Lov

Landbruks- og matdepartementet

Lov om dyrevelferd

Dyrevelferdsloven

lov/2009-06-19-97·43 paragrafer·Sist endret 1. mai 2026·Utforsk grafen

I kraft 2010-01-01Kunngjort 2009-06-19Sist endret ved lov/2026-03-13-9 fra 2026-05-01

Landbruk, jakt og skogbruk > Dyrevern. Veterinær Landbruk, jakt og skogbruk > Landbruk. Dyrehold Fiskeri- og fangstrett og havbruk > Akvakultur. Havbruk

Formål

Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Innhold43 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1

Formål

Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Loven skal sørge for at dyr har det bra og at de blir behandlet med respekt.AI

1 forskrift →

§ 2

Virkeområde

Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr. Loven gjelder med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon for norsk landterritorium, territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel samt for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler, herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser, for Svalbard, Jan Mayen og norske biland under hensyn til de stedlige forholdene.

Loven gjelder for velferden til og respekten for en rekke dyregrupper, inkludert pattedyr, fugler, fisk og enkelte virvelløse dyr. Den gjelder på norsk landterritorium, i norske farvann, på norske fartøy og fly, samt på Svalbard, Jan Mayen og bilandene.AI

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 3

Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Dyr har verdi i seg selv, uavhengig av om de er nyttige for mennesker. Dyr skal behandles godt og skjermes mot unødige påkjenninger og belastninger.AI

omtalt i 9 kilder →referert av 1 →

§ 4

Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid. Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren. Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak. Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.

Alle som finner et sykt, skadet eller hjelpeløst dyr skal så langt mulig hjelpe det. Hvis dyret ikke kan bli friskt, kan det avlives, med visse begrensninger for husdyr og storvilt. Staten dekker nødvendige utgifter, men kan kreve dem tilbake fra eier.AI

referert av 4 →1 forskrift →

§ 5

Varsling

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning. Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

Alle som tror at dyr blir mishandlet eller ikke får riktig stell og miljø, må varsle Mattilsynet eller politiet raskt. Det samme gjelder hvis man oppdager at mange ville eller forvillede dyr er syke, skadet eller lider.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 6

Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører. Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Dyreholdere må sørge for at dyr blir ivaretatt av personer med riktig kunnskap. Barn under 16 år kan ikke ha hovedansvaret for dyr. Dyr skal ikke overlates til personer som ikke kan behandle dyret på en forsvarlig måte.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →24 forskrifter →

§ 7

Krav om registrering eller tillatelse

Kongen kan i forskrifter stille krav til etablering, plassering, utforming og drift av aktiviteter omfattet av denne loven, herunder om tillatelse og tilbaketrekking av tillatelse, melding, registrering og godkjenning og om bortfall av godkjenning.

Staten kan bestemme at visse aktiviteter med dyr krever tillatelse, registrering eller godkjenning. Det kan også stilles krav til hvordan slike aktiviteter skal etableres, plasseres, utformes og driftes.AI

23 forskrifter →

§ 8

Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger

Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd. Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.

De som holder dyr må sørge for at utstyr og metoder som brukes er gode for dyrenes velferd. De som selger utstyr til dyrehold må sjekke at produktene er testet og egnet for dyrene.AI

omtalt i 1 kilde →21 forskrifter →

§ 9

Medisinsk og kirurgisk behandling

Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring. Kongen kan gi nærmere forskrifter om medisinsk og kirurgisk behandling, herunder fastsette vilkår for eller forby visse former for slik behandling og gjøre unntak fra andre ledd.

Medisinsk behandling og kirurgi på dyr skal gjøres forsvarlig og ivareta dyrets livskvalitet. Operative inngrep krever en forsvarlig grunn knyttet til dyrets helse. Smertefulle inngrep krever bedøvelse og smertelindring.AI

omtalt i 1 kilde →13 forskrifter →

§ 10

Merking av dyr

Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til merking av dyr, herunder påby og forby merking og merkemetoder, påby at merkede dyr skal være registrert i et register og bestemme hvem som skal ha innsyn i registeret. Det kan i forskrifter fastsettes vilkår for at umerkede dyr kan omplasseres eller avlives uten vederlag til eventuell eier.

