Forskrift om vin

2. Landbruksvarer som definert i nr. 1 skal deles inn i følgende sektorer som angitt i de respektive delene av vedlegg I: l) vin, del XII, Vinbetegnelser oppført i vedlegget til denne forordning skal fjernes fra registeret som ble opprettet i samsvar med artikkel 118n i forordning (EF) nr. 1234/2007. Denne forordning fastsetter nærmere regler for anvendelsen av avdeling III kapittel I og II i forordning (EF) nr. 479/2008. I denne forordning fastsettes nærmere regler for gjennomføring av avdeling III i forordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til: a) bestemmelsene i kapittel IV i nevnte avdeling om beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser for produktene nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, b) bestemmelsene i kapittel V i nevnte avdeling om tradisjonelle betegnelser for produktene nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, c) bestemmelsene i kapittel VI i nevnte avdeling om merking og presentasjon av visse vinprodukter. I de geografiske områdene oppført i vedlegget til denne forordning skal, som unntak fra del A.2 i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007, økningen av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i friske druer høstet i 2010, druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin og vin framstilt av druer høstet i 2010, ikke overstige følgende grenseverdier: a) 3 vol.-% i vindyrkingssone A omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, b) 2,5 vol.-% i vindyrkingssone B omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, c) 2,0 vol.-% i vindyrkingssone C omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007. I vindyrkingsområdene eller deler av disse oppført i vedlegget til denne forordning og for alle eller visse vindruesorter angitt i nevnte vedlegg skal, som unntak fra del I avsnitt A nr. 3 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013, økningen av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i friske druer høstet i 2014, druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin og vin framstilt av druer høstet i 2014, ikke overstige følgende grenseverdier: a) 3,5 volumprosent i vindyrkingssone A omhandlet i tillegg I til vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, b) 2,5 volumprosent i vindyrkingssone B omhandlet i tillegg I til vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, c) 2,0 volumprosent i vindyrkingssone C omhandlet i tillegg I til vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013. I vindyrkingsområdene eller deler av disse oppført i vedlegget til denne forordning og for alle eller visse vindruesorter angitt i nevnte vedlegg skal, som unntak fra del I avsnitt A nr. 3 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013, økningen av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i friske druer høstet i 2016, druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin og vin framstilt av druer høstet i 2016, ikke overstige følgende grenseverdier: a) 3,5 volumprosent i vindyrkingssone A omhandlet i tillegg I til vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, b) 2,5 volumprosent i vindyrkingssone B omhandlet i tillegg I til vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, c) 2,0 volumprosent i vindyrkingssone C omhandlet i tillegg I til vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013. I vindyrkingsområdene eller deler av disse oppført i vedlegget til denne forordning og for alle eller visse vindruesorter angitt i nevnte vedlegg skal, som unntak fra del I avsnitt A nr. 2 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013, økningen av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i friske druer høstet i 2017, druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin og vin framstilt av druer høstet i 2017, ikke overstige 3,5 volumprosent. Denne forordningen fastsetter regler som utfyller forordning (EU) nr. 1306/2013 og (EU) nr. 1308/2013 med hensyn til [...] c) godkjente følgedokumenter, sertifisering og regler for import av vin, [...] Denne forordningen fastsetter regler som utfyller forordning (EU) nr. 1308/2013 med hensyn til beskyttede opprinnelsesbetegnelser, beskyttede geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser, i tillegg til merking og presentasjon i vinsektoren når det gjelder a) søknader om beskyttelse, b) innsigelsesprosedyren, c) begrensninger på bruk av beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser, d) endringer av produktspesifikasjoner og endringer av tradisjonelle betegnelser, e) annullering av beskyttelse, f) merking og presentasjon. Denne forordningen fastsetter regler for anvendelse av henholdsvis forordning (EU) nr. 1306/2013 og (EU) nr. 1308/2013 om beskyttede opprinnelsesbetegnelser, beskyttede geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser i vinsektoren når det gjelder a) søknader om beskyttelse, b) innsigelsesprosedyren, c) endringer av produktspesifikasjoner og endringer av tradisjonelle betegnelser, d) registeret, e) annullering av beskyttelse, f) bruk av unionssymboler, g) kontroller, h) underretninger. Denne forordningen fastsetter regler som utfyller europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1308/2013 med hensyn til vindyrkingsområder der alkoholstyrken kan økes, tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for produksjon og konservering av vinprodukter, minsteinnholdet av alkohol for biprodukter og bortskaffing av disse samt offentliggjøring av OIV-dokumenter. ►M3 Denne forordningen fastsetter regler for anvendelse av avdeling II kapittel I i forordning (EU) nr. 1308/2013 med hensyn til analysemetodene for å bestemme vinprodukters fysiske, kjemiske og organoleptiske egenskaper og meldinger om medlemsstatenes beslutninger om å tillate økning av naturlig alkoholstyrke.

1. I denne forordning får definisjonene fastsatt for visse sektorer i vedlegg II anvendelse. Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 26. februar 2013. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President 1. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for framstilling og lagring av produkter som omfattes av forordning (EF) nr. 479/2008, som nevnt i artikkel 29 nr. 1, er fastsatt i vedlegg I til denne forordning. 2. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og vilkårene og begrensningene for bruken av dem er fastsatt i vedlegg I A. 3. Grenseverdier for svoveldioksidinnhold i vin er gitt i vedlegg I B. 4. Grenseverdier for innhold av flyktig syre er gitt i vedlegg I C. 5. Reglene for søtning er fastsatt i vedlegg I D. Artikkel 3 Søknad om beskyttelse En søknad om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal bestå av dokumentene som kreves i henhold til artikkel 118c og 118d i forordning (EF) nr. 1234/2007, produktspesifikasjonen og enhetsdokumentet. Søknaden og enhetsdokumentet skal oversendes til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. ◄M3 Artikkel 3 Søker En enkelt produsent kan være søker som definert i artikkel 95 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013 dersom følgende kan dokumenteres: a) Den berørte personen er den eneste produsenten som er villig til å inngi en søknad. b) Det avgrensede geografiske området har egenskaper som avviker betydelig fra dem i tilgrensende områder, eller produktets kjennetegn skiller seg fra dem som framstilles i tilgrensende områder. Dersom en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse består av eller inneholder navnet på driftsenheten til den enkelte søkende produsenten, skal ikke det hindre andre produsenter i å bruke denne betegnelsen, forutsatt at de overholder produktspesifikasjonen. Artikkel 3 Søknader om beskyttelse fra tredjeland En søknad om beskyttelse som gjelder et geografisk område i et tredjeland, skal inngis av en enkeltprodusent som omhandlet i artikkel 3 i delegert forordning (EU) 2019/33 eller en gruppe av produsenter som har en berettiget interesse, enten direkte til Kommisjonen eller via det aktuelle tredjelandets myndigheter og skal dessuten oppfylle kravene i artikkel 94 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013. 1. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for framstilling og lagring av produkter som omfattes av del II i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, som nevnt i forordningens artikkel 80 nr. 1, er fastsatt i vedlegg I til denne forordningen. Tabell 1 i del A i vedlegg I til denne forordningen angir tillatte ønologiske behandlingsmåter og vilkår og grenseverdier for bruken av dem. Tabell 2 i del A i vedlegg I angir tillatte ønologiske forbindelser og vilkår og grenseverdier for bruken av dem. 2. Kommisjonen skal offentliggjøre dokumentene i OIVs regelverk for ønologiske framstillingsmåter nevnt i kolonne 2 i tabell 1 og i kolonne 3 i tabell 2 i del A i vedlegg I til denne forordningen i C-serien av Den europeiske unions tidende. 3. Vedlegg I del B fastsetter høyeste tillatte innhold av svoveldioksid i viner. 4. Vedlegg I del C fastsetter høyeste tillatte innhold av flyktige syrer i viner. 5. Vedlegg I del D fastsetter regler for søtning. 1. Medlemsstater som tillater en økning av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i henhold til del I avsnitt A nr. 3 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013, skal underrette Kommisjonen om dette senest en måned etter at de innvilger unntaket. I meldingen skal medlemsstatene angi de regionene og sortene som berøres av beslutningen, og de skal oversende data og dokumentasjon som viser at klimaforholdene har vært uvanlig ufordelaktige i de berørte regionene. 2. Meldingen skal gis i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1183 og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/1185. 3. Kommisjonen skal så underrette de øvrige medlemsstatene.

3. Uten at det berører artikkel 26 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011, kan markedsføringstandardene nevnt i nr. 1 omfatte ett eller flere av følgende som skal fastsettes på sektor- eller produktspesifikt grunnlag og basert på hver sektors særtrekk, behovet for å regulere omsetningen og vilkårene fastsatt i nr. 5 i denne artikkel: f) bestemte stoffer, bestanddeler eller ingredienser som brukes i produksjonen, herunder mengde, renhet og identitet, g) driftsform og produksjonsmetode, herunder ønologiske framstillingsmåter og avanserte systemer for bærekraftig produksjon, h) sammenstikning av most og vin, herunder definisjoner, blanding og restriksjoner, k) restriksjoner med hensyn til bruken av visse stoffer og metoder, m) vilkårene for disponering, oppbevaring, omsetning og bruk av produkter som ikke er i samsvar med markedsføringsstandardene vedtatt i henhold til nr. 1, eller med definisjonene, betegnelsene og varebetegnelsene nevnt i artikkel 78, samt disponering av biprodukter. 4. Utover nr. 1 kan markedsføringsstandarder få anvendelse på vinsektoren. Nr. 3 bokstav f), g), h), k) og m) får anvendelse på nevnte sektor. 5. De sektor- eller produktspesifikke markedsføringstandardene som vedtas i henhold til nr. 1 i denne artikkel, skal fastsettes uten at det berører artikkel 84–88 og vedlegg IX, og idet det tas hensyn til d) metodene som er tilgjengelige for å bestemme produktenes fysiske, kjemiske og organoleptiske egenskaper, Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. august 2009. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 14. juli 2009. For Kommisjonen Mariann FISCHER BOEL Medlem av Kommisjonen ►M3 (vedleggene I–IX opphevet) ◄M3

1. Dersom det er relevant for de gjeldende markedsføringsstandardene, får definisjonene, betegnelsene og varebetegnelsene fastsatt i vedlegg VII anvendelse på følgende sektorer eller produkter: b) vin, 2. Definisjonene, betegnelsene og varebetegnelsene fastsatt i vedlegg VII kan brukes i Unionen bare til markedsføring av et produkt som oppfyller de tilsvarende kravene fastsatt i nevnte vedlegg.

1. Ved produksjon og oppbevaring i Unionen av produkter oppført i vedlegg VII del II skal det brukes bare ønologiske framstillingsmåter som er godkjent i samsvar med vedlegg VIII og fastsatt i artikkel 75 nr. 3 bokstav g) og artikkel 83 nr. 2 og 3. Første ledd får ikke anvendelse på a) drueråsaft og konsentrert drueråsaft og b) druemost og konsentrert druemost beregnet på framstilling av drueråsaft. Tillatte ønologiske framstillingsmåter kan brukes bare for å sikre en god vinframstilling, god holdbarhet eller god bearbeiding av produktet. Produkter oppført i vedlegg VII del II skal produseres i Unionen i samsvar med reglene fastsatt i vedlegg VIII. 2. Produkter oppført i vedlegg VII del II skal ikke markedsføres i Unionen dersom a) de har vært gjenstand for ønologiske framstillingsmåter som ikke er tillatt i Unionen, b) de har vært gjenstand for ønologiske framstillingsmåter som ikke er tillatt på nasjonalt plan, eller c) de ikke overholder reglene fastsatt i vedlegg VIII. Vinprodukter som ikke kan markedsføres i samsvar med første ledd, skal destrueres. Som unntak fra denne regelen kan medlemsstatene tillate at visse slike produkter som de selv fastsetter kjennetegnene for, kan brukes av destillasjonsforetak eller eddikfabrikker eller til industriformål, forutsatt at slik tillatelse ikke oppmuntrer til produksjon av vinprodukter ved hjelp av ønologiske framstillingsmåter som ikke er tillatt. 3. Når Kommisjonen gir tillatelse til ønologiske framstillingsmåter som nevnt i artikkel 75 nr. 3 bokstav g), skal den a) ta hensyn til de ønologiske framstillingsmåtene og analysemetodene som er anbefalt og offentliggjort av Den internasjonale vinorganisasjon (OIV), og til resultatene av bruk i forsøksøyemed av ønologiske framstillingsmåter som ennå ikke er tillatt, b) ta hensyn til vern av menneskers helse, c) ta hensyn til den mulige risikoen for at forbrukerne villedes på grunn av veletablerte oppfatninger av produktet og tilhørende forventninger, og i den forbindelse undersøke hvilke informasjonstiltak som finnes og kan gjennomføres for å unngå slik risiko, d) gi mulighet til å bevare vinens naturlige og vesentlige kjennetegn og unngå en gjennomgripende endring av det berørte produktets sammensetning, e) sikre et akseptabelt minstenivå for miljøvern, f) overholde de alminnelige reglene for ønologiske framstillingsmåter og reglene fastsatt i vedlegg VIII. 4. For å sikre korrekt behandling av vinprodukter som ikke kan markedsføres, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 227 om regler for de nasjonale framgangsmåtene nevnt i nr. 2 annet ledd i denne artikkel og om unntak fra disse med hensyn til tilbaketrekking eller destruering av vinprodukter som ikke oppfyller kravene. 5. Kommisjonen skal ved behov vedta gjennomføringsrettsakter om fastsettelse av metodene nevnt i artikkel 75 nr. 5 bokstav d) for produktene oppført i vedlegg VII del II. Slike metoder skal bygge på relevante metoder som er anbefalt og publisert av OIV, med mindre de ikke er effektive eller hensiktsmessige for å nå Unionens mål. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 229 nr. 2. I påvente av vedtakelsen av slike gjennomføringsrettsakter brukes de metodene og reglene som er tillatt i den berørte medlemsstaten.

1. Produktene som er oppført i vedlegg VII del II og produseres i Unionen, skal framstilles av vindruesorter som kan klassifiseres i henhold til nr. 2 i denne artikkel. 2. Med forbehold for nr. 3 skal medlemsstatene klassifisere hvilke vindruesorter til vinproduksjon som kan plantes, gjenplantes eller podes på deres respektive territorier. Medlemsstatene kan klassifisere bare vindruesorter som oppfyller følgende vilkår: a) den berørte sorten skal tilhøre arten Vitis vinifera eller komme fra en krysning mellom den arten og andre arter av slekten Vitis, b) sorten er ikke en av følgende: Noah, Othello, Isabelle, Jacquez, Clinton og Herbemont. Dersom en vindruesort strykes fra klassifiseringen nevnt i første ledd, skal opprykkingen finne sted innen 15 år etter at den er strøket. 3. Medlemsstater med en vinproduksjon som ikke overstiger 50 000 hektoliter per vinår, beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon i de siste fem vinårene, skal unntas fra kravet om klassifisering fastsatt i nr. 2 første ledd. I disse medlemsstatene er det imidlertid bare vindruesorter som er i samsvar med nr. 2 annet ledd som kan plantes, gjenplantes eller podes med henblikk på vinproduksjon. 4. Som unntak fra nr. 2 første og tredje ledd og nr. 3 annet ledd skal planting, gjenplanting eller poding av følgende vindruesorter tillates av medlemsstatene for vitenskapelig forskning og i forsøksøyemed: a) vindruesorter som ikke er klassifisert, når det gjelder andre medlemsstater enn dem som er nevnt i nr. 3, b) vindruesorter som ikke er i samsvar med nr. 2 annet ledd, når det gjelder medlemsstatene nevnt i nr. 3. 5. Arealer som er beplantet med vindruesorter til vinproduksjon i strid med nr. 2, 3 og 4, skal rykkes opp. Det er imidlertid ingen plikt til å rykke opp slike arealer dersom det som produseres, utelukkende er beregnet på konsum i vinprodusentens egen husholdning.

Med unntak av vin på flaske der det kan godtgjøres at tappingen har skjedd før 1. september 1971, skal vin som framstilles av vindruesorter angitt i klassifiseringene opprettet i samsvar med artikkel 81 nr. 2 første ledd, men som ikke hører inn under noen av kategoriene fastsatt i vedlegg VII del II, brukes bare til konsum i vinprodusentens egen husholdning, til produksjon av vineddik eller til destillasjon.

2. Medlemsstatene kan begrense eller forby bruk av visse ønologiske framstillingsmåter og innføre strengere regler for viner som er tillatt i henhold til Unionens regelverk, og som framstilles på deres territorium, for bedre å bevare de vesentlige kjennetegnene for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse og for musserende viner og sterkviner. 3. Medlemsstatene kan tillate bruk i forsøksøyemed av ikke-tillatte ønologiske framstillingsmåter.

1. Regler for opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser fastsatt i dette avsnitt får anvendelse på produktene nevnt i nr. 1, 3–6, 8, 9, 11, 15 og 16 i vedlegg VIII del II. 2. Reglene nevnt i nr. 1 skal ha som mål å a) verne forbrukernes og produsentenes legitime interesser, b) sikre at det indre marked for de berørte produktene virker på en tilfredsstillende måte, og c) fremme produksjonen av kvalitetsprodukter nevnt i dette avsnitt, samtidig som det tillates nasjonale kvalitetspolitiske tiltak.

1. I dette avsnitt menes med: a) «opprinnelsesbetegnelse» navn på en region, et bestemt sted eller unntaksvis og i behørig begrunnede tilfeller en stat, som brukes for å betegne et produkt som nevnt i artikkel 92 nr. 1 som oppfyller følgende krav: i) produktets kvalitet og egenskaper kan hovedsakelig eller utelukkende tilskrives særlige geografiske omgivelser med de naturlige og menneskelige faktorene som forbindes med dem, ii) druene som produktet er framstilt av, kommer bare fra dette geografiske området, iii) produksjonen skjer i dette geografiske området og iv) produktet stammer fra vinstokksorter som tilhører sorten Vitis vinifera , b) «geografisk betegnelse» en betegnelse på en region, et bestemt sted eller unntaksvis og i behørig begrunnede tilfeller en stat, som brukes for å betegne et produkt som nevnt i artikkel 92 nr. 1 som oppfyller følgende krav: i) det har en særlig kvalitet, et særlig omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives den geografiske opprinnelsen, ii) minst 85 % av druene som brukes til framstillingen av det, kommer bare fra dette geografiske området, iii) produksjonen skjer i dette geografiske området og iv) det stammer fra vinstokksorter som tilhører arten Vitis vinifera, eller en krysning av Vitis vinifera-arten og andre arter av slekten Vitis. 2. Visse navn som tradisjonelt er brukt, skal utgjøre opprinnelsesbetegnelser dersom de a) betegner en vin, b) viser til et geografisk navn, c) oppfyller kravene i nr. 1 bokstav a) i)–iv) og d) underlegges de framgangsmåtene for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser som er fastsatt i dette underavsnitt. 3. Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser, herunder slike som gjelder geografiske områder i tredjestater, kan beskyttes i Unionen etter reglene i dette underavsnitt. 4. Produksjon som nevnt i nr. 1 bokstav a) iii) skal omfatte alle arbeidsoperasjoner fra høsting av druene til avslutning av vinframstillingsprosessene, med unntak av eventuelle prosesser etter framstillingen. 5. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav b) ii) skal den andel av druene på opptil 15 % som ikke kommer fra det avgrensede området, komme fra medlemsstaten eller tredjestaten der det avgrensede området ligger.

1. Søknader om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser skal inneholde teknisk dokumentasjon med følgende: a) betegnelsen som skal beskyttes, b) søkerens navn og adresse, c) produktspesifikasjonen nevnt i nr. 2 og d) et enhetsdokument som sammenfatter produktspesifikasjonen nevnt i nr. 2. 2. Produktspesifikasjonen skal gjøre det mulig for berørte parter å kontrollere de relevante produksjonsvilkårene for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. Produktspesifikasjonen skal minst omfatte følgende: a) betegnelsen som skal beskyttes, b) en beskrivelse av vinen eller vinene: i) når det gjelder en opprinnelsesbetegnelse, de viktigste analytiske og organoleptiske egenskapene, ii) når det gjelder en geografisk betegnelse, de viktigste analytiske egenskapene samt en vurdering eller angivelse av de organoleptiske egenskapene, c) eventuelt de særlige ønologiske framstillingsmåtene som brukes for å framstille vinen eller vinene, samt de relevante restriksjonene på framstillingen av vinen eller vinene, d) en avgrensning av det berørte geografiske området, e) største avling per hektar, f) en angivelse av den eller de druesortene vinen eller vinene er framstilt av, g) nærmere opplysninger som bekrefter tilknytningen omhandlet i artikkel 93 nr. 1 bokstav a) i) eller, eventuelt, artikkel 93 nr. 1 bokstav b) i), h) gjeldende krav som er fastsatt i Unionens regelverk eller i nasjonal lovgivning, eller dersom medlemsstatene fastsetter det, av en organisasjon som forvalter den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, idet det tas hensyn til at slike krav skal være objektive, ikke innebære forskjellsbehandling og være forenlige med Unionens regelverk, i) navn og adresse til myndighetene eller organene som kontrollerer at bestemmelsene i produktspesifikasjonen blir overholdt, samt deres bestemte oppgaver. 3. Dersom søknaden om beskyttelse gjelder et geografisk område i en tredjestat, skal den i tillegg til opplysningene angitt i nr. 1 og 2 inneholde bevis for at den berørte betegnelsen er beskyttet i opprinnelsesstaten.

1. Enhver berørt produsentgruppe, eller unntaksvis og i behørig begrunnede tilfeller en enkelt produsent, kan søke om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse. Andre berørte parter kan delta i søknaden. 2. Produsenter kan søke om beskyttelse bare av viner som de selv framstiller. 3. Dersom en betegnelse angir et geografisk område delt av en landegrense, eller en tradisjonell betegnelse er knyttet til et geografisk område delt av en landegrense, kan det inngis en felles søknad.

1. Søknader om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse for viner med opprinnelse i Unionen skal underlegges en forberedende nasjonal framgangsmåte. 2. Søknaden om beskyttelse skal inngis i medlemsstaten der opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen har sin opprinnelse. 3. Medlemsstaten som mottar søknaden om beskyttelse, skal undersøke om den oppfyller vilkårene i dette underavsnitt. Medlemsstaten skal gjennomføre en nasjonal framgangsmåte der det sikres at søknaden offentliggjøres på en egnet måte, og der det fastsettes en frist på minst to måneder fra datoen for offentliggjøring, som enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse og er bosatt eller etablert på medlemsstatens territorium, har til å gjøre innsigelse mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi en behørig begrunnet erklæring til medlemsstaten. 4. Dersom medlemsstaten som vurderer søknaden, anser at opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen ikke oppfyller vilkårene fastsatt i dette underavsnitt eller er uforenlig med unionsretten, skal den avslå søknaden. 5. Dersom medlemsstaten som vurderer søknaden, anser at kravene er oppfylt, skal den gjennomføre en nasjonal framgangsmåte der det sikres at produktspesifikasjonen offentliggjøres på en egnet måte, som et minstekrav på Internett, og videresende søknaden til Kommisjonen.

1. Kommisjonen skal offentliggjøre datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. 2. Kommisjonen skal undersøke om søknadene om beskyttelse nevnt i artikkel 94 oppfyller vilkårene fastsatt i dette underavsnitt. 3. Dersom Kommisjonen anser at vilkårene fastsatt i dette underavsnitt er oppfylt, skal den vedta gjennomføringsrettsakter om offentliggjøring i Den europeiske unions tidende av enhetsdokumentet nevnt i artikkel 94 nr. 1 bokstav d) og en henvisning til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen som fant sted i forbindelse med den forberedende nasjonale framgangsmåten. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas uten anvendelse av framgangsmåten nevnt i artikkel 229 nr. 2 eller 3. 4. Dersom Kommisjonen anser at vilkårene fastsatt i dette underavsnitt ikke er oppfylt, skal den vedta gjennomføringsrettsakter om avslag på søknaden. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 229 nr. 2.

Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring av enhetsdokumentet nevnt i artikkel 94 nr. 1 bokstav d) kan enhver medlemsstat eller tredjestat eller enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, og som er bosatt eller etablert i en annen medlemsstat enn den som søker om beskyttelse, eller i en tredjestat, gjøre innsigelse mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi til Kommisjonen en behørig begrunnet erklæring om vilkårene for retten til beskyttelse som fastsatt i dette underavsnitt. For fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i tredjestater, skal erklæringen inngis enten direkte eller gjennom myndighetene i den berørte tredjestaten innen fristen på to måneder nevnt i første ledd.

På grunnlag av de opplysningene som Kommisjonen har til rådighet, skal Kommisjonen, etter framgangsmåten for innsigelse nevnt i artikkel 98, vedta gjennomføringsrettsakter om enten å beskytte opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, dersom den oppfyller vilkårene i dette underavsnitt og er forenlig med Unionens regelverk, eller å avslå søknaden dersom disse vilkårene ikke er oppfylt. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 229 nr. 2.

1. En betegnelse som det er inngitt søknad om, og som er helt eller delvis homonym med en betegnelse som allerede er registrert i henhold til denne forordning, skal registreres med behørig hensyn til lokal og tradisjonell bruk og risikoen for forveksling. En homonym betegnelse som villeder forbrukeren til å tro at produktene kommer fra et annet område, skal ikke registreres selv om betegnelsen er riktig med hensyn til det området, den regionen eller det stedet der produktene har sin opprinnelse. En registrert homonym betegnelse kan brukes bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det homonym som registreres sist, og den betegnelsen som allerede er registrert, idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne. 2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse dersom en betegnelse som det er inngitt søknad om, er helt eller delvis homonym med en geografisk betegnelse som er beskyttet i henhold til medlemsstatenes lovgivning. 3. Dersom navnet på en vindruesort inneholder eller utgjør en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal dette navnet ikke brukes til merking av landbruksvarer. For å ta hensyn til gjeldende merkingspraksis skal Kommisjonen ha myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter i samsvar med artikkel 227 for å fastsette unntak fra denne regelen. 4. Beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for produkter som er omfattet av artikkel 93 i denne forordning, skal ikke berøre beskyttede geografiske betegnelser som gjelder for alkoholsterke drikker som definert i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008.

1. Et navn som er blitt generisk, skal ikke beskyttes som en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse. I dette underavsnitt menes med «navn som er blitt generisk» navnet på en vin som, til tross for at det er knyttet til stedet eller regionen der produktet opprinnelig ble framstilt eller markedsført, er blitt det vanlige navnet på denne vinen i Unionen. For å fastslå om et navn er blitt generisk skal det tas hensyn til alle relevante faktorer, særlig: a) nåværende forhold i Unionen, særlig i de områdene der produktene forbrukes, b) relevant unionsrett eller nasjonal lovgivning. 2. Et navn skal ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, kan villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet.

1. En søknad om registrering av et varemerke som inneholder eller utgjør en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som ikke er i samsvar med den gjeldende produktspesifikasjonen, eller hvis bruk hører inn under artikkel 103 nr. 2, og som gjelder et produkt som hører inn under en av kategoriene oppført i vedlegg VII del II, skal a) avslås dersom søknaden om registrering av varemerket inngis etter datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen til Kommisjonen, og sistnevnte søknad fører til at opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen beskyttes, eller b) kjennes ugyldig. 2. Uten at det berører artikkel 101 nr. 2, kan et varemerke nevnt i nr. 1 i denne artikkel som det, i god tro, er inngitt søknad om, som er registrert eller som er innarbeidet gjennom bruk, dersom den muligheten er fastsatt i det berørte regelverk, på Unionens territorium enten før datoen for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen i opprinnelsesstaten eller før 1. januar 1996, fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, forutsatt at det ikke er grunner til å kjenne varemerket ugyldig eller oppheve det i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF eller rådsforordning (EF) nr. 207/2009. I slike tilfeller skal bruk av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen tillates parallelt med de berørte varemerkene.

1. En beskyttet opprinnelsesbetegnelse og en beskyttet geografisk betegnelse kan brukes av enhver markedsdeltaker som markedsfører en vin som er framstilt i samsvar med den tilsvarende produktspesifikasjonen. 2. En beskyttet opprinnelsesbetegnelse og en beskyttet geografisk betegnelse og vinen som bruker denne beskyttede betegnelsen i samsvar med produktspesifikasjonene, skal beskyttes mot a) enhver direkte eller indirekte kommersiell bruk av den beskyttede betegnelsen: i) for sammenlignbare produkter som ikke er i samsvar med den beskyttede betegnelsens produktspesifikasjon, eller ii) i den utstrekning slik bruk innebærer at en opprinnelsesbetegnelses eller en geografisk betegnelses omdømme utnyttes, b) ethvert misbruk og enhver etterligning eller antydning, også når produktets eller tjenestens virkelige opprinnelse er angitt eller den beskyttede betegnelsen er oversatt, transskribert eller translitterert eller følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, c) enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets herkomst, opprinnelse, art eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen eller i reklamemateriell eller dokumenter for vedkommende vinprodukt, samt bruk av beholdere som kan gi et feilaktig inntrykk av opprinnelsen, d) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren med hensyn til produktets virkelige opprinnelse. 3. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser skal ikke bli generiske i Unionen i henhold til artikkel 101 nr. 1.

Kommisjonen skal opprette og føre et elektronisk register over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser for vin, som skal være offentlig tilgjengelig. Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for produkter fra tredjestater som er beskyttet i Unionen i henhold til en internasjonal avtale som Unionen er avtalepart i, kan oppføres i registeret. Slike betegnelser skal oppføres i registeret som beskyttede geografiske betegnelser med mindre det er uttrykkelig angitt i avtalen at det dreier seg om beskyttede opprinnelsesbetegnelser i henhold til denne forordning.

En søker som oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 95, kan søke om godkjenning av en endring av produktspesifikasjonen til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, særlig for å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling eller for å foreta en ny avgrensning av det geografiske området nevnt i artikkel 94 nr. 2 annet ledd bokstav d). I søknaden skal de ønskede endringene beskrives og begrunnes.

Kommisjonen kan på eget initiativ eller etter behørig begrunnet anmodning fra en medlemsstat, en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person med en rettmessig interesse vedta gjennomføringsrettsakter om å annullere beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom vilkårene i den tilsvarende produktspesifikasjonen ikke lenger er oppfylt. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 229 nr. 2.

Vinbetegnelser nevnt i artikkel 51 og 54 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og artikkel 28 i kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 skal automatisk beskyttes i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal oppføre dem i registeret omhandlet i artikkel 104 i denne forordning. Kommisjonen skal treffe tilsvarende formelle tiltak for å fjerne vinbetegnelser som artikkel 118s nr. 3 i forordning (EF) nr. 1234/2007 får anvendelse på, fra registeret omhandlet i artikkel 104 i denne forordning gjennom gjennomføringsrettsakter vedtatt uten anvendelse av framgangsmåten nevnt i artikkel 229 nr. 2 eller 3 i denne forordning. Artikkel 106 får ikke anvendelse på eksisterende beskyttede vinbetegnelser nevnt i nr. 1 i denne artikkel. Inntil 31. desember 2014 kan Kommisjonen på eget initiativ vedta gjennomføringsrettsakter om å annullere beskyttelsen av eksisterende beskyttede vinbetegnelser nevnt i nr. 1 i denne artikkel dersom de ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 93. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 229 nr. 2. For Kroatias vedkommende skal vinbetegnelsene som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, beskyttes i henhold til denne forordning, med forbehold for et positivt utfall av framgangsmåten for innsigelse. Kommisjonen skal oppføre dem i registeret omhandlet i artikkel 104.

Medlemsstatene kan innkreve gebyr til dekning av sine kostnader, herunder kostnader påløpt i forbindelse med behandling av søknader om beskyttelse, innsigelser, søknader om endringer og anmodninger om annullering i henhold til dette underavsnitt.

Med «tradisjonell betegnelse» menes en betegnelse som tradisjonelt brukes i medlemsstatene for produkter nevnt i artikkel 92 nr. 1 for å angi a) at produktet har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse i henhold til unionsretten eller nasjonal lovgivning, eller b) produksjons- eller modningsmetoden, kvaliteten, fargen, typen sted eller en bestemt hendelse knyttet til historien til produktet som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse.

En beskyttet tradisjonell betegnelse kan brukes bare på et produkt som er produsert i samsvar med definisjonen i artikkel 112. Tradisjonelle betegnelser skal beskyttes mot ulovlig bruk. Tradisjonelle betegnelser skal beskyttes bare på det språket og for de kategoriene av vinprodukter som er angitt i søknaden, mot a) ethvert misbruk av den beskyttede betegnelsen, også når betegnelsen følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, b) enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets art, egenskaper eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen, i reklamemateriell eller i dokumenter for vedkommende produkt, c) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren, særlig for å gi inntrykk av at vinen oppfyller kravene til den beskyttede tradisjonelle betegnelsen. Tradisjonelle betegnelser skal ikke bli generiske i Unionen.

I dette avsnitt menes med: a) «merking» ord, opplysninger, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som er påført emballasje, dokumenter, skilter, etiketter, halsetiketter eller krager som følger eller som viser til et produkt, b) «presentasjon» enhver opplysning som formidles til forbrukerne ved hjelp av det berørte produkts emballasje, herunder formen på og typen av flasker.

Når ikke annet er fastsatt i denne forordning, får rådsdirektiv 89/396/EØF, direktiv 2000/13/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF, direktiv 2008/95/EF og forordning (EU) nr. 1169/2011 anvendelse på merking og presentasjon. Merkingen av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII del II kan ikke utfylles med andre opplysninger enn dem som er fastsatt i denne forordning, med mindre disse opplysningene oppfyller kravene i direktiv 2000/13/EF eller forordning (EU) nr. 1169/2011.

1. Merking og presentasjon av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII del II som markedsføres i Unionen eller er beregnet på eksport, skal inneholde følgende obligatoriske opplysninger: a) kategorien vinprodukter i samsvar med vedlegg VII del II, b) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse: i) uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse» og ii) navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, c) sann alkoholstyrke i volumprosent, d) angivelse av herkomst, e) opplysning om tapperen eller, når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, navnet på produsenten eller forhandleren, f) importøren, når det dreier seg om importerte viner, og g) når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, angivelse av sukkerinnholdet. 2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) kan kategorien vinprodukt utelates for viner der etiketten angir navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse. 3. Som unntak fra nr. 1 bokstav b) kan uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse» utelates i følgende tilfeller: a) dersom en tradisjonell betegnelse i henhold til artikkel 112 bokstav a) er angitt på etiketten i samsvar med produktspesifikasjonen nevnt i artikkel 94 nr. 2, b) i behørig begrunnede unntakstilfeller som skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 227 for å sikre samsvar med gjeldende merkingspraksis.

1. Merking og presentasjon av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII del II kan inneholde følgende frivillige opplysninger: a) årgang, b) navnet på en eller flere vindruesorter, c) når det gjelder andre viner enn dem som er nevnt i artikkel 119 nr. 1 bokstav g), opplysninger om sukkerinnholdet, d) når det gjelder viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, tradisjonelle betegnelser i henhold til artikkel 112 bokstav b), e) unionssymbolet for den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, f) visse produksjonsmetoder, g) når det gjelder viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, navnet på en annen geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. 2. Uten at det berører artikkel 100 nr. 3, og i forbindelse med bruken av de opplysningene som angis i nr. 1 bokstav a) og b) i denne artikkel for viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, a) skal medlemsstatene innføre lover og forskrifter som sikrer framgangsmåter for sertifisering, godkjenning og verifisering som gir garanti for at de berørte opplysningene er riktige, b) kan medlemsstatene ut fra objektive kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, og idet det tas behørig hensyn til rettferdig konkurranse, for viner som er framstilt av vindruesorter på deres territorium, utarbeide lister over utelukkede vindruesorter, særlig dersom i) det er risiko for at forbrukerne villedes om vinens virkelige opprinnelse fordi en viss vindruesort utgjør en integrert del av en eksisterende beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, ii) kontroller ikke vil være kostnadseffektive fordi en viss vindruesort utgjør en svært liten del av medlemsstatens vindyrking, c) skal blandinger av viner fra forskjellige medlemsstater ikke medføre merking av vindruesorten med mindre de berørte medlemsstatene beslutter noe annet og sikrer at de relevante framgangsmåtene for sertifisering, godkjenning og verifisering kan gjennomføres.

