Lov

Energidepartementet

Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.

Energiloven

lov/1990-06-29-50·78 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 1991-01-01Sist endret ved lov/2026-06-19-37 fra 2026-07-01

Energirett > Elektrisitetsproduksjon og -forsyning HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett > Beredskap HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett > Samfunnssikkerhet

Innhold78 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1

(Virkeområde)

Denne lov kommer til anvendelse på produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi. Loven gjelder ikke på norsk sjøterritorium. Departementet kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle begrense anvendelsen av enkelte bestemmelser i denne lov hva gjelder innretninger, formål eller virksomheter omfattet av havenergilova. Loven gjelder ikke erverv av eiendomsrett eller bruksrett til vannfall og regulering og utbygging av vassdrag. Departementet fastsetter hvor stor ytelse eller hvor mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at loven kommer til anvendelse. Anlegg som unntas fra loven kan pålegges å knytte seg til andre anlegg etter bestemmelsene i § 5-3. Kongen kan bestemme at deler av loven skal gjøres gjeldende for Svalbard.

Denne loven gjelder for produksjon, omforming, overføring, salg og bruk av energi. Den gjelder ikke i norsk sjøterritorium eller for utbygging av vassdrag og vannfall.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (3)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447), 4 juni 2010 nr. 21 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 760), 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 25 okt 2024 nr. 2598).

Se ogsåEnergiloven § 5-3omtalt i 2 kilder →

§ 1-2

(Formål)

Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

Loven skal sørge for at all energivirksomhet skjer på en fornuftig måte for samfunnet. Det skal tas hensyn til både offentlige og private interesser som blir påvirket.AI

Endret 4. juni 2010

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344).

referert av 1 →

§ 1-3

(Definisjoner)

Med elektrisk anlegg forstås i denne lov: Fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi. Med fjernvarmeanlegg forstås i denne lov: Betegnelse på teknisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, overføring og fordeling av varmtvann eller annen varmebærer til eksterne forbrukere. Med integrert foretak forstås i denne lov: Foretak eller en gruppe av foretak som driver overføring, omforming eller fordeling av elektrisk energi (nettvirksomhet) i tillegg til annen virksomhet. En gruppe av foretak omfattes dersom en fysisk eller juridisk person kan utøve direkte eller indirekte kontroll med foretak i gruppen. Med bygning forstås i denne lov: En konstruksjon med tak og vegger som er varig forbundet med grunnen, der det brukes energi for å påvirke inneklimaet. Som bygning regnes også del av slik konstruksjon som er utformet eller endret for separat bruk. Med energikartlegging forstås en systematisk kartlegging av energibruken i et foretak med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. Kartleggingen omfatter bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter. Med kontroll i tredje ledd og §§ 4-6 og 4-7 forstås i denne lov: Rettigheter, avtaler eller andre midler som enkeltvis eller sammen, de faktiske eller juridiske forhold tatt i betraktning, gir mulighet til å utøve avgjørende innflytelse over et foretaks virksomhet, særlig: a) eiendomsrett eller bruksrett til et foretaks samlede aktiva eller deler av dem b) rettigheter eller avtaler som gir avgjørende innflytelse over et foretaks organer med hensyn til deres sammensetning, stemmegivning eller beslutninger. Med rettigheter forstås i denne lov: stemmerettigheter, rett til utnevnelse av personer i styre, ledende stilling eller med fullmakt til å representere virksomheten utad, samt beholdning av majoritetsandel. Med omfattende oppgradering menes en oppgradering hvor kostnadene er høyere enn 50 prosent av investeringskostnadene for et nytt sammenlignbart anlegg. Installasjon av utstyr til oppsamling av CO2 med sikte på å lagre det geologisk, anses ikke som oppgradering i denne sammenheng.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 30 juni 2006 nr. 59 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 742), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 27 mai 2016 nr. 18 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 527), 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 25 okt 2024 nr. 2598).

Se ogsåEnergiloven § 4-6 Energiloven § 4-7referert av 3 →

§ 1-4

(Statens anlegg)

Lovens bestemmelser i § 2-4 annet og tredje ledd og §§ 3-2, 3-3, 3-4, 3-4 a, 3-6 og 10-3 gjelder ikke for statens anlegg.

Enkelte av lovens bestemmelser gjelder ikke for anlegg som staten eier eller driver.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (5)

20. juni 2025Endringslov til energiloven
14. juni 2013Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova
19. juni 2009Endringslov til energiloven
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447), 19 juni 2009 nr. 105 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 671), 14 juni 2013 nr. 53 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 615), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 2-4 Energiloven § 3-2 Energiloven § 3-3 Energiloven § 3-4omtalt i 2 kilder →

§ 1-5

(Transmisjonsnett)

Transmisjonsnettet omfatter anlegg for overføring av elektrisk energi på minst 200 kV, og anlegg på 132 kV som er av vesentlig betydning for driften av disse anleggene. Transmisjonsnettet omfatter også anlegg for omforming av elektrisk energi, når omformeranlegget er direkte tilknyttet anlegg for overføring som nevnt i første ledd og transformerer til spenning på minst 33 kV. Transmisjonsnettet omfatter ikke anlegg som nevnt i første og andre ledd som kun betjener en enkelt eller et fåtall brukere. Departementet kan i enkeltvedtak fastsette hvilke anlegg som skal inngå i transmisjonsnettet i henhold til denne bestemmelse. Anlegg som inngår i sentralnettet ved denne bestemmelsens ikrafttredelse, inngår i transmisjonsnettet med mindre departementet fatter annet vedtak.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som transmisjonsnettet. Dette inkluderer i hovedsak store anlegg for overføring og omforming av elektrisk energi, men ikke anlegg som kun betjener få brukere.AI

Endret 27. mai 2016

Endringshistorikk (2)

27. mai 2016Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 18 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 527).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

Kapittel 2. Saksbehandling

§ 2-1

(Melding med forslag til utredningsprogram)

Dersom et tiltak omfattes av kravet til melding med forslag til utredningsprogram etter plan- og bygningsloven kapittel 14, skal konsesjonsmyndigheten ha mottatt slik melding og fastsatt utredningsprogrammet før det kan søkes om konsesjon etter loven her. Konsesjonsmyndigheten kan ved enkeltvedtak avslutte behandlingen av en melding med forslag til utredningsprogram dersom det er klart at søknaden om konsesjon til tiltaket vil bli avslått fordi a) selskapet som har inngitt meldingen, er oppløst eller tatt under konkursbehandling b) tiltaket helt eller delvis er planlagt plassert i et område omfattet av vernevedtak etter naturmangfoldloven eller Stortingets vedtak om vern av vassdrag, og tiltaket vil ha direkte innvirkning på verneverdiene c) tiltaket helt eller delvis er planlagt plassert i et område hvor det er særlig fare for naturskade d) tiltaket vil medføre vesentlige ulemper for miljø eller annen arealbruk som klart overstiger nytten ved tiltaket. Hvis forslagsstilleren ikke har søkt om konsesjon innen to år etter at utredningsprogrammet er fastsatt, må tiltaket meldes på nytt før det kan søkes om konsesjon. Konsesjonsmyndigheten kan forlenge fristen etter søknad.

Før man søker om konsesjon må det i visse tilfeller sendes melding og fastsettes et utredningsprogram. Myndighetene kan avslutte behandlingen av meldingen dersom det er klart at søknaden vil bli avslått. Konsesjon må søkes innen to år etter at programmet er fastsatt, ellers må tiltaket meldes på nytt.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (4)

20. juni 2025Endringslov til energiloven
11. januar 2013Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 2-2

(Søknad)

Søknad etter denne lov sendes konsesjonsmyndigheten. For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14 skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden. Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Departementet kan fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for, herunder krav om gjennomføring av ekstern kvalitetssikring. Kreves gjennomføring av ekstern kvalitetssikring, skal departementet avgi en uttalelse om behov og konseptvalg før prosjektet kan meldes og omsøkes. Samtidig med søknad om kraftverksutbygging etter vassdragslovgivningen skal det som regel innsendes søknad om bygging av anlegg for produksjon, omforming og overføring av elektrisk energi. En søknad som tilfredsstiller gjeldende krav, skal tilgjengeliggjøres på konsesjonsmyndighetens nettsted, kunngjøres i en eller flere aviser alminnelig lest i distriktet og sendes på høring. Offentlige organer som berøres av tiltaket, og andre som tiltaket direkte gjelder, skal få søknaden tilsendt i forbindelse med høringen. Det skal fastsettes en frist for å avgi uttalelse til konsesjonsmyndigheten. Søkeren skal betale utgiftene ved kunngjøringen og høringen. Kunngjøring og høring kan unnlates når det er klart at søknaden vil bli avslått, eller det av andre grunner finnes unødvendig. Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader etter § 3-1 og § 10-4 annet ledd. De samme organene som har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, har også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet kan gi forskrift om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter loven her. Behandlingen av en søknad etter denne loven kan utsettes i påvente av en energiutredning etter forskrift fastsatt i medhold av § 7-1.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344, tidligere § 2-2), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447), 11 jan 2013 nr. 5 (ikr. 15 jan 2013 iflg. res. 11 jan 2013 nr. 21), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085, tidligere § 2-1), 19 juni 2026 nr. 37 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1147).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 5-4 Plan- og bygningsloven § 5-6 Energiloven § 3-1 Energiloven § 10-4referert av 4 →

§ 2-3

(Mangelfull melding eller søknad)

Har en melding etter § 2-1 eller søknad etter § 2-2 feil eller mangler som kan rettes, skal konsesjonsmyndigheten sette en frist for retting og gi nødvendig veiledning med opplysninger om følgene av at retting ikke foretas innen fristen. En melding eller søknad som etter rettefristens utløp fremdeles inneholder feil eller mangler, skal avvises. Det samme gjelder dersom meldingen eller søknaden inneholder feil eller mangler som ikke kan rettes. Konsesjonsmyndigheten kan gi oppfriskning for oversittelse av rettefristen.