Merking av dyr skal skje på en forsvarlig måte som ikke påfører dyret unødige belastninger eller begrenser atferden. Det kan fastsettes regler for hvilke metoder som er lovlige, krav til registrering og regler for umerkede dyr.AI

6 forskrifter →

§ 11

Transport

Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret. Dyr skal kun transporteres når de er i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten. Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes sikkerhet og egenart. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten. Kongen kan gi nærmere forskrifter om transport av dyr.

Transport av dyr skal skje på en måte som gir minst mulig belastning. Dyret må være i en tilstand som gjør transporten forsvarlig, og transportmiddelet må være egnet for dyret. Det skal gis nødvendig tilsyn og stell underveis.AI

6 forskrifter →

§ 12

Avliving

Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt. Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap. Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt. Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med første og andre ledd. Avliving av dyr skal ikke skje som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til miljø, utstyr og håndtering i forbindelse med avliving av dyr. Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i andre ledd for andre dyr enn landdyr og sjøpattedyr.

Avliving av dyr skal skje på en forsvarlig måte, og utstyret som brukes må være egnet og vedlikeholdt. Dyr i menneskelig varetekt skal normalt bedøves slik at de er bevisstløse før og under avlivingen. Det er forbudt å avlive dyr som underholdning eller i konkurranser.AI

referert av 3 →9 forskrifter →

§ 13

Forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet

For å kunne avle, holde, formidle, avlive eller bruke dyr til forsøk, til undervisning i annet enn alminnelig stell og håndtering, eller i medisinsk virksomhet, skal både institusjonen og den ansvarlige for den aktuelle aktiviteten ha tillatelse fra tilsynsmyndigheten. Tillatelse etter første ledd kan ikke gis hvis formålet kan oppnås uten bruk av dyr, eller hvis dyrene kommer i fare for å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke benyttes flere dyr enn nødvendig, og dyrene skal belastes minst mulig. I tillatelse etter denne bestemmelsen kan det gjøres unntak fra lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18 første ledd nr. 3, slik at andre enn veterinær eller fiskehelsebiolog kan iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse av dyr. Kongen kan gi nærmere forskrifter om bruk av dyr i forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet, herunder om forbud mot visse typer forsøk og medisinsk virksomhet, om forbud mot bruk av visse dyrearter i forsøk og medisinsk virksomhet, samt om tillatelse og om unntak fra krav om tillatelse. Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i lovens kapittel I og II for bruk av dyr i forsøk.

Det kreves tillatelse fra tilsynsmyndigheten for å bruke dyr til forsøk, undervisning eller medisinsk virksomhet. Tillatelse gis ikke dersom formålet kan nås uten dyr, eller om dyrene utsettes for unødige belastninger.AI

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 18omtalt i 2 kilder →referert av 1 →3 forskrifter →

§ 14

Særskilte forbud

Det er forbudt å: a) utøve vold mot dyr, b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand, c) ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og d) bruke levende dyr som fôr eller agn.

Loven forbyr vold mot dyr og det å etterlate dyr i en hjelpeløs tilstand. Det er også ulovlig å ha seksuelle handlinger med dyr eller å bruke levende dyr som fôr eller agn.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 14 a

Fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr

Det er forbudt å: a) produsere fremstillinger av seksuell omgang med dyr eller seksuelle handlinger med dyr, b) tilby, overlate til en annen, gjøre tilgjengelig eller på annen måte søke å utbre fremstillinger som nevnt i bokstav a, c) anskaffe, innføre eller besitte slike fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller skaffe seg tilgang til slikt materiale, eller d) overvære en fremvisning av seksuell omgang med dyr eller seksuelle handlinger med dyr. Bestemmelsen rammer ikke fremvisninger eller fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 13 mars 2026 nr. 9 (i kraft 1 mai 2026 iflg. res. 27 mars 2026 nr. 682).

§ 15

Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger

Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om bygninger, gjerder o.l., herunder om forbud mot og fjerning av slike, samt om unntak fra forbudet mot å bruke piggtråd i gjerde.

