Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark

Viltforskriften

forskrift/2020-04-01-565·67 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2020-04-01Kunngjort 2020-04-03Sist endret ved forskrift/2026-06-26-1384 fra 2026-07-01
HjemmelDelvis ikrafttr. viltloven. Delegering.Delegering til DN etter viltlovenDeleg. av myndighet etter viltlovendelegering-av-myndighet-etter-naturmangfoldloven-til-klima--og-miljødepartementetdelegering-av-myndighet-etter-naturmangfoldloven-fra-klima--og-miljødepartementet-til-miljødirektoratetdelegering-av-kongens-myndighet-etter-lov-20-juni-2025-nr-102-om-jakt-fangst-og-felling-av-vilt-mvdelegering-av-myndighet-etter-viltressursloven--45-46-47-og-49-fra-klima--og-miljødepartementet-til-miljødirektoratet§ 26Viltloven§ 49Viltloven§ 49aViltloven§ 7Viltloven§ 18Naturmangfoldloven§ 46Viltressursloven§ 47Viltressursloven§ 49Viltressursloven§ 50Viltressursloven§ 51Viltressursloven§ 56Viltressursloven§ 57Viltressursloven

Formål

Formålet med forskriften er å forvalte viltet i samsvar med naturmangfoldloven, slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Viltforvaltningen skal innenfor denne rammen ivareta hensynet til dyrevelferd og dyrehelse, forskning, undervisning, landbruk, friluftsliv, næringsliv og andre offentlige og private interesser.

Innhold67 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Formål

Formålet med forskriften er å forvalte viltet i samsvar med naturmangfoldloven, slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Viltforvaltningen skal innenfor denne rammen ivareta hensynet til dyrevelferd og dyrehelse, forskning, undervisning, landbruk, friluftsliv, næringsliv og andre offentlige og private interesser.

Forskriften skal sikre at viltet forvaltes slik at naturens artsrikdom og produktivitet bevares. Forvaltningen skal samtidig ta hensyn til dyrevelferd, helse, forskning, næringsliv og andre interesser.AI

§ 1-2

Virkeområde

Forskriften gjelder innenfor det stedlige virkeområdet til viltressursloven. Forskriften gjelder ikke høsting av vilt, som utøves i medhold av viltressursloven § 10.

Denne forskriften gjelder på de samme stedene som viltressursloven. Den gjelder ikke for høsting av vilt som skjer etter reglene i viltressursloven § 10.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 10

§ 1-3

Forholdet til annen lovgivning

All håndtering av dyr og annen aktivitet som skjer i medhold av denne forskriften skal utføres i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

All håndtering av dyr og aktiviteter etter denne forskriften må følge reglene i dyrevelferdsloven og matloven.AI

§ 1-4

Definisjoner

I denne forskriften forstås med a) dyrepark: alle former for stasjonære og varige anlegg der dyr holdes for å framvises for publikum, inklusive dyrehager, kommersielle akvarier, besøksgårder og liknende b) fallvilt: dødt vilt som ikke er felt under lovlig jakt, fangst eller lisensfelling. Døde individer av vilt i oppdrett eller dyrepark anses ikke som fallvilt c) Fallviltbasen: et nasjonalt søknadssystem for dødt vilt av arter som er registrerings- og merkepliktige d) innfanging: når viltlevende individ av viltarter fanges inn eller tas hånd om og viltet skal være i live etter innfangingen. Immobilisering av viltlevende individ av viltarter anses også som innfanging e) merkepliktig vilt: døde individer av viltarter som fremgår av vedlegg 1 og egg fra alle viltarter. Dette omfatter vilt, deler av vilt, preparater og skinn av vilt f) merking av levende vilt: påføring eller festing av merker, ringer, fargestoffer, målere, loggere, microchip, sendere, kamera, opptakere, implantat eller andre gjenstander på eller i viltlevende dyr g) midlertidig fremvisning: når dyr framvises for publikum i en avgrenset periode utenfor sine vante omgivelser, med eller uten oppstalling på stedet over natten h) oppdrett av vilt: hold av vilt i fangenskap for næringsmessig produksjon eller produksjon av livdyr i) preparering: all bearbeiding av dødt vilt med sikte på varig konservering. Koking og bleking av skaller fra arter som ikke er registreringspliktige, og buntmaker- og garvevirksomhet, omfattes ikke av begrepet j) registreringspliktig vilt: døde individer av viltarter som fremgår av vedlegg 1 og egg fra alle viltarter. Dette omfatter vilt, deler av vilt, preparater og skinn av vilt k) ringmerking: merking av viltlevende fugler eller flaggermus, når merkingen kun består i å feste enkel metallring på individets fot l) sirkus: alle former for omreisende forestillinger der dyr framvises for publikum m) utsetting: når vilt slippes fritt ut i naturen n) uttak: enhver form for avliving eller fjerning av vilt fra naturen. Som uttak regnes også fjerning, flytting og skade på egg fra viltarter, uavhengig av om egget er med foster, ubefruktet eller dødt (råteegg) o) vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, inkludert krysninger med andre arter, uavhengig av om viltet lever eller kan leve vilt i Norge.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2025 nr. 1070, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Kapittel 2. Innfanging av vilt

§ 2-1

Krav om hjemmel for innfanging

Vilt kan bare fanges inn fra naturen når dette følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Innfanging etter dette kapittelet gir ikke fritak fra kravene i forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk.

2Innfanging for vitenskapelige eller andre særlige formål

§ 2-2

Innfanging for vitenskapelige eller andre særlige formål

Miljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, fange inn vilt til forskning, undervisning, museumsvirksomhet, overføring til annet område eller andre særlige formål. Ved innfanging etter første ledd kan Miljødirektoratet tillate bruk av åte, uten hensyn til bestemmelsene i forskrift 17. desember 2019 nr. 1878 om utlegging av åte og fôring av vilt. Tillatelsen skal medbringes under innfangingen, og vises fram på forespørsel til grunneier, kommune, Statens naturoppsyn og politi.

Miljødirektoratet kan gi tillatelse til å fange vilt til bruk i forskning, undervisning, museum, flytting eller andre spesielle formål. Det kan gis lov til å bruke åte ved slik innfanging. Tillatelsen må tas med og vises fram hvis grunneier eller myndigheter ber om det.AI

referert av 2 →

§ 2-3

Merking av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål

Miljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, merke vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål.

Miljødirektoratet kan tillate at vilt blir merket for vitenskapelige eller andre spesielle formål. Dette kan skje enten etter en søknad eller på direktoratets eget initiativ.AI

referert av 1 →

§ 2-4

Utstedelse av lisens for ringmerking

Miljødirektoratet kan i samråd med Ringmerkingssentralen, etter søknad, utstede lisens for ringmerking. Lisensen er gyldig i inntil ett år, og utløper 1. mars. For å få fornyet lisens, må pliktige årsrapporter for tidligere lisensperioder være levert Ringmerkingssentralen. Den som ikke lenger har gyldig lisens plikter straks å tilbakelevere ubenyttede ringer til Ringmerkingssentralen. Miljødirektoratet kan trekke lisensen tilbake ved brudd på relevant regelverk.

Miljødirektoratet kan gi lisens for ringmerking etter søknad. Lisensen gjelder i maksimalt ett år og utløper 1. mars. Den kan trekkes tilbake ved regelbrudd.AI

§ 2-5

Ringmerking i medhold av lisens

Den som har lisens for ringmerking kan ringmerke fugler og flaggermus i henhold til lisensen uten særskilt tillatelse til innfanging etter § 2-2.

