Hopp til innhold
Forskrift
Stortinget

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2025

Stortingets skattevedtak 2025

forskrift/2024-12-13-3203·27 paragrafer·Sist endret 18. desember 2025·Utforsk grafen
I kraft Inntektsåret 2025Kunngjort 2024-12-19Sist endret ved forskrift/2025-12-18-2746
Hjemmel§ 75Grunnloven (bokmål)
Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Generelt

§ 1-1

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2025. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2025 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan det skal skrives ut skatt på inntekt og formue for 2025. Det gjelder også for forskudd på skatt og visse tilfeller av skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 1-2

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Reglene om skatt på formue og inntekt gjelder for dette vedtaket. Dette er tilfelle med mindre vedtaket selv bestemmer noe annet.AI

Kapittel 2. Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 760 000 kroner. Satsen skal være 0,475 pst. for formue inntil 20 700 000 kroner og 0,575 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 700 000 kroner. For personlig skattyter etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k, l, m og n, skal satsen være 1 pst. for formue over 1 760 000 og inntil 20 700 000 kroner, og 1,1 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 700 000 kroner. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 520 000 kroner. Satsen skal være 0,475 pst. for formue inntil 41 400 000 kroner og 0,575 pst. for den delen av formuen som overstiger 41 400 000 kroner.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten når formuen overstiger et visst beløp. Det er ulike skattesatser avhengig av formuens størrelse og hvem som skattlegges. Ektefeller som skattlegges under ett, har egne grenser for når skatten gjelder.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 2-10

§ 2-2

Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og innretninger som ikke er fritatt for skatt, skal betale 0,3 pst. i formuesskatt til staten. Formue som er under 10 000 kroner er fritatt for skatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

§ 2-3

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på 1 760 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 520 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,525 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

De fleste må betale formuesskatt til kommunen, men det finnes et fast fradrag i formuen for personer og dødsbo. Ektefeller som skattlegges sammen får et høyere fradrag. Kommunene kan selv bestemme en lavere skattesats enn maksimumsgrensen.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med -) 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 217 400 kroner, -) 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 306 050 kroner, -) 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 697 150 kroner, -) 16,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 942 400 kroner, og -) 17,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 410 750 kroner. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Bestemmelsen fastslår at personer i klasse 0 og 1 skal betale trinnskatt til staten basert på personinntekt. Skatteprosenten øker i takt med at inntekten passerer ulike beløpsgrenser. For personer som bare har bodd i riket deler av året, justeres beløpsgrensene ned.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd

§ 3-2

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 3,1 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 6,6 pst. Satsene i annet ledd gjelder ikke for eierinntekt som skal oppjusteres etter skatteloven § 5-22 annet ledd tredje punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd tredje punktum, § 10-21 åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første ledd fjerde punktum, § 10-31 annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav b og § 10-44 første ledd tredje punktum. For slik inntekt skal satsen for fellesskatt være 18,5 pst. for skattytere som nevnt i annet ledd første strekpunkt, og 22 pst. for skattytere som nevnt i annet ledd annet strekpunkt.

Alle som må betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra det samme grunnlaget som kommunalskatten.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-22Skatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 10-21 første leddSkatteloven § 10-31referert av 1 →

§ 3-3

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Enheter som er del av et konsern, svarer suppleringsskatt til staten etter suppleringsskatteloven.

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Satsen er normalt 22 prosent, men øker til 25 prosent for de som betaler finansskatt på lønn. Enheter i et konsern skal i tillegg betale suppleringsskatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første leddFolketrygdloven § 23-2 areferert av 2 →

§ 3-4

Skatt på grunnrenteinntekt i vannkraftforetak og vindkraftanlegg

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i medhold av skatteloven § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst.

Vannkraftverk og vindkraftanlegg skal betale grunnrenteskatt til staten. Skattesatsen er forskjellig for vannkraft og vindkraft.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 3-4 A

Skatt på grunnrenteinntekt i havbruk

Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven nytt kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på 70 mill. kroner.
§ 3-5

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8. Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k, l, m og n skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3.

