Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet
Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer
Storulykkeforskriften
I kraft 2016-07-01Kunngjort 2016-06-06Sist endret ved forskrift/2023-12-18-2278 fra 2024-01-01
Formål
Formålet med forskriften er å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår og å begrense konsekvensene slike ulykker kan få for mennesker, miljø og materielle verdier.
Innhold15 paragrafer
Formål
Formålet med forskriften er å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår og å begrense konsekvensene slike ulykker kan få for mennesker, miljø og materielle verdier.
Forskriften skal hindre at det skjer store ulykker med farlige kjemikalier. Den skal også bidra til at skadene på mennesker, miljø og verdier blir så små som mulig hvis en ulykke likevel skjer.AI
Virkeområde
Forskriften gjelder for storulykkevirksomhet som definert i § 3.
Forskriften gjelder ikke for:
a) militære virksomheter, herunder anlegg eller lagre,
b) radioaktive stoffer og andre kilder til ioniserende stråling,
c) transport av farlige kjemikalier utenfor storulykkevirksomhet på vei, jernbane, innlands vannveier, sjøveier eller i luften og mellomlagring i tilknytning til transporten, herunder lasting, lossing og transport til eller fra andre transportmidler i dokkanlegg, kaier eller omlastingsplasser,
d) transport av farlige kjemikalier i rørledninger med tilhørende pumpestasjoner utenfor storulykkevirksomhet,
e) leting etter, utvinning av og bearbeiding av mineraler i gruver og steinbrudd, også ved boring,
f) aktiviteter som foregår i sjøområder i forbindelse med undersøkelser etter, utvinning og utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk lovgivning,
g) lagring av gass under bakken i indre norske farvann, norsk sjøterritorium eller den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk lovgivning. Dette omfatter både separate lagringssteder og lagringssteder i tilknytning til utnytting og utvinning av mineraler og hydrokarboner, og
h) fyllplasser, herunder lagring av avfall under bakken.
Uavhengig av unntakene i bokstav e) og h) gjelder forskriften likevel for:
a) lagring av gass under bakken på land i naturlige lag, vannførende sjikt, salthuler og nedlagte gruver,
b) avfallsdeponier, avgangsdammer og andre anlegg for håndtering av avfall som inneholder farlige kjemikalier, og
c) kjemiske eller termiske behandlingsprosesser som inkluderer farlige kjemikalier og lagring av farlige kjemikalier knyttet til slike behandlingsprosesser.
Forskriften gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.
Definisjoner
I forskriften forstås med:
storulykkevirksomhet: ethvert privat eller offentlig foretak hvor farlige kjemikalier forekommer, og der mengden kjemikalier er lik eller større enn grenseverdiene i vedlegg I del 1 eller del 2, herunder foretak som ikke sysselsetter arbeidstaker
meldepliktig storulykkevirksomhet: virksomhet der farlige kjemikalier forekommer i mengder som er lik eller større enn mengdene angitt i vedlegg I del 1 kolonne 2 eller del 2 kolonne 2, men mindre enn de mengder som er oppført i vedlegg I del 1 kolonne 3 eller del 2 kolonne 3. Summeringsformelen i vedlegg I merknad 4 skal anvendes der dette er relevant
sikkerhetsrapportpliktig storulykkevirksomhet: virksomhet der farlige kjemikalier forekommer i mengder lik eller større enn mengdene angitt i vedlegg I del 1 kolonne 3 eller del 2 kolonne 3. Summeringsformelen i vedlegg I merknad 4 skal anvendes der dette er relevant
anlegg: en teknisk enhet i en storulykkevirksomhet, enten over eller under bakkenivå, hvor farlige kjemikalier fremstilles, anvendes, håndteres eller lagres. Dette omfatter alle former for utstyr, bygninger, rørledninger, maskineri, verktøy, private jernbanespor, havn, kaianlegg som betjener anlegget, moloer, lagerlokaler og lignende installasjoner, herunder flytende, som er nødvendige for driften
den ansvarlige: enhver fysisk eller juridisk person som eier, driver eller har råderett over storulykkevirksomheten
farlig kjemikalie: et kjemisk stoff eller en stoffblanding, inkludert råstoff, produkt, mellomprodukt, biprodukt eller restprodukt, som er omfattet av vedlegg I
storulykke: en hendelse der det inngår ett eller flere farlige kjemikalier, som oppstår i en storulykkevirksomhet og som får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier
risiko: uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse.
Storulykkevirksomhetens plikter
Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sørge for at virksomheten gjennom systematisk arbeid treffer alle nødvendige tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker for mennesker, miljø og materielle verdier. Det systematiske arbeidet skal sikre etterlevelse av forskriften og tilfredsstille kravene i vedlegg III. Det systematiske arbeidet skal stå i forhold til storulykkerisiko, organisasjonens kompleksitet og virksomhetens aktiviteter. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med kravene i internkontrollforskriften og rammeforskriften kapittel III jf. styringsforskriften, avhengig av hvilken forskrift som gjelder for virksomheten. Den ansvarlige for virksomheten skal sikre at virksomhetens arbeidstakere medvirker i dette arbeidet.
Den ansvarlige skal til enhver tid kunne godtgjøre og på forespørsel skriftlig dokumentere overfor tilsynsmyndighetene at virksomheten overholder kravene som er pålagt i forskriften.
Den ansvarlige for virksomheten må jobbe systematisk for å hindre og begrense skader fra storulykker på folk, miljø og verdier. Arbeidet skal tilpasses risikoen og virksomhetens størrelse, og ansatte skal bidra. Alt arbeid skal kunne dokumenteres skriftlig for tilsynsmyndighetene.AI
Tilsynsmyndigheter
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Havindustritilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn etter forskriften og kan, innen sine tilsynsområder, fatte nødvendige vedtak og fastsette vilkår for å gjennomføre forskriften.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ansvar for den praktiske koordineringen av tilsyn og annen oppfølging av forskriften.
Flere myndigheter fører tilsyn med at forskriften blir fulgt og kan fatte vedtak og sette vilkår innenfor sine områder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap koordinerer tilsynet og oppfølgingen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).
Melding
Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:
a) virksomhetens navn, besøksadresse, postadresse og e-postadresse,
b) den lokale virksomhetens navn, besøksadresse, postadresse og e-postadresse, hvis forskjellig fra bokstav a,
c) stillingsbetegnelse for personer som har ansvar for virksomhetene nevnt under bokstavene a og b,
d) oversikt over farlige kjemikalier som forekommer eller kan forekomme i virksomheten og i hvilken tilstand de forekommer. Kjemikaliene og deres aktuelle fareklasser og farekategorier skal identifiseres. Hvert av kjemikaliene skal dokumenteres med sikkerhetsdatablad eller annen beskrivelse med tilsvarende opplysninger,
e) mengde farlige kjemikalier,
f) virksomhetens nåværende og planlagte aktiviteter, og
g) detaljert beskrivelse av virksomheten og dens nærmeste omgivelser, herunder forhold som kan forårsake storulykke eller forverre konsekvensene av en slik ulykke. Beskrivelsen skal inkludere kart over området, bilder, kartreferanse og situasjonsplan som viser hvor de farlige kjemikaliene forekommer. Dersom det finnes nærliggende virksomheter, anlegg eller andre aktiviteter som kan påvirke risikoen for storulykke, skal beskrivelsen inneholde opplysninger om disse.