Personer med lisens for ringmerking kan fange fugler og flaggermus for dette formålet. De trenger ikke en egen tillatelse til innfanging når de handler i henhold til lisensen.AI

Se ogsåViltforskriften § 2-2

§ 2-6

Om bruk av fangstredskap ved ringmerking

Ved bruk av fangstredskap for å ringmerke fugl og merke flaggermus, skal fangede individer straks merkes og slippes fri. Fangstredskapet skal være under kontinuerlig tilsyn når det står til fangst. Når fangstredskapet ikke lenger er under tilsyn, skal det stenges eller fjernes slik at det ikke kan fange, og det skal merkes med navn og telefonnummer.

Fugler og flaggermus som fanges for merking skal merkes og slippes ut med en gang. Fangstutstyret må passes på hele tiden det er i bruk, eller stenges og merkes med kontaktinformasjon.AI

§ 2-7

Rapportering av ringmerking

Den som har lisens til ringmerking skal levere pliktig årsrapport til Ringmerkingssentralen innen 15. februar påfølgende år.

Personer med lisens til ringmerking må sende en årsrapport til Ringmerkingssentralen innen 15. februar året etter.AI

Innfanging til viltoppdrett, fremvisning og rehabilitering

§ 2-8

Innfanging av vilt for overføring til viltoppdrett

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til innfanging av kalver av hjort for overføring til viltoppdrett. Miljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til eller av eget tiltak iverksette innfanging av vilt som ikke omfattes av første ledd for overføring til viltoppdrett. Søknaden sendes kommunen hvor innfangingen skal skje. Kommunen gir uttalelse til søknaden og videresender den til Miljødirektoratet for avgjørelse.

Det er mulig å få tillatelse til å fange vilt for å flytte det til viltoppdrett. Kommunen avgjør søknader om fangst av hjortekalver, mens Miljødirektoratet avgjør søknader om andre viltarter.AI

referert av 2 →

§ 2-9

Innfanging av vilt for overføring til dyrepark

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til innfanging av kalver av rådyr, hjort og elg, og unger av hare, rødrev, grågås og stokkand for overføring til dyrepark når disse er hjelpeløse etter tap av foreldre og ikke kan overleve i naturen. Miljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til innfanging av vilt som ikke omfattes av første ledd, for overføring til dyrepark. Søknaden sendes kommunen hvor innfangingen skal skje. Kommunen gir uttalelse til søknaden, og videresender den til Miljødirektoratet for avgjørelse.

Kommunen kan tillate at visse viltunger og kalver som har mistet foreldrene og ikke kan overleve alene, fanges for å flyttes til dyrepark. For andre dyrearter er det Miljødirektoratet som avgjør om dette er tillatt etter søknad via kommunen.AI

referert av 1 →

§ 2-10

Ivaretakelse av vilt for rehabilitering

Enhver som treffer på vilt som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt som mulig hjelpe dyret på stedet i samsvar med bestemmelsene om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven. Sykt eller skadd vilt kan ivaretas for rehabilitering, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær. Den som tar hånd om dyr for rehabilitering skal straks varsle Mattilsynet, som kan bestemme hvordan ivaretakelsen skal skje, og eventuelt beslutte at viltet skal avlives. Ved situasjoner hvor et større antall dyr lider, skal Miljødirektoratet og Mattilsynet varsles. Hjelp etter første ledd skal skje etter anvisning fra Miljødirektoratet.

Alle som finner sykt, skadet eller hjelpeløst vilt, skal prøve å hjelpe dyret på stedet. Vilt kan tas hånd om for rehabilitering i samråd med veterinær hvis dyret raskt kan settes ut igjen. Mattilsynet skal varsles ved slik ivaretakelse.AI

referert av 1 →

§ 2-11

Søknad om innfanging

Søknader om innfanging etter dette kapittelet skal fremmes skriftlig. Når søknaden avgjøres skal det særlig legges vekt på formål og behov for innfangingen, bestandssituasjonen, dyrevelferd for dyret og dets avkom, mulige virkninger på naturmangfoldet og andre samfunnsmessige hensyn.

Søknad om å fange vilt må sendes skriftlig. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på behovet for fangst, dyrevelferd, naturmangfold og andre samfunnshensyn.AI

§ 2-12

Merking av fangstredskaper

Fangstredskaper som benyttes skal merkes med navn og telefonnummer, også når fangstredskapene er satt ut, men ikke er i bruk.

Fangstredskaper for vilt skal merkes med navn og telefonnummer. Dette gjelder også når redskapene er satt ut uten at de er i bruk.AI

§ 2-13

Varsling og innhenting av grunneiers tillatelse

Den som søker og får tillatelse til innfanging av vilt i medhold av dette kapittelet, skal varsle berørte grunneiere før virksomheten finner sted. Ringmerking av fugl og merking av flaggermus er unntatt fra plikten til å varsle etter første ledd. Dersom innfanging etter tillatelse gitt i medhold av dette kapittelet krever faste monteringer i terrenget eller inngrep i naturen, skal det innhentes tillatelse til dette fra grunneier.

Den som har fått tillatelse til å fange vilt, må varsle grunneierne før dette skjer. Det kreves eget samtykke fra grunneier dersom fangingen fører til inngrep i naturen eller faste installasjoner. Ringmerking av fugl og merking av flaggermus er unntatt varslingsplikten.AI

§ 2-14

Varsling ved immobilisering

Ved immobilisering av viltlevende vilt skal Mattilsynet på forhånd varsles. Dersom immobilisering skal skje i tettbygd strøk skal også politiet på forhånd varsles.

Mattilsynet skal varsles før viltlevende vilt blir immobilisert. Hvis dette skjer i et tettbygd strøk, skal politiet også varsles på forhånd.AI

Kapittel 3. Skadefelling og annet uttak av vilt

§ 3-1

Krav om hjemmel for skadefelling og annet uttak

Skadefelling og annet uttak av vilt skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov.

Det er bare lov å felle vilt som skadedyr eller ta ut vilt dersom det finnes hjemmel i lov eller i et vedtak basert på lov.AI

Skadefelling

§ 3-2

Virkeområde for bestemmelsene om skadefelling

Bestemmelsene i § 3-3 til § 3-10 og § 3-13 til § 3-14 gjelder for alle viltarter unntatt a) smågnagere og krypdyr som gjør skade på person eller eiendom, jf. naturmangfoldloven § 17 første ledd b) hjortevilt og bever som gjør skade på avling, skog, vann eller annen eiendom, jf. naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd c) gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt.

Reglene for skadefelling gjelder for alle viltarter. Det finnes imidlertid unntak for smågnagere, krypdyr, hjortevilt, bever og visse rovviltarter.AI

Se ogsåViltforskriften § 3-3Viltforskriften § 3-10Viltforskriften § 3-13 første leddViltforskriften § 3-14

§ 3-3

Vilkår for skadefelling

Den som har beslutningsmyndighet etter § 3-4 til § 3-6 kan etter søknad gi tillatelse til uttak for å stanse eller avverge skade hvis følgende vilkår er oppfylt: a) Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. b) Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak. c) Uttaket rettes mot skadegjørende individ. d) Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen. e) Uttaket ikke truer bestandens overlevelse. Dersom mordyr avlives i yngletiden skal avkommet om mulig også avlives.

