Forskrift
Samferdselsdepartementet
Forskrift om arbeid på kjøretøy
Verkstedforskriften
I kraft 2020-11-01Kunngjort 2020-10-29Sist endret ved forskrift/2026-05-13-856 fra 2026-06-08
Formål
Formålet med forskriften er å sikre at arbeid på kjøretøy utføres slik at hensynet til trafikksikkerhet, driftssikkerhet og miljø ivaretas i tilstrekkelig grad. Den skal også bidra til like konkurransevilkår og til å hindre kjøretøykriminalitet.
Innhold26 paragrafer
Kapittel 1. – Innledende bestemmelser
Formål
Formålet med forskriften er å sikre at arbeid på kjøretøy utføres slik at hensynet til trafikksikkerhet, driftssikkerhet og miljø ivaretas i tilstrekkelig grad. Den skal også bidra til like konkurransevilkår og til å hindre kjøretøykriminalitet.
Denne forskriften skal sikre at arbeid på kjøretøy skjer på en måte som ivaretar trafikksikkerhet, driftssikkerhet og miljø. Den skal også bidra til like konkurransevilkår og hindre kriminalitet knyttet til kjøretøy.AI
Virkeområde
Forskriften gjelder enhver som skal utføre reparasjons-, vedlikeholds-, ombyggings, oppbyggings-, påbyggings- og monteringsarbeid på kjøretøy.
Arbeid som nevnt i første ledd skal foretas på forsvarlig måte av kompetent person. Dette gjelder også for ikke-godkjenningspliktig arbeid etter denne forskrift.
Forskriften gjelder for alle som utfører reparasjon, vedlikehold, ombygging eller montering på kjøretøy. Alt slikt arbeid skal gjøres på en forsvarlig måte av en person med riktig kompetanse.AI
Kapittel 2. – Godkjenning av arbeid på kjøretøy
Godkjenningspliktig arbeid
Kun virksomhet som oppfyller vilkårene § 5 eller i kapittel 3 og som er godkjent av Statens vegvesen kan utføre reparasjons-, vedlikeholds-, ombyggings-, oppbyggings- og påbyggingsarbeid på kjøretøys bremseanlegg, styreinnretning, bærende konstruksjon, drivverk, hjuloppheng, hjulutrustning, motor, energibærersystem, sikkerhets- og førerassistentsystemer og elektriske anlegg medregnet lysutstyr. Det samme gjelder monteringsarbeid som griper inn i kjøretøyets bærende konstruksjoner, elektriske anlegg og styrings- og førerassistentsystemer.
Kravet til godkjenning gjelder arbeid på:
a) bil
b) to- og trehjuls motorvogn
c) traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 40 km/h
d) tilhenger med brems til kjøretøy som nevnt over.
De forskjellige verkstedskategorier kan i den grad det er nødvendig for det aktuelle arbeid og de har den nødvendige kompetanse, utføre demontering og montering av komponenter som ikke omfattes av det arbeidsområdet kjøretøyverkstedet er godkjent for.
Bare virksomheter som er godkjent av Statens vegvesen kan utføre visse typer reparasjoner og endringer på kjøretøy. Dette gjelder blant annet arbeid på bremser, motor og elektriske anlegg for biler, traktorer og tilhengere med brems.AI
Kategorier av kjøretøyverksteder
Godkjenning av kjøretøyverksted blir gitt av Statens vegvesen for følgende kategorier:
a) Bilverksted 01 – verksted som kan tilby alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg, med unntak av de kjøretøyer som er omfattet av kategoriene i bokstav d, f og i. Bilverksted 01 kan også godkjennes spesielt for arbeid på kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg og som er utstyrt med hydraulisk bremseanlegg.
b) Bilverksted 02 – verksted som kan tilby alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg, men ikke over 7 500 kg, med unntak av de kjøretøyer som omfattes av kategoriene i bokstav d, f og i.
c) Bilverksted 03 – verksted som kan tilby alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg, med unntak av de kjøretøyer som omfattes av kategoriene i bokstav d, f og i.
d) Motorsykkel- og mopedverksted – verksted som kan tilby alle typer arbeid, inkludert alle skadereparasjoner, på motorsykler og mopeder, herunder tre- og firehjuls motorsykler og mopeder.
e) Skadeverksted 01 – verksted som kan tilby skadereparasjoner, med unntak av omfattende skader slik det defineres i kjøretøyforskriften § 7-2.
f) Skadeverksted 02 – verksted som kan tilby alle skadereparasjoner, inkludert omfattende skader slik det defineres i kjøretøyforskriften § 7-2.
g) Hjulutrustningsverksted – verksted som kan utføre arbeid på kjøretøys hjulutrustning, inkludert dekk, slange, hjul, hjuloppheng, drivaksel/drivakselledd, hjulbrems og styring.
h) Påbyggerverksted – verksted som kan tilby påbyggings-, oppbyggings- og ombyggingsarbeid på kjøretøy i samsvar med kjøretøyfabrikantens anvisninger.
i) Traktorverksted – verksted som kan tilby alle typer arbeid, inkludert alle skadereparasjoner på traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet over 40 km/t, tilhenger til traktor eller motorredskap. Traktorverksted kan i tillegg tilby arbeid på bremseanlegg på tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg (O1 og O2).
