Hopp til innhold
Lov

§ 189.

Straffeprosessloven·Kapittel 14. Pågripelse og fengsling.
Den som stiller sikkerhet etter § 188, skal underskrive en erklæring om sikkerhetsstillelse og vilkårene for at sikkerheten skal anses forbrutt. Hvorvidt en stilt sikkerhet er forbrutt, avgjøres ved kjennelse etter at det så vidt mulig er gitt alle interesserte anledning til å bli hørt. Er siktede unnveket, men innen en måned enten frivillig kommer tilbake eller pågripes, kan retten bestemme at ansvaret skal nedsettes eller helt falle bort. En forbrutt sikkerhet tilfaller staten. Er siktede uformuende, dekkes likevel først den fornærmedes krav på erstatning eller oppreising.

Den som stiller sikkerhet må signere en erklæring om dette og vilkårene for når sikkerheten tapes. Retten avgjør om sikkerheten er forbrutt. Penger fra forbrutt sikkerhet går til staten, men kan brukes til erstatning hvis den siktede ikke har midler.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 188

Sammenheng

Se også1

Koblinger for § 189 i straffeprosessloven.

Les hele loven i sammenheng →