Det kan gis tillatelse til å felle vilt for å stoppe eller forebygge skade. Dette krever at skaden har stor økonomisk betydning, at andre tiltak er prøvd, og at fellingen faktisk hjelper uten å true bestanden.AI

Se ogsåViltforskriften § 3-4Viltforskriften § 3-6referert av 4 →

§ 3-4

Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning

Dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan den skadelidte iverksette uttak av bestemte individ av kanadagås, stripegås, bydue, ringdue, gråtrost, måltrost, svarttrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, viltlevende kanin, sørhare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling. Dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt og det er nødvendig for å hindre smitte- eller helserisiko i lokaler hvor det produseres eller oppbevares næringsmidler eller medisiner, kan den skadelidte iverksette uttak av bestemte individ av artene nevnt i første ledd og kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, pilfink og rødstrupe, som har forvillet seg inn i slike lokaler. Den skadelidte skal uten ugrunnet opphold rapportere om uttaket til kommunen, med opplysning om antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlag for uttaket. Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter første og andre ledd tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til kommunen.

Den som blir påført skade på eiendom eller opplever helserisiko i mat- og medisinlokaler, kan selv felle utvalgte dyrearter for å stanse skaden. Uttaket må rapporteres til kommunen. Bruk av spesielt utstyr eller kjøretøy ved felling skal også rapporteres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltforskriften § 3-3Viltressursloven § 26Viltressursloven § 29referert av 4 →

§ 3-5

Skadefelling etter beslutning fra kommunen

Dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt, og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til uttak av bestemte individ av følgende arter: a) knoppsvane, gråmåke, svartbak, stokkand, siland, laksand, storskarv, toppskarv, gråhegre, grønnspett, svartspett, flaggspett, kaie, kornkråke, stær, dompap, gulspurv, ekorn og hare b) grågås unntatt i de kommuner som frem til 1. januar 2020 tilhørte Finnmark fylke c) hvitkinngås i fylkene Østfold, Buskerud, Akershus, Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder. Kommunen kan av eget tiltak iverksette uttak av bestemte individ av alle hjorteviltartene og villsvin når de oppholder seg på trafikkerte eller tettbygde områder, og de utgjør en fare for skade på person eller skaper trafikkfarlige situasjoner. Kommunen kan av eget tiltak iverksette uttak av knoppsvane og kanadagås når de oppholder seg på områder hvor de utgjør en fare for skade på person, hindrer ferdsel eller utgjør en helserisiko ved omfattende tilgrising av friområder, badeplasser eller liknende.

Kommunen kan gi tillatelse til å felle visse fugle- og dyrearter for å hindre skade på eiendom, avling eller husdyr. Kommunen kan også selv bestemme at hjortevilt, villsvin, knoppsvane og kanadagås skal tas ut dersom de utgjør en fare for folk, trafikk eller helse.AI

Endret 21. april 2026 · i kraft 20. april 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2025 nr. 1070, 20 april 2026 nr. 620.

Se ogsåViltforskriften § 3-3referert av 5 →

§ 3-6

Skadefelling etter beslutning fra statsforvalteren

Dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt, og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan statsforvalteren etter søknad gi tillatelse til uttak av bestemte individ av følgende arter: a) de artene som ikke er nevnt i § 3-4 eller § 3-5 b) grågås i de kommuner som frem til 1. januar 2020 tilhørte Finnmark fylke c) hvitkinngås i de fylker som ikke omfattes av § 3-5 første ledd bokstav c. Statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse til uttak av vilt for å beskytte naturlige forekommende planter, dyr og økosystemer. Statsforvalteren kan av eget tiltak iverksette uttak av bestemte individ av moskusfe når de vandrer til, eller oppholder seg i, tettbygde områder, slik at de kan utgjøre en fare for skade på person eller skape trafikkfarlige situasjoner.

Statsforvalteren kan gi tillatelse til å felle bestemte viltdyr for å hindre skade på eiendom, avling eller husdyr. Det kan også gis tillatelse for å beskytte natur og økosystemer. For moskusfe i tettbygde strøk kan statsforvalteren selv beslutte uttak for å unngå personskade eller trafikkfarer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.

Se ogsåViltforskriften § 3-3Viltforskriften § 3-4Viltforskriften § 3-5referert av 5 →

§ 3-7

Skadefelling etter beslutning fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet kan etter søknad eller av eget tiltak gi tillatelse til å iverksette uttak av vilt for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, i andre tilfeller enn de som er nevnt i § 3-5 annet og tredje ledd og § 3-6 tredje ledd.

Miljødirektoratet kan gi tillatelse til å felle vilt for å ivareta offentlige interesser. Dette gjelder særlig når det er behov for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn.AI

Se ogsåViltforskriften § 3-5Viltforskriften § 3-6referert av 3 →

§ 3-9

Forbud mot lokking ved skadefelling

Det skal ikke benyttes lokkemidler ved skadefelling av fugl.

Det er forbudt å bruke lokkemidler når man skyter fugl for å begrense skade.AI

§ 3-10

Forbud mot salg av retten til skadefelling

Retten til å gjennomføre skadefelling kan ikke selges eller tilbys andre mot vederlag.

Det er forbudt å selge retten til å utføre skadefelling. Man kan heller ikke tilby denne retten til andre mot betaling.AI

referert av 1 →

2Uttak for vitenskapelige eller andre særlige formål

§ 3-11

Uttak for vitenskapelige eller andre særlige formål

Miljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til eller av eget tiltak iverksette uttak til forskning, undervisning, museumsvirksomhet eller andre særlige formål.

Miljødirektoratet kan gi tillatelse til å felle eller fange vilt til bruk i forskning, undervisning, museer eller andre spesielle formål. Dette kan skje enten etter en søknad eller på eget initiativ fra direktoratet.AI

referert av 2 →

§ 3-12

Søknad om uttak av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål

Søknad om uttak av vilt etter § 3-11 skal fremmes skriftlig. Når søknaden avgjøres skal det særlig legges vekt på formålet med og behovet for uttaket, bestandssituasjonen, dyrevelferd for dyret og dets avkom, mulige virkninger for naturmangfoldet og andre samfunnsmessige hensyn.

Søknad om uttak av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål må sendes skriftlig. Ved avgjørelsen legges det vekt på formål, behov, bestanden, dyrevelferd, naturmangfold og samfunnshensyn.AI

Se ogsåViltforskriften § 3-11

Om metoder og varsling ved skadefelling og annet uttak

§ 3-13

Metode for skadefelling og annet uttak og rapportering

Ved uttak etter denne forskriften gjelder viltressursloven § 46 og § 47 og forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst hvis ikke annet er bestemt i tillatelsen. Beslutningsmyndigheten kan tillate andre metoder for uttak. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom, for å ivareta offentlig helse- og sikkerhetshensyn, luftsikkerhets- eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, for forsknings- eller undervisningsformål til gjenoppbygging av bestander, gjeninnføring og for nødvendig formering, eller for å tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte ville dyr og planter i et lite antall. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Miljødirektoratet kan etter søknad gi firma som driver med skadedyrbekjempelse generelle tillatelser til andre avlivingsmetoder på nærmere angitte vilkår. Den som bruker skytevåpen eller felle ved uttak skal være registrert i Jegerregisteret, men trenger ikke å ha betalt jegeravgift for inneværende år. Feller skal være synlig merket med brukerens jegernummer. Ved skadefelling etter skadelidtes egen beslutning etter § 3-4 og skadefelling etter beslutning fra kommunen etter § 3-5, skal feller i tillegg merkes med telefonnummer til kommunal viltmyndighet. Ved skadefelling etter beslutning fra statsforvalteren etter § 3-6, skal feller i tillegg til brukerens jegernummer, merkes med telefonnummeret til statsforvalteren. Ved skadefelling etter beslutning fra Miljødirektoratet etter § 3-7, skal feller i tillegg til brukerens jegernummer, merkes med telefonnummeret til Miljødirektoratet. Øvrige fangstredskaper ut over feller som benyttes skal være synlig merket med brukerens navn og telefonnummer. Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter denne forskriften tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til beslutningsmyndigheten.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2026 nr. 1379 (i kraft 1 juli 2026), 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 46Viltressursloven § 47Viltforskriften § 3-4Viltressursloven § 26referert av 1 →