Meldingen skal sendes innen følgende frister:
a) for nyetablerte virksomheter, i rimelig tid før de farlige kjemikaliene tas inn på anlegget, og
b) for eksisterende virksomheter, i rimelig tid før en endring i mengde eller type farlige kjemikalier som medfører at virksomheten blir omfattet av forskriften.
Oppdatering av melding skal sendes inn minst hvert femte år heretter.
Den ansvarlige for virksomheten skal på anmodning fra arealplanmyndigheten gi tilstrekkelige opplysninger om risikoene forbundet med virksomheten.
Strategi for å forebygge og begrense storulykker
Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal utarbeide et dokument som beskriver virksomhetens strategi for å forebygge og begrense storulykker. Strategien skal tilpasses virksomhetens art, risiko, størrelse og kompleksitet. Den skal beskrive virksomhetens overordnede mål og handlingsprinsipper, ledelsens rolle og ansvar samt arbeidet for systematisk og kontinuerlig å redusere storulykkerisikoen, jf. vedlegg III. Den ansvarlige skal sikre at strategien gjennomføres.
Strategien skal utarbeides innen følgende frister:
a) for nye virksomheter, i rimelig tid før de farlige kjemikaliene tas inn på anlegget, og
b) for virksomheter som endrer sine farlige kjemikalier eller øker sine mengder av farlige kjemikalier slik at virksomheten omfattes av forskriften, i rimelig tid før endringen skjer.
Strategidokumentet skal legges fram for tilsynsmyndighetene på forespørsel.
Den ansvarlige for virksomheten skal regelmessig gjennomgå og om nødvendig oppdatere strategien. Den skal minimum gjennomgås og oppdateres hvert femte år.
Den ansvarlige for virksomheten må ha en skriftlig strategi for å forebygge og begrense storulykker. Strategien skal tilpasses virksomheten og beskrive mål, prinsipper og ledelsens ansvar. Den skal gjennomgås og oppdateres minst hvert femte år.AI
Dominoeffekt
Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal i melding eller sikkerhetsrapport beskrive sine omgivelser slik at tilsynsmyndighetene kan identifisere virksomheter hvor det kan oppstå dominoeffekt. Virksomhet skal identifiseres som dominovirksomhet der sannsynligheten for eller konsekvensene av en storulykke vil være større på grunn av nærhet mellom virksomhetene, deres geografiske beliggenhet og deres beholdning av farlige kjemikalier.
Når fare for dominoeffekt mellom storulykkevirksomheter er identifisert, fatter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vedtak om at de berørte virksomhetene er identifisert som dominovirksomheter.
Storulykkevirksomheter som har mottatt vedtak i henhold til andre ledd, skal utveksle relevante opplysninger slik at de kan ta hensyn til den samlede risiko for storulykke i sitt systematiske arbeid for å:
a) forebygge og begrense konsekvensene av storulykker,
b) samarbeide om å informere allmennheten og nærliggende virksomheter, jf. § 12, og
c) samarbeide om å formidle tilstrekkelige opplysninger til relevante nød- og beredskapsetater og kommunen til bruk for eksterne beredskapsplaner.
Virksomheter som kan påvirke hverandre ved en storulykke, kalles dominovirksomheter. Slike virksomheter må utveksle informasjon for å forebygge ulykker, informere allmennheten og koordinere beredskapsplaner med kommunen og nødetatene.AI
Se ogsåStorulykkeforskriften § 12
Sikkerhetsrapport
Den ansvarlige for sikkerhetsrapportpliktig storulykkevirksomhet skal utarbeide sikkerhetsrapport for å dokumentere at:
a) bestemmelsene i § 4 er oppfylt,
b) mulige scenarioer og risiko for storulykke er identifisert,
c) nødvendige tiltak er gjennomført for å redusere sannsynligheten for at storulykker inntreffer og for å begrense konsekvensene for mennesker, miljø og materielle verdier,
d) tilstrekkelig sikkerhet og pålitelighet er innarbeidet i planlegging, bygging, drift og vedlikehold av anlegg og infrastruktur som kan ha betydning for risikoen for storulykke,
e) det er utarbeidet intern beredskapsplan,
f) tilstrekkelige opplysninger er sendt relevante nød- og beredskapsetater og kommunen som grunnlag for å utforme eksterne beredskapsplaner, og
g) arealplanmyndighetene er meddelt tilstrekkelige opplysninger for å kunne ta beslutning om plassering av nye eller utvikling av eksisterende aktiviteter nær virksomheten.
Sikkerhetsrapporten skal minst inneholde alle opplysningene angitt i § 6 første ledd, vedlegg II og vedlegg III. Den skal navngi eventuelle eksterne bidragsytere som har vært med på å utarbeide rapporten.
Sikkerhetsrapporten skal sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i rimelig tid før det tas farlige kjemikalier inn på anlegget, eller type eller mengde farlige kjemikalier endres slik at virksomheten blir sikkerhetsrapportpliktig.
Sikkerhetsrapporten skal gjennomgås og om nødvendig oppdateres:
a) minst hvert femte år,
b) på virksomhetens initiativ, eller etter krav fra tilsynsmyndighetene dersom det er fremkommet nye opplysninger eller ny kunnskap om risiko og risikostyring, og
c) snarest etter en storulykke eller tilløp til en storulykke.
Sikkerhetsrapporten skal sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap så snart den er oppdatert, og uansett hvert femte år.
Se ogsåStorulykkeforskriften § 4Storulykkeforskriften § 6 første leddreferert av 3 →
Endring av storulykkevirksomhet
Dersom en storulykkevirksomhets anlegg, lagringssted, organisasjon, prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper, tilstand eller mengde endres på en måte som kan ha betydelig innvirkning på risiko for storulykker, skal den ansvarlige for virksomheten gjennomgå og om nødvendig oppdatere dokumentasjonen etter § 4, § 6, § 7, § 9 og vedlegg III. Dette gjelder også endringer som medfører at en meldepliktig virksomhet blir sikkerhetsrapportpliktig eller omvendt.
Den ansvarlige for virksomheten skal informere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om endringene før de foretas.
Virksomheter som gjør endringer som kan påvirke risikoen for storulykker, må oppdatere sin dokumentasjon. Den ansvarlige må også informere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om endringene før de skjer.AI
Se ogsåStorulykkeforskriften § 4Storulykkeforskriften § 6 første leddStorulykkeforskriften § 7Storulykkeforskriften § 9 første ledd
Beredskapsplaner
Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sørge for at:
a) det blir utarbeidet en intern beredskapsplan som beskriver de tiltakene som skal iverksettes for å begrense konsekvensene av hendelser som kan føre til en storulykke,
b) relevante nød- og beredskapsetater og kommunen får tilstrekkelige opplysninger slik at disse kan utarbeide eksterne beredskapsplaner, og at
c) beredskapsplanen tilpasses virksomhetens art, risiko, størrelse og kompleksitet.
Den ansvarlige for ny storulykkevirksomhet skal innfri forpliktelsene beskrevet i første ledd bokstav a og b i rimelig tid, og senest én måned før driften påbegynnes eller det gjøres endringer i type eller mengde farlige kjemikalier.
Beredskapsplanen skal inneholde opplysningene angitt i vedlegg IV. Den interne beredskapsplanen skal utarbeides i samråd med ansatte i virksomheten og annet personell som er relevant i beredskapssammenheng.
Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at beredskapsplanen blir:
a) øvd og testet årlig. Alle elementer i planen skal være øvd og testet i løpet av en periode på tre år, og
b) gjennomgått årlig og oppdatert ved endringer som har betydning for beredskapen, og uansett oppdatert minimum hvert tredje år. Ved gjennomgangen skal det tas hensyn til relevante endringer i virksomheten eller i berørt beredskapsetat, ny teknisk kunnskap og ny kunnskap om tiltak som må treffes i tilfelle av storulykker.
Den ansvarlige for virksomheten skal umiddelbart iverksette den interne beredskapsplanen dersom det oppstår en storulykke eller en ukontrollert hendelse som med rimelighet kan forventes å føre til en storulykke.
Ansvarlig for virksomheten skal ha en intern beredskapsplan for å begrense konsekvenser ved storulykker. Planen skal utarbeides i samråd med ansatte, holdes oppdatert og øves på. Den skal iverksettes umiddelbart ved en storulykke eller hendelser som kan føre til dette.AI
Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak
Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sikre at de opplysningene som er angitt i vedlegg V til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for allmennheten, også elektronisk.
Den ansvarlige for en sikkerhetsrapportpliktig virksomhet skal i tillegg:
a) regelmessig informere alle personer som kan bli berørt av en storulykke. Informasjonen skal gi tydelige og forståelige opplysninger om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd i tilfelle av en storulykke. Informasjonen skal gis uoppfordret og i best egnet form, og skal minst inneholde det som er angitt i vedlegg V. Informasjonen skal også gis til alle nærliggende virksomheter, de ansvarlige for alle nærliggende bygninger og områder med offentlig ferdsel, herunder barnehager, skoler og sykehus. Det skal sikres at informasjonen gjennomgås periodevis og oppdateres om nødvendig. Informasjonen skal gis minst én gang hvert femte år.
b) på forespørsel, gjøre sikkerhetsrapporten tilgjengelig for allmennheten. Dette gjelder ikke for informasjon i sikkerhetsrapporten: 1) som det er påkrevd å hemmeligholde fordi offentlighet vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger, utsette enkeltpersoner for fare eller lette gjennomføring av handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt eller som er truet av utryddelse 2) som angår tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.
Dersom sikkerhetsrapporten inneholder informasjon som kan unntas i henhold til andre ledd bokstav b, skal den øvrige informasjonen gjøres tilgjengelig i en endret sikkerhetsrapport. En slik endret sikkerhetsrapport skal sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Virksomheter som kan utsette folk for storulykker, må holde informasjon om sikkerhetstiltak oppdatert og tilgjengelig. De skal regelmessig informere berørte personer og nabovirksomheter om riktig atferd ved en ulykke. Sikkerhetsrapporten skal være tilgjengelig, med mindre den inneholder sensitiv eller forretningsmessig informasjon.AI
Opplysninger som storulykkevirksomheten skal fremlegge for tilsynsmyndighetene etter en storulykke
Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal så snart som praktisk mulig etter at en storulykke har inntruffet, underrette tilsynsmyndighetene. Den ansvarlige skal også underrette tilsynsmyndighetene om ulykkeshendelser og tilløp til ulykkeshendelser som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha ført til storulykke. Underretningen skal skje i overensstemmelse med de krav som er stilt av de enkelte tilsynsmyndigheter.
Den ansvarlige skal, så snart som mulig etter at underretning om storulykken er gitt, gi supplerende informasjon til tilsynsmyndighetene om:
a) omstendighetene ved ulykken,
b) farlige kjemikalier som er involvert,
c) opplysninger om ulykkens konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier, og om
d) beredskapstiltak som er iverksatt.
Den ansvarlige for virksomheten skal snarest mulig etter en storulykke utarbeide en rapport til tilsynsmyndighetene som beskriver:
a) direkte og bakenforliggende årsaker til storulykken,
b) tiltak som er iverksatt for å redusere konsekvensene av ulykken på kort og lang sikt, og
c) tiltak som er iverksatt for å unngå at en slik ulykke oppstår igjen.
Dersom videre undersøkelser avdekker forhold som endrer opplysninger og konklusjoner i rapporten, plikter den ansvarlige for virksomheten å oppdatere rapporten.
Den ansvarlige for en virksomhet skal varsle tilsynsmyndighetene så snart som mulig etter en storulykke, eller ved hendelser som kunne ført til en storulykke. Det skal gis utfyllende informasjon om ulykken og dens konsekvenser, samt utarbeides en rapport om årsaker og tiltak.AI
Pålegg og tvangsmulkt
Dersom en storulykkevirksomhet ikke leverer melding etter § 6 eller sikkerhetsrapport etter § 9 eller opplysningene eller dokumentasjonen er mangelfull, kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gi pålegg og ilegge tvangsmulkt dersom virksomheten ikke etterkommer pålegget.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi pålegg og tvangsmulkt til en storulykkevirksomhet. Dette gjelder dersom virksomheten mangler eller har levert mangelfull melding, sikkerhetsrapport eller dokumentasjon.AI
Se ogsåStorulykkeforskriften § 6 første leddStorulykkeforskriften § 9 første ledd
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. juni 2005 nr. 672.
Fristen for å møte nye krav i forskriften er 1. juni 2017 for alle virksomheter som har vært underlagt forskrift 17. juni 2005 nr. 672.
Virksomheter som ved ikrafttredelsen av forskriften blir storulykkevirksomhet, skal innen 1. juni 2017:
a) levere melding etter § 6 eller sikkerhetsrapport etter § 9 til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
b) utarbeide strategi etter § 7, og
c) utarbeide intern beredskapsplan etter § 11.
Denne forskriften trådte i kraft 1. juli 2016 og erstattet en tidligere forskrift. Bedrifter som ble omfattet av reglene, hadde en frist til 1. juni 2017 for å oppfylle nye krav, sende inn nødvendig dokumentasjon og lage beredskapsplaner.AI
Se ogsåStorulykkeforskriften § 6 første leddStorulykkeforskriften § 9 første leddStorulykkeforskriften § 7Storulykkeforskriften § 11
Vedlegg
Vedlegg I Farlige kjemikalier
Vedlegg I
Farlige kjemikalier
Farlige kjemikalier omfattet av fareklasser og tilhørende farekategorier oppført i del 1 kolonne 1 er underlagt mengdegrensene fastsatt i kolonne 2 og 3. Dersom et farlig kjemikalie er omfattet av del 1 og også er oppført i del 2, gjelder mengdegrensene fastsatt i del 2 kolonne 2 og 3.
Merknader til vedlegg I gir viktig informasjon og er en del av forskriftsbestemmelsen. Merknad 1–6 er generelle merknader, øvrige merknader knytter seg til særskilte punkter i vedleggets Del 1 og Del 2.
Mengdegrensene i kolonne 2 og 3 skal baseres på tankens eller beholderens volum omregnet i tonn.
Unntatt fra dette er flytende gasser hvor beregning av mengde baseres på tankens eller beholderens spesifiserte fyllingsgrad. For LPG og LNG skal det legges til grunn at 50 tonn er innholdet i en tank på 120 m3 , uavhengig av fyllingsgrad, tetthet og tankens spesifikasjon. For LPG skal det legges til grunn at 200 tonn er innholdet i en tank på 470 m3 , og for LNG at 200 tonn er innholdet i en tank på 495 m3 .
