Politiet kan iverksette skjult kameraovervåking rettet mot personer på offentlig og privat sted når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som etter loven kan medføre frihetsstraff.
Beslutning treffes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, og hva tiltaket går ut på. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.
Uten beslutning fra påtalemyndigheten kan polititjenestepersoner iverksette skjult kameraovervåking når
a) mistenkte observeres på fersk gjerning eller ferske spor, eller
b) det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide.
Kameraovervåkingen skal meldes til påtalemyndigheten for godkjennelse så snart som mulig.
Politiet kan bruke skjult kameraovervåking av personer, både på offentlige og private steder, når det er skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan gi frihetsstraff. Påtalemyndigheten bestemmer som hovedregel. I hastesaker kan politiet starte selv.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 54, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), opphevet ved lov 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779), tilføyd ved lov 19 juni 2026 nr. 49 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1135).