Hopp til innhold
Forskrift
Stortinget

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024

Stortingets skattevedtak 2024

forskrift/2023-12-14-2071·27 paragrafer·Sist endret 20. desember 2023·Utforsk grafen
I kraft Inntektsåret 2024Kunngjort 2023-12-18Sist endret ved forskrift/2023-12-20-2171
Hjemmel§ 75Grunnloven (bokmål)
Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Generelt

§ 1-1

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2024. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2024 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan det skal beregnes skatt på inntekt og formue for 2024. Det gjelder også for forskudd på skatt for dette året, inkludert i spesielle tilfeller knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 1-2

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Dette vedtaket følger generelt reglene i lovgivningen om skatt på formue og inntekt. Dette gjelder med mindre vedtaket har egne bestemmelser som sier noe annet.AI

Kapittel 2. Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst for formue inntil 40 000 000 kroner og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten når formuen overstiger et visst beløp. Ektefeller som skattlegges sammen, har egne grenser for når skatten gjelder og hvilke satser som brukes.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10

§ 2-2

Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue som er under 10 000 kroner er fritatt for skatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

§ 2-3

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på 1 700 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fast fradrag i formuen, som er høyere for ektefeller som skattlegges sammen. Skattesatsen til kommunen kan maksimalt være 0,7 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare trinnskatt til staten med -) 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 208 050 kroner, -) 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 292 850 kroner, -) 13,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 670 000 kroner, -) 16,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 937 900 kroner, og -) 17,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 350 000 kroner. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer i skatteklasse 0 og 1 må betale trinnskatt til staten basert på sin personinntekt. Skatteprosenten øker etter hvert som inntekten passerer bestemte beløpsgrenser. For personer som kun har vært bosatt i landet deler av året, justeres beløpsgrensene ned.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 1 →

§ 3-2

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 5,2 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,7 pst.

Alle som skal betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra samme grunnlag som kommunalskatten, men med ulike satser avhengig av hvor man bor.AI

referert av 1 →

§ 3-3

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Enheter som er del av et konsern, svarer suppleringsskatt til staten etter reglene i suppleringsskatteloven.

Selskaper og visse innretninger skal betale skatt til staten. Skattesatsen er normalt 22 prosent, men øker til 25 prosent for de som betaler finansskatt på lønn. Enheter i et konsern skal i tillegg betale suppleringsskatt.AI

Endret 21. desember 2023 · i kraft 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 20 des 2023 nr. 2171.

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første leddFolketrygdloven § 23-2 areferert av 1 →

§ 3-4

Skatt på grunnrenteinntekt i vannkraftforetak og vindkraftanlegg

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i medhold av skatteloven § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst.

Vannkraftverk og vindkraftanlegg må betale grunnrenteskatt til staten. Skattesatsen er ulik for vannkraft og vindkraft.AI

Endret 20. desember 2023 · i kraft 19. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 19 des 2023 nr. 2127.

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 3-4 A

Skatt på grunnrenteinntekt i havbruk

Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på 70 mill. kroner.
§ 3-5

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8. Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.

Bestemmelsen fastsetter skattesatser til staten for personer og selskaper som bor eller er hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder blant annet for lønn fra den norske stat, aksjeutbytte, renter og annen inntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddStortingets skattevedtak 2024 § 3-2Stortingets skattevedtak 2024 § 3-1Skatteloven § 16-20 første ledd

§ 3-6

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige for honorarer, skal betale 15 pst. i skatt til staten av denne inntekten.AI

§ 3-7

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Utbetalinger fra individuell pensjonsavtale og innskuddspensjonsloven til bo skal skattlegges. Skattesatsen for slike utbetalinger er 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

§ 3-8

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,35 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 10,95 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor mye inntektsskatt kommunene og fylkeskommunene kan kreve fra personer og dødsbo. Lokale myndigheter kan velge å vedta lavere satser enn disse maksimumsgrensene.AI

referert av 1 →

§ 3-9

Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 20, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Personer bosatt i utlandet som skattlegges etter skatteloven kapittel 20, skal betale 25 prosent i skatt til staten. Skattesatsen kan reduseres dersom man ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller kun skal betale en lav sats.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 23-3 første ledd

Kapittel 4. Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som tjener penger eller har verdier fra oljeutvinning og rørledninger må betale skatt til staten. Det er egne skattesatser for formue og inntekt.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 2Stortingets skattevedtak 2024 § 3-3

§ 4-2

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst.