1. Obligatoriske og frivillige opplysninger som nevnt i artikkel 119 og 120 skal, når de uttrykkes i ord, angis på ett eller flere av de offisielle språkene i Unionen. 2. Uten hensyn til nr. 1 skal navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller en tradisjonell betegnelse som omhandlet i artikkel 112 bokstav b) være angitt på etiketten på det eller de språk som beskyttelsen gjelder for. Når det gjelder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller en spesifikk nasjonal betegnelse som staves med et annet alfabet enn det latinske, kan navnet også angis på ett eller flere av de offisielle språkene i Unionen.

1. Uten at det berører andre bestemmelser i denne forordning om utpeking av vedkommende nasjonale myndigheter, skal medlemsstatene utpeke en eller flere myndigheter som skal ha ansvar for å sikre at unionsbestemmelsene i vinsektoren overholdes. Medlemsstatene skal særlig utpeke laboratoriene som er bemyndiget til å foreta offisielle analyser i vinsektoren. De utpekte laboratoriene skal oppfylle alminnelige kriterier for prøvingslaboratoriers virksomhet som fastsatt i ISO/IEC 17025. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om navn og adresse på myndighetene og laboratoriene nevnt i nr. 1. Kommisjonen skal offentliggjøre disse opplysningene og regelmessig ajourføre dem.

1. Produktene i vinsektoren skal bringes i omsetning i Unionen bare dersom de følges av et dokument kontrollert av myndighetene. 2. Fysiske eller juridiske personer eller sammenslutninger av personer som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke oppbevarer produkter fra vinsektoren, særlig produsenter, tappere, bearbeidere og forhandlere, skal føre inngangs- og utgangsregistre for disse produktene.

Vin som bringes i omsetning eller merkes med vinbetegnelser omhandlet i artikkel 1 før datoen for denne forordnings ikrafttredelse, kan markedsføres til lagrene er tomme. Vindyrkingssonene nevnt i nr. 1 annet ledd bokstav c) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal være sone C I, C II og C III som nevnt i vedlegg IX til nevnte forordning og de områder i sone B der hvitviner med følgende beskyttede geografiske betegnelser kan dyrkes: «Vin de pays de Franche-Comté» og «Vin de pays du Val de Loire». Artikkel 2 Søker 1. En enkelt produsent kan være søker i henhold til artikkel 37 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 dersom det a) kan dokumenteres at den berørte person er den eneste produsenten i det avgrensede geografiske området, og b) i tilfelle det berørte avgrensede geografiske området er omgitt av områder med opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser, kan dokumenteres at det berørte området har egenskaper som skiller seg vesentlig fra de omliggende geografiske områdenes, eller produktets egenskaper skiller seg fra egenskapene til de produktene som framstilles i de omliggende avgrensede områdene. 2. En medlemsstat eller en tredjestat eller deres respektive myndigheter kan ikke være søker i henhold til artikkel 37 i forordning (EF) nr. 479/2008. ►M3 Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 12. november 2010. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 28. november 2014. For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President Denne forordning trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 7. desember 2016. For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President Denne forordning trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 11. desember 2017. For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President 1. I denne forordningen og gjennomføringsforordning (EU) 2018/274 menes med a) «vindyrker» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av fysiske eller juridiske personer, uavhengig av hvilken rettslig status gruppen og dens medlemmer har i henhold til nasjonal rett, som har en driftsenhet på Unionens territorium som definert i artikkel 52 i traktaten om Den europeiske union sammenholdt med artikkel 355 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, og som har et vindyrkingsareal der produktene fra dette arealet benyttes til kommersiell vinproduksjon, eller der arealet omfattes av unntak for forsøksformål eller for morrotstokker for podekvister som nevnt i artikkel 3 nr. 2 i denne forordningen, b) «vinprodukter» produktene oppført i del XII i vedlegg I til forordning (EU) nr. 1308/2013, unntatt vineddik som hører inn under KN-kode 2209 00 11 og 2209 00 19, c) «vindyrkingsparsell» en landbruksparsell som definert i artikkel 67 nr. 4 bokstav a) i forordning (EU) nr. 1306/2013, som er beplantet med vinstokker og enten er bestemt til kommersiell vinproduksjon eller omfattes av unntak for forsøksformål eller for morrotstokker for podekvister som nevnt i artikkel 3 nr. 2 i denne forordningen, d) «brakklagt vindyrkingsareal» et vindyrkingsareal som i mer enn fem vinår ikke er blitt dyrket for å oppnå et salgbart produkt, med forbehold for særlig tilfeller definert av medlemsstatene, der rydding av arealet ikke lenger gir produsenten gjenplantingsrettigheter i samsvar med artikkel 66 i forordning (EU) nr. 1308/2013, e) «druehøster» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, uavhengig av hvilken rettslig status gruppen og dens medlemmer har i henhold til nasjonal rett, som høster druer fra et vindyrkingsareal for å omsette dem til vinproduksjon hos tredjeparter, eller for å bearbeide dem til vinprodukter i egen driftsenhet eller få dem bearbeidet på sine vegne, for kommersielle formål, f) «bearbeider» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, uavhengig av hvilken rettslig status gruppen og dens medlemmer har i henhold til nasjonal rett, som bearbeider eller får bearbeidet vin til sluttproduktet vin, sterkvin, musserende og perlende vin, kullsyreimpregnert musserende og perlende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, g) «detaljist» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, uavhengig av hvilken rettslig status gruppen og dens medlemmer har i henhold til nasjonal rett, hvis forretningsvirksomhet omfatter direkte salg til forbrukere av vin og most i små mengder som definert av hver medlemsstat med hensyn til de spesifikke forholdene for handel og distribusjon, med unntak av personer som benytter vinkjellere med utstyr til lagring eller tapping av vin i store mengder, eller som driver salg utenom fast utsalgssted av vin transportert i bulk, h) «tapping» å fylle vin som et sluttprodukt i beholdere som rommer høyst 60 liter, for kommersielle formål, i) «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, uavhengig av hvilken rettslig status gruppen og dens medlemmer har i henhold til nasjonal rett, som tapper vin eller får tapping utført på sine vegne, j) «forhandler» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, uavhengig av hvilken rettslig status gruppen og dens medlemmer har i henhold til nasjonal rett, bortsett fra private forbrukere og detaljister, som har lagre av vinprodukter for kommersielle formål eller er involvert i handel med vinprodukter og eventuelt også tapper dem, unntatt destillasjonsforetak, k) «vinår» omsetningsåret for vinsektoren som nevnt i artikkel 6 bokstav d) i forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. I kapittel IV–VIII i denne forordningen, med unntak av artikkel 47, og kapittel IV–VII i gjennomføringsforordning (EU) 2018/274 menes med «produsent» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, uavhengig av hvilken rettslig status gruppen og dens medlemmer har i henhold til nasjonal rett, som selv bearbeider eller på sine vegne får bearbeidet friske druer, most eller ung, ikke ferdiggjæret vin til vin eller most for kommersielle formål. 3. I artikkel 10 nr. 1 menes med «småprodusent» en produsent som gjennomsnittlig produserer mindre enn 1 000 hektoliter vin per vinår, basert på gjennomsnittlig årsproduksjon i minst tre vinår på rad. Medlemsstatene kan beslutte at definisjonen av «småprodusent» ikke omfatter produsenter som kjøper friske druer, most eller ung, ikke ferdiggjæret vin for å bearbeide dem til vin. [...] Artikkel 2 Betegnelse som skal beskyttes 1. Den betegnelsen som skal beskyttes som en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, skal registreres bare på de språkene som brukes eller som tidligere ble brukt til å beskrive det bestemte produktet i det avgrensede geografiske området. 2. En opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal registreres på originalspråket. Dersom originalspråket ikke skrives med latinske bokstaver, skal en transkripsjon med latinske bokstaver registreres sammen med betegnelsen på originalspråket. Artikkel 2 Søknader om beskyttelse fra medlemsstater Når medlemsstatene oversender Kommisjonen en søknad om beskyttelse i henhold til artikkel 96 nr. 5 i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal de ta med den elektroniske henvisningen til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen nevnt i artikkel 97 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og erklæringen nevnt i artikkel 6 i delegert forordning (EU) 2019/33. Vindyrkingssonene nevnt i del II nr. 1 annet ledd bokstav c) første strekpunkt i vedlegg VII til forordning (EF) nr. 1308/2013 skal være sone C I, C II og C III som nevnt i tillegg 1 til nevnte vedlegg og de områdene i sone B der hvitviner med følgende beskyttede geografiske betegnelser kan dyrkes: «Franche-Comté» og «Val de Loire». ◄M3 Analysemetodene nevnt i artikkel 75 nr. 5 bokstav d) i forordning (EU) nr. 1308/2013 til bruk ved kontroll av grenseverdiene fastsatt i EU-reglene for bruk av allylisotiocyanat ved framstilling av visse vinprodukter er fastsatt i vedlegget til denne forordningen.

Artikkel 21 Formål og virkeområde ►M1 1. I denne avdeling fastsettes nærmere regler for gjennomføring av artikkel 185c i forordning (EF) nr. 1234/2007 vedrørende vinprodukter som er angitt i vedlegg I del XII til nevnte forordning (heretter kalt «vinprodukter»). 2. I denne avdeling fastsettes vilkår for: a) utarbeiding og bruk av følgedokumenter ved forsendelse av vinprodukter, heretter kalt «følgedokumenter», b) utarbeiding av opprinnelsesbevis for viner og druemost i gjæring med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB) eller beskyttet geografisk betegnelse (BGB) samt sertifisering av viner og vinprodukter uten BOB eller BGB som markedsføres med årgang eller vindruesort(er), ◄M1 Artikkel 21 Søknad om annullering 1. En søknad om annullering som inngis i samsvar med artikkel 118r i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. En søknad om annullering anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen den mottas av Kommisjonen. Datoen skal offentliggjøres. 2. Kommisjonens skal bekrefte mottak av søknaden og gi den et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) datoen for mottak av søknaden. 3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom Kommisjonen tar initiativ til annulleringen. ◄M3 Artikkel 21 Godtakbarhet for anmodninger om annullering 1. Med henblikk på artikkel 106 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal en begrunnet anmodning om annullering anses som godtakbar dersom a) anmodningen om annullering oppfyller kravene i artikkel 13 nr. 1 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, og b) anmodningen om annullering er basert på de grunnene som er nevnt i artikkel 106 i forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. Dersom Kommisjonen anser at anmodningen om annullering ikke kan godtas, skal den informere myndigheten i medlemsstaten eller tredjelandet eller den fysiske eller juridiske personen som leverte anmodningen, om årsakene som ligger til grunn for at den ikke kan godtas. 3. Begrunnede innsigelser mot annullering kan bare godtas dersom de viser at den registrerte betegnelsen har kommersiell betydning for en berørt person. Artikkel 21 Søknad om beskyttelse 1. Medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i tredjelandet skal oversende Kommisjonen søknaden om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse i samsvar med artikkel 30 nr. 3. 2. Dersom en representativ bransjeorganisasjon etablert i et tredjeland inngir en anmodning, skal søkeren oversende Kommisjonen opplysningene om den representative bransjeorganisasjonen og dens medlemmer i samsvar med artikkel 30 nr. 3. Kommisjonen skal offentliggjøre disse opplysningene.

Artikkel 22 Definisjoner I denne avdeling menes med a) «produsenter» fysiske eller juridiske personer eller grupper av slike personer som har eller har hatt i sin besittelse friske druer, druemost eller ung, ikke ferdiggjæret vin, og som foredler eller får dem foredlet til vin, b) «småprodusenter» produsenter som produserer gjennomsnittlig mindre enn 1 000 hektoliter vin per år, c) «detaljister» fysiske eller juridiske personer eller grupper av slike personer hvis forretningsvirksomhet omfatter direkte salg til forbruker av vin i små mengder, som hver medlemsstat fastsetter idet det tas hensyn til de særlige kjennetegnene for handel og distribusjon, med unntak av dem som benytter vinkjellere utstyrt for lagring og eventuelt tapping av vin i store mengder, eller som driver salg utenom fast utsalgssted av vin transportert i bulk, ►M1 d) -- e) -- f) -- ◄M1 g) «lukkemekanisme» en lukkemekanisme for beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, h) «tapping» å fylle de aktuelle produkter i beholdere som rommer høyst 60 liter, for kommersielle formål, i) «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer som tapper eller får tappingen utført på sine vegne. Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav b) skal medlemsstatene ta i betraktning gjennomsnittlig årsproduksjon for minst tre vinår på rad. Medlemsstatene kan unnlate å anse som mindre produsenter produsenter som kjøper friske druer eller druemost for å foredle dem til vin. Artikkel 22 Godtakbarhet 1. Når det skal fastsettes om en søknad om annullering kan godtas i samsvar med artikkel 50 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen kontrollere at det i søknaden a) gis opplysninger om hvilken rettmessig interesse og begrunnelse samt hvilket motiv opphavspersonen til søknaden om annullering har, b) gis en forklaring på årsakene til annulleringen, og c) vises til en erklæring til støtte for søknaden om annullering fra medlemsstaten eller tredjestaten der opphavspersonen til søknaden har sitt bosted eller hovedkontor. 2. Alle søknader om annullering skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for annulleringen samt relevante underlagsdokumenter. 3. Dersom opplysninger om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1 og 2, ikke er framlagt samtidig med søknaden om annullering, skal Kommisjonen underrette opphavspersonen til søknaden om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Opphavspersonen til søknaden om annullering, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas. 4. Dersom en søknad om annullering anses å kunne godtas, eller dersom Kommisjonen på eget initiativ har innledet en framgangsmåte for annullering, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkerne etablert i den tredjestat hvis opprinnelsesbetegnelse eller geografiske betegnelse påvirkes av annulleringen, underrettes om dette. ►M3 5. De meddelelsene til Kommisjonen som er omhandlet i nr. 3, skal sendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. ◄M3 Artikkel 22 Midlertidig merking og presentasjon Etter at en søknad om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse er blitt oversendt til Kommisjonen, kan produsentene bruke denne betegnelsen i merkingen og presentasjonen, og bruke nasjonale logoer og betegnelser i samsvar med unionsretten, særlig forordning (EU) nr. 1169/2011. Unionssymboler som angir den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, unionsbetegnelsene «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse» og Unionens forkortelser «BOB» eller «BGB» kan først angis i merkingen etter at beslutningen om å gi beskyttelse til opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, er blitt offentliggjort. Dersom søknaden avslås, kan vinprodukter som er merket i samsvar med første ledd, likevel markedsføres inntil lagrene er tømt. Artikkel 22 Inngivelse av innsigelse 1. En medlemsstat, et tredjeland eller en fysisk eller juridisk person som har en berettiget interesse, kan inngi en innsigelse mot en søknad om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse senest to måneder etter datoen for offentliggjøring i Den europeiske unions tidende av gjennomføringsrettsakten nevnt i artikkel 28 nr. 3 i delegert forordning (EU) 2019/33. 2. Innsigelsen skal meddeles Kommisjonen i samsvar med artikkel 30 nr. 3.

Artikkel 23 Alminnelige regler Enhver fysisk eller juridisk person eller sammenslutning av personer som har hjemsted eller forretningskontor innenfor Unionens tollområde og som sender et vinprodukt eller sørger for at et vinprodukt blir sendt, skal sørge for at denne transporten utføres på grunnlag av et følgedokument. Følgedokumentet kan benyttes til bare én forsendelse. Følgedokumentet skal kunne framvises overfor vedkommende myndigheter og organer når som helst under transporten. ◄M1 Artikkel 23 Undersøkelse av en annullering 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om annullering i samsvar med artikkel 22 nr. 3, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller de berørte produsenter etablert i den berørte medlemsstat om annulleringen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal eventuelt sendes til opphavspersonen til søknaden om annullering. Som ledd i undersøkelsen av en annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. ►M3 De meddelelsene til Kommisjonen som er omhandlet i første og annet ledd, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. ◄M3 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller opphavspersonen til søknaden om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om annulleringen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å annullere opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om det ikke lenger er mulig å overholde produktspesifikasjonen for et vinprodukt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, eller om det ikke lenger kan garanteres at den blir overholdt, særlig dersom vilkårene fastsatt i artikkel 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 ikke lenger er oppfylt eller ikke lenger kan oppfylles i nær framtid. Opphavspersonen til søknaden om annullering og medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om annullering. 4. Ved flere søknader om annullering kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om annullering vise seg umulig å fortsette å beskytte en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, og i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for annullering. I så fall skal Kommisjonen underrette de andre opphavspersonene til søknader om annullering om beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten, og som berører dem. Dersom en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse annulleres, skal de framgangsmåtene for annullering som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte opphavspersonene til søknadene om annullering skal behørig underrettes. 5. Når en annullering får virkning, skal Kommisjonen slette betegnelsen fra registeret. Artikkel 23 Unntak fra plikten til å bruke uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» på etiketter I samsvar med artikkel 119 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013 kan henvisninger til uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» utelates for viner med følgende beskyttede opprinnelsesbetegnelser: a) Hellas: Σάμoς (Samos). b) Spania: Cava, Jerez, Xérès eller Sherry, Manzanilla. c) Frankrike: Champagne. d) Italia: Asti, Marsala, Franciacorta. e) Kypros: Κoυμανδαρία (Commandaria). f) Portugal: Madeira eller Madère, Port eller Porto. Artikkel 23 Dokumenter til støtte for innsigelsen 1. En behørig begrunnet innsigelse skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for innsigelsen samt relevante underlagsdokumenter. 2. Dersom innsigelsen er basert på at det finnes et eldre varemerke med anseelse og omdømme, skal den vedlegges a) bevis for at det er søkt om registrering av det eldre varemerket, eller at det faktisk er blitt registrert eller brukt, og b) bevis for varemerkets anseelse og omdømme. De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerke ble brukt, samt arten av bruk og opplysninger om dets anseelse og omdømme. 3. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om begrunnelsen, de faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1 og 2, ikke er framlagt samtidig med innsigelsen, eller det mangler opplysninger eller dokumenter, skal Kommisjonen underrette den myndigheten eller personen som har gjort innsigelsen, og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise innsigelsen. Beslutningen om avvisning av innsigelsen skal meddeles den myndighetene eller personen som har gjort innsigelsen, og medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i det aktuelle tredjelandet.

Artikkel 24 Godkjente følgedokumenter ►M1 1. Følgende skal godkjennes som følgedokumenter i henhold til vilkårene fastsatt i denne artikkel og i vedlegg VI: a) For vinprodukter som sendes innenfor en medlemsstat eller mellom medlemsstater uten at det berører bokstav b) nedenfor: i) Ett av dokumentene nevnt i artikkel 21 nr. 6 eller artikkel 26 nr. 1 bokstav a) i rådsdirektiv 2008/118/EF for produkter som omsettes under en suspensjonsordning innenfor Unionens territorium, ii) Det forenklede følgedokumentet nevnt i artikkel 34 nr. 1 i direktiv 2008/118/EF, utarbeidet og brukt i henhold til kommisjonsforordning (EØF) nr. 3649/92 for omsetning av varer som er belagt med særavgift, innenfor Unionens territorium etter at de er frigitt for forbruk i medlemsstaten der transporten begynte, iii) Ett av følgende dokumenter, utarbeidet på vilkår fastsatt av avsendermedlemsstaten, for vinprodukter som ikke er belagt med særavgift og for vinprodukter som er belagt med særavgift og som sendes av små produsenter i samsvar med artikkel 40 i direktiv 2008/118/EF: -) når medlemsstaten bruker et informasjonssystem, et trykt eksemplar av det elektroniske administrative dokumentet eller hvilket som helst annet handelsdokument som tydelig viser den særskilte administrative koden («MVV-koden») som tildeles av systemet, -) når medlemsstaten ikke bruker et informasjonssystem, et administrativt dokument eller et handelsdokument med MVV-kode tildelt av vedkommende organ eller av avsender. 2. Følgedokumentene nevnt i nr. 1 bokstav a) skal inneholde opplysningene nevnt i vedlegg VI del C, eller gi vedkommende organer tilgang til disse opplysningene. Når disse dokumentene har en administrativ referansekode tildelt av det edb-baserte systemet nevnt i artikkel 21 nr. 2 i direktiv 2008/118/EF eller av et informasjonssystem opprettet av avsendermedlemsstaten, skal det benyttede systemet inneholde opplysningene nevnt i vedlegg VI del C i denne forordning. 4. Toppteksten i følgedokumentene nevnt i nr. 1 bokstav a) iii) skal inneholde Unionens logo, ordene «Den europeiske union», navnet på avsendermedlemsstaten og et symbol eller en logo som identifiserer avsendermedlemsstaten. ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav b) Dersom følgedokumentene som det er vist til i artikkel 24 (1) (a) (iii) blir utstedt av en EFTA-stat, skal toppteksten inneholde ordene «European Economic Area» i stedet for logoen til EU og ordene «European Union». ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav b) Følgedokumentene nevnt i nr. 1 bokstav a) i) og ii) kan inneholde opplysningene nevnt i første ledd i dette nummer. 5. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene anerkjenne andre følgedokumenter, herunder dokumenter som er produsert ved hjelp av en edb-basert framgangsmåte som er ment å forenkle prosedyren når det gjelder transport av vinprodukter utelukkende innenfor eget territorium. ◄M1 Artikkel 24 Melding av markedsdeltakerne Enhver markedsdeltaker som ønsker å delta i hele eller deler av produksjonen eller emballeringen av et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal meldes til vedkommende kontrollmyndighet omhandlet i artikkel 118o i forordning (EF) nr. 1234/2007. ◄M1 Artikkel 24 Språk og stavemåte for den tradisjonelle betegnelsen 1. En tradisjonell betegnelse skal registreres a) på det offisielle språket eller det regionale språket i den medlemsstaten eller det tredjelandet der betegnelsen har sin opprinnelse, b) på det språket som brukes i handelen for denne betegnelsen. 2. En tradisjonell betegnelse skal registreres med sin opprinnelige stavemåte og på originalspråket. Dersom originalspråket ikke skrives med latinske bokstaver, skal en transkripsjon med latinske bokstaver registreres sammen med betegnelsen på originalspråket. Artikkel 24 Partenes inngivelse av merknader 1. Dersom Kommisjonen gir den søkeren som innga søknaden om beskyttelse, underretning om en innsigelse som ikke avvises i henhold til artikkel 23 nr. 3, skal søkeren inngi merknader senest to måneder etter datoen for underretningen. 2. Dersom Kommisjonen som ledd i undersøkelsen av en innsigelse anmoder partene om å inngi merknader til de underretningene som er mottatt fra de andre partene, skal disse merknadene inngis senest to måneder etter datoen for anmodningen.

Artikkel 25 Unntak Som unntak fra artikkel 23 skal det ikke kreves følgedokument a) for vinprodukter i beholdere med et nominelt volum på mer enn 60 liter: i) ved forsendelser av druer, enten de er presset eller ikke, eller druemost, som foretas av drueprodusenten selv eller på hans vegne fra dennes vingård eller et annet anlegg som tilhører vedkommende, når den totale veilengden ikke er lengre enn 40 km og når transporten -) går til produsentens eget vinproduksjonsanlegg, dersom produsenten er frittstående. -) går til gruppens vinproduksjonsanlegg, dersom produsenten er tilsluttet en gruppe. ii) ved forsendelser av druer, enten de er presset eller ikke, som foretas av drueprodusenten selv eller på hans vegne av en tredjemann som ikke er identisk med mottakeren, fra drueprodusentens egen vingård: -) når denne transporten går til mottakerens vinproduksjonsanlegg i samme vindyrkingssone, og -) når den totale veilengden ikke er lengre enn 40 km. I unntakstilfeller kan vedkommende myndigheter øke høyeste tillatte veilengde til 70 km, iii) ved forsendelser av vineddik, iv) dersom vedkommende myndighet har tillatt det, ved forsendelser innenfor samme lokale administrative enhet eller til en lokal administrativ enhet i umiddelbar nærhet eller, dersom en individuell godkjenning er gitt, transport innenfor samme regionale administrative enhet, når produktet -) transporteres mellom to anlegg som hører til samme foretak, med forbehold for anvendelsen av artikkel 38 nr. 2 bokstav a), eller -) ikke skifter eier og transporten foretas med henblikk på vinframstilling, foredling, lagring eller tapping, v) ved forsendelser av pressrester av druer og vinberme -) til et destillasjonsforetak, når produktet følges av en pakkseddel fastsatt av vedkommende myndigheter i den medlemsstat der transporten begynner, eller -) når transporten foretas for å trekke produktet tilbake fra vinframstilling i henhold til artikkel 22 i forordning (EF) nr. 555/2008, b) med hensyn til produkter i beholdere med et nominelt volum på 60 liter eller mindre og med forbehold for direktiv 92/12/EØF i) ved forsendelser av produkter i merkede beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, som er utstyrt med en godkjent engangslukkemekanisme, når den totale mengde ikke overstiger -) fem liter når det gjelder konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, -) 100 liter for alle andre produkter, ii) ved forsendelser av vin eller drueråsaft beregnet på diplomatiske representasjoner, konsulater og tilsvarende enheter, innenfor rammen av de toll- og avgiftsfrie kvoter de er tildelt, iii) ved forsendelser av vin eller drueråsaft -) som inngår i privatpersoners flyttegods og ikke er beregnet på salg, -) som befinner seg om bord i skip, luftfartøyer eller tog og som skal forbrukes der, iv) ved forsendelser som foretas av en privatperson av vin og druemost i gjæring beregnet på å forbrukes av mottakeren selv eller dennes familie, unntatt transporter nevnt i bokstav a) når den transporterte mengde ikke overstiger 30 liter, v) ved forsendelse av et produkt som er beregnet på vitenskapelige eller tekniske forsøk, når den totale transporterte mengde ikke overstiger en hektoliter, vi) ved forsendelser av vareprøver, vii) ved forsendelser av prøver beregnet på et offentlig organ eller et offentlig laboratorium. I unntakstilfeller kan vedkommende myndigheter øke høyeste tillatte veilengde fastsatt i nr. 1 bokstav a) i) fra 40 km til 70 km. I de tilfeller der det gjøres unntak fra kravet om å framlegge følgedokument for forsendelsene nevnt i nr. 1 bokstav b) i)–v), må avsendere, unntatt detaljister og privatpersoner som fra tid til annen avhender produktet til andre privatpersoner, til enhver tid være i stand til å bevise riktigheten av alle innførte opplysninger som er påkrevd med hensyn til registrene nevnt i kapittel III eller andre registre fastsatt av den berørte medlemsstat. ►M1 Artikkel 25 Årlig kontroll 1. Den årlige kontrollen som utføres av vedkommende kontrollmyndighet som omhandlet i artikkel 48 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal omfatte a) en organoleptisk og analytisk undersøkelse av produkter med opprinnelsesbetegnelse, b) enten bare en analytisk undersøkelse eller både en organoleptisk og en analytisk undersøkelse av produkter med geografisk betegnelse, og c) kontroll av at vilkårene i produktspesifikasjonen er overholdt. ►M1 Den årlige kontrollen skal utføres i den medlemsstat der produksjonen fant sted i samsvar med produktspesifikasjonen, og skal utføres enten ved a) stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse eller b) prøvetaking eller c) systematiske kontroller eller d) en kombinasjon av ovennevnte kontroller. ◄M1 Ved stikkprøvekontroller skal medlemsstatene velge ut det minsteantall markedsdeltakere som skal kontrolleres. Ved prøvetaking skal medlemsstatene sørge for at kontrollene, gjennom antall, art og hyppighet, er representative for hele det berørte avgrensede geografiske området og står i forhold til mengden vinprodukter som markedsføres eller oppbevares med henblikk på markedsføring. ►M1 ◄M1 2. Undersøkelsene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) skal utføres på anonyme prøver, vise at det undersøkte produktet er i samsvar med de egenskaper og den kvalitet som beskrives i produktspesifikasjonen for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen og utføres når som helst under produksjonen, herunder under emballeringen, eller senere. Hver prøve skal være representativ for de berørte vinene som markedsdeltakeren har på lager. 3. For å sikre samsvar med produktspesifikasjonen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav c), skal kontrollmyndigheten a) kontrollere markedsdeltakernes lokaler for å fastslå om markedsdeltakerne faktisk er i stand til å overholde vilkårene i produktspesifikasjonen, og b) når som helst under produksjonen, herunder under emballeringen, kontrollere produktene på grunnlag av en kontrollplan som kontrollmyndigheten utarbeider på forhånd, som markedsdeltakerne er kjent med, og som omfatter alle produksjonsstadier. 4. Den årlige kontrollen skal sikre at den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen kan brukes på et produkt bare dersom ►M1 a) resultatene av undersøkelsen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) og i nr. 2 viser at det berørte produktet oppfyller vilkårene i produktspesifikasjonen og har alle de egenskapene som kreves for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen, ◄M1 b) de øvrige vilkårene som angis i produktspesifikasjonen, er oppfylt etter framgangsmåtene i nr. 3. 5. Produkter som ikke oppfyller vilkårene i denne artikkel, kan bringes i omsetning dersom de øvrige lovfestede kravene er oppfylt, men i så fall uten den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. 6. Ved en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt av en landegrense, kan kontrollen foretas av en kontrollmyndighet i en av de medlemsstatene som er berørt av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. 7. Dersom den årlige kontrollen foretas under emballeringen av produktet på territoriet til en annen medlemsstat enn den der produksjonen fant sted, får artikkel 84 i kommisjonsforordning (EF) nr. 555/2008 anvendelse. 8. Nr. 1–7 får anvendelse på viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom den berørte betegnelsen eller oppfyller kravene i artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008. Artikkel 25 Søkere 1. Medlemsstatenes eller tredjelandets vedkommende myndigheter eller representative bransjeorganisasjoner etablert i tredjeland kan søke om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse. 2. Med «representativ bransjeorganisasjon» menes enhver produsentorganisasjon eller sammenslutning av produsentorganisasjoner som har vedtatt samme regler, som driver virksomhet i ett eller flere områder med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse for vin, der minst to tredeler av produsentene i det området hvor disse organisasjonene har virksomhet, er medlemmer og står for minst to tredeler av produksjonen i nevnte område. En representativ bransjeorganisasjon kan søke om beskyttelse bare av vinprodukter som den selv produserer. Artikkel 25 Registrering 1. Etter ikrafttredelse av en beslutning om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse skal Kommisjonen registrere følgende opplysninger i det elektroniske registeret over beskyttede tradisjonelle betegnelser: a) Den betegnelsen som skal beskyttes som en tradisjonell betegnelse. b) Typen av tradisjonell betegnelse i henhold til artikkel 112 i forordning (EU) nr. 1308/2013. c) Språket nevnt i artikkel 24 i delegert forordning (EU) 2019/33. d) Den eller de kategoriene vinprodukter som er omfattet av beskyttelsen. e) En henvisning til den nasjonale lovgivningen i medlemsstaten eller tredjelandet der den tradisjonelle betegnelsen er definert og regulert, eller til de reglene som gjelder for vinprodusenter i tredjelandet, herunder representative bransjeorganisasjoners regler, dersom det ikke er noen nasjonal lovgivning i disse tredjelandene. f) Et sammendrag av definisjonen eller bruksvilkårene. g) Navnet på opprinnelseslandet eller -landene. h) Datoen for oppføring i registeret. 2. Det elektroniske registeret over beskyttede tradisjonelle betegnelser skal gjøres offentlig tilgjengelig.

Artikkel 26 Følgedokumentets gyldighet Følgedokumentet skal anses som gyldig på følgende vilkår: a) Ved bruk av ett av dokumentene nevnt i artikkel 21 nr. 6 i direktiv 2008/118/EF og artikkel 24 nr. 1 bokstav a) iii) første strekpunkt i denne forordning, forutsatt at det relevante elektroniske administrative dokumentet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regler. b) Ved bruk av dokumentet nevnt i artikkel 26 nr. 1 i direktiv 2008/118/EF, forutsatt at avsender oppfyller vilkårene i nr. 1. c) Ved bruk av et dokument fra et informasjonssystem opprettet av en avsendermedlemsstat for utarbeiding av dokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a) ii) i denne forordning eller en forenklet edb-basert framgangsmåte i henhold til artikkel 24 nr. 5, forutsatt at det tilhørende elektroniske dokumentet fastsettes i samsvar med gjeldende regler. d) I andre tilfeller, forutsatt at det opprinnelige følgedokumentet og en kopi av dette godkjennes før sending: i) ved angivelse av dato, underskrift og stempel av ansvarlig person i vedkommende organ eller ii) ved angivelse av dato, avsenderens underskrift og om nødvendig: -) særlig stempel i samsvar med malen nevnt i vedlegg VIII, -) stempel foreskrevet av vedkommende myndigheter, eller -) stempel fra en stemplingsmaskin som er godkjent av vedkommende myndigheter. Det særlige stempelet eller det foreskrevne stempelet nevnt i første ledds bokstav d) ii) kan være forhåndstrykt på skjemaene, forutsatt at trykkingen utføres av et trykkeri som er godkjent for dette formål. ◄M1 Artikkel 26 Analytisk og organoleptisk undersøkelse Den analytiske og organoleptiske undersøkelsen som er nevnt i artikkel 25 nr. 1 første ledd bokstav a) og b), består av a) en analyse av den berørte vinen der følgende karakteristiske egenskaper måles i) på grunnlag av en fysisk og kjemisk analyse: -) total og sann alkoholstyrke, -) totalsukker uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose i perlende vin og musserende vin), -) totalt syreinnhold, -) innhold av flyktige syrer, -) totalt svoveldioksidinnhold. ii) på grunnlag av en tilleggsanalyse: -) karbondioksid (perlende og musserende viner, overtrykk i bar ved 20 °C), -) andre karakteristiske egenskaper som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i produktspesifikasjonen for de berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsene og beskyttede geografiske betegnelsene, b) en organoleptisk undersøkelse som omfatter utseende, lukt og smak. Artikkel 26 Søknadens godtakbarhet 1. Søknader om beskyttelse anses å kunne godtas dersom de er inngitt i samsvar med artikkel 25 i denne forordningen og artikkel 21 og artikkel 30 nr. 3 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 og er behørig utfylt. En søknad skal anses å være behørig utfylt dersom den inneholder følgende informasjon: a) Den betegnelsen som skal beskyttes som en tradisjonell betegnelse. b) Typen av tradisjonell betegnelse og om den omfattes av artikkel 112 bokstav a) eller b) i forordning (EU) nr. 1308/2013. c) Det språket som betegnelsen som skal beskyttes som en tradisjonell betegnelse, er angitt på. d) Den eller de relevante kategoriene av vinprodukter. e) Et sammendrag av definisjonen og bruksvilkårene. f) De relevante beskyttede opprinnelsesbetegnelsene eller de beskyttede geografiske betegnelsene. 2. Søknaden skal følges av en kopi av den berørte medlemsstatens lovgivning eller de reglene som gjelder for vinprodusenter i det eller de berørte tredjelandene med hensyn til bruk av den aktuelle betegnelsen, samt en henvisning til den offentliggjorte lovgivningen eller disse reglene. 3. Dersom søknaden ikke er behørig utfylt eller dersom dokumentene nevnt i nr. 2 ikke er vedlagt søknaden, kan ikke søknaden godtas. 4. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller søkeren som er etablert i det berørte tredjelandet, informeres om grunnene til at søknaden ikke kan godtas, og om at de har rett til å inngi en ny søknad som er behørig utfylt. Artikkel 26 Håndheving av beskyttelsen Ved anvendelsen av artikkel 113 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal vedkommende nasjonale myndigheter ved ulovlig bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser på eget initiativ eller på anmodning fra en part treffe alle nødvendige tiltak for å hindre eller stanse omsetning, herunder eksport, av de aktuelle produktene.

