Hopp til innhold
Forskrift
Gjelder for Svalbard
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift til vergemålsloven

Vergemålsforskriften

forskrift/2013-02-15-201·45 paragrafer·Sist endret 1. januar 2025·Utforsk grafen
I kraft 2013-02-15Kunngjort 2013-02-22Sist endret ved forskrift/2024-12-18-3314 fra 2025-01-01
HjemmelDeleg. til JD etter vergemålslovenDeleg. til JD etter vergemålslovendelegering-av-kongens-myndighet-etter-finansavtaleloven§ 26Vergemålsloven§ 3Vergemålsloven§ 30Vergemålsloven§ 39Vergemålsloven§ 49Vergemålsloven§ 5Vergemålsloven§ 51Vergemålsloven§ 53Vergemålsloven§ 54Vergemålsloven§ 56Vergemålsloven§ 57Vergemålsloven§ 59Vergemålsloven§ 6Vergemålsloven§ 7Vergemålsloven§ 76Vergemålsloven§ 84Vergemålsloven§ 97Vergemålsloven§ 3-4Finansavtaleloven
Innhold45 paragrafer

Kapittel 1. Vergemålsmyndigheten

§ 1

Statsforvalterens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt

Statsforvalteren skal sørge for at de oppnevnte vergene i vergemålsdistriktet får den opplæringen som er nødvendig for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte. Vergene skal få opplæring ved oppnevningen, og de skal få opplæring også senere dersom det er behov for det. Opplæringen skal tilpasses vergeoppdragets innhold og omfang. Statsforvalteren skal gi vergene i vergemålsdistriktet nødvendig veiledning og bistand ved behov. Statsforvalteren skal sette seg inn i saken og så langt som mulig gi et konkret råd i den aktuelle situasjonen. Om nødvendig må det også gis bistand slik at vergen kan følge rådet.

Statsforvalteren skal sørge for at verger får nødvendig opplæring for å kunne utføre oppdraget forsvarlig. Vergene skal få opplæring ved oppnevning og senere ved behov. Statsforvalteren skal også gi veiledning og bistand i konkrete saker.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

referert av 1 →

§ 2

Statsforvalterens tilsyn med vergene

Statsforvalteren skal føre tilsyn med at de oppnevnte vergene utfører vergeoppdraget i samsvar med lov, forskrift og vedtak. Som ledd i tilsynet skal statsforvalteren gi veiledning og bistand og gjennom dette løpende følge med på vergens utførelse av vergeoppdraget, samt kontrollere vergeregnskapet, jf. kapittel 2, og årsrapport utarbeidet av fast verge. Dersom statsforvalteren finner grunn til det, skal statsforvalteren foreta nærmere undersøkelser av hvordan vergen utfører oppdraget. Ved behov skal statsforvalteren finne egnede tiltak for å sikre at vergeoppdraget løses i henhold til lov, forskrift og vedtak, herunder sørge for ytterligere veiledning og bistand, vurdere vergeoppdragets omfang på nytt og foreta en fornyet vurdering av vergens egnethet.

Statsforvalteren skal følge med på at verger gjør jobben sin etter reglene. De gir veiledning og sjekker regnskap og årsrapporter. Ved behov kan statsforvalteren undersøke saken nærmere og iverksette tiltak for å sikre at oppdraget løses riktig.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).
§ 3

Tilsyn med uskiftebo der arving har verge

Statsforvalteren skal vurdere om det skal oppnevnes en midlertidig verge (setteverge) etter vergemålsloven § 34, jf. arveloven § 96 fjerde ledd annet punktum, når det er arvinger til uskifteboet som har verge, også når gjenlevende ektefelle eller samboer er vergen til arvingene. Statsforvalteren skal orientere den midlertidige vergen og gjenlevende ektefelle om bestemmelsene i arveloven som er av betydning for retten til å sitte i uskiftet bo. Statsforvalteren skal i den utstrekning det er nødvendig gjennomgå med verge bo som en gjenlevende ektefelle har overtatt uskiftet. Gjenlevende ektefelle plikter å gi de opplysningene som trengs for å kontrollere forvaltningen av boet.

Statsforvalteren skal vurdere om det trengs en midlertidig verge når arvinger til et uskiftebo har verge. Statsforvalteren skal også kontrollere forvaltningen av boet og informere om relevante regler i arveloven.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 des 2020 nr. 2943 (i kraft 1 jan 2021), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 34Arveloven § 96 første leddreferert av 1 →

§ 4

Organisering av vergeberedskap

Statsforvalteren skal sørge for å ha en beredskapsordning som sikrer at verge kan oppnevnes omgående. Om statsforvalteren har engasjert faste verger, skal statsforvalteren sørge for at én eller flere av de faste vergene i vergemålsdistriktet deltar i en slik ordning.

Statsforvalteren skal ha en ordning som gjør at verge kan oppnevnes raskt. Hvis det finnes faste verger, skal én eller flere av disse delta i ordningen.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).
§ 5

Den sentrale vergemålsmyndighetens oppgaver

Statens sivilrettsforvaltning har oppgaven som sentral vergemålsmyndighet. Den sentrale vergemålsmyndigheten skal behandle klager over statsforvalterens vedtak etter vergemålsloven. Den sentrale vergemålsmyndigheten skal videre drive opplæring og føre tilsyn med statsforvalterens oppgaver etter vergemålsloven. Tilsynet skal særlig rettes inn mot en kontroll av at oppgavene utføres i samsvar med lov og forskrift, og at det sikres enhetlig praksis som skaper rettssikkerhet og rettslikhet. Den sentrale vergemålsmyndigheten skal føre tilsyn med at det er etablert systemer og rutiner som sikrer at de eiendelene som forvaltes av statsforvalteren etter vergemålsloven, forvaltes på en forsvarlig måte, og at eventuelle økonomiske misligheter forebygges og avdekkes.