Det skal betales en særskatt på 71,8 prosent av inntekter fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

§ 4-3

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2024 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Bestemmelsen fastslår hvordan terminskatt for 2024 skal skrives ut og betales. Det henvises til lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7 og spesifiserte satser.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 4-4

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

Kapittel 5. Tonnasjeskatt

§ 5-1

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Selskap i EØS-stater må betale tonnasjeskatt basert på skipets nettotonnasje. Skattebeløpet beregnes ut fra ulike satser avhengig av størrelsen på skipet. Departementet kan bestemme at satsene skal reduseres.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 104 450 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 86 250 kroner.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor stort minstefradraget kan være for lønnsinntekt og pensjonsinntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

§ 6-2

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Foreldrefradraget har en øvre grense på 25 000 kroner for ett barn. For hvert ekstra barn økes denne grensen med inntil 15 000 kroner.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

§ 6-3

Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 88 250 kroner i klasse 1.

Personer i klasse 1 får et bestemt beløp i fradrag i skatten. Dette fradraget er på 88 250 kroner.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første ledd

§ 6-4

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrenser for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Grensene varierer avhengig av om man er enslig, ektefelle eller om ektepar og samboere fastsetter inntekten under ett.AI

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-2

§ 6-5

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 34 350 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 258 400 kroner i trinn 1 og 391 550 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter størrelsen på skattefradraget for pensjonsinntekt. Den definerer også beløpsgrensene for trinn 1 og trinn 2 i skattelovens beregninger.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

Kapittel 7. Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i dette vedtaket skal gjennomføres.AI

§ 7-2

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Reglene i dette vedtaket kan settes til side dersom vilkårene i skattebetalingsloven § 4-8 er oppfylt.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket år gjelder dette skattevedtaket for?

Dette vedtaket bestemmer hvordan det skal beregnes skatt på inntekt og formue for 2024. Det gjelder også for forskudd på skatt for dette året, inkludert i spesielle tilfeller knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster.

Åpne § 1-1
Hvilke skatteregler gjelder for dette vedtaket?

Dette vedtaket følger generelt reglene i lovgivningen om skatt på formue og inntekt. Dette gjelder med mindre vedtaket har egne bestemmelser som sier noe annet.

Åpne § 1-2
Hvem må betale formuesskatt til staten?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten når formuen overstiger et visst beløp. Ektefeller som skattlegges sammen, har egne grenser for når skatten gjelder og hvilke satser som brukes.

Åpne § 2-1
Hvor mye i formuesskatt skal selskaper betale til staten?

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue som er under 10 000 kroner er fritatt for skatt.

Åpne § 2-2
Må alle betale formuesskatt til kommunen?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fast fradrag i formuen, som er høyere for ektefeller som skattlegges sammen. Skattesatsen til kommunen kan maksimalt være 0,7 pst.

Åpne § 2-3
Hvem skal betale trinnskatt til staten?

Personer i skatteklasse 0 og 1 må betale trinnskatt til staten basert på sin personinntekt. Skatteprosenten øker etter hvert som inntekten passerer bestemte beløpsgrenser. For personer som kun har vært bosatt i landet deler av året, justeres beløpsgrensene ned.

Åpne § 3-1
Hvem må betale fellesskatt til staten?

Alle som skal betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra samme grunnlag som kommunalskatten, men med ulike satser avhengig av hvor man bor.

Åpne § 3-2
Hvor mye skatt må et vanlig selskap betale til staten?

Selskaper og visse innretninger skal betale skatt til staten. Skattesatsen er normalt 22 prosent, men øker til 25 prosent for de som betaler finansskatt på lønn. Enheter i et konsern skal i tillegg betale suppleringsskatt.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023