Hopp til innhold
Lov

§ 38.

Straffeprosessloven·Kapittel 5. Dommer, kjennelser og andre beslutninger av retten.·Sist endret 1. januar 2018
Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder, men er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter. Bare når den finner særlig grunn til det, prøver retten om det foreligger omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere straffebestemmelse enn etter tiltalen. Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt. Det samme gjelder med hensyn til straff og andre rettsfølger. Straff eller rettsfølger som nevnt i § 2 nr. 1, kan ikke idømmes i en sak som bare gjelder inndragning. Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen, eller idømmer en annen rettsfølge eller et større inndragningsansvar enn påstått, skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet. Siktede skal få en passende utsettelse når retten finner det ønskelig for forsvaret.

Retten kan ikke dømme for andre forhold enn det som står i tiltalen, men er ikke bundet av detaljer om tid og sted. Retten kan selv velge hvilken straffebestemmelse og straff som skal brukes, så lenge partene får uttale seg først.AI

Endret 19. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 juni 1995 nr. 35 (ikr. 1 aug 1995), 11 juni 1999 nr. 39 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåStraffeprosessloven § 2omtalt i 3 kilder

Sammenheng

Se også1
Nevnt i3
Endringshistorikk3

Koblinger for § 38 i straffeprosessloven.

Les hele loven i sammenheng →