Erstatningsmessig skade
Finner trygden at en krigsskade går inn under loven, fastsetter den den erstatningsmessige skade som danner grunnlaget for erstatningsoppgjøret. Den erstatningsmessige skade fastsettes til taksten, men den kan settes lavere når skaden er uten særlig økonomisk betydning for skadelidte, når skaden vesentlig berører utseendet uten å forringe nytteverdien, når det gjelder skade på luksusbetonte bygninger eller utstyr eller når andre forhold gjør det rimelig.
Er takst ikke holdt (jfr. § 10), eller er skaden ellers av liten økonomisk betydning, kan det bestemmes at erstatning ikke skal ytes. Den erstatningsmessige skade kan ikke settes høyere enn trygdesummen.
Den skadelidte bærer selv 2 promille av den erstatningsmessige skade, dog minst kr. 1.000.
Trygden skal på betryggende måte underrette den skadelidte om avgjørelsen og kort grunngi den. I underretningen gjøres merksam på at skadelidte ikke har noe rettskrav på det fastsatte beløp og at spørsmålet om og i hvilken utstrekning erstatning blir ydet, vil bli avgjort senere, jfr. krigsskadelovens kap. 4.
Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i den skadede gjenstand, kan innen tre måneder etter at skadelidte har fått melding om avgjørelsen, bringe denne inn for Norges Krigsskaderåd dersom forskjellen mellom skadetaksten og den av trygden fastsatte erstatningsmessige skade utgjør minst 10 prosent av takstbeløpet og minst kr. 5000
Fastsettelsen av den erstatningsmessige skade er endelig, jfr. dog lovens § 16.
Trygden bestemmer hvor stor erstatningen skal være basert på en takst, men beløpet kan settes ned i visse tilfeller. Den skadelidte må betale en egenandel, og det er et tak for hvor mye man kan få i erstatning.AI
Se ogsåVedtekter for Krigsskadeskipn. bygningstrygd § 10 første leddVedtekter for Krigsskadeskipn. bygningstrygd § 16
Sammenheng
Se også2
Koblinger for § 14 i vedtekter-for-krigsskadeskipn-bygningstrygd.