Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2020

Vedtak om arveavgift, 2020

forskrift/2019-12-13-1821·5 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft Budsjettåret 2020Kunngjort 2019-12-18
Hjemmel§ 75Grunnloven (bokmål)
§ 1
Fra 1. januar 2020 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket. Avgiftsplikten gjelder kun arv etter dødsfall som har skjedd før 1. januar 2014, med de begrensninger som følger av lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.

Det skal betales arveavgift til staten i henhold til bestemte regler. Avgiftsplikten gjelder kun arv etter dødsfall som skjedde før 1. januar 2014.AI

§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 49 929 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert. Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag. Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 99 858 kroner per år.

Det gis fradrag i arveavgiften for utgifter til begravelse, skifte og gravsted, samt for dokumentavgift og tinglysing. Personer under 21 år får et eget årlig fradrag.AI

§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

Beløpet som det skal beregnes arveavgift av, rundes ned til nærmeste tusen.AI

§ 4
Av arv til arvelaterens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren – og foreldre, svares: Av de første 470 000 kroner intet Av de neste 330 000 kroner 6 pst. Av overskytende beløp 10 pst.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye arveavgift barn, fosterbarn, stebarn som er oppfostret av avdøde, og foreldre skal betale. Avgiften trappes opp i tre nivåer basert på arvets størrelse.AI

referert av 1 →

§ 5
Av arv som ikke går inn under § 4, svares: Av de første 470 000 kroner intet Av de neste 330 000 kroner 8 pst. Av overskytende beløp 15 pst.

Denne regelen bestemmer hvor mye arveavgift som skal betales for arv som ikke faller under § 4. Avgiften beregnes i ulike trinn basert på beløpets størrelse.AI

Se ogsåVedtak om arveavgift, 2020 § 4

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem skal ha arveavgiften?

Det skal betales arveavgift til staten i henhold til bestemte regler. Avgiftsplikten gjelder kun arv etter dødsfall som skjedde før 1. januar 2014.

Åpne § 1
Kan jeg få fradrag for begravelse og gravsted?

Det gis fradrag i arveavgiften for utgifter til begravelse, skifte og gravsted, samt for dokumentavgift og tinglysing. Personer under 21 år får et eget årlig fradrag.

Åpne § 2
Hvordan rundes avgiftsgrunnlaget for arveavgift?

Beløpet som det skal beregnes arveavgift av, rundes ned til nærmeste tusen.

Åpne § 3
Hvilke slektninger må betale arveavgift ifølge denne regelen?

Bestemmelsen fastsetter hvor mye arveavgift barn, fosterbarn, stebarn som er oppfostret av avdøde, og foreldre skal betale. Avgiften trappes opp i tre nivåer basert på arvets størrelse.

Åpne § 4
Hvor mye avgift må betales for de første 470 000 kronene av arven?

Denne regelen bestemmer hvor mye arveavgift som skal betales for arv som ikke faller under § 4. Avgiften beregnes i ulike trinn basert på beløpets størrelse.

Åpne § 5