Statens vegvesen registrerer opplysninger om verksted i sitt elektroniske register.
Særlig arbeidstillatelse
Statens vegvesen kan utstede særlig arbeidstillatelse til virksomheter for bestemte typer arbeid.
Særlig arbeidstillatelse kan gis for følgende typer arbeid på kjøretøy, forutsatt at de nærmere fastsatte vilkårene til egnet sted, nødvendige tillatelser, kompetanse, verktøy og utstyr, herunder krav til vedlikehold og kalibrering, er oppfylt:
a) arbeid på lysutstyr: Gjelder arbeid på lys, lykter, lykteinnsatser og lykteglass samt kontroll og justering av lys.
b) arbeid på hjul: Omlegging av dekk og slanger, lapping av slanger, plugging av slangeløse dekk når ferdig bearbeidet hull ikke er større enn 6 millimeter, pigging av dekk og avbalansering av hjul. Tillatelse til plugging av slangeløse dekk kan også gis for bearbeidet hull større enn 6 millimeter dersom virksomheten dokumenterer å ha særlig kompetanse og utstyr for formålet.
c) arbeid på bremseanlegg på tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg (O1 og O2).
d) arbeid på eksosanlegg: Reparasjon, demontering og montering av eksosrør, lyddempere og komponenter i eksosanlegget med tilhørende rensesystem.
e) arbeid på bilglass: Reparasjon, demontering og montering av limt bilglass.
f) arbeid på mykkarosseri (sandwichkonstruksjon) på campingbiler og campingvogner.
Virksomheten skal ha minst én faglig ansvarlig med relevant fagbrev eller som har gjennomgått spesiell opplæring i regi av fabrikant/importør, leverandør eller kursarrangør. Vedkommende skal i tillegg ha dokumentert minimum 6 måneders relevant praksis.
Minst én faglig ansvarlig med kompetanse som nevnt i tredje ledd skal være til stede når det foregår arbeid i virksomheten.
Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette nærmere krav til egnet sted, nødvendige tillatelser, kompetanse, verktøy og utstyr, herunder krav til vedlikehold og kalibrering. Det kan også gjennom retningslinjer til forskriften gis krav til organisering, innhold og omfang av spesiell opplæring i regi av fabrikant/importør, leverandør eller kursarrangør.
Statens vegvesen registrerer opplysninger, herunder personopplysninger i sitt elektroniske register i forbindelse med søknader, godkjenninger, tilsyn og reaksjoner.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 24 nov 2020 nr. 2448, 6 okt 2023 nr. 1581 (i kraft 1 jan 2024).
Unntak fra krav til godkjenning
Følgende arbeid er unntatt fra krav til godkjenning:
a) reparasjons- og vedlikeholdsarbeid som utføres som ledd i videregående fagopplæring.
b) enkle reparasjoner og utskiftinger som ikke omfatter bærende konstruksjoner og vitale deler på kjøretøyet, herunder også mindre justeringsarbeid utført i naturlig sammenheng med gjennomføring av tester.
c) nødreparasjon på kjøretøy som nødvendig del av redningstjeneste.
d) arbeid som blir utført av fabrikant på egenproduserte kjøretøy eller på egenproduserte deler og utstyr til kjøretøy.
e) reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på avmonterte komponenter av kjøretøy. Statens vegvesen kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til at av- og påmontering av delene blir gjort av virksomheten når særlige grunner taler for det og virksomheten anses kvalifisert.
f) reparasjons- og vedlikeholdsarbeid som blir utført av eieren eller medlemmer av eierens husstand på kjøretøy som er registrert på eieren, eller har vært registrert i eierens navn på tidspunktet for eventuell avskilting. Unntaket gjelder også dersom den som utfører reparasjons- og vedlikeholdsarbeid har rådighet over kjøretøy på leasingkontrakt, dersom det er tillatt i kontrakten. Unntaket gjelder ikke når eieren reparerer kjøretøy som blir omsatt i næringsøyemed. Unntaket gjelder heller ikke dersom det foretas reparasjonsarbeid på kjøretøy med omfattende skade som definert i kjøretøyforskriften § 7-2, med mindre Statens vegvesen i spesielle tilfeller har gitt tillatelse til slikt arbeid.
