Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift til tvisteloven

Tvistelovforskriften

forskrift/2007-12-21-1605·17 paragrafer·Sist endret 1. februar 2024·Utforsk grafen
I kraft 2008-01-01Kunngjort 2007-12-28Sist endret ved forskrift/2024-02-01-147
Hjemmel§ 27Domstolloven§ 6Rettsgebyrloven§ 13-1Tvisteloven§ 21-10Tvisteloven§ 6-7Tvisteloven§ 7-2Tvisteloven§ 7-4Tvisteloven§ 8-4Tvisteloven
Innhold17 paragrafer

Kapittel 1. Forliksrådene

§ 1

Forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet

Forliksrådet driver mekling og avsier dom i saker hvor forliksrådet har domsmyndighet. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådet utføres av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretariat for forliksrådet, i politistasjonsdistrikt med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat for forliksrådet, og i namsfogddistrikt er namsfogden sekretariat. Sekretariatet skal utføre oppgaver og støttefunksjoner som naturlig er en del av sekretariatsoppgavene for en domstol. Forliksrådets leder kan innenfor dette saklige området instruere sekretariatet. Typiske sekretariatsoppgaver vil være: a) å motta forliksklager og tilsvar, herunder nedtegne muntlige forliksklager og tilsvar og veilede publikum, b) journalføring, beramming, innkalling av parter, forkynning av avgjørelser, arkivering og tilsvarende, c) deltakelse i forliksrådets møter for å ordne sakens dokumenter og renskriving av avgjørelser og forlik, d) å lage utkast til fraværsdommer og dommer avsagt på grunnlag av at innklagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand, og å lage utkast til beslutninger om innstillinger etter tvisteloven § 6-11. Sekretariatet fører regnskap for forliksrådet og skal attestere og besørge anvisning av utbetalinger til forliksrådets medlemmer.

Forliksrådet mekler og avsier dommer i saker de har myndighet til. Politiet fungerer som sekretariat for forliksrådet og skal utføre administrative støtteoppgaver, som for eksempel å motta klager og kalle inn parter.AI

Endret 22. april 2008 · i kraft 1. mai 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 april 2008 nr. 373 (i kraft 1 mai 2008).

Se ogsåTvisteloven § 6-11referert av 1 →

§ 2

Godtgjøring til forliksrådets medlemmer

For hver sak der partene innkalles til møte i forliksrådet utbetales godtgjørelse tilsvarende to tredjedeler av den offentlige salærsats for advokater mv. For andre saker utbetales en åttendedel av salærsatsen per sak. Forliksrådet skal uansett saksmengde hvert kalenderår ha en minste godtgjørelse til fordeling på kr 20 000. Det utbetales ikke godtgjørelse etter første og annet punktum før dette beløpet er oversteget. Maksimal godtgjørelse for forliksrådet til fordeling er kr 600 000 pr. kalenderår med mindre annet er fastsatt i medhold av tredje ledd. I særlige tilfeller kan det utbetales erstatning for tapt arbeidsfortjeneste mv. til forliksrådets medlemmer og varamedlemmer. Slik erstatning er begrenset til kr 775 per dag. Departementet kan fastsette at det for enkelte forliksråd skal utbetales en fast årlig godtgjøring i stedet for godtgjøring pr. sak. Dersom forliksrådets medlemmer og varamedlemmer ikke er enige om noe annet, skal godtgjøringen etter første ledd fordeles med en halvpart til forliksrådets leder og en halvpart til fordeling mellom forliksrådets to medlemmer, eventuelt til varamedlem som deltar i behandlingen av saken. Bestemmelser om en annen fordeling av godtgjøringen mellom forliksrådets medlemmer skal oversendes forliksrådets sekretariat som grunnlag for anvisning etter § 1. Nærmere regler om opptjening, beregning, anvisning og utbetaling av godtgjørelsen fastsettes av departementet.

Reglene fastsetter hvordan medlemmene i forliksrådet får betalt for arbeidet sitt. Godtgjørelsen varierer etter type sak, men det finnes faste minimums- og maksimumsbeløp per år. I visse tilfeller kan det gis erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.AI

Endret 1. februar 2024 · i kraft 1. februar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 april 2008 nr. 373 (i kraft 1 mai 2008), 1 feb 2024 nr. 147 (se endringsforskriftens del II for overgangsregel).

Se ogsåTvistelovforskriften § 1

§ 3

Utvalg av faste møtefullmektiger

Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer i utvalget må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggertall. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. I kommuner med mer enn 25 000 innbyggere skal det være minst 5 medlemmer i utvalget. Kommuner med mer enn 50 000 innbyggere skal ha et utvalg med minst 7 medlemmer, og i kommuner med mer enn 90 000 innbyggere skal utvalget ha minst 10 medlemmer. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser. Maksimal godtgjøring til møtefullmektig tilsvarer maksimalsatsen for møtegodtgjøring i henhold til tvisteloven § 6-13 første ledd bokstav c og bokstav e. Godtgjøringen dekkes av vedkommende part.

