Hopp til innhold
Forskrift
Landbruks- og matdepartementet

Forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen mv.

Forskrift om dyrehelsepersonell

forskrift/2009-01-19-77·28 paragrafer·Sist endret 17. juni 2026·Utforsk grafen
I kraft 2009-01-19Kunngjort 2009-02-03Sist endret ved forskrift/2026-06-17-1111

Formål

Forskriften skal sikre at personer som er kvalifiserte ifølge direktiv 2005/36/EF, får rett til autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Forskriften skal også sikre at kvalifiserte personer får rett til å arbeide midlertidig som slikt personell i Norge uten norsk autorisasjon. Forskriften skal legge til rette for at personer som har kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell og seminpersonell fra tredjeland kan utøve sitt yrke i Norge. Med tredjeland menes stat utenfor EØS.

Innhold28 paragrafer

Kapittel 1. Innledning

Formål

Forskriften skal sikre at personer som er kvalifiserte ifølge direktiv 2005/36/EF, får rett til autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Forskriften skal også sikre at kvalifiserte personer får rett til å arbeide midlertidig som slikt personell i Norge uten norsk autorisasjon. Forskriften skal legge til rette for at personer som har kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell og seminpersonell fra tredjeland kan utøve sitt yrke i Norge. Med tredjeland menes stat utenfor EØS.

Forskriften skal sikre at kvalifisert personell får rett til autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Den gir også rett til å arbeide midlertidig uten norsk autorisasjon, og legger til rette for at personer fra land utenfor EØS kan utøve yrket sitt i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Virkeområde

Forskriften gjelder EØS-statsborgere med kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell eller seminpersonell, deres rett til autorisasjon i Norge og deres rett til å arbeide midlertidig uten norsk autorisasjon. Forskriften gjelder også for behandling av søknader som er sendt før Storbritannias uttreden fra EU fra søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia. Forskriften kapittel 2 og 3 om autorisasjon gjelder tilsvarende ut 2029 for personer som er under utdanning i Storbritannia ved Storbritannias uttreden fra EU, eller som starter sin utdanning i Storbritannia i løpet av 2019. Ut 2020 gjelder kapittel 2 og 3 om autorisasjon også for søkere som har fullført sin utdanning i Storbritannia før Storbritannias uttreden fra EU. Andre ledd kommer til anvendelse dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale som inneholder en overgangsperiode. Forskriften § 2-4, § 3-4, § 3-5, kapittel 5 og 6 gjelder for personer med kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell og seminpersonell fra tredjeland, så langt ikke annet er bestemt.

Denne forskriften bestemmer hvem som kan få autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Den gjelder for statsborgere i EØS, personer fra tredjeland og i visse tilfeller personer med utdanning fra Storbritannia.AI

Endret 4. januar 2022 · i kraft 1. april 2022
Endringshistorikk (2)
  • 4. januar 2022Endr. i forskrift om dyrepleiere og forskrift om dyrehelsepersonell
  • 10. april 2019Endr. i forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen (brexit)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 april 2019 nr. 480, 18 okt 2019 nr. 1378, 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 2-4Forskrift om dyrehelsepersonell § 3-4Forskrift om dyrehelsepersonell § 3-5

Definisjoner

I denne forskriften skal følgende uttrykk forstås slik: a) Yrkeskvalifikasjoner: Kvalifikasjoner som framgår av kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i vedlegg I bokstav a nummer 1, eller dokumentert yrkeserfaring. b) Kvalifikasjonsbevis: Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon som er utstedt av en utdanningsinstitusjon eller myndighetene i et EØS-land, og som dokumenterer en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt i et tredjeland dersom innehaveren har minst tre års relevant og lovlig yrkeserfaring i et EØS-land på grunnlag av beviset. c) Yrkeserfaring: Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i et EØS-land. d) Dyrehelsepersonell: Veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere, jf. dyrehelsepersonelloven § 2 e) Seminpersonell: Personell som har rett til å utføre kunstig inseminering på dyr, jf. forskrift 6. mars 1995 nr. 239 om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær § 3 og § 4.

Bestemmelsen forklarer hvilke ord og uttrykk som brukes i forskriften om dyrehelsepersonell. Den definerer hvem som regnes som dyrehelsepersonell, seminpersonell og hva som ligger i begrepene yrkeskvalifikasjoner, kvalifikasjonsbevis og yrkeserfaring.AI

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 2Forskrift om sædoverføring hos husdyr § 3Forskrift om sædoverføring hos husdyr § 4referert av 2

Kapittel 2. Autorisasjon som veterinær

Autorisasjon på grunnlag av utdanning

Søker har rett til autorisasjon som veterinær dersom vedkommende fremlegger et kvalifikasjonsbevis som er nevnt i vedlegg II. Søker som fremlegger et kvalifikasjonsbevis som ikke er nevnt i vedlegg II, har likevel rett til autorisasjon dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-landet som kvalifikasjonsbeviset er utstedt eller anerkjent i. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF, og at kvalifikasjonsbeviset er likestilt med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet.

Personer med et godkjent kvalifikasjonsbevis har rett til autorisasjon som veterinær. Det er også mulig å få autorisasjon med andre bevis dersom myndighetene i et EØS-land bekrefter at utdanningen følger bestemte regler.AI

referert av 2

Autorisasjon på grunnlag av yrkeserfaring i tillegg til utdanning

Søker med kvalifikasjonsbevis som ikke oppfyller vilkårene i § 2-1, har likevel rett til autorisasjon som veterinær dersom a) søkeren fremlegger attest på yrkeserfaring som veterinær i et EØS-land i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt, og b) kvalifikasjonsbeviset enten gjelder en utdanning som ble påbegynt før det relevante tidspunktet som er nevnt i vedlegg II, eller er utstedt i et tredjeland, jf. § 1-3 bokstav b annet punktum. Søker med kvalifikasjonsbevis fra den tidligere Tyske Demokratiske Republikk, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia har rett til autorisasjon på de vilkårene som fremkommer av vedlegg III. Søker med kvalifikasjonsbevis som er utstedt i Estland før 1. mai 2004 eller som gjelder utdanning påbegynt der før det tidspunktet, har rett til autorisasjon dersom vedkommende framlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som veterinær i Estland sammenhengende i minst fem år i løpet av de siste sju årene før attesten ble utstedt.

