Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis

Utlånsforskriften

forskrift/2020-12-09-2648·19 paragrafer·Sist endret 31. desember 2024·Utforsk grafen
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-12-09Sist endret ved forskrift/2024-12-04-2925 fra 2024-12-31
Hjemmel§ 1-7Finansforetaksloven

Formål

Formålet med forskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak.

Innhold19 paragrafer

Kapittel 1. Formål, virkeområde og unntak

§ 1

Formål

Formålet med forskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak.

Forskriften skal bidra til økonomisk stabilitet. Den setter krav til hvordan banker og andre finansforetak låner ut penger for å hindre at husholdninger og finansforetak blir økonomisk sårbare.AI

§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder finansforetakenes utlånspraksis ved utlån til forbrukere. Forskriften gjelder også for utenlandske finansforetak som driver virksomhet i Norge i medhold av finansforetaksloven § 5-2, § 5-3, § 5-5 og § 5-6. Kapittel 1, 2 og 6 gjelder for alle lån omfattet av denne forskriften. Kapittel 3 gjelder for lån med pant i bolig, herunder fritidsbolig, til forbrukere. Kapittel 4 gjelder for usikrede lån til forbrukere (forbrukslån). Kapittel 5 gjelder for lån til forbrukere med pant i andre eiendeler enn bolig. Med forbruker menes i denne forskriften en fysisk person som anses som forbruker etter lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler § 1-4 første ledd.
Endret 9. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første leddFinansforetaksloven § 5-3Finansforetaksloven § 5-5 første leddFinansforetaksloven § 5-6

§ 3

Unntak

Forskriften gjelder ikke kapitalfrigjøringskreditter med en belåningsgrad som ikke overstiger 90 prosent, og hvor det uttrykkelig fremgår av avtalen at finansforetaket skal dekke differansen dersom det samlede lånet overstiger boligens verdi på forfallstidspunktet. Med kapitalfrigjøringskreditt menes her avtale om lån med pant i bolig som ytes mot et beløp fra fremtidig salg av boligen, og hvor lånebeløpet ikke forfaller til betaling før en eller flere avtalte og livsrelaterte hendelser inntreffer. Forskriften gjelder ikke ved innvilgelse av kredittkort dersom kundens samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 30 000 kroner. Forskriften gjelder ikke når finansforetak yter usikret kreditt rente- og kostnadsfritt. Forskriften gjelder ikke avtaler der kunden utelukkende hefter med en gjenstand som på avtaletidspunktet blir deponert hos kredittgiveren. Forskriften gjelder ikke når finansforetak yter kreditt som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-6 første ledd nr. 2 og låntaker bare stiller sine egne verdipapirer som sikkerhet, eller for kreditt som bare er sikret i investeringsbaserte forsikringsprodukter. Lån som nevnt i første til femte ledd skal ikke regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån etter § 12 første og annet ledd, § 15 første ledd og § 17 første ledd.

Denne bestemmelsen lister opp ulike typer lån og kreditter som ikke følger reglene i utlånsforskriften. Dette gjelder blant annet visse typer kapitalfrigjøringskreditter, mindre kredittkortrammer og enkelte usikrede eller pante-baserte lån.AI

Endret 4. desember 2024 · i kraft 31. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023), 4 des 2024 nr. 2925 (i kraft 31 des 2024).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-6Utlånsforskriften § 12Utlånsforskriften § 15Utlånsforskriften § 17

Kapittel 2. Generelle bestemmelser

§ 4

Dokumentasjon

Finansforetaket skal dokumentere at innvilgelse av lån er basert på en forsvarlig kredittvurdering på grunnlag av utfyllende informasjon om lånekundens inntekt, samlede gjeld og verdi på bolig dersom bolig stilles som sikkerhet.

Banker må dokumentere at lån er gitt etter en forsvarlig vurdering. Vurderingen skal baseres på informasjon om kundens inntekt, gjeld og boligverdi hvis boligen er sikkerhet.AI

§ 5

Betjeningsevne

Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på kundens samlede gjeld, men slik at finansforetaket uansett skal legge til grunn en rente på minst 7 prosent. Vurderingen av kundens betjeningsevne skal være basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold. For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen. Ved fastrentelån skal renteøkningen etter første ledd beregnes på grunnlag av det beløp som etter nedbetalingsplanen er utestående ved utløpet av fastrenteperioden. Vurderingen av betjeningsevnen kan gjøres på grunnlag av kundens forventede inntekter og utgifter ved utløpet av fastrenteperioden.