Artikkel 27 Bruk av følgedokument ved eksport 3. Vinprodukter som eksporteres midlertidig under ordningen med utenlands foredling i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 2913/92 og kommisjonsforordning (EØF) nr. 2454/93 til en av medlemsstatene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) for å lagres og aldres og/eller emballeres der, skal i tillegg til følgedokumentet følges av opplysningsdokumentet fastsatt i Tollsamarbeidsrådets rekommandasjon av 3. desember 1963. Dette dokument skal i rubrikkene som er avsatt til produktbeskrivelse inneholde en beskrivelse av produktene i samsvar med fellesskapsbestemmelsene og nasjonale bestemmelser, og en angivelse av mengden vin som transporteres. Disse opplysningene skal hentes fra originalen av følgedokumentet som ble brukt ved transport av vinen til tollstedet der opplysningsdokumentet ble utstedt. Dokumenttype, dato og nummer på ovennevnte dokument som tidligere fulgte forsendelsen, skal også angis i dette dokument. Når produkter nevnt i første ledd gjeninnføres til Fellesskapets tollområde, skal opplysningsdokumentet fylles behørig ut av vedkommende tollsted i EFTA. Dette dokument skal anses som følgedokument for transporten fram til enten tollstedet på bestemmelsesstedet i Fellesskapet eller tollstedet der varene frigis for forbruk, forutsatt at dokumentet i rubrikken for «varenes opprinnelse» inneholder opplysningene fastsatt i første ledd. Det berørte tollsted i Fellesskapet skal stemple en gjenpart eller fotokopi av dokumentet som er framlagt av mottakeren eller dennes representant, og returnere det til vedkommende i henhold til denne forordning. Artikkel 27 Kontroll av produkter med opprinnelse i tredjestater Dersom en tredjestats viner er omfattet av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal den berørte tredjestat på Kommisjonens anmodning sende Kommisjonen opplysninger om de vedkommende myndigheter som er nevnt i artikkel 48 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, og om de elementene som omfattes av kontrollen, samt bevis for at den berørte vinen oppfyller vilkårene som gjelder for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. Artikkel 27 Vilkår for gyldighet 1. En søknad om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse skal anses som gyldig dersom den betegnelsen det søkes om beskyttelse for, a) oppfyller kravene til en tradisjonell betegnelse som definert i artikkel 112 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og kravene fastsatt i artikkel 24 i denne forordningen, b) består utelukkende av enten i) en betegnelse som tradisjonelt brukes i handelen på en stor del av Unionens eller det berørte tredjelandets territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 92 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013, eller ii) en kjent betegnelse som tradisjonelt brukes i handelen i det minste på Unionens eller det berørte tredjelandets territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 92 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013, c) er ikke blitt generisk, og d) er definert og regulert i medlemsstatens lovgivning eller er underlagt bruksvilkår som er fastsatt i de reglene som gjelder for vinprodusentene i det berørte tredjelandet, inkludert representative bransjeorganisasjoners regler. Bokstav b) skal ikke gjelde for tradisjonelle betegnelser nevnt i artikkel 112 bokstav a) i forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. I nr. 1 bokstav b) menes med tradisjonell bruk a) bruk i en periode på minst fem år når det gjelder betegnelser som er registrert på det offisielle språket eller det regionale språket i den medlemsstaten eller det tredjelandet der betegnelsen har sin opprinnelse, b) bruk i en periode på minst 15 år når det gjelder betegnelser som er registrert på det språket som brukes i handelen. 3. I nr. 1 bokstav c) menes med en betegnelse som er blitt «generisk», at betegnelsen, selv om den gjelder en bestemt produksjonsmetode, modningsmetode, kvalitet, farge, type sted eller en bestemt hendelse knyttet til et vinprodukts historie, er blitt den vanlige betegnelsen på dette produktet i Unionen. Artikkel 27 Anmodning om endring 1. Artikkel 21–24 gjelder tilsvarende for en anmodning om endring av en beskyttet tradisjonell betegnelse. 2. Dersom Kommisjonen godkjenner en endring av en tradisjonell betegnelse, skal den registrere den nye spesifikasjonen med virkning fra datoen for ikrafttredelse av gjennomføringsrettsakten om godkjenning av endringen.

Artikkel 28 Bulktransport 1. Når følgedokument er utfylt for å følge forsendelsen av et vinprodukt i beholdere med et nominelt volum på over 60 liter, skal dette dokumentets referansenummer tildeles av vedkommende myndighet hvis navn og adresse er angitt på følgedokumentet. Denne myndighet kan være et organ med ansvar for avgiftskontroll. 2. Referansenummeret skal a) inngå i en kontinuerlig nummerserie og b) være forhåndstrykt. Vilkåret nevnt i bokstav b) kan fravikes dersom det anvendes et edb-basert system. 3. I tilfellet nevnt i nr. 1 skal følgedokumentets original, behørig utfylt, og en gjenpart av denne forhåndsgodkjennes og erklæres gyldig for hver transport a) ved hjelp av stempelet til vedkommende myndighet i medlemsstaten der transporten begynner, eller b) av avsenderen, ved påføring av det foreskrevne stempel eller stempel fra en stemplingsmaskin som er godkjent av vedkommende myndighet nevnt i bokstav a). 4. Dersom et administrativt følgedokument eller handelsdokument som er i samsvar med forordning (EØF) nr. 2719/92 eller et forenklet følgedokument eller handelsdokument som er i samsvar med forordning (EØF) nr. 3649/92 benyttes, skal gjenpart nr. 1 og nr. 2 forhåndsgodkjennes etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3. ►M1 Artikkel 28 Søknad 1. En medlemsstats eller en tredjestats myndighet eller en søker etablert i den berørte tredjestat kan anmode om at en beskyttet opprinnelsesbetegnelse omdannes til en beskyttet geografisk betegnelse dersom det ikke lenger er mulig å overholde produktspesifikasjonen for en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller det ikke lenger kan garanteres at den vil bli overholdt. ►M3 Søknaden skal utarbeides i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En søknad om omgjøring anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen den mottas av Kommisjonen. ◄M3 2. Dersom en søknad om omgjøring til en geografisk betegnelse ikke oppfyller kravene i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om grunnene til at søknaden er avvist, og skal oppfordre vedkommende til å trekke tilbake eller endre søknaden eller framlegge merknader innen to måneder. 3. Dersom hindringene for omgjøring til en geografisk betegnelse ikke fjernes av medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat før fristen utløper, skal Kommisjonen avslå søknaden. 4. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå søknaden på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden. 5. Artikkel 40 og 49 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 får ikke anvendelse. Artikkel 28 Kommisjonens undersøkelse 1. En søknad om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. 2. Kommisjonen skal undersøke om søknadene om beskyttelse oppfyller vilkårene fastsatt i dette kapittelet. 3. Dersom Kommisjonen anser at vilkårene fastsatt i artikkel 26 og 27 er oppfylt, skal den vedta en gjennomføringsrettsakt om offentliggjøring i Den europeiske unions tidende av søknaden om beskyttelse. 4. Dersom en søknad om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse ikke oppfyller kravene i dette kapittelet, skal Kommisjonen underrette søkeren om grunnene til at søknaden er avslått, og fastsette en frist for tilbaketrekking eller endring av søknaden eller for å framlegge merknader. 5. Dersom søkeren ikke fjerner hindringene innen fristen nevnt i nr. 4, skal Kommisjonen vedta en gjennomføringsrettsakt om avslag på søknaden i samsvar med artikkel 115 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013. Artikkel 28 Anmodning om annullering 1. En anmodning om annullering av beskyttelsen av en tradisjonell betegnelse skal inneholde følgende: a) Henvisningen til den tradisjonelle betegnelsen som anmodningen gjelder. b) Navnet på og kontaktopplysningene til den fysiske eller juridiske personen som anmoder om annulleringen. c) En beskrivelse av den berettigede interessen til den fysiske eller juridiske personen som har anmodet om annulleringen. d) En angivelse av begrunnelsen for annulleringen som nevnt i artikkel 36 i delegert forordning (EU) 2019/33. e) Nærmere opplysninger om faktiske forhold, bevis og merknader til støtte for anmodningen om annullering. Anmodningen om annullering kan ledsages av underlagsdokumenter dersom det er relevant. 2. Dersom de nærmere opplysningene om begrunnelsen, de faktiske forholdene, bevisene og merknadene som omhandlet i nr. 1 ikke er framlagt samtidig med anmodningen om annullering, skal Kommisjonen underrette opphavspersonen til anmodningen om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise annulleringen. Beslutningen om avvisning av anmodningen skal meddeles opphavspersonen til anmodningen om annullering.

Artikkel 29 Forsendelse av uemballerte vinprodukter Ved forsendelse av uemballerte vinprodukter der det edb-baserte systemet eller informasjonssystemet nevnt i artikkel 24 nr. 2 annet ledd ikke er i bruk, eller dette systemet ikke tillater at vedkommende myndighet ved lossestedet informeres om typen transport, skal avsender senest ved avgang oversende en kopi av følgedokumentet til vedkommende myndighet på hvis territorium lastestedet befinner seg, som igjen skal informere vedkommende myndighet på hvis territorium lossestedet befinner seg. Nr. 1 i denne artikkel får anvendelse på følgende vinprodukter: a) produkter med opprinnelse i Unionen i mengder på over 60 liter: i) vin beregnet for framstilling av viner med BOB eller BGB, én vindruetype eller én årgang, eller som skal markedsføres som sådan, ii) druemost i gjæring, iii) konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, iv) frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol, v) drueråsaft, vi) konsentrert drueråsaft, b) --- c) produkter, uten hensyn til deres opprinnelse og den mengde som transporteres, med forbehold for unntakene nevnt i artikkel 25: i) vinberme, ii) pressrester av druer beregnet på destillering eller annen form for industriell foredling, iii) piquette, iv) forskåret vin, v) vin av druesorter som ikke er oppført som vindruesorter i klassifiseringen utarbeidet av medlemsstatene i henhold til artikkel 120a i forordning (EF) nr. 1234/2007, for den administrative enhet der disse druene er høstet, vi) produkter som ikke kan tilbys eller leveres for direkte konsum. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkel kan medlemsstatene fastsette ulike frister for omsetning av vinprodukter som utelukkende foregår på deres territorium. Artikkel 29 Søkere 1. Medlemsstatenes eller tredjestatenes vedkommende myndigheter eller representative bransjeorganisasjoner etablert i tredjestater kan inngi søknad til Kommisjonen om beskyttelse av tradisjonelle betegnelser i henhold til artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008. 2. Med «representativ bransjeorganisasjon» menes enhver produsentorganisasjon eller sammenslutning av produsentorganisasjoner som har vedtatt samme regler, som driver virksomhet i ett eller flere bestemte vindyrkingsområder med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, som har minst to tredeler av produsentene i det eller de områdene med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som den dekker, som sine medlemmer, og som står for minst to tredeler av områdets eller områdenes produksjon. En representativ bransjeorganisasjon kan søke om beskyttelse bare av viner som den selv produserer. ►M3 Artikkel 29 Inngivelse av innsigelse En innsigelse anses som inngitt på den datoen innsigelsen mottas av Kommisjonen. Artikkel 29 Undersøkelse av en anmodning om annullering 1. Dersom Kommisjonen ikke avviser anmodningen om annullering i samsvar med artikkel 28 nr. 2, skal den underrette medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller søkeren etablert i den aktuelle tredjeland om anmodningen om annullering, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter den datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal meddeles opphavspersonen til anmodningen. Som ledd i undersøkelsen av en anmodning om annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til å framlegge merknader til de meldingene som er mottatt fra de andre partene senest to måneder etter datoen for anmodningen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller søkeren etablert i det aktuelle tredjelandet eller opphavspersonen til anmodningen om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, skal Kommisjonen treffe beslutning om anmodningen. 3. Kommisjonen skal treffe beslutning om annullering av den aktuelle tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om begrunnelsen nevnt i artikkel 36 i delegert forordning (EU) 2019/33 er oppfylt. Beslutningen om annullering av beskyttelsen av den tradisjonelle betegnelsen skal meddeles opphavspersonen til anmodningen om annullering og den aktuelle medlemsstatens eller det aktuelle tredjelandets myndigheter. 4. Dersom det er inngitt flere anmodninger om annullering av en tradisjonell betegnelse og det på grunnlag av en foreløpig undersøkelse av én eller flere av disse anmodningene kan fastslås at det ikke lenger er mulig å fortsette å beskytte en tradisjonell betegnelse, kan Kommisjonen midlertidig stanse de andre annulleringsprosedyrene. Kommisjonen skal underrette de partene som inngav de andre annulleringsanmodningene, om alle beslutninger som berører dem, og som er truffet som ledd i prosedyren. Dersom det treffes en beslutning om annullering av en tradisjonell betegnelse, skal midlertidig stansede annulleringsprosedyrer anses som avsluttet, og de berørte opphavspersonene til anmodningene om annullering skal behørig underrettes. 5. Når en beslutning om annullering av en tradisjonell betegnelse får virkning, skal Kommisjonen stryke betegnelsen fra registeret og protokollføre annulleringen.

Artikkel 31 Sertifisering av beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse, årgang og vindruetyper 1. Følgedokumentet skal sertifisere BOB eller BGB samt årgang og vindruetype(r) i samsvar med vilkårene i nr. 2–6 nedenfor. 2. Ved sending av vinprodukter innenfor en medlemsstat eller mellom medlemsstater skal følgedokumentet inneholde alle relevante opplysninger fastsatt i vedlegg IXa del A, eller gi vedkommende organer tilgang til disse opplysningene. Til dette formål skal en av postene fastsatt i vedlegg IXa del B brukes. 3. Ved bruk av det edb-baserte systemet nevnt i artikkel 21 nr. 2 i direktiv 2008/118/EF eller et informasjonssystem opprettet av avsendermedlemsstaten, skal det benyttede systemet inneholde opplysningene nevnt i første ledd i dette nummer. 5. I medlemsstater der det er obligatorisk at et kontrollorgan som er særskilt utpekt til dette formål utarbeider sertifisering av BOB eller BGB for vinprodukter som produseres innenfor deres territorium, skal følgedokumentet inneholde en henvisning til denne sertifiseringen, navnet på og, når det er relevant, den elektroniske adressen til kontrollorganet. Disse opplysningene kommer etter posten som brukes i samsvar med nr. 2 og 3 ovenfor. 6. Avsender skal sertifisere at opplysningene som kreves i henhold til nr. 2–5 ovenfor, er korrekte på grunnlag av registrene eller de sertifiserte opplysningene i følgedokumentene til forrige forsendelse av det aktuelle produktet. ◄M1 Artikkel 31 Språk 1. Betegnelsen som skal beskyttes, skal enten være a) på det eller de offisielle språkene eller det eller de regionale språkene i den medlemsstat eller tredjestat der termen har sin opprinnelse, b) på det språket som anvendes i handelen for denne betegnelsen. Den betegnelsen som brukes på et bestemt språk, skal gjelde bestemte produkter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008. 2. Betegnelsen skal registreres med sin opprinnelige stavemåte. ►M2 Artikkel 31 Undersøkelse av en innsigelse 1. Dersom Kommisjonen ikke avviser innsigelsen i samsvar med artikkel 23 nr. 3 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, skal den informere søkeren som innga søknaden, om innsigelsen og oppfordre søkeren til å framlegge merknader innen fristen angitt i artikkel 24 nr. 1 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34. Merknader som mottas innen denne fristen, skal oversendes til den parten som gjør innsigelse. Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, innen fristen nevnt i artikkel 24 nr. 2 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34. 2. Dersom søkeren eller den parten som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader som svar, eller ikke overholder fristene for å framlegge merknader eller kommentarer som nevnt i artikkel 24 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, skal Kommisjonen ta stilling til innsigelsen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller anerkjenne den aktuelle tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Kommisjonen skal vurdere om vilkårene nevnt eller fastsatt i artikkel 27, 32 eller 33 i denne forordningen er oppfylt. En beslutning om å avslå den tradisjonelle betegnelsen skal meddeles parten som gjør innsigelse og søkeren. 4. Dersom det er inngitt flere innsigelser, kan en foreløpig undersøkelse av en eller flere innsigelser gjøre det umulig å gå videre med en søknad om beskyttelse. I slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de andre innsigelsesprosedyrene. Kommisjonen skal underrette de øvrige partene som gjør innsigelse, om alle beslutninger som vedrører dem, og som er truffet som ledd i prosedyren. Dersom en søknad avslås, skal de innsigelsesprosedyrene som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte partene som gjør innsigelse, skal underrettes. 1. De meldingene og opplysningene som er omhandlet i artikkel 30, skal anses for å være oversendt på den datoen de mottas av Kommisjonen. 2. Kommisjonen skal overfor medlemsstatenes vedkommende myndigheter bekrefte mottak av alle meldinger som er mottatt, og alle dokumenter som er oversendt via informasjonssystemene nevnt i artikkel 30 nr. 1 bokstav a), via informasjonssystemene. Kommisjonen skal gi et saksnummer til alle nye søknader om beskyttelse, unionsendringer, meldinger om søknader om standardendringer og meldinger om søknader om midlertidige endringer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) Saksnummeret. b) Den relevante betegnelsen. c) Datoen for mottak. Kommisjonen skal underrette om og gjøre tilgjengelig opplysninger og merknader om slike meldinger og opplysninger via informasjonssystemene nevnt i artikkel 30 nr. 1 bokstav a). 3. Kommisjonen skal på e-post bekrefte mottak av meldinger og opplysninger som er sendt på e-post. Den skal gi et saksnummer til alle nye søknader om beskyttelse, søknader om unionsendring, meldinger om søknader om standardendringer og meldinger om søknader om midlertidige endringer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) Saksnummeret. b) Den relevante betegnelsen. c) Datoen for mottak. Kommisjonen skal underrette om og gjøre tilgjengelig opplysninger og kommentarer om slike meldinger og opplysninger via e-post 4. Artikkel 4 i delegert forordning (EU) 2017/1183 og artikkel 1–5 i gjennomføringsforordning (EU) 2017/1185 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for melding og tilgjengeliggjøring av opplysninger som nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkelen.

Artikkel 32 Avvist av mottakeren Når en del av eller hele mengden av produktet som transporteres ved bruk av et følgedokument, avvises av mottakeren, skal denne på baksiden av dokumentet skrive «avvist av mottaker» og føre på dato og egen signatur, eventuelt også en angivelse av den mengde som er avvist, i liter eller kilo. I så fall kan produktet returneres til avsenderen ved bruk av samme følgedokument, eller oppbevares i transportørens lokaler til et nytt dokument er fylt ut for å følge med produktet når det sendes tilbake. Artikkel 32 Regler for tradisjonelle betegnelser i tredjestater 1. Definisjonen av tradisjonelle betegnelser i artikkel 118u nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 får tilsvarende anvendelse på termer som tradisjonelt brukes i tredjestater på vinprodukter med geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser i henhold til disse tredjestatenes lovgivning. 2. For viner med opprinnelse i tredjestater som har etiketter med andre tradisjonelle betegnelser enn dem som er angitt i den elektroniske databasen «E-Bacchus», kan disse tradisjonelle betegnelsene brukes på etikettene i samsvar med gjeldende regler i de berørte tredjestatene, herunder representative bransjeorganisasjoners regler. ◄M2 Artikkel 32 Forhold til varemerker 1. En søknad om registrering av et varemerke som inneholder eller utgjør en tradisjonell betegnelse som ikke overholder definisjonen av og bruksvilkårene for denne tradisjonelle betegnelsen som nevnt i artikkel 112 i forordning (EU) nr. 1308/2013, og som gjelder et produkt som hører inn under en av kategoriene oppført i vedlegg VII del II, skal a) avslås dersom søknaden om registrering av varemerket inngis etter datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av den tradisjonelle betegnelsen til Kommisjonen, og den tradisjonelle betegnelsen deretter beskyttes, eller b) kjennes ugyldig. 2. En betegnelse skal ikke beskyttes som en tradisjonell betegnelse dersom beskyttelsen, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinproduktets virkelige identitet, art, egenskaper eller kvalitet. 3. Uten at det berører nr. 2, kan et varemerke nevnt i nr. 1 som det, i god tro, er inngitt søknad om, som er registrert eller som er innarbeidet gjennom bruk, dersom det er fastsatt i den nasjonale lovgivningen, på Unionens territorium før datoen for beskyttelse av den tradisjonelle betegnelsen i opprinnelseslandet, fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til beskyttelsen av en tradisjonell betegnelse, forutsatt at det ikke er grunner til å kjenne varemerket ugyldig eller oppheve det i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2436 eller i henhold til europaparlaments- eller rådsforordning (EU) 2017/1001. I slike tilfeller skal bruk av den tradisjonelle betegnelsen tillates parallelt med de aktuelle varemerkene. De opplysningene som Kommisjonen skal offentliggjøre i henhold til del II avdeling II kapittel I avsnitt 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013, delegert forordning (EU) 2019/33 og denne forordningen, skal offentliggjøres via de informasjonssystemene som Kommisjonen gjør tilgjengelige i samsvar med artikkel 30 nr. 1 bokstav a) i denne forordningen.

Artikkel 33 Transport som foretas av en avsender som har begått en alvorlig overtredelse 1. Når vedkommende myndighet har fastslått at en fysisk eller juridisk person eller en gruppe slike personer som transporterer eller får transportert et vinprodukt, har begått en alvorlig overtredelse av Fellesskapets bestemmelser i vinsektoren eller av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til disse, eller når vedkommende myndighet har begrunnet mistanke om en slik overtredelse, kan den kreve at avsenderen fyller ut følgedokumentet og søker vedkommende myndighet om godkjenning. Godkjenningen kan, om den gis, eventuelt knyttes til vilkår for framtidig bruk av produktet. Den skal inneholde stempel, signaturen til den ansvarlige i vedkommende myndighet og datoen. 2. Nr. 1 skal også få anvendelse på transport av produkter der produksjonsvilkårene eller sammensetningen ikke er i samsvar med Fellesskapets eller nasjonale bestemmelser. Artikkel 33 Inngivelse av søknaden 1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. 2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av søknaden overfor medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, og skal gi søknaden et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) den tradisjonelle betegnelsen, c) datoen for mottak av søknaden. Artikkel 33 Homonyme betegnelser 1. En betegnelse som det er inngitt søknad om beskyttelse av, og som er helt eller delvis homonym med en tradisjonell betegnelse som allerede er beskyttet i samsvar med artikkel 113 i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal registreres med behørig hensyn til lokal og tradisjonell bruk og risikoen for forveksling. En homonym betegnelse som villeder forbrukeren med hensyn til vinproduktenes art, kvalitet eller virkelige opprinnelse, registreres ikke selv om betegnelsen er riktig. En registrert homonym betegnelse kan brukes bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det homonymet som registreres sist, og den betegnelsen som allerede er registrert, idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne. 2. Nr. 1 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for tradisjonelle betegnelser som ble beskyttet før 1. august 2009, og som er helt eller delvis homonyme med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller med navnet på en vindruesort eller et av dets synonymer oppført i vedlegg IV. Beslutninger om beskyttelse eller avvisning av beskyttelse, beslutninger om godkjenning eller avvisning av godkjenning av unionsendringer som nevnt i kapittel II og beslutninger om avvisning av innsigelser som nevnt i artikkel 111 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal offentliggjøres i L-serien av Den europeiske unions tidende. Beslutninger om beskyttelse eller avvisning av beskyttelse og beslutninger om godkjenning eller avvisning av godkjenning av endringer som nevnt i kapittel III skal offentliggjøres i L-serien av Den europeiske unions tidende.

Artikkel 34 Ulovlig transport 1. Dersom det fastslås at en forsendelse som krever følgedokument, transporteres uten dette dokumentet eller ved bruk av et dokument som inneholder falske, feilaktige eller ufullstendige opplysninger, skal vedkommende myndighet i medlemsstaten der dette oppdages, eller et hvilket som helst annet organ med ansvar for å sikre overholdelse av Fellesskapets eller nasjonale bestemmelser i vinsektoren, treffe de nødvendige tiltak a) for å bringe transporten i lovlige former enten ved å rette feil, eller ved å fylle ut et nytt dokument, b) eventuelt iverksette sanksjoner som står i forhold til med hvor alvorlig forholdet er, særlig ved anvendelse av artikkel 33 nr. 1. Vedkommende myndighet eller organ nevnt i første ledd skal sette sitt stempel på dokumenter som er rettet eller fylt ut i henhold til nevnte bestemmelse. Det at uregelmessigheten bringes i lovlige former, må ikke forsinke den aktuelle transporten ut over det som er strengt nødvendig. I tilfeller av grove eller gjentatte uregelmessigheter skal vedkommende lokale administrative myndighet på lossestedet underrette vedkommende lokale administrative myndighet på lastestedet. ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav b)Slike opplysninger skal videresendes i samsvar med tillegg 2 til protokoll 47 til EØS-avtalen. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstav b). 2. Dersom det viser seg å være umulig å bringe en transport i lovlige former i henhold til nr. 1 første ledd, skal vedkommende myndighet eller organet som har oppdaget uregelmessigheten, holde igjen transporten. Den eller det skal underrette avsenderen om at transporten holdes tilbake og om de følger dette vil få. Disse tiltakene kan omfatte et forbud mot markedsføring av produktet. Artikkel 34 Godtakbarhet 1. En søknad kan godtas når søknadsskjemaet er fullstendig utfylt og søknaden er vedlagt den dokumentasjonen som kreves i henhold til artikkel 30. Søknadsskjemaet anses som fullstendig utfylt når alle obligatoriske opplysninger som kreves i henhold til informasjonssystemene nevnt i artikkel 70a, er utfylt. I så fall skal søknaden anses å kunne godtas på den datoen den ble mottatt av Kommisjonen. Søkeren skal underrettes. Datoen skal offentliggjøres. 2. Dersom søknadsskjemaet ikke er utfylt, eller bare er delvis utfylt, eller dersom dokumentasjonen nevnt i nr. 1 ikke er framlagt samtidig med søknaden, eller noe mangler, kan ikke søknaden godtas. 3. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas, og om at de har rett til å inngi en ny søknad som er fullstendig utfylt. ◄M3 Artikkel 34 Endring av en tradisjonell betegnelse En søker som oppfyller vilkårene i artikkel 25, kan søke om godkjenning av en endring av en registrert tradisjonell betegnelse som gjelder elementene nevnt i artikkel 26 nr. 1 bokstav b), c, og d). Artikkel 26–31 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer på søknader om endring. ◄M1 Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 17. oktober 2018. For Kommisjonen Jean-Claude Juncker President

Artikkel 35 Force majeure eller uforutsette hendelser Dersom det under transporten oppstår et tilfelle av force majeure eller en annen uforutsett hendelse som medfører enten oppdeling eller tap av en del av eller hele partiet som følgedokumentet er påkrevd for, skal transportøren anmode vedkommende myndighet der hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, om å utferdige en erklæring om dette. Dersom det er mulig, skal transportøren også underrette vedkommende myndighet som er nærmest det sted der hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, for at den skal treffe de nødvendige tiltak for å bringe transporten i lovlige former. Artikkel 35 Vilkår for gyldighet 1. En tradisjonell betegnelse skal anerkjennes dersom a) den er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 bokstav a) eller b) i forordning (EF) nr. 479/2008 og oppfyller vilkårene i artikkel 31 i denne forordning, b) betegnelsen består bare av i) et navn som tradisjonelt brukes i handelen på en stor del av Fellesskapets eller den berørte tredjestats territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, eller ii) et kjent navn som tradisjonelt brukes i handelen i det minste på Fellesskapets eller den berørte tredjestats territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, c) betegnelsen i) ikke er generisk, ii) er definert i og underlagt medlemsstatens lovgivning eller iii) er underlagt anvendelsesvilkår som er fastsatt i de reglene som gjelder for vinprodusentene i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler. 2. I nr. 1 bokstav b) menes med tradisjonell bruk a) minst fem år for betegnelser på språk som nevnt i artikkel 31 bokstav a) i denne forordning, b) minst 15 år for betegnelser på språk som nevnt i artikkel 31 bokstav b) i denne forordning. 3. I nr. 1 bokstav c) i) menes med «generisk» navnet på en tradisjonell betegnelse som, selv om den gjelder en bestemt produksjonsmetode, modningsmetode, kvalitet, farge, type sted eller en bestemt hendelse knyttet til et vinprodukts historie, er blitt den vanlige betegnelsen på det berørte vinproduktet i Fellesskapet. 4. Vilkåret i nr. 1 bokstav b) i denne artikkel får ikke anvendelse på tradisjonelle betegnelser nevnt i artikkel 54 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008. 1. Følgedokumentene og kopier av disse skal oppbevares i minst fem år fra utgangen av det kalenderåret da de ble fylt ut. [...] Artikkel 35 Annullering av en tradisjonell betegnelse Kommisjonen kan i samsvar med artikkel 115 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013 etter behørig begrunnet anmodning fra en medlemsstat, et tredjeland eller en fysisk eller juridisk person med en rettmessig interesse vedta gjennomføringsrettsakter som annullerer beskyttelsen av en tradisjonell betegnelse. Artikkel 26–31 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer på anmodninger om annullering.

Artikkel 47 Alminnelige bestemmelser og overgangsbestemmelser 1. Medlemsstatene kan a) fastsette at det skal føres lagerregnskap over lukkemekanismer som brukes ved emballeringen av produktene i beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, som nevnt i artikkel 25 bokstav b) i), som skal markedsføres på deres territorium, og at disse skal påføres visse opplysninger, b) kreve utfyllende opplysninger på dokumentene som skal følge forsendelser av vinprodukter framstilt på deres territorium, når slike opplysninger er nødvendige for kontroll, c) fastsette, når det er påkrevd ved anvendelsen av et edb-basert lagerregnskapssystem, hvor visse obligatoriske opplysninger skal føres i dokumentene som skal følge forsendelser av vinprodukter som begynner på deres territorium, forutsatt at utformingen av malene nevnt i artikkel 31 nr. 1 bokstav c) i) ikke endres, d) tillate, for transporter som begynner og slutter på deres territorium uten å krysse en annen medlemsstats eller en tredjestats territorium, at angivelsen av tettheten for druemost i en overgangsperiode som utløper 31. juli 2015, erstattes med angivelsen av tettheten uttrykt i Oechsle-grader, e) fastsette at dokumenter som følger med ved forsendelser av vinprodukter og som er fylt ut på deres territorium, foruten datoen også skal angi klokkeslettet da transporten startet, f) fastsette, ut over artikkel 25 bokstav a) i), at det ikke skal kreves noe dokument for druer, enten de er presset eller ikke, eller druemost som transporteres av en produsent som tilhører en produsentgruppe og som selv har framstilt produktene, eller av en produsentgruppe som har produktet i sin besittelse, eller der slike produkter transporteres på vegne av slik produsent eller produsentgruppe, til et mottakssted eller til gruppens vinframstillingsanlegg, forutsatt at transporten begynner og slutter i samme vindyrkingssone og, når det aktuelle produktet er beregnet på foredling til vin med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse, innenfor den berørte angitte dyrkingsregion, herunder et tilgrensende område, g) med angivelse av hva gjenpartene skal anvendes til, fastsette i) at avsenderen skal fylle ut en eller flere gjenparter av dokumentet som følger transporter som begynner på deres territorium, ii) at mottakeren skal fylle ut en eller flere gjenparter av dokumenter som følger transporter som har begynt på en annen medlemsstats territorium eller i en tredjestat, og som slutter på deres territorium, h) fastsette at unntaket nevnt i artikkel 25 bokstav a) ii) om fritak fra bruken av følgedokumentet ved visse druetransporter ikke skal få anvendelse på forsendelser som begynner og slutter på deres territorium, i) fastsette at for transporter nevnt i artikkel 29 som begynner på deres territorium og slutter på en annen medlemsstats territorium, skal avsenderen oversende navn og adresse til vedkommende myndighet på lossestedet sammen med gjenpartene som er utferdiget i henhold til nevnte artikkel, j) tillate tilpasning av eksisterende registre og fastsette utfyllende regler eller strengere krav med hensyn til føring og kontroll av registrene, k) ved anvendelse av artikkel 33 nr. 1 fastsette at vedkommende myndighet kan føre registrene selv eller betro oppgaven til et organ som er delegert myndighet i dette henseende. I det tilfelle som er nevnt i bokstav j) kan medlemsstatene kreve at det føres atskilte regnskaper for angitte produkter eller at det føres atskilte registre for visse produktkategorier eller for visse behandlinger nevnt i artikkel 41 nr. 1. 2. Med forbehold for direktiv 92/12/EØF kan medlemsstatene ikke med henvisning til de lukkemekanismer som er benyttet, forby eller forhindre omsetning av produkter som er emballert i beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre som nevnt i artikkel 25 bokstav b) i). For produkter som er emballert på deres eget territorium, kan medlemsstatene likevel forby bruken av visse lukkemekanismer eller emballasjetyper eller fastsette vilkår for bruken av slike lukkemekanismer. Artikkel 47 Undersøkelse av en annullering 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om annullering i samsvar med artikkel 46 nr. 3, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om annulleringen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal eventuelt sendes til opphavspersonen til søknaden om annullering. Som ledd i undersøkelsen av en annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller opphavspersonen til søknaden om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om annulleringen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å annullere den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om vilkårene i artikkel 44 ikke lenger er oppfylt. Opphavspersonen til søknaden om annullering og medlemsstatens eller tredjestatens berørte myndigheter skal underrettes om beslutningen om annullering. 4. Ved flere søknader om annullering kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om annullering vise seg umulig å fortsette å beskytte en tradisjonell betegnelse, og i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for annullering. I så fall skal Kommisjonen underrette de andre opphavspersonene til søknader om annullering om beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten, og som berører dem. Dersom en tradisjonell betegnelse annulleres, skal de framgangsmåtene for annullering som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte opphavspersonene til søknadene om annullering skal behørig underrettes. ►M3 5. Når annulleringen får virkning, skal Kommisjonen slette den berørte betegnelsen fra listen i den elektroniske databasen «E-Bacchus». ◄M3 Artikkel 47 Angivelse av sukkerinnholdet i musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type 1. Betegnelsene oppført i del A i vedlegg III til denne forordningen for angivelse av sukkerinnholdet skal angis på etiketten til vinproduktene nevnt i artikkel 119 nr. 1 bokstav g) i forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. Dersom vinproduktenes sukkerinnhold uttrykt som fruktose, glukose og sukrose berettiger bruk av to av betegnelsene oppført i del A i vedlegg III, skal bare ett av disse to uttrykkene velges. 3. Uten at det berører bruksvilkårene beskrevet i del A i vedlegg III, kan sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 3 gram per liter fra det som angis på produktets etikett.

Artikkel 48 Oppbevaring av følgedokumenter og registre 1. Med forbehold for eventuelle strengere bestemmelser vedtatt av medlemsstatene med henblikk på anvendelsen av deres lovgivning eller nasjonale framgangsmåter fastsatt for andre formål, må følgedokumentene og de påkrevde gjenparter oppbevares i minst fem år etter utløpet av det kalenderår da de ble fylt ut. Artikkel 48 Eksisterende beskyttede tradisjonelle betegnelser Tradisjonelle betegnelser som er beskyttet i samsvar med artikkel 24, 28 og 29 i forordning (EF) nr. 753/2002, skal automatisk beskyttes i henhold til denne forordning, under forutsetning av at a) et sammendrag av definisjonen eller anvendelsesvilkårene er oversendt til Kommisjonen innen 1. mai 2009, b) medlemsstatene eller tredjestatene ikke har opphørt med å beskytte visse tradisjonelle betegnelser. Artikkel 48 Særlige regler for kullsyreimpregnert musserende vin, kullsyreimpregnert perlende vin og musserende kvalitetsvin 1. Uttrykkene «kullsyreimpregnert musserende vin» og «kullsyreimpregnert perlende vin» som nevnt i del II i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 skal følges av ordene «framstilt ved tilsetting av karbondioksid» med bokstaver av samme type og størrelse, også når artikkel 119 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013 får anvendelse. 2. Nr. 1 får ikke anvendelse når det framgår av språket som brukes, at det er tilsatt karbondioksid. 3. For musserende kvalitetsvin kan henvisningen til kategorien av vinprodukt utelates for viner med etikett som inneholder uttrykket «sekt».