Personer med utdanning som ikke oppfyller standardkravene kan likevel få autorisasjon som veterinær ved å dokumentere yrkeserfaring. Det gjelder egne regler for utdanning fra visse land eller tidligere stater.AI

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 2-1Forskrift om dyrehelsepersonell § 1-3referert av 1

Autorisasjon av søker som ikke oppfyller vilkårene i § 2-1 og § 2-2

Søker med kvalifikasjonsbevis som av særlige og unntaksvise grunner ikke oppfyller vilkårene for autorisasjon etter § 2-1 og § 2-2, skal vurderes etter vilkårene i § 3-1 og § 3-3.

Personer som søker om autorisasjon som veterinær, men som ikke oppfyller de vanlige kravene, kan i særlige og unntaksvise tilfeller bli vurdert etter andre regler.AI

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 2-1Forskrift om dyrehelsepersonell § 2-2Forskrift om dyrehelsepersonell § 3-1Forskrift om dyrehelsepersonell § 3-3 første ledd

Autorisasjon på grunnlag av kompetanse fra tredjeland

Autorisasjon som veterinær kan gis til den som har eksamen fra et tredjeland som anerkjennes som faglig jevngod med norsk utdanning eller kvalifikasjonsbevisene nevnt i vedlegg II, eller som på annen måte kan dokumentere å ha den nødvendige kyndighet.

Personer med utdanning fra land utenfor EU/EØS kan få autorisasjon som veterinær. Dette krever at utdanningen anses som like god som norsk utdanning, eller at man kan dokumentere nødvendig faglig kunnskap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

referert av 1

Kapittel 3. Autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier og seminpersonell

Autorisasjon på grunnlag av kvalifikasjonsnivå

Søker har rett til autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell dersom vedkommende fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves for å kunne utøve yrket i et annet EØS-land. Utdanning på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I 1. ledd bokstav a, gir ikke rett til autorisasjon etter første ledd dersom den norske utdanningen er på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I 1. ledd bokstav e.

Personer som hart kvalifikasjoner som gir rett til å jobbe som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et annet EØS-land, har rett til autorisasjon i Norge. Det gjelder visse begrensninger dersom utdanningen er på et nivå som avviker fra norske krav.AI

Endret 4. januar 2022 · i kraft 1. april 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 mars 2018 nr. 1542, 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

referert av 4

Autorisasjon når yrket ikke er lovregulert i landet søkeren kommer fra

Søker som har arbeidet som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et EØS-land hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til autorisasjon dersom vedkommende har utøvd yrket på heltid i minst ett år eller i en tilsvarende periode på deltid. Utøvelsen må ha funnet sted i løpet av de siste ti årene. Søkeren må fremlegge relevant kvalifikasjonsbevis. § 3-1 annet ledd gjelder tilsvarende. Kravet om at yrkeserfaringen skal være så lang som nevnt i første ledd, gjelder ikke når det søkes om autorisasjon på bakgrunn av en lovregulert utdanning på det kvalifikasjonsnivået som er beskrevet i vedlegg I bokstav b, c, d og e.

Personer fra EØS-land hvor yrket ikke er lovregulert, kan få autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell basert på yrkeserfaring. Det kreves dokumentert relevant kvalifikasjon og at arbeidet er utført i løpet av de siste ti årene. Kravet til erfaring bortfaller ved lovregulert utdanning på bestemt nivå.AI

Endret 9. september 2025 · i kraft 8. september 2025
Endringshistorikk (2)
  • 9. september 2025Forskrift om endring i forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen mv.
  • 4. oktober 2018Endr. i forskrift om dyrehelsepersonell
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 sep 2025 nr. 1795.

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 3-1referert av 1

Krav om prøveperiode eller egnethetsprøve

Mattilsynet kan fatte enkeltvedtak om at de som søker om autorisasjon etter § 3-1 eller § 3-2, enten skal gjennomgå en prøveperiode på høyst tre år eller skal bestå en egnethetsprøve dersom a) den norske utdanningen er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning, eller b) det aktuelle yrket i Norge omfatter lovregulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i sammenlignbare former i det tilsvarende yrket i søkerens hjemland, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellige fra søkerens utdanning. Den norske utdanningen er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning når søkeren mangler kunnskap på områder som er avgjørende for utøvelsen av yrket, og søkerens utdanning viser viktige forskjeller med hensyn til varighet og innhold sammenlignet med den norske utdanningen. Før vedtak om prøveperiode eller egnethetstest treffes, må det vurderes om den kunnskapen søkeren har ervervet ved yrkeserfaring, helt eller delvis oppveier den vesentlige forskjellen mellom utdanningene. Søkeren kan velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve. Søkeren skal gis mulighet til å ta egnethetsprøven senest seks måneder etter at Mattilsynet har bestemt at søkeren må ta en slik prøve. Dersom det er nødvendig, kan det gjøres unntak fra yrkesutøverens valgfrihet i ett av følgende tilfeller: a) yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med kursbevis som nevnt i vedlegg I 1. ledd bokstav a, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner som nevnt i vedlegg I 1. ledd bokstav c, eller b) yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med attest med fullført videregående utdanning som nevnt i vedlegg I 1. ledd bokstav b, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner som nevnt i vedlegg I 1. ledd bokstav d, eller c) dersom yrkesutøveren innehar kursbevis som nevnt i vedlegg I 1. ledd bokstav a, men hvor yrket i Norge krever kvalifikasjoner som nevnt i vedlegg I 1. ledd bokstav d, kan Mattilsynet pålegge yrkesutøveren å utføre både prøveperiode og egnethetsprøve. Prøveperiode eller egnethetsprøve kan ikke pålegges dersom søkerens yrkeskvalifikasjoner oppfyller kriteriene fastsatt i en felles plattform vedtatt i samsvar med direktiv 2005/36/EF artikkel 15. Mattilsynet kan gi nærmere bestemmelser om innhold, organisering og gjennomføring av prøveperioden og egnethetsprøven.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 mars 2018 nr. 1542.