§ 3-14

Varsling til grunneier, kommunen og politiet

Den som gjennomfører uttak i medhold av tillatelse etter denne forskriften skal på forhånd varsle grunneier. Dersom uttak etter denne forskriften krever faste monteringer i terrenget eller inngrep i naturen, skal det innhentes tillatelse til dette fra grunneier. Den som gjennomfører uttak etter denne forskriften i tettbygd strøk skal på forhånd varsle politiet. Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter denne forskriften tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes.

Personer som feller vilt må varsle grunneier på forhånd. Det kreves tillatelse fra grunneier ved inngrep i naturen eller faste monteringer. Bruk av visse hjelpemidler, kjøretøy eller luftfartøy krever varsling til grunneier, politi og kommune.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 26Viltressursloven § 29referert av 1 →

Kapittel 4. Hold av vilt i fangenskap

§ 4-1

Krav om hjemmel for hold av vilt

Hold av vilt i fangenskap er kun tillatt med hjemmel i lov eller vedtak med hjemmel i lov.

Det er bare lov å holde vilt i fangenskap dersom det finnes hjemmel i lov eller i et vedtak basert på lov.AI

§ 4-2

Forbud mot hold av vilt for bestemte formål

Det er ikke tillatt å holde vilt når formålet er jakt i innhegnet område, fremvisning i sirkus, falkonering eller hold som kjæledyr eller hobbydyr. Trening av hund på vilt i fangenskap er ikke tillatt. Forbudet mot hold av vilt i sirkus og som kjæledyr eller hobbydyr gjelder ikke domestiserte former av følgende arter: chinchilla Chinchilla lanigera, syrisk gullhamster Mesocricetus auratus, kinesisk hamster Cricetus griseus, Campbells dverghamster Phodopus campbelli, russisk/Roborovski dverghamster Phodopus roborovskii, marsvin Cavia porcellus, kanin Oryctolagus cuniculus, husmus Mus musculus, brunrotte Rattus norvegicus, ørkenrotte Meriones unguiculatus og degus Octodon degus samt ilder Mustela putorius fra oppdrett; alle arter papegøyefugler, inkludert kakaduer Psittacidae spp og Cacatuinae; kanariirisk Serinus canaria, sebrafink Poephila guttata, gouldfink Chloebia gouldiae og javaspurv Padda oryzivora. Forbudet gjelder heller ikke innendørs innelukket hold av krypdyr som fremgår av vedlegg II til forskrift 19. juni 2015 nr. 716 om fremmede organismer (forskrift om fremmede organismer).

Det er generelt forbudt å holde vilt som kjæledyr, hobbydyr, til falkonering, i sirkus eller for jakt i innhegnede områder. Det er også forbudt å trene hund på vilt i fangenskap. Enkelte domestiserte dyrearter og utvalgte krypdyr er unntatt fra forbudet.AI

§ 4-3

Forbud mot hybridisering

Vilt som holdes i fangenskap etter denne forskriften skal ikke hybridiseres. Den ansvarlige for holdet plikter å iverksette tiltak for å hindre hybridisering.

Det er forbudt å krysse ulike arter av vilt som holdes i fangenskap. Den som er ansvarlig for dyrene, må sørge for at dette ikke skjer.AI

§ 4-4

Plikt til å hindre rømming

Den som holder vilt i fangenskap skal sørge for at viltet ikke kan rømme.

Den som holder vilt i fangenskap har plikt til å sørge for at dyrene ikke rømmer.AI

Oppdrett av vilt

§ 4-5

Viltoppdrett uten krav om tillatelse etter denne forskriften

Ved hold av mink, sølvrev, blårev og krysninger mellom revetypene, som reguleres av forskrift 17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr, og villsvin når produksjonen i sin helhet skjer innendørs, kreves det ikke tillatelse til hold etter denne forskriften.

Det er ikke nødvendig med tillatelse etter denne forskriften for hold av mink, sølvrev, blårev, krysninger mellom revetypene eller villsvin dersom produksjonen av villsvin skjer helt innendørs.AI

§ 4-6

Viltoppdrett etter tillatelse

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til hold av hjort og dåhjort for oppdrett. Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til hold for oppdrett av andre viltarter enn de som omfattes av første ledd. Søknad sendes kommunen, som videresender denne til direktoratet sammen med kommunens vurdering. Landbruksdirektoratet kan fastsette øvre rammer for satser for saksbehandlingsgebyr for kommunens behandling av søknader etter første ledd. Dersom driften av et viltoppdrett opphører, plikter eieren å gi melding om dette til kommunen innen tre måneder etter opphør.

Det kreves tillatelse for å drive oppdrett av vilt. Kommunen avgjør søknader om hjort og dåhjort, mens direktoratene avgjør søknader om andre viltarter. Eieren må gi melding til kommunen når driften opphører.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.
§ 4-7

Anskaffelse av dyr til oppdrett

Til oppdrett kan det kun benyttes vilt eller avkom fra vilt som er a) innfanget med tillatelse etter § 2-8 b) ervervet fra annet lovlig viltoppdrett i Norge, eller c) innført fra utlandet for oppdrett i samsvar med forskrift om fremmede organismer.

Regelen bestemmer hvilke dyr som kan brukes til oppdrett av vilt. Dyrene må enten være fanget med tillatelse, kjøpt fra lovlig oppdrett i Norge eller lovlig importert fra utlandet.AI

Se ogsåViltforskriften § 2-8

§ 4-8

Tillatelse til hold av vilt i dyrepark eller for midlertidig fremvisning

Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til hold av vilt i dyrepark eller for midlertidig fremvisning. Unntatt fra kravet om tillatelse til hold etter første ledd er a) vilt som er innfanget med tillatelse etter § 2-9 b) hare, elg, hjort, rådyr, rein, rødrev, grevling, oter og grågås, som er ervervet fra dyrepark i Norge. Rovfugler og ugler skal ikke holdes i dyrepark eller benyttes til fremvisning.

Det kreves vanligvis tillatelse for å holde vilt i dyreparker eller til fremvisning. Enkelte dyrearter og dyr fra norske dyreparker er unntatt fra dette kravet. Rovfugler og ugler er forbudt å holde i dyrepark eller bruke til fremvisning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.

Se ogsåViltforskriften § 2-9

§ 4-9

Hold for andre særlige formål

Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, holde vilt for å gjenoppbygge bestander eller andre særlige formål.

Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan gi lov til å holde vilt i fangenskap. Dette gjelder dersom formålet er å gjenoppbygge bestander eller andre spesielle årsaker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.

referert av 1 →

Kapittel 5. Vilt som har rømt

§ 5-1

Innfanging og uttak av vilt som har rømt

Vilt som har rømt fra fangenskap er å anse som viltlevende. Eier av vilt som har rømt har likevel rett og plikt til å fange inn eller å avlive rømte individer som er synlig merket og som befinner seg innenfor en avstand av 5 km fra det innhegnede området. Slik innfanging kan bare skje innen en måned etter rømming. Kommunen kan gi tillatelse til innfanging eller avliving av synlig merkede individer senere enn en måned etter rømming og ut over 5 km fra det innhegnete området. Dersom vilt er etablert eller kan etablere seg i naturen som følge av rømming eller ulovlig utsetting, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, fange inn eller avlive viltet, uavhengig av eiers rett og plikt etter annet ledd. Eier av rømt vilt kan ikke påberope seg retten til rømte individer som er lovlig felt av andre enn eier.

Dyr som rømmer fra fangenskap regnes som viltlevende. Eieren kan fange inn eller avlive merkede dyr innenfor en viss avstand og tid, men kommunen kan gi utvidede tillatelser. Eieren har ikke rett på dyr som andre lovlig har felt.AI

referert av 1 →

§ 5-2

Plikt til varsling ved rømming

Ved rømming, og ved innfanging og uttak av rømte dyr, skal eier straks varsle kommunen. I tillegg skal berørte grunneiere om mulig varsles dersom dyret skal avlives, innfanges eller tar opphold på deres eiendom. Dersom det rømte dyret er gaupe, jerv, bjørn eller ulv, eller en viltart som ikke forekommer naturlig på stedet, skal i tillegg Miljødirektoratet varsles.

Eieren av et dyr som rømmer, må varsle kommunen med en gang. Det skal også varsles til berørte grunneiere dersom dyret er på deres eiendom eller skal fanges eller avlives. Ved visse arter må Miljødirektoratet også varsles.AI

§ 5-3

Ansvar for utgifter ved rømming

Eier er ansvarlig for nødvendige utgifter i tilknytning til innfanging og uttak av rømt vilt.

Eieren av vilt som har rømt, må betale for nødvendige utgifter til innfanging og uttak av dyret.AI

Kapittel 6. Utsetting av vilt i naturen

§ 6-1

Krav om lovhjemmel for utsetting av vilt

Utsetting av vilt i naturen er kun tillatt når dette følger bestemmelsene i dette kapittelet og reglene i forskrift om fremmede organismer.

Det er generelt forbudt å sette ut vilt i naturen. Dette er kun tillatt dersom det er hjemlet i viltforskriften eller i forskrift om fremmede organismer.AI

§ 6-2

Utsetting av innfanget vilt

Dersom annet ikke er bestemt, skal vilt som er innfanget i medhold av tillatelse etter kapittel 2, settes ut på samme sted som individet ble innfanget. Utsatt vilt er å anse som viltlevende.

Vilt som er fanget med tillatelse, skal som hovedregel settes ut igjen på samme sted som det ble fanget. Når viltet er satt ut, regnes det som viltlevende.AI

§ 6-3

Vilt som har blitt tamt eller uskikket til å overleve i naturen

Dersom vilt som er innfanget i medhold av kapittel 2 er blitt tamt, eller det er usikkerhet knyttet til om viltet vil overleve i naturen, skal Mattilsynet kontaktes for å vurdere om utsetting er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Mattilsynet kan beslutte avliving dersom utsetting ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig.

Hvis fanget vilt har blitt tamt eller det er usikkert om det kan overleve i naturen, skal Mattilsynet vurdere om det er forsvarlig å sette det ut. Mattilsynet kan bestemme at dyret skal avlives dersom utsetting ikke er forsvarlig for dyrevelferden.AI

§ 6-4

Uttak av ulovlig utsatt vilt

Uttak av ulovlig utsatt vilt følger reglene i kapittel 5. Den som har satt ut vilt ulovlig er ansvarlig for nødvendige utgifter i tilknytning til innfanging og uttak av viltet.

Reglene for uttak av ulovlig utsatt vilt følger bestemmelsene i kapittel 5. Den som har satt ut viltet ulovlig, må betale for utgiftene til innfanging og uttak.AI

Kapittel 7. Ivaretakelse av dødt vilt

Eiendomsretten til dødt vilt

§ 7-1

Eiendomsrett til registreringspliktige viltarter

Fallvilt av moskusfe og registreringspliktige viltarter er Viltfondets eiendom. Første ledd gjelder ikke dødt vilt som er lovlig innført fra utlandet.

Døde dyr av moskusfe og andre viltarter som skal registreres tilhører Viltfondet. Dette gjelder ikke dyr som er lovlig tatt med inn fra utlandet.AI

§ 7-2

Eiendomsrett til viltarter som ikke er registreringspliktige

Det er tillatt å tilegne seg fallvilt av viltarter som ikke er registreringspliktige, med de begrensninger som følger av annet, tredje eller fjerde ledd og § 7-3. I særlige tilfeller kan Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet beslutte at fallvilt av viltarter som ikke er registreringspliktige skal tilfalle Viltfondet. Det er ikke tillatt å tilegne seg egg som man finner i naturen uten på forhånd å ha fått tillatelse etter kapittel 2 eller 3, eller ha hjemmel i bestemmelsene om å sanke egg i den til enhver tid gjeldende forskrift om jakt og fangsttider. Dette gjelder uavhengig av om egget er levende, ubefruktet eller dødt (råteegg). Fallvilt av villsvin og hjortevilt tilfaller det kommunale viltfondet.

Det er som hovedregel lov å ta med seg dødt vilt som ikke er registreringspliktig. Dette gjelder ikke for egg, villsvin eller hjortevilt, som har egne regler. I spesielle tilfeller kan myndighetene bestemme at viltet skal gå til Viltfondet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2025 nr. 1070, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltforskriften § 7-3referert av 1 →

§ 7-3

Eiendomsrett til uregistrert, ulovlig avlivet eller ulovlig innført vilt

Vilt som er ulovlig felt eller ulovlig innført til Norge tilfaller det statlige viltfondet. Ulovlig felt eller ulovlig innført villsvin eller hjortevilt tilfaller det kommunale viltfondet. Dødt vilt, preparater og egg fra viltarter som ikke er registrert og merket i samsvar med denne forskriften, eller som er registrert og merket etter tidligere regelverk, kan ikke lovlig oppbevares uten at man godtgjør å ha nødvendig tillatelse for det enkelte eksemplar. Forbudet i første punktum gjelder ikke oppbevaring av egg som er sanket med hjemmel i forskrift etter viltressursloven § 11 og egg fra lovlig oppdrettet vilt, når eggene skal benyttes som mat og eggene ikke er tømt for innhold. Vilt og egg som ikke lovlig kan oppbevares etter annet ledd er det statlige viltfondets eiendom.