g) ombygging, oppbygging og påbygging i henhold til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav til godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 7 som blir utført av eier eller medlemmer av eierens husstand på kjøretøy som er registrert på eieren, eller har vært registrert i eierens navn på tidspunktet for eventuell avskilting, og eieren av kjøretøyet på forhånd har fått tillatelse av Statens vegvesen til utførelse av dette arbeidet. Unntaket gjelder ikke når eieren ombygger, oppbygger eller påbygger kjøretøy som blir omsatt i næringsøyemed.
h) arbeid på lisensierte kjøretøy som utelukkende nyttes til trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område og hvor kjøringen skjer i regi av og med medlemmer i klubb tilsluttet Norges bilsportforbund eller Norges motorsykkelforbund.
Kapittel 3. – Vilkår for godkjenning
Krav til lokaler og teknisk utstyr for kjøretøyverksted
Lokaler og teknisk utstyr som skal benyttes av godkjent kjøretøyverksted skal være egnet til formålet og ha nødvendige tillatelser. Teknisk utstyr skal i tillegg være vedlikeholdt og kalibrert i henhold til anerkjente kalibreringsmetoder.
Det kreves at de forskjellige kategoriene av kjøretøyverksteder skal ha følgende utstyr:
a) Bilverksted 01, bilverksted 02 og bilverksted 03 skal ha kjøretøyløfter eller arbeidsgrav. Bilverksted 02 og 03 skal i tillegg ha bremseprøver.
b) Motorsykkel- og mopedverksted skal ha løftebenk/løftebord.
c) Skadeverksted 01 skal ha nødvendig måle- og sammenføyningsutstyr.
d) Skadeverksted 02 skal ha rettebenk og nødvendig måle- og sammenføyningsutstyr.
e) Hjulutrustningsverksted skal ha utstyr for reparasjon av dekk og utstyr for kontroll av hjulstilling.
f) Påbyggerverksted skal ha utstyr for mekaniske arbeider på kjøretøyenes ramme og påbygg.
g) Traktorverksted skal ha egnet løfteutstyr.
Utover utstyrskrav som nevnt i annet ledd, må verkstedet ha tilgang til nødvendig utstyr og verktøy for de arbeidsoperasjonene som verkstedet skal utføre.
Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette nærmere krav til lokaler, utstyr og verktøy, herunder krav til vedlikehold og kalibrering tilpasset de ulike verkstedkategoriene.
Et godkjent kjøretøyverksted må ha lokaler og teknisk utstyr som er egnet for formålet og har nødvendige tillatelser. Utstyret skal være vedlikeholdt og kalibrert. Det er spesifikke krav til hvilket utstyr ulike typer verksteder må ha.AI
Mobile verkstedtjenester
Virksomheter godkjent etter § 5 eller kapittel 3 i denne forskrift, kan etter skriftlig søknad til Statens vegvesen gis tillatelse til å utføre mobile verkstedtjenester. Mobile verkstedtjenester kan bare tilbys som et tillegg til virksomhetens stedlige drift.
Statens vegvesen fastsetter nærmere vilkår for adgangen til å utføre mobile verkstedtjenester, herunder til omfanget, hvilke typer godkjenningspliktig arbeid, kompetanse, lokasjon, verktøy og utstyr.
Virksomheter kan søke Statens vegvesen om lov til å tilby mobile verkstedtjenester. Slike tjenester må være et tillegg til fast drift på et bestemt sted. Statens vegvesen bestemmer hvilke krav som gjelder for utførelsen.AI
Regelverk m.m
Godkjent kjøretøyverksted skal til enhver tid ha tilgjengelig oppdatert regelverk for reparasjonsvirksomhet og nødvendige tekniske data for de kjøretøyer som skal repareres.
Et godkjent kjøretøyverksted må alltid ha tilgang til gjeldende regelverk for reparasjoner. De skal også ha de tekniske dataene som trengs for å reparere kjøretøyene de jobber med.AI
Teknisk leder og stedfortreder
Godkjent kjøretøyverksted skal ha en teknisk leder med stedfortreder som er godkjent av Statens vegvesen. Statens vegvesen kan ved godkjenning av virksomheten gjøre unntak fra kravet til stedfortreder når kravet vil virke urimelig av hensyn til virksomhetens størrelse.
Teknisk leder skal være heltidsbeskjeftiget og delta aktivt i arbeidet med å veilede personalet og påse at arbeidet utføres i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Teknisk leder er ansvarlig for at reparasjonsvirksomheten drives i samsvar med denne forskriften, skal samordne reparasjonsvirksomheten og er verkstedets kontaktperson overfor Statens vegvesen.
I teknisk leders fravær påhviler dennes plikter og ansvar stedfortreder. Stedfortreder må ha godkjenning som teknisk leder, jf. § 10.