Hvis en melding eller søknad har feil som kan rettes, skal myndigheten sette en frist og gi veiledning. Dersom feilene ikke rettes innen fristen, eller ikke kan rettes, skal søknaden avvises. Det kan i noen tilfeller gis oppfriskning for overskredet frist.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (2)

20. juni 2025Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 2-1 Energiloven § 2-2 første leddomtalt i 6 kilder →2 forskrifter →

§ 2-4

(Vedtak)

Kongen kan gi forskrift om at nærmere bestemte vedtak etter § 3-1 skal fattes av Kongen i statsråd. Konsesjon etter denne lov kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Konsesjon til vindkraftanlegg på land etter § 3-1 kan ikke gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven. Konsesjon etter kap. 3, 4 og 5 gis for et begrenset tidsrom på inntil 50 år regnet fra da konsesjonen ble gitt. Konsesjon gis til bestemt person, selskap, lag, kommune eller fylkeskommune. Konsesjonsmyndigheten kan pålegge den som gis konsesjon etter § 3-1, å betale utgiftene ved kunngjøringen av konsesjonsvedtaket.

Noen vedtak kan tas av Kongen i statsråd. Konsesjon for vindkraft på land krever planavklaring etter plan- og bygningsloven, og konsesjon kan ikke erstattes av planer etter samme lov. Konsesjoner gis til bestemte personer eller organisasjoner for begrenset tid.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344, tidligere § 2-3), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638), 11 jan 2013 nr. 5 (ikr. 15 jan 2013 iflg. res. 11 jan 2013 nr. 21), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 16 juni 2023 nr. 73 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 896), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085, tidligere § 2-2).

Se ogsåEnergiloven § 3-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2-5

(Reguleringsmyndighet og klagenemnd)

Departementet utpeker en reguleringsmyndighet og klagenemnd etter denne loven og gir forskrift om organisering, oppgaver og myndighet. Reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet. Enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten kan bare påklages til klagenemnda. Reguleringsmyndigheten og klagenemnda kan ikke instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler. Reguleringsmyndigheten skal samarbeide med andre lands reguleringsmyndigheter og internasjonale institusjoner i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Departementet utpeker en reguleringsmyndighet og en klagenemnd. Disse er uavhengige og kan ikke få instrukser om hvordan de bruker myndigheten sin eller budsjettmidlene sine. Vedtak fra reguleringsmyndigheten kan kun påklages til klagenemnda.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), endret ved lov 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085, tidligere § 2-3).

referert av 1 →

Kapittel 3. Elektriske anlegg

§ 3-1

(Konsesjon på anlegg)

Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg, jf. § 10-4 annet ledd. Departementet fastsetter ved forskrift hvor høy spenning eller hvilken installert effekt et elektrisk anlegg skal ha for at første ledd får anvendelse. Departementet kan ved forskrift fastsette unntak fra konsesjonsplikt eller nærmere angitte begrensninger for konsesjonsfrie anlegg. For konsesjonspliktige anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner etter første ledd, gjelder plan- og bygningsloven § 1-3 andre ledd. Departementet kan bestemme at ethvert kraftanlegg med endelig konsesjon etter denne lov, og som ikke er unntatt fra plan- og bygningsloven etter tredje ledd, uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4.

Det kreves konsesjon for å bygge, eie eller drive anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi. Dette gjelder også ombygging og utvidelse av anlegg. Departementet bestemmer hvilke grenser for spenning og effekt som utløser dette kravet.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (10)

20. juni 2025Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og plan- og bygningsloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
2. desember 2016Endringslov til energiloven
27. mai 2016Endringslov til energiloven
14. juni 2013Endringslov til energiloven
11. januar 2013Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova
19. juni 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638), 19 juni 2009 nr. 105 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 671), 14 juni 2013 nr. 53 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 615), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 10-4 Plan- og bygningsloven § 1-3 Plan- og bygningsloven § 6-4omtalt i 17 kilder →referert av 20 →1 forskrift →

§ 3-1 a

(Detaljplan)

Konsesjonsmyndigheten kan bestemme at konsesjonæren skal utarbeide en detaljplan for bygging og drift av anlegg med konsesjon etter § 3-1. Detaljplanen skal vise og redegjøre for den endelige utbyggingsløsningen, alle planlagte arealinngrep, hvordan miljø og landskap skal ivaretas i anleggs- og driftsfasen, og ellers utfylle konsesjonen så langt det er nødvendig. Dersom utbyggingsløsningen beskrevet i detaljplanen kan gi endrede virkninger for miljø- og samfunnsinteresser sammenlignet med den utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonen, skal detaljplanen ha nødvendige utredninger og beskrivelser av de endrede virkningene. Anleggsarbeidet kan ikke starte før detaljplanen er godkjent av konsesjonsmyndigheten. Det kan fastsettes vilkår i konsesjonen om utarbeiding av, innholdet i og frist for innsending av detaljplanen. Konsesjonsmyndigheten kan forlenge fristen etter søknad fra konsesjonær. § 2-2 femte ledd og sjette ledd annet punktum gjelder tilsvarende for behandlingen av detaljplaner etter paragrafen her.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 3-1 Energiloven § 2-2 første leddreferert av 1 →

§ 3-1 b

(Frister for bygging og idriftsettelse)

En konsesjon etter § 3-1 bortfaller hvis arbeidet ikke er satt i gang innen fem år fra da konsesjonen ble gitt. Anlegget skal settes i drift innen fem år fra tidspunktet da arbeidet ble satt i gang. Fristenes lengde kan fravikes i konsesjonen. Fristene kan etter søknad forlenges av konsesjonsmyndigheten med inntil to år av gangen. Beslutning om fristutsettelse treffes ved enkeltvedtak. I fristene etter første og annet ledd medregnes ikke den tid som på grunn av ekstraordinære forhold (force majeure) har vært umulig å utnytte.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 3-1referert av 2 →

§ 3-2

(Områdekonsesjon)

Innen et område kan konsesjon gis for bygging, eierskap og drift av anlegg for fordeling av elektrisk energi mellom spenningsnivåer som fastsettes av departementet. Konsesjoner etter første ledd omfatter også nødvendige nettanlegg som etableres for å oppfylle plikten etter § 3-4 a annet ledd.

Det kan gis tillatelse til å bygge, eie og drive anlegg som fordeler elektrisk energi innenfor et bestemt område. Tillatelsen gjelder også nødvendige nettanlegg for å oppfylle lovbestemte plikter.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (5)

20. juni 2025Endringslov til energiloven
20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 46 om endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.)
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
4. juni 2010Havenergilova
19. juni 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 19 juni 2009 nr. 105 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 671), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 3-4 aomtalt i 5 kilder →referert av 7 →

§ 3-3

(Områdekonsesjonærens leveringsplikt)

Den som gis områdekonsesjon etter § 3-2, skal levere elektrisk energi til alle kunder innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Områdekonsesjonæren har plikt til å tilknytte nye anlegg for uttak av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Den samme plikten gjelder ved forbruksøkninger som medfører behov for investeringer i nett. Plikten til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg etter annet og tredje punktum gjelder også anleggskonsesjonærer der tilknytningen utløser et investeringsbehov. Reguleringsmyndigheten kan dispensere fra leverings-, tilknytnings- eller investeringsplikten etter første ledd når særlige grunner tilsier det. Departementet kan gi forskrift om leveringsplikten, blant annet om priser, konsesjonærenes og sluttbrukernes vilkår, gjennomføring, organisering og informasjon. Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak a) fastsette eller godkjenne vilkår for leveringsplikt, eller b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.

Selskapet med områdekonsesjon plikter å levere strøm til alle kunder i sitt område. De må også knytte til nye anlegg og investere i strømnettet ved behov for utvidelse eller økt forbruk.AI

Endret 18. juni 2021

Endringshistorikk (5)

18. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
4. juni 2010Havenergilova
19. juni 2009Endringslov til energiloven
30. juni 2006Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 30 juni 2006 nr. 59 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 742), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345).

Se ogsåEnergiloven § 3-2omtalt i 8 kilder →referert av 12 →1 forskrift →

§ 3-4

(Anleggskonsesjonærens plikt til å tilknytte uttakskunder)

Den som gis anleggskonsesjon etter § 3-1 for nettanlegg, har plikt til å tilknytte nye anlegg for uttak av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg. Den samme plikten gjelder ved forbruksøkninger som medfører behov for investeringer i nett. Plikten til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg etter denne bestemmelsen gjelder alle konsesjonærer der tilknytningen utløser et investeringsbehov. Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for uttakskunder. Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak a) fastsette eller godkjenne vilkår for tilknytning av anlegg, eller b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.

Selskaper med konsesjon for nettanlegg plikter å koble til nye kunder som skal bruke strøm, og må investere i nettet om det er nødvendig. Dette gjelder også ved økt strømforbruk. Departementet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra denne plikten.AI

Endret 18. juni 2021

Endringshistorikk (5)

18. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
4. juni 2010Havenergilova
19. juni 2009Endringslov til energiloven
11. mai 2001Endringslov til energilova

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345).

Se ogsåEnergiloven § 3-1omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 3-4 a

(Plikt til å tilknytte anlegg for produksjon av elektrisk energi)

Alle som har konsesjon for nettanlegg etter dette kapittelet, har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg. Den samme plikten gjelder ved produksjonsøkninger som medfører behov for investeringer i nett. Plikten til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg etter denne bestemmelsen gjelder alle konsesjonærer der tilknytningen utløser et investeringsbehov. Områdekonsesjonæren skal på forespørsel bygge nødvendige nettanlegg helt frem til et anlegg for produksjon av elektrisk energi som tilknyttes nett med spenning opp til og med 22 kV innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Departementet kan gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak a) fastsette eller godkjenne vilkår for tilknytning av anlegg, eller b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 105 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 671), endret ved lover 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345, tidligere § 3-4), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

referert av 5 →

§ 3-5

(Vilkår)

For konsesjoner etter §§ 3-1 og 3-2 kan departementet gi nærmere forskrifter og fastsette vilkår: 1) av hensyn til etterspørsel av elektrisk energi og til en rasjonell energiforsyning. 2) om påbegynnelse, bygging, utførelse, idriftsettelse, vedlikehold, drift og nedleggelse av det elektriske anlegget. 3) om utnyttelse av det enkelte kraftverk. 4) for å unngå skader på natur og kulturverdier. 5) om konsesjonærens organisasjon og kompetanse, kompetanse hos den som overlates driftsoppgaver og bestemmelser som regulerer bortsettelse av drift. Departementet kan i forbindelse med den enkelte konsesjon fastsette ytterligere vilkår dersom det finnes påkrevet av allmenne eller private interesser.

Departementet kan sette regler og vilkår for konsesjoner til elektriske anlegg. Dette gjelder blant annet drift, bygging, naturvern og kravene til organisasjon og kompetanse. Det kan også settes særskilte vilkår hvis allmenne eller private interesser krever det.AI

Endret 4. juni 2010

Endringshistorikk (2)

4. juni 2010Havenergilova
19. juni 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 mai 2001 nr. 20 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 11 mai 2001 nr. 482), 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 19 juni 2009 nr. 105 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 671, tidligere § 3-4).