Artikkel 49 Underretninger 1. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen om a) navn og adresse til den eller de myndigheter som har ansvaret for gjennomføringen av denne avdeling, b) der det er relevant, navn og adresse til organer som vedkommende myndighet har delegert myndighet til med henblikk på gjennomføringen av denne avdeling. 2. Hver medlemsstat skal også underrette Kommisjonen om a) senere endringer med hensyn til vedkommende myndigheter og organer nevnt i nr. 1, b) tiltakene de har truffet for å gjennomføre denne avdeling, når disse tiltakene er av særskilt verdi for samarbeidet mellom medlemsstatene nevnt i forordning (EF) nr. 555/2008. 3. På grunnlag av opplysningene fra medlemsstatene skal Kommisjonen utarbeide og ajourføre en liste over navn og adresser på vedkommende organer og myndigheter. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen på Internett. ►M1 4. Medlemsstatene skal innen 1. januar 2013 oversende vilkårene de anvender for utstedelse av følgedokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav b). ◄M1 Dersom ikke annet er fastsatt i denne forordning, kan merking av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 (heretter kalt «produkter») ikke utfylles med andre opplysninger enn dem som er fastsatt i artikkel 58, og dem som er omhandlet i artikkel 59 nr. 1 og i artikkel 60 nr. 1 i nevnte forordning, med mindre de oppfyller kravene i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2000/13/EF. Artikkel 49 Årgang 1. Årgangen nevnt i artikkel 120 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) nr. 1308/2013 kan angis på etiketten til vinproduktene nevnt i del II nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, forutsatt at minst 85 % av druene som er brukt til å framstille produktene, er høstet i det aktuelle året. Dette omfatter ikke a) den mengden vinprodukter som eventuelt er brukt til søtning, «etterfyllingsvæske for søtningsgrad» eller «sukker- og gjærløsning», eller b) den mengden vinprodukter som er nevnt i del II nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. Ved anvendelse av nr. 1 skal vinprodukter som ikke har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, men som har en angivelse av årgang på etiketten, sertifiseres i samsvar med artikkel 12 i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/274. 3. For vinprodukter som tradisjonelt framstilles av druer som er høstet i januar eller februar, skal foregående kalenderår angis som årgang på etiketten til vinproduktene.

1. For bruk i forsøksøyemed som nevnt i artikkel 29 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan hver enkelt medlemsstat i en periode på inntil tre år tillate visse ønologiske framstillings- eller behandlingsmåter som ikke er tillatt i henhold til nevnte forordning eller denne forordning, under forutsetning av at a) de berørte framstillings- eller behandlingsmåter oppfyller kravene i artikkel 27 nr. 2 og artikkel 30 bokstav b)–e) i forordning (EF) nr. 479/2008, b) de kvanta som omfattes av slike framstillings- eller behandlingsmåter, ikke overstiger 50 000 hektoliter per år og per forsøk, c) den berørte medlemsstat i begynnelsen av forsøket underretter Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om vilkårene for hver tillatelse, d) behandlingsmåtene skal angis i følgedokumentet nevnt i artikkel 112 nr. 1 og i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008. Med «forsøk» menes en eller flere prosesser som utføres innenfor rammen av et veldefinert forskningsprosjekt med en enkelt forsøksprotokoll. 2. Produkter som er framstilt ved bruk i forskningsøyemed av slike ønologiske framstillings- eller behandlingsmåter, kan markedsføres i en annen medlemsstat enn den berørte medlemsstat under forutsetning av at den medlemsstat som har tillatt forsøket, på forhånd har underrettet vedkommende myndigheter i bestemmelsesmedlemsstaten om vilkårene for tillatelsen og de aktuelle mengder. 3. Senest tre måneder etter utløpet av tidsperioden nevnt i nr. 1, skal den berørte medlemsstat oversende Kommisjonen en rapport om det godkjente forsøket og resultatene av dette. Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene om resultatene. 4. Avhengig av disse resultatene kan de berørte medlemsstater søke Kommisjonen om tillatelse til å videreføre forsøket, eventuelt med en større mengde enn i det første forsøket, for en ytterligere periode på inntil tre år. Medlemsstatene skal oversende hensiktsmessig dokumentasjon til støtte for søknaden. Kommisjonen skal i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 treffe beslutning om søknaden om å videreføre forsøket. Artikkel 4 Betegnelse 1. Den betegnelsen som skal beskyttes, skal registreres bare på det eller de språkene som brukes for å beskrive det berørte produktet i det avgrensede geografiske området. 2. Betegnelsen skal registreres med sin opprinnelige stavemåte. Artikkel 4 Tilleggskrav til produktspesifikasjoner 1. Beskrivelsen av vinprodukter skal angi den eller de relevante kategoriene av vinprodukter de tilhører av kategoriene angitt i del II i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. Dersom produktspesifikasjonen angir at emballeringen, inkludert tapping, skal finne sted i det avgrensede geografiske området eller i et område i umiddelbar nærhet til det aktuelle avgrensede geografiske området, skal den også inneholde en begrunnelse som viser hvorfor emballeringen, i det bestemte tilfellet, må finne sted i det bestemte geografiske området for å sikre kvaliteten, opprinnelsen eller kontroll, idet det tas hensyn til unionsretten, særlig unionsretten om fritt varebytte og fri tjenesteyting. Artikkel 4 Felles søknader 1. En felles søknad som nevnt i artikkel 95 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal inngis til Kommisjonen av en av de berørte medlemsstatene eller av en søker som omhandlet i artikkel 3 i et av de berørte tredjelandene, enten direkte eller via det berørte tredjelandets myndigheter. Kravene i artikkel 94 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og i artikkel 2 og 3 i denne forordningen skal være oppfylt i alle medlemsstater og berørte tredjeland. 2. Medlemsstaten, tredjelandet eller en søker som nevnt i artikkel 3 som er etablert i et tredjeland, og som inngir en felles søknad til Kommisjonen i henhold til nr. 1, blir mottaker av enhver melding eller beslutning fra Kommisjonen. 1. For bruk i forsøksøyemed som nevnt i artikkel 83 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013 kan hver enkelt medlemsstat i en periode på inntil tre år tillate visse ønologiske framstillings- eller behandlingsmåter som ikke er tillatt i henhold til nevnte forordning eller denne forordningen, forutsatt at a) de berørte framstillings- eller behandlingsmåtene oppfyller kravene i artikkel 80 nr. 1 tredje ledd og artikkel 80 nr. 3 bokstav b)–e) i forordning (EU) nr. 1308/2013, b) den mengden som omfattes av slike framstillings- eller behandlingsmåter, ikke overstiger 50 000 hektoliter per år for noe forsøk, c) den berørte medlemsstaten i begynnelsen av forsøket underretter Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om vilkårene for hver tillatelse, d) behandlingsmåtene angis i følgedokumentet nevnt i artikkel 147 nr. 1 og i registeret nevnt i artikkel 147 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013. Med «forsøk» menes én eller flere prosesser som utføres innenfor rammen av et veldefinert forskningsprosjekt med én enkelt forsøksprotokoll. 2. Produkter som er framstilt ved bruk av slike ønologiske framstillings- eller behandlingsmåter i forskningsøyemed, kan bringes i omsetning i en annen medlemsstat enn den berørte medlemsstaten forutsatt at den medlemsstaten som har tillatt forsøket, på forhånd har underrettet vedkommende myndigheter i bestemmelsesmedlemsstaten om vilkårene for tillatelsen og de aktuelle mengdene. 3. Senest tre måneder etter utløpet av tidsperioden nevnt i nr. 1 skal den berørte medlemsstaten oversende Kommisjonen en rapport om det godkjente forsøket og resultatene av dette. Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene om resultatene. 4. Avhengig av disse resultatene kan den berørte medlemsstaten søke Kommisjonen om tillatelse til å videreføre forsøket, eventuelt med en større mengde enn i det første forsøket, for en ytterligere periode på inntil tre år. Den berørte medlemsstaten skal oversende hensiktsmessig dokumentasjon til støtte for søknaden. Kommisjonen kan vedta en beslutning om anvendelsen etter framgangsmåten nevnt i artikkel 229 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013. 5. Formidlingen av opplysninger eller dokumenter til Kommisjonen som omhandlet i nr. 1 bokstav c) og i nr. 3 og 4 skal skje i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1183. Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 7. desember 2019. Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 16. april 2019. For Kommisjonen Jean-Claude Juncker President

Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner, herunder anriking, syrning eller avsyrning, som gjelder for musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008, er oppført i vedlegg II til denne forordning, uten at dette berører de allmenne ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i vedlegg I til denne forordning. Artikkel 5 Avgrensning av det geografiske området Området skal avgrenses på en detaljert, presis og entydig måte. Artikkel 5 Unntak som gjelder produksjon i det avgrensede geografiske området 1. Som unntak fra artikkel 93 nr. 1 bokstav a) iii) og bokstav b) iii) i forordning (EU) nr. 1308/2013 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse bearbeides til vin på følgende steder: a) I et område i umiddelbar nærhet av det aktuelle avgrensede området. b) I et område som ligger i den samme administrative enheten eller i en nærliggende administrativ enhet, i samsvar med nasjonale regler. c) Dersom opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen gjelder et område delt av en landegrense, eller dersom det er inngått en avtale om kontrolltiltak mellom to eller flere medlemsstater eller mellom en eller flere medlemsstater og et eller flere tredjeland, i et område som ligger i umiddelbar nærhet av det aktuelle avgrensede området. 2. Som unntak fra artikkel 93 nr. 1 bokstav a) iii) i forordning (EU) nr. 1308/2013 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt bearbeides til musserende vin eller perlende vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse i et område som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det aktuelle avgrensede området, dersom denne framgangsmåten ble brukt før 1. mars 1986. 3. Som unntak fra artikkel 93 nr. 1 bokstav a) iii) i forordning (EU) nr. 1308/2013, når det gjelder sterkvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Malaga» og «Jerez-Xérès-Sherry», kan den druemosten av rosindruer som er tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, og som er framstilt av vinstokksorten Pedro Ximénez, komme fra regionen «Montilla-Moriles». Artikkel 5 Enhetsdokument 1. Enhetsdokumentet nevnt i artikkel 94 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal omfatte følgende hovedelementer av produktspesifikasjonen: a) Den betegnelsen som skal beskyttes som en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse. b) Den medlemsstaten eller det tredjelandet som det avgrensede området tilhører. c) Typen geografisk betegnelse. d) En beskrivelse av vinen eller vinene. e) Kategoriene vinprodukter. f) Største avling per hektar. g) En angivelse av den eller de druesortene vinen eller vinene er framstilt av. h) En kort angivelse av det avgrensede geografiske området. i) En beskrivelse av tilknytningen nevnt i artikkel 93 nr. 1 bokstav a) i) eller bokstav b) i) i forordning (EU) nr. 1308/2013. j) Eventuelt de særlige ønologiske framstillingsmåtene som brukes for å framstille vinen eller vinene, samt de relevante restriksjonene på framstillingen av dem. k) Eventuelt de særlige reglene for emballasje og merking samt alle andre vesentlige relevant krav. 2. Beskrivelsen av tilknytningen nevnt i nr. 1 bokstav i) skal omfatte følgende: a) Når det gjelder en opprinnelsesbetegnelse, en beskrivelse av sammenhengen mellom produktets kvalitet og kjennetegn og det geografiske miljøet med dets naturbetingede og menneskelige faktorer som de særlig eller utelukkende er knyttet til, herunder, dersom det er relevant, elementer av produktbeskrivelsen eller produksjonsmetode som underbygger sammenhengen. b) Når det gjelder en geografisk betegnelse, en beskrivelse av sammenhengen mellom den geografiske opprinnelsen og den relevante særlige kvaliteten, det bestemte omdømmet eller andre kjennetegn som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse, ledsaget av en erklæring om hvilke av de aktuelle faktorene (den bestemte kvaliteten, det bestemte omdømmet eller andre kjennetegn som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse) som sammenhengen er basert på. Beskrivelsen kan også gjelde de elementene av varebeskrivelsen eller produksjonsmetoden som underbygger sammenhengen. Dersom en søknad omfatter forskjellige kategorier vinprodukter, skal opplysningene som skal bekrefte tilknytningen, dokumenteres for hvert av de aktuelle vinproduktene. 3. Enhetsdokumentet skal utarbeides i samsvar med det skjemaet som er gjort tilgjengelig i informasjonssystemene nevnt i artikkel 30 nr. 1 bokstav a). Tredjeland skal bruke modellen for enhetsdokumenter fastsatt i vedlegg I. I tillegg til de tillatte ønologiske framstillingsmåtene og generelle bruksrestriksjonene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 1308/2013 og i vedlegg I til denne forordningen, er tillatte spesifikke ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner, herunder anriking, syrning og avsyrning, med hensyn til musserende viner, musserende kvalitetsviner og aromatiske musserende kvalitetsviner, som nevnt i del II nr. 4, 5 og 6 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 oppført i vedlegg II til denne forordningen.

Tillatte ønologiske framstillingsmåter og begrensinger som gjelder for sterkvin som nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, er oppført i vedlegg III til denne forordning, uten at dette berører de allmenne ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i vedlegg I til denne forordning. Artikkel 6 Produksjon i det avgrensede geografiske området 1. Ved anvendelsen av artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) og bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og av denne artikkel menes med «produksjon» alle arbeidsoperasjoner fra høsting av druene til avslutning av vinframstillingsprosessen, med unntak av eventuelle prosesser etter framstillingen. 2. For produkter med beskyttet geografisk betegnelse skal den andel av druene på opptil 15 % som ikke kommer fra det avgrensede geografiske området i samsvar med artikkel 34 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EF) nr. 479/2008, komme fra den berørte medlemsstat eller fra den tredjestat der det avgrensede området ligger. 3. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) ii) i forordning (EF) nr. 479/2008 får nr. 3 i del B i vedlegg III til kommisjonsforordning (EF) nr. 606/2009 anvendelse på ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner. 4. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) og nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse bearbeides til vin enten a) i et område i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, eller b) i et område som ligger i samme administrative enhet eller i en nærliggende administrativ enhet, i samsvar med nasjonale bestemmelser, eller c) dersom opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen gjelder et område delt av en landegrense, eller dersom det er inngått en avtale om kontrolltiltak mellom to eller flere medlemsstater eller mellom en eller flere medlemsstater og en eller flere tredjestater, kan et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse brukes til vinframstilling i et område som ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan viner med beskyttet geografisk betegnelse fortsatt bearbeides til vin i et område som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, inntil 31. desember 2012. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt bearbeides til musserende vin eller perlende vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse i et område som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, dersom denne framgangsmåten ble brukt før 1. mars 1986. Artikkel 6 Nasjonal prosedyre Når det oversendes en søknad om beskyttelse til Kommisjonen i samsvar med artikkel 96 nr. 5 i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal en medlemsstat vedlegge en erklæring om at den anser at søknaden som søkeren har inngitt, oppfyller vilkårene for beskyttelse fastsatt i del II avdeling II kapittel I avsnitt 2 underavsnitt 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og de bestemmelsene som er vedtatt på grunnlag av denne, og at den attesterer at enhetsdokumentet nevnt i artikkel 94 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) nr. 1308/2013 er et sannferdig sammendrag av produktspesifikasjonen. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om godtatte innsigelser som er mottatt i forbindelse med den nasjonale prosedyren. Medlemsstaten skal underrette Kommisjonen om eventuelle nasjonale retterganger som kan påvirke søknaden om beskyttelse. Artikkel 6 Geografisk område Det avgrensede geografiske området skal fastsettes presist og utvetydig, idet det i størst mulig grad henvises til fysiske eller administrative grenser. I tillegg til de tillatte ønologiske framstillingsmåtene og generelle bruksrestriksjonene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 1308/2013 og i vedlegg I til denne forordningen, er tillatte spesifikke ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner med hensyn til sterkviner som nevnt i del II nr. 3 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 oppført i vedlegg III til denne forordningen.

1. I samsvar med artikkel 32 annet ledd bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008 menes med «sammenstikning» blanding av viner eller moster av ulik opprinnelse, ulike druesorter, ulike avlingsår eller ulike vin- eller mostkategorier. 2. Følgende vin- eller mostkategorier skal betraktes som ulike: a) rødvin, hvitvin og moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategorier, b) viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB) og viner med beskyttet geografisk betegnelse (BGB) samt moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategorier. Ved anvendelsen av dette nummer skal rosévin betraktes som rødvin. 3. Følgende behandlinger skal ikke betraktes som sammenstikning: a) anriking gjennom tilsetting av konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, b) søtning. Artikkel 7 Tilknytning 1. De opplysningene som skal bekrefte den geografiske tilknytningen omhandlet i artikkel 35 nr. 2 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal forklare i hvilket omfang det avgrensede geografiske områdets egenskaper påvirker sluttproduktet. Ved søknader som omfatter flere kategorier vinprodukter, skal opplysningene som skal bekrefte den geografiske tilknytningen, dokumenteres for hvert berørt vinprodukt. 2. Når det dreier seg om en opprinnelsesbetegnelse, skal produktspesifikasjonen inneholde a) opplysninger om det geografiske området, særlig naturlige og menneskelige faktorer, som er relevante for tilknytningen, b) opplysninger om produktets kvalitet eller egenskaper som hovedsakelig eller utelukkende kan tilskrives de geografiske omgivelsene, c) en beskrivelse av årsakssammenhengen mellom opplysningene nevnt i bokstav a) og opplysningene nevnt i bokstav b). 3. Når det dreier seg om en geografisk betegnelse, skal produktspesifikasjonen inneholde a) opplysninger om det geografiske området som er relevante for tilknytningen, b) opplysninger om produktets kvalitet, omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse, c) en beskrivelse av årsakssammenhengen mellom opplysningene nevnt i bokstav a) og opplysningene nevnt i bokstav b). 4. Det skal framgå av produktspesifikasjonen for en geografisk betegnelse om den bygger på en bestemt kvalitet eller et bestemt omdømme, eller på andre egenskaper som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse. Artikkel 7 Felles søknader Dersom det inngis felles søknader om beskyttelse av en betegnelse som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som nevnt i artikkel 95 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal de tilknyttede forberedende nasjonale prosedyrene, inkludert innsigelsesfasen, gjennomføres i alle berørte medlemsstater. Artikkel 7 Undersøkelsesprosedyre 1. Dersom en søknad som kan godtas, ikke oppfyller kravene i avsnitt 2 nr. 2 i del II avdeling II kapittel I i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller søkeren som er etablert i det berørte tredjelandet, om begrunnelsen for avvisningen og fastsette en frist til å trekke søknaden, endre den eller inngi merknader. Dersom det som følge av disse opplysningene foretas vesentlige endringer av produktspesifikasjonen før den nye versjonen av enhetsdokumentet sendes til Kommisjonen, skal disse endringene offentliggjøres på egnet måte, slik at enhver fysisk eller juridisk person som har en berettiget interesse og er etablert eller bor på den berørte medlemsstatens territorium, kan gjøre innsigelse. Den elektroniske henvisningen til produktspesifikasjonen skal oppdateres og føre til den konsoliderte utgaven av den foreslåtte produktspesifikasjonen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller søkeren etablert i det berørte tredjelandet ikke avhjelper hindringene for å beskytte betegnelsen innen den fastsatte fristen, skal Kommisjonen avvise søknaden i henhold til artikkel 97 nr. 4 i forordning (EU) nr. 1308/2013. 3. Kommisjonen skal treffe en beslutning om avvisning av den aktuelle søknaden på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Kommisjonen skal underrette medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller søkeren etablert i det berørte tredjelandet om beslutningen om avvisning av søknaden. 1. Forskjæring («sammenstikning» som nevnt i artikkel 75 nr. 3 bokstav h) og i del II avsnitt C i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013) innebærer blanding av viner eller moster av forskjellig opprinnelse, forskjellige vindruesorter, forskjellige innhøstingsår eller forskjellige kategorier av vin eller most. 2. Følgende vin- eller mostkategorier skal anses som forskjellige: a) Rødvin, hvitvin og moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategoriene. b) Viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse og viner uten beskyttet geografisk betegnelse, viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB) og viner med beskyttet geografisk betegnelse (BGB) samt moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategoriene. Ved anvendelsen av dette nummer skal rosévin betraktes som rødvin. 3. Følgende behandlinger skal ikke anses som forskjæring: a) Anriking gjennom tilsetting av konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost. b) Søtning.

1. En vin kan framstilles ved blanding eller sammenstikning bare dersom bestanddelene i nevnte blanding eller sammenstikning har de egenskaper som kreves for å framstille vin og er i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008 og denne forordning. Sammenstikning av hvitvin uten BOB/BGB med en rødvin uten BOB/BGB, kan ikke gi opphav til en rosévin. Bestemmelsen i annet ledd utelukker imidlertid ikke en sammenstikning av den typen som der er nevnt, dersom sluttproduktet skal brukes til å framstille en vinblanding som fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 479/2008 eller til framstilling av perlende vin. 2. Sammenstikning av en druemost eller en vin som har vært gjenstand for den ønologiske framgangsmåte nevnt i nr. 14 i vedlegg I A til denne forordning, med en druemost eller vin som ikke har vært gjenstand for slik framgangsmåte, er ikke tillatt. Artikkel 8 Emballering i det avgrensede geografiske området Dersom det i produktspesifikasjonen er angitt at produktet skal emballeres i det avgrensede geografiske området eller i et område i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området i samsvar med et krav nevnt i artikkel 35 nr. 2 bokstav h) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal dette kravet begrunnes for det berørte produktet. Artikkel 8 Alminnelige regler 1. I henhold til artikkel 147 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal enhver transport av vinprodukter mellom vindyrkere, druehøstere, produsenter, bearbeidere, tappere eller forhandlere, eller fra disse til detaljister, omfattes av et følgedokument. Aktørene nevnt i første ledd skal kunne framlegge følgedokumentet for vedkommende myndigheter når som helst under transporten. 2. Følgedokumentet kan bare benyttes til én forsendelse. 3. Medlemsstatene skal utarbeide og ajourføre en liste over aktørene nevnt i denne artikkelen. Dersom det allerede finnes en slik liste eller et slikt register for andre formål, kan listen eller registeret også brukes for formålene i denne forordningen. Artikkel 8 Nasjonal beskyttelse i en overgangsperiode 1. En medlemsstat kan i en overgangsperiode gi en betegnelse beskyttelse på nasjonalt plan med virkning fra datoen da søknaden om beskyttelse ble oversendt til Kommisjonen. En slik nasjonal beskyttelse i en overgangsperiode skal opphøre på datoen da det enten treffes beslutning om beskyttelse ifølge forordning (EU) nr. 1308/2013 eller søknaden trekkes tilbake. 2. Dersom betegnelsen ikke beskyttes ifølge denne forordningen, skal den berørte medlemsstaten bære hele ansvaret for følgene av en slik nasjonal beskyttelse. Tiltakene som medlemsstatene treffer i samsvar med nr. 1, skal ikke påvirke handelen i Unionen eller internasjonal handel. Artikkel 8 Saksbehandlingsregler for innsigelser 1. En begrunnet innsigelse som nevnt i artikkel 98 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og artikkel 11 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2019/33 skal inneholde følgende: a) En henvisning til den betegnelsen som er offentliggjort i L-serien av Den europeiske unions tidende, og som innsigelsen gjelder. b) Navnet på og kontaktopplysningene til den myndigheten eller personen som har gjort innsigelse. c) En beskrivelse av de berettigede interessene som gjør seg gjeldende for den fysiske eller juridiske personen som har gjort innsigelse, men ikke for nasjonale myndigheter som har status som juridisk person i den nasjonale rettsordenen. d) En angivelse av begrunnelsen for innsigelsen som nevnt i artikkel 11 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2019/33. e) Nærmere opplysninger om faktiske forhold, bevis og merknader til støtte for innsigelsen. Innsigelsen kan ledsages av underlagsdokumenter dersom det er relevant. Dersom innsigelsen er basert på at det finnes et eldre varemerke med anseelse og omdømme, skal den vedlegges a) bevis for at det er søkt om registrering av det eldre varemerket, eller at det faktisk er blitt registrert eller brukt, og b) bevis for varemerkets anseelse og omdømme. De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerke ble brukt, samt arten av bruk og opplysninger om dets anseelse og omdømme. En begrunnet innsigelse skal utarbeides i samsvar med skjemaet i vedlegg II. 2. Tremånedersperioden nevnt i artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2019/33 skal løpe fra den datoen der oppfordringen til å delta i samråd sendes elektronisk til de berørte partene. 3. Kommisjonen skal underrettes om resultatene av samrådet nevnt i artikkel 12 nr. 3 og 4 i delegert forordning (EU) 2019/33 senest en måned etter avslutningen av samrådet, idet det gjøres bruk av skjemaet i vedlegg III til denne forordningen. 1. En vin kan framstilles ved blanding eller forskjæring bare dersom bestanddelene i nevnte blanding eller forskjæring har de egenskapene som kreves for å framstille vin og er i samsvar med forordning (EU) nr. 1308/2013 og denne forordningen. Forskjæring av hvitvin uten BOB/BGB med en rødvin uten BOB/BGB kan ikke gi opphav til en rosévin. Bestemmelsen i andre ledd utelukker imidlertid ikke forskjæring av den typen som der er nevnt, dersom sluttproduktet skal brukes til å framstille en vinblanding som fastsatt i del IV nr. 12 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1308/2013 eller til framstilling av perlende vin. 2. Forskjæring av en druemost eller en vin som har vært gjenstand for den ønologiske framstillingsmåten nevnt del A tabell 2 nr. 11.1 i vedlegg I til denne forordningen, med en druemost eller vin som ikke har vært gjenstand for en slik framstillingsmåte, er ikke tillatt.

1. Dersom det i kommisjonsdirektiv 2008/84/EF ikke er fastsatt spesifikasjoner for renheten og identiteten til de stoffer som brukes i ønologiske framstillingsmåter som nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008, gjelder de spesifikasjoner som er fastsatt og offentliggjort av OIVs internasjonale ønologiske regelverk. Ved behov skal disse renhetskriterier suppleres med de særskilte krav som er angitt i vedlegg I A til denne forordning. 2. Enzymer og enzympreparater som brukes i tillatte ønologiske behandlings- og framstillingsmåter som oppført i vedlegg I A, skal oppfylle kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008 av 16. desember 2008 om næringsmiddelenzymer. Artikkel 9 Inngivelse av søknaden 1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. 2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av søknaden overfor medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, og skal gi søknaden et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) den betegnelsen som skal registreres, c) datoen for mottak av søknaden. ◄M3 Artikkel 9 Unntak 1. Som unntak fra artikkel 8 skal det ikke kreves følgedokumenter i følgende tilfeller: a) Vinprodukter som transporteres fra vingården til vinframstillingslokalene, mellom to lokaler som tilhører samme foretak, eller mellom lokaler som tilhører en produsentgruppe, uten at produktene skifter eier, forutsatt at transporten skjer i forbindelse med vinframstilling, bearbeiding, lagring eller tapping, den samlede strekningen ikke overstiger 70 km og transporten utelukkende skjer innenfor territoriet til en enkelt medlemsstat eller er godkjent av vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene. b) Ved transport av pressrester av druer og vinberme i) til et destillasjonsforetak eller eddikproduksjonsanlegg, når produktet følges av en pakkseddel fra produsenten i henhold til vilkårene fastsatt av de vedkommende myndighetene i medlemsstaten der transporten begynner, eller ii) når transporten foretas for å trekke produktet tilbake fra vinframstilling eller enhver annen bearbeiding av druer, under tilsyn av vedkommende myndigheter, som fastsatt i artikkel 14 nr. 1 bokstav b) vii) og artikkel 18 nr. 2 i gjennomføringsforordning (EU) 2018/274. c) Drueråsaft og most som hører inn under KN-kode 2009 61 og 2009 69, og som leveres til aktører som ikke driver med vinframstilling, når produktet ledsages av et handelsdokument. d) Vinprodukter som produseres og transporteres utelukkende innenfor territoriet til de medlemsstatene som ikke omfattes av plikten til å føre et vingårdsregister i samsvar med artikkel 145 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013. e) Følgende tilfeller av vinprodukter som transporteres utelukkende innenfor territoriet til en medlemsstat, i beholdere med et nominelt volum på høyst 60 liter: i) Vinprodukter i merkede beholdere med et nominelt volum på høyst 10 liter som er utstyrt med en engangslukkemekanisme, når den samlede mengden ikke overstiger -) fem liter eller fem kilogram for konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke, -) 100 liter for alle andre produkter. ii) Vin eller drueråsaft som er beregnet på bruk i forbindelse med diplomatisk representasjon, i konsulater og lignende institusjoner, innenfor rammen av kvotene de er tildelt. iii) Vin eller drueråsaft -) som inngår i privatpersoners flyttegods og ikke er beregnet på salg, -) som befinner seg om bord i skip, fly eller tog og skal konsumeres der. iv) Vin, delvis gjæret vin, delvis gjæret druemost og druemost som transporteres av en privatperson og er beregnet på å konsumeres av mottakeren selv eller dennes familie, når den transporterte mengden ikke overstiger 30 liter. v) Et produkt som er beregnet på vitenskapelige eller tekniske forsøk, når den samlede transporterte mengden ikke overstiger en hektoliter. vi) Vareprøver. vii) Prøver til en vedkommende myndighet eller et utpekt laboratorium. 2. Når følgedokument ikke er påkrevd, skal avsendere til enhver tid være i stand til å dokumentere riktigheten av all informasjonen som er ført inn i inngangs- og utgangsregisteret fastsatt i kapittel V eller andre registre som kreves av den medlemsstaten der transporten begynte. Artikkel 9 Søknadens godtakbarhet 1. Søknader om beskyttelse anses å kunne godtas dersom de er inngitt i samsvar med artikkel 94, 95 og 96 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og artikkel 3 og artikkel 5 nr. 3 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, og dersom de er behørig utfylt. En søknad om beskyttelse skal anses som behørig utfylt dersom den oppfyller kravene i artikkel 94 nr. 1 og 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og artikkel 2 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, og dersom enhetsdokumentet er behørig utfylt. Enhetsdokumentet som sammenfatter produktspesifikasjonen nevnt i artikkel 94 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal anses å være behørig utfylt dersom det oppfyller kravene i artikkel 5 nr. 1 og 2 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34. Produktspesifikasjonen skal anses som behørig utfylt når den oppfyller kravene i artikkel 94 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. Dersom Kommisjonen anser at en søknad ikke kan godtas, skal den underrette de vedkommende myndighetene i medlemsstaten eller i tredjelandet eller søkeren som er etablert i et tredjeland, om årsakene som ligger til grunn for at søknaden ikke kan godtas. 3. Minst én gang i måneden skal Kommisjonen offentliggjøre listen over betegnelser for hvilke den har mottatt søknader om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser, navnet på den søkende medlemsstaten eller det søkende tredjelandet og datoen for inngivelse av søknaden. Artikkel 9 Søknader om unionsendringer 1. En søknad om en unionsendring av en produktspesifikasjon som nevnt i artikkel 105 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og artikkel 15 og 16 i delegert forordning (EU) 2019/33 skal inneholde følgende: a) En henvisning til den beskyttede betegnelsen som endringen gjelder. b) Søkerens navn og en beskrivelse av søkerens berettigede interesse. c) Det avsnittet i produktspesifikasjonen som berøres av endringen. d) En uttømmende beskrivelse av hver av de foreslåtte endringene og den konkrete begrunnelsen for dem. e) Det endrede konsoliderte og behørig utfylte enhetsdokumentet. f) Den elektroniske henvisningen til offentliggjøringen av den endrede konsoliderte og behørig utfylte produktspesifikasjonen. 2. En søknad om unionsendring skal utarbeides i samsvar med det skjemaet som er gjort tilgjengelig i informasjonssystemene nevnt i artikkel 30 nr. 1 bokstav a). Tredjeland skal bruke skjemaet i vedlegg IV. Det endrede enhetsdokumentet skal utarbeides i samsvar med artikkel 5. Den elektroniske henvisningen til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen skal føre til den konsoliderte utgaven av den foreslåtte produktspesifikasjonen. En søknad fra et tredjeland kan inneholde en kopi av den konsoliderte utgaven av produktspesifikasjonen i stedet for den elektroniske henvisningen til den offentliggjorte utgaven av produktspesifikasjonen. 3. De opplysningene som skal offentliggjøres i henhold til artikkel 97 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal omfatte den behørig utfylte søknaden som nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkelen. 1. Dersom spesifikasjonene for renheten og identiteten til stoffer som benyttes i de ønologiske framstillingsmåtene som er nevnt i artikkel 75 nr. 3 bokstav f) i forordning (EU) nr. 1308/2013, ikke er fastsatt i kommisjonsforordning (EU) nr. 231/2012, skal de være som nevnt i del A tabell 2 kolonne 4 i vedlegg I til denne forordningen. 2. Enzymer og enzympreparater som brukes i godkjente ønologiske framstillings- og behandlingsmåter oppført i vedlegg I del A, skal oppfylle kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008.

