Lov
§ 51.
Straffeprosessloven·Kapittel 5. Dommer, kjennelser og andre beslutninger av retten.·Sist endret 1. oktober 2015
Reises ny sak om et krav som er avgjort ved rettskraftig dom, skal retten avvise saken av eget tiltak. Det samme gjelder i tilfeller som nevnt i straffeloven § 8.
Er det ilagt straff i saken, kan det likevel senere fremmes sak med krav om inndragning hvis et slikt krav ikke ble behandlet under straffesaken. Er det under straffesaken pådømt krav om inndragning, kan det senere fremmes krav om ytterligere inndragning hvis det pådømte kravet var begrenset til gjenstander som kan føres direkte tilbake til den straffbare handling. Inndragningssak etter dette ledd kan bare fremmes dersom tiltalte varsles om at slik sak vil bli fremmet senest når hovedforhandlingen i straffesaken starter, før tilståelsesdom avsies eller før forelegg vedtas. Straffedommens avgjørelse av skyldspørsmålet legges uprøvd til grunn i den senere inndragningssaken i den utstrekning den er avgjørende for spørsmålet om inndragning.
En sak som allerede er avgjort med en rettskraftig dom kan ikke behandles på nytt. Det er likevel mulig å fremme krav om inndragning i ettertid dersom dette ikke ble avgjort i straffesaken, eller hvis tidligere inndragning kun gjaldt gjenstander knyttet direkte til den straffbare handlingen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 11 juni 1999 nr. 39 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
Sammenheng
Se også1
Nevnt i2
- Lovvedtak 90 (2014–2015)Vedtak til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)
- Innst. 263 S (2014–2015)Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter, romertall X (forbud mot dobbeltstraff) og romertall XXIV (domstolenes prøvingsrett)
Koblinger for § 51 i straffeprosessloven.