Se ogsåEnergiloven § 3-1 Energiloven § 3-2

§ 3-6

(Ekspropriasjon av elektriske anlegg)

Departementet kan treffe vedtak om ekspropriasjon av anlegg for omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi. Ekspropriasjon kan først skje ved utløpet av perioden konsesjon er gitt for, og må foretas til fordel for annet energiverk eller staten.

Departementet kan bestemme at anlegg for strøm skal overtas gjennom ekspropriasjon. Dette kan skje når konsesjonsperioden er utløpt, og anlegget må overdras til staten eller et annet energiverk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 19 juni 2009 nr. 105 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 671, tidligere § 3-5).

referert av 1 →

§ 3-7

(Koordinerende operatør av distribusjonssystem)

Departementet kan gi forskrifter om utpeking av konsesjonær etter §§ 3-1 og 3-2 som koordinerende operatør av distribusjonssystem. Departementet kan gi forskrifter om operatørens oppgaver og myndighet overfor aktører som helt eller delvis eier eller er tilknyttet nett.

Departementet kan bestemme hvem som skal være koordinerende operatør av distribusjonssystemet. Departementet kan også fastsette hvilke oppgaver og hvilken myndighet denne operatøren skal ha overfor aktører som eier eller er tilknyttet strømnettet.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (2)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og plan- og bygningsloven
27. mai 2016Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 18 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 527).

Se ogsåEnergiloven § 3-1 Energiloven § 3-2omtalt i 1 kilde →

§ 3-8

(Vedtak om prioritering av uttakskunde av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser)

Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, kan Kongen fatte vedtak om at konsesjonærer etter kapittel 3 skal prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde. Vedtaket skal utformes slik at det medfører minst mulig ulempe for tredjeparter. Tilknyttede kunder kan ikke fratas kapasitet som er tatt i bruk. Før det fattes vedtak, skal departementet innhente rådgivende uttalelser fra andre relevante departementer med vurdering av behovet for prioritering av den aktuelle uttakskunden. Vedtak kan fattes uten hensyn til bestemmelser i energiloven med forskrifter, konsesjoner og konsesjonsvilkår. Vedtak etter første ledd er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Kongen kan gi forskrift om prioritering av nettilknytning eller kapasitetsøkning, til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.

Staten kan bestemme at enkelte kunder skal prioriteres når det gjelder tilkobling til strømnettet eller økt kapasitet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Slike vedtak skal skje med minst mulig ulempe for andre, og kunder kan ikke miste kapasitet de allerede bruker.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 juni 2026 nr. 37 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1147).

Kapittel 4. Omsetning av elektrisk energi

§ 4-1

(Omsetningskonsesjon)

Uten konsesjon fra reguleringsmyndigheten, kan ingen andre enn staten stå for omsetning av elektrisk energi. Reguleringsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle om konsesjonsplikt foreligger. For konsesjoner etter første ledd kan reguleringsmyndigheten fastsette vilkår om: 1) den interne organisering og regnskapsførsel hos konsesjonæren. 2) markedsadgang for alle som etterspør nettjenester ved å tilby ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. 3) nøytral opptreden av netteier. 4) fastsettelse og beregning av tariffer og inntekter ved salg av nettjenester. 5) informasjon til kunder tilknyttet konsesjonærens nett. 6) annen virksomhet i forbindelse med utbygging og utnyttelse av felles infrastruktur. 7) samordning av nett og nettjenester. 8) tilslutning til klageorgan godkjent etter godkjenningsloven. Et slikt vilkår kan også stilles overfor selskaper som tidligere er gitt konsesjon. 9) oppbevaring av relevante opplysninger fra transaksjoner vedrørende leveranse av elektrisk energi som inngås med engroskunder og systemansvarlig. Et slikt vilkår kan også stilles overfor selskaper som tidligere er gitt konsesjon. Reguleringsmyndigheten kan fastsette ytterligere vilkår dersom det finnes påkrevet av hensyn til allmenne interesser. Reguleringsmyndigheten kan i særlige tilfeller dispensere fra vilkår som nevnt i annet og tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om innholdet i vilkår som nevnt i annet ledd. Departementet kan gi forskrift om endring etter klage og omgjøringsadgang som avviker fra bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 34 og 35 ved feil i datagrunnlaget for enkeltvedtak om fastsettelse av nettselskapenes inntektsrammer.

Alle som skal selge strøm må ha konsesjon fra reguleringsmyndigheten, med unntak av staten. Reguleringsmyndigheten kan sette spesifikke krav til hvordan slik virksomhet skal drives og organiseres.AI

Endret 18. juni 2021

Endringshistorikk (8)

18. juni 2021Endringslov til energiloven
12. mars 2021Endringslov til energiloven
11. oktober 2019Delt ikrafts. av lov 2018:21, endr. i energiloven og ikrafts. av lov 2018:22, endr. i naturgassloven
20. desember 2018Delt ikrafts. av lov 2018:21, endr. i energiloven (tredje energimarkedspakke)
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
27. mai 2016Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova
30. juni 2006Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 30 juni 2006 nr. 46 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 873), 27 mai 2016 nr. 18 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 527), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2068), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285), 12 mars 2021 nr. 11.

Se ogsåForvaltningsloven § 34 Forvaltningsloven § 35omtalt i 6 kilder →referert av 6 →4 forskrifter →

§ 4-2

(Utenlandsforbindelser)

For å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1, kreves særskilt konsesjon fra departementet. Konsesjon kan bare gis til den systemansvarlige etter § 6-1 eller til foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet, forholdet til eventuelle konkurrerende prosjekter og transparente og ikke-diskriminerende hensyn for øvrig. Departementet kan i konsesjonen fastsette vilkår for handel som innebærer bruk av utenlandsforbindelsen. I konsesjonen kan det for øvrig settes andre vilkår som er påkrevet av allmenne hensyn. Krav som følger av EØS-avtalens regler om grensekryssende krafthandel, må være oppfylt. Konsesjon etter første ledd kan likevel gis til andre når forbindelsen er tilknyttet anlegg for produksjon eller forbruk av elektrisk energi til havs og krysser avgrensningslinjen mellom Norges kontinentalsokkel og en annen stats sokkel. Det samme gjelder for mindre utenlandsforbindelser under transmisjonsnettsnivå i grenseområder. For disse kan det gjøres en forenklet vurdering av om konsesjon bør gis, og vilkår i konsesjonen kan tilpasses disponeringen av forbindelsen i det aktuelle området. Når det er gitt konsesjon etter første ledd, skal reguleringsmyndigheten, innenfor rammene av konsesjonsvilkårene, ved enkeltvedtak a) fastsette eller godkjenne vilkår for tilgang til forbindelsen, eller b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.

Det kreves særskilt tillatelse fra departementet for å eie eller drive strømforbindelser til utlandet. Tillatelsen gis som regel til den systemansvarlige eller selskaper denne kontrollerer, men det finnes unntak for enkelte anlegg til havs og mindre forbindelser i grenseområder.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (8)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
21. april 2023Endringslov til vassdragsreguleringsloven, energiloven mv.
18. juni 2021Endringslov til energiloven
11. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
2. desember 2016Endringslov til energiloven
14. juni 2013Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova

Noter (2)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 14 juni 2013 nr. 53 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 615), 2 des 2016 nr. 87 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 2 des 2016 nr. 1420), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 11 juni 2021 nr. 86 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1889, se endringsloven for overgangsregel til første ledd annet punktum).
Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20.

Se ogsåEnergiloven § 3-1 Energiloven § 6-1omtalt i 13 kilder →referert av 6 →

§ 4-3

(Måling, avregning og fakturering)

Departementet gir forskrift om måling, avregning og fakturering. Myndighet etter regelverket som nevnt i første ledd til å koordinere måling og avregning av kraftomsetning, tillegges den som utpekes av reguleringsmyndigheten, under nærmere fastsatte vilkår. Den avregningsansvarlige skal sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere plikter å rette seg etter den avregningsansvarliges instrukser under avregningskoordineringen, samt følge de bestemmelser om måling, avregning og fakturering som er fastsatt i eller i medhold av denne lov. Avgjørelser som fattes av den avregningsansvarlige under utøvelsen av avregningsansvaret er unntatt forvaltningsloven kap. IV-VI og VIII. Den avregningsansvarlige som nevnt i annet ledd plikter å utstede opprinnelsesgarantier for produsert elektrisk energi etter anmodning fra berettigede produsenter. Departementet gir forskrifter om utforming og gjennomføring av ordningen, herunder om berettiget produksjon, utstedelse, innhold i og innløsing av opprinnelsesgarantier, gebyr for utstedelse, rapportering og kontroll mv. Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak a) fastsette eller godkjenne vilkår om utøvelsen av avregningsansvaret, eller b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.

Departementet bestemmer reglene for måling, avregning og fakturering av strøm gjennom forskrifter. En utpekt avregningsansvarlig skal sørge for at all strøm som leveres og brukes blir riktig avregnet. Alle aktører i kraftmarkedet må følge instruksene fra den avregningsansvarlige.AI

Endret 22. mars 2024

Endringshistorikk (4)

22. mars 2024Endringslov til vassdragsreguleringsloven og energiloven
18. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
30. juni 2006Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 30 juni 2006 nr. 59 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 742), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 18 juni 2021 nr. 138 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1983), 22 mars 2024 nr. 12 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 501).

omtalt i 6 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 4-4

(Omlegging av energibruk og energiproduksjon)

Departementet kan bestemme at omsetningskonsesjonær som tarifferer nettjenester skal legge et påslag i tariffen for uttak av elektrisk energi til sluttforbruk i nettet, som skal betales som bidrag til et energifond. Fondets midler skal anvendes til tiltak rettet mot omlegging av energibruk og energiproduksjon i samsvar med vedtekter som fastsettes av departementet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales bidraget ikke til forfallstid, svares rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Departementet gir forskrifter om utforming og gjennomføring av ordningen, herunder om størrelse på påslaget, grunnlag, beregning av bidraget, innbetalinger til fondet, rente, oppkreving og kontroll m.m. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel IV, V og VI gjelder ikke når forvalteren av Energifondet treffer enkeltvedtak på vegne av staten om tildeling av midler fra Energifondet.