Bygninger og gjerder for dyr skal bygges og vedlikeholdes slik at dyrene ikke blir utsatt for unødige påkjenninger. Det er forbudt å bruke piggtråd i gjerder for å styre hvor dyrene ferdes. Den ansvarlige må følge med og fjerne farer.AI

4 forskrifter →

§ 16

Sporbarhet. Merking av produkter fra dyr

Kongen kan gi forskrifter om sporbarhet for dyr eller produkter fra dyr ut fra hensynet til dyrevelferd. Kongen kan gi forskrifter om merking av produkter som stammer fra dyr, herunder om påbudte og frivillige merkeordninger.

Regjeringen kan bestemme regler for hvordan dyr og produkter fra dyr skal kunne spores. De kan også lage regler for hvordan slike produkter skal merkes.AI

2 forskrifter →

§ 17

Omsetning mv. av produkter fra dyr

Kongen kan i forskrift begrense, stille krav til eller forby produksjon, omsetning, import og eksport av produkter fra dyr som er omfattet av denne loven. Dette gjelder med de begrensninger som følger av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon eller av folkeretten for øvrig.

Myndighetene kan bestemme regler for hvordan produkter fra dyr skal produseres, selges eller fraktes ut og inn av landet. Slike regler må være i tråd med internasjonale avtaler og folkeretten.AI

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 18

Adgang til sted og plikt til å yte bistand

Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser. Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet.

Tilsynsmyndigheten har rett til å gå inn i lokaler der det holdes dyr eller foregår aktiviteter loven gjelder for. Hvis tilgang nektes og dyr lider, kan de gå inn med hjelp fra politiet. Den som blir kontrollert, må stille lokaler og utstyr gratis for å hjelpe til med tilsynet.AI

1 forskrift →

§ 19

Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak

Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.

Dyreholdere og andre med relevant informasjon må gi opplysninger, rapporter og dokumentasjon når tilsynsmyndigheten ber om det. Dette er for å kontrollere at loven blir fulgt. Det kan bli gitt nærmere regler for hva som skal dokumenteres og hvilke kontrolltiltak som kreves.AI

omtalt i 2 kilder →14 forskrifter →

§ 20

Jakt, fangst og fiske

Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan til utfylling av første ledd gi nærmere forskrifter om jakt, fangst og fiske på viltlevende dyr. Kongen kan gi forskrifter om jakt, fangst og fiske på dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskers varetekt, herunder om trening for slik aktivitet, samt forby eller stille krav om særskilt tillatelse for slik aktivitet.

Jakt, fangst og fiske skal gjennomføres på en måte som ivaretar dyrevelferden. Det kan gis utfyllende regler for både viltlevende dyr og dyr som eies eller holdes av mennesker.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →3 forskrifter →

§ 21

Innfanging og håndtering av viltlevende dyr

Kongen kan gi forskrifter om innfanging og håndtering av viltlevende dyr, herunder om vilkår for og forbud mot slike aktiviteter.

Myndighetene kan vedta regler for hvordan man skal fange og håndtere dyr som lever vilt. Disse reglene kan inneholde både krav til gjennomføring og forbud mot visse aktiviteter.AI

1 forskrift →

Kapittel II. Særlige bestemmelser om dyrehold

§ 22

Generelle vilkår for hold av dyr

Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer.

Det er kun lov å holde dyr dersom dyret kan tilpasse seg holdet på en forsvarlig måte. Det kan bli gitt regler som begrenser eller forbyr hold av bestemte dyrearter, raser eller avlslinjer.AI

6 forskrifter →

§ 23

Dyrs levemiljø

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.

Dyreholdere må sørge for at dyr har et miljø som gir god velferd, helse, trygghet og trivsel. Miljøet skal tilpasses dyrets art og individuelle behov, og gi rom for naturlig atferd. Dyr skal ha et trygt tilholdsrom når det ikke er beiteperiode.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →21 forskrifter →

§ 24

Tilsyn og stell

Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn, b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig, c) spredning av smitte begrenses, og d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.

Dyreholdere plikter å sørge for at dyr får godt tilsyn og stell. Dette innebærer blant annet tilgang på god mat og vann, beskyttelse mot sykdom og skader, samt forebygging av smitte.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →19 forskrifter →

§ 25

Avl

Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som: a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner. Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl. Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med prinsippene i denne paragrafen, også om avlsvirksomhet i avlsorganisasjoner og raseklubber.

