Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille

Følgende forslag fremmes i representantforslaget:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.

Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Dokument 8:87 (2017–2018) med forslag til endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille. Komiteen viser til at krav om funksjonelt skille ble vedtatt i Stortinget gjennom Prop. 35 L (2015–2016), jf. Innst. 207 L (2015–2016), hvor Stortinget vedtok å endre energiloven ved å innføre krav om funksjonelt skille som gjelder for alle nettforetak.

Komiteen viser til at krav om funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen i nettforetaket ikke kan delta i ledelsen i søsterselskap i konsernet, og likeledes at morselskap eller kontrollerende eier kun skal ha overordnet styring med de økonomiske rammene til nettforetaket og ellers ikke kan gi instrukser om den daglige driften eller om investeringsbeslutninger.

Komiteen viser til at krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet (monopol) og konkurranseutsatt virksomhet har vært drøftet i Stortinget flere ganger. I 2006 behandlet Stortinget Ot.prp. nr. 61 (2005–2006), hvor krav til selskapsmessig og funksjonelt skille i energiloven ble vedtatt, krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og produksjons- eller omsetningsvirksomhet for selskap som har over 100 000 nettkunder. Dette var et krav som kom i EUs andre elmarkedspakke. Komiteen viser til at det den gang ble drøftet om kravet om funksjonelt skille skulle inntreffe med et kundegrunnlag på mellom 10 000 og 30 000 nettkunder. Komiteen viser til at det er 15 av 123 nettselskap som har mer enn 30 000 kunder i dag.

Komiteen viser til at nettvirksomhet er et naturlig monopol, og at kundene ikke selv kan velge hvilket nettselskap de slutter seg til. Det er derfor et særskilt behov og ansvar for de regulatoriske myndighetene å beskytte kundene og sikre mest mulig nøytralitet i nettet.

Komiteen viser til at monopolfunksjonen som nettselskapene driver, er pålagt et regnskapsmessig skille, jf. kontrollforskriften. Dette regnskapsmessige skillet gjelder for alle nettselskap. Direkte og indirekte interne overføringer av økonomiske midler mellom monopolvirksomhet og annen virksomhet som konsesjonæren driver, skal fremgå av regnskapene. Rapporteringen skal gjøres på egne virksomhetsområder som skal inndeles i følgende kategorier: kraftomsetning, kraftproduksjon, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, tele- og øvrig virksomhet.

Komiteen viser til at strømnettet er langsiktige investeringer i sårbar og utsatt infrastruktur. Kompetansekrav, ny teknologi og nye krav fra nettkunder med tanke på leveringssikkerhet, men også nye tjenester, vil etter komiteens mening over tid legge grunnlaget for endringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Stortinget i mars 2016 vedtok et krav om funksjonelt skille i energiloven § 4-7, og at regjeringens utgangspunkt var at regional- og distribusjonsnettet i Norge er fragmentert og uoversiktlig – med mange og mindre selskap og med svakheter som er forventet å forsterke seg fremover.

Flertallet ser ikke at regjeringens utgangspunkt begrunner den lovendringen som ble vedtatt. Flertallet viser til at lovendringen i ettertid har vært kritisert – blant annet fordi den for små og mellomstore nett­selskap er vurdert som en byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering av virksomheten. Flertallet viser videre til at det også har vært rettet kritikk mot at det verken lå økonomiske eller samfunnsmessige utredninger til grunn for lovendringen. Flertallet mener at dette i seg selv var en svakhet ved lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Innst. 207 L (2015–2016) om endringer i energiloven om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet. Disse medlemmer viser til at denne endringen blant annet ble gjennomført på bakgrunn av rapporten «Et bedre strømnett», som ble overlevert OED av en ekspertgruppe som ga råd om bedre nettorganisering. Ekspertgruppen anbefalte blant annet å etablere selskapsmessig og funksjonelt skille.

Disse medlemmer viser til at selskapsmessig skille innebærer at nettvirksomheten skilles ut i eget foretak. Nettforetaket kan ikke drive annen virksomhet enn sitt naturlige monopol. I dette ligger det en begrensning på hvilke tjenester nettselskapet kan selge, slik at de ikke kan benytte sitt naturlige monopol som konkurransefortrinn i strømmarkedet. Disse medlemmer viser til at funksjonelt og selskapsmessig skille sikrer den frie konkurransen, og ikke minst konkurranse på like vilkår i strømmarkedet.

Disse medlemmer understreker at en sammenblanding av nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet medfører risiko for kryssubsidiering ved at utgifter knyttet til konkurranseutsatt virksomhet føres på nettvirksomheten, noe som kan føre til høyere tariffer for kundene. Disse medlemmer viser til at nett­selskapene også sitter på data om kundene som kan tilflyte strømselskapene og gi urettmessige konkurransefordeler i strømmarkedet, noe som går på tvers av nøytralitetsplikten nettselskapene er ilagt.

Disse medlemmer viser til at 88,3 pst. av nett­selskapene i Norge har under 30 000 kunder. Mange av disse selskapene har igangsatt prosessen med å opprette funksjonelt og selskapsmessig skille, og disse medlemmer mener det ville vært uheldig dersom disse prosessene reverseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener det ikke er dokumentert at det er betydelige, systematiske forskjeller på små, mellomstore og større selskapers evne til å drive energiforsyning og strømnett, og at det heller ikke er sannsynliggjort at færre og større selskap vil gi bedre forsyningssikkerhet enn det mindre nettselskap gjør i dag.

Disse medlemmer mener lovendringen favoriserer de store nettselskapene, bygger byråkrati og påskynder unødvendige strukturendringer i nettselskap over hele landet. Disse medlemmer viser til slutt til at lovendringen har store økonomiske og driftsmessige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Norge er 131 nettselskap med inntektsramme for 2018, hvorav mange er små, lokale og kommunalt eide selskap, og at dette er en modell som har vært avgjørende for bygging og drift av infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer mener at omstruktureringen som lovendringen forutsetter, i hovedsak er ideologisk fundert og egnet til å svekke det lokale eierskapet og undergrave modellen for organisering og drift av nettselskap i Norge. Omstruktureringen innebærer, etter disse medlemmers syn, også en risiko for redusert beredskap og at landets sikkerhet for strømforsyning svekkes.

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.

II

Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.