Vilt som er ulovlig felt eller innført til Norge tilhører staten eller kommunen. Det er i utgangspunktet forbudt å oppbevare vilt og egg som ikke er lovlig registrert og merket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 11referert av 1 →

§ 7-3a

Saksbehandlingsregler ved inndragning

Der viltmyndigheten avdekker forhold som tilsier at det er klar sannsynlighet for at det statlige viltfondet eller kommunen har eiendomsrett til vilt eller egg etter viltressursloven § 51 første ledd, kan dette inndras umiddelbart. Vedtak om umiddelbar inndragning etter første ledd begrunnes muntlig på stedet. Begrunnelsen skal også meddeles parten skriftlig innen tre uker etter at vedtaket ble fattet. Kommunen fatter vedtak om inndragning av hjortevilt og villsvin. Landbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter tredje ledd. Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for vedtak om inndragning av øvrige arter som har jakt- eller fangsttid unntatt gaupe. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak om inndragning av gaupe og for øvrige vedtak om inndragning. Dersom det etter vedtaket om inndragning avdekkes at det statlige viltfondet eller kommunen ikke hadde eiendomsretten til inndratt vilt eller egg, skal verdien av det inndratte tilfalle den som har eiendomsretten. Dersom det inndratte ikke er forringet, kan den som har eiendomsretten i stedet kreve å få utlevert det inndratte.

Viltmyndigheten kan beslaglegge vilt eller egg med en gang hvis det er sannsynlig at staten eller kommunen eier det. Vedtaket skal begrunnes muntlig på stedet og skriftlig etterpå. Den rettmessige eieren kan få viltet tilbake eller få betalt for verdien.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 51

§ 7-4

Søknad om eiendomsrett til registreringspliktig vilt

Den som finner fallvilt av registreringspliktige viltarter kan ta hånd om viltet på vegne av Viltfondet. Den som tar hånd om slikt vilt, plikter å fryse ned viltet eller ta vare på det på annen forsvarlig måte. Den som ønsker å overta eiendomsretten til viltet fra Viltfondet, skal levere viltet til autorisert preparant innen fire uker etter at det ble funnet. Preparanten søker om å overføre eiendomsretten fra Viltfondet til ny eier ved å registrere dette i Fallviltbasen. Den som tar hånd om viltet, men ikke ønsker å overta eiendomsretten, skal varsle kommunen, som sørger for at viltet blir tatt vare på og behandlet slik Miljødirektoratet bestemmer. Det er ikke tillatt å tilegne seg egg som man finner i naturen uten tillatelse etter kapittel 2 eller 3. Dette gjelder uavhengig av om det er levende, ubefruktet eller dødt (råteegg), og uavhengig av om arten er registreringspliktig.

Den som finner dødt vilt som skal registreres, kan ta hånd om det for Viltfondet. For å få eierskap til viltet må det leveres til preparant. Det er forbudt å ta med seg egg funnet i naturen uten tillatelse.AI

§ 7-5

Forbud mot overdragelse av egg

Det er ikke tillatt å erverve, motta, gi bort eller selge egg fra viltarter. Forbudet i første ledd gjelder ikke overdragelse av egg til museumsvirksomhet eller vitenskapelige formål. Forbudet gjelder heller ikke omsetning av egg som er sanket med hjemmel i forskrift etter viltressursloven § 11 og egg fra lovlig oppdrettet vilt, når eggene skal benyttes som mat og eggene ikke er tømt for innhold.

Det er i utgangspunktet forbudt å selge, gi bort eller ta imot egg fra viltarter. Det finnes unntak for museum, vitenskap, lovlig oppdrett og egg sanket etter viltressursloven når de skal brukes som mat.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 11

§ 7-6

Plikt til registrering og merking

Døde eksemplarer av registreringspliktige viltarter som er tatt hånd om, skal i samsvar med § 7-7 registreres i Fallviltbasen. Døde eksemplarer av de artene som er merkepliktige skal merkes i samsvar med § 7-8. Plikten til registrering og merking gjelder også dødt vilt av registrerings- og merkepliktige arter når disse kommer fra oppdrett eller dyrepark, er felt under lovlig jakt og fangst eller er lovlig innført fra utlandet eller fra Svalbard til fastlandet. Miljødirektoratet kan etter søknad frita museale, vitenskapelige eller tilsvarende institusjoner fra plikten til å registrere og merke dødt vilt.

Dødt vilt av visse arter skal registreres i Fallviltbasen og merkes. Dette gjelder også dyr fra oppdrett, dyreparker, lovlig jakt eller lovlig import. Enkelte institusjoner kan søke om fritak fra disse reglene.AI

Se ogsåViltforskriften § 7-7Viltforskriften § 7-8

§ 7-7

Registrering av registreringspliktige arter

Autorisert preparant som får hånd om registreringspliktig vilt plikter å registrere dette i Fallviltbasen innen tre dager etter at viltet er mottatt. Når registreringen er utført, beslutter Miljødirektoratet om eiendomsretten til skinnet og skrotten skal tildeles søker eller beholdes av Viltfondet til vitenskapelige, museale eller andre offentlige formål. I særlige tilfeller kan andre formål tilgodeses. Dersom eiendomsretten tildeles søker, utsteder Miljødirektoratet eierbevis for eksemplaret. Ved senere eierskifte skal eierbeviset følge med eksemplaret. Registreringspliktig vilt kan ikke prepareres før eiersertifikat er mottatt. Dersom preparanten finner grunn til å tro at viltet er ulovlig avlivet eller at oppgitt dødsårsak ikke er riktig, skal Miljødirektoratet varsles. Registrerte preparater av arter som ikke er merkepliktige skal påføres synlig fallviltbasenummer.

Preparanter må registrere visse dyrearter i Fallviltbasen. Miljødirektoratet avgjør hvem som eier dyret og utsteder eierbevis. Viltet kan ikke prepareres før eierbeviset foreligger.AI

referert av 2 →

§ 7-8

Merking av merkepliktige arter

Autorisert preparant som får hånd om merkepliktig vilt plikter å merke viltet etter retningslinjer fastsatt av Miljødirektoratet. Dersom ikke annet er bestemt gjelder følgende: a) Merking skal senest skje når viltet er ferdig preparert og før preparatet skal utleveres fra preparant. b) Merkene skal være permanent festet til viltet. c) Merket skal festes i nakken på preparater av pattedyr. d) Merket skal festes på ryggen mellom vingene på fugler. e) Preparater merket med microchip skal påføres synlig microchipnummer. f) Påsatt merke skal ikke fjernes fra preparatet.

Autoriserte preparanter må merke visse dyrearter etter retningslinjer fra Miljødirektoratet. Merkingen skal gjøres før utlevering, være permanent og plasseres på bestemte steder på dyret. Merket skal ikke fjernes.AI

referert av 1 →

§ 7-9

Oppbevaring av deler av vilt i preparantverksted

Autorisert preparant kan på sitt arbeidssted oppbevare deler av vilt som nyttes i prepareringsformål uten at det registreres eller merkes.

En autorisert preparant kan ha deler av vilt på arbeidsstedet sitt for bruk til preparering. Dette kan gjøres uten at delene må merkes eller registreres.AI

§ 7-10

Krav om autorisasjon for å utøve preparantyrket

Det kreves autorisasjon fra Miljødirektoratet for å preparere vilt for omsetning og for å preparere registreringspliktig vilt.