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 3-1Forskrift om dyrehelsepersonell § 3-2referert av 2

Autorisasjon på grunnlag av kompetanse fra tredjeland

Autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier og seminpersonell kan gis til den som kan dokumentere å ha nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utøve yrket i Norge. Kvalifikasjonsnivåene i vedlegg I skal legges til grunn i vurderingen. § 3-1 andre ledd gjelder tilsvarende.

Personer med kompetanse fra land utenfor EU/EØS kan få autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell. Det kreves dokumentasjon på nødvendige kvalifikasjoner, som vurderes ut fra bestemte kvalifikasjonsnivåer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 3-1referert av 2

Utligningstiltak for søker med kvalifikasjon fra tredjeland

Dersom Mattilsynet avslår søknad om autorisasjon etter § 3-4 fra person som har oppholdstillatelse i Norge, skal Mattilsynet opplyse om mulige utligningstiltak som prøveperiode eller egnethetstest. Opplysningsplikten gjelder såfremt slike tiltak er tilgjengelige og egnet til å utligne den vesentlige forskjellen som nevnt i § 3-3 første ledd bokstav a og b og annet ledd. Ved søknad om autorisasjon etter § 3-4, fra person som har oppholdstillatelse i Norge, skal Mattilsynet vurdere om utligningstiltak kan utjevne den vesentlige forskjellen som nevnt i § 3-3 første til tredje ledd. Ved avslag på søknad om autorisasjon, skal Mattilsynet opplyse om mulige utligningstiltak, såfremt slike tiltak anses hensiktsmessig og kan utligne den vesentlige forskjellen.

Hvis Mattilsynet avslår en søknad om autorisasjon fra en person med oppholdstillatelse i Norge, skal de informere om mulige tiltak for å tette kompetansegap. Dette gjelder tiltak som prøveperiode eller egnethetstester, dersom disse er tilgjengelige og hensiktsmessige.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 3-4Forskrift om dyrehelsepersonell § 3-3 første leddreferert av 1

Kapittel 4. Midlertidig arbeid

Rett til midlertidig arbeid

Person som er lovlig etablert som veterinær, fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et annet EØS-land, har rett til å arbeide som slikt personell uten norsk autorisasjon under midlertidig opphold i Norge. Dersom yrket ikke er lovregulert i etableringslandet, må vedkommende ha utøvet yrket der i minst ett år i løpet av de siste ti årene for å ha rett til midlertidig tjenesteytelse. Arbeidets midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak på bakgrunn av arbeidets varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

Personer som er lovlig etablert som veterinær, fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et annet EØS-land, kan jobbe midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon. Om yrket ikke er lovregulert i hjemlandet, kreves det erfaring fra yrket i minst ett år i løpet av de siste ti årene.AI

Endret 4. januar 2022 · i kraft 1. april 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 mars 2018 nr. 1542, 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

referert av 2

Melding og dokumentasjon

Før en yrkesutøver tilbyr tjenester i samsvar med § 4-1, skal vedkommende sende skriftlig melding til Mattilsynet om arbeidets art og varighet og om hvor arbeidet skal finne sted. Meldingen skal fornyes med eventuelle oppdaterte opplysninger for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket. Første gang tjenesten skal tilbys, eller dersom det senere foreligger en vesentlig endring av de forhold som omhandles i dokumentene, skal meldingen omfatte dokumentasjon av følgende forhold: a) Tjenesteyterens identitet og nasjonalitet. b) Tjenesteyterens kvalifikasjoner dokumentert ved bevis for yrkeskvalifikasjoner. c) At tjenesteyteren er lovlig etablert i et EØS-land med det formål å utøve det aktuelle yrket. d) At det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt, verken permanent eller midlertidig, for tjenesteyteren å praktisere, og at eventuell rett til å forskrive legemidler ikke er bortfalt eller innskrenket. e) Eventuell påkrevd yrkesutøvelse, jf. § 4-1 første ledd annet punktum. f) Yrkesforsikring, jf. dyrehelsepersonelloven 25.

Personer som utfører midlertidig arbeid som dyrehelsepersonell må sende skriftlig melding til Mattilsynet. Meldingen skal inneholde informasjon om hva arbeidet går ut på, hvor lenge det varer og hvor det skjer. Informasjonen må oppdateres hvert år.AI

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 4-1Dyrehelsepersonelloven § 25

Opplysninger til mottakere av tjenesten

Personer som arbeider som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i samsvar med § 4-1, skal gi mottakere av tjenesten skriftlige opplysninger om: a) Tjenesteyterens yrkestittel b) Navnet på og adressen til tilsynsmyndigheten i etableringslandet dersom yrket er underlagt krav om autorisasjon der c) Tjenesteyterens yrkesforsikring. Mattilsynet skal sikre utveksling av informasjon som er nødvendig for at klager fra mottakere av tjenester skal bli fulgt opp på riktig måte.

Personer som jobber som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell må gi skriftlig informasjon om yrkestittel, forsikring og tilsynsmyndighet til kunden. Mattilsynet skal sørge for at nødvendig informasjon utveksles slik at klager kan følges opp.AI

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 4-1

Kapittel 5. Andre bestemmelser

Virkning av autorisasjon og rett til midlertidig arbeid

Personer som får autorisasjon eller har rett til midlertidig arbeid etter denne forskriften, kan utøve yrket med de samme rettighetene og pliktene som annet tilsvarende personell i Norge. Dyrehelsepersonelloven § 34 om advarsel og § 36 om tap av rekvireringsrett gjelder også for personer som arbeider midlertidig etter kapittel 4.