Del 1. Klasser og tilhørende kategorier av farlige kjemikalier
Denne del omfatter alle farlige kjemikalier som faller inn under fareklasser og tilhørende farekategorier oppført i kolonne 1:
Kolonne 1 Kolonne 2 Kolonne 3
Fareklasser og tilhørende farekategorier i samsvar med forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) Mengdegrense (i tonn) for
Meldepliktig
virksomhet,
jf. § 6 Sikkerhetsrapport-
pliktig virksomhet,
jf. § 9
AVSNITT H – HELSEFARER
H1 AKUTT GIFTIGHET kategori 1, alle eksponeringsveier 5 20
H2 AKUTT GIFTIGHET
– Kategori 2, alle eksponeringsveier
– Kategori 3, eksponering ved innånding – se merknad 7 50 200
H3 STOT (Specific Target Organ Toxicity), GIFTVIRKNING PÅ BESTEMTE ORGANER
– ENKELTEKSPONERING STOT SE kategori 1 50 200
Avsnitt P – FYSISKE FARER
P1a EKSPLOSIVE VARER (se merknad 8)
– Ustabile eksplosive varer eller
– Eksplosive varer, faregruppe 1.1, 1.2, 1.3, 1.5 eller 1.6 eller
– Stoffer, stoffblandinger eller artikler som inneholder slike, som har eksplosive egenskaper i henhold til framgangsmåte A.14 i forordning (EF) nr. 440/2008 (se merknad 9), og som ikke hører inn under fareklassene Organiske peroksider eller Selvreaktive stoffer og stoffblandinger 10 50
P1b EKSPLOSIVE VARER (se merknad 8)
Eksplosive varer, faregruppe 1.4 (se merknad 10) 50 200
P2 BRANNFARLIGE GASSER
Brannfarlige gasser, kategori 1 eller 2 10 50
P3a BRANNFARLIGE AEROSOLER (se merknad 11.1)
Brannfarlige aerosoler kategori 1 eller 2, omfatter brannfarlige gasser i kategori 1 eller 2 eller brannfarlige væsker i kategori 1 150 (netto) 500 (netto)
P3b BRANNFARLIGE AEROSOLER (se merknad 11.1)
Brannfarlige aerosoler kategori 1 eller 2, omfatter verken brannfarlige gasser i kategori 1 eller 2 eller brannfarlige væsker i kategori 1 (se merknad 11.2) 5 000 (netto) 50 000 (netto)
P4 OKSIDERENDE GASSER
Oksiderende gasser, kategori 1 50 200
P5a BRANNFARLIGE VÆSKER
– Brannfarlige væsker, kategori 1, eller
– Brannfarlige væsker, kategori 2 eller 3, som oppbevares ved en temperatur over sitt kokepunkt, eller
– Andre væsker med flammepunkt ≤ 60 °C som oppbevares ved en temperatur over sitt kokepunkt (se merknad 12) 10 50
P5b BRANNFARLIGE VÆSKER
– Brannfarlige væsker, kategori 2 eller 3, der det ved særskilte prosessforhold som f.eks. høyt trykk og høy temperatur kan oppstå fare for storulykker, eller
– Andre væsker med flammepunkt ≤ 60 °C, der det ved særskilte prosessforhold som f.eks. høyt trykk og høy temperatur kan oppstå fare for storulykker (se merknad 12) 50 200
P5c BRANNFARLIGE VÆSKER
Brannfarlige væsker, kategori 2 eller 3, som ikke omfattes av P5a og P5b 5 000 50 000
P6a SELVREAKTIVE STOFFER OG STOFFBLANDINGER og ORGANISKE PEROKSIDER
Selvreaktive stoffer og stoffblandinger, type A eller B, eller organiske peroksider, type A eller B 10 50
P6b SELVREAKTIVE STOFFER OG STOFFBLANDINGER og ORGANISKE PEROKSIDER
Selvreaktive stoffer og stoffblandinger, type C, D, E eller F, eller organiske peroksider, type C, D, E eller F 50 200
P7 PYROFORE VÆSKER OG FASTE STOFFER
Pyrofore væsker, kategori 1 Pyrofore faste stoffer, kategori 1 50 200
P8 OKSIDERENDE VÆSKER OG FASTE STOFFER
Oksiderende væsker, kategori 1, 2 eller 3, eller Oksiderende faste stoffer, kategori 1, 2 eller 3 50 200
Avsnitt E – MILJØFARER
E1 Farlig for vannmiljøet i Akutt 1 kategori 1 eller Kronisk kategori 1 100 200
E2 Farlig for vannmiljøet i Kronisk kategori 2 200 500
Avsnitt O – ANDRE FARER
O1 Stoffer eller stoffblandinger med faresetning EUH014 100 500
O2 Stoffer og stoffblandinger som ved kontakt med vann utvikler brannfarlige gasser, kategori 1 100 500
O3 Stoffer eller stoffblandinger med faresetning EUH029 50 200
Del 2. Spesifiserte farlige kjemikalier
Denne del omfatter navngitte farlige kjemikalier oppført i kolonne 1:
Kolonne 1 Kolonne 2 Kolonne 3
Mengdegrense (i tonn) for
Farlige kjemikalier CAS-nummer Meldepliktig
virksomhet,
jf. § 6 Sikkerhetsrapport-
pliktig
virksomhet,
jf. § 9
1. Ammoniumnitrat (se merknad 13) – 5 000 10 000
2. Ammoniumnitrat (se merknad 14) – 1 250 5 000
3. Ammoniumnitrat (se merknad 15) – 350 2 500
4. Ammoniumnitrat (se merknad 16) – 10 50
5. Kaliumnitrat (se merknad 17) – 5 000 10 000
6. Kaliumnitrat (se merknad 18) – 1 250 5 000
7. Arsenpentoksid, arsen(V)-syre og/eller -salter 1303-28-2 1 2
8. Arsentrioksid, arsen(III)-syrling og/eller -salter 1327-53-3 0,1
9. Brom 7726-95-6 20 100
10. Klor 7782-50-5 10 25
11. Nikkelforbindelser i pulverform som kan innåndes: nikkelmonoksid, nikkeldioksid, nikkelsulfid, trinikkeldisulfid, dinikkeltrioksid – 1
12. Etylenimin 151-56-4 10 20
13. Fluor 7782-41-4 10 20
14. Formaldehyd (konsentrasjon >90 %) 50-00-0 5 50
15. Hydrogen 1333-74-0 5 50
16. Hydrogenklorid (flytende gass, vannfri) 7647-01-0 25 250
17. Blyalkyler – 5 50
18. Brannfarlige flytende gasser, kategori 1 eller 2 (herunder LPG og LNG) og naturgass (se merknad 19) – 50 200
19. Acetylen 74-86-2 5 50
20. Etylenoksid 75-21-8 5 50
21. Propylenoksid 75-56-9 5 50
22. Metanol 67-56-1 500 5 000
23. 4,4'-metylenbis(2-kloranilin) og/eller dets salter i pulverform 101-14-4 0,01
24. Metylisocyanat 624-83-9 0,15
25. Oksygen 7782-44-7 200 2 000
26. 2,4-toluendiisocyanat
2,6-toluendiisocyanat 584-84-9
91-08-7 10 100
27. Karbonyldiklorid (fosgen) 75-44-5 0,3 0,75
28. Arsentrihydrid (arsin) 7784-42-1 0,2 1
29. Fosfortrihydrid (fosfin) 7803-51-2 0,2 1
30. Svoveldiklorid 10545-99-0 1
31. Svoveltrioksid 7446-11-9 15 75
32. Polyklordibenzofuran og polyklordibenzodioksin (herunder TCDD), beregnet i TCDD-ekvivalenter (se merknad 20) – 0,001
33. Følgende kreftframkallende stoffer eller stoffblandinger som inneholder følgende kreftframkallende stoffer i konsentrasjoner over 5 vektprosent: 4-aminobifenyl og/eller dets salter, benzotriklorid, benzidin og/eller dets salter, bis(klormetyl)eter, klormetylmetyleter, 1,2-dibrometan, dietylsulfat, dimetylsulfat, dimetylkarbamoylklorid, 1,2-dibrom-3-klorpropan, 1,2-dimetylhydrazin, dimetylnitrosamin, heksametylfosforsyretriamid, hydrazin, 2-naftylamin og/eller dets salter, 4-nitrobifenyl og 1,3-propansulton. – 0,5 2
34. Petroleumsprodukter og alternative brensler
a) bensiner og naftaer,