Bestemmelsen fastsetter skattesatser til staten for personer og selskaper som bor eller er hjemmehørende i utlandet. Reglene gjelder for ulike typer inntekter, som lønn fra staten, aksjeutbytte og renter.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 3-1 første leddSkatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 16-29

§ 3-6

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige etter loven, skal betale 15 prosent av honoraret sitt i skatt til staten.AI

§ 3-7

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Bestemmelsen fastslår skattesatsen for utbetalinger fra bo som stammer fra individuell pensjonsavtale og innskuddspensjonsloven. Skattesatsen er satt til 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

§ 3-8

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 12,75 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Satsene for inntektsskatt til fylkeskommuner og kommuner har en fastsatt maksimalgrense. Lokale myndigheter kan velge å vedta lavere satser enn disse maksimumsatsene.AI

referert av 1 →

§ 3-9

Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 20, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Personer bosatt i utlandet som skattlegges etter spesielle regler, skal betale 25 prosent skatt til staten av inntekten. Skattesatsen kan reduseres dersom personen slipper å betale trygdeavgift til Norge eller betaler en lav sats.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 23-3 første ledd

Kapittel 4. Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,525 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som tjener penger på petroleumsutvinning og rørledningstransport må betale skatt til staten. Det er egne satser for skatt på formue og skatt på inntekt.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 2Stortingets skattevedtak 2025 § 3-3

§ 4-2

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst.

Det skal betales en særskatt på 71,8 pst. av inntekter fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleumsforekomster.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

§ 4-3

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2025 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Bestemmelsen fastslår hvordan terminskatt for inntektsåret 2025 skal skrives ut og betales. Det skal brukes bestemte satser ved utskrivingen.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 4-4

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

Kapittel 5. Tonnasjeskatt

§ 5-1

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Visse selskaper hjemmehørende i EØS-stater skal betale tonnasjeskatt. Skatten beregnes ut fra antall nettotonn per dag med ulike satser avhengig av størrelsen. Departementet kan bestemme at satsene skal reduseres.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 92 000 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 73 150 kroner.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor stort minstefradraget kan være for lønnsinntekt og pensjonsinntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

§ 6-2

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Foreldrefradraget har en øvre grense på 25 000 kroner for ett barn. Beløpet økes med inntil 15 000 kroner for hvert barn i tillegg.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

§ 6-4

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 157 450 kroner for enslige og 145 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 291 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrensene for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det er ulike grenser for enslige, ektefeller og ektepar eller samboere som skattlegges under ett.AI

Endret 22. desember 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 des 2025 nr. 2746 (fra inntektsåret 2025).

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-2

§ 6-5

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 36 000 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 276 400 kroner i trinn 1 og 422 950 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter størrelsen på skattefradraget for pensjonsinntekt. Den definerer også beløpsgrensene for trinn 1 og trinn 2 i denne sammenhengen.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

Kapittel 7. Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i dette vedtaket skal gjennomføres i praksis.AI

§ 7-2

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Reglene i dette vedtaket kan i visse tilfeller settes til side. Dette kan skje dersom vilkårene i skattebetalingsloven § 4-8 er oppfylte.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder dette vedtaket for?

Dette vedtaket bestemmer hvordan det skal skrives ut skatt på inntekt og formue for 2025. Det gjelder også for forskudd på skatt og visse tilfeller av skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster.

Åpne § 1-1
Hvilke lover gjelder for dette vedtaket?

Reglene om skatt på formue og inntekt gjelder for dette vedtaket. Dette er tilfelle med mindre vedtaket selv bestemmer noe annet.

Åpne § 1-2
Hvem må betale formuesskatt til staten?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten når formuen overstiger et visst beløp. Det er ulike skattesatser avhengig av formuens størrelse og hvem som skattlegges. Ektefeller som skattlegges under ett, har egne grenser for når skatten gjelder.

Åpne § 2-1
Hvor mye i formuesskatt skal selskaper betale til staten?

Selskaper og innretninger som ikke er fritatt for skatt, skal betale 0,3 pst. i formuesskatt til staten. Formue som er under 10 000 kroner er fritatt for skatt.

Åpne § 2-2
Hvem må betale formuesskatt til kommunen?

De fleste må betale formuesskatt til kommunen, men det finnes et fast fradrag i formuen for personer og dødsbo. Ektefeller som skattlegges sammen får et høyere fradrag. Kommunene kan selv bestemme en lavere skattesats enn maksimumsgrensen.

Åpne § 2-3
Hvem skal betale trinnskatt til staten?

Bestemmelsen fastslår at personer i klasse 0 og 1 skal betale trinnskatt til staten basert på personinntekt. Skatteprosenten øker i takt med at inntekten passerer ulike beløpsgrenser. For personer som bare har bodd i riket deler av året, justeres beløpsgrensene ned.

Åpne § 3-1
Hvem må betale fellesskatt til staten?

Alle som må betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra det samme grunnlaget som kommunalskatten.

Åpne § 3-2
Hvor mye skatt skal selskaper normalt betale til staten?

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Satsen er normalt 22 prosent, men øker til 25 prosent for de som betaler finansskatt på lønn. Enheter i et konsern skal i tillegg betale suppleringsskatt.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025