Departementet kan bestemme at det legges et tillegg i netttariffen som går til et energifond. Pengene skal brukes til å endre hvordan energi brukes og produseres. Manglende betaling kan føre til tvangsinndrivelse og renter.AI

Endret 24. januar 2003

Endringshistorikk (2)

24. januar 2003Endringslov til energiloven
11. mai 2001Endringslov til energilova

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 11 mai 2001 nr. 20 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 11 mai 2001 nr. 482), endret ved lov 24 jan 2003 nr. 7 (ikr. 1 feb 2003 iflg. res. 24 jan 2003 nr. 50).

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 4-5

(Organiserte markedsplasser)

Uten konsesjon fra reguleringsmyndigheten kan ingen andre enn staten forestå organisering eller drift av markedsplass for omsetning av elektrisk energi. Reguleringsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle om konsesjonsplikt foreligger. I konsesjonen kan det settes vilkår dersom det finnes påkrevet av allmenne hensyn. Departementet kan gi forskrift om aktørenes informasjonsplikt og om vilkårene reguleringsmyndigheten kan sette i konsesjonen. Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak a) fastsette eller godkjenne vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i første ledd, eller b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i bokstav a.

Bare staten eller aktører med konsesjon fra reguleringsmyndigheten kan organisere eller drive markedsplasser for salg av strøm. Reguleringsmyndigheten bestemmer om det er konsesjonsplikt og fastsetter vilkårene for handelen på disse markedsplassene.AI

Endret 18. juni 2021

Endringshistorikk (2)

18. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), endret ved lov 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 18 juni 2021 nr. 138 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1983).

omtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 4-5 a

(Organiserte markedsplasser underlagt EØS-regelverk)

Den som skal opptre i Norge som operatør med ansvar for organisering eller drift av markedsplasser for omsetning av elektrisk energi etter regelverk som er harmonisert gjennom EØS-avtalen, skal søke reguleringsmyndigheten om vedtak om utpeking. Operatører som er utpekt i en annen EØS-stat, og som ønsker å utvide virksomheten til budområder innenfor kraftmarkedet i Norge, skal gi melding til reguleringsmyndigheten senest to måneder før virksomhetens oppstart. Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak a) fastsette eller godkjenne vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i første og annet ledd, eller b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i bokstav a. Reguleringsmyndigheten kan ved enkeltvedtak fastsette ytterligere vilkår overfor operatører nevnt i første og annet ledd for å legge til rette for effektiv konkurranse, ivareta hensynet til systemsikkerhet og fremme et effektivt kraftmarked. Departementet kan gi forskrift om aktørenes informasjonsplikt, kriterier for utpeking av operatører etter første ledd og vilkårene som kan fastsettes etter fjerde ledd.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 138 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1983).

referert av 2 →

§ 4-6

(Krav om selskapsmessig skille)

I et integrert foretak skal nettvirksomhet være organisert som en egen selvstendig juridisk enhet, adskilt fra annen virksomhet. Nettforetak skal ikke ha direkte eller indirekte kontroll over foretak som driver annen virksomhet. Foretak som driver produksjon eller omsetning av elektrisk energi eller konsesjonspliktig fjernvarmevirksomhet, skal ikke ha direkte eller indirekte kontroll over nettforetak. Første ledd er ikke til hinder for samarbeid om felles driftssentral mellom nettforetak og foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet, så lenge nettforetaket har styring og ansvar for driftssentralens nettfunksjoner. Departementet kan gi forskrift om nettforetaks adgang til å selge eller leie ut egen kapasitet, herunder driftskontrollfunksjoner, overskuddskapasitet og i beredskapssituasjoner. Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet om selskapsmessig skille. Departementet kan gi nærmere forskrifter om selskapsmessig skille og fastsette vilkår i konsesjon etter § 4-1 om forhold som nevnt i denne bestemmelsen.

Selskaper som driver strømnett må være egne juridiske enheter og være adskilt fra selskaper som produserer eller selger strøm. Det skal ikke være kontrollforhold mellom nettforetak og andre energivirksonheter, men samarbeid om felles driftssentral er tillatt under visse vilkår.AI

Endret 18. juni 2021

Endringshistorikk (6)

18. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
27. mai 2016Endringslov til energiloven
27. mai 2016Delt ikrafts. av endringer i energiloven
24. april 2009Endringslov til energiloven
30. juni 2006Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 30 juni 2006 nr. 59 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 742. Vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av § 4-6 første ledd, plikter innen 1 juli 2007 å være organisert i samsvar med kravene i §§ 4-6 og 4-7), endret ved lover 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 27 mai 2016 nr. 18 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 527).

Se ogsåEnergiloven § 4-1omtalt i 4 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 4-7

(Krav om funksjonelt skille)

Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket. Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer. Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for nettforetak med færre enn 100 000 nettkunder. Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille. Departementet kan gi forskrift om funksjonelt skille.

Lederne i et nettforetak kan ikke samtidig lede andre deler av det samme selskapet. Eierne kan heller ikke bestemme over den daglige driften eller utbygging av nettet, men kan styre de økonomiske rammene. Reglene gjelder ikke for nettforetak med færre enn 100 000 nettkunder.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (7)

16. juni 2023Endringslov til energiloven
18. juni 2021Endringslov til energiloven
12. mars 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
27. mai 2016Endringslov til energiloven
27. mai 2016Delt ikrafts. av endringer i energiloven
30. juni 2006Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 30 juni 2006 nr. 59 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 742), endret ved lover 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 27 mai 2016 nr. 18 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 527), 12 mars 2021 nr. 11, 16 juni 2023 nr. 71 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 897).

omtalt i 6 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 4-8

(Krav om eiermessig skille i transmisjonsnett)

Den som driver eller har direkte eller indirekte kontroll over virksomhet som driver med produksjon eller omsetning av elektrisk energi, kan ikke eie anlegg i transmisjonsnettet eller ha direkte eller indirekte kontroll over eller rettigheter i en virksomhet som eier slike anlegg, eller som har systemansvar. Den som eier anlegg i transmisjonsnettet, eller har direkte eller indirekte kontroll over en virksomhet som eier slike anlegg eller som har systemansvar, kan ikke direkte eller indirekte ha kontroll over eller rettigheter i en virksomhet som driver med produksjon eller omsetning av elektrisk energi. Den som har kontroll over eller rettigheter i en virksomhet som driver med produksjon eller omsetning av elektrisk energi kan ikke utnevne a) personer til styret i en virksomhet som eier anlegg i transmisjonsnettet, eller som har systemansvar b) personer til en ledende stilling i en virksomhet som nevnt i bokstav a c) personer som utad kan representere en virksomhet som nevnt i bokstav a. Personer som nevnt i bokstavene a til c kan ikke ha en tilsvarende posisjon i en virksomhet som driver produksjon eller omsetning av elektrisk energi. Anlegg i transmisjonsnettet skal overdras til den systemansvarlige virksomheten. Departementet kan fatte enkeltvedtak eller gi forskrift om nærmere krav til eiermessig skille. Dette kan omfatte frister for gjennomføring av kravene i denne paragrafen. Departementet kan gi forskrift som gjør unntak fra kravene i denne paragrafen.

Det skal være et strengt skille mellom de som produserer eller selger strøm, og de som eier strømnettet eller har systemansvar. Personer kan ikke ha ledende roller eller styreverv i begge typer virksomheter samtidig.AI

Endret 18. juni 2021

Endringshistorikk (2)

18. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 21 juni 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345).

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 4-9

(Ekspropriasjon av anlegg i transmisjonsnett)

Departementet kan etter søknad fatte vedtak om samtykke til ekspropriasjon av anlegg i transmisjonsnett til fordel for den systemansvarlige virksomheten. Departementet kan gi samtykke til at ekspropriasjonen settes i verk før det foreligger rettskraftig skjønn, jf. oreigningslova § 25.

Departementet kan gi tillatelse til at anlegg i transmisjonsnettet blir ekspropriert til fordel for den systemansvarlige virksomheten. Det kan gis samtykke til at dette skjer før det foreligger et rettskraftig skjønn.AI

Endret 25. mai 2018

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 21 juni 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345).

Se ogsåOreigningslova § 25 første leddomtalt i 2 kilder →

§ 4-10

(Sertifisering som operatør av transmisjonssystem (TSO))

Eier av anlegg i et transmisjonsnett skal søke reguleringsmyndigheten om sertifisering som operatør av transmisjonssystem. Reguleringsmyndigheten skal kontrollere at kravene etter § 4-8 er oppfylt. Eier av anlegg i et transmisjonsnett skal melde til reguleringsmyndigheten om enhver planlagt transaksjon som nødvendiggjør vurdering av kravene som følger av § 4-8 eller forskrift gitt i medhold av § 4-8. Reguleringsmyndigheten skal igangsette prosedyre for sertifisering ved mottatt melding, på eget initiativ eller ved begrunnet forespørsel fra EFTAs overvåkingsorgan. En avgjørelse skal fattes innen fire måneder etter at prosedyren ble igangsatt. Dersom det ikke foreligger en avgjørelse innen fire måneder, skal vedtak om sertifisering anses gitt. Reguleringsmyndigheten skal uten ugrunnet opphold underrette EFTAs overvåkingsorgan om vedtak om sertifisering eller stilltiende godkjennelse etter tredje ledd tredje punktum, og på forespørsel oversende relevant informasjon knyttet til sertifiseringen. Departementet kan gi forskrift om sertifisering, blant annet om utenlandsforbindelser og sertifisering for foretak som er hjemmehørende i stater utenfor EØS.

Eiere av anlegg i et transmisjonsnett må søke om sertifisering som operatør. Reguleringsmyndigheten kontrollerer at kravene er oppfylt, og det skal varsles om endringer som påvirker dette. Dersom myndigheten ikke har avgjort saken innen fire måneder, regnes sertifiseringen som gitt.AI

Endret 18. juni 2021

Endringshistorikk (2)

18. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 21 juni 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345).

Se ogsåEnergiloven § 4-8omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 4-11

(Reguleringsmyndighetens forskrifter)

Departementet kan gi forskrift om at reguleringsmyndigheten kan gi forskrift om metoder for beregning av nettselskapenes tillatte og faktiske inntekter og håndtering av avvik mellom disse, samt nøytral opptreden av netteier. Vilkår som settes i konsesjoner, skal være i samsvar med fastsatt forskrift.