Statens vegvesen registrerer opplysninger, herunder personopplysninger, om tekniske ledere og stedfortredere i sitt elektroniske register i forbindelse med søknader, godkjenninger, tilsyn og reaksjoner.
Et godkjent kjøretøyverksted må ha en teknisk leder og en stedfortreder som er godkjent av Statens vegvesen. Den tekniske lederen skal jobbe fulltid, veilede ansatte og sikre at lovens krav følges. Statens vegvesen kan i noen tilfeller frita små verksteder fra kravet om stedfortreder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 24 nov 2020 nr. 2448.
Krav til teknisk leder
Teknisk leder ved godkjent verksted skal være godkjent av Statens vegvesen, jf. § 9. For å få godkjenning som teknisk leder må vedkommende ha:
a) fagbrev tilpasset den kjøretøykategorien vedkommende skal godkjennes for.
b) opparbeidet relevant praksis som nærmere fastsatt hos godkjent verksted.
Teknisk leder skal oppfylle følgende krav:
a) Bilverksted 01: Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
b) Bilverksted 02: Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
c) Bilverksted 03: Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
d) Motorsykkel- og mopedverksted: Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» eller for «motorsykkelmekaniker» og 3 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 6 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
e) Skadeverksted 01: Fagbrev som «bilmekaniker lette», «bilmekaniker tunge» eller som «bilskadereparatør» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
f) Skadeverksted 02: Fagbrev som «bilskadereparatør» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve. Det kreves i tillegg spesiell opplæring om reparasjoner av omfattende skader. Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette nærmere krav til innhold og omfang i slik opplæring.
g) Hjulutrustningsverksted: Fagbrev som «reparatør av hjulutrustning», eller fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
h) Påbyggerverksted: Fagbrev som «industrimekaniker», «industrimontør», «chassispåbygger», eller «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
i) Traktorverksted: Fagbrev som «landbruksmaskinmekaniker», «anleggsmaskinmekaniker» eller som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette krav om vedlikehold av kompetanse for teknisk leder og stedfortreder.
Krav til teknisk leder anses videre oppfylt på bakgrunn av annen relevant utdanning eller praksis dersom Statens vegvesen finner denne likeverdig med forannevnte.
Krav til teknisk leder kan også anses oppfylt på bakgrunn av tilsvarende yrkeskvalifikasjoner ervervet i en annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Teknisk leder skal ha tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne oppfylle sine plikter etter § 9.
Krav til personale
Personale som utfører arbeid ved godkjent kjøretøyverksted skal ha nødvendig kompetanse for det arbeidet de gjennomfører. Personale som skal kjøre de kjøretøy det utføres arbeid på, må ha førerkort for dette, jf. forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Unntak i førerkortforskriften § 12-2 første ledd gjelder. De som prøvekjører etter større reparasjoner på vitale deler av kjøretøyet, skal i tillegg ha fagbrev eller likeverdig utdanning.
Ansatte ved et godkjent kjøretøyverksted må ha riktig kompetanse for arbeidet de gjør. De som kjører kjøretøyene må ha førerkort, med visse unntak. Ved prøvekjøring etter store reparasjoner på vitale deler kreves fagbrev eller tilsvarende utdanning.AI
Se ogsåFørerkortforskriften § 12-2
Gebyr
For førstegangsbehandling av søknad om godkjenning som verksted og ved utvidelse av godkjenningen skal det betales et gebyr. For førstegangsbehandling av søknad om særlig arbeidstillatelse skal det betales et gebyr.
For førstegangsbehandling av søknad som teknisk leder eller stedfortreder og ved utvidelse av godkjenningen skal det betales et gebyr.
Ved samtidig godkjenning som kontrollorgan, jf. forskrift 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy, og verksted etter denne forskrift, betales ett gebyr. Det samme gjelder ved samtidig godkjenning av teknisk leder eller stedfortreder for kontrollorgan og verksted.
Gebyrsatsene fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 14.
Det skal betales gebyr for å søke om godkjenning som verksted, utvidelse av godkjenning eller særlig arbeidstillatelse. Gebyr må også betales for godkjenning av teknisk leder eller stedfortreder. Ved samtidig godkjenning som kontrollorgan og verksted betales det kun ett gebyr.AI
Endret 20. oktober 2023 · i kraft 10. oktober 2023
Endringshistorikk (5)
- 20. oktober 2023Endr. i verkstedforskriften
- 9. oktober 2023Endr. i verkstedforskriften
- 22. desember 2022Endr. i verkstedforskriften
- 15. desember 2021Endr. i verkstedforskriften
- 30. desember 2020Endr. i verkstedforskriften (gebyrsatser for 2021)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3074 (i kraft 1 jan 2021), 14 des 2021 nr. 3540 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2402 (i kraft 1 jan 2023), 10 okt 2023 nr. 1655.