Det er påkrevd med autorisasjon fra Miljødirektoratet for å jobbe som preparant av vilt som skal selges. Autorisasjon er også nødvendig for å preparere vilt som er registreringspliktig.AI

§ 7-11

Autorisasjon for preparering av vilt

Autorisasjon skal utstedes til enkeltpersoner som har avlagt og bestått svenneprøve i taxidermistfaget etter kapitlene 3, 4 og 12 i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Den som preparerer vilt som lærling, kan gjøre dette uten autorisasjon når det skjer i samsvar med den tilsynsplikten som en godkjent lærebedrift har for lærlingen i henhold til kapitlene 3, 4 og 12 i opplæringslova. Autorisasjon skal også utstedes til statsborgere som omfattes av EØS-avtalen og dermed Europaparlamentets- og rådets direktiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, i den grad vedkommende tilfredsstiller vilkårene i direktivet. Autorisasjon kan også utstedes den som har avlagt prøve i annet land som tilsvarer nivået i norsk svenneprøve. Saksbehandlingsfristen for søknader om autorisasjon etter denne bestemmelsen skal være to måneder, som nevnt i lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven) § 11 første ledd første punktum. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelsen skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke. Miljødirektoratet kan nekte å utstede autorisasjon til den som er straffet for overtredelse av viltressursloven, naturmangfoldloven eller annet relevant regelverk. Varigheten av nektelsen skal angis i vedtaket.

Bestemmelsen fastsetter hvem som kan få autorisasjon til å preparere vilt. Dette gjelder personer med bestått svenneprøve i taxidermistfaget eller tilsvarende kvalifikasjoner fra andre land. Lærlinger kan preparere vilt uten autorisasjon under tilsyn fra en godkjent lærebedrift.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåTjenesteloven § 11

§ 7-12

Tilbakekall av autorisasjon for preparering av vilt

Miljødirektoratet kan tilbakekalle autorisasjonen dersom den autoriserte preparanten er straffet for overtredelse av viltressursloven, naturmangfoldloven eller annet relevant regelverk, eller ved vesentlige brudd på fastsatte regler for preparantvirksomheten. Varigheten av tilbakekallet skal angis i vedtaket.

Miljødirektoratet kan trekke tilbake tillatelsen for preparering av vilt. Dette kan skje ved lovbrudd eller store brudd på reglene for virksomheten. Vedtaket skal si hvor lenge tillatelsen er tatt bort.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).
§ 7-13

Gebyr

For preparater som både registreres og merkes skal eier av viltet betale gebyr som fastsettes av Klima- og miljødepartementet. Merkepliktig vilt som er preparert skal ikke utleveres fra preparant før eier har dokumentert at gebyr for registrering og merking er betalt. Merkepliktig vilt som er registrert og merket av Sysselmesteren på Svalbard, og som innføres midlertidig for preparering, er fritatt for gebyrplikten.

Eiere av vilt som skal registreres og merkes, må betale et gebyr. Preparanten kan ikke levere ut viltet før betalingen er dokumentert. Vilt som allerede er registrert og merket av Sysselmesteren på Svalbard, slipper å betale dette gebyret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2021 nr. 2122 (i kraft 1 juli 2021).

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

§ 8-1

Klage

Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages i samsvar med forvaltningslovens regler. Beslutninger fattet av forvaltningsorganets eget tiltak i medhold av forskriften § 2-2, § 2-3, § 2-8 annet ledd, § 2-10 tredje ledd, § 3-5 annet og tredje ledd, § 3-6 tredje ledd, § 3-7, § 3-11, § 4-9, § 5-1 fjerde ledd, § 7-2 annet ledd og § 7-7 annet ledd regnes ikke som enkeltvedtak og kan ikke påklages. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak fattet av kommunen. Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av statsforvalteren. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Miljødirektoratet. Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Landbruksdirektoratet.

Enkeltvedtak gjort etter denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Noen beslutninger regnes ikke som enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. Teksten viser hvem som behandler klager avhengig av hvem som tok den opprinnelige beslutningen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.

Se ogsåViltforskriften § 2-2Viltforskriften § 2-3Viltforskriften § 2-8Viltforskriften § 2-10

§ 8-2

Tilsyn og iverksetting av tiltak

Kommunen og Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan føre tilsyn med viltoppdrett og dyreparker som holder vilt med hjemmel i denne forskriften, og kontrollere vilt som holdes. Miljødirektoratet kan føre tilsyn med autoriserte preparanter og kontrollere vilt som oppbevares. Tilsynsmyndigheten kan kreve å få lagt frem og granske dokumenter eller annet materiale som kan ha betydning for tilsynet. Under utøvelse av tilsynet skal den som blir kontrollert, eller den ansvarlige for virksomheten, gi tilsynsmyndigheten nødvendig bistand og opplysninger. Dersom vilkår eller pålegg gitt i medhold av forskriften ikke blir fulgt eller etterkommet, kan kommunen, Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet sørge for å iverksette nødvendige tiltak for eiers regning.

Kommunen og statlige direktorater kan føre tilsyn med viltoppdrett, dyreparker og preparanter. De som blir kontrollert må samarbeide og gi nødvendig informasjon. Hvis regler eller pålegg ikke følges, kan myndighetene iverksette tiltak som eieren må betale for.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070.
§ 8-3

Straff

Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter viltressursloven § 60, dersom forholdet ikke straffes etter strengere bestemmelser.

Brudd på reglene i denne forskriften kan straffes etter viltressursloven. Dersom det finnes strengere regler for det spesifikke forholdet, er det disse som gjelder.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 60 første ledd

§ 8-4

Ikrafttredelse, oppheving av og endringer i andre forskrifter

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter: 1) Forskrift 1. september 1997 nr. 1000 om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. 2) Forskrift 15. februar 1999 nr. 357 om hold av vilt i fangenskap og om oppdrett av vilt i innhegnet område. 3) Forskrift 14. mars 2003 nr. 349 om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål. 4) Forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om ivaretakelse av dødt vilt.

Viltforskriften trer i kraft med en gang. Samtidig blir fire eldre forskrifter om viltfelling, hold av vilt, innfanging og dødt vilt opphevet.AI

§ 8-5

Overgangsbestemmelse

Tillatelser til hold av vilt som kjæledyr eller hobbydyr, som er gitt før denne forskriftens ikrafttredelse, gjelder så lenge individene er i live. Slike tillatelser omfatter ikke avkom født etter denne forskriftens ikrafttredelse. Tillatelser til hold av vilt i oppdrett og dyrepark, som er gitt før denne forskriftens ikrafttredelse, gjelder fortsatt. Forbudet mot hold av vilt i viltressursloven § 49 gjelder ikke hold av individer av vilt som lovlig ble holdt som kjæledyr eller hobbydyr da viltressursloven trådte i kraft. Til og med 31. desember 2027 er det også tillatt å holde avkom av disse individene, så lenge avl ikke strider mot tillatelse til innførsel av fremmede organismer etter naturmangfoldloven § 29 med tilhørende forskrift. Forbudet i viltressursloven § 49 gjelder heller ikke individer som lovlig ble holdt i dyrepark eller i landbruk da viltressursloven trådte i kraft og avkom av disse individene.