Personer med autorisasjon eller rett til midlertidig arbeid kan jobbe som dyrehelsepersonell i Norge. De har samme rettigheter og plikter som andre i samme yrke. Regler om advarsel og tap av rekvireringsrett gjelder også for dem som jobber midlertidig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 mars 2018 nr. 1542.

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 34Dyrehelsepersonelloven § 36

Autorisasjon på grunnlag av anerkjent utdanning fra tredjeland

Person som har dokumentert utdanning fra tredjeland, men som ikke har slik yrkeserfaring som er nevnt i § 1-3 bokstav b annet punktum, skal ved søknad om autorisasjon få sin utdanning vurdert etter kapittel 3 dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra et EØS-land på at dette landet har anerkjent den dokumenterte utdanningen. Mattilsynet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i et EØS-land.

Personer med utdanning fra land utenfor EØS kan få utdanningen sin vurdert for autorisasjon dersom et EØS-land har anerkjent utdanningen. Mattilsynet vurderer også yrkeserfaring som er opparbeidet i et EØS-land.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 1-3

Dokumentasjon og opplysninger ved søknad om autorisasjon

Mattilsynet kan kreve følgende dokumenter av den som søker om autorisasjon: a) Dokumentasjon av søkerens identitet og nasjonalitet. b) Bekreftelse av yrkeskvalifikasjoner, kvalifikasjonsbevis og attest for yrkeserfaring. Søkeren skal på anmodning fra Mattilsynet gi opplysninger som er nødvendige for å slå fast om utdanningen er vesentlig forskjellig fra norsk utdanning. Der det ikke er mulig for søkeren å legge frem opplysningene, skal kontaktpunkt, vedkommende myndighet eller annet relevant organ i hjemlandet kontaktes. c) Offentlige bekreftelse på at søkeren ikke har fått tilbakekalt, suspendert eller begrenset autorisasjonen eller retten til å forskrive legemidler. Dokumentene skal ikke være eldre enn tre måneder. Dersom hjemlandet eller det seneste oppholdslandet ikke utsteder de nødvendige dokumentene, kan disse erstattes av en attest som dokumenterer en forsikring på ære og samvittighet avgitt av søkeren for vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, en notarius publicus eller et kvalifisert bransjeorgan i hjemlandet eller det seneste oppholdslandet. d) En attest fra vedkommende myndigheter i søkerens hjemland som slår fast at den aktuelle dokumentasjonen på formelle kvalifikasjoner er slik som det går frem av direktiv 2005/36/EF. Ved begrunnet tvil kan det kreves bekreftelse fra rett myndighet i annet EØS-land på at kvalifikasjonsbevis er gyldig, og på at søkeren oppfyller de utdanningskrav som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF. Ved begrunnet tvil og der kvalifikasjonsbevis er utstedt av vedkommende myndighet i et EØS-land og omfatter utdanning fra et annet EØS-land, kan Mattilsynet undersøke om: a) Utdanningsforløpet ved institusjonen som ga utdanningen, har vært formelt sertifisert av utdanningsinstitusjonene i utstedelseslandet b) Kvalifikasjonsbeviset er det samme som ville vært tildelt dersom kurset i sin helhet hadde blitt fulgt i utstedelseslandet c) Kvalifikasjonsbeviset gir de samme yrkesmessige rettigheter på territoriet til utstedelseslandet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

referert av 2

Dokumentasjon og opplysningskrav for søkere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland

§ 5-3 første ledd, bokstav a til c og siste ledd gjelder tilsvarende for søker med yrkeskvalifikasjon fra tredjeland. Bokstav b, siste punktum gjelder likevel ikke. Mattilsynet kan kreve nødvendig dokumentasjon for å få behandlet søknaden, som for eksempel bevis på statsborgerskap, oppholdstillatelse, og at søkeren innhenter bekreftelse for verifisering av utstedte attester og bevis på kvalifikasjon. Personer som er innvilget beskyttelse i Norge kan ikke pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter dersom dette kan komme i konflikt med deres beskyttelsesbehov.

Søkere med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EU/EØS må følge visse regler for dokumentasjon. Mattilsynet kan be om bevis på statsborgerskap, oppholdstillatelse og bekreftelse på utdanning. Personer med beskyttelse i Norge slipper å kontakte hjemlandet hvis dette er problematisk.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 5-3 første ledd

Språkkrav

Dyrehelsepersonell og seminpersonell som får autorisasjon, eller som skal arbeide midlertidig uten autorisasjon, skal ha de språkkunnskapene som er nødvendige for en forsvarlig yrkesutøvelse. Arbeidsgiver og personellet selv skal vurdere om språkkunnskapene er tilstrekkelige.

Personell innen dyrehelse må ha tilstrekkelige språkkunnskaper for å kunne utføre jobben på en forsvarlig måte. Det er både arbeidsgiver og den ansatte som skal vurdere om språkkunnskapene er gode nok.AI

Bruk av tittel

Personer som har autorisasjon etter forskriften her, kan bruke norsk yrkestittel. Personer som har rett til å arbeide midlertidig som veterinærer uten norsk autorisasjon, kan bruke norsk yrkestittel. Personer som har rett til å arbeide midlertidig som fiskehelsebiologer, dyrepleiere eller seminpersonell uten norsk autorisasjon, skal bruke etableringslandets yrkestittel dersom slik finnes. Tittelen skal angis på etableringslandets språk på en slik måte at forveksling med norsk tittel unngås. Dersom det ikke finnes noen yrkestittel i etableringslandet, skal tittelen på kvalifikasjonsbeviset anvendes.