Avl skal brukes til å skape robuste dyr med god helse og funksjon. Det er forbudt med avl som skader dyrets fysiske eller mentale helse, begrenser naturlig atferd eller er etisk problematisk. Dyr med slike negative arveanlegg skal ikke avles videre.AI

Endret 18. juni 2021

Noter (1)

EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 134 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2011).

omtalt i 4 kilder →9 forskrifter →

§ 26

Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr: a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet, b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig, c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og d) ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker. Kongen kan gi nærmere forskrifter om trening, fremvisning og konkurranser mv., herunder stille krav om særskilt tillatelse eller forby ulike former for slik aktivitet, forby bruk av visse dyrearter og forby visse former for midler og behandling. Kongen kan gjøre unntak fra første ledd.

De som trener eller bruker dyr til underholdning og konkurranser må sørge for at dyrene ikke blir utmattet, skadet eller påført frykt. Det er forbudt å trene dyr til kamper mot mennesker eller andre dyr.AI

5 forskrifter →

§ 27

Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres dyr mv

Den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den som overtar dyret nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om import, eksport, omsetning, omplassering, utlodning, leie og lån av dyr samt om ervervsmessig ivaretakelse av andres dyr, herunder forbud mot slike aktiviteter. Kongen kan gi forskrifter om krav til medfølgende informasjon når dyr overføres fra en person til en annen.

5 forskrifter →

§ 28

Utsetting av dyr i naturen

Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår for eller forbud mot utsetting av dyr i naturen.

Dyr som holdes av mennesker kan bare settes ut i naturen for å leve vilt dersom de har gode muligheter til å tilpasse seg og overleve. Det kan i tillegg bli bestemt særskilte regler eller forbud mot slik utsetting.AI

1 forskrift →

Kapittel III. Administrative bestemmelser og sanksjoner

§ 29

Avgift og gebyr

Kongen kan i forskrifter pålegge gebyr for å dekke kostnader med tilsyn, kontroll og særskilte tjenester etter denne loven eller forskrifter hjemlet i denne loven. Kongen kan i forskrifter pålegge virksomheter omfattet av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) å betale en avgift på næringsmidler. Avgiften skal dekke kostnader med tilsyn og kontroll etter denne loven med hold og bruk av dyr i produksjon av næringsmidler der kostnadene ikke dekkes av gebyr etter første ledd. Kongen kan i forskrifter pålegge produsenter eller importører å betale en avgift på fôr til dyr som ikke brukes til produksjon av næringsmidler. Avgiften skal dekke kostnader med tilsyn og kontroll etter denne loven med hold og bruk av dyr som ikke blir brukt i produksjon av næringsmidler og der kostnadene ikke dekkes av gebyr etter første ledd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om beregning av gebyrene og avgiftene, og om innkreving og innbetaling av disse. Ved forsinket betaling av avgifter og gebyr skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling. Avgifter og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det kan fastsettes gebyrer og avgifter for å dekke utgifter til tilsyn, kontroll og spesielle tjenester knyttet til dyrevelferd. Dette gjelder både for produksjon av mat og for dyr som ikke brukes til matproduksjon. Ved forsinket betaling påløper renter, og kravet kan tvangsfullbyrdes.AI

omtalt i 1 kilde →3 forskrifter →

§ 30

Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller. Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.

Mattilsynet fører tilsyn og kan ta avgjørelser for at loven skal følges. De bruker dyrevernnemnder for å få med lekfolks vurderinger. Kongen kan flytte denne myndigheten til andre organer og lage regler for hvordan tilsynet skal fungere.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 15 →13 forskrifter →

§ 30a

Forholdet til tjenesteloven

Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven og forvaltningsloven.

Kongen kan bestemme detaljerte regler for hvordan saker skal behandles, inkludert frister og hva som skjer hvis frister ikke holdes. Enkelte regler kan fravikes hvis det er svært viktige grunner til det, eller for å beskytte privatpersoner.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672).