b) parafiner (herunder jetdrivstoff),
c) gassoljer (herunder dieseloljer, lette fyringsoljer og gassoljeblandinger)
d) tunge fyringsoljer
e) avfall av oljer og flytende brensel, som nevnt i avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 hovedkategori 13, herunder spillolje
f) alternative brensler inkludert flytende avfallsbaserte brensler som tjener samme formål og har tilsvarende egenskaper når det gjelder brennbarhet og miljøfare som produktene nevnt i bokstav a–d. – 2 500 25 000
35. Ammoniakk, vannfri 7664-41-7 50 200
36. Bortrifluorid 7637-07-2 5 20
37. Hydrogensulfid 7783-06-4 5 20
38. Piperidin 110-89-4 50 200
39. Bis(2-dimetylaminoetyl)(metyl)amin 3030-47-5 50 200
40. 3-(2-etylheksyloksy)propylamin 5397-31-9 50 200
41. Blandinger av natriumhypokloritt klassifisert som farlig for vannmiljøet, akutt kategori 1 [H400], som inneholder mindre enn 5 % aktivt klor og som ikke er klassifisert under noen av de andre farekategoriene i del 1 i vedlegg I. 200 500
42. Propylamin (se merknad 21) 107-10-8 500 2 000
43. Tertbutylakrylat (se merknad 21) 1663-39-4 200 500
44. 2-metyl-3-butennitril (se merknad 21) 16529-56-9 500 2 000
45. Tetrahydro-3,5-dimetyl-1,3,5,-tiadiazin-2-tion (Dazomet) (se merknad 21) 533-74-4 100 200
46. Metylakrylat (se merknad 21) 96-33-3 500 2 000
47. 3-metylpyridin (se merknad 21) 108-99-6 500 2 000
48. 1-brom-3-klorpropan (se merknad 21) 109-70-6 500 2 000
Merknader til vedlegg I
1) Kjemikalier og stoffblandinger er klassifisert i samsvar med forskrift 16. juni 2012 nr 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
2) Stoffblandinger skal behandles på samme måte som rene stoffer forutsatt at de er innenfor konsentrasjonsgrensene fastsatt i henhold til deres egenskaper i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) eller dens siste tilpasning til den tekniske utvikling, med mindre en prosentvis sammensetning eller andre beskrivelser er særskilt oppgitt.
3) Mengdegrensene oppført ovenfor skal forstås som mengdegrenser per virksomhet. Mengdene som skal tas i betraktning ved anvendelsen av de relevante paragrafer, er de maksimumsmengder som forekommer eller kan forekomme på et hvilket som helst tidspunkt. Farlige kjemikalier som forekommer i en virksomhet bare i mengder tilsvarende eller mindre enn 2 % av den relevante mengdegrense, skal ikke tas i betraktning ved beregningen av samlet tilstedeværende mengde dersom de er plassert på en slik måte innenfor virksomheten at de ikke kan utløse en storulykke andre steder på virksomhetens område.
4) Følgende regler om summering av farlige kjemikalier eller grupper av farlige kjemikalier får anvendelse der de har relevans: Dersom det ved en virksomhet ikke finnes ett enkelt kjemikalie i en mengde større enn eller lik de relevante mengdegrensene, gjelder følgende beregningsmåte for å avgjøre om virksomheten omfattes av de relevante kravene i forskriften. Forskriften gjelder for sikkerhetsrapportpliktige virksomheter dersom summen av
• q1 /QU1 + q2 /QU2 + q3 /QU3 + q4 /QU4 + q5 /QU5 + ... er større enn eller lik 1,
• der qx = den tilstedeværende mengden av farlig kjemikalie x (eller fareklasse av farlige kjemikalier) som faller inn under del 1 eller 2 i dette vedlegg,
• og QUX = den relevante mengdegrensen for farlig kjemikalie eller fareklasse x fra kolonne 3 i del 1 eller fra kolonne 3 i del 2 i dette vedlegg. Forskriften gjelder for meldepliktige virksomheter dersom summen av
• q1 /QL1 + q2 /QL2 + q3 /QL3 + q4 /QL4 + q5 /QL5 + ... er større enn eller lik 1,
• der qx = den tilstedeværende mengden av farlig kjemikalie x (eller fareklasse av farlige kjemikalier) som faller inn under del 1 eller 2 i dette vedlegg,
• og QLX = den relevante mengdegrensen for farlig kjemikalie eller fareklasse x fra kolonne 2 i del 1 eller fra kolonne 2 i del 2 i dette vedlegg. Denne regelen skal brukes for å vurdere helsefare, fysisk fare og miljøfare. Den må derfor anvendes tre ganger: a) til summering av farlige kjemikalier nevnt i del 2 og klassifisert som akutt giftige, kategori 1, 2 eller 3 (ved innånding) eller STOT SE kategori 1, sammen med farlige kjemikalier som faller inn under avsnitt H, nr. H1–H3 i del 1, b) til summering av farlige kjemikalier nevnt i del 2 og klassifisert som eksplosive, brannfarlige gasser, brannfarlige aerosoler, oksiderende gasser, brannfarlige væsker, selvreaktive kjemikalier og stoffblandinger, organiske peroksider, pyrofore væsker og faste stoffer, oksiderende væsker og faste stoffer, sammen med farlige kjemikalier som faller inn under avsnitt P, nr. P1–P8 i del 1, og c) til summering av farlige stoffer nevnt i del 2 og klassifisert som farlige for vannmiljøet, akutt kategori 1, kronisk kategori 1 eller kronisk kategori 2, sammen med farlige kjemikalier som faller inn under avsnitt E, nr. E1 og E2 i del 1. De relevante bestemmelsene i forskriften får anvendelse dersom en av summene oppnådd ved bokstav a), b) eller c) er større enn eller lik 1.
5) Dersom det i en virksomhet forekommer, eller kan forekomme, farlige kjemikalier som ikke omfattes av forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), herunder avfall, og det er en mulighet for at disse kjemikaliene kan forårsake storulykker på grunn av særskilte forhold i virksomheten, skal disse kjemikaliene foreløpig klassifiseres i den mest analoge kategorien eller som det mest analoge navngitte farlige kjemikaliet som omfattes av denne forskrift.
6) For farlige kjemikalier med egenskaper som innebærer klassifisering i mer enn én kategori, skal kategorien med lavest mengdegrense benyttes. Ved anvendelsen av regelen i merknad 4 skal imidlertid den laveste mengdegrensen for hver gruppe av kategorier i merknad 4a), 4b) og 4c) for den aktuelle klassifiseringen benyttes.
7) Farlige kjemikalier som inngår i fareklassen Akutt giftighet, kategori 3, gjennom munnen (H 301) skal falle inn under nr. H2 AKUTT GIFTIGHET i de tilfeller der de ikke kan klassifiseres verken ut fra akutt giftighet ved innånding eller akutt giftighet ved hudkontakt, eksempelvis fordi det mangler entydige data om giftighet ved innånding eller hudkontakt.