Personer med norsk autorisasjon eller de som kan jobbe midlertidig som veterinærer, kan bruke norsk yrkestittel. Andre som jobber midlertidig skal bruke tittelen fra landet de kommer fra, eller tittelen på kvalifikasjonsbeviset.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Behandling av søknad om autorisasjon

Mattilsynet skal bekrefte å ha mottatt søknad om autorisasjon innen 1 måned etter mottaket. Søkeren skal informeres om eventuelle manglende opplysninger og dokumenter. Mattilsynet skal avgjøre søknad om autorisasjon så snart som mulig, og senest tre måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. For søknad etter kapittel 3 forlenges fristen med én måned. Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Det samme gjelder dersom avgjørelsen ikke er truffet innen fristene som fremgår av 2. ledd. Forvaltningsloven § 11a gjelder ved behandling av søknader fra personer med kvalifikasjoner fra tredjeland.

Mattilsynet skal bekrefte mottatt søknad om autorisasjon innen 1 måned og informere om mangler. Søknaden skal avgjøres så snart som mulig, og senest innen tre eller fire måneder etter at alt er levert. Vedtak kan påklages.AI

Endret 4. januar 2022 · i kraft 1. april 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 mars 2018 nr. 1542, 17 des 2021 nr. 3924 (i kraft 1 april 2022).

Kommunikasjon med andre EØS-lands myndigheter

I forbindelse med midlertidig arbeid etter kapittel 4 kan Mattilsynet be myndighetene i etableringslandet om all informasjon som er relevant for vurdering av lovligheten av tjenesteyterens virksomhet der. Mattilsynet kan også be myndighetene om å bekrefte at tjenesteyteren ikke har fått forvaltnings- eller strafferettslige sanksjoner på grunn av sin yrkesutøvelse. Dersom en veterinær i Norge har fått begrenset retten til å utøve yrket, skal Mattilsynet varsle ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-land. Varslingen skal inneholde informasjon om a) identiteten til yrkesutøveren, b) hvilket yrke det gjelder, c) hvilken myndighet som har fattet vedtaket, d) omfanget av vedtaket, og e) hvilken periode vedtaket gjelder. Dersom en yrkesutøver i Norge har blitt domfelt for bruk av falske vitnemål i forbindelse med søknad om autorisasjon, skal Mattilsynet varsle ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-land om dette. Varslingen skal skje innen tre dager etter vedtaket eller dommen. Dersom begrensningen eller forbudet mot å utøve yrket opphører, eller dersom vedtaket eller dommen er opphevet, skal ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-land underrettes om dette innen tre dager. Yrkesutøveren skal straks informeres om varslingen. Varslingen kan påklages.

Mattilsynet kan utveksle informasjon med andre EØS-land om dyrehelsepersonells virksomhet og sanksjoner. Hvis en veterinær i Norge får begrenset retten til å jobbe eller bruker falske vitnemål, skal Mattilsynet varsle andre EØS-land. Yrkesutøveren skal informeres om dette og kan klage på varslingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 mars 2018 nr. 1542.

Utstedelse av bekreftelse til bruk i annet EØS-land

Mattilsynet skal etter forespørsel fra personer som vil søke om godkjenning av kvalifikasjonsbevis eller gi melding om midlertidig arbeid i et annet EØS-land, utferdige bekreftelse som nevnt i § 5-3 bokstav c. Bekreftelsen skal trekkes tilbake dersom yrkesutøverens autorisasjon eller lisens senere tilbakekalles eller retten til å forskrive legemidler innskrenkes, eller dersom vedkommende frivillig gir avkall på autorisasjonen eller forskrivningsretten.

Mattilsynet kan gi en bekreftelse til personer som skal jobbe eller søke godkjenning i et annet EØS-land. Bekreftelsen blir trukket tilbake hvis man mister autorisasjonen, lisensen eller retten til å forskrive legemidler.AI

Se ogsåForskrift om dyrehelsepersonell § 5-3 første ledd

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

Tilsyn, enkeltvedtak og unntak fra rett til autorisasjon

Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre denne forskriften, herunder enkeltvedtak om autorisasjon. Selv om vilkårene for autorisasjon er oppfylt, har søker ikke rett til autorisasjon dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbaketrekking etter dyrehelsepersonelloven § 35.

Mattilsynet har ansvaret for å føre tilsyn og ta beslutninger om autorisasjon for dyrehelsepersonell. En person kan nektes autorisasjon selv om alle krav er oppfylt, dersom det finnes grunnlag for tilbaketrekking av autorisasjonen.AI

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 35

Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i denne forskriften dersom dette ikke strider mot EØS-avtalen.

Mattilsynet kan gi unntak fra reglene i denne forskriften i spesielle tilfeller. Dette forutsetter at unntaket ikke bryter med EØS-avtalen.AI

Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til dyrehelsepersonelloven § 37, dyrevelferdsloven § 37 og matloven § 28.

Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften eller beslutninger som er tatt basert på den. Brudd kan straffes etter dyrehelsepersonelloven, dyrevelferdsloven og matloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.

Se ogsåDyrehelsepersonelloven § 37Matloven § 28

Ikrafttredelse og oppheving av forskrifter

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 17. desember 1993 nr. 1203 om autorisasjon og adgang til å utøve virksomhet som veterinær i Norge for statsborgere fra EØS som er utdannet i andre land innen EØS og forskrift 12. mai 2005 nr. 429 om autorisering av dyrehelsepersonell fra andre EØS-land.

