§ 2. Saklig virkeområde

Forskriften gjelder for enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, anskaffelse, oppbevaring, avhending, håndtering og utvinning av strålekilder. Forskriften gjelder også for naturlig ioniserende stråling når denne er forhøyet på grunn av menneskelig aktivitet. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg. Forskriftens kapittel VI om medisinsk strålebruk gjelder for bruk av radiologisk utstyr for ikke-medisinske formål, så langt det passer. Forskriften gjelder ikke for a) radon og annen forhøyet naturlig stråling i boliger og fritidsboliger hvor eier selv bor eller oppholder seg, b) arbeidsgivers plikter vedrørende radon på arbeidsplassen, c) transport av strålekilder utenfor lukket område, d) elektriske apparater og komponenter som utilsiktet frambringer røntgenstråling, dersom -) doseraten på tilgjengelige overflater er mindre enn 1 μSv/t ved normal bruk, eller -) maksimal energi på den strålingen som produseres er lavere enn 5 keV, e) bruk av forbrukerartikler som inneholder svake ikke-ioniserende strålekilder, med mindre disse er omfattet av § 4 bokstav w. Bestemmelsene i § 13, § 17, § 18 og § 27 gjelder ikke for bruk av a) røykvarslere som inneholder mindre enn 40 kBq Am-241, b) andre tillatte forbrukerartikler som inneholder radioaktivt stoff, c) sveiseelektroder som inneholder thorium, eller d) balansevekter og skjermingsmateriale som inneholder utarmet uran. Andre radioaktive strålekilder er unntatt fra kravene i § 9 første ledd bokstav r, § 13, § 17, § 18 og § 27 dersom total aktivitet (Bq) eller aktivitetskonsentrasjon (Bq/g) er lavere eller lik unntaksgrensene i forskriftens vedlegg. For strålekilder som inneholder flere radionuklider skal summen av forholdet mellom aktivitet eller aktivitetskonsentrasjon for hver radionuklide og unntaksgrensen for respektive radionuklide, være mindre eller lik 1. For arbeid med åpne radioaktive strålekilder i laboratorier, gjelder unntaksgrensene for den aktivitet som kan brukes per gang i det enkelte laboratorium. Dersom det arbeides med ulike radionuklider samtidig, skal summen av forholdet mellom aktivitet for hver radionuklide og unntaksgrensen for respektive radionuklide, være mindre eller lik 1.