Forskrift

Stortinget

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2023

Stortingets skattevedtak 2023

forskrift/2022-12-13-2199·28 paragrafer·Sist endret 1. januar 2023·Utforsk grafen

I kraft Inntektsåret 2023Kunngjort 2022-12-15Sist endret ved forskrift/2023-06-16-972 fra 2023-01-01

Hjemmel§ 75Grunnloven (bokmål)

Innhold28 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Generelt

§ 1-1

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2023. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2023 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan det skal beregnes skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2023. Det gjelder også for forskudd på skatt for samme år, samt for enkelte tilfeller av skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 1-2

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Denne bestemmelsen betyr at reglene om skatt på formue og inntekt gjelder for dette vedtaket, med mindre vedtaket sier noe annet.AI

Kapittel 2. Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst for formue inntil 40 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten når formuen overstiger en viss grense. Det er ulike satser avhengig av hvor stor formuen er, og egne regler for ektefeller som skattlegges sammen.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10

§ 2-2

Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er fritatt for skatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

§ 2-3

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på 1 700 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fast fradrag i formuen, som er høyere for ektefeller som skattlegges sammen. Skattesatsen kan ikke være over 0,7 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10 Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med -) 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 198 350 kroner, -) 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 279 150 kroner, -) 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 642 950 kroner, -) 16,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 926 800 kroner, og -) 17,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner. For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,5 pst. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Bestemmelsen fastslår hvordan trinnskatt til staten beregnes for personlige skattytere i klasse 0 og 1. Skattesatsen øker i takt med inntekten, med særskilte regler for enkelte områder i Troms og Finnmark samt for personer som kun har vært bosatt i riket deler av året.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 1 →

§ 3-2

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattepliktig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 4,90 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,40 pst.

Personer som må betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Denne skatten beregnes på samme grunnlag som kommunalskatten.AI

referert av 1 →

§ 3-3

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten av inntekten sin. Skattesatsen er normalt 22 pst, men øker til 25 pst for de som også betaler finansskatt på lønn.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd Folketrygdloven § 23-2 areferert av 1 →

§ 3-4

Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst.

Vannkraftverk må betale en grunnrenteskatt til staten. Skattesatsen for denne inntekten er 57,7 prosent.AI

Endret 2. juni 2023 · i kraft 31. mai 2023

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 3-4 A

Skatt på grunnrenteinntekt i havbruk

Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven nytt kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på 70 mill. kroner.

Noter (1)

EndringTilføyd ved vedtak 2 juni 2023 nr. 768 (med virkning for inntektsåret 2023).

§ 3-5

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8. Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.

Bestemmelsen fastsetter hvilke skattesatser som gjelder for personer og selskaper som bor eller er hjemmehørende i utlandet, men som har inntekter i Norge. Dette gjelder blant annet lønn fra staten, aksjeutbytte og renter.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd Stortingets skattevedtak 2023 § 3-2 Stortingets skattevedtak 2023 § 3-1 Skatteloven § 16-20 første ledd

§ 3-6

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige etter loven, må betale 15 prosent i skatt til staten av honoraret sitt.AI

§ 3-7

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjon til bo skal skattlegges. Skattesatsen for disse utbetalingene er 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

§ 3-8

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,45 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,15 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Bestemmelsen fastsetter høyeste mulige skatteprosent for inntektsskatt til kommuner og fylkeskommuner for personer og dødsbo. Lokale myndigheter kan vedta lavere satser enn disse maksimumssatsene.AI

referert av 1 →

§ 3-9

Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Personer bosatt i utlandet som skattlegges etter kapittel 19 skal betale 25 pst. skatt til staten. Skattesatsen kan reduseres dersom man slipper å betale trygdeavgift til Norge eller betaler en lav sats.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 23-3 første ledd

Kapittel 4. Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som tjener penger eller har formue fra petroleumsutvinning og rørledningstransport må betale skatt til staten. Formueskatt for andre enn selskaper er 0,7 pst., og inntektsskatten er vanligvis 22 pst.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 2 Stortingets skattevedtak 2023 § 3-3

§ 4-2

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst.