Denne forskriften gjelder fra nå av. To tidligere forskrifter om autorisasjon for dyrehelsepersonell fra EØS-land er ikke lenger gyldige.AI

Vedlegg

Vedlegg I. Kvalifikasjonsnivåer

Yrkeskvalifikasjonene er ordnet i følgende nivåer: A Kursbevis på kvalifikasjon utstedt av ansvarlig myndighet, på grunnlag av 1. opplæring som ikke leder til en formell kvalifikasjon 2. særskilt eksamen uten forutgående opplæring 3. utøvelse av yrket i tre sammenhengende år på fulltid eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti år 4. dokumentasjon på antall år eller fullførte fag på grunnskole, eller kompetansebevis fra videregående opplæring dersom denne ikke er fullført. B Vitnemål på fullført videregående opplæring. Med dette menes: 1. studieforberedende videregående opplæring 2. yrkesfaglig videregående opplæring. C Vitnemål på fullført utdanning utover videregående opplæringsnivå, men som ikke er på nivå med høyere utdanning, dette gjelder 1. utdanning med en varighet på minst ett år 2. yrkesopplæring med særlig struktur som går utover det som kreves i nivå B. D Vitnemål på fullført høyere utdanning med en varighet på minst tre år og høyst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS). E Vitnemål på fullført høyere utdanning med en varighet på minst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS). Alle kvalifikasjonsbevis eller sett av kvalifikasjonsbevis utstedt av kompetent myndighet i en EØS-stat, som bevitner bestått utdanning innenfor EØS og som er godkjent av vedkommende stat som å være på et tilsvarende nivå og som gir innehaveren de samme rettigheter med hensyn til adgang til eller utøvelse av et yrke eller forbereder kandidaten for utøvelse av vedkommende yrke, skal behandles som et kvalifikasjonsbevis av den type som omfattes av første ledd, inkludert det aktuelle nivået. Alle yrkeskvalifikasjoner, selv om de ikke oppfyller kravene i gjeldende lov- eller forskriftsbestemmelser for adgang til eller utøvelse av et yrke i den staten yrkeskvalifikasjonen er ervervet, som gir innehaveren rettigheter etter forskriften, skal behandles som kvalifikasjonsbevis under de samme vilkår som i første ledd. Dette gjelder særlig dersom hjemstaten hever nivået for den utdanning som kreves for adgang til et yrke og for utøvelse av dette yrket, og dersom en enkeltperson som har gjennomgått den tidligere utdanningen, som nå ikke oppfyller kravene i den nye kvalifikasjonen, drar fordel av ervervede rettigheter i henhold til nasjonale lov- eller forskriftsbestemmelser; i slike tilfeller blir den tidligere utdanningen å anse som å tilsvare nivået for den nye utdanningen.