Departementet kan bestemme at reguleringsmyndigheten lager regler for hvordan nettselskapenes inntekter skal beregnes og håndteres. Reglene skal også sikre at netteieren opptrer nøytralt. Konsesjonsvilkår skal følge disse reglene.AI

Endret 25. mai 2018

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 21 juni 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345).

omtalt i 1 kilde →3 forskrifter →

Kapittel 4A. Omsetning av elektrisk energi fra kraftleverandør til forbrukere

§ 4 A-1

Virkeområde og definisjoner

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder avtale om kjøp av elektrisk energi (kraftavtaler) som inngås mellom en kraftleverandør og en forbruker. Med kraftleverandør menes i dette kapittelet et foretak med omsetningskonsesjon etter § 4-1 som selger elektrisk energi til forbrukere. Med forbruker menes i dette kapittelet en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Bestemmelsene i dette kapittelet kan ikke ved avtale fravikes til ugunst for en forbruker.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 juni 2024 nr. 32 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 956).

Se ogsåEnergiloven § 4-1

§ 4 A-2

Informasjon om kostnader ved forbrukerens oppsigelse av kraftavtale

Dersom en kraftavtale inneholder vilkår om kostnader ved oppsigelse som kraftleverandøren eller forbrukeren skal betale ved oppsigelse, skal det gis et regneeksempel i avtalevilkårene som viser hvordan kostnadene beregnes. Kraftleverandøren skal på forbrukerens anmodning kostnadsfritt og senest innen fem virkedager angi hvilken eventuell kostnad en oppsigelse av kraftavtalen vil utgjøre. Beregningen av kostnaden skal gis forbrukeren skriftlig og på en slik måte at opplysningene er tilgjengelige i fremtiden i uendret form. Beregningen av kostnaden er bindende for kraftleverandøren i 48 timer. Retten til informasjon etter første og annet punktum skal fremgå av avtalevilkårene. Departementet kan gi forskrift om hvordan regneeksempelet etter første ledd og beregningen av kostnaden etter annet ledd skal gis.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 juni 2024 nr. 32 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 956).

§ 4 A-3

Nedkjølingsperiode ved telefonsalg, dørsalg, standssalg og butikksalg

Et tilbud om kraftavtale ved telefonsalg, dørsalg, standssalg og butikksalg skal gis skriftlig og på en slik måte at opplysningene er tilgjengelige i fremtiden i uendret form. Forbrukeren kan tidligst akseptere et slikt tilbud om kraftavtale 24 timer etter at tilbudet er mottatt og blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig. Kraftleverandøren skal kunne dokumentere forbrukerens aksept og utlevere aksepten til myndighetene på forespørsel.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 juni 2024 nr. 32 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 956).

§ 4 A-4

Oppsigelsesrett ved endringer i kraftavtalen

Dersom en kraftavtale inneholder en adgang for kraftleverandøren til ensidig å gjøre endringer i avtalen, kan en endring til ugunst for forbrukeren tidligst tre i kraft 30 dager etter at forbrukeren har mottatt skriftlig varsel om endringen. En forbruker som har mottatt et varsel etter første ledd, kan si opp avtalen kostnadsfritt før endringen gjøres gjeldende. Oppsigelsesretten gjelder likevel ikke ved prisøkninger som skyldes økte offentlige avgifter knyttet til omsetning av energi, når avgiftsøkningen ikke var offentlig kjent på avtaletidspunktet. Departementet kan gi forskrift om hvordan endringer i kraftavtalen skal varsles overfor forbrukere.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 juni 2024 nr. 32 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 956).

§ 4 A-5

Tilsyn

Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i §§ 4 A-1 til 4 A-4 overholdes. Tilsynet med bestemmelsene skal utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c. Bestemmelsene i kapittel 10 i denne loven gjelder ikke for tilsyn etter første og annet punktum. Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av regler nevnt i første ledd første punktum som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan den ansvarlige ilegges et overtredelsesgebyr. Departementet kan gi forskrift om utmålingen av slikt overtredelsesgebyr.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 juni 2024 nr. 32 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 956).

Se ogsåMarkedsføringsloven § 32 Markedsføringsloven § 41 Markedsføringsloven § 42 Markedsføringsloven § 43

Kapittel 5. Fjernvarmeanlegg mv.

§ 5-1

(Konsesjon for fjernvarmeanlegg)

Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging og utvidelse av fjernvarmeanlegg, jf. § 10-4 annet ledd. Departementet kan fastsette hvor stor ytelse eller hvor mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at denne bestemmelse kommer til anvendelse. Departementet kan fastsette at denne bestemmelse ikke får anvendelse på fjernvarmeanlegg som forsyner offentlige institusjonsbygg, større forretningsbygg, industriell virksomhet, borettslag eller boligsameier.

Det kreves konsesjon for å bygge, eie, drive, ombygge eller utvide fjernvarmeanlegg. Departementet kan bestemme når regelen gjelder basert på anleggets størrelse eller antall abonnenter, og kan velge at regelen ikke gjelder for visse typer bygg eller virksomheter.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (4)

20. juni 2025Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
4. juni 2010Havenergilova
19. juni 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 19 juni 2009 nr. 105 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 671), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 10-4omtalt i 3 kilder →referert av 11 →

§ 5-2

(Vilkår)

For konsesjoner etter § 5-1 kan departementet gi nærmere forskrifter og fastsette vilkår: 1) om påbegynnelse, bygging, utførelse, idriftsettelse, vedlikehold, drift og nedleggelse av fjernvarmeanlegget. 2) om konsesjonærens organisasjon og kompetanse, kompetanse hos den som overlates driftsoppgaver og bestemmelser som regulerer bortsettelse av drift. Departementet kan i forbindelse med den enkelte konsesjon fastsette ytterligere vilkår dersom det finnes påkrevet av allmenne eller private interesser.

Departementet kan sette regler og vilkår for fjernvarmeanlegg. Dette gjelder alt fra bygging og drift til hvem som skal styre anlegget. Det kan også settes spesielle vilkår hvis det er nødvendig for allmenne eller private interesser.AI

Endret 4. juni 2010

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344).

Se ogsåEnergiloven § 5-1referert av 2 →

§ 5-3

(Tilknytningsplikt)

Departementet kan pålegge ethvert fjernvarmeanlegg å knytte seg til andre fjernvarmeanlegg såfremt anlegget har et varmesystem som kan tilknyttes.

Departementet kan bestemme at et fjernvarmeanlegg må kobles til andre fjernvarmeanlegg. Dette gjelder dersom anlegget har et varmesystem som gjør en slik tilkobling mulig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344).

referert av 2 →

§ 5-4

(Leveringsplikt)

Konsesjonæren har plikt til å skaffe tilknyttede abonnenter fjernvarme, enten selv eller gjennom avtale med en annen leverandør i samsvar med planen for anlegget eller som avtalt med abonnentene. Dersom det er pålagt tilknytningsplikt i medhold av plan- og bygningsloven § 27-5 og bebyggelsen ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget på grunn av forsinkelser i forhold til fastsatt frist for fullføring, kan konsesjonæren pålegges av departementet å sikre bebyggelsen midlertidig varmeforsyning. Plikten til å skaffe fjernvarme faller bort i tilfelle krig, streik, lockout, eller andre plutselige og uforutsette hendinger som medfører at levering vil bli umulig eller urimelig byrdefullt. Leveringen av fjernvarme kan avbrytes når det er fare for personskade eller skade på eiendom eller når det er nødvendig for reparasjon og vedlikehold. Konsesjonæren plikter å treffe midlertidig tiltak for i størst mulig utstrekning å avbøte skader og ulemper ved stans i leveringene når dette er mulig.

Selskapet som eier fjernvarmeanlegget plikter å levere varme til sine abonnenter. Ved forsinkelser kan departementet pålegge selskapet å sørge for midlertidig varme. Leveringen kan stoppe ved uforutsette hendelser, fare for skade eller ved vedlikehold.AI

Endret 16. juni 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 896, endring endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 27-5referert av 2 →

§ 5-5

(Pris)

Vederlag for fjernvarme kan beregnes i form av tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk av varme. Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Det skal gis melding til konsesjonsmyndigheten om priser og andre leveringsvilkår og endringer i disse fra konsesjonspliktige anlegg. Enhver som er pålagt å tilknytte seg fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, har rett til å klage til konsesjonsmyndigheten over priser og andre leveringsvilkår. Konsesjonsmyndigheten kan gi pålegg om endringer av prisen eller leveringsvilkårene for øvrig. Når tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg er pålagt i medhold av plan- og bygningsloven § 27-5, skal abonnenten betale tilknytningsavgift og fast årlig avgift uavhengig av om fjernvarme nyttes eller ikke.

Prisen på fjernvarme kan bestå av tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk. Prisen skal ikke være høyere enn for elektrisk oppvarming i samme område. De som er pålagt tilknytning må betale faste avgifter selv om varmen ikke brukes.AI

Endret 16. juni 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 896, endring endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 27-5omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 5-6

(Forhandlingsplikt)

Konsesjonæren plikter, på forespørsel fra noen som ønsker å inngå avtale om tredjepartsleveranse eller tredjepartsadgang til fjernvarmeanlegget, å forhandle med vedkommende i god tro og med det formål å komme til enighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, skal konsesjonæren gi en begrunnelse for hvorfor tredjepartsleveranse eller tredjepartsadgang avslås. Plikten til å forhandle etter første ledd gjelder likevel ikke dersom tredjepartsleveranse eller tredjepartsadgang av åpenbare tekniske grunner ikke kan gjennomføres. Konsesjonæren skal beskrive hvilke åpenbare tekniske grunner som foreligger og gi en begrunnelse for avslaget. Tvister mellom konsesjonæren og noen som ønsker å inngå avtale som nevnt i første ledd, kan bringes inn for departementet etter skriftlig begjæring fra en av partene. Departementet kan megle i saken etter at partene er gitt adgang til å uttale seg. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om slik megling.

Selskapet som eier fjernvarmeanlegget plikter å forhandle i god tro med de som ønsker avtale om tredjepartsleveranse eller -adgang. Hvis avtalen blir avslått, skal selskapet gi en begrunnelse. Forhandlingsplikten gjelder ikke dersom det er åpenbare tekniske hindringer.AI

Endret 14. juni 2013

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 53 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 615).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-7

(Nedleggelse)

Fjernvarmeanlegg som drives i medhold av konsesjon etter loven her må ikke nedlegges uten tillatelse av departementet. Ved utløpet av konsesjonstiden kan det etter søknad gis fornyet konsesjon etter loven her. Dersom det ikke meddeles slik konsesjon, kan anlegget overtas vederlagsfritt av stat, fylkeskommune eller kommune. Dersom anlegget ikke blir overtatt av det offentlige, og det heller ikke blir meddelt ny konsesjon, plikter eieren å fjerne anlegget innen en nærmere fastsatt frist. Departementet kan bestemme at nedgravde deler av anlegget ikke skal graves opp igjen. Ved nedleggelse av anlegget er eieren forpliktet til å iverksette tiltak som det offentlige forlanger for å avverge fare eller skade for omgivelsene og for eiendommer som berøres av anlegget, og for ivaretakelse av abonnentenes interesser.