Se ogsåTjenesteloven § 111 forskrift →

§ 31

Kompensasjon

Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt etter § 30, har dyreeier rett til økonomisk kompensasjon. Kongen kan gi nærmere forskrifter om rett til, vilkår for og utmåling av slik kompensasjon.

Dyreeiere har rett til økonomisk kompensasjon dersom det er gjort vedtak om beiterestriksjoner på grunn av rovvilt. Regler for hvordan denne kompensasjonen skal gis, fastsettes av Kongen.AI

Se ogsåDyrevelferdsloven § 302 forskrifter →

§ 32

Gjennomføring av pålegg, midlertidig forvaring av dyr mv

Dersom pålegg fra tilsynsmyndigheten ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv iverksette nødvendige tiltak. Tilsynsmyndigheten eller politiet kan etter vedtak ta dyr i midlertidig forvaring eller på annen måte sørge for at dyret får nødvendig tilsyn og stell. Vedtak fattet av politiet faller bort om det ikke stadfestes av tilsynsmyndigheten innen 7 dager. Ansvaret for dyr omfattet av politiets vedtak overføres til tilsynsmyndigheten når vedtaket stadfestes. Midlertidig forvaring av dyr skal ikke vare lenger enn nødvendig. Dersom tilsynsmyndigheten finner at det ikke er forsvarlig å levere tilbake et dyr som er tatt i midlertidig forvaring, kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om salg, omplassering eller avliving av dyret. Tilsynsmyndigheten kan vedta at dyreholder eller andre ansvarlige skal dekke kostnadene for tiltak etter første og andre ledd og vedtak om avliving etter tredje ledd. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom dyret blir solgt, skal salgssummen utbetales til eieren med fradrag for kostnadene til forvaring av dyret og gjennomføring av salget. Politiet skal hjelpe til med gjennomføring av tilsyn og vedtak når tilsynsmyndigheten ber om det. Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av pålegg og midlertidig forvaring av dyr.

Tilsynsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige tiltak hvis pålegg ikke følges eller det haster. De kan ta dyr i midlertidig forvaring for å sikre stell. Hvis det ikke er forsvarlig å levere dyret tilbake, kan det selges, omplasseres eller avlives.AI

Endret 18. juni 2021

Endringshistorikk (2)

18. juni 2021Endringslov til dyrevelferdsloven (bestemmelser om avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger)
10. april 2018Endringslov til dyrevelferdsloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 10 apr 2018 nr. 4 (ikr. 1 mai 2018 iflg. res. 10 apr 2018 nr. 551, se lovens II for overgangsregler), 18 juni 2021 nr. 134 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2011).

omtalt i 4 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 33

Forbud mot aktiviteter omfattet av loven

Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre. Domstolen kan i forbindelse med straffesak fastsette forbud som nevnt i første ledd.

Mattilsynet eller domstolen kan legge ned forbud mot aktiviteter knyttet til dyr. Dette kan skje dersom viktige pålegg ikke følges, eller hvis loven brytes grovt eller gjentatte ganger.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 34

Overtredelsesgebyr

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere forskrifter om overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser om fastsettelse og beregning av gebyret.

Tilsynsmyndigheten kan gi gebyr til personer som med vilje eller ved uaktsomhet bryter dyrevelferdsloven. Størrelsen på gebyret avhenger av hvor alvorlig lovbruddet er.AI

referert av 6 →6 forskrifter →

§ 35

Tvangsmulkt

Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt til den som unnlater å etterkomme et enkeltvedtak innen fastsatt frist. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at vedtaket gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkt kan fastsettes allerede i forbindelse med at et vedtak treffes når det anses nødvendig at fristen overholdes. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.

Tilsynsmyndigheten kan gi bøter til den som ikke følger et vedtak innen fristen. Boten kan være et engangssum eller en daglig sum. Størrelsen på boten avhenger av vedtakets betydning og forventede kostnader.AI

referert av 9 →3 forskrifter →

§ 36

Etablering av dataregistre

Tilsynsmyndigheten kan opprette nye eller knytte seg til eksisterende dataregistre når det er nødvendig av hensyn til lovens formål, eller når det er nødvendig for å oppfylle internasjonale avtaler som Norge har inngått. Kongen kan gi forskrifter om plikt til å avgi opplysninger til slike registre.