1. Produkter som ikke er i samsvar med avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning, skal tilintetgjøres. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at visse produkter som de selv fastsetter kjennetegnene for, kan brukes av destillasjonsforetak eller eddikfabrikker eller til industriformål. 2. Slike produkter kan ikke uten gyldig grunn oppbevares av en produsent eller forhandler, og kan bare forflyttes dersom mottakeren er et destillasjonsforetak, en eddikfabrikk eller et foretak som skal bruke dem til industriformål eller til industriprodukter eller til et anlegg som skal tilintetgjøre dem. 3. Medlemsstatene kan tilsette denatureringsmidler eller -indikatorer til viner som nevnt i nr. 1, for å gjøre det lettere å identifisere dem. De kan også i begrunnede tilfeller forby de anvendelser som er nevnt i nr. 1, og sørge for at produktene tilintetgjøres. 4. Vin som er produsert før 1. august 2009, kan tilbys eller leveres til direkte konsum forutsatt at den er i samsvar med Fellesskapets eller nasjonale regler som var gjeldende før nevnte dato. Artikkel 10 Inngivelse av søknad for et område delt av en landegrense 1. Ved søknader for et område delt av en landegrense kan det inngis en felles søknad for en betegnelse som angir et geografisk område delt av en landegrense, av flere enn én produsentgruppe som representerer dette området. 2. Dersom bare medlemsstater er berørt, får den forberedende nasjonale framgangsmåten omhandlet i artikkel 38 i forordning (EF) nr. 479/2008 anvendelse i alle berørte medlemsstater. Ved anvendelsen av artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal en medlemsstat på vegne av de andre medlemsstatene oversende til Kommisjonen en søknad for et område delt av en landegrense, som inneholder en fullmakt fra hver av de andre berørte medlemsstatene til den medlemsstat som inngir søknaden, til å handle på deres vegne. 3. Dersom en søknad for et område delt av en landegrense omfatter bare tredjestater, skal søknaden oversendes til Kommisjonen enten av en av gruppene av søkere på vegne av de andre gruppene, eller av en av tredjestatene på vegne av de andre tredjestatene, og skal inneholde a) opplysninger som godtgjør at vilkårene fastsatt i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 er oppfylt, b) bevis for beskyttelsen i den berørte tredjestat og c) en fullmakt som nevnt i nr. 2 fra hver av de øvrige berørte tredjestatene. 4. Dersom en søknad for et område delt av en landegrense berører minst én medlemsstat og minst én tredjestat, får den forberedende nasjonale framgangsmåten omhandlet i artikkel 38 i forordning (EF) nr. 479/2008 anvendelse i alle berørte medlemsstater. Søknaden skal oversendes til Kommisjonen av en av medlemsstatene eller en av tredjestatene, eller av en av søkergruppene i tredjestatene, og skal inneholde a) opplysninger som godtgjør at vilkårene fastsatt i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 er oppfylt, b) bevis for beskyttelsen i den berørte tredjestat og c) en fullmakt som nevnt i nr. 2 fra hver av de øvrige berørte medlemsstatene eller tredjestatene. 5. Meldinger eller beslutninger fra Kommisjonen sendes til den medlemsstat, den tredjestat eller den produsentgruppen etablert i en tredjestat som har sendt Kommisjonen en søknad for et område delt av en landegrense, som nevnt i nr. 2, 3 og 4 i denne artikkel. ►M3 Artikkel 10 Godkjente følgedokumenter 1. Vedkommende myndigheter skal godkjenne følgende dokumenter som følgedokumenter, forutsatt at de oppfyller vilkårene i nr. 2–5 og i vedlegg V: a) For vinprodukter som sendes innenfor en medlemsstat eller mellom medlemsstater, med forbehold for bokstav b) i dette leddet: i) Et av dokumentene nevnt i artikkel 21 nr. 6 eller artikkel 26 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2008/118/EF for produkter som transporteres under avgiftssuspensjonsordninger innenfor Unionen, forutsatt at det tydelig viser den unike administrative referansekoden nevnt i artikkel 21 nr. 3 i direktivet («ARC-nummer»), det er utarbeidet i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 684/2009 og, når dokumentet nevnt i artikkel 26 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2008/118/EF benyttes, avsenderen overholder nevnte nr. 1. ii) Det forenklede følgedokumentet nevnt i artikkel 34 nr. 1 i direktiv 2008/118/EF, utarbeidet og brukt i henhold til kommisjonsforordning (EØF) nr. 3649/92, for særavgiftspliktige varer som transporteres innenfor Unionen etter at de er frigitt for forbruk i medlemsstaten der transporten begynte. [...] Dokumentene nevnt i bokstav a) punkt iii) andre strekpunkt i første ledd kan brukes bare fram til 31. desember 2020. 2. Dokumentene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) skal inneholde opplysningene nevnt i vedlegg V avsnitt A eller gjøre det mulig for vedkommende myndigheter å få tilgang til denne informasjonen. Når disse dokumentene har et ARC-nummer tildelt av datasystemet nevnt i artikkel 21 nr. 2 i direktiv 2008/118/EF eller en MVV-kode tildelt av informasjonssystemet opprettet av avsendermedlemsstaten som nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) punkt iii), skal informasjonen nevnt i avsnitt A i vedlegg V til denne forordningen finnes i systemet som benyttes. 3. Dokumentene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) punkt iii) annet strekpunkt og en kopi av disse skal valideres før sending a) ved hjelp av dato, signatur og stempel påført av en representant for vedkommende myndighet eller b) ved hjelp av dato, avsenderens underskrift og om nødvendig i) et spesialstempel i samsvar med malen nevnt i vedlegg V avsnitt C, ii) et stempel foreskrevet av vedkommende myndigheter eller iii) et stempel fra en stemplingsmaskin som er godkjent av vedkommende myndigheter. Spesialstempelet eller det foreskrevne stempelet nevnt i bokstav b) kan være forhåndstrykt på skjemaene, forutsatt at trykkingen utføres av et trykkeri som er godkjent for dette formålet. [...] 5. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene godkjenne andre dokumenter som følgedokumenter, herunder dokumenter som er framstilt av et elektronisk system for å forenkle prosedyren når det gjelder vinprodukter som utelukkende transporteres innenfor deres territorium, eller som eksporteres direkte fra deres territorium. Artikkel 10 Undersøkelse av søknaden Kommisjonens undersøkelse av søknaden som nevnt i artikkel 97 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal bestå av en kontroll av at det ikke er åpenbare feil i søknaden. Ved undersøkelse av søknaden skal Kommisjonen særlig undersøke enhetsdokumentet. Undersøkelsen skal være avsluttet innen en frist på seks måneder. Dersom denne fristen overskrides, skal Kommisjonen informere søkeren skriftlig om årsakene til forsinkelsen. Artikkel 10 Underretning om en standardendring 1. Underretningen om standardendringer av produktspesifikasjonen som nevnt i artikkel 17 i delegert forordning (EU) 2019/33 skal inneholde følgende: a) En henvisning til den beskyttede betegnelsen som standardendringen gjelder. b) En beskrivelse av de godkjente endringene og begrunnelsen for dem. c) Beslutningen om godkjenning av standardendringen som nevnt i artikkel 17 nr. 2 og 3 i delegert forordning (EU) 2019/33. d) Det endrede konsoliderte enhetsdokumentet dersom det er relevant. e) Den elektroniske henvisningen til offentliggjøringen av den endrede konsoliderte produktspesifikasjonen. 2. Underretningen fra en medlemsstat skal inneholde en erklæring fra medlemsstaten om at den godkjente endringen etter dens oppfatning oppfyller kravene i forordning (EU) nr. 1308/2013 og delegert forordning (EU) 2019/33. 3. Dersom det er snakk om produkter med opprinnelse i tredjeland, skal underretningen fra myndighetene i det aktuelle tredjelandet eller fra en søker som omhandlet i artikkel 3 som har en berettiget interesse, omfatte bevis for at endringen anvendes i tredjelandet. Underretningen kan inneholde den konsoliderte produktspesifikasjonen som er offentliggjort i stedet for en henvisningen til offentliggjøringen av den. 4. Det skjemaet som gjøres tilgjengelig i informasjonssystemene nevnt i artikkel 30 nr. 1 bokstav a), skal brukes til underretningene i nr. 1 og 2. 5. Skjemaet i vedlegg V skal brukes til underretningene i nr. 3. 1. Det sentrale registeret nevnt i artikkel 80 nr. 2 første ledd i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal ikke markedsføres, og skal destrueres. Medlemsstatene kan imidlertid på visse vilkår tillate at enkelte slike produkter som de selv fastsetter egenskapene for, kan brukes av destillasjonsforetak eller eddikfabrikker eller til industriformål. 2. Slike produkter kan ikke uten gyldig grunn oppbevares av en produsent eller forhandler, og kan forflyttes bare dersom mottakeren er et destillasjonsforetak, en eddikfabrikk eller et foretak som skal bruke dem til industriformål eller til industriprodukter, eller et anlegg som skal tilintetgjøre dem. 3. Medlemsstatene kan tilsette denatureringsmidler eller -indikatorer til viner som nevnt i nr. 1 for å gjøre det lettere å identifisere dem. De kan også i begrunnede tilfeller forby bruksmåtene nevnt i nr. 1 og sørge for at produktene destrueres. 4. Vin som er produsert før 1. august 2009, kan tilbys eller leveres til direkte konsum forutsatt at den er i samsvar med EU-regler eller nasjonale regler som var gjeldende før nevnte dato.

Behandlingsmåtene nevnt i bokstav D nr. 1 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 må utføres i en enkelt prosess. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at noen av disse behandlingsmåter kan utføres i flere prosesser dersom dette bedrer vinframstillingen av de berørte produkter. I slike tilfeller skal grenseverdiene fastsatt i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 gjelde for hele prosessen. Artikkel 11 Søknadens godtakbarhet 1. En søknad kan godtas når enhetsdokumentet er fullstendig utfylt og underlagsdokumentene er vedlagt. Enhetsdokumentet anses som fullstendig utfylt når alle obligatoriske opplysninger som kreves i henhold til informasjonssystemene nevnt i artikkel 70a, er utfylt. I så fall skal søknaden anses å kunne godtas på den datoen den ble mottatt av Kommisjonen. Søkeren skal underrettes. Datoen skal offentliggjøres. 2. Dersom søknaden ikke er utfylt, eller bare er delvis utfylt, eller dersom underlagsdokumentene nevnt i nr. 1 ikke er framlagt samtidig med søknaden, eller noen av dem mangler, kan ikke søknaden godtas. 3. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas og om at de har rett til å inngi en ny søknad som er fullstendig utfylt. ◄M3 Artikkel 11 Sertifisering av opprinnelse eller herkomst, egenskaper, årgang eller vindruesort og BOB eller BGB 1. Dokumentene nevnt i artikkel 10 nr. 1 første ledd bokstav a) punkt i) og iii) skal anses som en sertifisering av vinproduktets opprinnelse eller herkomst, kvalitet og egenskaper, årgangen eller den eller de druesortene produktet er framstilt av, og eventuelt BOB eller BGB. For dette formålet skal avsenderen eller en person som opptrer på vegne av avsenderen, fylle ut felt 17l i disse dokumentene med den relevante informasjonen angitt i vedlegg VI del I. 2. Avsenderen skal bekrefte nøyaktigheten av informasjonen som kreves i henhold til nr. 1, på grunnlag av inngangs- og utgangsregisteret som skal føres i samsvar med kapittel V, eller den sertifiserte informasjonen i følgedokumentene til tidligere forsendelser av det aktuelle produktet og offentlige samsvarskontroller utført av vedkommende myndigheter i samsvar med kapittel VII. 3. Dersom medlemsstater krever at et kontrollorgan som er utpekt til dette formålet, utsteder BOB- eller BGB-sertifikater for vinprodukter som produseres innenfor deres territorium, skal følgedokumentet inneholde en henvisning til dette sertifikatet, navnet på og, når det er relevant, den elektroniske adressen til kontrollorganet. [...] Artikkel 11 Godtakbarhet og innsigelsesgrunner 1. Med henblikk på artikkel 98 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal en begrunnet innsigelse anses som godtakbar dersom a) den mottas av Kommisjonen innen fristen som er angitt i artikkel 98 i forordning (EU) nr. 1308/2013, b) den oppfyller kravene i artikkel 8 nr. 1 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, og c) det framgår at søknaden om beskyttelse eller endring av produktspesifikasjonen eller anmodningen om annullering av beskyttelsen er uforenlig med reglene for opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser på grunn av følgende: i) Den ville være i strid med artikkel 92–95, 105 eller 106 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og med bestemmelsene vedtatt i samsvar med dem. ii) Registreringen av den foreslåtte betegnelsen er i strid med artikkel 100 eller artikkel 101 i forordning (EU) nr. 1308/2013. iii) Registreringen av den foreslåtte betegnelsen vil skade rettighetene til en innehaver av et varemerke eller en bruker av en helt homonym betegnelse eller en sammensatt betegnelse, der ett av ordene er identisk med betegnelsen som skal registreres, eller vil skade eksisterende delvis homonyme betegnelser eller andre betegnelser som ligner den betegnelsen som skal registreres, og som viser til vinprodukter som på lovlig vis har vært på markedet i minst fem år før datoen for offentliggjøringen fastsatt i artikkel 97 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013. Innsigelsesgrunnene skal vurderes i forhold til Unionens territorium. Dersom en fysisk eller juridisk person leverer en innsigelse, skal den behørig begrunnede innsigelsen bare kunne godtas dersom den viser den rettmessige interessen til den parten som gjør innsigelse. 2. Dersom Kommisjonen anser at innsigelsen ikke kan godtas, skal den informere den myndigheten eller den fysiske eller juridiske personen som gjorde innsigelsen, om årsakene som ligger til grunn for at den ikke kan godtas. Artikkel 11 Underretning om en midlertidig endring 1. Underretningen om en midlertidig endring av produktspesifikasjonen som nevnt i artikkel 18 i delegert forordning (EU) 2019/33 skal inneholde følgende: a) En henvisning til den beskyttede betegnelsen som endringen gjelder. b) En beskrivelse av den godkjente midlertidige endringen og begrunnelsen for den som nevnt i artikkel 14 nr. 2 i forordning (EU) 2019/33. c) Den elektroniske henvisningen til offentliggjøringen av den nasjonale beslutningen om godkjenning av den midlertidige endringen. 2. Underretningen fra en medlemsstat skal inneholde en erklæring fra medlemsstaten om at den godkjente endringen etter dens oppfatning oppfyller kravene i forordning (EU) nr. 1308/2013 og delegert forordning (EU) 2019/33. 3. Dersom det er snakk om produkter med opprinnelse i tredjeland, skal underretningen fra myndighetene i det aktuelle tredjelandet eller fra en søker som omhandlet i artikkel 3 som har en berettiget interesse, omfatte bevis for at endringen anvendes i tredjelandet. Underretningen kan inneholde den konsoliderte produktspesifikasjonen som er offentliggjort i stedet for en henvisningen til offentliggjøringen av den. 4. Det skjemaet som gjøres tilgjengelig i informasjonssystemene nevnt i artikkel 30 nr. 1 bokstav a), skal brukes til underretningene i nr. 1 og 2. 5. Skjemaet i vedlegg VI skal brukes til underretningene i nr. 3. De tillatte behandlingsmåtene nevnt i del I avsnitt D nr. 1 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 skal utføres i én enkelt prosess. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at noen av disse behandlingsmåtene utføres i flere prosesser dersom dette gir bedre vinifikasjon av de aktuelle produktene. I slike tilfeller gjelder grenseverdiene fastsatt i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013 for hele dem berørte prosessen.

1. De underretninger om prosesser som skal øke alkoholstyrken som nevnt i bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008, skal inngis av de fysiske eller juridiske personer som utfører de berørte prosesser og i samsvar med hensiktsmessige tidsfrister og kontrollvilkår fastsatt av vedkommende myndighet i den medlemsstat der behandlingen skal finne sted. 2. Underretningene nevnt i nr. 1 skal gis skriftlig og skal inneholde følgende opplysninger: a) navn og adresse på personen som gir underretningen, b) det sted der prosessen skal utføres, c) dato og tidspunkt for når prosessen skal begynne, d) beskrivelse av det produkt som skal være gjenstand for prosessen, e) framgangsmåten for prosessen som brukes, med detaljert beskrivelse av typen produkt som skal brukes. 3. Medlemsstatene kan tillate at vedkommende myndigheter på forhånd får underretninger som gjelder flere prosesser eller en bestemt periode. Slike underretninger skal bare godtas dersom den person som gir underretningen, fører et skriftlig register over hver enkelt anriking som nevnt i nr. 6 og opplysningene som kreves i henhold til nr. 2. 4. Dersom den berørte person grunnet force majeure forhindres i å utføre den planlagte prosessen på angitt tidspunkt, skal medlemsstatene fastsette vilkårene for når vedkommende person må inngi ny underretning til vedkommende myndighet slik at de nødvendige kontroller kan foretas. 5. Underretningen nevnt i nr. 1 skal ikke kreves i medlemsstater der vedkommende kontrollmyndigheter foretar systematiske analytiske kontroller av alle partier av produkter som brukes til framstilling av vin. 6. Opplysninger om prosesser for å øke alkoholstyrken skal føres i registrene nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 umiddelbart etter at prosessen er fullført. I tilfeller der forutgående underretninger som omfatter flere prosesser, ikke angir dato og tidspunkt for når prosessene skal begynne, må også tidspunktet for når hver prosess begynner, føres inn i disse registrene Artikkel 12 Undersøkelse av vilkårene for gyldighet ►M3 1. Dersom en søknad som kan godtas, ikke oppfyller kravene i artikkel 118b og 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, om grunnene til at søknaden er avvist, og fastsette en frist på minst to måneder for tilbaketrekking eller endring av søknaden eller for å komme med merknader. ◄M3 2. Dersom hindringene for registrering ikke fjernes av medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller av søkeren etablert i den berørte tredjestat innen fristen, skal Kommisjonen avslå søknaden i samsvar med artikkel 39 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden. 1. Prosedyren for sertifisering, godkjenning og kontroll av vin uten BOB eller BGB i henhold til artikkel 120 nr. 2 bokstav a) i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal kreve administrativ dokumentasjon på at opplysningene om druesortene eller den årgangen som angis på etiketten til og i presentasjonen av de berørte vinene, er riktige. Videre kan medlemsstatene treffe beslutning om a) en organoleptisk undersøkelse av vinens lukt og smak på grunnlag av anonyme prøver for å kontrollere at vinens grunnleggende egenskaper skyldes den eller de druesortene som er brukt, b) en analytisk undersøkelse av vin som er framstilt av bare én druesort. Prosedyren skal gjennomføres i den medlemsstaten der vinen er framstilt. Når det gjelder blandinger av viner fra forskjellige medlemsstater som nevnt i artikkel 120 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) nr. 1308/2013, kan sertifiseringen utføres av hvilken som helst av de berørte medlemsstatene. 2. Sertifiseringen skal utføres ved tilfeldige og risikobaserte kontroller i samsvar med artikkel 36 og 37 i delegert forordning (EU) 2018/273 og kapittel VI i denne forordningen. Kostnadene for sertifiseringen skal dekkes av de markedsdeltakerne som omfattes av den, med mindre medlemsstatene beslutter noe annet. 3. Markedsdeltakerne som er involvert i markedsføringen av vinprodukter de har framstilt, bearbeidet eller tappet, skal anerkjennes og motta tillatelse fra vedkommende myndigheter i medlemsstatene for å sertifisere opprinnelse eller opphav, egenskaper, årgang og vindruesort(er) i samsvar med artikkel 11 og 12 i delegert forordning (EU) 2018/273, under tilsyn av vedkommende myndigheter som er utpekt i samsvar med artikkel 146 i forordning (EU) nr. 1308/2013. [...] Artikkel 12 Innsigelsesprosedyre 1. Dersom Kommisjonen anser at innsigelsen kan godtas, skal den oppfordre den myndigheten eller den fysiske eller juridiske personen som har levert innsigelsen, og den myndigheten eller den fysiske eller juridiske personen som har inngitt søknaden om beskyttelse, til å innlede egnede samråd i et tidsrom på tre måneder. Denne oppfordringen skal utsendes i et tidsrom på fire måneder fra den datoen da søknaden om beskyttelse, som den grunngitte innsigelsen vedrører, offentliggjøres i Den europeiske unions tidende, og den skal følges av en kopi av den grunngitte innsigelsen. Når som helst i løpet av disse tre månedene kan Kommisjonen på anmodning fra myndigheten eller den fysiske eller juridiske personen som har levert innsigelsen, forlenge fristen for samrådene med opptil tre måneder. 2. Den myndigheten eller den personen som har levert innsigelsen, og den myndigheten eller den personen som har inngitt søknaden om beskyttelse, skal innlede slike samråd uten unødig opphold. De skal utveksle relevant informasjon som gjør det mulig å vurdere om søknaden om beskyttelse oppfyller vilkårene i denne forordningen og i forordning (EU) nr. 1308/2013. 3. Dersom partene kommer til enighet, skal enten søkeren som er etablert i tredjelandet, eller myndighetene i medlemsstaten eller i tredjelandet der søknaden om beskyttelse ble inngitt, informere Kommisjonen om resultatene av de samrådene som er gjennomført, og om alle faktorer som gjorde det mulig å oppnå enighet, inkludert partenes uttalelser. Dersom de opplysningene som er offentliggjort i samsvar med artikkel 97 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013, er blitt betydelig endret, skal Kommisjonen gjenta undersøkelsen nevnt i artikkel 97 nr. 2 i nevnte forordning etter at en nasjonal prosedyre som sikrer tilstrekkelig offentliggjøring av de endrede opplysningene, er blitt gjennomført. Dersom det etter at det er oppnådd enighet, ikke skjer noen endringer i produktspesifikasjonen eller dersom endringene ikke betydelige, skal Kommisjonen treffe en beslutning i samsvar med artikkel 99 i forordning (EU) nr. 1308/2013 om tildeling av beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen. 4. Dersom partene ikke kommer til enighet, skal enten søkeren som er etablert i tredjelandet, eller myndighetene i den medlemsstaten eller i tredjelandet der søknaden om beskyttelse ble inngitt, informere Kommisjonen om resultatene av de samrådene som er gjennomført, og om alle tilhørende opplysninger og dokumenter. Kommisjonen skal treffe en beslutning i samsvar med artikkel 99 i forordning (EU) nr. 1308/2013 enten for å tildele beskyttelse eller for å avslå søknaden. Artikkel 12 Register 1. Etter ikrafttredelsen av en beslutning om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal Kommisjonen registrere følgende opplysninger i det elektroniske registeret over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser etablert i samsvar med artikkel 104 i forordning (EU) nr. 1308/2013: a) Den betegnelsen som skal beskyttes som en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse. b) Saksnummeret. c) En angivelse av om betegnelsen skal beskyttes som en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse. d) Navnet på opprinnelseslandet eller -landene. e) Registreringsdatoen. f) Den elektroniske henvisningen til den rettsakten som betegnelsen er beskyttet i henhold til. g) Den elektroniske henvisningen til enhetsdokumentet. h) Dersom det geografiske området hører under en medlemsstats territorium, den elektroniske henvisningen til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen. 2. Dersom Kommisjonen godkjenner en endring av en produktspesifikasjon eller mottar en underretning om en godkjent endring av en produktspesifikasjon som medfører en endring av opplysningene i registeret, skal den registrere de nye opplysningene med virkning fra den datoen beslutningen om godkjenning av endringen får virkning. 3. Når en annullering får virkning, skal Kommisjonen stryke betegnelsen fra registeret og protokollføre annulleringen. 4. Alle opplysninger i den elektroniske databasen «e-Bacchus» nevnt i artikkel 18 i forordning (EF) nr. 607/2009 skal på datoen for ikrafttredelse av denne forordningen føres opp i det elektroniske registeret nevnt i nr. 1 i denne artikkelen. 5. Registeret skal være offentlig tilgjengelig. Helling av vin eller druemost over gjærbunnfall, pressrester av druer eller presset «aszú»- eller «výber»-masse i henhold til del II avsnitt D nr. 2 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013 skal foretas på følgende måte, i samsvar med gjeldende nasjonale bestemmelser per 1. mai 2004: a) «Tokaji fordítás» eller «Tokajský forditáš» skal framstilles ved å helle most eller vin over presset «aszú»- eller «výber»-masse. b) «Tokaji máslás» eller «Tokajský mášláš» skal framstilles ved å helle most eller vin over gjærbunnfall av «szamorodni»/«samorodné» eller «aszú»/«výber». De berørte produktene må være fra samme innhøstingsår.

1. Når det gjelder syrning og avsyrning, skal næringsdrivende gi de underretninger som er nevnt i bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 senest den andre dagen etter at den første prosessen ble utført i et vinår. Slike underretninger skal være gyldige for alle prosesser i nevnte vinår. 2. Underretningene nevnt i nr. 1 skal gis skriftlig og skal inneholde følgende opplysninger: a) navn og adresse på vedkommende person som gir underretningen, b) type prosess som er involvert, c) stedet der prosessen fant sted. 3. Opplysningene om hver enkelt syrning og avsyrning skal føres inn i registrene nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008. Artikkel 13 Nasjonal framgangsmåte for innsigelse i forbindelse med søknader for et område delt av en landegrense Ved anvendelsen av artikkel 38 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008, og når en søknad for et område delt av en landegrense berører bare medlemsstater eller minst én medlemsstat og minst én tredjestat, får framgangsmåten for innsigelse anvendelse i alle berørte medlemsstater. ►M3 Artikkel 13 Begrensninger på bruk av beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser 1. Uten at det berører artikkel 102 i forordning (EU) nr. 1308/2013 kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som gir rett til en overgangsperiode på opptil fem år, slik at produkter med opprinnelse i en medlemsstat eller et tredjeland som har en betegnelse som består av eller inneholder et navn som er i strid med artikkel 103 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013, fortsatt kan bruke den betegnelsen som de har vært markedsført under. Innvilgelsen av en slik overgangsperiode forutsetter at det framlegges en innsigelse som kan godtas i samsvar med artikkel 96 nr. 3 eller artikkel 98 i forordning (EU) nr. 1308/2013, som viser at beslutningen om å gi beskyttelse til betegnelsen vil skade en eksisterende a) helt identisk betegnelse eller en sammensatt betegnelse der ett av ordene er identisk med betegnelsen som skal registreres, eller b) delvis homonym betegnelse eller andre betegnelser som ligner den betegnelsen som skal registreres, og som viser til vinprodukter som på lovlig vis har vært på markedet i minst fem år før datoen for offentliggjøringen fastsatt i artikkel 97 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter som forlenger overgangsperioden nevnt i nr. 1 til høyst 15 år i behørig begrunnede tilfeller, dersom det godtgjøres at a) betegnelsen nevnt i nr. 1 har vært brukt lovlig, konsekvent og riktig i minst 25 år før søknaden om beskyttelse ble inngitt til Kommisjonen, b) formålet med å bruke betegnelsen nevnt i nr. 1 aldri har vært å dra nytte av den registrerte betegnelsens omdømme, og at forbrukeren ikke er eller kan ha blitt villedet med hensyn til produktets virkelige opprinnelse. 3. Når en betegnelse nevnt i nr. 1 og 2 brukes, skal opprinnelseslandet være klart og tydelig angitt i merkingen. 4. For å løse midlertidige problemer og med henblikk på å nå det langsiktige målet å sikre at alle produsenter i det aktuelle området overholder produktspesifikasjonen, kan en medlemsstat gi beskyttelse i en overgangsperiode, som starter fra den datoen da søknaden oversendes til Kommisjonen, forutsatt at de berørte aktørene lovlig har markedsført de aktuelle vinproduktene ved kontinuerlig bruk av de aktuelle betegnelsene i minst fem år før søknaden inngis til myndighetene i medlemsstaten, og at disse midlertidige problemene er tatt opp i den nasjonale innsigelsesprosedyren nevnt i artikkel 96 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013. Denne overgangsperioden skal være så kort som mulig og skal ikke overstige ti år. Første ledd gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for en beskyttet geografisk betegnelse eller en beskyttet opprinnelsesbetegnelse som viser til et geografisk område i et tredjeland, med unntak for innsigelsesprosedyren. Slike overgangsperioder skal angis i søknadsdokumentet nevnt i artikkel 94 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013. Artikkel 13 Anmodninger om annullering 1. En anmodning om annullering av beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som nevnt i artikkel 106 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal inneholde følgende: a) En henvisning til den beskyttede betegnelsen som endringen gjelder. b) Navnet på og kontaktopplysningene til den myndigheten eller den fysiske eller juridiske personen som har anmodet om å få beskyttelsen annullert. c) En beskrivelse av de berettigede interessene som gjør seg gjeldende for den fysiske eller juridiske personen som har anmodet om å få beskyttelsen annullert, men ikke for nasjonale myndigheter som har status som juridisk person i den nasjonale rettsordenen. d) En angivelse av begrunnelsen for anmodningen om annullering. e) Nærmere opplysninger om faktiske forhold, bevis og merknader til støtte for anmodningen om annullering. Anmodningen om annullering kan ledsages av underlagsdokumenter dersom det er relevant. En anmodning om annullering skal utarbeides i samsvar med skjemaet i vedlegg VII. 1. Med forbehold for del II avsnitt D nr. 1 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013 skal medlemsstatene fastsette en laveste tillatte volumprosent for alkoholinnholdet i biproduktet etter separering fra vinen, i forhold til alkoholinnholdet i den produserte vinen. Medlemsstatene kan tilpasse dette minsteinnholdet på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. 2. Dersom den relevante prosentdelen fastsatt av medlemsstatene i henhold til nr. 1 ikke nås, skal den berørte aktøren levere en mengde vin fra sin egen produksjon som tilsvarer den mengden som er nødvendig for å nå minsteinnholdet. 3. For å bestemme alkoholinnholdet i biproduktene i forhold til innholdet i den produserte vinen skal følgende faste naturlige alkoholstyrke i volumprosent i vinen anvendes i de forskjellige vindyrkingssonene: a) 8,0 % for sone A. b) 8,5 % for sone B. c) 9,0 % for sone C I. d) 9,5 % for sone C II. e) 10,0 % for sone C III.

Helling av vin eller druemost over berme, pressrester av druer eller presset «aszú»-/«výber»-pulp i henhold til bokstav D nr. 2 i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 479/2008, skal foretas på følgende måte, som angitt i gjeldende nasjonale bestemmelser per 1. mai 2004: a) «Tokaji fordítás» eller «Tokajský forditáš» skal framstilles ved å helle most eller vin over presset «aszú»-/«výber»-pulp, b) «Tokaji máslás» eller «Tokajský mášláš» skal framstilles ved å helle most eller vin over bermen av «szamorodni»/«samorodné» eller «aszú»/«výber». De berørte produkter må være fra samme avlingsår. Artikkel 14 Innsigelser i henhold til fellesskapsframgangsmåten 1. Innsigelser som nevnt i artikkel 118h i forordning (EF) nr. 1234/2007 skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. En innsigelse anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen innsigelsen mottas av Kommisjonen. Denne datoen skal meddeles de myndigheter og personer som berøres av denne forordning. 2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av innsigelsen og gi den et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) datoen for mottak av innsigelsen. ◄M3 Artikkel 14 Forsendelse av uemballerte vinprodukter 1. Dersom det elektroniske systemet eller informasjonssystemet nevnt i artikkel 10 nr. 1 første ledd bokstav a) punkt iii) første strekpunkt eller i artikkel 10 nr. 5 ikke er benyttet, eller dersom dette systemet ikke tillater at vedkommende myndighet ved lossestedet informeres, skal avsenderen av en forsendelse av uemballerte vinprodukter senest ved transportmiddelets avgang videresende en kopi av følgedokumentet til vedkommende myndighet på lastestedets territorium når det gjelder følgende produkter: a) Produkter med opprinnelse i Unionen i mengder på over 60 liter: i) Vin beregnet på bearbeiding til viner med BOB eller BGB, vin med druesortbetegnelse eller årgangsvin, eller på tapping for markedsføring som sådan. ii) Delvis gjæret druemost. iii) Konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke. iv) Frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol. v) Drueråsaft. vi) Konsentrert drueråsaft. [...] c) Produkter, uten hensyn til deres opprinnelse og den mengden som transporteres, med forbehold for unntakene nevnt i artikkel 9: i) Vinberme. ii) Pressrester av druer beregnet på destillering eller annen form for industriell bearbeiding. iii) Piquette. iv) Forskåret vin. v) Vin av druesorter som ikke er oppført som vindruesorter i klassifiseringen utarbeidet av medlemsstatene i henhold til artikkel 81 i forordning (EU) nr. 1308/2013, for den administrative enheten der disse druene er høstet. vi) Produkter som ikke kan tilbys eller leveres for direkte konsum. Vedkommende myndighet på lastestedets territorium skal informere vedkommende myndighet på lossestedets territorium om at transporten har begynt. 2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene fastsette andre frister for videresending av en kopi av følgedokumentet for forsendelser av vinprodukter som transporteres utelukkende innenfor eget territorium. [...] Artikkel 14 Typer av endringer 1. Med henblikk på artikkel 105 i forordning (EU) nr. 1308/2013 inndeles endringer av en produktspesifikasjon i to kategorier etter deres betydning: endringer som krever en innsigelsesprosedyre på unionsplan («endringer på unionsplan»), og endringer som skal håndteres på medlemsstats- eller tredjelandsplan («standardendringer»). En endring skal anses å være en endring på unionsplan dersom a) den omfatter en endring av navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, b) den består av en endring, en sletting eller en tilføyelse av en kategori av vinprodukter omtalt i del II i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1083/2013, c) den kan potensielt ugyldiggjøre tilknytningen nevnt i artikkel 93 nr. 1 bokstav a) i) eller bokstav b) i) i forordning (EU) 1308/2013, d) den innebærer ytterligere begrensninger for markedsføringen av produktet. Søknader om endringer på unionsplan som inngis av tredjeland eller av produsenter i tredjeland, skal inneholde dokumentasjon på at den ønskede endringen er i samsvar med lovgivningen om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser som gjelder i disse tredjelandene. Alle andre endringer skal anses som standardendringer. 2. Med henblikk på artikkel 105 i forordning (EU) nr. 1308/2013 er en midlertidig endring en standardendring når den gjelder en midlertidig endring av produktspesifikasjonen som følge av at offentlige myndigheter har innført obligatoriske helse- og plantehelsetiltak, eller er forbundet med naturkatastrofer eller ugunstige værforhold som vedkommende myndigheter formelt har anerkjent. Artikkel 14 Unionssymbolet Unionssymbolet for den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen omhandlet i artikkel 120 nr. 1 bokstav e) i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal gjengis som fastsatt i vedlegg X til gjennomføringsforordning (EU) nr. 668/2014. 1. Produsentene skal trekke tilbake biprodukter fra vinframstillingen eller enhver annen bearbeiding av druer under tilsyn av vedkommende myndigheter i medlemsstatene, med forbehold for kravene om levering og registrering fastsatt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) i delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/273 og artikkel 14 nr. 1 bokstav b) vii) og artikkel 18 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/274. 2. Tilbaketrekking skal skje omgående og senest ved utgangen av vinåret da biproduktene ble framstilt, i samsvar med gjeldende EU-regelverk, særlig med hensyn til miljøvern. 3. Medlemsstater kan beslutte at produsenter som i løpet av det aktuelle vinåret ikke produserer mer enn 50 hektoliter vin eller most selv i egne lokaler, ikke trenger å trekke tilbake biproduktene sine. 4. Produsenter kan oppfylle forpliktelsen til bortskaffing av alle eller en del av biproduktene fra vinframstilling eller annen bearbeiding av druer ved å levere biproduktene til destillasjon. Slik bortskaffing av biproduktene skal sertifiseres av en vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten. 5. Medlemsstater kan beslutte at levering til destillasjon av alle eller en del av biproduktene fra vinframstilling eller annen bearbeiding av druer er obligatorisk for alle eller visse produsenter på deres territorium, på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier.

