Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift til tolkeloven

Tolkeforskriften

forskrift/2021-09-13-2744·21 paragrafer·Sist endret 28. april 2026·Utforsk grafen
I kraft 2022-01-01Kunngjort 2021-09-14Sist endret ved forskrift/2026-04-28-676
Hjemmel§ 411Straffeloven§ 45Integreringsloven§ 11Tolkeloven§ 14Tolkeloven§ 17Tolkeloven§ 18Tolkeloven§ 7Tolkeloven§ 9Tolkeloven

Formål

Forskriften utfyller og presiserer tolkeloven.

Innhold21 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål og virkeområde

Forskriften utfyller og presiserer tolkeloven.

Denne forskriften gir utfyllende regler og presiseringer til tolkeloven.AI

§ 2

Retningslinjer for bestilling og bruk av tolk

Retningslinjer for bestilling og bruk av tolk skal minst inneholde rutiner for bestilling av tolk, en angivelse av situasjoner der det foreligger plikt til å bruke tolk etter tolkeloven § 6 første ledd og veiledning i bruk av tolk og fjerntolking. Retningslinjene bør også inneholde en angivelse av situasjoner der det er behov for tolk etter tolkeloven § 6 andre ledd.

Det skal finnes retningslinjer for hvordan man bestiller og bruker tolk. Disse skal beskrive rutinene for bestilling, når man har plikt til å bruke tolk, og hvordan tolk og fjerntolking skal brukes.AI

Se ogsåTolkeloven § 6

Kapittel 2. God tolkeskikk

§ 3

Tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse

Tolken skal ikke påta seg oppdrag uten å ha tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse. Med tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse menes å være kvalifisert, jf. tolkeloven § 7, og ha eventuell annen kompetanse som er nødvendig for det enkelte oppdraget, for eksempel i fagterminologi.

En tolk skal ikke ta på seg oppdrag uten å ha nok faglig kompetanse. Dette betyr at tolken må være kvalifisert og ha den nødvendige kunnskapen for det spesifikke oppdraget, som for eksempel fagterminologi.AI

Se ogsåTolkeloven § 7

§ 4

Tolkens oppgave

Tolken skal tolke nøyaktig det som blir sagt i samtalen, uten å endre, holde tilbake eller legge til innhold. Under oppdraget skal tolken ikke utføre andre oppgaver enn å tolke. Tolker for personer med kombinert syns- og hørselshemming kan også opptre som ledsager og tolke visuell og auditiv informasjon. Dersom tolken oppdager at noe er tolket feil eller er utelatt, og det kan ha betydning for utfallet av saken, skal tolken informere partene.

En tolke skal gjengi alt som blir sagt nøyaktig, uten å endre eller legge til noe. Tolken skal normalt ikke gjøre andre oppgaver enn å tolke. Hvis tolken oppdager feil i tolkningen som er viktige for saken, skal dette meldes fra om.AI

§ 5

Tolkens opptreden

Tolken skal opptre upartisk og ikke la egne holdninger eller meninger påvirke arbeidet.

En tolk skal være nøytral i arbeidet sitt. Egne meninger eller holdninger skal ikke påvirke hvordan tolken utfører jobben.AI

§ 6

Misbruk av informasjon

Tolken skal ikke i vinnings eller annen hensikt misbruke informasjon som han eller hun har fått kjennskap til gjennom tolking.

En tolk har forbud mot å misbruke informasjon som er mottatt i forbindelse med tolkeoppdraget. Dette gjelder uavhengig av om målet er økonomisk vinning eller andre hensikter.AI

§ 7

Forsvarlig utførelse av tolkeoppdraget

Tolken skal forsikre seg om at faglige og praktiske forhold ved oppdraget ligger til rette for at tolking kan utføres på en forsvarlig måte. Tolken skal gi beskjed til oppdragsgiver når tolking ikke kan skje på en forsvarlig måte.

Tolken har ansvar for at de faglige og praktiske forholdene gjør det mulig å tolke på en forsvarlig måte. Hvis dette ikke er mulig, skal tolken gi beskjed til oppdragsgiver.AI

§ 8

Bruk av tittel ved skriftlige oversettelser

Tittelen statsautorisert tolk skal ikke brukes ved skriftlige oversettelser.