Dokumentasjon på godkjenning
Virksomhet og teknisk leder som oppfyller vilkårene i denne forskriften har krav på å få et godkjenningsbevis. Godkjenningsbeviset for verkstedet skal være plassert synlig og tilgjengelig for kunder.
Ved avvikling av virksomhet mister virksomheten retten til å benytte godkjenningsskilt og godkjenningsbevis med Statens vegvesens etatslogo.
Statens vegvesen registrerer og offentliggjør opplysninger om godkjente virksomheter i sitt elektroniske register.
Bedrifter og tekniske ledere som oppfyller kravene, har rett på et godkjenningsbevis. Beviset skal henge synlig for kunder. Statens vegvesen fører et offentlig register over godkjente virksomheter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 13 mai 2026 nr. 856 (i kraft 8 juni 2026).
Kapittel 4. – Kjøretøyverkstedets plikter
Plikter for virksomheter godkjent etter denne forskriften
Ved endringer av forhold som kan ha betydning for godkjenningen, herunder opphør, flytting, endring av organisasjonsnummer, bytte av teknisk leder, stedfortreder, faglig ansvarlig eller utstyr, skal det straks gis skriftlig melding til Statens vegvesen.
Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir skadet eller fjernet, kan verkstedet søke Statens vegvesen om å fravike kravet om forhåndskontroll av kjøretøyet før reparasjonen blir satt i gang. Det samme gjelder dersom det viser seg at understellsnummer allerede er skadet eller fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbegynt ved kjøretøyverkstedet.
Godkjente verksteder må straks gi skriftlig beskjed til Statens vegvesen ved endringer i drift, ledelse eller utstyr. Verksteder kan søke om unntak fra kravet om forhåndskontroll dersom understellsnummeret er eller blir skadet.AI
Endret 20. mai 2026 · i kraft 8. juni 2026
Endringshistorikk (3)
- 20. mai 2026Endr. i verkstedforskriften
- 13. juni 2023Endr. i verkstedforskriften
- 1. februar 2023Endr. i verkstedforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 13 juni 2023 nr. 844, 13 mai 2026 nr. 856 (i kraft 8 juni 2026).
Krav til reparasjon av omfattende skader
Når kjøretøy blir reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller lignende, jf. bestemmelser i bilforskriften, motorsykkelforskriften, traktorforskriften og kjøretøyforskriften, skal det dokumenteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder før kjøretøyet tas i bruk.
Dokumentasjonen skal som minimum inneholde:
a) Målebrev / nødvendig oppmåling der dette er nødvendig for skaden/reparasjonen.
b) Hjulstillingskontroll/4-hjulsmåling der dette er nødvendig for skaden/reparasjonen.
c) Bilder før, under og etter reparasjon.
d) Egenerklæring om at reparasjonen er utført i henhold til fabrikantens anvisninger der disse foreligger og etter anerkjente reparasjonsmetoder.
e) Reparasjonsanvisning som er brukt for reparasjonen.
Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette nærmere krav til dokumentasjonen.
For reparasjoner av omfattende skader utført før 1. april 2023 skal dokumentasjon oppbevares av virksomheten i minst 5 år etter reparasjonen og gjøres tilgjengelig for Statens vegvesen ved tilsyn.
Reparasjoner av omfattende skader utført fra og med 1. april 2023 skal dokumenteres og rapporteres i Statens vegvesens elektroniske register før kjøretøyet tas i bruk.
Ved reparasjon av omfattende skader på kjøretøy skal det dokumenteres at arbeidet er gjort etter produsentens anvisninger og faglig anerkjente metoder. Dokumentasjonen skal inneholde blant annet bilder, målinger og egenerklæring før kjøretøyet tas i bruk.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 13 mai 2026 nr. 856 (i kraft 8 juni 2026).
Plikt til å opprette kvalitetsstyringssystem
Den som er gitt godkjenning som kjøretøyverksted skal etablere og ajourholde et kvalitetsstyringssystem for verkstedets aktiviteter knyttet til godkjenningspliktige arbeid slik dette er definert i denne forskrift og nærmere avgrenses i Statens vegvesens vedtak om godkjenning. Systemet skal utarbeides og ajourholdes i samarbeid med teknisk leder og personale.
Formålet med kvalitetsstyringssystemet er å sikre riktig kvalitet på arbeidet, at godkjenningspliktig arbeid oppfyller kravene i denne forskrift og gjennom kontinuerlig forbedring bidrar til riktig reparasjonskvalitet.