Statens sivilrettsforvaltning er den sentrale vergemålsmyndigheten. De behandler klager på vedtak fra statsforvalteren, driver opplæring og fører tilsyn med at lovene følges og at verdier forvaltes forsvarlig.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Kapittel 2. Vergemålsmyndighetens kontroll med vergenes rapporter og regnskap. Revisjon

§ 6

Systemer for internkontroll

Vergemålsmyndigheten skal etablere systemer og rutiner som sikrer at eiendelene som forvaltes etter vergemålsloven, forvaltes på en forsvarlig måte og i samsvar med de bestemmelser, reglement og instrukser som gjelder på området slik at eventuelle økonomiske misligheter forebygges og avdekkes. De nærmere rammene for internkontrollen følger av instruksen etter § 9.

Vergemålsmyndigheten skal ha systemer og rutiner som sikrer at eiendeler forvaltes forsvarlig og etter gjeldende regler. Formålet er å forebygge og avdekke økonomiske misligheter.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsforskriften § 9referert av 2 →

§ 7

Statsforvalterens kontroll av vergenes rapporter mv

Statsforvalteren skal gå gjennom vergenes rapporter og eventuelle regnskap, jf. § 21, jf. kapittel 5, og skal følge opp saker hvor det er identifisert avvik. Statsforvalteren kan kreve ytterligere opplysninger og fremleggelse av bilag knyttet til vergens økonomiske disposisjoner på vegne av personen som har verge. Statsforvalteren kan innkalle vergen til møte for å ta imot og gjennomgå rapporten eller eventuelt regnskapet, jf. § 21, og for fremvisning av verdipapirer eller andre formuesgjenstander for å kontrollere at disse er i behold. De nærmere reglene for kontrollen følger av instruksen etter § 9.

Statsforvalteren kontrollerer rapporter og regnskap fra verger og følger opp avvik. De kan be om flere opplysninger, bilag og kalle vergen inn til møte for å sjekke at verdier og formuesgjenstander er i behold.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsforskriften § 21Vergemålsforskriften § 9referert av 2 →

§ 8

Revisjon

Den sentrale vergemålsmyndigheten velger revisor. Revisor skal påse at statsforvalterens internrevisjon og kontroll av vergenes rapporter og eventuelle regnskap, jf. § 21, er i samsvar med reglene i § 6 og § 7 og instruks etter § 9. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt skal gjelde tilsvarende for revisor. Revisor kan kreve innsyn i alle opplysninger som er nødvendig for å utføre oppdraget. Revisors uttalelser om statsforvalterens kontroll, internkontroll og eventuelle andre uttalelser skal sendes den sentrale vergemålsmyndigheten innen 15. november hvert år. Uttalelsene skal redegjøre for om kontrollen er beheftet med vesentlige feil eller svakheter. Kopi sendes statsforvalteren. Den sentrale vergemålsmyndigheten godkjenner uttalelsene og iverksetter så snart som mulig nødvendige tiltak for å følge opp uttalelsene.

Den sentrale vergemålsmyndigheten velger en revisor som kontrollerer at statsforvalteren følger reglene for kontroll av vergenes rapporter og regnskap. Revisor skal rapportere om det er vesentlige feil eller svakheter i kontrollen.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsforskriften § 21Vergemålsforskriften § 6Vergemålsforskriften § 7Vergemålsforskriften § 9referert av 1 →

§ 9

Instruks

Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter instruks om statsforvalterens internkontroll, kontroll av vergenes rapporter og eventuelle regnskap, jf. § 21, og revisjon etter § 6 til § 8, herunder nærmere regler om revisjon av vurderingene og uttalelsene om statsforvalterens kontroll etter § 7 og øvrig kontroll etter § 6.

Den sentrale vergemålsmyndigheten bestemmer hvordan statsforvalteren skal kontrollere vergenes rapporter og regnskap. Dette inkluderer regler for internkontroll og revisjon av statsforvalterens vurderinger og uttalelser.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsforskriften § 21Vergemålsforskriften § 6Vergemålsforskriften § 8Vergemålsforskriften § 7referert av 3 →

§ 10

Forvaltning av eiendeler som ikke tilhører personer som har verge

Bestemmelsene i kapittelet her gjelder tilsvarende for statsforvalterens forvaltning av midler som ikke tilhører personer som har verge, jf. vergemålsloven § 96 og § 97.

Reglene om kontroll med rapporter og regnskap gjelder også for statsforvalterens forvaltning av midler som ikke tilhører personer som har verge.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 96Vergemålsloven § 97

Kapittel 3. Saksbehandlingsregler

§ 11

Nærmere regler om begjæring av vergemål

Begjæring om opprettelse av vergemål etter vergemålsloven § 56 skal begrunnes. Begrunnelsen skal inneholde en beskrivelse av tilstanden til personen som det begjæres vergemål for, samt en vurdering av på hvilke området det antas at personen har behov for bistand fra verge. Første ledd gjelder tilsvarende ved begjæring om endring av eksisterende vergemål.

En forespørsel om å opprette eller endre et vergemål må være begrunnet. Begrunnelsen skal beskrive personens tilstand og forklare hvilke områder personen trenger hjelp fra en verge på.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 56

§ 12

Nærmere regler om meldeplikten

Melding om behov for vergemål etter vergemålsloven § 57 skal begrunnes. Begrunnelsen skal inneholde en beskrivelse av tilstanden til personen som det antas har behov for vergemål, samt en vurdering av på hvilke områder det antas at personen har behov for bistand fra verge. Meldingen skal også inneholde en vurdering av hvorvidt det er behov for fratakelse av rettslig handleevne, jf. vergemålsloven § 22. Meldingen skal om mulig inneholde forslag til én eller flere personer som anses egnet til å være verge. Meldeplikten gjelder tilsvarende ved behov for endring av eksisterende vergemål. Statsforvalteren skal sørge for å informere om meldeplikten og dens innhold til de ansvarlige for den krets av personer og organer som meldeplikten gjelder for etter vergemålsloven § 57 første ledd.

