Uten beslutning som nevnt i § 197 kan en polititjenesteperson foreta ransaking:
1) på sted som nevnt i § 193,
2) når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, eller
3) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles.
Personlig ransaking av andre enn mistenkte kan likevel ikke foretas uten samtykke eller beslutning som nevnt i § 197. Første ledd nummer 3 gjelder ikke ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende.
En polititjenesteperson som ifølge påtalemyndighetens eller rettens beslutning skal pågripe en mistenkt, kan i dette øyemed foreta ransaking av hans bolig eller rom, eller på sted hvor det er særlig grunn til å anta at han oppholder seg.
Politiet kan i visse tilfeller gjennomføre ransaking uten en formell beslutning. Dette gjelder blant annet ved fersk gjerning eller når bevis står i fare for å gå tapt ved alvorlig kriminalitet. Personlig ransaking av andre enn mistenkte krever samtykke eller beslutning.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 567), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
Se ogsåStraffeprosessloven § 197Straffeprosessloven § 193omtalt i 2 kilder →
Sammenheng
Nevnt i2
Endringshistorikk1
Koblinger for § 198 i straffeprosessloven.