Innledning
(1) Midlertidig sikring omfatter arrest og midlertidig forføyning.
(2) Den som har et pengekrav mot en annen, kan begjære sikring av dette kravet ved arrest etter kapittel 33 dersom det foreligger en sikringsgrunn.
(3) Den som har et krav som går ut på annet enn betaling av penger, kan begjære midlertidig forføyning etter kapittel 34 dersom det foreligger en sikringsgrunn.
Midlertidig sikring deles inn i arrest og midlertidig forføyning. Arrest brukes når man har et pengekrav, mens midlertidig forføyning brukes for krav som ikke gjelder penger. Begge krever at det foreligger en sikringsgrunn.AI