Gamle tillatelser for vilt som kjæledyr, hobbydyr, oppdrett eller i dyrepark er fortsatt gyldige. For kjæledyr og hobbydyr gjelder tillatelsen kun for de dyrene man allerede hadde, ikke for nye avkom født etter at forskriften trådte i kraft.AI

Endret 29. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1384 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåViltressursloven § 49Naturmangfoldloven § 29

Vedlegg

Vedlegg 1. Oversikt over registrerings- og merkepliktige arter

Art Registrerings- pliktig Merkepliktig Flaggermus Vannflaggermus Myotis daubentonii X Skogflaggermus Myotis brandtii X Skjeggflaggermus Myotis mystacinus X Børsteflaggermus Myotis nattereri X Storflaggermus Nyctalus noctula X Tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus X Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus X Trollflaggermus Pipistrellus nathusii X Skimmelflaggermus Vespertilio murinus X Nordflaggermus Eptesicus nilssonii X Bredøre Barbastella barbastellus X Brunlangøre Plecotus auritus X Rovdyr Ulv Canis lupus X X Fjellrev Vulpes lagopus X X Oter Lutra lutra X Brunbjørn Ursus arctos X X Jerv Gulo gulo X X Gaupe Lynx lynx X X Andefugler Sædgås Anser fabalis X Dverggås Anser erythropus X X Ringgås Branta bernicla X X Gravand Tadorna tadorna X Snadderand Anas strepera X Stjertand Anas acuta X Knekkand Anas querquedula X Skjeand Anas clypeata X Taffeland Aythya ferina X Bergand Aythya marila X Praktærfugl Somateria spectabilis X Stellerand Polysticta stelleri X Sjøorre Melanitta fusca X Lappfiskand Mergellus albellus X Lommer Smålom Gavia stellata X Storlom Gavia arctica X Islom Gavia immer X Gulnebblom Gavia adamsii X Lappedykkere Dvergdykker Tachybaptus ruficollis X Toppdykker Podiceps cristatus X Horndykker Podiceps auritus X Svarthalsdykker Podiceps nigricollis X Gråstrupedykker Podiceps grisegena X Stormfugler Havsvale Hydrobates pelagicus X Stormsvale Osceanodroma leucorhoa X Grålire Puffinus griseus X Havlire Puffinus puffinus X Rovfugler Vepsevåk Pernis apivorus X X Havørn Haliaeetus albicilla X X Sivhauk Circus aeruginosus X X Myrhauk Circus cyaneus X X Hønsehauk Accipiter gentilis X X Fjellvåk Buteo lagopus X Musvåk Buteo buteo X Kongeørn Aquila chrysaetos X X Fiskeørn Pandion haliaetus X X Tårnfalk Falco tinnunculus X Dvergfalk Falco columbarius X Lerkefalk Falco subbuteo X Jaktfalk Falco rusticolus X X Vandrefalk Falco peregrinus X X Tranefugler Vannrikse Rallus aquaticus X Myrrikse Porzana porzana X Åkerrikse Crex crex X X Vade-, måke- og alkefugler Dverglo Charadrius dubius X Boltit Charadrius morinellus X Fjellmyrløper Limicola falcinellus X X Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus X Dobbeltbekkasin Gallinago media X X Svarthalespove Limosa limosa X Lappspove Limosa lapponica X Småspove Numenius phaeopus X Sotsnipe Tringa erythropus X Svømmesnipe Phalaropus lobatus X Polarjo Stercorarius pomarinus X Tyvjo Stercorarius parasiticus X Fjelljo Stercorarius longicaudus X Storjo Stercorarius skua X Dvergmåke Hydrocoloeus minutus X Sildemåke nordlig Larus fuscus fuscus X X Ismåke Pagophila eburnea X Lomvi Uria aalge X Polarlomvi Uria lomvia X Lunde Fratercula arctica X Duefugler Skogdue Columba oenas X Ugler Hubro Bubo bubo X X Snøugle Nyctea scandiaca X X Haukugle Surnia ulula X Spurveugle Glaucidium passerinum X Kattugle Strix aluco X Slagugle Strix uralensis X X Lappugle Strix nebulosa X X Hornugle Asio otus X Jordugle Asio flammeus X Perleugle Aegolius funereus X Nattravn-, og spettefugler Nattravn Caprimulgus europaeus X X Isfugl Alcedo atthis X Vendehals Jynx torquilla X Gråspett Picus canus X Grønnspett Picus viridis X Hvitryggspett Dendrocopos leucotos X X Dvergspett Dendrocopos minor X Tretåspett Picoides tridactylus X Spurvefugler Trelerke Lullula arborea X Fjellerke Eremophila alpestris X X Lappiplerke Anthus cervinus X Vintererle Motacilla cinerea X Nattergal Luscinia luscinia X Svartrødstjert Phoenicurus ochruros X Svartstrupe Saxicola torquata X Myrsanger Acrocephalus palustris X Hauksanger Sylvia nisoria X Lappsanger Phylloscopus borealis X Bøksanger Phylloscopus sibilatrix X Skjeggmeis Panurus biarmicus X Lappmeis Parus cinctus X Tornskate Parus cinctus X Varsler Lanius excubitor X Kornkråke Corvus frugilegus X Nøttekråke Nucifraga caryocatactes X Bergirisk Carduelis flavirostris X Rosenfink Carpodacus erythrinus X Konglebit Pinicola enucleator X Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes X Hortulan Emberiza hortulana X X Vierspurv Emberiza rustica X Dvergspurv Emberiza pusilla X Krypdyr Slettsnok Coronella austriaca X X Buorm Natrix natrix X Stålorm Anguis fragilis X Amfibier Damfrosk Pelophylax lessonae X Storsalamander Triturus cristatus X Småsalamander Lissotriton vulgaris X Egg Alle fugleegg X X Fallvilt av viltarter som ikke har fast tilhold eller reproduserer i Norge, men som finnes dødt innenfor forskriftens stedlige virkeområde X

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med viltforskriften?

Forskriften skal sikre at viltet forvaltes slik at naturens artsrikdom og produktivitet bevares. Forvaltningen skal samtidig ta hensyn til dyrevelferd, helse, forskning, næringsliv og andre interesser.

Åpne § 1-1
Hvor gjelder denne forskriften?

Denne forskriften gjelder på de samme stedene som viltressursloven. Den gjelder ikke for høsting av vilt som skjer etter reglene i viltressursloven § 10.

Åpne § 1-2
Må dyrevelferdsloven følges når man håndterer dyr etter denne forskriften?

All håndtering av dyr og aktiviteter etter denne forskriften må følge reglene i dyrevelferdsloven og matloven.

Åpne § 1-3
Hvem kan gi lov til å fange vilt til forskning?

Miljødirektoratet kan gi tillatelse til å fange vilt til bruk i forskning, undervisning, museum, flytting eller andre spesielle formål. Det kan gis lov til å bruke åte ved slik innfanging. Tillatelsen må tas med og vises fram hvis grunneier eller myndigheter ber om det.

Åpne § 2-2
Hvem kan gi tillatelse til å merke vilt?

Miljødirektoratet kan tillate at vilt blir merket for vitenskapelige eller andre spesielle formål. Dette kan skje enten etter en søknad eller på direktoratets eget initiativ.

Åpne § 2-3
Hvem kan utstede lisens for ringmerking?

Miljødirektoratet kan gi lisens for ringmerking etter søknad. Lisensen gjelder i maksimalt ett år og utløper 1. mars. Den kan trekkes tilbake ved regelbrudd.

Åpne § 2-4
Kan man ringmerke fugler hvis man har lisens?

Personer med lisens for ringmerking kan fange fugler og flaggermus for dette formålet. De trenger ikke en egen tillatelse til innfanging når de handler i henhold til lisensen.

Åpne § 2-5
Hva skal skje med fugler og flaggermus etter at de er fanget for merking?

Fugler og flaggermus som fanges for merking skal merkes og slippes ut med en gang. Fangstutstyret må passes på hele tiden det er i bruk, eller stenges og merkes med kontaktinformasjon.

Åpne § 2-6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.