Tittelen statsautorisert tolk kan ikke brukes når man gjør skriftlige oversettelser.AI

Kapittel 3. Behandling av personopplysninger og Nasjonalt tolkeregister

§ 9

Forvaltning av Nasjonalt tolkeregister

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Nasjonalt tolkeregister, jf. tolkeloven § 17.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for behandlingen av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister.AI

Se ogsåTolkeloven § 17

§ 10

Krav til oppføring i Nasjonalt tolkeregister

For å bli oppført i registeret må søkeren: a) være myndig etter norsk lov b) ha oppholdstillatelse eller oppholdsrett som danner grunnlag for arbeid c) framlegge nødvendig dokumentasjon på formelle tolkefaglige kvalifikasjoner i samsvar med kvalifikasjonskravene i § 11.

For å komme med i Nasjonalt tolkeregister må man være myndig og ha lov til å jobbe i Norge. Man må også kunne dokumentere at man har de nødvendige faglige kvalifikasjonene for å være tolk.AI

Se ogsåTolkeforskriften § 11

§ 11

Kvalifikasjonskategorier i Nasjonalt tolkeregister

Følgende kvalifikasjonskategorier brukes i Nasjonalt tolkeregister: • Kategori A: Statsautorisasjon i tolking og bachelorgrad i tolking • Kategori B: (i) Bachelorgrad i tolking eller (ii) statsautorisasjon i tolking og grunnemne i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) • Kategori C: Statsautorisasjon i tolking • Kategori D: Grunnemne i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) • Kategori E: (i) Tospråktest og kurs i tolkens ansvarsområde eller (ii) statsautorisert translatør og kurs i tolkens ansvarsområde eller (iii) fagoversetter og kurs i tolkens ansvarsområde.

Bestemmelsen fastsetter hvilke kvalifikasjonskategorier som brukes i Nasjonalt tolkeregister. Den lister opp kravene til utdanning og autorisasjon for kategoriene A til E.AI

referert av 1 →

§ 12

Tolker med godkjente tolkefaglige kvalifikasjoner fra en annen stat

Tolker som har ervervet eller fått sine tolkefaglige kvalifikasjoner godkjent i en annen stat, kan få godkjenning etter yrkeskvalifikasjonsloven. Ved godkjenning kan tolken søke oppføring i Nasjonalt tolkeregister og bli oppført i den kategorien som tilsvarer tolkens dokumenterte kvalifikasjoner.

Tolker som er utdannet eller godkjent i et annet land, kan få godkjent sine kvalifikasjoner i Norge. Etter en slik godkjenning kan de søke om å bli ført opp i Nasjonalt tolkeregister.AI

§ 13

Opplysninger som kan inngå i Nasjonalt tolkeregister

Følgende opplysninger kan inngå i Nasjonalt tolkeregister om den enkelte tolk: a) navn b) kjønn c) telefonnummer og e-postadresse d) personnummer eller D-nummer e) folkeregistrert adresse f) språk g) formelle tolkefaglige kvalifikasjoner h) tidspunktet for oppføring i registeret i) tidspunktene for oppnåelse av formelle tolkefaglige kvalifikasjoner j) tolkekort, inkludert dato for utstedelse, nummer, gyldighet k) kapasitet. Opplysninger nevnt i bokstav d skal ikke gjøres tilgjengelig for offentligheten. Opplysninger nevnt i bokstav e kan gjøres tilgjengelig for offentligheten etter samtykke fra tolken.

Bestemmelsen fastslår hvilke personopplysninger som kan lagres om tolker i Nasjonalt tolkeregister. Enkelte opplysninger, som personnummer, er ikke offentlige, mens adresse krever samtykke for å være offentlig.AI

§ 14

Tolkens opplysningsplikt

Tolken plikter å oppgi korrekte opplysninger til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ved oppføring i Nasjonalt tolkeregister. Tolken skal påse at alle opplysninger i Nasjonalt tolkeregister er korrekte og har selv ansvar for å kontakte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet dersom opplysninger er feil.