Vedlegg II. Studieprogram og kvalifikasjonsbevis for veterinærer

1. Studieprogram for veterinærer Det studieprogrammet som skal føre frem til et kvalifikasjonsbevis for veterinærer, skal minst omfatte følgende fag. Undervisningen i ett eller flere av disse fagene kan skje innenfor eller i tilknytning til de øvrige fagene. A. Grunnleggende fag • Fysikk • Kjemi • Dyre- og cellebiologi • Plantebiologi • Biomatematikk. B. Spesialfag a) Grunnleggende vitenskaper • Anatomi (herunder histologi og embryologi) • Fysiologi • Biokjemi • Genetikk og molekylær genetikk • Farmasi, farmakologi og farmakoterapi (inkludert antimikrobiell resistens) • Toksikologi • Mikrobiologi • Immunologi • Epidemiologi • Yrkesetikk b) Kliniske vitenskaper • Obstetrikk • Patologi (herunder patologisk anatomi) • Parasittologi • Klinisk medisin og kirurgi (herunder anestesiologi) • Kliniske undervisning om ulike husdyr, fjørfe og andre dyrearter • Forebyggende medisin • Bildediagnostikk • Forplantning og forplantningslidelser • Offentlig veterinærmedisin og offentlig helse • Lovgivning og rettsmedisin for veterinærer • Terapi • Propedeutikk c) Husdyrproduksjon • Husdyrproduksjon • Animalsk ernæring • Agronomi • Landbruksøkonomi • Husdyrhold og forvaltning av besetningshelse • Veterinærhygiene • Dyrevelferd, -etologi og -vern d) Næringsmiddelhygiene • Inspeksjon og kontroll av dyrefôr eller næringsmidler av animalsk opprinnelse • Næringsmiddelhygiene, -teknologi og -mikrobiologi • Praktisk arbeid (herunder praktisk arbeid på steder der det skjer slakting og behandling av næringsmidler). Praktisk utdanning kan skje i form av en opplæringsperiode, forutsatt at slik opplæring skjer på heltid og under direkte kontroll av vedkommende myndighet, og ikke overstiger seks måneder innenfor den samlede utdanningsperioden på fem år studier. Fordelingen av teoretisk og praktisk utdanning i de ulike gruppene av emner skal være balansert og samordnet slik at kunnskap og erfaring kan tilegnes på en måte som vil sette veterinæren i stand til å utføre alle sine plikter. 2. Kvalifikasjonsbevis Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler kvalifikasjons­beviset Attest som ledsager kvalifikasjons­beviset Referanse­dato België/Belgique/Belgien (Belgia) - Diploma van dierenarts / Diplôme de docteur en médecine vétérinaire - Médecin vétérinaire - De universiteiten / Les universités - De bevoegde Examen-commissie van de Vlaamse Gemeenschap / Le Jury compétent d'enseignement de la Communauté française 21.12.1980 България (Bulgaria) Диплoма за виcшe oбразoваниe на oбра зoватeлнo-квалификациoнна cтeпeн магиcтър пo cпeциалнocт Beтeринарна мeдицина c прoфecиoнална квалификация Beтeринарeн лeкар - Лecoтexничecки yнивeрcитeт Coфия Факyлтeт вeтeринарна мeдицина - Tракииcки yнивeрc-итeт, Cтара Загoра, Вeтeринарнoмe дицинcки факyлтeт 1.1.2007 Česká republika (Tsjekkia) - Diplom o ukončení studia ve studijním programu veterinární lékařství (doktor veterinární medicíny, MVDr.) - Diplom o ukončení studia ve studijním programu veterinární hygiena a ekologie (doktor veterinární medicíny, MVDr.) Veterinární fakulta univerzity v České republice 1.5.2004 Danmark Bevis for kandidatuddannelsen i veterinærmedicin (cand.med.vet.) Københavns Universitet 21.12.1980 Deutschland (Tyskland) - Zeugnis über das Ergebnis des Dritten Abscnitts der Tierärztlichen Prüfung und das Gesamtergebnis der Tierärztlichen Prüfung - Zeugnis über das Ergebnis der Tierärztlichen Prüfung und das Gesamtergebnis der Tierärztlichen Prüfung Der Vorsitzende des Prüfungsausschu sses für die Tierärztliche Prüfung einer Universität oder Hochschule 21.12.1980 1.1.2006 Eesti (Estland) Diplom: täitnud veterinaarmeditsiini õppekava Loomaarstikraad Degree in Veterinary Medicine (DVM) Eesti Põllumajandusülik ool Eesti Maaülikool 1.5.2004 Eλλάς (Hellas) Πτυχίo Kτηvιατρικής 1. Aριστoτέλειo Πανεπιστήμιo Θεσσαλoνίκης 2. Πανεπιστήμιo Θεσσαλίας 1.1.1981 España (Spania) Título de Licenciado en Veterinaria Título de Graduado/a en Veterinaria - Ministerio de Educación y Cultura - El rector de una universidad - El rector de una Universidad 1.1.1986 1.1.1986 France (Frankrike) Diplôme d'Etat de docteur vétérinaire Ministère chargé de l'enseignement supérieur (Université Paris-Est-Créteil, Université Claude-Bernard Lyon I, Université de Nantes, Université Paul-Sabatier-Toulouse III, Université de Rouen) et ministère chargé de l'agriculture (École nationale vétérinaire d'Alfort, Institut d'enseignement supérieur et de recherche en alimentation, santé animale, sciences agronomiques et de l'environnementV etAgroSup, École nationale vétérinaire, agroalimentaire et de l'alimentation-Oniris, École nationale vétérinaire de Toulouse, École vétérinaire UniLaSalle de Rouen - Institut polytechnique UniLaSalle ) 21.12.1980 Ireland (Irland) - Diploma of Bachelor in/of Veterinary Medicine (MVB) - Diploma of Membership of the Royal College of Veterinary Surgeons (MRCVS) 21.12.1980 Italia Diploma di laurea in medicina veterinaria Università Diploma di abilitazione all'esercizio della medicina veterinaria 1.1.1985 Hrvatska (Kroatia) Diploma «doktor veterinarske medicine/doktorica veterinarske medicine» Veterinarski fakultet Sveučilišta u Zagrebu 1.7.2013 Kύπρoς (Kypros) Πιστoπoιητικó Eγγραφής Kτηνιάτρoυ Πτυχίο Κτηνιατρικής Kτηνιατρικó Συμβoύλιo Πανεπιστήμιο Λευκωσίας 1.5.2004 Latvija (Latvia) Veterinārārsta diploms Latvijas Lauksaimniecības Universitāte 1.5.2004 Lietuva (Litauen) Aukštojo mokslo diplomas (veterinarijos gydytojo (DVM)) Magistro diplomas (veterinarinės medicinos magistro kvalifikacinis laipsnis ir veterinarijos gydytojo profesinė kvalifikacija) Veterinarijos mokslų magistro laipsnis ir Veterinarijos gydytojo kvalifikacija Lietuvos Veterinarijos Akademija Lietuvos sveikatos mokslų universitetas 1.5.2004 Luxembourg Diplôme d'Etat de docteur en médecine vétérinaire Jury d'examen d'Etat 21.12.1980 Magyarország (Ungarn) Okleveles állatorvos doktor oklevél (dr. vet) Felsőoktatási intézmény 1.5.2004 Malta Liċenzja ta' Kirurgu Veterinarju Master of Science in Veterinary Medicine Kunsill tal-Kirurġi Veterinarji Malta College of Arts Science and Technology (MCAST) 1.5.2004 Nederland Getuigschrift van met goed gevolg afgelegd diergeneeskundig/veeartse nijkundigexamen Masterdiploma diergeneeskunde / Medicina e Veterinariae / Master's degree in Veterinary Medicine Faculteit Diergeneeskunde 21.12.1980 Österreich (Østerrike) - Diplom-Tierarzt - Magister medicinae veterinariae Universität 1.1.1994 Polska (Polen) Dyplom lekarza weterynarii 1. Szkoła Główna Gospodarstwa Wiejskiego w Warszawie 2. Akademia Rolnicza we Wrocławiu 3. Uniwersytet Przyrodniczy we Wrocławiu 4. Akademia Rolnicza w Lublinie 5. Uniwersytet Przyrodniczy w Lublinie 6. Uniwersytet WarmińskoMazur ski w Olsztynie 7. Uniwersytet Przyrodniczy w Poznaniu 8. Uniwersytet Rolniczy im. Hugona Kołłątaja w Krakowie oraz Uniwersytet Jagielloński w Krakowie 9. Uniwersytet Mikołaja Kopernika w Toruniu 10. Uniwersytet Rolniczy im. Hugona Kołłątaja w Krakowie 1.5.2004 Portugal - Carta de curso de licenciatura em medicina veterinária - Carta de mestrado integrado em medicina veterinária Universidade 1.1.1986 România Diplomă de licență de doctor medic veterinar Diplomă de licență și master de doctor medic veterinar Universități Ministerul Educatiei Nationale 1.1.2007 Slovenija (Slovenia) Diploma,s katero se podeljuje strokovni naslov «doktor veterinarske medicine/doktorica veterinarske medicine» Univerza Spričevalo o opravljene m državnem izpitu s področja veterinarstv a 1.5.2004 Slovensko (Slovakia) Vysokoškolský diplom o udelení akademického titulu «doktor veterinárskej medicíny» («MVDr.») Univerzita 1.5.2004 Suomi/Finland Eläinlääketieteen lisensiaatin tutkinto / Veterinärmedicine licentiatexamen Yliopisto 1.1.1994 Sverige Veterinärexamen Sveriges Lantbruksuniversitet 1.1.1994 United Kingdom (Storbritannia) 1. Bachelor of Veterinary Science (BVSc) 2. Bachelor of Veterinary Science (BVSc) 3. Bachelor of Veterinary Medicine (Vet MB) 4. Bachelor of Veterinary Medicine and Surgery (BVM&S) 5. Bachelor of Veterinary Medicine and Surgery (BVMS) 6. Bachelor of Veterinary Medicine (BvetMed) 7. Bachelor of Veterinary Medicine and Bachelor of Veterinary Surgery (B.V.M., B.V.S.) 1. University of Bristol 2. University of Liverpool 3. University of Cambridge 4. University of Edinburgh 5. University of Glasgow 6. University of London 7. University of Nottingham 21.12.1980 Ísland Diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis som er utstedt i en annen stat omfattet av dette direktiv og oppført i dette vedlegg De kompetente myndigheter Bevis på fullført praktisk tjeneste utstedt av de kompetente myndighete r 1.1.1994 Liechtenstein Diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis som er utstedt i en annen stat omfattet av dette direktiv og oppført i dette vedlegg De kompetente myndigheter Bevis på fullført praktisk tjeneste utstedt av de kompetente myndigheter 1.5.1995