En melding om behov for vergemål må begrunnes med en beskrivelse av personens tilstand og hvilke områder det trengs hjelp på. Meldingen skal vurdere om det er behov for fratakelse av rettslig handleevne og eventuelt foreslå hvem som kan være verge.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåVergemålsloven § 57Vergemålsloven § 22

§ 13

Nærmere regler om statsforvalterens rett til å få fremlagt dokumentasjon mv

Statsforvalteren kan kreve fremlagt dokumentasjon som nevnt i vergemålsloven § 59 første ledd bokstav a eller c. Statsforvalteren kan sette en frist for fremleggelsen av slik dokumentasjon. Erklæring fra lege eller annen sakkyndig, jf. vergemålsloven § 59 første ledd bokstav a, skal gis på egen blankett og sendes statsforvalteren i det vergemålsdistriktet personen bor innen tre uker om ikke annet er avtalt. Med mindre legen eller den sakkyndige er ansatt i det offentlige, skal kostnaden ved utarbeidelse av erklæringen dekkes av statsforvalteren etter satser fastsatt av departementet. Kostnaden dekkes av retten dersom retten har bedt om erklæringen. Kostnaden kan bare dekkes hvis blanketten er fullstendig utfylt. Legen eller annen sakkyndig kan ikke kreve nytt honorar dersom erklæringen returneres fordi den ikke er fullstendig utfylt eller erklæringen på annen måte er uegnet til statsforvalternes bruk.

Statsforvalteren kan kreve dokumentasjon og sette frister for dette. Legerklæringer skal sendes på egen blankett til statsforvalteren i personen sitt bostedsdistrikt. Kostnaden for erklæringen dekkes normalt av statsforvalteren eller retten.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580, 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåVergemålsloven § 59

§ 14

Vilkår for lån fra midler som tilhører person som har verge

Statsforvalteren kan i særlige tilfeller samtykke til å låne ut midler som tilhører den som har verge etter reglene i vergemålsloven § 39 første ledd bokstav j. Statsforvalteren kan bare samtykke til slike lån om det stilles betryggende sikkerhet for kravet. Om det stilles sikkerhet i fast eiendom, skal det utstedes en pantobligasjon som tinglyses på eiendommen og overleveres statsforvalteren for sikker oppbevaring. Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter instruks om nærmere grenser for utlånsadgangen.

Statsforvalteren kan i spesielle tilfeller godkjenne at penger som tilhører en person under vergemål lånes ut. Dette krever at det stilles trygg sikkerhet for lånet. Hvis sikkerheten er en eiendom, må det tinglyses en pantobligasjon.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 39

Kapittel 4. Verger

§ 15

Kravene til politiattesten

I politiattesten for oppnevnte verger skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 255 til § 258 og § 261 om underslag og tyveri m.m., § 266 til § 267 om utpresning og ran, § 270 til § 272, § 274 og § 275 til § 278 om bedrageri, utroskap og korrupsjon, § 281 til § 287 om forbrytelser i gjeldsforhold, § 317 og § 318 om heleri og hvitvasking, § 391 a, § 404 om betrodde midler og § 405 a om forseelser mot formuesrettigheter og straffeloven § 208, § 321 til § 328, § 330 til § 341, § 344, § 371 til § 376, § 382 til § 394 og kapittel 31. I tillegg skal straffesanksjonerte brudd på lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. anmerkes.

Politiattesten for verger skal vise om personen er mistenkt for eller dømt for økonomisk kriminalitet. Dette inkluderer blant annet tyveri, bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 208Straffeloven § 321Straffeloven § 328Straffeloven § 330

§ 16

Godtgjøring til vergen

Innenfor rammene av lov, forskrift, vedtak eller instruks inngår statsforvalteren en avtale med vergen om de nærmere forhold knyttet til vergeoppdraget. For vergeoppdraget ytes det etter søknad en fast årlig godtgjøring på kr 5 000 til alminnelige verger og kr 10 000 til faste verger. Dersom statsforvalteren kommer til at vergeoppdraget er særskilt krevende, ytes det i stedet en fast årlig godtgjøring på kr 7 500 til alminnelige verger og kr 15 000 til faste verger. Dersom omfanget av oppdraget tilsier det, kan det unntaksvis gis godtgjøring time for time etter en timesats på inntil kr 200 for alminnelige verger og inntil kr 400 for faste verger. Advokater som oppnevnes som verge, lønnes etter den offentlige salærsats, jf. forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. § 2. Vergen må godtgjøre at en fast årlig sats ikke gir en rimelig dekning, og dokumentere timeforbruk for vergearbeidet. Statsforvalteren bør i det enkelte tilfelle sette en grense for hvor mange timer som kan brukes til oppdraget.

Statsforvalteren inngår avtale med vergen om oppdraget. Verger kan få fast årlig godtgjøring eller i visse tilfeller betaling per time. Advokater som er verger følger offentlige salærsatser.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 des 2024 nr. 3314 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåSalærforskriften § 2referert av 2 →

§ 17

Godtgjøring til nærstående

Godtgjøring til oppnevnte verger som er forelder til, barn av eller ektefelle eller samboer til den som har verge, jf. vergemålsloven § 30 første ledd annet punktum, gis etter § 16 bare hvis særlige grunner taler for det. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner etter vergemålsloven § 30 første ledd annet punktum, skal det legges vekt på omfanget og varigheten av vergemålet.

Nærstående verger får normalt ikke betaling for oppdraget. Betaling gis bare dersom det foreligger særlige grunner, der omfanget og varigheten av vergemålet legges vekt på.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 30Vergemålsforskriften § 16

§ 18

Dekning av vergens utgifter

Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter en fast årlig sats til dekning av vergens utgifter. Dersom vergen har nødvendige utlegg i forbindelse med utføringen av vergeoppdraget som i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen etter første ledd, kan vergen søke statsforvalteren om dekning av slike utgifter. Statsforvalteren kan på forhånd fastsette en grense for rett til utvidet utgiftsdekning.