Kvalitetsstyringssystemet skal inneholde nødvendige beskrivelser, prosedyrebeskrivelser og krav til registreringer for å sikre formålet. Med prosedyrebeskrivelse menes et dokument som angir fremgangsmåten for å utføre en aktivitet eller arbeidsprosess. Med registreringer menes et dokument som beviser oppnådd resultat eller gjennomførte aktiviteter.
Teknisk leder plikter å føre tilsyn med at arbeidet organiseres og gjennomføres slik dette er fastsatt i kvalitetssystemet.
Godkjente kjøretøyverksteder må ha et system for kvalitetsstyring som sikrer at arbeid utføres riktig. Systemet skal utarbeides sammen med teknisk leder og ansatte, og inneholde beskrivelser av hvordan arbeid skal gjøres og dokumenteres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 24 nov 2020 nr. 2448.
Utforming og innhold av kvalitetsstyringssystemet
Kvalitetsstyringssystemet skal minimum inneholde følgende:
a) Beskrivelse av hvordan det godkjenningspliktige arbeidet er organisert; hvilke roller som inngår, hvilke oppgaver (arbeidsinstruks) som er knyttet til de ulike rollene og hvem som til enhver tid innehar de ulike rollene.
b) Beskrivelse av hvilke krav til kompetanse som gjelder ved tilsetting i de ulike rollene, virksomhetens plan for vedlikehold av kompetanse samt registreringer av de ansattes faktiske kompetanse.
c) Beskrivelse av hvilke tjenester virksomheten tilbyr, registreringer av eventuelle samarbeidsavtaler (utstyr og kjøp av tjenester) og prosedyrebeskrivelse for gjennomføring av det arbeid virksomheten er godkjent for.
d) Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av kontroll med kvaliteten på utført arbeid.
e) Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av periodisk kalibrering og systematisk vedlikehold av godkjenningspliktig utstyr, herunder registreringer av nødvendige sertifikater og godkjenningsattester for teknisk utstyr.
f) Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av avvikshåndtering.
Kjøretøyverksteder skal ha et system for kvalitetsstyring. Dette systemet skal beskrive hvordan arbeidet er organisert, hvilken kompetanse som kreves, hvordan kvaliteten kontrolleres og hvordan utstyr vedlikeholdes.AI
Dokumentasjon
Den som er gitt godkjenning som kjøretøyverksted har ansvar for at kvalitetsstyringssystemet er skriftlig dokumentert, ajourholdt og tilgjengelig for ansatte og for tilsynsmyndigheten.
Et godkjent kjøretøyverksted skal ha et skriftlig system for kvalitetsstyring. Dette systemet må holdes oppdatert og være tilgjengelig for både ansatte og tilsynsmyndigheten.AI
Kapittel 5. – Tilsyn og reaksjoner
Tilsyn
Statens vegvesen fører tilsyn med virksomheter og personer som det er rimelig grunn til å anta foretar godkjenningspliktig arbeid på kjøretøy, jf. forskriftens § 3, § 5, § 7a og § 9.
Virksomhetene og personene plikter å gi Statens vegvesen adgang til steder der det er rimelig grunn til å anta at det foretas godkjenningspliktig arbeid, og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn, herunder identifisere seg og fremvise for stedlig undersøkelse dokumenter og gjenstander som angår reparasjonsvirksomheten.
Statens vegvesen kan som en del av tilsynet undersøke om forskriftens krav er oppfylt, herunder krav til:
a) lokaler, utstyr, kompetanse, registering og rapportering og kvalitetsstyring.
b) at reparasjonene mv. er utført slik dette følger av bestemmelser i eller forskrifter gitt med hjemmel i vegtrafikkloven og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder.
Statens vegvesen kan som en del av tilsynet utføre stikkprøvekontroll på arbeidet. Dersom det er nødvendig for å utføre tilsynsoppgavene kan Statens vegvesen også innkalle kjøretøy til stikkprøvekontroll.
Statens vegvesen kan føre tilsyn med verksteder og personer som gjør godkjenningspliktig arbeid på kjøretøy. De som kontrolleres må gi tilgang til lokaler, fremvise dokumenter og bistå med undersøkelser. Vegvesenet kan også utføre stikkprøvekontroller av arbeidet og kalle inn kjøretøy.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 24 nov 2020 nr. 2448.
Se ogsåVerkstedforskriften § 3Verkstedforskriften § 5 første leddVerkstedforskriften § 7aVerkstedforskriften § 9
Reaksjoner
Som ledd i tilsynet kan Statens vegvesen gi virksomheter og personer som driver godkjenningspliktig arbeid på kjøretøy pålegg som er nødvendig for å sikre at reparasjonsvirksomheten er i samsvar med denne forskrift, herunder også gi pålegg om stansing av reparasjonsvirksomheten til avvik er rettet eller til vedtak om tilbakekalling er avgjort.
