Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Tore Storehaug og Olaug V. Bollestad om gjeninnføring av forbudet mot 19 reptilarter i Norge

Forslagsstillerne viser til at regjeringen i mai 2017 legaliserte 19 reptilarter (9 slangearter, 7 øglearter og 3 skilpaddearter med virkning fra 15. august 2017. Dette innebærer risiko for folkehelsa og dyrevelferden. Fagmiljøer som Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet frarådet derfor legaliseringen i sine høringssvar til forskriftsendringen.

Forslagsstillerne er videre kritiske til bruken av fôrdyr som legaliseringen bringer med seg. Selv om levende­fôring er forbudt etter dyrevelferdsloven § 14, er det ikke uvanlig at det skjer. Det reiser etiske betenkeligheter å masseprodusere dyr som kun skal brukes til fôr for hobbydyr og ikke har noen verdi ut over dette. Dette støttes av Veterinærinstituttet.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«1. Stortinget ber regjeringen gjeninnføre forbudet mot reptilartene som ble legalisert med virkning fra 15. august 2017, med umiddelbar virkning.

2. Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for at et eventuelt nytt forbud også kan omfatte reptiler som er anskaffet mellom oppheving av forbudet og gjeninnføringen av det.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag 85 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Tore Storehaug og Olaug V. Bollestad om gjeninnføring av forbudet mot 19 reptilarter i Norge.

Komiteen viser til at forbudet mot hold av eksotiske dyr ble innført i 1976. I mai 2017 legaliserte imidlertid regjeringen hold av 19 reptilarter, med virkning fra 15. august 2017, til bruk som hobbydyr.

Som det kommer frem i vedlagte svarbrev fra statsråd Jon Georg Dale av 8. januar 2018, viser komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre til at denne legaliseringen ble gjort på grunnlag av Mattilsynets anbefalinger. Tilsynet er et viktig kunnskapsorgan i slike saker, og det sentrale i anbefalingene var at lovlige dyrehold av reptilene ville ha lavere smitterisiko enn dersom dette dyreholdet ikke var lovlig. På denne måten kan en i større grad oppnå bedre og legitim tilgang til hygieneinformasjon og forebygge smittefare fra eventuelle sykdommer fra dyrene. Disse medlemmer peker derfor på at et lovlig dyrehold vil innebære at det er lettere for veterinærer og dyreholdere å drive med et mer forutsigbart og forebyggende helsearbeid.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at tunge fagmiljøer som Veterinær­instituttet og Folkehelseinstituttet i høringen frarådet legaliseringen som skjedde i fjor. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har også påpekt flere risikomomenter ved en slik legalisering. I et folkehelseperspektiv trekkes det særlig fram at salmonella inngår i den vanlige tarmfloraen hos reptiler, og at legalisering ventelig vil medføre økt hyppighet av salmonellainfeksjoner både hos mennesker og andre dyr enn reptiler. Disse medlemmer påpeker at slike infeksjoner kan være alvorlige, spesielt for barn, syke, gravide og eldre. Legalisering kan også medføre økt antibiotikaresistens, ettersom antibiotikaresistente salmonellabakterier er påvist hos reptiler. Folkehelseinstituttet uttalte den gangen at «…endringer i regelverket for hold av eksotiske dyr frarådes, siden vi anser at dette vil kunne utgjøre et betydelig folkehelseproblem».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker videre på at dette også vil ha positiv effekt på dyrevelferden. Norge har vært et foregangsland knyttet til dette. Reptiler har imidlertid i lang tid stått utenfor, før dyreholdet ble lovlig. Nå er også disse dyrene innlemmet i det samlede arbeidet for god dyrevelferd basert på etablert kunnskapsbygging for både dyreholdere og veterinærer. De 19 reptilartene har fått rettigheter på linje med andre dyr i Norge, og dette er sentralt for det helseforebyggende arbeidet. Disse medlemmer peker også på at en i større grad kan etterprøve skade og mislighold av dyrene med disse rettighetene, enn om dyreholdene var ulovlige.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti synes det er oppsiktsvekkende at man liberaliserer fordi det allerede var så mange som hadde slike dyr ulovlig. Disse medlemmer viser til at Veterinærinstituttet i sitt høringssvar advarte mot at flere personer uten spesiell kompetanse vil skaffe seg disse dyrene, og at de fryktet for konsekvensene for dyrevelferden på bakgrunn av dette. Erfaring fra andre land tilsier for øvrig at smugling av ulovlige arter ikke løses ved legalisering av enkelte arter.

Disse medlemmer viser for øvrig til begrunnelsene i representantforslaget og påpekningen av flere dyrevelferdsutfordringer der.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at forutsigbarhet er viktig i mange bransjer og for aktører. Disse medlemmer peker på at så ikke er tilfellet dersom en allerede et halvår etter at forbudet ble opphevet, velger å forby dyreholdet av reptiler. Det er viktig at dyreholdere og fagmiljøer opplever kontinuitet og forutsigbare rammebetingelser som ikke virker belastende, både for dyrene og de som har investert for å oppnå den beste dyrevelferden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, peker også på at det på den korte tiden siden forbudsopphevelsen ikke er gjort erfaringer som tilsier at det er grunnlag for å trekke tillatelsen tilbake.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at forutsigbarhet er viktig. Disse medlemmer anser imidlertid den liberaliseringen som regjeringen foretok i fjor på dette området som så uheldig og så unødvendig at man likevel ønsker at Stortinget raskt pålegger regjeringen å gjeninnføre forbudet mot disse reptilartene. Tatt i betraktning den korte tiden artene har vært lovlige, er det gode muligheter for å begrense risikoen legaliseringen har medført for folkehelsen og dyrevelferden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

«Dokument 8:85 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Tore Storehaug og Olaug V. Bollestad om gjeninnføring av forbudet mot 19 reptilarter i Norge – vedtas ikke.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre forbudet mot reptilartene som ble legalisert med virkning fra 15. august 2017, med umiddelbar virkning.»

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre forbudet mot reptilartene som ble legalisert med virkning fra 15. august 2017, med umiddelbar virkning.

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:85 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Tore Storehaug og Olaug V. Bollestad om gjeninnføring av forbudet mot 19 reptilarter i Norge – vedtas ikke.