Det finnes en fast årlig sum for å dekke utgiftene til en verge. Hvis utgiftene er vesentlig høyere enn dette, kan vergen søke om ekstra dekning.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

referert av 1 →

§ 19

Inntekts- og formuesgrensen for dekning av vergens godtgjøring og utgifter

Statsforvalteren skal dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen etter § 16 til § 18 dersom personen som har verge a) har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minste årlige ytelse etter folketrygdloven § 12-13 annet ledd, tillagt renteinntekt av formuen, jf. bokstav b, og b) har en formue på kr 50 000 eller mindre. Er personen som har verge gift eller lever sammen med og har felles økonomi med en annen person, skal statsforvalteren dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen dersom disse personene til sammen a) har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minste årlige ytelse for ektefeller og samboere etter folketrygdloven § 12-13 annet ledd, tillagt renteinntekt av formuen, jf. bokstav b, og b) har en formue på kr 75 000 eller mindre. Ved vurderingen av formuen etter første og annet ledd skal nettoformuen legges til grunn. Formue som består i personens bolig, skal normalt ses bort fra. Dersom statsforvalteren etter første og annet ledd ikke har plikt til å dekke godtgjørelsen, kan statsforvalteren når hensynet til personens betalingsevne tilsier det, likevel beslutte at hele eller deler av godtgjøringen skal dekkes eller forskutteres. Om statsforvalteren beslutter å forskuttere et beløp, kan dette beløpet motregnes dersom personen senere får bedret sin betalingsevne eller i særlige tilfeller fremmes som krav mot dødsboet.

Statsforvalteren kan dekke utgifter og godtgjøring til vergen dersom personen som har verge har lav inntekt og liten formue. Det gjelder egne grenser for personer som er gifte eller samboere med felles økonomi. Bolig regnes normalt ikke som en del av formuen.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsforskriften § 16Vergemålsforskriften § 18Folketrygdloven § 12-13

Kapittel 5. Vergens rapporterings- og regnskapsplikt

§ 20

Vergens rapporteringsplikt og finansinstitusjoners opplysningsplikt

Når en oppnevnt verge forvalter eiendeler på vegne av den som har verge, har vergen rapporteringsplikt for disse eiendelene. Vergen skal sørge for at penger er plassert på de konti som statsforvalteren har fastsatt, jf. vergemålsloven § 36 og § 51. Finansinstitusjonene der midlene er plassert, skal gi vergemålsmyndigheten opplysninger om samtlige transaksjoner for de konti vergen eller statsforvalteren disponerer. Den sentrale vergemålsmyndigheten kan fastsette når opplysningene skal leveres. Rapporteringsplikten oppfylles ved at vergen årlig bekrefter at eiendelene er forvaltet i samsvar med lov, forskrift og vedtak. Vergen skal gi opplysninger om hva disposisjonene over vergekonto gjelder, der dette ikke klart fremkommer av transaksjonsoversikten fra finansinstitusjonene etter annet ledd. Videre skal vergen gi opplysninger om øvrige aktiva som forvaltes. Den sentrale vergemålsmyndigheten kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i den årlige rapporten. Kvitteringer og andre bilag til vergens rapporter og eventuelt regnskap, jf. § 21, skal ikke sendes statsforvalteren, men skal oppbevares som dokumentasjon i tre år etter utløpet av regnskapsåret.

En verge må rapportere om eiendelene som forvaltes og sørge for at penger står på bestemte kontoer. Bankene skal gi informasjon om transaksjoner til myndighetene. Vergen må årlig bekrefte at forvaltningen er korrekt og oppbevare bilag i tre år.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 36Vergemålsloven § 51Vergemålsforskriften § 21referert av 2 →

§ 20a

Automatisert utlevering av opplysninger fra finansinstitusjoner mv

Banker og andre virksomheter som nevnt i vergemålsloven § 54 første ledd kan oppfylle opplysnings- og utleveringsplikten etter vergemålsloven § 54 annet ledd og vergemålsforskriften § 20 annet ledd ved å gjøre følgende opplysninger tilgjengelig for vergemålsmyndigheten, digitalt og i form av helt eller delvis automatiserte prosesser: a) Lister over finansinstitusjoner som person som har verge har eller har hatt et kundeforhold i siste kalenderår, b) lister med oversikt over konti som eies eller har vært eid av person som har verge siste kalenderår, og som vergen har eller har hatt disposisjonsrett til siste kalenderår, c) kontodetaljer for slike konti, inkludert saldo, d) detaljert transaksjonshistorikk for slike konti siste kalenderår, herunder opplysninger om beløp inn og ut av konto, mottaker- og/eller avsenderinformasjon, tidspunkt, brukersted og transaksjonsbeskrivelser og e) oversikt over parter som har eller har hatt disposisjonsrett til slike konti i den aktuelle perioden. Opplysninger som nevnt i første ledd kan innhentes når dette er nødvendig for at vergemålsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter vergemålsloven kapittel 2, herunder tilsyn, veiledning og bistand.

Banker og lignende virksomheter kan sende opplysninger om kontoer, saldo og transaksjoner digitalt til vergemålsmyndigheten. Dette gjøres for at myndigheten skal kunne føre tilsyn, gi veiledning og bistand.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 54Vergemålsforskriften § 20

§ 21

Adgang til å pålegge regnskapsplikt

Statsforvalteren kan i det enkelte tilfellet pålegge vergen regnskapsplikt. Statsforvalteren skal pålegge regnskapsplikt når vergemålet omfatter drift av fast eiendom eller annen ervervsvirksomhet.

