Hopp til innhold
Forskrift
Stortinget

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2026

Stortingets skattevedtak 2026

forskrift/2025-12-18-2747·28 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft Inntektsåret 2026Kunngjort 2025-12-22Sist endret ved forskrift/2026-06-19-1243 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 75Grunnloven (bokmål)
Innhold28 paragrafer

Kapittel 1. Generelt

§ 1-1

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2026. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2026 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan skatt på inntekt og formue skal skrives ut for inntektsåret 2026. Det gjelder også for forskudd på skatt for dette året, samt i visse tilfeller ved skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 1-2

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Reglene om skatt på formue og inntekt gjelder når dette vedtaket skal brukes, med mindre vedtaket sier noe annet.AI

Kapittel 2. Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 900 000 kroner. Satsen skal være 0,65 pst. for formue inntil 21 500 000 kroner og 0,75 pst. for den delen av formuen som overstiger 21 500 000 kroner. For personlig skattyter etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k, l, m og n, skal satsen være 1 pst. for formue over 1 900 000 og inntil 21 500 000 kroner, og 1,1 pst. for den delen av formuen som overstiger 21 500 000 kroner. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 800 000 kroner. Satsen skal være 0,65 pst. for formue inntil 43 000 000 kroner og 0,75 pst. for den delen av formuen som overstiger 43 000 000 kroner.

Personlig skattytere og dødsbo må betale formuesskatt til staten når formuen overstiger et visst beløp. Skattesatsen varierer basert på formuens størrelse og hvem som skattlegges. Ektefeller som skattlegges under ett, har egne grenser for når skatten gjelder og hvilke satser som brukes.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 2-10

§ 2-2

Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er fritatt for skatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

§ 2-3

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på 1 900 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,35 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fast fradrag i formuen, og ektefeller som skattlegges sammen får et høyere fradrag. Skattesatsen kan ikke overstige 0,35 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med -) 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 226 100 kroner, -) 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 318 300 kroner, -) 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 725 050 kroner, -) 16,8 pst. for den delen av inntekten som overstiger 980 100 kroner, og -) 17,8 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 467 200 kroner. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer i skatteklasse 0 og 1 må betale trinnskatt til staten basert på sin personinntekt. Skatteprosenten øker i takt med at inntekten stiger over bestemte beløpsgrenser. Beløpsgrensene kan reduseres dersom man bare har vært bosatt i riket deler av året.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 1 →

§ 3-2

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 4,75 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,25 pst. Satsene i annet ledd gjelder ikke for eierinntekt som skal oppjusteres etter skatteloven § 5-22 annet ledd tredje punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd tredje punktum, § 10-21 åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første ledd fjerde punktum, § 10-31 annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav b og § 10-44 første ledd tredje punktum. For slik inntekt skal satsen for fellesskatt være 18,5 pst. for skattytere som nevnt i annet ledd første strekpunkt, og 22 pst. for skattytere som nevnt i annet ledd annet strekpunkt.

Alle som må betale inntektsskatt til kommunen, skal også betale fellesskatt til staten. Skatten beregnes på samme grunnlag som den kommunale skatten, men med ulike satser avhengig av bosted og type inntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-22Skatteloven § 10-11 første leddSkatteloven § 10-21 første leddSkatteloven § 10-31referert av 1 →

§ 3-3

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Enheter som er del av et konsern, svarer suppleringsskatt til staten etter suppleringsskatteloven.

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Satsen varierer avhengig av om virksomheten betaler finansskatt på lønn. Enheter i et konsern må i tillegg betale suppleringsskatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første leddFolketrygdloven § 23-2 areferert av 2 →

§ 3-4

Skatt på grunnrenteinntekt i vannkraftforetak og vindkraftanlegg

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i medhold av skatteloven § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst.

Vannkraftverk og vindkraftanlegg skal betale grunnrenteskatt til staten. Skattesatsen er forskjellig for vannkraft og vindkraft.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første leddSkatteloven § 18-10 første ledd

§ 3-4 A

Skatt på grunnrenteinntekt i havbruk

Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven nytt kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på 70 mill. kroner.
§ 3-5

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8. Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k, l, m og n skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3.

Bestemmelsen fastsetter skattesatser til staten for personer og selskaper som bor eller er hjemmehørende i utlandet. Den regulerer skatt på inntekter som lønn fra staten, aksjeutbytte og renter på grunnfondsbevis.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 16-29Skatteloven § 6-71

§ 3-6

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige etter spesifikk lov, skal betale 15 prosent skatt til staten av honoraret sitt.AI

§ 3-7

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Utbetalinger fra individuell pensjonsavtale og innskuddspensjonsloven til bo skal skattlegges. Skattesatsen for disse utbetalingene er 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

§ 3-8

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,40 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,35 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor mye inntektsskatt kommuner og fylkeskommuner kan kreve av personer og dødsbo. Lokale folkevalgte organer kan vedta at satsene skal være lavere enn disse maksimumsgrensene.AI

referert av 1 →

§ 3-9

Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 20, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Personer bosatt i utlandet som skattlegges etter skatteloven kapittel 20, skal betale 25 pst. skatt til staten. Skattesatsen kan reduseres dersom personen ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller skal betale med lav sats.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 23-3 første ledd

Kapittel 4. Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,35 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som tjener penger eller har formue fra utvinning av petroleum og rørledningstransport må betale skatt til staten. Formueskatt for privatpersoner er 0,35 pst., mens inntektsskatt er 22 pst. med visse unntak.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 2Stortingets skattevedtak 2026 § 3-3

§ 4-2

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst.