Tolker må gi riktige opplysninger når de blir ført opp i Nasjonalt tolkeregister. Det er tolkens eget ansvar å sørge for at informasjonen i registeret stemmer, og å melde fra dersom noe er feil.AI

§ 15

Sletting av opplysninger

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal slette opplysninger om den enkelte tolk dersom de ikke lenger er nødvendige å ha i registeret.

Opplysninger om tolker i det nasjonale tolkeregisteret skal slettes når det ikke lenger er nødvendig å ha dem der.AI

Endret 29. april 2026 · i kraft 28. april 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 april 2026 nr. 676.

Kapittel 4. Statsautorisasjonsordningen for tolker

§ 16

Gjennomføring av statsautorisasjonsprøve i tolking

OsloMet – storbyuniversitetet er administrativ myndighet for gjennomføringen av statsautorisasjonsprøven i tolking. For gjennomføringen av statsautorisasjonsprøven i tolking i samiske språk er Samisk høgskole / Sámi allaskuvla administrativ myndighet. De administrative myndighetene skal oppnevne en prøvenemnd sammensatt av en leder, tre sensorer og to personer som spiller rollen som tolkebrukere ved gjennomføring av prøven. Prøvenemnda skal utarbeide oppgaver og sensorveiledninger, gjennomføre prøven og evaluere kandidatenes prestasjoner. Sensorene avgjør om prøven er bestått.

OsloMet har ansvaret for å gjennomføre statsautorisasjonsprøven i tolking, mens Samisk høgskole har ansvaret for samiske språk. En prøvenemnd lager oppgaver, gjennomfører prøven og vurderer om kandidaten har bestått.AI

Endret 29. april 2026 · i kraft 28. april 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 april 2026 nr. 676.

referert av 2 →

§ 17

Oppmelding til statsautorisasjonsprøve i tolking

For å melde seg opp til prøven må kandidaten dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravet for generell studiekompetanse. Kandidaten må være myndig etter norsk lov og kunne dokumentere sin identitet. Kandidaten betaler fastsatt oppmeldingsgebyr.

For å ta prøven for statsautorisasjon som tolker må man ha dokumentert norskkunnskaper på nivå med generell studiekompetanse. Man må også være myndig, kunne bevise hvem man er, og betale et gebyr.AI

Endret 29. april 2026 · i kraft 28. april 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 april 2026 nr. 676.
§ 18

Statsautorisasjonsprøve i tolking

Statsautorisasjonsprøven i tolking avgjør om kandidaten fyller de faglige kravene for å få bevilling som statsautorisert tolk. Prøven holdes minst én gang i året. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet bestemmer hvilke språk prøven skal omfatte i samarbeid med den administrative myndigheten for gjennomføring av statsautorisasjonsprøven etter § 16. Prøven består av en silingstest og en muntlig prøve i tolking. Personer som har oppnådd bachelorgrad i tolking i offentlig sektor ved et norsk universitet eller en norsk høyskole, kan fritas fra silingstesten. I silingstesten testes kandidatene i allmennspråk, terminologi og samfunnsforhold på begge språkområder. Kandidaten må bestå silingstesten for å gå videre til den muntlige prøven. I den muntlige prøven testes kandidatene i praktiske ferdigheter i å tolke, inkludert adekvat språkbruk, sentrale samfunnsforhold på begge språkområder og god tolkeskikk. Den muntlige prøven skal inneholde dialoger og monologer på norsk og tolkespråket. Kandidatene skal også eksamineres i tolketeknikk og tolkeetikk.

Statsautorisasjonsprøven avgjør om man har de faglige kravene for å bli statsautorisert tolk. Prøven består av en silingstest og en muntlig prøve. Noen med bachelorgrad i tolking i offentlig sektor kan slippe silingstesten.AI

Endret 29. april 2026 · i kraft 28. april 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 april 2026 nr. 676.