Det skal betales en særskatt på 71,8 pst. av inntekter fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleumsforekomster.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

§ 4-3

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2023 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Bestemmelsen fastslår at terminskatt for 2023 skal skrives ut og betales etter reglene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskriving skal de nevnte satsene brukes.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 4-4

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Utbytte fra selskaper som skattlegges etter petroleumsloven er skattefritt for utenlandske selskaper som eier minst 25 prosent av kapitalen. Hvis selskapet også har annen inntekt, må det betales skatt av utbytte knyttet til denne delen.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

Kapittel 5. Tonnasjeskatt

§ 5-1

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Visse typer selskaper fra EØS-stater må betale tonnasjeskatt. Det er fastsatt ulike satser basert på antall nettotonn. Departementet kan bestemme at disse satsene skal reduseres.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10 Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 104 450 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 86 250 kroner.

Bestemmelsen fastsetter det maksimale minstefradraget for lønnsinntekt og pensjonsinntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

§ 6-2

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Foreldrefradrag er begrenset til 25 000 kroner for ett barn. Beløpsgrensen øker med inntil 15 000 kroner for hvert barn i tillegg.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

§ 6-3

Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 79 600 kroner i klasse 1.

Personer i klasse 1 får et bestemt fradrag i skattegrunnlaget. Beløpet for dette fradraget er 79 600 kroner.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første ledd

§ 6-4

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrenser for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det er egne grenser for enslige, ektefeller og ektepar eller samboere som skattlegges sammen.AI

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første ledd Skatteloven § 17-2

§ 6-5

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 32 825 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 246 800 kroner i trinn 1 og 373 650 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter størrelsen på skattefradraget for pensjonsinntekt. Den definerer også beløpsgrensene for trinn 1 og trinn 2 i denne sammenhengen.AI

Endret 20. juni 2023 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved vedtak 16 juni 2023 nr. 972 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

§ 6-6

Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 373 kroner pr. påbegynt måned. Fradrag gis kun for perioden 1. januar 2023 til 28. februar 2023.

Enslige forsørgere kan få et særfradrag i skatten. Beløpet er 4 373 kroner for hver påbegynte måned i den gitte perioden.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-80

Kapittel 7. Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler (forskrifter) for å gjennomføre det som står i dette skattevedtaket.AI

§ 7-2

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Reglene i dette vedtaket kan i visse tilfeller fravikes. Dette kan skje under de vilkårene som er fastsatt i skattebetalingsloven § 4-8.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket år gjelder dette skattevedtaket for?

Åpne § 1-1

Hvilke skatteregler gjelder for dette vedtaket?

Denne bestemmelsen betyr at reglene om skatt på formue og inntekt gjelder for dette vedtaket, med mindre vedtaket sier noe annet.

Åpne § 1-2

Hvem må betale formuesskatt til staten?

Åpne § 2-1

Hvor mye i formuesskatt skal selskaper betale til staten?

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er fritatt for skatt.

Åpne § 2-2

Hvem må betale formuesskatt til kommunen?

Åpne § 2-3

Hvor mye i trinnskatt må man betale til staten?

Åpne § 3-1

Hvem må betale fellesskatt til staten?

Personer som må betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Denne skatten beregnes på samme grunnlag som kommunalskatten.

Åpne § 3-2

Hvor mye skatt skal selskaper betale til staten av inntekten?

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten av inntekten sin. Skattesatsen er normalt 22 pst, men øker til 25 pst for de som også betaler finansskatt på lønn.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2023
- 20. juni 2023i kraft 1. januar 2023Vedtak om endring i stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2023 (Stortingets skattevedtak)1 §§ endret: § 6-5Stortinget
- 2. juni 2023i kraft 31. mai 2023Endr. i Stortingets skattevedtak 20231 §§ endret: § 3-4Stortinget