Vedlegg III. Vilkår for autorisering av søkere med utdanning som veterinær fra det tidligere Øst-Tyskland, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia

Kvalifikasjonsbevis som nevnt i nr. 1-4 er likestilt med bevis som nevnt i forskriften § 2-1 og gir rett til autorisasjon dersom a) søkeren legger frem en attest utstedt av kompetent myndighet som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd veterinæryrket på det aktuelle EØS-landets territorium i minst tre sammenhengende år i løpet av de fem siste årene før attesten ble utstedt, og b) kompetent myndighet i de aktuelle landene dokumenterer at slike kvalifikasjonsbevis har samme rettslige gyldighet innenfor deres territorium som de kvalifikasjonsbevisene de selv utsteder når det gjelder adgang til yrkesvirksomhet som veterinær. 1. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og som er ervervet på territoriet til det tidligere Øst-Tyskland, men som ikke oppfyller de krav til minsteutdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 38, dersom slike bevis dokumenterer bestått fullføring av opplæring som var påbegynt før 3. oktober 1990. 2. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere, og som er utstedt i det tidligere Tsjekkoslovakia, eller i Tsjekkia eller Slovakia hvis utdanningen var påbegynt før 1. januar 1993. 3. Bevis for yrkeskvalifikasjoner som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og er utstedt i det tidligere Sovjetunionen, eller hvis utdanningen var påbegynt a) i Estland før 20. august 1991 b) i Latvia før 21. august 1991 c) i Litauen før 11. mars 1990. 4. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og er utstedt i det tidligere Jugoslavia, eller hvis utdanningen var påbegynt i Slovenia før 25. juni 1991.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan personer med kvalifikasjoner fra land utenfor EØS jobbe som dyrehelsepersonell i Norge?

Forskriften skal sikre at kvalifisert personell får rett til autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Den gir også rett til å arbeide midlertidig uten norsk autorisasjon, og legger til rette for at personer fra land utenfor EØS kan utøve yrket sitt i Norge.

Åpne § 1-1
Hvem gjelder reglene om autorisasjon for?

Denne forskriften bestemmer hvem som kan få autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Den gjelder for statsborgere i EØS, personer fra tredjeland og i visse tilfeller personer med utdanning fra Storbritannia.

Åpne § 1-2
Hvem regnes som dyrehelsepersonell?

Bestemmelsen forklarer hvilke ord og uttrykk som brukes i forskriften om dyrehelsepersonell. Den definerer hvem som regnes som dyrehelsepersonell, seminpersonell og hva som ligger i begrepene yrkeskvalifikasjoner, kvalifikasjonsbevis og yrkeserfaring.

Åpne § 1-3
Hva må man legge frem for å få rett til autorisasjon som veterinær?

Personer med et godkjent kvalifikasjonsbevis har rett til autorisasjon som veterinær. Det er også mulig å få autorisasjon med andre bevis dersom myndighetene i et EØS-land bekrefter at utdanningen følger bestemte regler.

Åpne § 2-1
Kan jeg få autorisasjon som veterinær basert på yrkeserfaring?

Personer med utdanning som ikke oppfyller standardkravene kan likevel få autorisasjon som veterinær ved å dokumentere yrkeserfaring. Det gjelder egne regler for utdanning fra visse land eller tidligere stater.

Åpne § 2-2
Hva skjer hvis jeg ikke oppfyller vilkårene for autorisasjon som veterinær?

Personer som søker om autorisasjon som veterinær, men som ikke oppfyller de vanlige kravene, kan i særlige og unntaksvise tilfeller bli vurdert etter andre regler.

Åpne § 2-3
Kan jeg bli autorisert veterinær med utdanning fra et tredjeland?

Personer med utdanning fra land utenfor EU/EØS kan få autorisasjon som veterinær. Dette krever at utdanningen anses som like god som norsk utdanning, eller at man kan dokumentere nødvendig faglig kunnskap.

Åpne § 2-4
Kan jeg få autorisasjon hvis jeg er kvalifisert for yrket i et annet EØS-land?

Personer som hart kvalifikasjoner som gir rett til å jobbe som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et annet EØS-land, har rett til autorisasjon i Norge. Det gjelder visse begrensninger dersom utdanningen er på et nivå som avviker fra norske krav.

Åpne § 3-1

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2022

  3. 2019

  4. 2018

Forarbeider og bakgrunn

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.