Et fjernvarmeanlegg som har konsesjon kan ikke legges ned uten tillatelse fra departementet. Hvis konsesjonen ikke fornyes, kan det offentlige overta anlegget gratis, eller eieren må fjerne det. Eieren må også sikre at nedleggelsen ikke fører til fare eller skade.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (2)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
14. juni 2013Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 juni 2013 nr. 53 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 615, tidligere § 5-6).

referert av 2 →

§ 5-8

(Måling og fakturering)

Departementet kan gi forskrift om måling og fakturering av fjernvarme og fjernkjøling og om måling og fakturering av energibruk i hver enkelt bruksenhet i bygninger som har felles varmeanlegg for romoppvarming eller tappevann eller felles kjøleanlegg for romavkjøling eller tappevann.

Departementet har lov til å lage regler for hvordan forbruk av fjernvarme og fjernkjøling skal måles og faktureres. Dette gjelder også for energibruk i enkeltboenheter i bygg med felles varme- eller kjøleanlegg.AI

Endret 16. juni 2023

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 25 okt 2024 nr. 2598).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 6. Systemansvar, rasjonering og leveringskvalitet

§ 6-1

(Systemansvaret)

Departementet gir forskrifter om systemansvaret. Departementet tildeler myndigheten til å utøve systemansvaret på nærmere fastsatte vilkår. Den systemansvarlige skal sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom den samlede produksjon og den samlede bruk av kraft hensett til kraftutvekslingen med tilknyttede utenlandske systemer. Enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere plikter å rette seg etter den systemansvarliges instrukser under systemansvaret, samt følge de bestemmelser om systemansvaret som er fastsatt i eller i medhold av denne lov. Avgjørelser som fattes av den systemansvarlige under utøvelsen av systemansvaret er unntatt forvaltningsloven kap. IV-VI og VIII. Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak a) fastsette eller godkjenne vilkår om 1) system- og balansetjenester, 2) planlegging, idriftsettelse eller tilknytning av anlegg i kraftsystemet, som bruk av standardvilkår, 3) den systemansvarliges kapasitetstildeling og håndtering av flaskehalser i overføringsnettet, blant annet for utenlandsforbindelser etter § 4-2, 4) utøvelsen av systemansvaret, eller b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår om forhold som nevnt i bokstav a.

Departementet bestemmer hvem som har systemansvaret for strømnettet. Den systemansvarlige skal sørge for at strømproduksjon og strømforbruk alltid er i balanse. Alle som eier eller bruker kraftsystemet må følge instruksene fra den systemansvarlige.AI

Endret 22. mars 2024

Endringshistorikk (8)

22. mars 2024Endringslov til vassdragsreguleringsloven og energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
18. juni 2021Endringslov til energiloven
11. juni 2021Endringslov til energiloven
25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
14. juni 2013Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), endret ved lover 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 5A-1), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 22 mars 2024 nr. 12 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 501).

Se ogsåEnergiloven § 4-2omtalt i 3 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 6-2

(Rasjonering)

Departementet kan sette i verk rasjonering, herunder tvangsmessige leveringsinnskrenkninger eller rekvisisjon, når ekstraordinære forhold tilsier det. Departementet utpeker en rasjoneringsmyndighet som er ansvarlig for planlegging og administrativ gjennomføring av tiltak i forbindelse med rasjonering etter første ledd. Rasjoneringsmyndigheten kan delegere myndighet til å treffe vedtak i forbindelse med gjennomføring av rasjonering til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Kapittel VI om klage og omgjøring i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for enkeltvedtak som er truffet av rasjoneringsmyndigheten eller KBO i forbindelse med gjennomføring av rasjonering. For saker som behandles av KBO gjelder heller ikke forvaltningsloven kapittel II om ugildhet. Saker skal likevel forberedes og avgjøres etter en forsvarlig, saklig og nøytral saksbehandling. Departementet kan gi forskrift om virkemidler for å unngå kraftrasjonering, planlegging og gjennomføring av kraftrasjonering, rekvisisjon av kraft og tvangsmessige leveringsinnskrenkninger.

Departementet kan innføre rasjonering og begrensninger i strømleveranser ved ekstraordinære forhold. En egen rasjoneringsmyndighet planlegger og gjennomfører tiltakene. Visse regler om klage og ugildighet i forvaltningsloven gjelder ikke for disse vedtakene.AI

Endret 22. mars 2024

Endringshistorikk (3)

22. mars 2024Endringslov til vassdragsreguleringsloven og energiloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), endret ved lover 19 des 2003 nr. 131 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1647), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 5A-2), 22 mars 2024 nr. 12 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 501).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 6-3

(Leveringskvalitet)

Departementet gir forskrifter om leveringskvaliteten i kraftsystemet og om informasjonsplikten i den forbindelse.

Departementet bestemmer reglene for hvor god kvaliteten på strømleveransene i kraftsystemet skal være. De bestemmer også hvilken informasjon som må gis om dette.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), endret ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 5A-3).

1 forskrift →

Kapittel 7. Energiplanlegging og kost-nytteanalyser

§ 7-1

(Energiplanlegging)

Den som har konsesjon etter §§ 3-1, 3-2 og 5-1 plikter å delta i energiplanlegging. Departementet gir forskrifter og vilkår om planleggingen.

De som har konsesjon for visse energitiltak må delta i energiplanlegging. Departementet bestemmer reglene og vilkårene for hvordan denne planleggingen skal foregå.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (4)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven
30. juni 2006Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), endret ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 5B-1).

Se ogsåEnergiloven § 3-1 Energiloven § 3-2 Energiloven § 5-1referert av 3 →1 forskrift →

§ 7-2

(Anlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse)

En tiltakshaver skal gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme ved planlegging av følgende anlegg: a) termiske kraftverk med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt b) industrianlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt som vil ha overskuddsvarme med anvendbar temperatur c) fjernvarmeanlegg og fjernkjøleanlegg d) energiproduksjonsanlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt som planlegges tilkoblet i et eksisterende fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg e) datasentre med mer enn 2 MW samlet tilført elektrisk effekt f) andre anlegg med mer enn 20 MW samlet tilført elektrisk effekt. Det samme gjelder ved omfattende oppgradering av anlegg som nevnt i første punktum bokstav a, b og d. Departementet kan gi forskrift om hvilke tiltakshavere og anlegg som omfattes av første ledd.

Visse typer energianlegg og industrianlegg må utrede om det er mulig å utnytte overskuddsvarme når de planlegges. Dette gjelder også ved omfattende oppgraderinger av enkelte anleggstyper.AI

Endret 19. juni 2026

Endringshistorikk (3)

19. juni 2026Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
30. juni 2006Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 25 okt 2024 nr. 2598). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 38 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 3 kilder →referert av 10 →1 forskrift →

§ 7-3

(Innholdet i kost-nytteanalyser)

En kost-nytteanalyse for anlegg som nevnt i § 7-2 skal inneholde en vurdering av kostnader og fordeler som kan oppstå ved å gjennomføre følgende tiltak: a) å drive et termisk kraftverk som et høyeffektivt kraftvarmeverk b) å oppgradere et termisk kraftverk til å kunne drive høyeffektiv kraftvarmeproduksjon c) å drive et industrianlegg slik at overskuddsvarmen brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel d) å utnytte overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når nye fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg planlegges, eller anlegg for energiproduksjon i eksisterende fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg planlegges oppført eller omfattende oppgradert e) å drive datasentre som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav e og anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav f slik at overskuddsvarme brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel. Departementet kan gi forskrift om nærmere definisjon av tiltakene i første ledd og innholdet i og gjennomføringen av en kost-nytteanalyse.

Bestemmelsen fastslår hva en kost-nytteanalyse for visse energianlegg skal inneholde. Den krever vurderinger av kostnader og fordeler ved ulike tiltak for energieffektivisering, som bruk av overskuddsvarme og drift av kraftvarmeverk.AI

Endret 19. juni 2026

Endringshistorikk (2)

19. juni 2026Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 25 okt 2024 nr. 2598). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 38 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåEnergiloven § 7-2omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 7-4

(Godkjenning og oppfølging av kost-nytteanalyser)

En kost-nytteanalyse etter § 7-2 og § 7-3 skal godkjennes av departementet før byggingen eller oppgraderingen settes i gang. Departementet kan gi forskrift om innsending, godkjenning og bruk av kost-nytteanalysene. Departementet kan i enkeltvedtak fastsette at et anlegg ikke kan bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene. Dette gjelder ikke anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav e og f.

Kost-nytteanalyser må godkjennes av departementet før bygging eller oppgradering starter. Departementet kan kreve at overskuddsvarmen utnyttes hvis analysen viser at fordelene er større enn kostnadene.AI

Endret 19. juni 2026

Endringshistorikk (2)

19. juni 2026Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 25 okt 2024 nr. 2598). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 38 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåEnergiloven § 7-2 Energiloven § 7-3omtalt i 2 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

Kapittel 8. Energitilstand i bygninger og energikartlegging i store foretak

§ 8-1

(Energiattest)

En energiattest for en bygning skal bestå av dokumentasjon av de faktiske opplysninger utregningen bygger på, et energimerke og en tiltaksliste for energitiltak. Energiattesten er gyldig i 10 år. Departementet gir forskrifter om utformingen av, innholdet i, beregningsmåter for og utstedelse av energiattesten og bruk av den i markedsføring, samt lagring av opplysninger, herunder personopplysninger. Departementet kan gi forskrifter om kvalifikasjonskrav for den som utfører energiattestering. Departementet kan gi forskrifter om hvilke bygninger som er unntatt fra krav i §§ 8-2 og 8-3 om energiattest, hvilke bygninger som anses å være ofte besøkt av allmennheten som nevnt i §§ 8-2 og 8-3, og hvem som er ansvarlig for å oppfylle pliktene til energimerking.