Hvert forliksråd skal ha et utvalg av faste møtefullmektiger som oppnevnes av kommunen. Antall medlemmer avhenger av kommunens innbyggertall og saksmengde. De som oppnevnes må være uavhengige og beherske norsk.AI

Se ogsåTvisteloven § 6-13

Kapittel 2. Utenrettslig mekling og rettsmekling

§ 4

Godtgjøring til rettsmeklere, meklere, hjelpere, vitner mv

Godtgjøring til rettsmekler og hjelper ved rettsmekling fastsettes etter tvisteloven § 8-4 tredje ledd. Det samme gjelder godtgjøring til mekler og hjelper som oppnevnes av retten ved utenrettslig mekling etter tvisteloven § 7-2, hvis partene, mekleren eller hjelperen krever at retten fastsetter godtgjøringen. Avtale om godtgjøring bør inngås før meklingen starter. Godtgjøring til vitner mv. under rettsmekling fastsettes etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitnegodtgjørelse.

Bestemmelsen forklarer hvordan betaling til rettsmeklere, hjelpere og vitner skal fastsettes. Ved utenrettslig mekling kan retten fastsette godtgjørelsen dersom det blir krevd.AI

Se ogsåTvisteloven § 8-4Tvisteloven § 7-2

§ 5

Forskudd eller sikkerhetsstillelse for utenrettslig mekler

Dersom en mekler eller hjelper som er oppnevnt av retten ved utenrettslig mekling etter tvisteloven § 7-2, krever forskudd eller sikkerhet for sitt krav på godtgjøring, kan retten pålegge partene å stille sikkerhet for meklerens eller hjelperens krav på godtgjøring i samsvar med § 6 med en halvpart på hver.

Hvis en rettsoppnevnt mekler krever betaling på forhånd eller sikkerhet for godtgjørelsen, kan retten pålegge partene å betale dette. Kostnaden skal i så fall deles likt mellom partene.AI

Se ogsåTvisteloven § 7-2Tvistelovforskriften § 6

§ 6

Sikkerhetsstillelsens omfang og form

Retten skal fastsette sikkerhetsstillelsens størrelse slik at den sikrer meklerens og hjelperens antatte krav på godtgjøring. Retten skal fastsette sikkerhetsstillelsens form. Sikkerhetsstillelsen skal som hovedregel skje ved forskuddsbetaling, som retten setter en rimelig frist for. Dersom retten finner det mer hensiktsmessig, kan den beslutte at det skal stilles annen betryggende sikkerhet for kravet på godtgjøring.

Retten bestemmer hvor mye penger som skal settes av som sikkerhet for å dekke betaling til mekler og hjelper. Dette skal normalt skje gjennom forskuddsbetaling, men retten kan i noen tilfeller bestemme andre former for sikkerhet.AI

referert av 1 →

§ 7

Domstolens utvalg av rettsmeklere

Enhver tingrett og lagmannsrett skal ha et utvalg av rettsmeklere. Domstollederen skal sørge for at utvalget opprettes, og utpeke dets medlemmer. Dersom domstollederen finner grunn til det, kan medlemmer tas ut av utvalget. Domstoler kan ha felles utvalg av rettsmeklere. Opprettelse av felles utvalg skjer etter avtale mellom domstollederne. Blir felles utvalg opprettet, skal den ene domstolens leder være ansvarlig for føringen av utvalget og utpeke dets medlemmer. De øvrige domstollederne skal likevel påse at utvalget oppfyller kravene i § 8. Domstolenes utvalg av rettsmeklere er offentlig.

Alle tingretter og lagmannsretter skal ha et utvalg av rettsmeklere. Domstollederen bestemmer hvem som skal være med i utvalget. Oversikten over hvem som er rettsmeklere er offentlig.AI

Se ogsåTvistelovforskriften § 8

§ 8

Krav til utvalget av rettsmeklere

Domstolens utvalg av rettsmeklere skal sammen med domstolens egne dommere dekke domstolens samlede behov for meklere og særlig fagkompetanse ved rettsmekling.

Domstolen skal ha et utvalg av rettsmeklere og dommere som til sammen har den nødvendige kompetansen. Utvalget skal dekke alle behovene domstolen har for mekling.AI

referert av 1 →

§ 9

Krav til rettsmekleren

Personer som utpekes til rettens utvalg av rettsmeklere, må være godt personlig egnet som mekler og ha kompetanse i og erfaring fra rettsmekling eller annen tilsvarende meklingssituasjon. Vedkommende må i tillegg ha særlig innsikt innenfor fag- og livsområder der domstolen har behov for fagkompetanse ved rettsmekling.