Dersom retting eller stansing ikke er foretatt innen en gitt frist, kan Statens vegvesen fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunkt en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Tvangsmulkten kreves inn av Innkrevingsmyndigheten og tilfaller staten.
For mindre vesentlige forhold kan det gis advarsel.
Statens vegvesen kan midlertidig eller permanent tilbakekalle virksomhetens godkjenning, teknisk leders godkjenning eller særlig arbeidstillatelse dersom det avdekkes:
a) vesentlige eller gjentatte avvik fra kravene til lokaler, utstyr, kompetanse, dokumentasjon og rapportering eller kvalitetsstyring.
b) vesentlige eller gjentatte avvik fra krav gitt i medhold av vegtrafikkloven og/eller faglige anerkjente reparasjonsmetoder.
c) at det utføres arbeid som virksomheten ikke er godkjent for eller har særlig arbeidstillatelse til.
d) at pålegg om retting eller skriftlig advarsel ikke etterkommes.
e) at virksomheten eller teknisk leder unndrar seg tilsyn.
I vurderingen av om en godkjenning skal tilbakekalles skal det tas hensyn til i hvilken grad virksomhetens administrative ledelse eller teknisk leder kan bebreides for overtredelsene nevnt i fjerde ledd.
Første gangs tilbakekalling av godkjenningen skal normalt gjelde fra 1 til 6 måneder, annen gangs tilbakekalling fra 6 til 12 måneder og tredje gangs tilbakekalling for minst 12 måneder. I særlige tilfeller kan godkjenningen tilbakekalles for alltid.
Ved tilbakekall av en godkjenning mister virksomheten retten til å benytte godkjenningsskilt og godkjenningsbevis med Statens vegvesens etatslogo.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 24 nov 2020 nr. 2448, 17 des 2025 nr. 2717 (i kraft 1 jan 2026), 13 mai 2026 nr. 856 (i kraft 8 juni 2026).
Kapittel 6. – Avsluttende bestemmelser
Administrative bestemmelser
Statens vegvesen fører eget elektronisk register over godkjente kjøretøyverksteder.
Teknisk leder og stedfortreder(e) ved kjøretøyverksted og faglig ansvarlig i virksomhet med særlig arbeidstillatelse er personlig bemyndiget til å kvittere på kontrollseddel utstedt av kontrollmyndighetene forutsatt at virksomheten er godkjent for og har kompetanse til å reparere aktuelle mangler.
Statens vegvesen har et digitalt register over godkjente verksteder. Enkelte personer ved verkstedet kan signere på at feil er rettet, så lenge verkstedet er godkjent for jobben.AI
Saksbehandlingsregler
For søknad om godkjenning av kjøretøyverksted etter § 4 og søknad om særlig arbeidstillatelse etter § 5, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være en måned. Saksbehandlingsfristen løper fra det tidspunktet Statens vegvesen har mottatt all nødvendig dokumentasjon.
Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for godkjenning av kjøretøyverksted etter § 4 eller særlig arbeidstillatelse etter § 5.
Saksbehandlingsfristen for søknad om godkjenning av kjøretøyverksted og særlig arbeidstillatelse er én måned. Fristen starter når all nødvendig dokumentasjon er mottatt. Tillatelse blir ikke automatisk gitt selv om fristen utløper.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 des 2022 nr. 2191.
Se ogsåVerkstedforskriften § 4 første leddVerkstedforskriften § 5 første leddTjenesteloven § 11
Unntak
Statens vegvesen kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften når det foreligger særlig tungtveiende grunner.
Statens vegvesen kan i enkelte tilfeller velge at reglene i denne forskriften ikke skal gjelde. Dette krever at det finnes særlig tungtveiende grunner.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 des 2022 nr. 2191.
Overgangsordninger
Virksomheter som innen 1. januar 2025 søker om særlig arbeidstillatelse etter § 5 andre ledd bokstav f, anses å oppfylle kravet om relevant praksis dersom den faglige ansvarlige kan dokumentere langvarig, relevant praksis selv om den er opparbeidet i virksomhet uten godkjenning fra Statens vegvesen. Med langvarig praksis forstås minst fire års dokumentert praksis.
Virksomheter som benytter seg av overgangsordningen skal betale gebyr som fastsatt i § 12.
Bedrifter som søker om særlig arbeidstillatelse innen 1. januar 2025, kan få godkjent praksis selv om den er opparbeidet i en virksomhet uten godkjenning fra Statens vegvesen. Langvarig praksis betyr i denne sammenhengen minst fire år med dokumentert erfaring. Det skal betales gebyr for denne ordningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 6 okt 2023 nr. 1581 (i kraft 1 jan 2024).
Se ogsåVerkstedforskriften § 5 første leddVerkstedforskriften § 12
Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. november 2020. Samtidig oppheves forskrift 13. mai 2009 nr. 589 om kjøretøyverksteder.