8) Farekategori eksplosive varer omfatter eksplosive produkter (se avsnitt 2.1 i vedlegg I til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) Dersom mengden av det eksplosive stoffet eller den eksplosive stoffblandingen som inngår i produktet er kjent, skal det tas hensyn til denne mengden for denne forskriftens formål. Dersom mengden av det eksplosive stoffet eller den eksplosive stoffblandingen som inngår i produktet, ikke er kjent, skal hele produktet anses som eksplosiv vare for denne forskriftens formål.
9) Det er bare nødvendig å teste stoffers og stoffblandingers eksplosive egenskaper dersom framgangsmåten ved kartlegging i henhold til tillegg 6, del 3 i FNs anbefalinger for transport av farlig gods: forsøkshåndbøker og kriterier viser at stoffet eller stoffblandingen kan ha eksplosive egenskaper.
10) Dersom eksplosive varer i faregruppe 1.4 pakkes ut eller ompakkes, skal de klassifiseres i nr. P1a dersom det ikke kan vises at faren fortsatt tilsvarer faregruppe 1.4 i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
11.1) Brannfarlige aerosoler klassifiseres i samsvar med forskrift 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere. «Ekstremt brannfarlige» og «brannfarlige» aerosoler i henhold til direktiv 75/324/EØF tilsvarer brannfarlige aerosoler i kategori 1 og 2 i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
11.2) For å kunne benytte denne må det dokumenteres at aerosolbeholderen ikke inneholder brannfarlige gasser i kategori 1 eller 2 eller brannfarlige væsker i kategori 1.
12) I henhold til nr. 2.6.4.5 i vedlegg I til forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) behøver væsker med et flammepunkt over 35 °C ikke å klassifiseres i kategori 3 dersom det er oppnådd negative resultater i L.2-forsøket med vedvarende forbrenning, beskrevet i del III, avsnitt 32 i FNs forsøkshåndbøker og kriterier. Dette gjelder imidlertid ikke ved endrede forhold slik som høy temperatur eller høyt trykk, og slike væsker inngår derfor i denne.
13) Ammoniumnitrat (5 000/10 000): gjødsel som er i stand til selvoppholdende nedbryting. Dette gjelder blandet/sammensatt gjødsel basert på ammoniumnitrat (blandet/sammensatt gjødsel inneholder ammoniumnitrat med fosfat og/eller kalium) som er i stand til selvoppholdende nedbryting i henhold til FNs trau-test (FNs forsøkshåndbøker og kriterier, del III punkt 38.2), og der nitrogeninnholdet som følge av ammoniumnitrat er -) mellom 15,75 og 24,5 vektprosent, og et samlet innhold stoffer som kan forbrennes/organiske stoffer som enten ikke overstiger 0,4 %, eller som oppfyller kravene i vedlegg III-2 til europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2003/2003 av 13. oktober 2003 om gjødsel, -) 15,75 vektprosent eller mindre, og ingen begrensning av brannfarlige materialer.
14) Ammoniumnitrat (1 250/5 000): gjødselkvalitet Dette gjelder for enkel ammoniumnitratbasert gjødsel og ammoniumnitratbasert blandet/sammensatt gjødsel som oppfyller kravene i forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler og der nitrogeninnholdet som følge av ammoniumnitrat er -) høyere enn 24,5 vektprosent, bortsett fra blandinger av enkel ammoniumnitratbasert gjødsel med dolomitt, kalkstein og/eller kalsiumkarbonat med en renhet på minst 90 %, -) høyere enn 15,75 vektprosent for blandinger av ammoniumnitrat og ammoniumsulfat, -) høyere enn 28 vektprosent for blandinger av enkel ammoniumnitratbasert gjødsel med dolomitt, kalkstein og/eller kalsiumkarbonat med en renhet på minst 90 %.
15) Ammoniumnitrat (350/2 500): teknisk kvalitet Dette gjelder ammoniumnitrat og blandinger av ammoniumnitrat der innholdet av nitrogen som følge av ammoniumnitrat er -) mellom 24,5 og 28 vektprosent, og der innholdet av brennbare stoffer ikke overstiger 0,4 %, -) over 28 vektprosent, og der innholdet av brennbare stoffer ikke overstiger 0,2 %. Det gjelder også vannholdige ammoniumnitratløsninger der konsentrasjonen av ammoniumnitrat utgjør mer enn 80 vektprosent.
16) Ammoniumnitrat (10/50): materiale som ikke oppfyller spesifikasjonene (vrak-vare) og gjødsel som ikke oppfyller kravene i detonasjonstesten. Dette gjelder -) materiale som er vraket under produksjonsprosessen og som ikke oppfyller kravene i merknad 14 og 15 -) ammoniumnitrat og blandinger av ammoniumnitrat, enkel ammoniumnitratbasert gjødsel og ammoniumnitratbasert blandet/sammensatt gjødsel som er eller har blitt returnert: -) fra sluttbrukeren til en produsent, fordi de ikke lenger oppfyller kravene i merknad 14 og 15, eller -) til et anlegg for midlertidig lagring eller bearbeiding for å omarbeides, resirkuleres eller behandles for sikker bruk, fordi de ikke lenger oppfyller kravene i merknad 14 og 15. -) gjødsel nevnt i første strekpunkt i merknad 13 og i merknad 14 til dette vedlegg som ikke oppfyller kravene i vedlegg III-2 til forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler.
17) Kaliumnitrat (5 000/10 000) Dette gjelder kompositt kaliumnitratbasert gjødsel (i pellets- eller granulatform) som har de samme farlige egenskaper som rent kaliumnitrat.
18) Kaliumnitrat (1 250/5 000) Dette gjelder kompositt kaliumnitratbasert gjødsel (i krystallform) som har de samme farlige egenskaper som rent kaliumnitrat.
19) Oppgradert biogass Klassifiseres under nr. 18 i del 2 av vedlegg I dersom den er bearbeidet i samsvar med gjeldende standarder for renset og oppgradert biogass som sikrer en kvalitet som er likeverdig med kvaliteten på naturgass, herunder når det gjelder metaninnhold, og inneholder maksimalt 1 % oksygen.
20) Polyklordibenzofuraner og polyklordibenzodioksiner Mengdene av polyklordibenzofuraner og polyklordibenzodioksiner beregnes ved hjelp av følgende vektfaktorer: WHO 2005 TEF 2,3,7,8-TCDD 1 2,3,7,8-TCDF 0,1 1,2,3,7,8-PeCDD 1 2,3,4,7,8-PeCDF 0,3 1,2,3,7,8-PeCDF 0,03 1,2,3,4,7,8-HxCDD 0,1 1,2,3,6,7,8-HxCDD 0,1 1,2,3,4,7,8-HxCDF 0,1 1,2,3,7,8,9-HxCDD 0,1 1,2,3,7,8,9-HxCDF 0,1 1,2,3,6,7,8-HxCDF 0,1 1,2,3,4,6,7,8-HpCDD 0,01 2,3,4,6,7,8-HxCDF 0,1 OCDD 0,0003 1,2,3,4,6,7,8-HpCDF 0,01 1,2,3,4,7,8,9-HpCDF 0,01 OCDF 0,0003 (T = tetra, Pe = penta, Hx = heksa, Hp = hepta, O = okta) Referanse: Van den Berg et al: The 2005 World Health Organisation Re-evaluation of Human and Mammalian Toxic Equivalency Factors for Dioxins and Dioxin-like Compounds
21) Dersom dette farlige kjemikaliet faller inn under kategori P5a Brannfarlige væsker eller P5b Brannfarlige væsker benyttes forskriftens laveste mengdegrense.
