Løsøretrygdens midler
Midler til den alminnelige løsøretrygd skaffes ved utligning. Utligning kan bare skje med samtykke av Kongen. Den skjer på grunnlag av trygdesummene på det tidspunkt som Kongen bestemmer. Kongen fastsetter utligningsprosent og gir nærmere regler om utligningen og innbetaling av de utlignede beløp. Utligningen skjer med samme prosentsats for tvungent og frivillig trygdet løsøre. Uten Stortingets samtykke kan det for samme krig ikke utlignes mer enn 2 prosent.
Når særlige grunner gjør det rimelig, kan trygden helt eller delvis frita løsøre fra å delta i utligningen.
Av utlignet beløp som ikke betales ved forfall, svares rente med 1% pr. påbegynt kvartal.
Utregning og innfordring av de utlignede beløp foretas av trygden når løsøret er frivillig trygdet ved direkte anmeldelse til denne. Ellers foretas utregning og innfordring av det forsikringsselskap hvor løsøret er brannforsikret eller gjennom hvilket frivillig krigsskadetrygd er tegnet forsåvidt ikke trygden bestemmer noe annet. Selskapets godtgjørelse fastsettes til 1 1/2% av det innkasserte beløp. Tvangsinndrivelse av utlignede beløp foretas i alle tilfelle av trygden.
Til bruk ved inkasso og bokføring utarbeider forsikringsselskapene fortegnelse over forsikringene. Denne fortegnelse utskrives i 2 eksemplarer, hvorav det ene sendes trygden som bilag til oppgave over samlet branntrygdesum på utligningsdagen med samlet utlignet beløp. Hvis samme løsøre er forsikret i flere selskaper på forskjellige poliser, registrerer selskapene uavhengig av hverandre. Ved fellespolise foretas registrering og inkasso av det selskap som har utskrevet polisen. I oppgaven over samlet forsikringssum og utligningsbeløp skal også medtas det løsøre som er blitt krigsskadet.
Forfalt utligning med påløpne renter har samme sikkerhet og kan inndrives på samme måte som eiendomsskatter.
Utlignet beløp gir rett til fradrag i inntekt ved skatteligningen for det år beløpet er betalt.