Banken kan ikke gi lån hvis kunden ikke har nok penger til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng. Banken må uansett regne med en rente på minst 7 prosent. Vurderingen skal baseres på inntekt og alle utgifter.AI

Endret 4. desember 2024 · i kraft 31. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023), 4 des 2024 nr. 2925 (i kraft 31 des 2024).

referert av 7 →

§ 6

Gjeldsgrad

Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt. Med årsinntekt menes her personinntekten slik den er definert i skatteloven, eventuelt alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Skattefri inntekt kan likevel medregnes dersom inntekten er dokumenterbar og stabil over tid.

Banker kan ikke gi lån hvis den totale gjelden blir mer enn fem ganger årsinntekten. Inntekt beregnes etter skatteloven, men dokumenterbar og stabil skattefri inntekt kan også regnes med.AI

Endret 9. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 6 →

Kapittel 3. Utlån med pant i bolig

§ 7

Belåningsgrad

Nedbetalingslån med pant i bolig skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 90 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag for boligen, som ikke kan være høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering. Lån uten avdragsplikt (rammekreditter) skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 60 prosent av boligens verdi beregnet etter første ledd. Alle lån med pant i boligen skal tas med i beregningen av belåningsgrad, herunder fellesgjeld i borettslag og boligsameier.

Nedbetalingslån kan maksimalt utgjøre 90 prosent av boligens verdi. Lån uten avdragsplikt kan maksimalt utgjøre 60 prosent. Fellesgjeld i borettslag og boligsameier skal regnes med i den totale belåningsgraden.AI

Endret 4. desember 2024 · i kraft 31. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023), 4 des 2024 nr. 2925 (i kraft 31 des 2024).

referert av 3 →

§ 8

Tilleggssikkerhet

Ved beregning av belåningsgrad etter § 7 kan boligens verdi suppleres med betryggende tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti. Tilleggssikkerhet i pant i annen fast eiendom skal være innenfor grensene for belåningsgrad i § 7.

Når man beregner hvor mye lån en bolig kan sikre, kan man bruke tilleggssikkerhet. Dette kan være pant i annen eiendom, kausjon eller garanti.AI

Endret 9. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåUtlånsforskriften § 7

§ 9

Avdrag

Ved lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi, skal finansforetaket kreve årlig nedbetaling som minst skal tilsvare det laveste av 2,5 prosent av innvilget lån og det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid. Ved innvilgelse av nedbetalingslån i tillegg til rammekreditt skal finansforetaket kreve årlig nedbetaling som minst skal tilsvare det laveste av 2,5 prosent av summen av innvilget nedbetalingslån og rammekreditt og det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid. I vurdering av belåningsgrad etter første ledd kan boligens verdi suppleres med betryggende tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom eid av låntaker. Første og annet ledd er ikke til hinder for at finansforetaket gir avdragsutsettelse på grunn av omstendigheter som inntrer i lånets løpetid og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne.

Banken skal kreve årlige avdrag når lånet er over 60 prosent av boligens verdi. Det er fastsatt regler for hvor mye som minimum skal betales ned hvert år. Banken kan gi avdragsutsettelse hvis kundens betalingsevne midlertidig blir dårligere.AI

Endret 9. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

referert av 2 →

§ 10

Refinansiering

Denne forskriften er ikke til hinder for at lån med pant i bolig kan erstattes med nytt lån (refinansiering) der det nye lånet ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 5, § 6, § 7 og § 9, men der det refinansierte lånet: 1) ikke overstiger det eksisterende lånets størrelse på refinansieringstidspunktet, 2) har pant i samme bolig, eller på refinansieringstidspunktet ikke har høyere belåningsgrad enn det eksisterende lånet, 3) har en løpetid som ikke er lengre enn gjenværende løpetid på det eksisterende lånet, og 4) har samme eller strengere krav til avdragsbetaling som eksisterende lån.