Vedlegg II Minstekrav til opplysninger i sikkerhetsrapporten omhandlet i § 9
Vedlegg II
Minstekrav til opplysninger i sikkerhetsrapporten omhandlet i § 9
Sikkerhetsrapporten skal beskrive følgende:
1. Styringssystem
Virksomhetens systematiske arbeid for å forebygge storulykker og begrense mulige konsekvenser av slike ulykker. Opplysningene skal minst omfatte punktene angitt i vedlegg III.
2. Virksomheten og omgivelsene
2.1
Virksomheten, dens beliggenhet og omgivelser, med blant annet kart over området, bilder, kartreferanse og situasjonsplan som viser hvor de farlige kjemikaliene forekommer, samt meteorologiske, geologiske og hydrografiske data og om nødvendig, virksomhetens historikk.
2.2
Anlegg og aktiviteter i virksomheten som kan utgjøre en risiko for storulykker.
2.3
Nabovirksomheter, områder og aktiviteter som antas å kunne bidra til en storulykke.
2.4
Nabovirksomheter, områder og aktiviteter utenfor virksomheten som antas å kunne bli berørt av en storulykke.
2.5
Informasjon til berørte i henhold til vedlegg V, og opplysninger om hvordan informasjonen er distribuert.
3. Anlegget
3.1
Aktiviteter, prosesser, driftsmetoder og produksjonsformer i de deler av virksomheten som kan ha betydning for storulykkerisikoen.
3.2
De farlige kjemikaliene som kan forårsake eller øke storulykkerisikoen. Hvert av kjemikaliene skal dokumenteres med sikkerhetsdatablad eller annen beskrivelse med tilsvarende opplysninger. Beskrivelsen skal:
3.2.1 identifisere de farlige kjemikaliene med kjemisk navn, CAS-nummer og navn i IUPAC-nomenklaturen. Eksplosive varer kan alternativt identifiseres med UN-nummer med farekode,
3.2.2 angi den største mengde av farlige kjemikalier som kan forekomme, og
3.2.3 beskrive kjemikalienes fysiske, kjemiske og toksikologiske egenskaper og angi både akutte virkninger og senvirkninger for mennesker, miljø og materielle verdier.
3.3
Kjemikalienes fysiske og kjemiske egenskaper ved normale driftsforhold, påregnelige variasjoner i driften og forutsigbare ulykkesforhold.
4. Identifikasjon og analyse av risiko for storulykke
4.1
Potensielle kilder til storulykker og under hvilke forhold en slik ulykke vil kunne oppstå.
4.2
Detaljerte scenarioer for storulykke, inkludert en oversikt over de hendelser som kan bidra til å utløse hvert av scenarioene. Beskrivelsen skal omfatte både interne og eksterne forhold som kan medføre en risiko eller øke risikoen for en storulykke, herunder dominoeffekter, påvirkning fra andre foretak som ikke omfattes av forskriften og naturlige hendelser som for eksempel skred, flom eller jordskjelv. Beskrivelsen skal også inneholde en bekreftelse på at hendelser relatert til skadeverk er vurdert.
4.3
Vurdering av sannsynligheten for at hvert av storulykkescenarioene kan oppstå.
4.4
Vurdering av mulige konsekvenser, herunder omfang, varighet og alvorlighetsgrad, av de identifiserte storulykkescenarioene. I beskrivelsen av konsekvensene skal det legges ved kart, bilder eller tilsvarende, som viser områder som vil kunne bli berørt.
4.5
Tidligere ulykker og hendelser med de samme farlige kjemikalier eller prosesser, med oversikt over erfaringer etter ulykken og tiltak som ble iverksatt, eller ble vurdert iverksatt, for å unngå gjentagelse.
5. Forebyggende tiltak
Organisatoriske, tekniske og driftsmessige barrierer som er iverksatt for å forebygge storulykker.
6. Konsekvensreduserende tiltak
6.1
Organisatoriske, tekniske og driftsmessige barrierer som er etablert i virksomheten for å begrense konsekvenser av storulykker.
6.2
Detaljert beskrivelse av:
6.2.1 beredskapsorganisasjonen, inkludert organisasjonskart, ansvars- og rollefordeling, bemanning og vaktrutiner,
6.2.2 varslingsrutiner for alt personell i virksomheten og gjennomføring av beredskapstiltak,
6.2.3 interne personell- og materiellressurser som kan mobiliseres, og
6.2.4 eksterne personell- og materiellressurser som kan mobiliseres.
Vedlegg III Krav til storulykkevirksomhetens styringssystem og organisering for å forebygge og begrense storulykker
Vedlegg III
Krav til storulykkevirksomhetens styringssystem og organisering for å forebygge og begrense storulykker
Den ansvarlige for virksomheten skal etablere et styringssystem som skal være tilpasset virksomhetens identifiserte risiko for storulykker, organisasjonens kompleksitet og virksomhetens aktiviteter. Det skal omfatte organisasjonsstruktur, ansvarsforhold, prosedyrer, praksis, prosesser og ressurser for å etablere, gjennomføre og vedlikeholde strategien for forebygging og begrensing av storulykker, jf. § 7.
Virksomhetens styringssystem skal omfatte:
1) Organisasjon og personell: 1.1 oversikt over organisasjonen, oppgaver og ansvarsområder for det personellet – både egne ansatte, innleide og underleverandører – som skal forebygge og begrense storulykker på alle nivåer i organisasjonen, 1.2 identifikasjon av dette personellets opplæringsbehov og gjennomføring av nødvendig opplæring, 1.3 tiltak for å øke bevisstheten om betydningen av kontinuerlige forbedringer, og 1.4 hvordan personellet involveres i nr. 1.1 til 1.3 ovenfor.
2) Identifikasjon og vurdering av risiko for storulykke: prosedyre for å identifisere, vurdere sannsynlighet for og konsekvens av mulige storulykker ved normal og unormal drift. Prosedyren skal beskrive planlegging, gjennomføring og hvordan resultatene fra risikovurderingene brukes i storulykkearbeidet.
3) Driftskontroll: prosedyrer og instrukser for sikker drift, herunder tilstandskontroll og vedlikehold av anlegg, prosesser og utstyr samt håndtering av alarmer og midlertidig driftsstans. Det skal tas hensyn til beste praksis for å: 3.1 overvåke og kontrollere driften og anleggets tilstand for å unngå systemsvikt, 3.2 håndtere risiko forbundet med økende alder på utstyret i virksomheten, 3.3 forebygge og redusere korrosjon, og 3.4 iverksette egnede oppfølgingstiltak og eventuelle nødvendige mottiltak.
4) Styring av endringer: prosedyrer og instrukser for å planlegge, gjennomføre og dokumentere alle typer endringer i storulykkevirksomheten, både endringer i organisasjon og bemanning, eksisterende anlegg og prosesser, og utforming av nye anlegg og prosesser.
5) Beredskapsplanlegging: prosedyrer og instrukser for å redusere konsekvensene av mulige storulykker, og for å utarbeide, vedlikeholde, øve og teste beredskapsplanen for å møte slike hendelser.