Det skal betales en særskatt på 71,8 pst. av inntekter fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

§ 4-3

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2026 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Terminskatt for 2026 skrives ut og betales etter reglene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Det er satsene nevnt ovenfor som gjelder ved utskrivingen.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 4-4

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Utbytte fra selskaper som er skattepliktige for undersjøiske petroleumsforekomster er skattefritt når det utdeles til utenlandske selskaper som eier minst 25 prosent. Dersom selskapet også har andre typer inntekter, må utbyttet knyttet til disse inntektene skattlegges etter vanlige regler.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

Kapittel 5. Tonnasjeskatt

§ 5-1

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Selskaper i EØS-stater skal betale tonnasjeskatt basert på skipets nettotonn. Skattesatsene varierer avhengig av størrelsen på tonnasjen, og departementet kan bestemme at satsene skal reduseres.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 95 700 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 75 400 kroner.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor stort minstefradraget kan være for lønnsinntekt og pensjonsinntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

§ 6-2

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 første ledd skal ikke settes høyere enn 15 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 10 000 kroner for hvert ytterligere barn. Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 annet ledd skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med 15 000 kroner for hvert ytterligere barn omfattet av skatteloven § 6-48 annet ledd. For hvert ytterligere barn omfattet av skatteloven § 6-48 første ledd, økes fradragsgrensen med 10 000 kroner.

Bestemmelsen fastsetter maksimale beløp for foreldrefradrag. Beløpene varierer avhengig av hvilket ledd i skatteloven barnet faller under, og fradraget øker for hvert barn.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

§ 6-4

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 163 750 kroner for enslige og 151 350 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 302 700 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrensene for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det er ulike grenser for enslige, ektefeller og ektepar eller samboere som skattlegges under ett.AI

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-2

§ 6-5

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 39 100 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 294 200 kroner i trinn 1 og 437 100 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter størrelsen på skattefradraget for pensjonsinntekt. Den definerer også beløpsgrensene for trinn 1 og trinn 2 i skatteberegningen.AI

Endret 23. juni 2026 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 19 juni 2026 nr. 1243 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

§ 6-6

Forsøksordning med arbeidsfradrag

Fradrag etter skatteloven § 6-86 tredje ledd er 125 000 kroner, og trappes ned med 40 pst. av den delen av inntekten det beregnes av som overstiger 345 000 kroner.

Denne regelen fastsetter et arbeidsfradrag på 125 000 kroner. Fradraget reduseres med 40 prosent av den inntekten som er over 345 000 kroner.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-86 første ledd

Kapittel 7. Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler og forskrifter for å gjennomføre det som står i dette skattevedtaket.AI

§ 7-2

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Det er mulig å gjøre unntak fra reglene i dette vedtaket. Dette kan skje dersom vilkårene i skattebetalingsloven § 4-8 er oppfylt.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder dette vedtaket for?

Dette vedtaket bestemmer hvordan skatt på inntekt og formue skal skrives ut for inntektsåret 2026. Det gjelder også for forskudd på skatt for dette året, samt i visse tilfeller ved skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster.

Åpne § 1-1
Hvilke lover gjelder når dette vedtaket skal brukes?

Reglene om skatt på formue og inntekt gjelder når dette vedtaket skal brukes, med mindre vedtaket sier noe annet.

Åpne § 1-2
Hvem må betale formuesskatt til staten?

Personlig skattytere og dødsbo må betale formuesskatt til staten når formuen overstiger et visst beløp. Skattesatsen varierer basert på formuens størrelse og hvem som skattlegges. Ektefeller som skattlegges under ett, har egne grenser for når skatten gjelder og hvilke satser som brukes.

Åpne § 2-1
Hvor mye må selskaper betale i formuesskatt til staten?

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er fritatt for skatt.

Åpne § 2-2
Hvem må betale formuesskatt til kommunen?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fast fradrag i formuen, og ektefeller som skattlegges sammen får et høyere fradrag. Skattesatsen kan ikke overstige 0,35 pst.

Åpne § 2-3
Hvem skal betale trinnskatt til staten?

Personer i skatteklasse 0 og 1 må betale trinnskatt til staten basert på sin personinntekt. Skatteprosenten øker i takt med at inntekten stiger over bestemte beløpsgrenser. Beløpsgrensene kan reduseres dersom man bare har vært bosatt i riket deler av året.

Åpne § 3-1
Hvem skal betale fellesskatt til staten?

Alle som må betale inntektsskatt til kommunen, skal også betale fellesskatt til staten. Skatten beregnes på samme grunnlag som den kommunale skatten, men med ulike satser avhengig av bosted og type inntekt.

Åpne § 3-2
Hvor mye skatt må selskaper betale av inntekten?

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Satsen varierer avhengig av om virksomheten betaler finansskatt på lønn. Enheter i et konsern må i tillegg betale suppleringsskatt.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026