En rettsmekler må være godt egnet for rollen og ha erfaring med mekling. Det kreves også at personen har spesialkunnskap innenfor fagområder som domstolen har behov for.AI

Kapittel 3. Fjernmøter og fjernavhør

§ 10

Gjennomføring av fjernmøte

Fjernmøter gjennomføres ved at de aktørene som ikke er fysisk til stede i domstolen, deltar i rettsmøtet ved bruk av telefon, videokonferanseteknikk eller annen teknisk innretning fra det stedet der vedkommende er pålagt å befinne seg. Når hele eller deler av hovedforhandlingen holdes som fjernmøte, skal deltakelse fortrinnsvis skje fra domstol, politikammer, lensmannskontor eller advokatkontor. Deltakelse kan også foregå fra sykehus, sykehjem, pleiehjem eller aldershjem dersom det er nødvendig av helsemessige årsaker og finnes hensiktsmessig. Når retten finner det ubetenkelig, kan deltakelse skje fra annet sted. Før retten treffer beslutning om fjernmøte, bør partene gis anledning til å uttale seg. De alminnelige reglene om rettsmøter gjelder tilsvarende.

Rettsmøter kan gjennomføres digitalt via telefon eller video. Deltakelse skal normalt skje fra bestemte steder som domstolen eller advokatkontoret, men kan i visse tilfeller skje fra andre steder.AI

§ 11

Gjennomføring av fjernavhør

Fjernavhør skjer ved bildeavhør av aktørene som ikke er fysisk til stede i rettsmøtet. Er utstyr for bildeavhør ikke tilgjengelig, kan det i stedet foretas lydavhør hvis vilkårene for fjernavhør ellers er oppfylt, jf. tvisteloven § 21-10. Retten bestemmer hvor avhøret skal foretas. Retten kan på samme vilkår som i tvisteloven § 21-10 første ledd beslutte at bruk av tolk i avhør kan skje ved hjelp av fjernmøteteknologi. Før retten treffer beslutning om fjernavhør, bør partene gis anledning til å uttale seg.

Avhør av personer som ikke er i retten kan skje via bilde eller lyd. Retten bestemmer hvor avhøret skal finne sted. Det kan også brukes teknologi for å få tilgang til tolk.AI

Se ogsåTvisteloven § 21-10

§ 12

Innkalling til fjernavhør og fjernmøte og partenes møteplikt mv

Reglene om innkalling av parter, vitner og sakkyndige, samt deres møte- og forklaringsplikt, gjelder tilsvarende ved fjernavhør og fjernmøte, jf. tvisteloven kapittel 13, 23, 24 og 25. Retten kan beslutte at partene skal ta med legitimasjon. Et pålegg om å ta med legitimasjon skal fremgå av innkallingen. En part som møter på oppgitt sted for fjernmøtet, skal anses å ha møtt til rettsmøtet. Ved fjernmøter kan partens prosessfullmektig delta i rettsmøtet i domstolen eller sammen med parten på oppgitt sted for fjernmøtet, med mindre retten finner det betenkelig at advokaten ikke møter sammen med parten på oppgitt sted for fjernmøtet. Dersom advokaten møter i domstolen, skal det legges til rette for at han kan kontakte parten for fortrolige samtaler.

Reglene for innkalling og møteplikt gjelder også for fjernmøter og fjernavhør. Retten kan kreve legitimasjon ved oppmøte. Advokater kan delta fra domstolen eller sammen med klienten, så lenge det er lagt til rette for fortrolige samtaler.AI

Kapittel 4. Dekning av utgifter til tolk

§ 13

Dekning ved oppnevning etter domstolloven § 135

Når retten i medhold av domstolloven § 135 har funnet det nødvendig med bruk av tolk fordi en eller flere av partene ikke kan norsk, dekkes utgiftene til tolk av det offentlige, såfremt parten er norsk statsborger eller utenlandsk statsborger med fast bopel i Norge. Når retten har funnet det nødvendig med bruk av tolk fordi ett eller flere av vitnene eller sakkyndige ikke kan norsk, eller fordi en eller flere av partene ikke kan norsk og er utenlandsk statsborger uten fast bopel i Norge, dekkes utgiftene til tolk av det offentlige når retten finner det rimelig.