Det er mulig å bytte ut et boliglån med et nytt lån selv om det nye lånet ikke oppfyller alle vanlige krav til utlån. Dette gjelder så lenge det nye lånet ikke er større, har lengre løpetid eller svakere avdragsregler enn det gamle lånet.AI

Endret 9. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåUtlånsforskriften § 5Utlånsforskriften § 6Utlånsforskriften § 7Utlånsforskriften § 9referert av 1 →

§ 11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 12

Fleksibilitet

Finansforetaket kan innvilge lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 5, § 6, § 7 og § 9, for inntil 10 prosent av verdien av innvilgede lån med pant i bolig hvert kvartal. Første ledd gjelder ikke lån med pant i bolig i Oslo kommune. Finansforetaket kan hvert kvartal innvilge lån med pant i bolig i Oslo kommune som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 5, § 6, § 7 og § 9, for inntil 8 prosent av verdien av innvilgede lån med pant i bolig i Oslo kommune eller inntil 15 millioner kroner. Lån som er refinansiert i medhold av § 10, skal ikke regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån etter første og annet ledd. Finansforetaket skal fastsette rammer og retningslinjer for innvilgelse av lån som angitt i første og annet ledd. Finansforetaket skal hvert kvartal rapportere til styret eller ledelsen for utenlandske filialer om hvor stor andel av verdien av innvilgede lån som er innvilget etter denne paragraf.

Banker kan gi boliglån som ikke oppfyller alle krav i visse tilfeller. Det er satt grenser for hvor stor andel av lånene som kan gis med slike unntak, med egne regler for lån i Oslo kommune.AI

Endret 4. desember 2024 · i kraft 31. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåUtlånsforskriften § 5Utlånsforskriften § 6Utlånsforskriften § 7Utlånsforskriften § 9referert av 1 →

Kapittel 4. Forbrukslån

§ 13

Avdrag

Finansforetaket skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal minst utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av 5 år når lånet avdras som serie- eller annuitetslån. For rammekreditter skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt og utgjøre et beløp som medfører at kreditten nedbetales i løpet av 5 år når kreditten avdras som serielån. Første ledd er ikke til hinder for at finansforetaket gir avdragsutsettelse på grunn av omstendigheter som inntrer i lånets løpetid og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne.

Banker skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslån. Lånet og rammekreditter skal som hovedregel være nedbetalt i løpet av 5 år. Det er mulig å få utsettelse på avdragene hvis kundens betalingsevne blir midlertidig dårligere.AI

referert av 2 →

§ 14

Refinansiering

Denne forskriften er ikke til hinder for at forbrukslån kan erstattes med nytt lån (refinansiering), selv om det refinansierte lånet ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 5, § 6 og § 13, men der det refinansierte lånet: 1) ikke overstiger det eksisterende lånet eller lånenes størrelse på refinansieringstidspunktet og 2) ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader som kunden skal betale i forhold til summen av kostnadene ved nedbetaling av eksisterende gjeld.

Reglene for forbrukslån tillater at man bytter ut gamle lån med et nytt lån. Dette er lov selv om det nye lånet bryter med visse krav, så lenge lånesummen ikke øker og de totale kostnadene ikke blir høyere.AI

Se ogsåUtlånsforskriften § 5Utlånsforskriften § 6Utlånsforskriften § 13referert av 1 →

§ 15

Fleksibilitet

Finansforetaket kan yte forbrukslån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 5, § 6 og § 13, for inntil 5 prosent av verdien av innvilgede forbrukslån hvert kvartal. For rammekreditter skal innvilget ramme legges til grunn ved beregningen av innvilgede lån. Finansforetaket skal fastsette rammer og retningslinjer for innvilgelse av lån som angitt i første ledd. Forbrukslån som er refinansiert i medhold av § 14, skal ikke regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån etter første ledd. Finansforetaket skal hvert kvartal rapportere til styret eller ledelsen for utenlandske finansforetak om hvor stor andel av verdien av innvilgede lån som er innvilget etter denne paragraf.

Banker kan gi noen forbrukslån som ikke følger de vanlige reglene. Det er en grense for hvor stor andel av lånene dette kan gjelde per kvartal. Banken må ha egne retningslinjer for dette og rapportere om bruken.AI

Endret 4. desember 2024 · i kraft 31. desember 2024
Endringshistorikk (2)

Se ogsåUtlånsforskriften § 5Utlånsforskriften § 6Utlånsforskriften § 13Utlånsforskriften § 14referert av 1 →

Kapittel 5. Utlån med annet pant enn bolig

§ 16

Refinansiering

Denne forskriften er ikke til hinder for at lån med pant i andre eiendeler enn bolig kan erstattes med nytt lån (refinansiering), selv om det refinansierte lånet ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 5 og § 6, men der det refinansierte lånet: 1) ikke overstiger det eksisterende lånet eller lånenes størrelse på refinansieringstidspunktet og 2) ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader som kunden skal betale i forhold til summen av kostnadene ved nedbetaling av eksisterende gjeld.

