§ 6-10-3. Vederlag for immaterielle rettigheter

(1) Som vederlag for immaterielle rettigheter anses blant annet betaling for bruk av rettigheter i forbindelse med a) fremstillingen av den innførte varen b) salg for eksport av den innførte varen c) bruk og videresalg av den innførte varen. (2) Vederlag for immaterielle rettigheter skal bare legges til prisen for varen dersom a) vederlaget knytter seg til vare som blir videresolgt i samme stand eller som bare har vært underlagt mindre bearbeiding, b) varen er markedsført under varemerket, enten før eller etter innførselstidspunktet og det er betalt vederlag for varemerket, og c) kjøperen ikke har anledning til å skaffe seg slik vare fra andre leverandører som ikke har et forhold til selgeren. (3) Dersom beregningsmetoden for vederlaget er basert på prisen på den innførte varen, skal det legges til grunn at vederlaget er tilknyttet varen. (4) Dersom kjøperen betaler vederlag for immaterielle rettigheter til en annen enn selger, skal avhengighetsvilkåret i vareførselsloven § 6-10 første ledd bokstav c uansett anses oppfylt dersom den som mottar vederlaget har lisensiert produksjon av varer tilknyttet særskilte varemerker til selgeren. Det er uten betydning om vederlaget betales til norsk eller utenlandsk rettighetshaver. (5) Vederlag som betales for retten til å reprodusere den innførte varen i Norge, skal ikke legges til den pris som faktisk er eller skal betales for den innførte varen.