En energiattest for en bygning skal inneholde dokumentasjon på opplysningene som er brukt, et energimerke og en liste over energitiltak. Attesten er gyldig i 10 år.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (3)

16. juni 2023Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 70 (i kraft 1 mars 2024 iflg. res. 16 feb 2024 nr. 281).

Se ogsåEnergiloven § 8-2 Energiloven § 8-3omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 8-2

(Energiattest ved salg, utleie og ferdigstilling av nye bygninger)

Eieren av en bygning skal innhente energiattest ved salg eller utleie. Energiattesten skal legges fram for kjøperen eller leietakeren før avtale om salg eller utleie blir inngått. Eieren av en ny bygning skal innhente energiattest ved ferdigstilling. Som ny bygning regnes også hovedombygging av en eksisterende bygning. Dersom en bygning som nevnt i første eller annet ledd har et samlet bruksareal på mer enn 500 kvadratmeter og ofte besøkes av allmennheten, skal eieren sørge for at et sammendrag av energiattesten plasseres synlig for brukerne av bygningen.

Eiere av bygninger må skaffe energiattest ved salg, utleie eller når nye bygg er ferdige. Attesten skal vises frem før kjøps- eller leieavtale signeres. For store bygg med mange besøkende skal et sammendrag av attesten henge synlig.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (4)

16. juni 2023Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
16. mars 2012Delvis ikrafts. lov 2012:11, endr energiloven mfl.
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447 som endret ved res. 18 des 2009 nr. 1581), endret ved lover 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 16 mars 2012 iflg. res. 16 mars 2012 nr. 225), 16 juni 2023 nr. 70 (i kraft 1 mars 2024 iflg. res. 16 feb 2024 nr. 281).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 8-3

(Energiattest for offentlige bygninger)

Eieren av en bygning skal innhente energiattest og sørge for at et sammendrag av energiattesten plasseres synlig for brukerne av bygningen når: a) mer enn 250 kvadratmeter av bygningens bruksareal brukes av offentlige myndigheter, og bygningen ofte besøkes av allmennheten b) mer enn 250 kvadratmeter av bygningens bruksareal brukes av departementer, direktorater eller tilsynsorganer. Departementet kan gi forskrift om innholdet i pliktene etter første ledd.

Eiere av visse offentlige bygninger må skaffe energiattest. Et sammendrag av denne attesten skal henges opp synlig for de som bruker bygningen.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (3)

16. juni 2023Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447 som endret ved res. 18 des 2009 nr. 1581), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 70 (i kraft 1 mars 2024 iflg. res. 16 feb 2024 nr. 281).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 8-4

(Energivurdering av varme- og klimaanlegg)

Eieren av varme- eller klimaanlegg i en bygning skal sørge for dokumenterbare systemer, rutiner eller jevnlige kontroller som legger til rette for energieffektiv drift av anlegget, og skal sørge for at det foreligger en dokumentert vurdering av dimensjoneringen av anlegget. Vurderingen skal oppdateres ved relevante endringer på bygningen eller anlegget. Departementet kan gi forskrift om energivurdering av varme- og klimaanlegg, kvalifikasjonskrav for den som utfører energivurdering, dokumentasjonskrav og liknende, og hvilke bygninger og anlegg som omfattes av kravene i første ledd.

Eieren av varme- og klimaanlegg i en bygning må ha systemer eller kontroller som sikrer energieffektiv drift. Det skal foreligge en dokumentert vurdering av hvordan anlegget er dimensjonert, og denne skal oppdateres ved relevante endringer.AI

Endret 19. juni 2026

Endringshistorikk (4)

19. juni 2026Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 70 (i kraft 1 mars 2024 iflg. res. 16 feb 2024 nr. 281). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 38 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 8-5

(Energikartlegging i store foretak)

Store foretak skal regelmessig gjennomføre en energikartlegging. Departementet gir forskrift om hva som regnes som store foretak. Departementet gir forskrift om kvalifikasjonskrav for den som utfører energikartlegging, kartleggingens utarbeidelse og innhold og rapportering, lagring og bruk av resultatene fra energikartlegging.

Store foretak plikter å gjennomføre energikartlegging regelmessig. Det er departementet som bestemmer hvem som regnes som store foretak, samt hvilke krav som gjelder for gjennomføring og bruk av resultatene.AI

Endret 1. november 2024 · i kraft 1. april 2025

Endringshistorikk (4)

1. november 2024Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 69 om endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering)
19. februar 2024Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 69 om endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering)
16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 mars 2024 iflg. res. 16 feb 2024 nr. 282).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

Kapittel 9. Beredskap

§ 9-1

(Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon)

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) består av de enheter som eier eller driver anlegg eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme. Beredskapsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette hvilke enheter som skal inngå i KBO. Alle enheter i KBO skal sørge for at virksomheten er innrettet på en slik måte og med slike ressurser som er nødvendig for å ivareta ansvar og oppgaver etter dette kapittelet. Beredskapsmyndigheten skal samordne beredskapsarbeid og utpeke den samlede ledelse i KBO. I ekstraordinære situasjoner som kan skade eller hindre produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, kan KBO pålegges oppgaver og plikter. Det samme gjelder i ekstraordinære situasjoner hvor skade eller hindring som nevnt i første punktum har oppstått. Beredskapsmyndigheten kan under beredskap og i krig underlegge kraftforsyningen KBO. Kraftforsyningen plikter å følge de pålegg som gis og gjennomføre de tiltak som kreves.

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) består av virksomheter som er viktige for strøm- og fjernvarmeleveranser. Medlemmer i KBO må ha nødvendige ressurser for å utføre sine oppgaver. Ved kriser eller krig kan KBO pålegges spesielle plikter og styre kraftforsyningen.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (5)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
21. april 2023Endringslov til vassdragsreguleringsloven, energiloven mv.
7. desember 2012Ikrafts. av lov 2012:11, endr energiloven m.m.
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 98, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 6-1), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 des 2012 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →referert av 6 →1 forskrift →

§ 9-2

(Beredskapstiltak)

Den som helt eller delvis eier eller driver anlegg eller system som er eller kan bli av vesentlig betydning for produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, plikter å sørge for effektiv sikring og beredskap og iverksette tiltak for å forebygge, håndtere og begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner som nevnt i § 9-1 fjerde eller femte ledd og for å gjenopprette normal situasjon. Beredskapsmyndigheten kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om beredskapstiltak for å forebygge, håndtere eller begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner som nevnt i § 9-1 fjerde eller femte ledd eller for å gjenopprette normal situasjon. Beredskapstiltak kan pålegges den som eier eller driver anlegg eller systemer som nevnt i første ledd. Beredskapstiltak kan gjelde for eksisterende og planlagte anlegg eller systemer som nevnt i første ledd. Vedtak om beredskapstiltak kan blant annet omfatte krav til organisering, planlegging, forebygging, sikkerhets- eller sikringstiltak, utførelse, gjennomføring, gjenopprettingsevne, ledelse eller drift. Beredskapsmyndigheten kan treffe vedtak om at drift i ekstraordinære situasjoner og gjennomføring av tiltak etter dette kapittel skal kunne skje fra norsk territorium. Den som pålegges beredskapstiltak plikter å gjennomføre tiltaket for egen regning og risiko. Når det anses nødvendig kan beredskapsmyndigheten uten hensyn til tidligere pålegg treffe vedtak om at nye eller endrede beredskapstiltak skal settes i verk.

Eiere og drivere av viktige anlegg for strøm og fjernvarme må sikre effektiv beredskap mot ekstraordinære situasjoner. Myndighetene kan pålegge konkrete tiltak for å forebygge og håndtere slike hendelser. Den som får pålegg om tiltak, må betale for dette selv.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (3)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
7. desember 2012Ikrafts. av lov 2012:11, endr energiloven m.m.
4. juni 2010Havenergilova

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 98, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 6-2), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 des 2012 nr. 1146).

Se ogsåEnergiloven § 9-1omtalt i 1 kilde →referert av 4 →1 forskrift →

§ 9-3

(Informasjonssikkerhet)

Alle enheter i KBO skal vurdere sikkerheten ved all behandling av informasjon om kraftforsyningen. Enhetene skal kartlegge hvilken informasjon som er sensitiv, hvor den befinner seg og hvem som har tilgang til den. Det skal etableres effektiv avskjerming og beskyttelse av sensitiv informasjon. Enhver plikter å hindre at andre enn rettmessige brukere får adgang eller kjennskap til sensitiv informasjon om kraftforsyningen. Departementet kan gi nærmere forskrifter om informasjonssikkerhet i kraftforsyningen og om taushetsplikten.

Enheter i KBO må vurdere og sikre informasjon om kraftforsyningen. De skal finne ut hvilken informasjon som er sensitiv, hvem som har tilgang til den, og sørge for at den er beskyttet. Alle har plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til slik informasjon.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (4)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
7. desember 2012Ikrafts. av lov 2012:11, endr energiloven m.m.
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 98, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 6-3), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 des 2012 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →referert av 5 →1 forskrift →

§ 9-4

(Delegering mv.)

Beredskapsmyndigheten kan delegere myndighet til å treffe vedtak i forbindelse med beredskap til KBO eller enheter som inngår i KBO. Forvaltningsloven kapittel II om ugildhet gjelder ikke for saker som behandles av KBO. Saker skal uansett forberedes og avgjøres etter en forsvarlig, saklig og nøytral saksbehandling.

Beredskapsmyndigheten kan overføre retten til å ta beslutninger i beredskapssaker til KBO eller deler av KBO. Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven gjelder ikke her, men saksbehandlingen skal likevel være forsvarlig, saklig og nøytral.AI

Endret 7. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013

Endringshistorikk (3)

7. desember 2012Ikrafts. av lov 2012:11, endr energiloven m.m.
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 98, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 6-4), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 des 2012 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →

§ 9-5

Meldeplikt, rett til adgang og vilkår for tilgang)

Beredskapsmyndigheten kan i forskrift fastsette krav om å melde igangsetting av arbeid for å bygge eller endre anlegg eller systemer som nevnt i § 9-2 første ledd. Alle som omfattes av dette kapittelet, plikter å gi beredskapsmyndigheten adgang til grunn, bygg, anlegg og lignende mot gyldig legitimasjon. Det samme gjelder adgang for politiet og militære myndigheter når dette har sammenheng med forberedelse til og gjennomføring av væpnet sikring. Beredskapsmyndigheten kan gi forskrift om at KBO-enheter kan kreve at personer som skal ha tilgang til anlegg eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, skal fremlegge en ordinær politiattest.