Lån med pant i andre eiendeler enn bolig kan erstattes med et nytt lån selv om visse vilkår ikke er oppfylt. Dette gjelder dersom det nye lånet ikke er større enn det gamle, og kostnadene ikke øker.AI

Endret 9. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023, se endringsforskriften for overgangsregel).

Se ogsåUtlånsforskriften § 5Utlånsforskriften § 6referert av 1 →

§ 17

Fleksibilitet

Finansforetak kan yte lån med pant i andre eiendeler enn bolig som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 5 og § 6, for inntil 10 prosent av verdien av innvilgede lån med pant i andre eiendeler enn bolig hvert kvartal. Finansforetaket skal fastsette rammer og retningslinjer for innvilgelse av lån som angitt i første ledd. Lån som er refinansiert i medhold av § 16, skal ikke regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån etter første ledd. Finansforetaket skal hvert kvartal rapportere til styret eller ledelsen for utenlandske finansforetak om hvor stor andel av verdien av innvilgede lån som er innvilget etter denne paragraf.

Banker kan gi lån med pant i andre ting enn bolig selv om visse krav ikke er oppfylt. Dette gjelder for opptil 10 prosent av slike lån per kvartal. Bankene må ha egne regler for hvordan slike lån gis.AI

Endret 4. desember 2024 · i kraft 31. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023, se endringsforskriften for overgangsregel).

Se ogsåUtlånsforskriften § 5Utlånsforskriften § 6Utlånsforskriften § 16referert av 1 →

Kapittel 6. Ikrafttredelse mv.

§ 18

Utfyllende bestemmelser

Finanstilsynet kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften.

Finanstilsynet har myndighet til å lage utfyllende regler for denne forskriften.AI

Endret 9. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 16).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Forskriften skal bidra til økonomisk stabilitet. Den setter krav til hvordan banker og andre finansforetak låner ut penger for å hindre at husholdninger og finansforetak blir økonomisk sårbare.

Åpne § 1
Gjelder forskriften for alle kredittkort?

Denne bestemmelsen lister opp ulike typer lån og kreditter som ikke følger reglene i utlånsforskriften. Dette gjelder blant annet visse typer kapitalfrigjøringskreditter, mindre kredittkortrammer og enkelte usikrede eller pante-baserte lån.

Åpne § 3
Hva må banken dokumentere når de gir lån?

Banker må dokumentere at lån er gitt etter en forsvarlig vurdering. Vurderingen skal baseres på informasjon om kundens inntekt, gjeld og boligverdi hvis boligen er sikkerhet.

Åpne § 4
Hva skjer hvis jeg ikke har nok penger til livsopphold ved renteøkning?

Banken kan ikke gi lån hvis kunden ikke har nok penger til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng. Banken må uansett regne med en rente på minst 7 prosent. Vurderingen skal baseres på inntekt og alle utgifter.

Åpne § 5
Hvor mye gjeld kan jeg ha i forhold til inntekten min?

Banker kan ikke gi lån hvis den totale gjelden blir mer enn fem ganger årsinntekten. Inntekt beregnes etter skatteloven, men dokumenterbar og stabil skattefri inntekt kan også regnes med.

Åpne § 6
Hvor mye kan jeg låne med pant i boligen når jeg skal betale ned lån?

Nedbetalingslån kan maksimalt utgjøre 90 prosent av boligens verdi. Lån uten avdragsplikt kan maksimalt utgjøre 60 prosent. Fellesgjeld i borettslag og boligsameier skal regnes med i den totale belåningsgraden.

Åpne § 7
Kan jeg bruke andre ting enn boligen som sikkerhet for lånet?

Når man beregner hvor mye lån en bolig kan sikre, kan man bruke tilleggssikkerhet. Dette kan være pant i annen eiendom, kausjon eller garanti.

Åpne § 8
Når må jeg begynne å betale avdrag på boliglånet?

Banken skal kreve årlige avdrag når lånet er over 60 prosent av boligens verdi. Det er fastsatt regler for hvor mye som minimum skal betales ned hvert år. Banken kan gi avdragsutsettelse hvis kundens betalingsevne midlertidig blir dårligere.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

    • 4. desember 2024i kraft 31. desember 2024Endr. i utlånsforskriften7 §§ endret: § 3, § 5, § 7, § 12, § 15, § 17, § 19Finansdepartementet

  2. 2022