1. De analysemetoder som er nevnt i artikkel 31 annet ledd i forordning (EF) nr. 479/2008, og som skal anvendes for kontroll av visse vinprodukter og visse grenseverdier som er fastsatt på fellesskapsnivå, er angitt i vedlegg IV til denne forordning. 2. Kommisjonen skal offentliggjøre i C-serien av Den europeiske unions tidende listen over og beskrivelsen av de analysemetoder som er nevnt i artikkel 31 første ledd i forordning (EF) nr. 479/2008, og beskrevet i Den internasjonale vinorganisasjons Samling av internasjonale analysemetoder for vin og most og som gjelder for kontroll av grenseverdier og kravene fastsatt i Fellesskapets regler for produksjon av vinprodukter. Artikkel 15 Godtakbarhet i henhold til fellesskapsframgangsmåten 1. Når det skal fastsettes om en innsigelse kan godtas i samsvar med artikkel 40 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen kontrollere at innsigelsen inneholder opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, samt om grunnen eller grunnene til innsigelsen, og at innsigelsen ble mottatt av Kommisjonen innen fristen. 2. Dersom innsigelsen bygger på et eldre varemerke og dets anseelse og omdømme i samsvar med artikkel 43 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal innsigelsen vedlegges bevis for søknad om, registrering og bruk av det eldre varemerket, f.eks. registreringsbevis eller bevis for bruken og bevis for varemerkets anseelse og omdømme. 3. Alle behørig begrunnede innsigelser skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for innsigelsen samt relevante underlagsdokumenter. De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerket ble brukt samt arten av bruk, og opplysninger om dets anseelse og omdømme. 4. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1–3, ikke er framlagt samtidig med innsigelsen, eller noen av dem mangler, skal Kommisjonen underrette den part som har gjort innsigelsen om dette og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise innsigelsen. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan godtas. 5. Dersom en innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat underrettes om dette. Artikkel 15 Prosedyre for endringer av produktspesifikasjoner på unionsplan 1. Ved en søknad om godkjenning av en endring av en produktspesifikasjon på unionsplan som definert i artikkel 14 i denne forordningen, får prosedyren fastsatt i artikkel 94 og artikkel 96–99 i forordning (EU) nr. 1308/2013, i kapittel II avsnitt 1, 2 og 3 i denne forordningen og i kapittel II avsnitt 1, 2 og 3 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 anvendelse, og gjelder tilsvarende med nødvendige endringer. 2. Dersom Kommisjonen på grunnlag av undersøkelsen utført i samsvar med artikkel 97 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013 anser at vilkårene fastsatt i artikkel 97 nr. 3 i nevnte forordning er oppfylt, skal den offentliggjøre søknaden om en endring på unionsplan nevnt i artikkel 9 nr. 1 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 i C-serien av Den europeiske unions tidende. Den endelige beslutningen om godkjenning av endringen skal vedtas uten anvendelse av undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 229 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013, med mindre det er levert en godtatt innsigelse eller søknaden om endring er blitt avslått, og i så fall får artikkel 99 nr. 2 i den forordningen anvendelse. 3. En søknad om godkjenning av endringer på unionsplan skal utelukkende inneholde endringer på unionsplan. Dersom en søknad om endringer på unionsplan også inneholder standardendringer eller midlertidige endringer, får prosedyren for endringer på unionsplan bare anvendelse på endringene på unionsplan. Standardendringene eller de midlertidige endringene skal anses som ikke inngitt. 4. Ved undersøkelsen av søknadene om endring skal Kommisjonen konsentrere seg om de foreslåtte endringene. Artikkel 15 Myndigheter med ansvar for å kontrollere overholdelsen av produktspesifikasjonen 1. Ved utførelse av de kontrollene som er fastsatt i dette avsnittet, skal de ansvarlige vedkommende myndighetene og kontrollorganene oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 882/2004. 2. Når det gjelder beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser som gjelder et geografisk område i en tredjeland, skal overholdelsen av produktspesifikasjonen under framstillingen og under og etter tappingen av vinen hvert år kontrolleres av a) én eller flere offentlige myndigheter utpekt av tredjelandet eller b) ett eller flere sertifiseringsorganer. 3. De kontrollorganene som er nevnt i artikkel 90 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1306/2013, og det eller de sertifiseringsorganene som er nevnt i nr. 2 bokstav b) i denne artikkel, skal overholde og akkrediteres i samsvar med den internasjonale standarden ISO/IEC 17065:2012. Som unntak fra nr. 1 skal Kypros i to år fra datoen for ikrafttredelse av denne forordningen ikke være omfattet av plikten til å overholde og være akkreditert i samsvar med den internasjonale standarden ISO/IEC 17065:2012. 4. Dersom den myndigheten som er nevnt i artikkel 90 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1306/2013, og den eller de myndighetene som er nevnt i nr. 2 bokstav a) i denne artikkel, kontrollerer overholdelsen av produktspesifikasjonen, skal de gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet og ha tilgang til kvalifisert personale og nødvendige ressurser for å utføre sine oppgaver. 5. Markedsdeltakere som ønsker å delta i hele produksjonen eller en del av den eller, dersom det er relevant, emballeringen av et produkt med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal underrette vedkommende myndighet nevnt i artikkel 90 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1306/2013 om dette. 6. Medlemsstatene kan kreve et gebyr av de markedsdeltakerne som er omfattet av kontrollene for å dekke kostnadene ved opprettelse og drift av kontrollsystemet. ►M1 Lagre av vinprodukter som er produsert før datoen for anvendelse av denne forordningen i samsvar med reglene som gjaldt før denne datoen, kan frigis til konsum. ◄M1

Forordning (EØF) nr. 2676/90 og forordning (EF) nr. 423/2008 oppheves. Henvisninger til de opphevede forordninger og til forordning (EF) nr. 1493/1999 skal forstås som henvisninger til denne forordning og skal leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg V. Artikkel 16 Undersøkelse av en innsigelse i henhold til fellesskapsframgangsmåten 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått innsigelsen i samsvar med artikkel 15 nr. 4, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om innsigelsen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal sendes til den part som gjør innsigelse. Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller den part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om innsigelsen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller registrere opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om avvisning. 4. Dersom innsigelse gjøres av flere parter, kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere innsigelser vise seg umulig å godta søknaden om registrering; i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for innsigelse. Kommisjonen skal underrette de øvrige partene som gjør innsigelse, om alle beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten. Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes. Artikkel 16 Avvist av mottakeren Dersom en del av eller hele mengden av produktet som transporteres med et følgedokument, avvises av mottakeren, skal denne på baksiden av dokumentet skrive «avvist av mottaker» og føre på dato og egen underskrift, eventuelt også en angivelse av den avviste mengden i liter eller kilogram. I så fall kan produktet returneres til avsenderen med samme følgedokument, eller oppbevares i transportørens lokaler til et nytt dokument som skal følge produktet når det sendes tilbake, er fylt ut. Artikkel 16 Godtakbarhet for søknader om endring på unionsplan 1. Søknader om godkjenning av en endring på unionsplan av en produktspesifikasjon skal anses å kunne godtas dersom de er inngitt i samsvar med artikkel 105 i forordning (EU) nr. 1308/2013 og artikkel 3 og artikkel 9 nr. 2 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, og gjelder tilsvarende med nødvendige endringer, og dersom de er behørig utfylt. En søknad om godkjenning av en endring på unionsplan av en produktspesifikasjon skal anses som behørig utfylt dersom den er omfattende og uttømmende, og dersom den oppfyller kravene i artikkel 2 og artikkel 9 nr. 1 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34. Kommisjonens godkjenning av en søknad om godkjenning av en endring på unionsplan av en produktspesifikasjon gjelder bare de endringene som er angitt i selve søknaden. 2. Dersom søknaden ikke anses å kunne godtas, skal de vedkommende myndighetene i medlemsstaten eller tredjelandet eller søkeren som er etablert i et tredjeland, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas. Artikkel 16 Tiltak som medlemsstatene skal treffe for å hindre ulovlig bruk av beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser Medlemsstatene skal foreta kontroller på grunnlag av en risikoanalyse for å hindre eller stanse ulovlig bruk av beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser for produkter som framstilles eller markedsføres på deres territorium. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å avhjelpe avvik, herunder administrative og rettslige tiltak. Medlemsstatene skal utpeke de myndighetene som er ansvarlige for å treffe disse tiltakene i samsvar med prosedyrer som hver enkelt medlemsstat fastsetter. De utpekte myndighetene skal gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet og skal ha tilgang til kvalifisert personale og de nødvendige ressursene for å kunne utføre sine oppgaver. Forordning (EF) nr. 606/2009 oppheves.

Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. august 2009. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 10. juli 2009. For Kommisjonen Mariann FISCHER BOEL Medlem av Kommisjonen Artikkel 17 Beslutning om beskyttelse 1. Med mindre søknader om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser avslås i henhold til artikkel 11, 12, 16 og 28, skal Kommisjonen beslutte å beskytte opprinnelsesbetegnelsene eller de geografiske betegnelsene. 2. Beslutninger om beskyttelse som treffes i henhold til artikkel 41 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende. ►M3 Artikkel 17 Godkjenning av følgedokumentet ved alvorlig overtredelse eller manglende overholdelse 1. Dersom en vedkommende myndighet fastslår eller har begrunnet mistanke om at en avsender transporterer eller har transportert et vinprodukt som med hensyn til produksjonsvilkår eller sammensetning ikke overholder unionsbestemmelsene eller nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til disse, eller et vinprodukt der det med hensyn til følgedokumentene er begått en alvorlig overtredelse, kan den kreve at avsenderen fyller ut et nytt følgedokument for vinproduktet og får det godkjent av vedkommende myndighet. Godkjenningen kan, dersom den innvilges, eventuelt knyttes til vilkår for framtidig bruk av produktet eller et forbud mot markedsføring av produktet. Den skal inneholde stempel, underskriften til en representant for vedkommende myndighet og dato. 2. Myndigheten nevnt i nr. 1 skal informere myndigheten med territorialansvar for lastestedet. ►EØS-tilpasning Slik informasjon skal oversendes i tråd med prosedyren i EØS-avtalen protokoll 47 vedlegg 2.◄EØS-tilpasning Artikkel 17 Standardendringer 1. Standardendringer skal godkjennes og offentliggjøres av medlemsstaten hvis geografiske område opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen er knyttet til. Søknader om godkjenning av en standardendring av en produktspesifikasjon skal inngis til myndighetene i medlemsstaten hvis geografiske område opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen er knyttet til. Søkerne skal oppfylle vilkårene i artikkel 95 i forordning (EU) nr. 1308/2013. Dersom søknaden om godkjenning av en standardendring av en produktspesifikasjon ikke kommer fra den søkeren som har inngitt søknaden om beskyttelse av den eller de betegnelsene som produktspesifikasjonen gjelder, skal medlemsstaten gi den nevnte søkeren mulighet til å komme med merknader til søknaden, dersom søkeren fremdeles eksisterer. Søknaden om en standardendring skal inneholde en beskrivelse av standardendringene, et sammendrag av begrunnelsene for at endringene er påkrevd, og dokumentasjon på at de foreslåtte endringene kan anses som standardendringer i samsvar med artikkel 14 i denne forordningen. 2. Dersom medlemsstaten anser at kravene i forordning (EU) nr. 1308/2013 og bestemmelsene som er vedtatt i henhold til den, er oppfylt, kan den godkjenne og offentliggjøre standardendringen. Beslutningen om godkjenning skal inneholde det endrede konsoliderte enhetsdokumentet og, dersom det er relevant, den endrede konsoliderte produktspesifikasjonen. Standardendringen får anvendelse i medlemsstaten så snart den er offentliggjort. Medlemsstaten skal sende standardendringene til Kommisjonen senest én måned etter datoen for offentliggjøring av den nasjonale beslutningen om godkjenning. 3. Beslutninger om godkjenning av standardendringer som gjelder vinprodukter med opprinnelse i tredjeland, skal treffes i samsvar med det gjeldende systemet i det berørte tredjelandet, og skal meddeles Kommisjonen av en enkeltprodusent som definert i artikkel 3 eller av en gruppe produsenter som har en berettiget interesse, enten direkte til Kommisjonen eller via myndighetene i det tredjelandet, senest én måned etter datoen da de ble offentliggjort. 4. Meddelelsen om standardendringer skal anses å være behørig utfylt dersom den oppfyller kravene i artikkel 10 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34. 5. Dersom standardendringen medfører en endring av enhetsdokumentet, skal Kommisjonen offentliggjøre beskrivelsen av standardendringen nevnt i artikkel 10 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 og det endrede enhetsdokumentet i C-serien av Den europeiske unions tidende, senest tre måneder etter datoen da meddelelsen ble mottatt fra medlemsstaten, tredjelandet eller den enkelte produsenten eller produsentgruppen i tredjelandet. 6. Dersom standardendringen ikke medfører en endring av enhetsdokumentet, skal Kommisjonen via informasjonssystemene nevnt i artikkel 32 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 offentliggjøre beskrivelsen av standardendringen senest tre måneder etter datoen da meddelelsen ble mottatt fra medlemsstaten, tredjelandet eller søkeren som er etablert i tredjelandet. 7. Standardendringer får anvendelse på Unionens territorium når de er offentliggjort i C-serien av Den europeiske unions tidende, eller er offentliggjort av Kommisjonen i informasjonssystemene nevnt i artikkel 32 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34. 8. Dersom det geografiske området omfatter mer enn én medlemsstat, skal de berørte medlemsstatene benytte prosedyren for standardendringer separat for den delen av området som ligger innenfor deres territorium. Standardendringen får ikke anvendelse før etter at den siste nasjonale beslutningen om godkjenning får anvendelse. Den medlemsstaten som sist godkjente standardendringen, skal sende den meddelelsen som er nevnt i nr. 4, til Kommisjonen senest én måned etter datoen da dens beslutning om godkjenning av standardendringen ble offentliggjort. Dersom en eller flere av de berørte medlemsstatene ikke vedtar den nasjonale beslutningen om godkjenning nevnt i første ledd, kan en hvilken som helst av de berørte medlemsstatene inngi en søknad i henhold til prosedyren for endringer på unionsplan. En slik regel skal også gjelde tilsvarende med nødvendige endringer dersom en eller flere av de berørte medlemsstatene er et tredjeland. Artikkel 17 Kommunikasjon mellom medlemsstatene og Kommisjonen Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen nærmere opplysninger om vedkommende myndighet nevnt i artikkel 90 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1306/2013, herunder myndighetene nevnt i artikkel 16 i denne forordningen og, dersom det er relevant, kontrollorganene nevnt i artikkel 90 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1306/2013. Kommisjonen skal offentliggjøre navnet på og adressen til vedkommende myndighet eller myndigheter eller kontrollorganer. 1. Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 2. Den får anvendelse fra 7. desember 2019. Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 12. mars 2019. For Kommisjonen Jean-Claude Juncker President

Artikkel 18 Register 1. Kommisjonen oppretter og ajourfører i samsvar med artikkel 118n i forordning (EF) nr. 1234/2007 et «register over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser», heretter kalt «registeret». Det opprettes i den elektroniske databasen «E-Bacchus» på grunnlag av beslutninger om beskyttelse av de aktuelle betegnelsene. 2. En opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som er godkjent, skal legges inn i registeret. Når det gjelder betegnelser som er registrert i henhold til artikkel 118s nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal Kommisjonen legge inn de opplysningene som er fastsatt i nr. 3 i denne artikkel, i registeret. 3. Kommisjonen skal legge inn følgende opplysninger i registeret: a) den beskyttede betegnelsen, b) saksnummeret, c) opplysning om at betegnelsen er beskyttet som geografisk betegnelse eller opprinnelsesbetegnelse, d) navn på opprinnelsesstaten eller opprinnelsesstatene, e) registreringsdato, f) henvisning til den rettsakt der betegnelsen er registrert, g) henvisning til enhetsdokumentet. 4. Registeret skal være tilgjengelig for offentligheten. ◄M3 Artikkel 18 Tiltak ved andre overtredelser i forbindelse med følgedokumenter enn alvorlige overtredelser 1. Dersom en vedkommende myndighet fastslår at en forsendelse som krever følgedokument, transporteres uten et slikt dokument eller med et dokument som inneholder feilaktige eller ufullstendige opplysninger, skal den treffe nødvendige tiltak for å bringe transporten i samsvar, enten ved å rette feil eller ved å fylle ut et nytt dokument. Myndigheten nevnt i første ledd skal sette sitt stempel på dokumenter som er rettet eller fylt ut i henhold til den bestemmelsen. Oppretting av uregelmessigheter må ikke forsinke den aktuelle transporten utover det som er strengt nødvendig. Ved gjentatte uregelmessigheter hos samme avsender skal myndigheten nevnt i nr. 1 første ledd informere myndigheten med territorialansvar for lastestedet. ►EØS-tilpasning Slik informasjon skal oversendes i tråd med prosedyren i EØS-avtalen protokoll 47 vedlegg 2. ◄EØS-tilpasning 2. Dersom det viser seg umulig å bringe en transport i samsvar i henhold til nr. 1 første ledd, skal myndigheten nevnt i samme ledd holde igjen transporten. Den skal informere avsenderen om at transporten holdes tilbake, og om tiltakene som er truffet. Tiltakene kan omfatte et forbud mot markedsføring av produktet. Artikkel 18 Midlertidige endringer 1. Midlertidige endringer skal godkjennes og offentliggjøres av medlemsstaten hvis geografiske område opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen er knyttet til. De skal meddeles Kommisjonen sammen med begrunnelsene for de midlertidige endringene senest én måned etter datoen for offentliggjøring av den nasjonale beslutningen om godkjenning. En midlertidig endring får anvendelse i medlemsstaten så snart den er offentliggjort. 2. Dersom det geografiske området omfatter mer enn én medlemsstat, skal de berørte medlemsstatene benytte prosedyren for midlertidige endringer separat for den delen av området som ligger innenfor deres territorium. Midlertidige endringer får ikke anvendelse før etter at den siste nasjonale beslutningen om godkjenning får anvendelse. Medlemsstaten som sist godkjenner den midlertidige endringen, skal meddele dette til Kommisjonen senest én måned etter datoen da dens beslutning om godkjenning ble offentliggjort. Denne regelen gjelder også tilsvarende med nødvendige endringer dersom et eller flere av de berørte landene er et tredjeland. 3. Midlertidige endringer som gjelder vinprodukter med opprinnelse i tredjeland, og begrunnelsen for dem, skal meddeles Kommisjonen av en enkelt produsent som definert i artikkel 3, eller gruppe av produsenter som har en berettiget interesse, enten direkte eller via myndighetene i det aktuelle tredjelandet, senest én måned etter at de er godkjent. 4. Meddelelsen om midlertidige endringer skal anses å være behørig utfylt dersom den inneholder alle elementer nevnt i artikkel 11 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34. 5. Kommisjonen skal offentliggjøre slike endringer innen tre måneder fra datoen da meldingen ble mottatt fra medlemsstaten, tredjelandet eller den enkelte produsenten eller produsentgruppen i tredjelandet. En midlertidig endring får anvendelse på unionens territorium så snart den er offentliggjort av Kommisjonen. Artikkel 18 Kommunikasjon mellom tredjeland og Kommisjonen. Dersom viner fra et tredjeland er omfattet av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, skal det berørte tredjelandet på anmodning oversende Kommisjonen a) opplysninger om de utpekte myndighetene eller sertifiseringsorganene som utfører den årlige kontrollen av overholdelsen av produktspesifikasjonen under framstillingen og under eller etter tappingen av vinen, b) opplysninger om de aspektene som kontrollene omfatter, c) bevis for at den aktuelle vinen oppfyller de vilkårene som gjelder for den relevante opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen.

Artikkel 19 Beskyttelse 1. Beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal gjelde fra datoen da betegnelsen ble ført inn i registeret. 2. Ved ulovlig bruk av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter på eget initiativ i henhold til artikkel 45 nr. 4 i forordning (EF) nr. 479/2008, eller på anmodning fra en av partene, treffe de nødvendige tiltak for å hindre slik ulovlig bruk og forebygge markedsføring eller eksport av de berørte produktene. 3. Beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal gjelde for hele betegnelsen, herunder dens bestanddeler, forutsatt at de har det nødvendige særpreg. En bestanddel som mangler det nødvendige særpreg, eller en generisk bestanddel som inngår i en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal ikke beskyttes. Artikkel 19 Force majeure eller uforutsette hendelser Dersom en forsendelse som det kreves følgedokument for, grunnet force majeure eller en annen uforutsett hendelse må deles opp eller helt eller delvis går tapt under transporten, skal transportøren anmode vedkommende myndighet nærmest stedet der hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, om å utferdige en erklæring om dette og treffe de nødvendige tiltakene for å bringe den aktuelle transporten i samsvar. [...] Artikkel 19 Annulleringsprosedyre Ved anmodninger om annullering av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som nevnt i artikkel 106 i forordning (EU) nr. 1308/2013, får prosedyren fastsatt i artikkel 94 og artikkel 96–99 i den forordningen, sammen med bestemmelsene i kapittel II avsnitt 1, 2 og 4 i denne forordningen og kapittel II avsnitt 1, 2, 4 og 5 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 anvendelse, og gjelder tilsvarende med nødvendige endringer. Kommisjonen skal offentliggjøre anmodningen om annullering nevnt i artikkel 13 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 i C-serien av Den europeiske unions tidende. Artikkel 19 Årlig kontroll 1. Den årlige kontrollen som vedkommende myndighet eller kontrollorganene utfører i henhold til artikkel 90 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1306/2013, skal omfatte følgende: a) En organoleptisk og analytisk undersøkelse av produkter med opprinnelsesbetegnelse. b) Enten bare en analytisk undersøkelse eller både en organoleptisk og en analytisk undersøkelse av produkter med geografisk betegnelse. c) Kontroll av at de øvrige vilkårene i produktspesifikasjonen er overholdt. Den årlige kontrollen skal utføres i den medlemsstaten der produksjonen fant sted i henhold til produktspesifikasjonen, og skal utføres ved hjelp av en eller flere av følgende metoder: a) Stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse. b) Prøvetaking. c) Systematiske kontroller. Dersom medlemsstatene velger å foreta stikkprøvekontroller som nevnt i annet ledd bokstav a), skal de velge det minste antall markedsdeltakere som de skal foreta kontroller hos. Dersom medlemsstatene velger å foreta prøvetaking som nevnt i annet ledd bokstav b), skal de ved hjelp av kontrollenes antall, type og hyppighet sikre at prøvetakingen er representativ for hele det aktuelle avgrensede geografiske området og står i forhold til mengden vinprodukter som omsettes eller oppbevares med tanke på omsetning. 2. Undersøkelsen i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) skal utføres på anonyme prøver og skal vise at produktet er i samsvar med kjennetegnene og kvaliteten i produktspesifikasjonen for den aktuelle opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. Undersøkelsen skal utføres på ethvert stadium av produksjonsprosessen, herunder emballeringsstadiet, dersom det er relevant. Hver prøve skal være representativ for de aktuelle vinene som markedsdeltakeren har på lager. 3. For å undersøke om produktspesifikasjonen som nevnt i nr. 1 første ledd bokstav c) er overholdt, skal kontrollmyndigheten a) kontrollere markedsdeltakernes lokaler for å fastslå om markedsdeltakerne faktisk er i stand til å overholde vilkårene i produktspesifikasjonen, b) kontrollere produktene på ethvert produksjonsstadium, herunder emballeringsstadiet, dersom det er relevant, på grunnlag av en kontrollplan som kontrollmyndigheten utarbeider på forhånd, og som markedsdeltakerne kjenner til, og som omfatter alle produksjonsstadier. 4. Den årlige kontrollen skal sikre at den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen kan brukes på et produkt bare dersom a) resultatene av undersøkelsen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) og i nr. 2 viser at det aktuelle produktet oppfyller vilkårene i produktspesifikasjonen og har alle de kjennetegnene som kreves for den aktuelle opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen, b) de kontrollene som er utført i henhold til nr. 3, bekrefter at de øvrige vilkårene i produktspesifikasjonen er overholdt. 5. Når det gjelder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt av en landegrense, kan kontrollen foretas av en kontrollmyndighet i hvilken som helst av de berørte medlemsstatene. 6. Produkter som ikke oppfyller vilkårene i nr. 1–5, kan bringes i omsetning dersom de øvrige lovfestede kravene er oppfylt, men i så fall uten den aktuelle opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. 7. Som unntak fra nr. 1 kan den årlige kontrollen foreta på det stadiet der produktet emballeres i en medlemsstat som ikke er den medlemsstaten der produksjonen har funnet sted, og i så fall får artikkel 43 i delegert forordning (EU) 2018/273 anvendelse. Forskjellige medlemsstaters vedkommende myndigheter eller kontrollorganer med ansvar for å foreta kontroller av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse skal samarbeide for særlig å sikre at markedsdeltakerne som er etablert i en annen medlemsstat enn den medlemsstaten der produksjonen av vinen med den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen har funnet sted, overholder den aktuelle produktspesifikasjonens kontrollforpliktelser når det gjelder emballering. 8. Nr. 1–5 får anvendelse på viner som er omfattet av midlertidig nasjonal beskyttelse i henhold til artikkel 8 i delegert forordning (EU) 2019/33.

Artikkel 20 Endring av produktspesifikasjonen eller enhetsdokumentet ►M3 1. En søknad om endring av produktspesifikasjonen for en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, som inngis av en søker i henhold til artikkel 118e i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. 2. En søknad om godkjenning av en endring av en produktspesifikasjon i henhold til artikkel 118q nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 kan godtas dersom opplysningene som kreves i henhold til artikkel 118c nr. 2 i nevnte forordning, og den fullstendig utfylte søknaden er oversendt til Kommisjonen. 3. Ved anvendelsen av artikkel 118q nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, får artikkel 9–18 tilsvarende anvendelse. ◄M3 4. En endring skal anses som mindre dersom a) den ikke berører viktige egenskaper ved produktet, b) den ikke endrer tilknytningen, c) den ikke innebærer en endring av produktets betegnelse eller noen del av produktets betegnelse, d) den ikke påvirker det avgrensede geografiske området, e) den ikke medfører ytterligere begrensning av markedsføringen av produktet. 5. Dersom søknaden om godkjenning av en endring av produktspesifikasjonen inngis av en annen søker enn den opprinnelige søkeren, skal Kommisjonen underrette den opprinnelige søkeren om søknaden. 6. Dersom Kommisjonen beslutter å godkjenne en endring av produktspesifikasjonen som påvirker eller utgjør en endring av opplysningene i registeret, skal den slette de opprinnelige opplysningene fra registeret og føre inn de nye opplysningene med virkning fra datoen da beslutningen trer i kraft. ►M3 Artikkel 20 Grunner til annullering Med henblikk på artikkel 106 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal overholdelse av produktspesifikasjonen ikke anses å være sikret når ingen produkter med den beskyttede betegnelsen er brakt i omsetning i minst sju etterfølgende år. Artikkel 20 Analytisk og organoleptisk undersøkelse Den analytiske og organoleptiske undersøkelsen nevnt i artikkel 19 nr. 1 første ledd bokstav a) og b) skal bestå av følgende: a) En fysisk og kjemisk analyse av den aktuelle vinen der følgende karakteristiske egenskaper måles: i) Total og sann alkoholstyrke. ii) Totalsukker uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose i perlende og musserende viner). iii) Totalt syreinnhold. iv) Innhold av flyktige syrer. v) Totalt svoveldioksidinnhold. b) En ytterligere analyse av den aktuelle vinen der følgende karakteristiske egenskaper måles: i) Karbondioksid (perlende og musserende viner, overtrykk i bar ved 20 °C). ii) Andre karakteristiske egenskaper som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i produktspesifikasjonen for de aktuelle beskyttede opprinnelsesbetegnelsene og geografiske betegnelsene. c) En organoleptisk undersøkelse som omfatter utseende, lukt og smak.

Artikkel 30 Søknad om beskyttelse 1. Søknaden om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse skal oversendes av medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller av de representative bransjeorganisasjonene i samsvar med artikkel 70a nr. 1. Søknaden skal være vedlagt medlemsstatens lovgivning eller de reglene som gjelder for vinprodusenter i tredjestater med hensyn til anvendelse av den berørte betegnelsen samt en henvisning til denne lovgivningen eller disse reglene. 2. Dersom søknaden inngis av en representativ bransjeorganisasjon etablert i en tredjestat, skal søkeren oversende Kommisjonen opplysninger om den representative bransjeorganisasjonen og dens medlemmer, i samsvar med artikkel 70a nr. 1. Kommisjonen skal offentliggjøre disse opplysningene. ◄M3 Artikkel 30 Godtakbarhet og innsigelsesgrunner 1. En begrunnet innsigelse kan godtas dersom a) den inngis av en medlemsstat eller et tredjeland, eller en fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, b) den mottas av Kommisjonen innen fristen som er fastsatt i artikkel 22 nr. 1 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, c) den viser at søknaden om beskyttelse er uforenlig med reglene for tradisjonelle betegnelser fordi den ikke er i samsvar med artikkel 27 i denne forordningen, eller fordi registreringen av den foreslåtte betegnelsen vil være i strid med artikkel 32 eller 33 i denne forordningen. 2. Dersom en innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjelandets myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen i det berørte tredjelandet underrettes om dette. 1. De dokumentene og opplysningene som er nødvendige for gjennomføring av kapittel II, skal meddeles Kommisjonen på følgende måte: a) Medlemsstatenes vedkommende myndigheter skal oversende Kommisjonen opplysninger og dokumenter ved hjelp av de informasjonssystemene som Kommisjonen har gjort tilgjengelige, i samsvar med delegert forordning (EU) 2017/1183 og gjennomføringsforordning (EU) 2017/1185. b) Tredjelands vedkommende myndigheter ►EØS-tilpasning, kompetente myndigheter i Norge ◄EØS-tilpasning og representative bransjeorganisasjoner samt fysiske eller juridiske personer som har en berettiget interesse i henhold til denne forordningen, skal oversende Kommisjonen opplysninger og dokumenter på e-post ved hjelp av skjemaene i vedlegg I–VII. 2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter oversende Kommisjonen de begrunnede innsigelsene, meldingene om resultatet av samrådene for å nå enighet i forbindelse med en innsigelsesprosedyre og anmodningene om annullering nevnt i henholdsvis artikkel 11, 12 og 21 i delegert forordning (EU) 2019/33 på e-post ved hjelp av skjemaene i vedlegg II, III og VII til denne forordningen. 3. De dokumentene og opplysningene som kreves for gjennomføring av kapittel III, skal meddeles Kommisjonen på e-post ved hjelp av skjemaene i vedlegg VIII–XI. 4. Kommisjonen skal meddele og gjøre opplysningene tilgjengelige for medlemsstatenes vedkommende myndigheter via de informasjonssystemene som Kommisjonen har opprettet, i samsvar med nr. 1 bokstav a). Opplysningene i forbindelse med prosedyrene nevnt i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 og 3 skal Kommisjonen på e-post meddele medlemsstatene, tredjelands vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner samt fysiske eller juridiske personer som har en berettiget interesse i henhold til denne forordningen. Medlemsstatene, tredjelands vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner samt fysiske eller juridiske personer som har en berettiget interesse i henhold til denne forordningen, kan kontakte Kommisjonen via de to e-postadressene i vedlegg XII for å få opplysninger om de praktiske reglene for tilgang til informasjonssystemene, om kommunikasjonsmetodene og om hvordan de opplysningene som er nødvendige for gjennomføring av kapittel II og III, skal gjøres tilgjengelige.

Artikkel 36 Grunner til avslag 1. Dersom en søknad om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse ikke er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 og kravene i artikkel 31 og 35, skal Kommisjonen underrette søkeren om grunnene til at søknaden er avslått, og fastsette en frist på to måneder fra datoen da denne underretningen ble gitt, til å trekke tilbake elle endre søknaden eller framlegge merknader. Kommisjonen treffer beslutning om beskyttelsen på grunnlag av de opplysningene den har til rådighet. 2. Dersom søkeren ikke fjerner hindringene innen fristen nevnt i nr. 1, skal Kommisjonen avslå søknaden. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå søknaden om den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Søkeren skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas. Artikkel 36 Grunner til annullering Beskyttelsen av en tradisjonell betegnelse skal annulleres dersom a) den tradisjonelle betegnelsen ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 27, 32 eller 33, b) samsvaret med den tilsvarende definisjonen og de tilsvarende bruksvilkårene ikke lenger kan sikres.

Artikkel 37 Søknad om innsigelse 1. Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring omhandlet i artikkel 33 første ledd, kan medlemsstater eller tredjestater eller fysiske eller juridiske personer som har en rettmessig interesse, gjøre innsigelse mot den foreslåtte anerkjennelsen ved å inngi en søknad om innsigelse. ►M3 2. Innsigelsen skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En innsigelse anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen innsigelsen mottas av Kommisjonen. 3. Kommisjonen skal bekrefte mottak av innsigelsen og gi den et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) datoen for mottak av innsigelsen. ◄M3 Artikkel 37 Godtakbarhet for en anmodning om annullering 1. En begrunnet anmodning om annullering kan godtas dersom a) den ble inngitt til Kommisjonen av en medlemsstat, et tredjeland eller en fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, og b) den bygger på en av begrunnelsene nevnt i artikkel 36. Den behørig begrunnede anmodningen om annullering skal bare godtas dersom den viser den rettmessige interessen til søkeren. 2. Dersom Kommisjonen anser at anmodningen om annullering ikke kan godtas, skal den informere myndigheten eller personen som sendte anmodningen, om årsakene til at anmodningen ikke kan godtas. 3. Kommisjonen skal gjøre anmodningen om annullering tilgjengelig for berørte myndigheter og personer i samsvar med artikkel 30 nr. 4 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34. 4. Begrunnede innsigelser mot anmodninger om annullering kan bare godtas dersom de viser at den registrerte betegnelsen fortsatt har kommersiell betydning for en berørt person.

Artikkel 38 Godtakbarhet 1. Når det skal fastsettes om en innsigelse kan godtas, skal Kommisjonen kontrollere at søknaden om innsigelse inneholder opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, samt om grunnen eller grunnene til innsigelsen, og at søknaden ble mottatt av Kommisjonen innen fristen. 2. Dersom innsigelsen bygger på et eldre varemerke og dets anseelse og omdømme i samsvar med artikkel 41 nr. 2, skal søknaden om innsigelse vedlegges bevis for søknad om, registrering og bruk av det eldre varemerket, f.eks. registreringsbevis, bevis for bruken og bevis for varemerkets anseelse og omdømme. 3. Alle behørig begrunnede søknader om innsigelse skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for innsigelsen samt relevante underlagsdokumenter. De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerket ble brukt samt arten av bruk, og opplysninger om dets anseelse og omdømme. 4. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1–3, ikke er framlagt samtidig med søknaden om innsigelse, eller noen av dem mangler, skal Kommisjonen underrette den part som har inngitt innsigelsen om dette og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan godtas. 5. Dersom en søknad om innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, underrettes om dette. Artikkel 38 Regler for tradisjonelle betegnelser som brukes i tredjeland 1. Definisjonen av tradisjonelle betegnelser i artikkel 112 i forordning (EU) nr. 1308/2013 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer på betegnelser som tradisjonelt brukes i tredjeland på vinprodukter med geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser i samsvar med disse tredjelandenes lovgivning. 2. For vinprodukter med opprinnelse i tredjeland som har etiketter med andre tradisjonelle betegnelser enn dem som er angitt i den elektroniske databasen «E-Bacchus», nevnt i artikkel 25 nr. 1 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34, kan disse tradisjonelle betegnelsene brukes på etikettene i samsvar med gjeldende regler i de berørte tredjelandene, inkludert representative bransjeorganisasjoners regler.

Artikkel 39 Undersøkelse av en innsigelse 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om innsigelse i samsvar med artikkel 38 nr. 4, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat om innsigelsen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal sendes til den part som gjør innsigelse. Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat eller den part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om innsigelsen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller anerkjenne den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om vilkårene nevnt i artikkel 40 nr. 1 eller fastsatt i artikkel 41 nr. 3 eller 42 er oppfylt. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden. 4. Dersom søknaden om innsigelse inngis av flere parter, kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om innsigelse vise seg umulig å godta søknaden om anerkjennelse; i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for innsigelse. Kommisjonen skal underrette de øvrige partene som gjør innsigelse, om alle beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten. Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes. Artikkel 39 Eksisterende beskyttede tradisjonelle betegnelser En tradisjonell betegnelse som er beskyttet i samsvar med forordning (EF) nr. 607/2009, skal automatisk beskyttes i henhold til denne forordningen.

Artikkel 40 Allmenn beskyttelse 1. Dersom en tradisjonell betegnelse som det søkes om beskyttelse for, oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 118u nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 og i artikkel 31 og 35 i denne forordning, og ikke avslås i henhold til artikkel 36, 38 og 39 i denne forordning, skal den tradisjonelle betegnelsen registreres og defineres i databasen «E-Bacchus» i samsvar med artikkel 118u nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007 på grunnlag av de opplysningene som er oversendt til Kommisjonen i henhold til artikkel 70a nr. 1 i denne forordning, med angivelse av a) språket nevnt i artikkel 31 nr. 1, b) den eller de kategoriene vinprodukter som er omfattet av beskyttelsen, c) en henvisning til den nasjonale lovgivning i den medlemsstat eller tredjestat der den tradisjonelle betegnelsen er definert og underlagt lovgivning, eller til reglene som gjelder for vinprodusentene i tredjestaten, herunder representative bransjeorganisasjoners regler, dersom det ikke er noen nasjonal lovgivning i disse tredjestatene, d) et sammendrag av definisjonen eller bruksvilkårene, e) navn på opprinnelsesstaten eller opprinnelsesstatene, f) dato for registrering i den elektroniske databasen «E-Bacchus». 2. De tradisjonelle betegnelsene som er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», skal beskyttes bare på det språket og for de kategoriene av vinprodukter som er angitt i søknaden, mot a) ethvert misbruk, også når den beskyttede betegnelsen følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, b) enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets art, egenskaper eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen, i reklamemateriell eller i dokumenter for vedkommende produkt, c) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren, særlig for å gi inntrykk av at vinen oppfyller kravene til den beskyttede tradisjonelle betegnelsen. 3. De tradisjonelle betegnelsene som er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», skal offentliggjøres. ◄M3 Artikkel 40 Presentasjon av obligatoriske opplysninger 1. De obligatoriske opplysningene nevnt i artikkel 119 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal angis i samme synsfelt på beholderen slik at de kan leses samtidig uten at det er nødvendig å snu beholderen, med bokstaver som ikke kan slettes, og de skal klart kunne skilles fra tekst eller bilder som omgir dem. 2. Som unntak fra nr. 1 kan de obligatoriske opplysningene nevnt i artikkel 41 nr. 1, angivelsen av importøren og partinummeret være plassert utenfor synsfeltet nevnt i det nummeret. 3. Størrelsen på tegnene i opplysningene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen og i artikkel 41 nr. 1 skal være lik eller større enn 1,2 mm, uansett hvilken skrifttype som brukes.