Statsforvalteren kan bestemme at en verge må føre regnskap. Det er påkrevd med regnskap dersom vergemålet innebærer drift av fast eiendom eller annen ervervsvirksomhet.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

referert av 5 →

§ 22

Frist for å sende inn rapport og regnskap mv

Frist for å sende inn vergens rapporter og eventuelt regnskap, jf. § 20 og § 21, er 30. april, men slik at fristen er 30. juni der det drives næring på vegne av personen som har verge eller der skattemyndighetene har gitt utsatt frist for å levere inn skattemeldingen. For vergeoppdrag som avsluttes i løpet av året, skal vergens rapport eller eventuelt regnskap, jf. § 21, sendes inn så snart som mulig og senest innen to måneder etter avslutningen av oppdraget. Vergen skal ved avslutning av oppdraget sende inn kopi av kontoutskrifter og redegjøre for øvrige endringer siden avslutningen av forrige regnskapsår eller siden oppnevnelsen dersom det ikke foreligger rapport eller eventuelt regnskap, jf. § 21, fra året før. Statsforvalteren kan fastsette en annen frist enn det som følger av første ledd. Rapporter og eventuelt regnskap, jf. § 21 skal sendes til statsforvalteren i det vergemålsdistriktet der personen som har verge bor.

Regelen fastsetter når en verge må sende inn rapport og regnskap til statsforvalteren. Det er ulike frister avhengig av om oppdraget fortsetter eller avsluttes, og om det drives næring eller er gitt utsettelse for skattemeldingen.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsforskriften § 20Vergemålsforskriften § 21

§ 23

Adgang til å frita for rapporterings- og regnskapsplikt

Når ektefellen eller samboeren til personen som har verge er oppnevnt som verge, skal vedkommende fritas for rapporterings- og regnskapsplikt, med mindre særlige grunner taler imot dette. Statsforvalteren kan frita for rapporterings- og regnskapsplikt i tilfeller der den som har verge bor hos sine foreldre og én av eller begge foreldrene er oppnevnt som verge. Statsforvalteren kan frita for rapporterings- og regnskapsplikt i tilfeller der dette ikke synes nødvendig sett hen til omfanget av den formuen og den inntekten som vergen forvalter.

En verge kan i visse tilfeller slippe å rapportere og føre regnskap. Dette gjelder særlig ved ektefelle, samboer eller foreldre som verge, samt dersom formuen og inntekten som forvaltes er liten.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.
§ 24

Rapporterings- og regnskapsplikt for andre midler

Reglene i kapittelet her gjelder tilsvarende for formue som etter lov skal forvaltes på samme måte som midler tilhørende personer som har verge, eller som etter gyldig bestemmelse av arvelater eller giver skal forvaltes av statsforvalteren, jf. vergemålsloven § 95 og § 96.

Reglene om rapportering og regnskap gjelder også for formue som skal forvaltes på samme måte som midlene til personer med verge. Dette inkluderer formue som skal forvaltes av statsforvalteren etter bestemmelse fra giver eller arvelater.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 95Vergemålsloven § 96

Kapittel 6. Nærmere regler om finansiell forvaltning

§ 25

Valg av plasseringsalternativ for midlene under forvaltning

Den sentrale vergemålsmyndigheten forhandler om vilkårene for innskudd i bank på vegne av statsforvalteren og fastsetter hvilke finansinstitusjoner som skal benyttes til innskuddsformål, jf. vergemålsloven § 51 annet ledd. Vergen kan velge hvilken av de fastsatte finansinstitusjonene midler som skal forvaltes av statsforvalteren etter vergemålsloven kapittel 7, skal plasseres i, og til hvilke fastsatte vilkår innskuddet skal plasseres. Dersom vergen innenfor en frist ikke foretar et slikt valg, bestemmer statsforvalteren hvordan midlene skal plasseres. Bare statsforvalteren har kompetanse til å opprette konto på vegne av personen for midler som er under statsforvalterens forvaltning. Dersom det skal forvaltes et større beløp enn det som følger av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 19-4 første ledd, skal en oppnevnt verge velge plassering i flere banker slik at samtlige midler omfattes av innskuddsgarantien.

Statsforvalteren bestemmer hvilke banker som kan brukes til å plassere penger under forvaltning. Vergen kan velge mellom disse bankene og vilkårene, men hvis valget ikke tas, bestemmer statsforvalteren plasseringen. Ved store beløp skal pengene fordeles på flere banker for å være dekket av innskuddsgarantien.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580, 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 51Finansforetaksloven § 19-4 første leddreferert av 1 →

§ 26

Grensen for hvilke midler som forvaltes av statsforvalteren

Grensen for når statsforvalteren plikter å forvalte finansielle eiendeler som nevnt i vergemålsloven § 48 for personer som har verge, settes til et beløp lik to ganger folketrygdens grunnbeløp (G), beregnet på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp per 1. januar hvert år.

Statsforvalteren skal forvalte pengene til personer med verge dersom beløpet er likt eller høyere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Beløpet beregnes ut fra grunnbeløpet per 1. januar hvert år.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 48referert av 2 →

§ 27

Vergens meldeplikt

Når en mindreårig eller en person som er fratatt den rettslige handleevnen, tilføres eiendeler, og den samlede formuen til vedkommende overstiger beløpsgrensen fastsatt i § 26, skal vergen så snart som mulig gi statsforvalteren melding om dette. Dersom det foreligger forhold som nevnt i vergemålsloven § 49 annet ledd, jf. § 95, skal dokumentasjon for dette vedlegges.

Vergen må gi beskjed til statsforvalteren hvis en mindreårig eller en person uten rettslig handleevne får nye eiendeler som gjør at den totale formuen overstiger en bestemt beløpsgrense. Eventuell nødvendig dokumentasjon skal legges ved meldingen.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580, 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåVergemålsforskriften § 26Vergemålsloven § 49Vergemålsloven § 95

§ 28

Melding fra skattemyndighetene om mindreåriges formue

Skattemyndighetene skal gi den sentrale vergemålsmyndigheten melding om de personene som fyller 17 år eller mindre i det året meldingen gis, og som har finansielle eiendeler som skattemyndighetene har innhentet opplysninger om fra tredjepart. Slik melding skal likevel bare gis dersom verdien av de finansielle eiendelene samlet overstiger den grensen som følger av § 26, jf. vergemålsloven § 49 første ledd første punktum. Meldingen gis innen 1. juni hvert år til den sentrale vergemålsmyndigheten. Meldingen skal inneholde opplysninger om personenes navn, adresse, fødselsnummer og en oversikt over de finansielle eiendelene nevnt i første ledd, samt hvor midlene er plassert. Opplysningene kan brukes som grunnlag i statsforvalterens saksbehandling etter vergemålsloven.
Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juni 2013 nr. 580, endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåVergemålsforskriften § 26Vergemålsloven § 49

