Den offentlige påtalemyndighet skal forfølge straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov.
Saken skal henlegges når straffansvar eller strafferettslige reaksjoner ikke kan gjøres gjeldende av rettslige eller bevismessige grunner.
Saken kan henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, herunder når
a) forholdet er bagatellmessig, og berørte interesser ikke i avgjørende grad taler for forfølgning,
b) forfølgning vil medføre saksbehandlingstid og kostnader eller øvrig ressursbruk som ikke står i rimelig forhold til sakens betydning, eller
c) det foreligger rettskraftig avgjørelse om ikke å ta en begjæring om å nekte innsyn etter § 242 a første ledd, jf. § 272 a, til følge.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), endret ved lover 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).
Se ogsåStraffeprosessloven § 242 a første leddStraffeprosessloven § 272 a
Sammenheng
Koblinger for § 62 a i straffeprosessloven.