6) Evaluering: jevnlig tilsyn med iverksetting og bruk av styringssystemets krav, målsetninger, prosedyrer og instrukser samt strategi for å forebygge og begrense storulykker. Evalueringen skal inkludere rutiner for å iverksette korrigerende tiltak ved avdekking av avvik. Prosedyrer og instrukser skal omfatte virksomhetens system for: 6.1 intern og ekstern rapportering av storulykker eller nestenulykker, og 6.2 gransking og oppfølging av hendelser, også med bakgrunn i erfaringer fra tidligere hendelser.
7) Ledelsens gjennomgåelse: systematisk overvåking av styringssystemet og strategi for å forebygge og begrense storulykker for å sikre at disse er egnet og fungerer som forutsatt og at de oppdateres ved behov. Ledelsens gjennomgåelse, med analyser og vurdering av tiltak, skal dokumenteres.
Vedlegg IV Innhold i beredskapsplanen
Vedlegg IV
Innhold i beredskapsplanen
Beredskapsplanen skal minst inneholde:
1) Navn eller stillingsbetegnelse på de personer som har fullmakt til å iverksette umiddelbare tiltak og den som har ansvar for samordning av den konsekvensreduserende innsatsen ved virksomheten.
2) Navn eller stillingsbetegnelse på den som har ansvar for kontakt med relevante nød- og beredskapsetater.
3) Beskrivelse av: 3.1 tiltak som skal treffes for å få kontroll over identifiserte storulykkescenarioer og begrense konsekvensene av disse, 3.2 personell, materiell og utstyr som er tilgjengelig, herunder også personlig verneutstyr, 3.3 hvordan personer som kan bli berørt vil bli varslet, og hvordan disse skal forholde seg ved varsling, 3.4 varsling til eksterne nød- og beredskapsetater. Beskrivelsen skal angi de opplysningene som skal tas med i den første meldingen og rutiner for formidling av mer detaljerte opplysninger etter hvert som de foreligger. Varslingen skal angi hvordan de som kan bli berørt av hendelsen skal forholde seg og hvordan de vil bli holdt informert. Varslingen skal også angi relevant informasjon for nød- og beredskapsetatenes innsats herunder hvilke kjemikalier og mengder som er involvert, deres farlige egenskaper, verneutstyr, tiltak virksomheten har iverksatt, behov for bistand og hvordan situasjonen antas å utvikle seg, 3.5 hvordan miljøet blir renset og rehabilitert etter en storulykke, og 3.6 rutiner for bistand til eksterne nød- og beredskapsetater når hendelsen får konsekvenser utenfor egen virksomhet.
Vedlegg V Opplysninger som skal meddeles allmennheten i henhold til § 12 første ledd og andre ledd bokstav a
Vedlegg V
Opplysninger som skal meddeles allmennheten i henhold til § 12 første ledd og andre ledd bokstav a
Del 1. Storulykkevirksomheten skal opplyse om:
1) virksomhetens navn, besøksadresse og internettadresse,
2) at virksomheten er omfattet av storulykkeforskriften, og at melding i henhold til § 6 nr. 1 eller sikkerhetsrapport i henhold til § 9 nr. 1 er oversendt tilsynsmyndighetene,
3) de aktiviteter som finner sted i virksomheten i form av en enkel redegjørelse,
4) de vanlige navn på kjemikalier som forekommer i virksomheten, og som vil kunne føre til en storulykke. For de farlige kjemikaliene omfattet av vedlegg I del 1 kan fellesnavnene eller den allmenne fareklassifisering angis. Det skal gis en lett forståelig angivelse av kjemikalienes viktigste farlige egenskaper,
5) hvordan de som kan bli berørt av en storulykke vil bli varslet, hvordan de skal forholde seg ved en storulykke eller hendelse som kan føre til storulykke, og hvordan de kan få tilgang til slike opplysninger elektronisk,
6) hvor ytterligere opplysninger kan innhentes, og om at
7) informasjon om tilsyn med virksomheten etter storulykkeforskriften kan innhentes fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Del 2. Sikkerhetsrapportpliktig virksomhet skal i tillegg gi:
1) generelle opplysninger om fare for storulykker, herunder deres mulige virkninger for mennesker, miljø og materielle verdier,
2) en kort beskrivelse av de viktigste typer av scenarioer for storulykke og hvilke tiltak som treffes for å håndtere disse,
3) bekreftelse på at virksomheten har plikt til å treffe egnede konsekvensreduserende tiltak på virksomhetens område, herunder stå i kontakt med nød- og beredskapsetatene og kommunen, med sikte på å bekjempe storulykker og redusere virkningene av dem mest mulig, og
4) henvisning til at offentlige instanser har utarbeidet eksterne beredskapsplaner for å møte enhver virkning av storulykker utenfor virksomhetens område. Opplysningene skal omfatte oppfordring om å etterkomme alle instrukser og henstillinger fra innsatsledelsen i tilfelle av en storulykke.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er målet med denne forskriften?
Forskriften skal hindre at det skjer store ulykker med farlige kjemikalier. Den skal også bidra til at skadene på mennesker, miljø og verdier blir så små som mulig hvis en ulykke likevel skjer.
Åpne § 1Hva må den ansvarlige gjøre for å forebygge storulykker?
Den ansvarlige for virksomheten må jobbe systematisk for å hindre og begrense skader fra storulykker på folk, miljø og verdier. Arbeidet skal tilpasses risikoen og virksomhetens størrelse, og ansatte skal bidra. Alt arbeid skal kunne dokumenteres skriftlig for tilsynsmyndighetene.
Åpne § 4Hvem fører tilsyn etter forskriften?
Flere myndigheter fører tilsyn med at forskriften blir fulgt og kan fatte vedtak og sette vilkår innenfor sine områder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap koordinerer tilsynet og oppfølgingen.
Åpne § 5Hva skal strategien for å forebygge storulykker inneholde?
Den ansvarlige for virksomheten må ha en skriftlig strategi for å forebygge og begrense storulykker. Strategien skal tilpasses virksomheten og beskrive mål, prinsipper og ledelsens ansvar. Den skal gjennomgås og oppdateres minst hvert femte år.
Åpne § 7Hva skjer når det er fare for dominoeffekt mellom virksomheter?
Virksomheter som kan påvirke hverandre ved en storulykke, kalles dominovirksomheter. Slike virksomheter må utveksle informasjon for å forebygge ulykker, informere allmennheten og koordinere beredskapsplaner med kommunen og nødetatene.
Åpne § 8Hva må skje med dokumentasjonen hvis risikoen for storulykker endres?
Virksomheter som gjør endringer som kan påvirke risikoen for storulykker, må oppdatere sin dokumentasjon. Den ansvarlige må også informere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om endringene før de skjer.
Åpne § 10Hvem skal være med på å lage den interne beredskapsplanen?
Ansvarlig for virksomheten skal ha en intern beredskapsplan for å begrense konsekvenser ved storulykker. Planen skal utarbeides i samråd med ansatte, holdes oppdatert og øves på. Den skal iverksettes umiddelbart ved en storulykke eller hendelser som kan føre til dette.
Åpne § 11Hvem skal informeres om sikkerhetstiltak og riktig atferd ved en storulykke?
Virksomheter som kan utsette folk for storulykker, må holde informasjon om sikkerhetstiltak oppdatert og tilgjengelig. De skal regelmessig informere berørte personer og nabovirksomheter om riktig atferd ved en ulykke. Sikkerhetsrapporten skal være tilgjengelig, med mindre den inneholder sensitiv eller forretningsmessig informasjon.
Åpne § 12EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.