§ 29

Meldeplikt ved forsikringsutbetalinger mv

Forsikringsselskap, pensjonsforetak, staten eller en kommune skal uoppfordret gi melding til statsforvalteren om utbetaling om erstatningsoppgjør mv. til en mindreårig. Meldingen skal gis statsforvalteren i det vergemålsdistriktet den mindreårige er bosatt. Meldingen skal gis før utbetalingen foretas. Skal utbetalingen skje i terminer, er det tilstrekkelig at det gis én melding om den samlede utbetalingen. Vilkårene og utmålingen som ligger til grunn for utbetalingen, skal oversendes samtidig. Melding om utbetaling etter første ledd skal inneholde: a) navn, adresse og fødselsnummer til den mindreårige b) hva utbetalingen gjelder c) oversikt over samlet forsikrings- eller skadeserstatningsbeløp d) opplysninger om utbetalingen skal skje som engangsutbetaling, i terminer eller på annen måte e) navnet på den som gir meldingen. Opplysningene kan brukes som grunnlag i statsforvalterens saksbehandling etter vergemålsloven. Dersom midlene samlet overstiger forvaltningsgrensen fastsatt med hjemmel i vergemålsloven § 49, skal statsforvalteren uten ugrunnet opphold opplyse den meldepliktige om hvilken konto midlene skal overføres til. Overstiger midlene ikke grensen, skal de overføres til vergen.

Selskaper og det offentlige må varsle statsforvalteren før penger fra forsikring eller erstatning utbetales til en mindreårig. Meldingen skal inneholde detaljer om beløpet og utbetalingsmåten. Statsforvalteren bestemmer hvor pengene skal utbetales dersom beløpet er over en viss grense.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 28), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåVergemålsloven § 49

§ 29a

Varsel fra statsforvalteren om adgang til å beslutte særskilt forvaltning av gavemidler

Når midler skal tas til forvaltning av statsforvalteren uten eierens samtykke etter vergemålsloven § 48 første og annet ledd, skal statsforvalteren varsle vergen eller vergene om dette. I varselet skal det opplyses om at for midler som er en gave, kan gavegiveren innen seks måneder etter at varselet ble gitt, bestemme at gaven i stedet skal forvaltes av vergene sammen eller av en verge alene, jf. vergemålsloven § 95 annet ledd annet og tredje punktum. I varselet skal det også opplyses om at dette bare gjelder dersom det er klart hvem som var giver, og at midlene var en gave, og bare i den utstrekning gaven fortsatt klart er i behold.

Statsforvalteren skal varsle verger når penger skal tas til forvaltning uten eierens samtykke. Hvis pengene er en gave, kan giveren be om at vergene skal forvalte gaven i stedet.AI

Endret 14. april 2023 · i kraft 13. april 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 april 2023 nr. 499.

Se ogsåVergemålsloven § 48Vergemålsloven § 95

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser

§ 30

Nærmere regler om stadfesting og registrering av fremtidsfullmakt

Stadfesting av fremtidsfullmakter skjer etter reglene i vergemålsloven § 84 første ledd. Dersom det fremkommer innvendinger mot fremtidsfullmakten, eller andre særlige forhold tilsier det, skal statsforvalteren innhente slik dokumentasjon som anses nødvendig ut fra innvendingen mot fremtidsfullmakten eller de særlige forholdene i saken. Statsforvalteren sørger for at stadfestingen registreres i samsvar med vergemålsloven § 77 første ledd. Ved faktiske endringer etter førstegangs registering har fullmektigen ansvaret for å be om at opplysninger registreres eller slettes når det er nødvendig for å sikre en korrekt registrering. Dersom en stadfestet fremtidsfullmakt erstattes helt eller delvis av vedtak om vergemål for fullmaktsgiveren, skal statsforvalteren sørge for at registrering av fremtidsfullmakten i registrene nevnt i vergemålsloven § 77 første ledd endres eller slettes i samsvar med vedtaket. Erstattes fullmakten helt eller delvis av dom om vergemål, skal retten på samme måte sørge for at registreringen av fremtidsfullmakten slettes eller endres i samsvar med dommen.

Reglene beskriver hvordan fremtidsfullmakter skal stadfestes og registreres. Statsforvalteren kan innhente dokumentasjon ved innvendinger. Hvis det blir vedtatt vergemål, skal registreringen av fullmakten endres eller slettes.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 29), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåVergemålsloven § 84Vergemålsloven § 77

§ 31

Nærmere regler om forvaltningen av legatmidler mv

Dersom styret for en stiftelse ber om det, kan statsforvalteren der særlige grunner tilsier det, vedta å overta forvaltningen av stiftelsens midler, samt andre midler som statsforvalteren etter vergemålsloven ikke har plikt til å forvalte. Styret for stiftelsen og statsforvalteren inngår avtale om vederlag for forvaltningen. Statsforvalteren kan videre vedta at en eksisterende forvaltning skal opphøre. Statsforvalteren kan medvirke til at midlene til stiftelser og andre midler med lokal tilknytning overføres til forvaltning i den kommunen som har sterkest tilknytning til saken, samt til andre forvaltere i samsvar med stiftelsens beslutning.

Statsforvalteren kan overta forvaltningen av en stiftelses midler dersom styret ber om det og det er særlige grunner for det. Det skal inngås avtale om betaling for dette. Midler med lokal tilknytning kan overføres til kommunen med sterkest tilknytning eller andre forvaltere.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 30), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

Kapittel 8. Særlige regler for Svalbard

§ 32

Sysselmesteren som lokal vergemålsmyndighet

Sysselmesteren er lokal vergemålsmyndighet, jf. vergemålsloven § 4. Som lokal vergemålsmyndighet skal Sysselmesteren utføre de oppgavene som i vergemålsloven og bestemmelser gitt i medhold av denne er lagt til statsforvalteren, om ikke annet følger av lov eller forskrift.