Verkstedforskriften begynte å gjelde fra 1. november 2020. Den gamle forskriften om kjøretøyverksteder fra 13. mai 2009 ble fjernet samtidig.AI
Endret 13. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
Endringshistorikk (2)
- 13. juni 2023Endr. i verkstedforskriften
- 1. februar 2023Endr. i verkstedforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 30 jan 2023 nr. 123 (i kraft 1 april 2023), 13 juni 2023 nr. 844.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med verkstedforskriften?
Denne forskriften skal sikre at arbeid på kjøretøy skjer på en måte som ivaretar trafikksikkerhet, driftssikkerhet og miljø. Den skal også bidra til like konkurransevilkår og hindre kriminalitet knyttet til kjøretøy.
Åpne § 1Hvem må følge denne forskriften når de jobber med kjøretøy?
Forskriften gjelder for alle som utfører reparasjon, vedlikehold, ombygging eller montering på kjøretøy. Alt slikt arbeid skal gjøres på en forsvarlig måte av en person med riktig kompetanse.
Åpne § 2Hvem må godkjenne verksteder som utfører arbeid på biler?
Bare virksomheter som er godkjent av Statens vegvesen kan utføre visse typer reparasjoner og endringer på kjøretøy. Dette gjelder blant annet arbeid på bremser, motor og elektriske anlegg for biler, traktorer og tilhengere med brems.
Åpne § 3Hva er kravene til lokaler og teknisk utstyr på et kjøretøyverksted?
Et godkjent kjøretøyverksted må ha lokaler og teknisk utstyr som er egnet for formålet og har nødvendige tillatelser. Utstyret skal være vedlikeholdt og kalibrert. Det er spesifikke krav til hvilket utstyr ulike typer verksteder må ha.
Åpne § 7Kan jeg tilby mobile verkstedtjenester hvis jeg har et fast verksted?
Virksomheter kan søke Statens vegvesen om lov til å tilby mobile verkstedtjenester. Slike tjenester må være et tillegg til fast drift på et bestemt sted. Statens vegvesen bestemmer hvilke krav som gjelder for utførelsen.
Åpne § 7aMå et godkjent verksted ha tilgang til oppdatert regelverk?
Et godkjent kjøretøyverksted må alltid ha tilgang til gjeldende regelverk for reparasjoner. De skal også ha de tekniske dataene som trengs for å reparere kjøretøyene de jobber med.
Åpne § 8Må et verksted ha en teknisk leder?
Et godkjent kjøretøyverksted må ha en teknisk leder og en stedfortreder som er godkjent av Statens vegvesen. Den tekniske lederen skal jobbe fulltid, veilede ansatte og sikre at lovens krav følges. Statens vegvesen kan i noen tilfeller frita små verksteder fra kravet om stedfortreder.
Åpne § 9Må de som jobber på et godkjent verksted ha riktig kompetanse?
Ansatte ved et godkjent kjøretøyverksted må ha riktig kompetanse for arbeidet de gjør. De som kjører kjøretøyene må ha førerkort, med visse unntak. Ved prøvekjøring etter store reparasjoner på vitale deler kreves fagbrev eller tilsvarende utdanning.
Åpne § 11Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 20. mai 2026i kraft 8. juni 2026Endr. i verkstedforskriften3 §§ endret: § 13, § 14, § 14aSamferdselsdepartementet
2023
- 20. oktober 2023i kraft 10. oktober 2023Endr. i verkstedforskriften1 §§ endret: § 12Samferdselsdepartementet
- 9. oktober 2023i kraft 1. januar 2024Endr. i verkstedforskriften2 §§ endret: § 12, § 23Samferdselsdepartementet
- 13. juni 2023Endr. i verkstedforskriften2 §§ endret: § 14, § 24Samferdselsdepartementet
- 1. februar 2023i kraft 1. april 2023Endr. i verkstedforskriften2 §§ endret: § 14, § 24Samferdselsdepartementet
2022
- 22. desember 2022i kraft 1. januar 2023Endr. i verkstedforskriften1 §§ endret: § 12Samferdselsdepartementet
- 14. desember 2022i kraft 7. desember 2022Endr. i verkstedforskriften2 §§ endret: § 21, § 22Samferdselsdepartementet
2021
- 15. desember 2021i kraft 1. januar 2022Endr. i verkstedforskriften1 §§ endret: § 12Samferdselsdepartementet
2020
- 30. desember 2020i kraft 1. januar 2021Endr. i verkstedforskriften (gebyrsatser for 2021)1 §§ endret: § 12Samferdselsdepartementet
- 25. november 2020i kraft 24. november 2020Endr. i verkstedforskriften5 §§ endret: § 3, § 7a, § 9, § 15, § 18Samferdselsdepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.