Artikkel 41 Forhold til varemerker ►M2 1. Dersom en tradisjonell betegnelse er beskyttet i henhold til denne forordning, skal registreringen av et varemerke hvis anvendelse kan være i strid med artikkel 40 nr. 2, vurderes i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF eller rådsforordning (EF) nr. 207/2009. Varemerker som er registrert i strid med første ledd, skal på anmodning kjennes ugyldige etter de gjeldende framgangsmåtene fastsatt i direktiv 2008/95/EF eller forordning (EF) nr. 207/2009. ◄M2 2. Et varemerke hvis bruk tilsvarer et av tilfellene nevnt i artikkel 40 i denne forordning, og som det er inngitt søknad om, som er registrert eller som er oppnådd ved bruk, dersom den muligheten er fastsatt i det berørte regelverk, på Fellesskapets territorium før 4. mai 2002, eller før datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av den tradisjonelle termen til Kommisjonen, kan fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til beskyttelsen av den tradisjonelle termen. I slike tilfeller skal bruk av den tradisjonelle betegnelsen tillates parallelt med det berørte varemerket. 3. Et navn skal ikke beskyttes som tradisjonell betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet, art, egenskaper eller kvalitet. Artikkel 41 Anvendelse av visse overgripende bestemmelser 1. Ved angivelse av visse stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranse, som nevnt i artikkel 21 i forordning (EU) nr. 1169/2011, skal betegnelsene i vedlegg I del A for sulfitter, egg og eggbaserte produkter og melk og melkebaserte produkter brukes. 2. Betegnelsene nevnt i nr. 1 kan ledsages av det relevante piktogrammet i vedlegg I del B.

Artikkel 42 Homonyme betegnelser ►M2 1. Når en betegnelse som det er inngitt søknad om, og som er helt eller delvis homonym med en tradisjonell betegnelse som allerede er beskyttet i henhold til dette kapittel, skal beskyttes, skal det tas behørig hensyn til lokal og tradisjonell bruk og risikoen for forveksling. En homonym betegnelse som villeder forbrukeren med hensyn til produktenes art, kvalitet eller virkelige opprinnelse, registreres ikke selv om betegnelsen er riktig. ◄M2 ►M3 Bruk av en beskyttet homonym betegnelse skal være tillatt bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det homonym som beskyttes sist, og den tradisjonelle betegnelsen som allerede er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne. ◄M3 2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse på tradisjonelle betegnelser som ble beskyttet før 1. august 2009, og som er delvis homonyme med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller med navnet på en druesort eller et av dets synonymer oppført i vedlegg XV. ►M2 Artikkel 42 Markedsføring og eksport 1. Vinprodukter hvis merking eller presentasjon ikke oppfyller vilkårene i denne forordningen, skal ikke markedsføres i Unionen eller eksporteres. 2. Som unntak fra del II avdeling II kapittel I avsnitt 2 underavsnitt 3 og avsnitt 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013 kan medlemsstatene når vinprodukter skal eksporteres, tillate opplysninger og presentasjoner som er i strid med reglene for merking og presentasjon som gjelder i Unionen, dersom slike opplysninger og presentasjoner av vinproduktene kreves ut fra det berørte tredjelandets lovgivning. Disse opplysningene kan være på andre språk enn Unionens offisielle språk. 3. Som unntak fra del II avdeling II kapittel I avsnitt 2 underavsnitt 3 og avsnitt 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013 kan medlemsstatene når vinprodukter skal konsumeres om bord på fly, tillate presentasjoner som er i strid med reglene for presentasjon som gjelder i Unionen, dersom slike presentasjoner av vinproduktene er påkrevd av sikkerhetshensyn.

Artikkel 42a Endring En søker som omhandlet i artikkel 29 kan søke om godkjenning av en endring av en tradisjonell betegnelse, det språket som er angitt, den eller de berørte vinene eller av sammendraget av definisjonen eller vilkårene for bruk av den berørte tradisjonelle betegnelsen. Artikkel 33–39 får tilsvarende anvendelse på søknader om endring. ◄M2

Artikkel 43 Håndheving av beskyttelsen Ved anvendelsen av artikkel 55 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal vedkommende nasjonale myndigheter ved ulovlig bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser på eget initiativ eller på anmodning fra tredjemann treffe alle tiltak for å stanse markedsføring, herunder eksport, av de berørte produktene. Artikkel 43 Forbud mot blykapsler og blyfolie Lukkemekanismer for vinprodukter nevnt i del II nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 skal ikke være forsynt med blykapsler eller blyfolie.

Artikkel 44 Grunner til annullering En tradisjonell betegnelse skal annulleres dersom den ikke lenger er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 eller kravene i artikkel 31, 35, 40 nr. 2, 41 nr. 3 eller artikkel 42. ►M3 Artikkel 44 Sann alkoholstyrke Den sanne alkoholstyrken i volumprosent nevnt i artikkel 119 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal angis i hele eller halve prosentenheter. Tallet skal etterfølges av symbolet «vol %» og kan innledes med uttrykket «sann alkoholstyrke», «sann alkohol» eller forkortelsen «alk.». Når det gjelder druemost i gjæring eller ung, ikke ferdiggjæret vin, kan angivelsen av den sanne alkoholstyrken erstattes med eller utfylles med tallet på den totale alkoholstyrken etterfulgt av symbolet «vol %» og innledes med uttrykket «total alkoholstyrke» eller «total alkohol». Uten at det berører toleransene fastsatt ved den benyttede referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,5 vol % fra styrken som er bestemt ved analysen. Når det gjelder vinprodukter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er lagret på flaske i mer enn tre år, samt musserende vin, musserende kvalitetsvin, kullsyreimpregnert musserende vin, perlende vin, kullsyreimpregnert perlende vin, sterkvin og vin av overmodne druer, uten at det berører toleransene fastsatt ved den benyttede referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,8 vol % fra styrken som er bestemt ved analysen.

Artikkel 45 Søknad om annullering 1. En medlemsstat, en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, kan sende en behørig begrunnet søknad om annullering til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. Datoen skal offentliggjøres. 2. Kommisjonens skal bekrefte mottak av søknaden og gi den et saksnummer. Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger: a) saksnummeret, b) datoen for mottak av søknaden.» 3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom Kommisjonen tar initiativ til annulleringen. ◄M3 Artikkel 45 Angivelse av herkomst 1. Herkomsten som nevnt i artikkel 119 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal angis på følgende måte: a) For vinprodukter nevnt i del II nr. 1, 3–9, 15 og 16 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, med uttrykkene «vin fra (...)», «framstilt i (...)», «produkt fra (...)» eller «sekt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstaten eller det tredjelandet der druene er høstet og bearbeidet til vin. b) Uttrykket «vin fra Den europeiske union» eller «blanding av viner fra forskjellige land i Den europeiske union» eller tilsvarende uttrykk når det gjelder vin som er et resultat av en blanding av viner med opprinnelse i flere medlemsstater. c) Uttrykket «vin fra Den europeiske union» eller «vin framstilt i (...) av druer høstet i (...)» etterfulgt av navnene på de berørte medlemsstatene, for viner framstilt i en medlemsstat av druer høstet i en annen medlemsstat. d) Uttrykket «blanding fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnene på de berørte tredjelandene, for vin som er et resultat av en blanding av viner med opprinnelse i flere tredjeland. e) Uttrykket «vin framstilt i (...) av druer høstet i (...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjelandene, for viner framstilt i et tredjeland av druer høstet i et annet tredjeland. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) for vinprodukter nevnt i del II nr. 4, 5 og 6 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 som ikke har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, kan angivelsen nevnt i bokstav a) erstattes med «framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstaten der annengangsgjæringen fant sted. Første og andre ledd berører ikke artikkel 46 og 55. 2. Herkomsten som nevnt i artikkel 119 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) nr. 1308/2013, for vinprodukter nevnt i del II nr. 2, 10, 11 og 13 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 skal angis på følgende måte: a) «Most fra (...)» eller «most framstilt i (....)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på medlemsstaten. b) «Blanding av produkter fra to eller flere land i Den europeiske union» ved sammenstikning av vinprodukter framstilt i to eller flere medlemsstater. c) «Most framstilt i (...) av druer høstet i (...)» for druemost som ikke er framstilt i den medlemsstaten der druene er høstet. 3. For Det forente kongerike og bestemmelsene fastsatt i nr. 1 bokstav a) og c) og i nr. 2 bokstav a) og c) kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på de relevante landsdelene som inngår i Det forente kongerike, der druene som brukes til å framstille vinproduktet, er høstet.

Artikkel 46 Godtakbarhet 1. Når det skal fastsettes om en søknad om annullering kan godtas, skal Kommisjonen kontrollere at det i søknaden a) gis opplysninger om hvilken rettmessig interesse opphavspersonen til søknaden om annullering har, b) gis en forklaring på årsakene til annulleringen, og c) vises til en erklæring fra den medlemsstaten eller tredjestaten der opphavspersonen til søknaden har sitt bosted eller hovedkontor, der det forklares hvilken rettmessig interesse og begrunnelse samt hvilket motiv opphavspersonen til søknaden har. 2. Alle søknader om annullering skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte for annulleringen samt relevante underlagsdokumenter. 3. Dersom opplysninger om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene som er omhandlet i nr. 1 og 2, ikke er framlagt samtidig med søknaden om annullering, skal Kommisjonen underrette opphavspersonen til søknaden om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Opphavspersonen til søknaden om annullering, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas. 4. Dersom en søknad om annullering anses å kunne godtas, eller dersom Kommisjonen på eget initiativ har innledet en framgangsmåte for annullering, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den tredjestat hvis tradisjonelle betegnelse påvirkes av annulleringen, underrettes om dette. Artikkel 46 Angivelse av tapper, produsent, importør og selger 1. I artikkel 119 nr. 1 bokstav e) og f) i forordning (EU) nr. 1308/2013 og i denne artikkelen menes med a) «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer etablert i Den europeiske union, som tapper eller får tapping utført på sine vegne, b) «tapping» å fylle det aktuelle produktet i beholdere som rommer høyst 60 liter, for senere salg, c) «produsent» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som bearbeider eller får bearbeidet druer eller druemost til vin, eller druemost eller vin til musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, d) «importør» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, som er etablert i Unionen, og som har ansvar for at ikke-EU-varer som definert artikkel 5 nr. 24 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 952/2013 bringes i omsetning, e) «selger» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, som ikke omfattes av definisjonen av produsent, som kjøper og deretter bringer i omsetning musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, f) «adresse» angivelse av kommunen og den medlemsstaten eller det tredjelandet der tapperens, produsentens, selgerens eller importørens lokaler eller hovedkontor ligger. 2. Utover tapperens navn og adresse angis enten a) uttrykket «tapper» eller «tappet av (...)» som kan etterfølges av uttrykk som viser til produsentens driftsenhet, eller b) uttrykk hvis bruksvilkår er fastsatt av medlemsstatene, når tapping av vinprodukter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse finner sted i) på produsents driftsenhet, eller ii) i en produsentgruppes lokaler, eller iii) i et foretak som ligger i det avgrensede geografiske området eller i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede geografiske området. Ved kontraktsbestemt tapping skal angivelsen av tapperen utfylles med uttrykket «tappet for (...)» eller, dersom navnet og adressen til den som har utført tappingen på vegne av en tredjepart angis, med uttrykket «tappet for (...) av (...)». Dersom tappingen finner sted på et annet sted enn hos tapperen, skal opplysningene omhandlet i dette nummer følges av en henvisning nøyaktig til det stedet der tappingen fant sted, og dersom den fant sted i en annen medlemsstat, navnet på den staten. Disse kravene gjelder ikke når tappingen skjer på et sted i umiddelbar nærhet av tapperen. Dersom det dreier seg om andre beholdere enn flasker, skal uttrykket «emballeringsbedrift» og «emballert av (...)» erstatte «tapper» og «tappet av (...)», med mindre det ikke skilles mellom disse uttrykkene på det aktuelle språket. 3. Produsentens og selgerens navn og adresse skal utfylles med uttrykket «produsent» eller «produsert av» og «selger» eller «solgt av», eller tilsvarende uttrykk. Medlemsstatene kan beslutte å a) gjøre det obligatorisk å identifisere produsenten, b) å tillatte at uttrykkene «produsent» eller «produsert av» erstattes av uttrykkene oppført i vedlegg II. 4. Uttrykket «importør» eller «importert av (...)» skal stå foran importørens navn og adresse. For vinprodukter som importeres i bulk og tappes i Unionen, kan navnet på importøren erstattes med eller etterfølges av angivelse av tapperen i samsvar med nr. 2. 5. Angivelsene nevnt i nr. 2, 3 og 4 kan oppføres samlet dersom de gjelder samme fysiske og juridiske person. Én av disse angivelsene kan erstattes med en kode som fastsettes av medlemsstaten der tapperen, produsenten, importøren eller selgeren har sitt hovedkontor. Koden skal utfylles med en henvisning til den berørte medlemsstaten. Navnet og adressen til en annen fysisk eller juridisk person enn tapperen, produsenten, importøren eller selgeren som er angitt med en kode, og som har deltatt i den kommersielle distribusjonen, skal også angis på det aktuelle produktets etikett. 6. Dersom tapperens, produsentens, importørens eller selgerens navn eller adresse består av eller inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal navnet og adressen angis på etiketten a) med skrifttegn som ikke er mer enn halvparten så store som dem som brukes til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen eller til angivelse av den berørte kategorien av vinprodukt, eller b) ved hjelp av en kode i samsvar med nr. 5 andre ledd. Medlemsstatene kan velge hvilken løsning som skal benyttes på vinprodukter framstilt på deres territorium.

Artikkel 50 Plassering av obligatoriske angivelser 1. De obligatoriske angivelsene som er nevnt i artikkel 58 i forordning (EF) nr. 479/2008, samt de som er oppført i artikkel 59 i samme forordning, skal angis i samme synsfelt på beholderen slik at de kan leses samtidig uten at det er nødvendig å snu beholderen. De obligatoriske angivelsene om partinummeret og de opplysningene som er nevnt i artikkel 51 og artikkel 56 nr. 4 i denne forordning, kan imidlertid være plassert utenfor synsfeltet der de øvrige obligatoriske angivelsene står. 2. De obligatoriske angivelsene nevnt i nr. 1 og de som gjelder i henhold til rettsaktene nevnt i artikkel 58 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal angis med uutslettelige bokstaver som klart kan skilles fra tekst eller bilder som omgir dem. ►M4 Artikkel 50 Informasjon som skal gis 1. Medlemsstatene skal gi følgende informasjon til Kommisjonen: [...] b) Navn og adresse til vedkommende myndigheter som har ansvar for å utføre offisielle analyser, den administrative sertifiseringsprosedyren og kontroller i forbindelse med registre og følgedokumenter. [...] 2. Medlemsstatene skal informere Kommisjonen om eventuelle endringer i navn og adresse på vedkommende myndigheter og kontaktinstansene som er meldt til Kommisjonen i samsvar med nr. 1. [...] Artikkel 50 Navn på vindruesorter 1. Navnene på vindruesortene eller deres synonymer nevnt i artikkel 120 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 1308/2013 som brukes til framstilling av vinprodukter nevnt i del II nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, kan angis på etikettene til disse produktene på vilkårene fastsatt i bokstav a) og b), dersom de er framstilt i Union, eller på vilkårene fastsatt i bokstav a) og c), dersom de er framstilt i tredjeland. a) Navnene på vindruesorter eller deres synonymer kan angis på følgende vilkår: i) Dersom bare én vindruesort eller dens synonym er angitt, skal minst 85 % av de berørte produktene være framstilt av den druesorten, utenom -) den mengden vinprodukter som eventuelt er brukt til søtning, «etterfyllingsvæske for søtningsgrad» eller «sukker- og gjærløsning», eller -) den mengden vinprodukter som er nevnt i del II nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013. ii) Dersom navnet på to eller flere vindruesorter eller deres synonymer er angitt, skal 100 % av de aktuelle produktene være framstilt av disse sortene, utenom -) den mengden vinprodukter som eventuelt er brukt til søtning, «etterfyllingsvæske for søtningsgrad» eller «sukker- og gjærløsning», eller -) den mengden vinprodukter som er nevnt i del II nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013. Vindruesortene skal angis på etiketten i fallende rekkefølge etter den andelen de utgjør av produktet, og med skrifttegn i samme størrelse. b) For vinprodukter framstilt i Unionen skal navnene på vindruesortene eller deres synonymer være dem som er angitt i klassifiseringen av vindruesorter nevnt i artikkel 81 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1308/2013. For medlemsstater som er unntatt fra kravet om klassifisering i artikkel 81 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1308/2013, skal navnene på vindruesortene eller deres synonymer angis i Den internasjonale vinorganisasjons (OIV) internasjonale liste over vinstokksorter og deres synonymer. c) For vinprodukter med opprinnelse i tredjeland skal bruksvilkårene for navnene på vindruesorter eller deres synonymer være i samsvar med de reglene som gjelder for vinprodusenter i det berørte tredjelandet, inkludert representative bransjeorganisasjoners regler, og navnene på vindruesorter eller deres synonymer som er nevnt på minst én av følgende organisasjoners lister: i) Den internasjonale vinorganisasjon. ii) Den internasjonale union for vern av nye plantesorter. iii) Det internasjonale råd for plantegenetiske ressurser. 2. Ved anvendelse av nr. 1 skal et vinprodukt som ikke har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, men som har en angivelse av vindruesort på etiketten, sertifiseres i samsvar med artikkel 12 i gjennomføringsforordning (EU) 2018/274. Når det gjelder musserende vin og musserende kvalitetsvin, kan de navnene på vindruesorter som brukes for å utfylle beskrivelsen av produktet, dvs. «pinot blanc», «pinot noir», «pinot meunier» eller «pinot gris» og tilsvarende navn på andre EU-språk, erstattes med synonymet «pinot». 3. Navnene på vindruesorter og deres synonymer som består av eller inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som kan vises på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra et tredjeland, er dem som er oppført i del A i vedlegg IV til denne forordningen. Del A i vedlegg IV kan endres av Kommisjonen bare for å ta hensyn til etablert merkingspraksis i nye medlemsstater etter tiltredelsen. 4. De navnene på vindruesorter og deres synonymer som er oppført i del B i vedlegg IV til denne forordningen, som delvis inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, og som direkte viser til det geografiske elementet i den aktuelle beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede geografiske betegnelsen, kan bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra et tredjeland.

Artikkel 51 Anvendelse av visse overgripende bestemmelser 1. Ved angivelse av ingrediensene som omhandles i artikkel 6 nr. 3a i direktiv 2000/13/EF skal ordene i vedlegg X del A om sulfitter, melk og melkebaserte produkter og egg og eggbaserte produkter brukes. 2. Ordene i nr. 1 kan ledsages av et av piktogrammene i del B i vedlegg X. ◄M4 Artikkel 51 Særlige regler for angivelse av vindruesorter på vinprodukter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller uten beskyttet geografisk betegnelse For vinprodukter nevnt i del II nr. 1–9 og 16 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 som ikke har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, kan medlemsstatene, forutsatt av vilkårene i artikkel 120 nr. 2 i den forordningen er oppfylt, beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» etterfulgt av en eller begge av følgende opplysninger: a) Navnet på den eller de berørte medlemsstatene. b) Navnet på vindruesorten(e). For vinprodukter nevnt i nr. 1 som ikke har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse, en beskyttet geografisk betegnelse eller en geografisk betegnelse fra et tredjeland, og som har etiketter der navnet på en eller flere vindruesorter er angitt, kan tredjelandene beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» etterfulgt av navnet på den eller de berørte tredjelandene. Artikkel 45 i denne forordningen får ikke anvendelse ved angivelse av navnet eller navnene på medlemsstatene eller tredjelandene. For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på de relevante landsdelene som inngår i Det forente kongerike, der druene som brukes til å framstille vinprodukter, er høstet.

Artikkel 52 Markedsføring og eksport 1. Produkter hvis merking eller presentasjon ikke oppfyller vilkårene i denne forordning, kan ikke markedsføres i Fellesskapet eller eksporteres. 2. Som unntak fra kapittel V og VI i forordning (EF) nr. 479/2008 kan medlemsstatene når de berørte produktene skal eksporteres, tillate at angivelser som er i strid med merkingsreglene fastsatt i Fellesskapets regelverk, angis på etiketten for viner som skal eksporteres, dersom disse opplysningene kreves i henhold til den berørte tredjestats lovgivning. Disse angivelsene kan være på andre språk enn Fellesskapets offisielle språk. Artikkel 52 Angivelse av sukkerinnholdet i andre vinprodukter enn musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type 1. Sukkerinnholdet uttrykt som fruktose og glukose i samsvar med del B i vedlegg III til denne forordningen, kan angis på etiketten til andre vinprodukter enn dem som er nevnt i artikkel 119 nr. 1 bokstav g) i forordning (EU) nr. 1308/2013. 2. Dersom vinproduktenes sukkerinnhold berettiger bruk av to av betegnelsene i del B i vedlegg III til denne forordningen, skal bare ett av disse to uttrykkene velges. 3. Uten at det berører bruksvilkårene beskrevet i del B i vedlegg III til denne forordningen, kan sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 1 gram per liter fra det som angis på produktets etikett. 4. Nr. 1 får ikke anvendelse på vinprodukter nevnt i del II nr. 3, 8 og 9 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013, forutsatt at medlemsstatene fastsetter regler for vilkårene for å angi sukkerinnholdet eller det fastsettes i regler som gjelder i det berørte tredjelandet, inkludert når det gjelder tredjeland, representative bransjeorganisasjoners regler.

Artikkel 53 Forbud mot blykapsler og blyfolie Lukkemekanismer for produkter som nevnt i artikkel 49, skal ikke være forsynt med blykapsler eller blyfolie. I forordning (EF) nr. 606/2009 gjøres følgende endringer: 1) Artikkel 12 og 13 utgår. 2) Ny artikkel 14a og 14b skal lyde: «Artikkel 14a Fastsettelse av minste alkoholinnhold i biprodukter 1. Med forbehold for del II avsnitt D nr. 1 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1308/2013 skal medlemsstatene fastsette en laveste tillatte volumprosent for alkoholinnholdet i biproduktet etter separering fra vinen, i forhold til alkoholinnholdet i den produserte vinen. Medlemsstatene kan tilpasse dette minsteinnholdet på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. 2. Dersom den relevante prosentdelen fastsatt av medlemsstatene i henhold til nr. 1 ikke nås, skal den berørte aktøren levere en mengde vin fra sin egen produksjon som tilsvarer den mengden som er nødvendig for å nå minsteinnholdet. 3. For å bestemme alkoholinnholdet i biproduktene i forhold til innholdet i den produserte vinen skal følgende faste naturlige alkoholstyrke i volumprosent i vinen anvendes i de forskjellige vindyrkingssonene: a) 8,0 % for sone A. b) 8,5 % for sone B. c) 9,0 % for sone C I. d) 9,5 % for sone C II. e) 10,0 % for sone C III. Artikkel 14b Bortskaffing av biprodukter 1. Produsentene skal trekke tilbake biprodukter fra vinframstillingen eller enhver annen bearbeiding av druer under tilsyn av vedkommende myndigheter i medlemsstatene, med forbehold for kravene om levering og registrering fastsatt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) i delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/273 og artikkel 14 nr. 1 bokstav b) punkt vii) og artikkel 18 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/274. 2. Tilbaketrekking skal skje omgående og senest ved utgangen av vinåret da biproduktene ble framstilt, i samsvar med gjeldende EU-regelverk, særlig med hensyn til miljøet. 3. Medlemsstater kan beslutte at produsenter som i løpet av det aktuelle vinåret ikke produserer mer enn 50 hektoliter vin eller most selv i egne lokaler, ikke trenger å trekke tilbake biproduktene sine. 4. Produsenter kan oppfylle forpliktelsen til bortskaffing for alle eller en del av biproduktene fra vinframstilling eller annen bearbeiding av druer ved å levere biproduktene til destillasjon. Slik bortskaffing av biproduktene skal sertifiseres av en vedkommende myndighet i medlemsstaten. 5. Medlemsstater kan beslutte at levering til destillasjon av alle eller en del av biproduktene fra vinframstilling eller annen bearbeiding av druer er obligatorisk for alle eller visse produsenter på deres territorium, på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Artikkel 53 Uttrykk som viser til visse produksjonsmetoder 1. I samsvar med artikkel 120 nr. 1 bokstav f) i forordning (EU) nr. 1308/2013 kan vinprodukter som nevnt i del II nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013 merkes med angivelser som viser til visse produksjonsmetoder. Disse angivelsene kan omfatte produksjonsmetodene nevnt i denne artikkelen. 2. Bare de uttrykkene som brukes til å vise til visse produksjonsmetoder som er oppført i vedlegg V, skal brukes til å beskrive et vinprodukt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra et tredjeland, som har gjæret, er modnet eller lagret i en trebeholder. Medlemsstatene eller tredjelandene kan imidlertid fastsette andre angivelser som tilsvarer dem som er fastsatt i vedlegg V, for slike vinprodukter. Det er tillatt å bruke én av angivelsene nevnt i første ledd dersom vinproduktet er lagret i en trebeholder i samsvar med gjeldende nasjonale regler, selv om lagringen fortsetter i en annen type beholder. Angivelsene nevnt i første ledd kan ikke brukes til å beskrive et vinprodukt som er framstilt ved hjelp av eikespon, selv om det har skjedd i forbindelse med bruk av trebeholdere. 3. Uttrykket «flaskegjæret» kan brukes bare til å beskrive musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med beskyttet geografisk betegnelse fra et tredjeland, eller musserende kvalitetsviner, dersom a) produktet ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske, b) produksjonsprosessens lengde, herunder modning i produksjonsforetaket, regnet fra begynnelsen av gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, ikke har vart under ni måneder, c) gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og tilstedeværelsen av vinblandingen på gjærbunnfallet har vart i minst 90 dager, d) produktet ble skilt fra gjærbunnfallet ved filtrering etter omstikkingsmetoden eller ved tømming. 4. Uttrykkene «flaskegjæret etter tradisjonell metode», «tradisjonell metode», «klassisk metode» eller «klassisk tradisjonell metode» kan brukes bare til å beskrive musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med beskyttet geografisk betegnelse fra et tredjeland, eller musserende viner dersom produktet a) ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske, b) uten avbrudd var i kontakt med gjærbunnfallet i minst ni måneder i samme produksjonsforetak, regnet fra det tidspunktet vinblandingen ble satt sammen, c) ble skilt fra gjærbunnfallet ved tømming. 5. Uttrykket «crémant» kan brukes bare om hvite musserende kvalitetsviner eller musserende kvalitetsviner av typen «rosé» med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med geografisk betegnelse fra et tredjeland, dersom a) druene er høstet for hånd, b) vinen er laget av most framstilt ved å presse hele eller avstilkede druer. Mengden most skal ikke overstige 100 liter per 150 kg druer, c) det høyeste innholdet av svoveldioksid overstiger ikke 150 mg/l, d) sukkerinnholdet er på under 50 g/l, e) vinen oppfyller kravene i nr. 4. Uttrykket «crémant», med mindre annet er fastsatt i artikkel 55, er angitt på etiketten for musserende kvalitetsviner sammen med navnet på den geografiske enheten som ligger til grunn for det avgrensede området som den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen fra et berørt tredjeland gjelder. Første ledd bokstav a) og andre ledd får ikke anvendelse på produsenter som eier varemerker som inneholder uttrykket «crémant», og som er registrert før 1. mars 1986. 6. Henvisninger til økologisk produksjon av druer er underlagt rådsforordning (EF) nr. 834/2007.

Artikkel 54 Sann alkoholstyrke 1. Den sanne alkoholstyrken i volumprosent nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal angis i hele eller halve prosentenheter. Tallet skal etterfølges av uttrykket «vol.-%», og uttrykket «sann alkoholstyrke», «sann alkohol» eller forkortelsen «alk» kan angis foran. Med forbehold for toleransene fastsatt ved den anvendte referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,5 vol.-% fra styrken som er bestemt ved analysen. Når det gjelder produkter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografiske betegnelse som er lagret på flaske i mer enn tre år, samt musserende vin, musserende kvalitetsvin, kullsyreimpregnert musserende vin, perlende vin, kullsyreimpregnert perlende vin, sterkvin og vin av overmodne druer, med forbehold for toleranser fastsatt ved den anvendte referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,8 vol.-% fra styrken som er bestemt ved analysen. 2. Den sanne alkoholstyrken skal angis på etiketten med minst 5 mm høye skrifttegn dersom det nominelle volumet er på over 100 cl, med minst 3 mm høye skrifttegn dersom det er 100 cl eller lavere, men over 20 cl, og 2 mm høye dersom det er 20 cl eller lavere. ►M2 3. Når det gjelder druemost i gjæring eller ung, ikke ferdiggjæret vin, skal den sanne og/eller den totale alkoholstyrken i volumprosent angis på etiketten. Når den totale alkoholstyrken i volumprosent angis på etiketten, kan det stå «total alkoholstyrke» eller «total alkohol» foran tallene, som skal følges av «vol.-%». ◄M2 I forordning (EF) nr. 607/2009 utgår artikkel 63. Artikkel 54 Angivelse av driftsenheten 1. De uttrykkene som viser til en driftsenhet i vedlegg VI, unntatt navnet på tapperen, produsenten eller selgeren, skal være forbeholdt vinprodukter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse. Disse uttrykkene skal bare brukes dersom vinproduktet utelukkende er framstilt av druer høstet på vingårder som drives av denne driftsenheten, og hele vinframstillingen skjer på denne driftsenheten. 2. Medlemsstatene skal regulere bruken av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg VI. Tredjeland skal fastsette regler for bruk av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg VI, inkludert representative bransjeorganisasjoners regler. 3. De driftsansvarlige som er involvert i markedsføringen av vinproduktet som er framstilt på denne driftsenheten, kan bare bruke navnet på driftsenheten ved merking og presentasjon av dette vinproduktet dersom den berørte driftsenheten samtykker i det.

Artikkel 55 Angivelse av herkomst 1. Herkomsten som nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal angis på følgende måte: a) for viner nevnt i nr. 1, 2, 3, 7–9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, ved hjelp av følgende uttrykk: i) «vin fra (...)», «framstilt i (...)» eller «produkt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin. For vin fra et område delt av en landegrense, som er framstilt av visse druesorter som nevnt i artikkel 60 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, kan bare navnet på en eller flere medlemsstater eller tredjestater angis. ii) enten uttrykket «vin fra Det europeiske fellesskap» eller tilsvarende uttrykk, eller «blanding av viner fra forskjellige stater i Det europeiske fellesskap» for vin som er et resultat av en blanding av viner med opprinnelse i flere medlemsstater, eller uttrykket «blanding av viner fra forskjellige stater utenfor Det europeiske fellesskap» eller «blanding fra (...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjestatene, for vin som er et resultat av en blanding av viner med opprinnelse i flere tredjestater, iii) enten uttrykket «vin fra Det europeiske fellesskap» eller tilsvarende uttrykk, eller «vin framstilt i (...) av druer høstet i ( ... ) », etterfulgt av navnene på de berørte medlemsstatene, for vin framstilt i en medlemsstat av druer høstet i en annen medlemsstat, eller uttrykket «vin framstilt i ( .. ) av druer høstet i (...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjestatene, for viner framstilt i en tredjestat av druer høstet i en annen tredjestat, b) for viner nevnt i nr. 4, 5 og 6 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse ved hjelp av et av følgende uttrykk: i) «vin fra (...)», «framstilt i (...)», «produkt fra (. .)» eller «sekt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin, ii) uttrykket «framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstaten der annengangsgjæringen finner sted, c) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse uttrykket «vin fra (...)», «framstilt i (...) » eller «produkt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin. Ved en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt av en landegrense, kan bare navnet på en eller flere medlemsstater eller tredjestater angis. Dette nummer berører ikke artikkel 56 og 67. 2. For druemost, druemost i gjæring, konsentrert druemost eller ung, ikke-ferdiggjæret vin skal herkomsten som nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008, angis på følgende måte: a) «most fra (...)» eller «most framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på medlemsstaten eller et individuelt område som utgjør en del av medlemsstaten der produktet er framstilt, b) «blanding av produkter fra to eller flere stater i Det europeiske fellesskap» ved blanding av produkter framstilt i to eller flere medlemsstater, c) «most framstilt i (...) av druer høstet i (...)» for druemost som ikke er framstilt i den medlemsstaten der druene er høstet. 3. For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på et individuelt område som inngår i Det forente kongerike. Forordning (EF) nr. 436/2009 og delegert forordning (EU) 2015/560 oppheves. Artikkel 55 Henvisning til navn på geografiske enheter som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen 1. I samsvar med artikkel 120 nr. 1 bokstav g) i forordning (EU) nr. 1308/2013 og uten at det berører artikkel 45 og 46, kan bare et vinprodukt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse fra et tredjeland ha en etikett med henvisning til navnet på en geografisk enhet som er mindre eller større enn området med denne opprinnelsesbetegnelsen eller denne geografiske betegnelsen. 2. Dersom det vises til navn på geografiske enheter som er mindre enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, skal området for den aktuelle geografiske enheten være nøye definert av søkeren i produktspesifikasjonen og enhetsdokumentet. Medlemsstatene kan fastsette regler for bruk av disse geografiske enhetene. For vinprodukter som er produsert i en mindre geografisk enhet, gjelder følgende: a) Minst 85 % av de druene som vinproduktet er framstilt av, skal komme fra den mindre geografiske enheten. Dette omfatter ikke i) den mengden vinprodukter som eventuelt er brukt til søtning, «etterfyllingsvæske for søtningsgrad» eller «sukker- og gjærløsning», ii) den mengden vinprodukter som er nevnt i del II nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg VII til forordning (EU) nr. 1308/2013. b) De resterende druene som brukes til framstillingen, skal komme fra det avgrensede geografiske området for den aktuelle opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. Medlemsstatene kan, når det dreier seg om registrerte varemerker eller varemerker som er innarbeidet gjennom bruk før 11. mai 2002, som inneholder eller består av et navn på en geografisk enhet som er mindre enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, og henvisninger til et geografisk område i de berørte medlemsstatene, beslutte ikke å anvende kravene i andre ledd bokstav a) og b). 3. Navnet på en geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, eller henvisninger til et geografisk område, skal vise til a) et sted eller en gruppe av steder, b) en kommune eller en del av en kommune, c) et underområde av et vindyrkingsområde eller en del av et slikt underområde, d) et administrasjonsområde.

Artikkel 56 Angivelse av tapper, produsent, importør og selger 1. I artikkel 59 nr. 1 bokstav e) og f) i forordning (EF) nr. 479/2008 og i denne artikkel menes med: ►M1 a) «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer etablert i Den europeiske union, som tapper eller får tapping utført på sine vegne, ◄M1 b) «tapping» å fylle det aktuelle produktet i beholdere som rommer høyst 60 liter, for senere salg, c) «produsent» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som bearbeider eller får bearbeidet druer, druemost og vin til musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type, d) «importør» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, som er etablert i Fellesskapet, og som har ansvar for at ikke-fellesskapsvarer i henhold til artikkel 4 nr. 8 i rådsforordning (EØF) nr. 2913/92 bringes i omsetning, e) «selger» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som ikke omfattes av definisjonen av produsent, som kjøper og deretter bringer i omsetning musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, ►M1 f) «adresse» angivelse av kommunen og den medlemsstaten eller tredjestaten der tapperens, produsentens, selgerens eller importørens hovedkontor ligger. ◄M1 2. Utover tapperens navn og adresse angis enten a) uttrykket «tapper» eller «tappet av (...)» eller b) uttrykk hvis anvendelsesvilkår er fastsatt av medlemsstatene, når tapping av viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse finner sted i) på en produsents driftsenhet eller ii) på en produsentgruppes driftsenhet eller iii) i et foretak som ligger i det avgrensede geografiske området eller i umiddelbar nærhet av det berørte geografiske området. Ved kontraktsbestemt tapping skal angivelsen av tapperen utfylles med uttrykket «tappet for (...)» eller, dersom navnet og adressen til den som har utført tappingen på vegne av tredjemann angis, med uttrykket «tappet for (...) av (...)». Dersom tappingen finner sted på et annet sted enn hos tapperen, skal opplysningene omhandlet i dette nummer følges av en henvisning nøyaktig til det sted der tappingen fant sted, og dersom den fant sted i en annen medlemsstat, navnet på den staten. ►M2 Disse kravene gjelder ikke når tappingen skjer på et sted i umiddelbar nærhet av tapperen. ◄M2 Dersom det dreier seg om andre beholdere enn flasker, skal uttrykket «emballeringsbedrift» og «emballert av (...)» erstatte «tapper» og «tappet av (...)», med mindre det ikke skilles mellom disse uttrykkene på det aktuelle språket. ►M2 3. Produsentens og selgerens navn og adresse skal utfylles med uttrykket «produsent» eller «produsert av» og «selger» eller «solgt av», eller tilsvarende uttrykk. Medlemsstatene kan beslutte å a) gjøre det obligatorisk med angivelse av produsenten, ►M5 b) å tillate at uttrykkene «produsent» eller «produsert av» erstattes av uttrykkene oppført i vedlegg Xa til denne forordning. ◄M2 ◄M5 4. Uttrykket «importør» eller «importert av (...)» skal stå foran importørens navn og adresse. 5. Angivelsene nevnt i nr. 2, 3 og 4 kan oppføres samlet dersom de gjelder samme fysiske og juridiske person. En av disse angivelsene kan erstattes med en kode som fastsettes av medlemsstaten der tapperen, produsenten, importøren eller selgeren har sitt hovedkontor. Koden skal utfylles med en henvisning til den berørte medlemsstat. Navnet og adressen til en annen fysisk eller juridisk person enn tapperen, produsenten, importøren eller selgeren som er angitt med en kode, og som har deltatt i den kommersielle distribusjonen, skal også angis på det berørte produktets etikett. 6. Dersom tapperens, produsentens, importørens eller selgerens navn eller adresse består av eller inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal navnet og adressen angis a) med skrifttegn som ikke er mer enn halvparten så store som dem som brukes til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen eller til angivelse av den berørte kategorien vinprodukt, eller b) ved hjelp av en kode i henhold til nr. 5 annet ledd. Medlemsstatene kan velge hvilken løsning som skal anvendes på produkter framstilt på deres territorium. Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 11. desember 2017. For Kommisjonen Jean-Claude Juncker President [...] Artikkel 56 Vilkår for bruk av særlige flaskeformer For at en flasketype skal kunne oppføres på listen over særlige flasketyper i vedlegg VII skal den oppfylle følgende krav: a) Den skal i 25 år utelukkende, reelt og tradisjonelt ha blitt brukt til et vinprodukt med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse. b) Bruken av den skal få forbrukerne til å forbinde den med et vinprodukt med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse. Vedlegg VII inneholder vilkårene for å bruke anerkjente særlige flasketyper.