På Svalbard er det Sysselmesteren som fungerer som lokal vergemålsmyndighet. Dette betyr at Sysselmesteren i utgangspunktet skal utføre de samme oppgavene som statsforvalteren gjør i resten av landet.AI

Endret 29. september 2022 · i kraft 19. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 31), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juli 2021), 19 sep 2022 nr. 1663.

Se ogsåVergemålsloven § 4

§ 33

Opplæring, veiledning og bistand for vergene på Svalbard

Sysselmesteren på Svalbard har ansvaret for at vergene på Svalbard får opplæring, veiledning og bistand i samsvar med § 1. Dersom Sysselmesteren begjærer det, skal Statsforvalteren i Troms og Finnmark bistå Sysselmesteren ved utføringen av disse oppgavene.

Sysselmesteren på Svalbard har ansvaret for at vergene på Svalbard får opplæring, veiledning og bistand. Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal hjelpe Sysselmesteren med dette dersom det blir bedt om.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 32), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåVergemålsforskriften § 1

§ 34

Tilsynsmyndigheten på Svalbard

Sysselmesteren på Svalbard fører tilsyn med vergene og uskiftebo på Svalbard i samsvar med § 2 og § 3. Dersom Sysselmesteren begjærer det, skal Statsforvalteren i Troms og Finnmark bistå Sysselmesteren ved utføringen av tilsynsoppgavene.

Sysselmesteren på Svalbard har ansvaret for å føre tilsyn med verger og uskiftebo på Svalbard. Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal hjelpe Sysselmesteren med dette arbeidet hvis det blir bedt om det.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 33), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåSalærforskriften § 2Vergemålsforskriften § 3

§ 35

Forvaltning av finansielle eiendeler for personer bosatt på Svalbard som har verge

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har ansvaret for forvaltningen av de finansielle eiendelene som tilhører personer bosatt på Svalbard som har verge, i samsvar med vergemålsloven § 48 til § 54 og bestemmelser gitt i medhold av disse. Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal videre utføre de oppgavene som tilligger statsforvalteren etter vergemålsloven § 35 til § 45, samt den forvaltning som følger av § 96 og § 97. En person regnes som bosatt på Svalbard i samsvar med forskrift 4. februar 1994 nr. 111 om register over befolkningen på Svalbard § 2.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har ansvaret for å forvalte pengene og finansielle eiendeler til personer med verge som bor på Svalbard. Dette inkluderer spesifikke oppgaver knyttet til forvaltningen etter vergemålsloven.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 34), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021), 18 jan 2024 nr. 85.

Se ogsåVergemålsloven § 48Vergemålsloven § 54Vergemålsloven § 35Vergemålsloven § 45

Kapittel 9. Overgangsordninger

§ 36

Avvikling av overformynderiene. Regnskap

Overformynderiene skal bestå frem til oppgavene etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige, samt oppgavene etter overgangsbestemmelsene etter forskriften her, er sluttført eller overført til statsforvalteren. Overformynderiene skal sørge for å overføre alle pågående saker til statsforvalteren, med de unntak som følger av bestemmelsene i forskriften her. Overformynderiene skal avgi avsluttende regnskap for de midlene de har til forvaltning frem til ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål. Overformynderiene skal kontrollere regnskapene for vergenes og hjelpevergenes forvaltning frem til ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål. Regnskapene skal vedlegges overformynderiets eget regnskap over forvaltningen, jf. tredje ledd. Regnskapet skal sendes til statsforvalteren innen tre måneder etter ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven). Statsforvalteren kan forlenge fristen dersom overformynderiet ber om det.

Overformynderiene skal avvikles og overføre sine saker til statsforvalteren. De skal levere avsluttende regnskap og kontrollere regnskapene til verger og hjelpeverger før de legges ned.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 35), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).
§ 37

Hjelpevergenes og vergenes plikt til å levere avsluttet regnskap mv

Vergene, hjelpevergene og midlertidige verger skal, med mindre overformynderiet har fritatt dem for regnskapsplikt, utarbeide regnskap per dagen før datoen for ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål. Regnskapet skal leveres til overformynderiet senest to måneder etter ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål. Overformynderiet kan samtykke til utsatt frist når særlige grunner tilsier det. Regnskapene skal føres, revideres og desiseres slik det følger av regler i eller i medhold av lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige.

Verger og hjelpeverger må utarbeide og levere et avsluttet regnskap til overformynderiet. Det er mulig å få fritak fra regnskapsplikten eller utsettelse av fristen dersom det er særlige grunner for det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 36).
§ 38

Godtgjøring og utgifter

Om vergen eller hjelpevergen har krav på godtgjøring eller dekning av utgifter for oppdraget frem til lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål er trådt i kraft, kan overformynderiet fastsette en frist for når dette kravet må være fremmet. Overformynderiet tar stilling til kravet og sørger for utbetaling. Der overformynderiet har vedtatt at beløpet skal dekkes av klientens midler, sørger vergen for utbetalingen og oppbevarer vedtaket som bilag.

Overformynderiet kan sette en tidsfrist for krav om betaling og utgifter for oppdrag utført før den nye vergemålsloven trådte i kraft. Overformynderiet avgjør kravet og sørger for utbetaling. Hvis pengene skal tas fra klientens midler, skal vergen gjennomføre utbetalingen og ta vare på vedtaket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 37).
§ 39

Avvikling av fellesmassene

Dersom forvaltningen i fellesmasse etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 69 ikke er avviklet ved ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål, kan den sentrale vergemålsmyndigheten overta forvaltningen av fellesmassene med sikte på avvikling. Den sentrale vergemålsmyndigheten kan avtale med den enkelte kommune at kommunen skal beholde forvaltningsansvaret i en avgrenset avviklingsperiode. Det organ som er ansvarlig for forvaltningen frem til avvikling, kan kreve en forvaltningsavgift på seks prosent av midlenes avkastning i regnskapsåret. I avviklingsperioden skal midlene i fellesmassene plasseres i tråd med reglene i forskrift 8. februar 2000 nr. 119 om plassering av umyndiges midler. Når fellesmassen er avviklet, skal midlene plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank i samsvar med vergemålsloven § 51 første ledd.