Se ogsåTolkeforskriften § 16

§ 19

Bedømmelse, begrunnelse og klage

Statsautorisasjonsprøven bedømmes med betegnelsene bestått og ikke bestått. Reglene om klage og rett til begrunnelse i universitets- og høyskoleloven § 5-3 gjelder tilsvarende. Kandidaten kan klage på formelle feil, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2. Slik klage behandles av klagenemnda ved den administrative myndigheten for gjennomføring av statsautorisasjonsprøven hvor prøven er avholdt etter § 16. En person kan gå opp til prøven tre ganger i samme tolkespråk. Utfallet av prøven formidles til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som deretter kan gi bevilling som statsautorisert tolk etter tolkeloven § 18.

Statsautorisasjonsprøven for tolker avgjøres som bestått eller ikke bestått. Man kan gå opp til prøven tre ganger i samme språk. Resultatet sendes videre for vurdering av bevilling som statsautorisert tolk.AI

Endret 29. april 2026 · i kraft 28. april 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 april 2026 nr. 676.

Se ogsåTolkeforskriften § 16Tolkeloven § 18

Kapittel 5. Administrative bestemmelser

§ 20

Gebyr

Gebyr for manglende oppmøte etter tolkeloven § 11 kan bare kreves dersom personen er kjent med at det er bestilt tolk og at det kan kreves gebyr ved manglende oppmøte. Gebyret fastsettes på bakgrunn av utgiften til bruk av tolk, oppad begrenset til 1/2 av det offentlige rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven. Skyldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det kan kreves gebyr hvis man ikke møter opp til en time med tolk, men bare dersom man visste at tolk var bestilt og at gebyr kunne kreves. Gebyret baseres på utgiftene til tolken, men har en øvre grense. Ubetalte gebyrer kan tvangsinnkreves.AI

Se ogsåTolkeloven § 11

§ 21

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022. Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter: 1) Forskrift 6. juni 1997 nr. 571 om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven. 2) Forskrift 2. juli 2020 nr. 1525 om Nasjonalt tolkeregister.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2022. Samtidig sluttet to tidligere forskrifter om statsautorisert tolk, tolkeprøven og Nasjonalt tolkeregister å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften gir utfyllende regler og presiseringer til tolkeloven.

Åpne § 1
Hva skal retningslinjene for bruk av tolk inneholde?

Det skal finnes retningslinjer for hvordan man bestiller og bruker tolk. Disse skal beskrive rutinene for bestilling, når man har plikt til å bruke tolk, og hvordan tolk og fjerntolking skal brukes.

Åpne § 2
Kan en tolk ta oppdrag uten å ha nok faglig kompetanse?

En tolk skal ikke ta på seg oppdrag uten å ha nok faglig kompetanse. Dette betyr at tolken må være kvalifisert og ha den nødvendige kunnskapen for det spesifikke oppdraget, som for eksempel fagterminologi.

Åpne § 3
Kan tolken legge til egne kommentarer i samtalen?

En tolke skal gjengi alt som blir sagt nøyaktig, uten å endre eller legge til noe. Tolken skal normalt ikke gjøre andre oppgaver enn å tolke. Hvis tolken oppdager feil i tolkningen som er viktige for saken, skal dette meldes fra om.

Åpne § 4
Skal en tolk være nøytral?

En tolk skal være nøytral i arbeidet sitt. Egne meninger eller holdninger skal ikke påvirke hvordan tolken utfører jobben.

Åpne § 5
Kan en tolk bruke informasjon fra oppdraget til egen vinning?

En tolk har forbud mot å misbruke informasjon som er mottatt i forbindelse med tolkeoppdraget. Dette gjelder uavhengig av om målet er økonomisk vinning eller andre hensikter.

Åpne § 6
Hva skal tolken gjøre hvis det ikke er mulig å tolke på en forsvarlig måte?

Tolken har ansvar for at de faglige og praktiske forholdene gjør det mulig å tolke på en forsvarlig måte. Hvis dette ikke er mulig, skal tolken gi beskjed til oppdragsgiver.

Åpne § 7
Kan jeg kalle meg statsautorisert tolk i en skriftlig oversettelse?

Tittelen statsautorisert tolk kan ikke brukes når man gjør skriftlige oversettelser.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

    • 29. april 2026i kraft 28. april 2026Endr. i tolkeforskriften5 §§ endret: § 15, § 16, § 17, § 18, § 19Arbeids- og inkluderingsdepartementet