Artikkel 57 Angivelse av driftsenheten 1. De uttrykkene som viser til en driftsenhet i vedlegg XIII, unntatt navnet på tapperen, produsenten eller selgeren, skal være forbeholdt viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, forutsatt at a) vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vingårder som drives av denne driftsenheten, b) hele vinframstillingen skjer på denne driftsenheten, c) medlemsstatene fastsetter regler for anvendelsen av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg XIII. Tredjestater fastsetter regler for anvendelsen av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg XIII, herunder representative bransjeorganisasjoners regler. 2. Navnet på driftsenheten kan brukes av andre markedsdeltakere som medvirker i markedsføringen av produktet, bare dersom den berørte driftsenheten gir sitt samtykke. Artikkel 57 Regler for presentasjon av visse vinprodukter 1. Musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type produsert i Unionen skal markedsføres eller eksporteres i glassflasker av typen «musserende vin» lukket på følgende måte: a) For flasker med et nominelt volum på over 0,20 liter: en soppformet kork laget av kork eller annet materiale som tillates å komme i kontakt med næringsmidler, holdt på plass av et feste, om nødvendig dekket av en kapsel og kledd med folie som fullstendig dekker korken og hele eller deler av flaskehalsen. b) For flasker med et nominelt volum på høyst 0,20 liter: en annen egnet lukkemekanisme. Andre drikker som er produsert i Unionen, skal ikke markedsføres eller eksporteres verken i glassflasker av typen «musserende vin» eller med lukkemekanismen beskrevet i første ledd bokstav a). 2. Som unntak fra nr. 1 andre ledd kan medlemsstatene beslutte at andre drikker kan markedsføres eller eksporteres i glassflasker av typen «musserende vin» og/eller med lukkemekanismen beskrevet i nr. 1 første ledd bokstav a), eller begge, forutsatt at de tradisjonelt tappes på slike flasker, og forutsatt at de ikke villeder forbrukerne med hensyn til drikkens faktiske art.

Artikkel 58 Angivelse av sukkerinnholdet 1. Uttrykkene for angivelse av sukkerinnholdet i del A i vedlegg XIV til denne forordning, skal angis på etiketten for produktene nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008. 2. Dersom produktenes sukkerinnhold uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose) berettiger bruk av to av uttrykkene oppført i del A i vedlegg XIV, skal bare ett av disse to uttrykkene velges. 3. Uten at det berører anvendelsesvilkårene beskrevet i del A i vedlegg XIV, kan sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 3 gram per liter fra det som angis på produktets etikett. Artikkel 58 Produsentmedlemsstatenes tilleggsbestemmelser om merking og presentasjon 1. Medlemsstatene kan gjøre bruken av opplysningene nevnt i artikkel 49, 50, 52, 53 og 55 i denne forordningen og i artikkel 14 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 obligatorisk, forbudt eller begrenset for vinprodukter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på deres territorium, ved å innføre strengere vilkår enn dem som er fastsatt i dette kapittelet, gjennom produktspesifikasjonene for disse vinproduktene. 2. Medlemsstatene kan gjøre det obligatorisk å bruke opplysningene nevnt i artikkel 52 og 53 i denne forordningen for vinprodukter som er produsert på deres territorium, når disse vinproduktene ikke har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse. 3. Medlemsstatene kan for kontrollformål beslutte å definere og fastsette regler for andre opplysninger enn dem som er nevnt i artikkel 119 nr. 1 og artikkel 120 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1308/2013, for vinprodukter som er produsert på deres territorium. 4. Medlemsstatene kan for kontrollformål beslutte at artikkel 118, 119 og 120 i forordning (EU) nr. 1308/2013 skal gjelde for vinprodukter som er tappet på deres territorium, men som ennå ikke er markedsført eller eksportert.

Artikkel 59 Unntak I samsvar med artikkel 59 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan utrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» utelates for viner med følgende beskyttede opprinnelsesbetegnelser dersom denne muligheten er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i gjeldende regler i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler: a) Kypros Koυμανδαρία (Commandaria), b) Hellas: Σάμoς (Samos), c) Spania: Cava, Jerez, Xérès eller Sherry, Manzanilla, d) Frankrike: Champagne, e) Italia: Asti, Marsala, Franciacorta, f) Portugal: Madeira eller Madère, Port eller Porto. Alle dokumenter og all informasjon som sendes til Kommisjonen i forbindelse med en søknad om beskyttelse, en søknad om endring av produktspesifikasjonen, innsigelsesprosedyren og annulleringsprosedyren for en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse i samsvar med artikkel 94–98 og artikkel 105 og 106 i forordning (EU) nr. 1308/2013, og for en tradisjonell betegnelse i samsvar med artikkel 25–31 og artikkel 34 og 35 i denne forordningen, skal være på ett av de offisielle språkene i Unionen eller følges av en bekreftet oversettelse til ett av disse språkene.

Artikkel 60 Særlige regler for kullsyreimpregnert musserende vin, kullsyreimpregnert perlende vin og musserende kvalitetsvin 1. Uttrykkene «kullsyreimpregnert musserende vin» og «kullsyreimpregnert perlende vin» som nevnt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal følges av ordene «framstilt ved tilsetting av kullsyre» med bokstaver av samme type og størrelse, med mindre det framgår av det språket som brukes, at det er tilsatt kullsyre. Uttrykket «framstilt ved tilsetting av kullsyre» skal angis også når artikkel 59 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 får anvendelse. 2. For musserende kvalitetsvin kan henvisningen til kategorien vinprodukt utelates for viner med etikett som inneholder uttrykket «sekt». Forordning (EF) nr. 607/2009 oppheves.

Artikkel 61 Årgang 1. Årgangen nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan angis på etiketten på de produktene som er nevnt i artikkel 49, forutsatt at minst 85 % av druene som er brukt til å framstille produktene, er høstet i det aktuelle året. Dette omfatter ikke a) den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller b) den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008. 2. For produkter som tradisjonelt framstilles av druer som er høstet i januar eller februar, skal foregående kalenderår angis som årgang på etiketten. 3. Produkter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse skal også oppfylle kravene fastsatt i nr. 1 og 2 i denne artikkel og i artikkel 63. 1. Artikkel 2–12 og artikkel 72 i forordning (EF) nr. 607/2009 om søknaden om beskyttelse og midlertidig merking skal fortsatt gjelde for alle søknader om beskyttelse som er under behandling på den datoen denne forordningen får anvendelse. 2. Artikkel 13–16 i forordning (EF) nr. 607/2009 om innsigelsesprosedyren skal fortsatt gjelde for søknader om beskyttelse for hvilke de tilknyttede enhetsdokumentene allerede er offentliggjort med henblikk på innsigelse i Den europeiske unions tidende på den datoen denne forordningen får anvendelse. 3. Artikkel 21, 22 og 23 i forordning (EF) nr. 607/2009 om annullering av beskyttelse skal fortsatt gjelde for anmodninger om annullering av beskyttelse som er under behandling på den datoen denne forordningen får anvendelse. 4. Bestemmelsene i denne forordningen og i gjennomføringsforordning (EU) 2019/34 som gjelder innsigelser, får anvendelse på søknader som er behandling, for hvilke et enhetsdokument er offentliggjort i Den europeiske unions tidende etter den datoen denne forordningen får anvendelse. 5. Nr. 1, 2 og 3 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for prosedyrene for tradisjonelle betegnelser for hvilke en søknad om beskyttelse eller en anmodning om annullering er under behandling på den datoen denne forordningen får anvendelse. 6. Artikkel 20 og 72 i forordning (EF) nr. 607/2009 om endringer av produktspesifikasjonen og midlertidig merking skal fortsatt gjelde for både søknader om endring av en produktspesifikasjon som allerede er offentliggjort i Den europeiske unions tidende på den datoen denne forordningen får anvendelse, og for søknader om mindre endringer eller vesentlige endringer som anses av medlemsstatene å ha oppfylt kravene til en endring på unionsplan. Når det gjelder søknader om endring som er under behandling, og som ikke omfattes av første ledd, skal medlemsstatenes beslutninger om å framlegge slike endringer for Kommisjonen anses som en godkjenning av en standardendring i samsvar med artikkel 17 nr. 2 i denne forordningen. Medlemsstatene skal oversende listen over endringene som er under behandling, til Kommisjonen via e-post innen tre måneder etter den datoen denne forordningen får anvendelse. Denne listen skal deles inn i følgende to grupper: a) Endringer som anses å oppfylle kravene til en endring på unionsplan. b) Endringer som anses å oppfylle kravene til en standardendring. Kommisjonen skal offentliggjøre listen over standardendringer per medlemsstat i C-serien av Den europeiske unions tidende innen tre måneder etter at den har mottatt hver medlemsstats fullstendige liste, og den skal offentliggjøre søknadene og enhetsdokumentene knyttet til disse standardendringene. 7. Bestemmelsene i forordning (EF) nr. 607/2009 skal fortsatt gjelde for søknader om endring av en tradisjonell betegnelse som er under behandling på den datoen denne forordningen får anvendelse. 8. Endringer av en produktspesifikasjon som er framlagt for vedkommende myndigheter i en medlemsstat 1. august 2009 eller senere, og som er videresendt av disse myndighetene til Kommisjonen før 30. juni 2014, i samsvar med artikkel 73 nr. 2 i forordning (EF) nr. 607/2009, anses som godkjente dersom de ifølge Kommisjonen fører til at produktspesifikasjonen er brakt i samsvar med artikkel 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007. Endringer som ifølge Kommisjonen ikke fører til at produktspesifikasjonen er brakt i samsvar med artikkel 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal anses som søknader om standardendringer og følge overgangsreglene i nr. 6 i denne artikkelen. 9. Vinprodukter som bringes i omsetning eller merkes i samsvar med forordning (EF) nr. 607/2009 kan markedsføres inntil de eksisterende lagrene er tømt. 10. Prosedyren i artikkel 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007 skal gjelde for alle endringer av produktspesifikasjoner framlagt for en medlemsstat 1. august 2009 eller senere, og som medlemsstaten har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011.

Artikkel 62 Navn på druesorter 1. Navnene på druesortene eller deres synonymer nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008 som brukes til framstilling av produktene nevnt i artikkel 49 i denne forordning, kan angis på etikettene på de berørte produktene på vilkårene fastsatt i bokstav a) og b) i denne artikkel. a) For viner framstilt i Det europeiske fellesskap skal navnene på druesortene eller deres synonymer være dem som er angitt i klassifiseringen av druesorter nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008. For medlemsstater som er fritatt for klassifiseringsplikten fastsatt i artikkel 24 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal navnene på druesortene eller deres synonymer angis i Den internasjonale vinorganisasjons (OIV) «internasjonale liste over vinstokksorter og deres synonymer». b) For viner med opprinnelse i tredjestater skal anvendelsesvilkårene for navnene på druesorter eller deres synonymer være i samsvar med de reglene som gjelder for vinprodusenter i den berørte tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler, og navnene på druesorter eller deres synonymer som er nevnt på minst en av følgende organisasjoners lister: i) Den internasjonale vinorganisasjon (OIV), ii) Den internasjonale union for vern av nye plantesorter (UPOV), iii) Det internasjonale råd for plantegenetiske ressurser (IBPGR). c) Navnet på druesorter eller deres synonymer kan angis for produkter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, forutsatt at i) minst 85 % av de berørte produktene er framstilt av den druesorten som angis, dersom bare én druesort eller dens synonym angis, utenom: -) den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller -) den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, ii) 100 % av de berørte produktene er framstilt av disse sortene dersom navnet på to eller flere druesorter eller deres synonymer er angitt, utenom: -) den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller -) den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008. I tilfellet nevnt i punkt ii) skal druesortene angis i fallende rekkefølge etter den andel de utgjør av produktet, og med skrifttegn i samme størrelse. d) For produkter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse kan navnene på druesorter eller deres synonymer angis, forutsatt at kravene i nr. 1 bokstav a) eller b) og i artikkel 63 er oppfylt. 2. Når det dreier seg om musserende vin og musserende kvalitetsvin, kan de navnene på druesorter som anvendes for å utfylle beskrivelsen av produktet, dvs. «pinot blanc», «pinot noir», «pinot meunier» eller «pinot gris» og tilsvarende navn på andre fellesskapsspråk erstattes med synonymet «pinot». 3. Som unntak fra artikkel 42 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan navn på druesorter og deres synonymer oppført i del A i vedlegg XV til denne forordning, som består av eller inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat dersom de var tillatt i henhold til gjeldende fellesskapsregler 11. mai 2002, eller på datoen for medlemsstatenes tiltredelse, avhengig av hvilken dato som kommer sist. 4. De navnene på druesorter og deres synonymer som er oppført i del B i vedlegg XV til denne forordning, som delvis inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, og direkte viser til det geografiske elementet i den berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede geografiske betegnelsen, kan bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat. Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 17. oktober 2018. For Kommisjonen Jean-Claude Juncker President

Artikkel 63 Særlige regler for druesorter og årganger for vin uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse ►M3 1. Medlemsstatene skal utpeke den eller de vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for den sertifiseringen som er omhandlet i artikkel 118z nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004. Hver medlemsstat skal innen 1. oktober 2011 oversende følgende opplysninger samt eventuelle endringer til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning: a) navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til den eller de myndigheter som har ansvar for anvendelsen av denne artikkel, b) eventuelt navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til alle organer som vedkommende myndighet har gitt fullmakt til å anvende denne artikkel, b) tiltakene de har truffet for å gjennomføre denne artikkel, når disse tiltakene er av særlig verdi for samarbeidet mellom medlemsstater som nevnt i forordning (EF) nr. 555/2008, d) de druesortene som berøres av anvendelsen av artikkel 118z nr. 2 og 120a i forordning (EF) nr. 1234/2007. Kommisjonen skal på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene utarbeide og ajourføre en liste over navnene og adressene til vedkommende myndigheter og godkjente organer og over de godkjente druesortene. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen. ◄M3 2. Sertifiseringen av vin, når som helst under produksjonen, herunder emballeringen av vinen, skal ivaretas enten av a) den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i nr. 1, eller b) ett eller flere kontrollorganer som definert i artikkel 2 annet ledd nr. 5 i forordning (EF) nr. 882/2004, som opptrer som produktsertifiseringsorgan i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 5 i nevnte forordning. Den eller de myndigheter som er nevnt i nr. 1, skal gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet, og ha tilgang til nødvendig kvalifisert personale og ressurser for å utføre sine oppgaver. Sertifiseringsorganene omhandlet i første ledd bokstav b) skal overholde, og fra 1. mai 2010 være akkreditert i henhold til, europeisk standard EN 45011 eller ISO/IEC-veiledning 65 (Alminnelige krav til organer som utfører produktsertifisering). ►M1 Kostnadene for sertifiseringen skal dekkes av de markedsdeltakerne som omfattes av den, med mindre medlemsstatene beslutter noe annet. ◄M1 3. Framgangsmåten for sertifisering fastsatt i artikkel 60 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal sikre administrativt bevis for at opplysningene om druesortene eller den årgangen som angis på de berørte vinenes etiketter, er riktige. Dessuten kan produsentmedlemsstatene beslutte å gjennomføre a) en organoleptisk undersøkelse av vinens lukt og smak på grunnlag av anonyme prøver for å kontrollere at vinens grunnleggende egenskaper skyldes den eller de druesortene som er brukt, b) en analytisk undersøkelse av vin som er framstilt av bare én druesort. Sertifiseringen skal utføres av den eller de vedkommende myndigheter eller det eller de kontrollorganene som er nevnt i nr. 1 og 2, i den medlemsstaten der produksjonen fant sted. Sertifiseringen utføres enten ved a) stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse eller b) prøvetaking eller c) systematiske kontroller. Stikkprøvekontroller skal utføres på grunnlag av en kontrollplan som myndighetene har fastsatt på forhånd for de forskjellige produksjonsstadiene. Markedsdeltakerne skal underrettes om kontrollplanen. Medlemsstatene skal vilkårlig velge ut det minsteantall markedsdeltakere som skal gjennomgå denne kontrollen. Ved prøvetaking skal medlemsstatene sørge for at kontrollene, gjennom antall, art og hyppighet, er representative for hele deres territorium og står i forhold til mengden vinprodukter som markedsføres eller oppbevares med henblikk på markedsføring. Stikkprøvekontroller kan kombineres med prøvetaking. 4. Med hensyn til artikkel 60 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal produsentmedlemsstatene sikre at de berørte vinprodusentene godkjennes av den medlemsstaten der produksjonen finner sted. 5. Med hensyn til kontroll, herunder sporbarhet, skal produsentmedlemsstatene sikre at avdeling V i forordning (EF) nr. 555/2008 og forordning (EF) nr. 606/2009 får anvendelse. 6. For vin fra et område delt av en landegrense, som nevnt i artikkel 60 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, kan sertifiseringen utføres av en av myndighetene i en av de berørte medlemsstatene. 7. For viner produsert i samsvar med artikkel 60 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan medlemsstatene beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» sammen med navnet på a) den eller de berørte medlemsstatene, b) druesorten eller druesortene. For viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse eller geografisk betegnelse som er produsert i tredjestater, og som har etikett der navnet på en eller flere druesorter eller årgangen er angitt, kan tredjestatene beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» sammen med navnet på den berørte tredjestat. Ved angivelse av navnet eller navnene på medlemsstatene eller tredjestatene får artikkel 55 i denne forordning ikke anvendelse. ►M1 For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på et individuelt område som inngår i Det forente kongerike ◄M1 8. Nr. 1–6 får anvendelse på produkter framstilt av druer høstet fra og med 2009.

Artikkel 64 Angivelse av sukkerinnholdet 1. Dersom ikke annet er fastsatt i artikkel 58 i denne forordning, kan sukkerinnholdet uttrykt som fruktose og glukose i samsvar med del B i vedlegg XIV til denne forordning, angis på etiketten til de produktene som er nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008. 2. Dersom sukkerinnholdet berettiger bruk av to av uttrykkene i del B i vedlegg XIV til denne forordning, skal bare ett av disse to uttrykkene velges. 3. Uten at det berører anvendelsesvilkårene beskrevet i del B i vedlegg XIV til denne forordning, kan sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 1 gram per liter fra det som angis på produktets etikett. ►M1 4. Nr. 1 får ikke anvendelse på produktene nevnt i nr. 3, 8 og 9 i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, forutsatt at medlemsstatene fastsetter regler for vilkårene for å angi sukkerinnholdet eller det fastsettes i regler som gjelder i den berørte tredjestat, herunder, representative bransjeorganisasjoners regler. ◄M1

Artikkel 65 Angivelse av fellesskapssymboler 1. Fellesskapssymbolene nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan angis på vinens etikett i samsvar med vedlegg V til kommisjonsforordning (EF) nr. 1898/2006. Uten hensyn til artikkel 59 kan angivelsene «BESKYTTET OPPRINNELSESBETEGNELSE» og «BESKYTTET GEOGRAFISK BETEGNELSE» i symbolene erstattes med tilsvarende uttrykk på et annet offisielt fellesskapsspråk, som fastsatt i nevnte vedlegg. 2. Dersom fellesskapssymbolene eller angivelsene nevnt i nr. 60 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008 står på produktets etikett, skal de følges av den tilsvarende beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede geografiske betegnelsen.

Artikkel 66 Uttrykk som gjelder visse produksjonsmetoder 1. I samsvar med artikkel 60 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan viner som markedsføres i Fellesskapet merkes med angivelser som gjelder visse produksjonsmetoder, bl.a. de metodene som er fastsatt i nr. 2, 3, 4, 5 og 6 i denne artikkel. 2. Angivelsene oppført i vedlegg XVI er de eneste uttrykkene som kan brukes til å beskrive en vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, som har gjæret, er modnet eller lagret i en trebeholder. Medlemsstatene eller tredjestatene kan imidlertid fastsette andre angivelser som tilsvarer dem som er fastsatt i vedlegg XV, for slike viner. Det er tillatt å bruke en av angivelsene nevnt i første ledd dersom vinen er lagret i en trebeholder i samsvar med gjeldende nasjonale bestemmelser, selv om lagringen fortsetter i en annen type beholder. Angivelsene nevnt i første ledd kan ikke brukes til å beskrive en vin som er framstilt ved hjelp av eikespon, selv om det har skjedd i forbindelse med bruk av trebeholdere. 3. Uttrykket «flaskegjæret» kan brukes bare for å beskrive musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med beskyttet geografisk betegnelse fra en tredjestat, eller musserende kvalitetsviner, dersom a) produktet ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske, b) produksjonsprosessens lengde, herunder modning i produksjonsforetaket, regnet fra begynnelsen av gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, ikke har vart under ni måneder, c) gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og tilstedeværelsen av vinblandingen på bermen har vart i minst 90 dager, d) produktet ble skilt fra bermen ved filtrering etter omstikkingsmetoden eller ved tømming. 4. Uttrykkene «flaskegjæret etter tradisjonell metode», «tradisjonell metode», «klassisk metode» eller «klassisk tradisjonell metode» kan brukes bare til å beskrive musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med beskyttet geografisk betegnelse fra en tredjestat, eller musserende viner dersom produktet a) ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske, b) uten avbrudd var i kontakt med bermen i minst ni måneder i samme foretak, regnet fra det tidspunktet vinblandingen ble satt sammen, c) ble skilt fra bermen ved tømming. 5. Uttrykket «crémant» kan brukes bare om hvite musserende kvalitetsviner eller musserende kvalitetsviner av typen «rosé» med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, dersom a) druene er høstet for hånd, b) vinen er laget av most framstilt ved å presse hele eller avstilkede druer. Mengden most skal ikke overstige 100 liter per 150 kg druer, c) det høyeste innholdet av svoveldioksid ikke overstiger 150 mg//l, d) sukkerinnholdet er på under 50 g/l, e) vinen oppfyller kravene i nr. 4 og f) uttrykket «crémant», med mindre annet er fastsatt i artikkel 67, er angitt på etiketten for musserende kvalitetsviner sammen med navnet på den geografiske enheten som ligger til grunn for det avgrensede området som den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen fra en berørt tredjestat gjelder. Bokstav a) og f) får ikke anvendelse på produsenter som eier varemerker som inneholder uttrykket «crémant», og som er registrert før 1. mars 1986. 6. Henvisninger til økologisk produksjon av druer er underlagt rådsforordning (EF) nr. 834/2007.

Artikkel 67 Navn på en geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen og henvisninger til et geografisk område 1. Når det gjelder artikkel 60 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008 og uten at det berører artikkel 55 og 56 i denne forordning, kan navnet på en geografisk enhet og henvisninger til et geografisk område angis bare på etiketten til viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat. ►M1 2. For at navnet på en mindre geografisk enhet enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen skal kunne brukes, skal området for den berørte geografiske enheten være nøye definert. Medlemsstatene kan fastsette regler for anvendelsen av disse geografiske enhetene. Minst 85 % av de druene som vinen er framstilt av, skal komme fra den mindre geografiske enheten. Dette omfatter ikke a) den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller b) den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007. De resterende 15 % av druene skal komme fra det avgrensede geografiske området for den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen. ◄M1 Medlemsstatene kan, når det dreier seg om registrerte varemerker eller varemerker oppnådd ved bruk før 11. mai 2002, som inneholder eller består av et navn på en mindre geografisk enhet enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, og henvisninger til et geografisk område i den berørte medlemsstat, beslutte ikke å anvende kravene i første ledd tredje og fjerde punktum. 3. Navn på en geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, eller henvisninger til et geografisk område, skal bestå av navnet på a) et sted eller en gruppe av steder, b) en kommune eller en del av en kommune, c) et underområde av et vindyrkingsområde eller en del av et slikt underområde, d) et administrasjonsområde.

Artikkel 68 Vilkår for bruk av særlige flaskeformer For at en flasketype skal kunne oppføres på listen over særlige flasketyper i vedlegg XVII skal den oppfylle følgende krav: a) den skal i 25 år utelukkende, virkelig og tradisjonelt ha blitt brukt til en vin med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, og b) bruken av den skal få forbrukerne til å tenke på en vin med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse. Vedlegg XVII inneholder vilkårene for å bruke anerkjente særlige flasketyper. ►M2

Artikkel 69 Regler for presentasjon av visse produkter 1. Musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type produsert i Den europeiske union skal omsettes eller eksporteres i glassflasker av typen «musserende vin» lukket på følgende måte: a) for flasker med et nominelt volum på over 0,20 liter: en soppformet kork laget av kork eller annet materiale som tillates å komme i kontakt med næringsmidler, holdt på plass av et feste, om nødvendig dekket av en kapsel og kledd med folie som fullstendig dekker korken og hele eller deler av flaskehalsen, b) for flasker med et nominelt volum på høyst 0,20 liter: en annen egnet lukkemekanisme. Andre produkter som er produsert i Unionen, skal ikke omsettes eller eksporteres verken i glassflasker av typen «musserende vin» eller med lukkemekanismen beskrevet i første ledd bokstav a). 2. Som unntak fra nr. 1 annet ledd kan medlemsstatene beslutte at følgende produkter kan omsettes eller eksporteres i glassflasker av typen «musserende vin» og/eller med lukkemekanismen beskrevet i nr. 1 første ledd bokstav a): a) produkter som tradisjonelt tappes på slike flasker, og som i) er oppført i artikkel 113d nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, ii) er oppført i nr. 7, 8 og 9 i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007, iii) er oppført i rådsforordning (EØF) nr. 1601/1991, eller iv) har en sann alkoholstyrke i volumprosent på høyst 1,2 vol.-%, b) andre produkter enn dem som er nevnt i bokstav a), forutsatt at de ikke villeder forbrukerne med hensyn til produktets art. ◄M2

Artikkel 70 Medlemsstatenes tilleggsbestemmelser om merking og presentasjon 1. For viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på en medlemsstats territorium, kan bruken av opplysningene i artikkel 61, 62 og 64–67 gjøres obligatorisk, forbys eller begrenses ved at det innføres strengere vilkår enn dem som er fastsatt i dette kapittel, i produktspesifikasjonene for disse vinene. 2. Medlemsstatene kan gjøre opplysningene i artikkel 64 og 66 obligatoriske for viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på deres territorium. 3. For kontrollformål kan medlemsstatene beslutte å definere og fastsette regler for andre opplysninger enn dem som er nevnt i artikkel 59 nr. 1 og artikkel 60 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, for viner som er produsert på deres territorium. 4. For kontrollformål kan medlemsstatene beslutte at artikkel 58, 59 og 60 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal gjelde for vin som er tappet på deres territorium, men som ennå ikke er markedsført eller eksportert.

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 I tilfeller der det er aktuelt, skal EFTA-statene følge prosedyrene som fremgår av artikkel 70a(1) bokstav b, 70a(2) og 70a(4). ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11. 1. Når det vises til dette nummer, skal dokumentene og opplysningene som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, oversendes til Kommisjonen etter følgende metode: a) når det gjelder vedkommende myndigheter i medlemsstatene, ved hjelp av det informasjonssystemet som Kommisjonen har stilt til rådighet for dem i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 792/2009, b) når det gjelder vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner i tredjestater, samt fysiske eller juridiske personer som har en rettmessig interesse i henhold til denne forordning, elektronisk ved hjelp av de metodene og skjemaene som Kommisjonen har stilt til rådighet for dem, og som er gjort tilgjengelige på de vilkårene som er fastsatt i vedlegg XVIII til denne forordning. Meddelelsen kan også skje på papir ved hjelp av nevnte skjemaer. Ansvaret for å inngi søknader og for innholdet i meddelelsene ligger, avhengig av omstendighetene, hos de vedkommende myndigheter som er utpekt av tredjestatene, de representative bransjeorganisasjonene eller de berørte fysiske eller juridiske personer. 2. Kommisjonen skal sende og utlevere opplysninger til de myndighetene og personene som er berørt av denne forordning, og eventuelt til offentligheten, ved hjelp av sine informasjonssystemer. De myndighetene og personene som er berørt av denne forordning, kan henvende seg til Kommisjonen i samsvar med vedlegg XIX for å få opplysninger om de praktiske reglene som gjelder for tilgang til informasjonssystemene og oversending og utlevering av opplysninger. 3. Artikkel 5 nr. 2 og artikkel 6, 7 og 8 i forordning (EF) nr. 792/2009 får tilsvarende anvendelse på oversendingen og utleveringen av opplysninger som er omhandlet i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 i denne artikkel. 4. Ved gjennomføringen av nr. 1 bokstav b) skal de som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen, gi tilgangsrettigheter til tredjestaters vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner og til fysiske og juridiske personer som har en rettmessig interesse i henhold til denne forordning. De som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen, skal, avhengig av omstendighetene, godkjenne tilgangsrettighetene på grunnlag av a) opplysninger om de vedkommende myndigheter som tredjestaten har utpekt, med kontaktopplysninger og e-postadresser, som Kommisjonen er i besittelse av innenfor rammen av internasjonale avtaler, eller som Kommisjonen har fått oversendt i samsvar med disse avtalene, b) en offisiell anmodning fra en tredjestat med opplysninger om de myndighetene som har ansvar for å oversende de dokumentene og opplysningene som er nødvendige for anvendelsen av nr. 1 bokstav b), samt vedkommende myndigheters kontaktopplysninger og e-postadresser, c) en anmodning fra en representativ bransjeorganisasjon i en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person, med bekreftelse av organisasjonens identitet og rettmessige interesse og dens e-postadresse. Når tilgangsrettighetene er godkjent, skal de aktiveres av dem som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen.

1. Medlemsstatene skal innen 1. oktober 2011 i samsvar med artikkel 70a nr. 1 oversende Kommisjonen navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til den eller de myndigheter som har ansvar for gjennomføringen av artikkel 118f nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007 samt eventuelle endringer av disse opplysningene. 2. Kommisjonen skal utarbeide og ajourføre en liste over navnene og adressene til medlemsstatenes eller tredjestatenes vedkommende myndigheter på grunnlag av opplysninger som medlemsstatene har sendt i samsvar med nr. 1, eller som tredjestater har sendt i henhold til internasjonale avtaler inngått med EU. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen. ◄M3

►M3 1. Medlemsstatene skal oversende dokumentene nevnt i artikkel 118s nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, heretter kalt «saksmappen» og endringene av produktspesifikasjonen omhandlet i artikkel 73 nr. 1 bokstav c) og d) og nr. 2 i denne forordning, i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning etter følgende regler og framgangsmåter: a) Kommisjonen skal i henhold til artikkel 9 i denne forordning bekrefte at den har mottatt saksmappen eller endringen. b) Saksmappen eller endringen skal anses for å kunne godtas på den datoen Kommisjonen har mottatt saksmappen eller endringen, på de vilkårene som er fastsatt i artikkel 11 i denne forordning, og forutsatt at Kommisjonen har mottatt dem senest 31. desember 2011. c) Kommisjonen skal bekrefte at den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen er oppført i registeret i samsvar med artikkel 18 i denne forordning med eventuelle endringer, og tildele registreringen et saksnummer. d) Kommisjonen skal innen de fristene som er fastsatt i artikkel 12 nr. 1 i denne forordning, undersøke om dokumentene i saksmappen er gyldige, idet det eventuelt tas hensyn til de endringene som er mottatt. 2. Kommisjonen kan treffe beslutning om å annullere den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen i samsvar med artikkel 118s nr. 4 i forordning (EF) nr. 1234/2007 på grunnlag av de dokumentene som den har til rådighet i henhold til artikkel 118s nr. 2 i nevnte forordning ◄M3 ►M2 3. Som unntak fra artikkel 2 nr. 2 i denne forordning kan medlemsstatene, når det gjelder overføringen av tekniske data som omhandlet i artikkel 118s nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, anses som søkere i henhold til artikkel 118c nr. 1 bokstav b) i nevnte forordning. ◄M2

1. Som unntak fra artikkel 65 i denne forordning skal viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, hvis berørte opprinnelsesbetegnelse eller geografiske betegnelse oppfyller kravene i artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008, merkes i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV i denne forordning. 2. Dersom Kommisjonen i henhold til artikkel 41 i forordning (EF) nr. 479/2008 beslutter ikke å beskytte en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, skal viner som er merket i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, trekkes tilbake fra markedet eller merkes på nytt i samsvar med kapittel IV i denne forordning. ►M3

1. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 118s i forordning (EF) nr. 1234/2007 får anvendelse i følgende tilfeller: a) i forbindelse med vinbetegnelser som det er søkt om beskyttelse av som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse i en medlemsstat, og som er godkjent av denne innen 1. august 2009, b) i forbindelse med vinbetegnelser som det er søkt om beskyttelse av som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse i en medlemsstat innen 1. august 2009, og som er godkjent av denne innen 31. desember 2011, c) i forbindelse med endringer av produktspesifikasjoner som er framlagt for en medlemsstat innen 1. august 2009, og som denne har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011, d) i forbindelse med mindre endringer av produktspesifikasjoner som er framlagt for en medlemsstat innen 1. august 2009, og som denne har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011. 2. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 118q i forordning (EF) nr. 1234/2007 får ikke anvendelse på endringer av en produktspesifikasjon som er framlagt for en medlemsstat fra og med 1. august 2009, og som denne medlemsstaten har videresendt til Kommisjonen innen 30. juni 2014, dersom formålet med disse endringene utelukkende er å bringe den produktspesifikasjonen som er sendt til Kommisjonen i henhold til artikkel 118s nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, i samsvar med artikkel 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007 i denne forordning. 3. Viner som er brakt i omsetning eller som er merket før 31. desember 2010, og som oppfyller de bestemmelsene som gjaldt før 1. august 2009, kan omsettes inntil lagrene er tømt. ◄M3 ►M7 4. Viner som er produsert i Kroatia før 30. juni 2013, og som oppfyller relevante gjeldende bestemmelser i Kroatia før denne dato, kan omsettes inntil lagrene er tømt. Disse produktene kan merkes i samsvar med de bestemmelser som gjaldt i Kroatia 30. juni 2013. ◄M7

Forordning (EF) nr. 1607/2000 og (EF) nr. 753/2002 oppheves.