Reglene beskriver hvordan gamle fellesmasser skal avvikles. Den sentrale vergemålsmyndigheten kan overta forvaltningen, eller avtale at kommunen beholder ansvaret i en periode. Midlene skal til slutt plasseres på individuelle bankkonti.AI

Endret 18. januar 2024 · i kraft 18. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 38).

Se ogsåVergemålsloven § 51

§ 40

Regler om førstegangs plassering av midlene som skal forvaltes av statsforvalteren

Ved overføringen av de forvaltede finansielle eiendelene fra overformynderienes til statsforvalterens forvaltning, skal eiendelene plasseres som innskudd i de finansinstitusjonene det er inngått avtale med og til de vilkår som er fremforhandlet, jf. vergemålsloven § 51 annet ledd. Dersom det er fremforhandlet vilkår med ulik profil, og vergen ikke har valgt plassering, eller valgt plassering ikke er tilgjengelig, skal midlene plasseres etter en ordning fastsatt av den sentrale vergemålsmyndigheten.

Når penger flyttes fra overformynderiet til statsforvalteren, skal de settes inn i banker etter avtalte vilkår. Hvis ingen plassering er valgt eller tilgjengelig, bestemmer den sentrale vergemålsmyndigheten hvor pengene skal plasseres.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 39), 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåVergemålsloven § 51

§ 41

Nærmere om overføring av klagesaker til den sentrale vergemålsmyndigheten

Når en klage er kommet inn til overformynderiet eller statsforvalteren og det ikke er truffet vedtak i saken før 1. juli 2013, skal klagen overføres til den sentrale vergemålsmyndigheten.

Klagesaker som ikke var avgjort før 1. juli 2013, skal flyttes fra overformynderiet eller statsforvalteren til den sentrale vergemålsmyndigheten.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juni 2013 nr. 580, endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1711 (i kraft 1 juni 2021).
§ 43

Opphevelse av forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves: 1) Forskrift 27. juni 1975 nr. 9516 om føring av overformynder- og vergeregnskaper, revisjon m.v. 2) Forskrift 27. juni 1975 nr. 9517 om oppbevaring m.m. i bank av verdipapirer og bankbøker under overformynderiets forvaltning 3) Forskrift 14. desember 1990 nr. 989 om fastsettelse av forvaltningsavgiften etter vergemålsloven 4) Forskrift 29. juni 1993 nr. 577 om meldeplikt for helseinstitusjoner m m etter vergemålslovgivningen 5) Forskrift 8. februar 2000 nr. 118 om grense for når overformynderiet skal forvalte umyndiges midler 6) Forskrift 8. februar 2000 nr. 119 om plassering av umyndiges midler.

Denne bestemmelsen fastslår at flere eldre forskrifter om vergemål opphører å gjelde. Dette skjer fra det tidspunktet den nye forskriften trer i kraft.AI

Endret 7. juni 2013 · i kraft 1. juli 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 juni 2013 nr. 580 (tidligere § 41).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem har ansvaret for at verger får opplæring?

Statsforvalteren skal sørge for at verger får nødvendig opplæring for å kunne utføre oppdraget forsvarlig. Vergene skal få opplæring ved oppnevning og senere ved behov. Statsforvalteren skal også gi veiledning og bistand i konkrete saker.

Åpne § 1
Hvem fører tilsyn med at verger følger lov og forskrift?

Statsforvalteren skal følge med på at verger gjør jobben sin etter reglene. De gir veiledning og sjekker regnskap og årsrapporter. Ved behov kan statsforvalteren undersøke saken nærmere og iverksette tiltak for å sikre at oppdraget løses riktig.

Åpne § 2
Hva skjer når arvinger til et uskiftebo har verge?

Statsforvalteren skal vurdere om det trengs en midlertidig verge når arvinger til et uskiftebo har verge. Statsforvalteren skal også kontrollere forvaltningen av boet og informere om relevante regler i arveloven.

Åpne § 3
Hvem skal sørge for at det finnes en beredskapsordning for verger?

Statsforvalteren skal ha en ordning som gjør at verge kan oppnevnes raskt. Hvis det finnes faste verger, skal én eller flere av disse delta i ordningen.

Åpne § 4
Hvem er den sentrale vergemålsmyndigheten?

Statens sivilrettsforvaltning er den sentrale vergemålsmyndigheten. De behandler klager på vedtak fra statsforvalteren, driver opplæring og fører tilsyn med at lovene følges og at verdier forvaltes forsvarlig.

Åpne § 5
Hva skal Vergemålsmyndigheten gjøre for å sikre forsvarlig forvaltning?

Vergemålsmyndigheten skal ha systemer og rutiner som sikrer at eiendeler forvaltes forsvarlig og etter gjeldende regler. Formålet er å forebygge og avdekke økonomiske misligheter.

Åpne § 6
Hva skjer hvis Statsforvalteren finner avvik i vergens rapporter?

Statsforvalteren kontrollerer rapporter og regnskap fra verger og følger opp avvik. De kan be om flere opplysninger, bilag og kalle vergen inn til møte for å sjekke at verdier og formuesgjenstander er i behold.

Åpne § 7
Hvem velger revisor?

Den sentrale vergemålsmyndigheten velger en revisor som kontrollerer at statsforvalteren følger reglene for kontroll av vergenes rapporter og regnskap. Revisor skal rapportere om det er vesentlige feil eller svakheter i kontrollen.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2023

  3. 2022

  4. 2021

  5. 2013