Tilsynsmyndigheten har lov til å opprette eller bruke dataregistre for å nå lovens formål eller oppfylle internasjonale avtaler. Det kan vedtas regler om at man må gi opplysninger til disse registrene.AI

Endret 18. juni 2021

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 18 juni 2021 nr. 134 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2011).

omtalt i 2 kilder →4 forskrifter →

§ 36 a

Behandling av personopplysninger

Tilsynsmyndigheten kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her. Kongen kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 134 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2011).

§ 37

Straff

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse. Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år. Ved vurdering av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for overtredelse av §§ 4, 5 og 6.

Brudd på dyrevelferdsloven eller tilhørende vedtak kan straffes med bøter eller fengsel. Ved grove brudd kan fengselsstraffen bli lengre. Reglene gjelder ikke for brudd på paragraf 4, 5 og 6.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåDyrevelferdsloven § 4 Dyrevelferdsloven § 5 Dyrevelferdsloven § 6omtalt i 2 kilder →referert av 20 →2 forskrifter →

Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser

§ 38

Gjennomføring og utfylling

Kongen kan fastsette de forskrifter som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser som følge av EØS-avtalen, herunder at slike forskrifter i tilfelle motstrid skal gå foran denne loven.

Regjeringen kan lage utfyllende regler for å følge EØS-avtalen. Hvis disse reglene kræsjer med loven, er det de nye reglene som gjelder.AI

omtalt i 1 kilde →13 forskrifter →

§ 39

Endringer i andre lover

– – –

Denne bestemmelsen slår fast at det gjøres endringer i andre lover.AI

§ 40

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern samt lov 19. april 2002 nr. 11 om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern. Forskrifter eller enkeltvedtak gitt i eller i medhold av lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern gjelder fortsatt inntil de blir opphevet.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Tidligere lover om dyrevern oppheves da, men gamle forskrifter og vedtak gjelder fortsatt frem til de blir fjernet.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 703 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med dyrevelferdsloven?

Loven skal sørge for at dyr har det bra og at de blir behandlet med respekt.

Åpne § 1

Hvilke typer dyr gjelder loven for?

Åpne § 2

Har dyr verdi selv om de ikke er nyttige for mennesker?

Dyr har verdi i seg selv, uavhengig av om de er nyttige for mennesker. Dyr skal behandles godt og skjermes mot unødige påkjenninger og belastninger.

Åpne § 3

Hva skal jeg gjøre hvis jeg finner et skadet dyr?

Åpne § 4

Hva skal jeg gjøre hvis jeg tror et dyr blir mishandlet?

Åpne § 5

Hvilke krav stilles til de som passer på dyr?

Åpne § 6

Kan det stilles krav til hvordan dyreaktiviteter utformes?

Åpne § 7

Hva kreves av utstyret som brukes til dyr?

De som holder dyr må sørge for at utstyr og metoder som brukes er gode for dyrenes velferd. De som selger utstyr til dyrehold må sjekke at produktene er testet og egnet for dyrene.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2021
- 18. juni 2021Endringslov til dyrevelferdsloven (bestemmelser om avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger)3 §§ endret: § 25, § 32, § 36Landbruks- og matdepartementet
2018
- 10. april 2018Endringslov til dyrevelferdsloven1 §§ endret: § 32Landbruks- og matdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 133 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 12. februar 2026

Innst. 164 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 13. februar 2020

Lovvedtak 93 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om forbud mot hold av pelsdyr

Stortinget · 13. juni 2019

Innst. 228 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 28. mars 2019

Innst. 278 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 15. mai 2018

Innst. 254 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 256/2014 av 12. desember 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2010/63/EU om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål

Stortinget · 5. mai 2015

Innst. 187 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i vergemålsloven mv.

Stortinget · 5. februar 2013

Lovvedtak 17 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lakse- og innlandsfiskloven og naturmangfoldloven

Stortinget · 30. november 2012

Vis alle 11 kilder

Innst. 88 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke

Stortinget · 22. november 2012

Lovvedtak 48 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. (nødverge, bruk av åte)

Stortinget · 10. mai 2010

Innst. 241 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 6. mai 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

60 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Dyrevelferdsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.