Det offentlige betaler for tolk i retten hvis partene er norske statsborgere eller bor fast i Norge. For vitner, sakkyndige eller utenlandske parter uten fast bopel i Norge, betales utgiftene hvis retten mener det er rimelig.AI

Se ogsåDomstolloven § 135

§ 14

Utgifter til oversettelse av prosesskriv mv

Utgifter til oversettelse av prosesskriv, bilag eller skriftlig bevis som er påløpt etter bestemmelsene i domstolloven § 136, dekkes av det offentlige etter reglene i § 13 første og annet ledd. Dekkes utgiftene til tolk av det offentlige fordi en eller flere av partene ikke kan norsk, bærer det offentlige også utgiftene med å få avgjørelsen som avslutter saken oversatt.

Det offentlige betaler for oversettelse av dokumenter og bevis i rettssaker. Dersom det offentlige betaler for tolk fordi partene ikke kan norsk, betaler de også for oversettelse av selve dommen.AI

Se ogsåDomstolloven § 136Domstolloven § 13

§ 15

Dekning ved oppnevning etter domstolloven § 137

Oppnevner retten tolk i medhold av domstolloven § 137 fordi en part, et vitne eller en sakkyndig er betydelig tale- eller hørselshemmet, dekker det offentlige utgiftene til tolk.

Det offentlige betaler for tolk hvis retten oppnevner en slik fordi en part, et vitne eller en sakkyndig har betydelig tale- eller hørselshemning.AI

Se ogsåDomstolloven § 137

§ 16

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2008.AI

§ 17

Overgangsregler

Denne forskriften gjelder for saker som: a) er brakt inn for forliksrådet etter 31. desember 2007, b) er brakt inn for tingretten etter 31. desember 2007, c) er brakt inn for annen førsteinstansdomstol eller namsmyndighet etter 31. desember 2007, d) er anket eller begjært overprøvd etter 31. desember 2007, e) blir begjært gjenåpnet etter 31. desember 2007. Denne forskriften gjelder for tvister som er reist under tvangsfullbyrdelse eller bobehandling etter 31. desember 2007. Opphever retten en avgjørelse etter 31. desember 2007, skal en fortsatt behandling skje etter denne forskriften når ikke retten selv opptar saken til hovedforhandling etter tvistemålsloven § 388.

Denne forskriften bestemmer hvilke saker reglene for dekning av tolkutgifter gjelder for. Den omfatter i hovedsak saker som er brakt inn for domstoler, namsmyndighet eller begjært gjenåpnet etter 31. desember 2007.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjør forliksrådet i saker der de har domsmyndighet?

Forliksrådet mekler og avsier dommer i saker de har myndighet til. Politiet fungerer som sekretariat for forliksrådet og skal utføre administrative støtteoppgaver, som for eksempel å motta klager og kalle inn parter.

Åpne § 1
Hvor mye får medlemmene i forliksrådet betalt per sak?

Reglene fastsetter hvordan medlemmene i forliksrådet får betalt for arbeidet sitt. Godtgjørelsen varierer etter type sak, men det finnes faste minimums- og maksimumsbeløp per år. I visse tilfeller kan det gis erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Åpne § 2
Hvem oppnevner medlemmene i utvalget av faste møtefullmektiger?

Hvert forliksråd skal ha et utvalg av faste møtefullmektiger som oppnevnes av kommunen. Antall medlemmer avhenger av kommunens innbyggertall og saksmengde. De som oppnevnes må være uavhengige og beherske norsk.

Åpne § 3
Hvordan bestemmes betaling til rettsmekler og hjelper ved rettsmekling?

Bestemmelsen forklarer hvordan betaling til rettsmeklere, hjelpere og vitner skal fastsettes. Ved utenrettslig mekling kan retten fastsette godtgjørelsen dersom det blir krevd.

Åpne § 4
Kan retten kreve at partene stiller sikkerhet for meklerens lønn?

Hvis en rettsoppnevnt mekler krever betaling på forhånd eller sikkerhet for godtgjørelsen, kan retten pålegge partene å betale dette. Kostnaden skal i så fall deles likt mellom partene.

Åpne § 5
Hva skal sikkerhetsstillelsen dekke?

Retten bestemmer hvor mye penger som skal settes av som sikkerhet for å dekke betaling til mekler og hjelper. Dette skal normalt skje gjennom forskuddsbetaling, men retten kan i noen tilfeller bestemme andre former for sikkerhet.

Åpne § 6
Hvilke domstoler skal ha et utvalg av rettsmeklere?

Alle tingretter og lagmannsretter skal ha et utvalg av rettsmeklere. Domstollederen bestemmer hvem som skal være med i utvalget. Oversikten over hvem som er rettsmeklere er offentlig.

Åpne § 7
Hva skal utvalget av rettsmeklere og dommere dekke?

Domstolen skal ha et utvalg av rettsmeklere og dommere som til sammen har den nødvendige kompetansen. Utvalget skal dekke alle behovene domstolen har for mekling.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2008