Beredskapsmyndigheten kan kreve varsel ved bygging eller endring av anlegg. De har, sammen med politi og militære, rett til tilgang til grunn og bygg. Det kan stilles krav om politiattest for personer som skal ha tilgang til viktige energianlegg.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (6)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
21. juni 2019Ikrafts. av lov 2019:65, endr. i energiloven
21. juni 2019Endringslov til energiloven (innhenting av politiattest)
7. desember 2012Ikrafts. av lov 2012:11, endr energiloven m.m.
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 6-5), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 des 2012 nr. 1146), 21 juni 2019 nr. 65 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 792).

Se ogsåEnergiloven § 9-2omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 9-6

(Gebyr eller sektoravgift til dekning av kostnader)

Beredskapsmyndigheten kan kreve gebyr eller sektoravgift fra enheter i KBO til dekning av kostnadene ved beredskapsmyndighetens arbeid med kraftforsyningsberedskap. Kostnadene utlignes på de enhetene som omfattes av § 9-1 første ledd, eller som er utpekt som KBO-enheter i medhold av denne loven. Departementet kan gi forskrift om gebyr eller sektoravgift og om innrapportering av opplysninger som er nødvendige for beregning av gebyret eller sektoravgiften. Gebyret eller sektoravgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales ikke sektoravgiften eller gebyret til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

Beredskapsmyndigheten kan kreve betaling i form av gebyr eller sektoravgift fra utvalgte enheter for å dekke kostnader til kraftforsyningsberedskap. Departementet kan bestemme nærmere regler for dette og for innrapportering av opplysninger. Ubetalte krav kan føre til renter og tvangsinnkreving.AI

Endret 21. april 2023

Endringshistorikk (3)

21. april 2023Endringslov til vassdragsreguleringsloven, energiloven mv.
7. desember 2012Ikrafts. av lov 2012:11, endr energiloven m.m.
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 6-6), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 7 des 2012 nr. 1146), 21 april 2023 nr. 7 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 21 april 2023 nr. 530).

Se ogsåEnergiloven § 9-1 Forsinkelsesrenteloven § 3omtalt i 3 kilder →

§ 9-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 10. Diverse bestemmelser

§ 10-1

(Tilsyn og kontroll)

Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Departementet fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven blir overholdt. Dette gjelder tilsvarende for reguleringsmyndigheten der den er gitt myndighet etter denne loven. Kostnadene til kontroll knyttet til § 4-2 skal betales av konsesjonæren. Klagenemnda kan gi pålegg om utlevering av informasjon i medhold av tredje ledd første punktum. Den som har konsesjon skal påse at anlegget, driften av anlegget eller virksomheten oppfyller de krav som er fastsatt i eller i medhold av denne lov. Departementet gir forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer. Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi departementet, reguleringsmyndigheten eller klagenemnda de opplysninger som er nødvendige for utøvelse av myndighet etter denne loven. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal informasjon utleveres til EFTAs faste komité, EFTAs overvåkningsorgan eller EU-kommisjonen når det er fremmet en begrunnet forespørsel og informasjonen er nødvendig og forholdsmessig for gjennomføringen av oppgaver pålagt gjennom EØS-avtalen. For å fremme effektivt tilsyn med kraftmarkedet kan departementet eller reguleringsmyndigheten, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi andre norske myndigheter opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk regulering av kraftmarkedet. For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor annen stat kan departementet eller reguleringsmyndigheten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi energimyndighetene i andre stater som er part i EØS-avtalen, byrået for samarbeid mellom energiregulatorer eller EFTAs overvåkningsorgan opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk, EØS-rettslig, eller vedkommende stats regulering av kraftmarkedet. Ved utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter tredje og fjerde ledd skal det stilles som vilkår at opplysningene undergis taushetsplikt hos mottakeren og at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra det organet som utleverte dem, og bare for det formålet som samtykket omfatter. Den opplysningene gjelder skal underrettes om videreformidling av taushetsbelagt informasjon dersom opplysningene opprinnelig er innhentet fra vedkommende, med mindre slik underretning vil motvirke formålet med de kontroll- eller reguleringstiltak opplysningene skal tjene, eller medføre fare for at de ikke kan gjennomføres. Departementet kan gi forskrift om informasjons- og taushetsplikten og om utlevering av opplysninger som nevnt i tredje, fjerde og femte ledd, og om plikt til å utlevere informasjon til det europeiske nettverket for operatører av transmisjonssystem for elektrisk energi. Til dekning av departementets kostnader til tilsyns- og kontrollarbeid knyttet til kapittel 3 og 5, innkreves et gebyr eller en sektoravgift. Departementet kan gi forskrift om gebyr eller sektoravgift og om innrapportering av opplysninger som er nødvendige for beregning av gebyret eller sektoravgiften. Gebyret eller sektoravgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales ikke gebyret eller sektoravgiften til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 98, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 30 juni 2006 nr. 59 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 742), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 7-1), 27 jan 2012 nr. 11 (ikr. 16 mars 2012 iflg. res. 16 mars 2012 nr. 225), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 18 juni 2021 nr. 138 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1983), 21 april 2023 nr. 7 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 21 april 2023 nr. 530).

Se ogsåEnergiloven § 4-2 Forsinkelsesrenteloven § 3referert av 2 →

§ 10-1 a

(Etterundersøkelser)

Konsesjonsmyndigheten kan i driftsperioden pålegge konsesjonæren å utføre og bekoste undersøkelser av tiltakets virkninger for miljø eller annen arealbruk. Pålegget skal angi nødvendige rammer for undersøkelsene. Kostnadene ved pålegget skal stå i et rimelig forhold til tiltakets antatte skadevirkninger og den antatte nytten av undersøkelsene. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for konsesjonsmyndigheten.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

referert av 1 →

§ 10-2

(Tilbaketrekking av tillatelse)

Departementet eller reguleringsmyndigheten kan trekke tilbake en konsesjon eller annen tillatelse dersom rettighetshaveren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Det samme gjelder dersom rettighetshaveren ikke lenger anses skikket til å utøve virksomheten etter grovt eller gjentatte brudd på denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven. En konsesjon kan også trekkes tilbake ved oversittelse av frister som er gitt i eller i medhold av denne loven, og som er knyttet til fremdriften av tiltaket. Reguleringsmyndigheten kan, uavhengig av første ledd, helt eller delvis trekke tilbake en omsetningskonsesjon etter § 4-1 ved grovt eller gjentatte brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, samt i a) avtaleloven § 38 b b) markedsføringsloven § 6, § 10, § 11, § 12, § 13, § 13 a, § 14 første ledd, § 15, § 16, § 16 a første ledd bokstav a, § 17, § 17 a, § 18, § 20 annet ledd og § 22, eller forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd eller § 10 annet og tredje ledd c) angrerettloven §§ 8 til 24 a, § 25 annet ledd annet punktum og § 27, eller forskrift gitt i medhold av § 8. Første punktum gjelder likevel bare når lovbruddet gir rimelig grunn til å tro at fortsatt virksomhet kan skade sluttbrukere eller tilliten til strømmarkedet eller aktørene i strømmarkedet. Departementet kan gi forskrift om at også brudd på andre bestemmelser gitt i eller i medhold av lov skal kunne gi grunnlag for å trekke tilbake en omsetningskonsesjon. Blir konsesjon for et anlegg etter kapittel 3 eller kapittel 5 trukket tilbake, skal departementet fastsette en frist til å sørge for at anlegget blir overtatt av andre som lovlig kan drive det. Bestemmelsene i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 19 gjelder tilsvarende dersom fristen oversittes. For fjernvarmeanlegg kan det kreves at anlegget nedlegges. Ved nedleggelse får bestemmelsene i § 5-7 tilsvarende anvendelse.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 7-2), opphevet ved lov 14 juni 2013 nr. 53 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 615), tilføyd ved lov 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778), endret ved lov 14 juni 2024 nr. 32 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 956), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 4-1 Markedsføringsloven § 6 Markedsføringsloven § 10 Markedsføringsloven § 11

§ 10-3

(Tvangsmulkt og direkte gjennomføring)

Ved overtredelse av denne lov eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven, kan departementet eller reguleringsmyndigheten fastsette en tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som er fastsatt. Blir pålegg etter kapittel 9 ikke etterkommet innen den fastsatte frist, kan departementet la pålegget utføre på vedkommendes bekostning. Tvangsmulkt og utgifter til utføring av pålegg er tvangsgrunnlag for utlegg.

Myndighetene kan bruke dagbøter som straff hvis loven eller vedtak ikke følges. Hvis visse pålegg ikke blir utført, kan myndighetene gjennomføre arbeidet selv og sende regningen til den ansvarlige. Beløpene kan kreves inn med tvang.AI

Endret 14. juni 2013

Endringshistorikk (3)

14. juni 2013Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 7-3), 14 juni 2013 nr. 53 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 615), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, endring endret ved lov 18 des 2020 nr. 149), 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

Se ogsåForvaltningsloven § 51omtalt i 2 kilder →referert av 10 →

§ 10-4

(Omgjøring)

I særlige tilfeller kan tillatelser endres av hensyn til allmenne eller private interesser. Det skal tas hensyn til kostnadene en endring vil påføre konsesjonæren, og de fordelene og ulempene endringen for øvrig vil medføre. Endringer i tillatelser kan også foretas etter søknad fra konsesjonæren. Bestemmelsene i § 2-2 gjelder tilsvarende.

Tillatelser kan i spesielle tilfeller endres av hensyn til offentlige eller private interesser. Ved endringer skal det vurderes hvilke kostnader, fordeler og ulemper dette medfører for den som har tillatelsen. Endringer kan også skje dersom den som har tillatelsen selv søker om det.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (2)

20. juni 2025Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 7-4), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085).

Se ogsåEnergiloven § 2-2 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 10-5

(Straff)

Med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller enkeltvedtak nevnt i § 10-7 første ledd nr. 1 til 3 og annet ledd nr. 1 til 3. Overtredelse av §§ 7-2 til 7-4 eller bestemmelser i kapittel 8 medfører likevel ikke straff. Departementet kan gi forskrift om at forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften straffes på samme måte. Er det voldt fare for betydelig skade på mennesker, miljø eller eiendom, eller det forøvrig foreligger skjerpende omstendigheter, kan overtredelser etter første ledd straffes med fengsel inntil 2 år, om ikke strengere straffebud får anvendelse.

Det er straffbart å bryte visse bestemmelser eller vedtak i energiloven, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet. Straffen kan være bøter eller fengsel, og straffen kan bli strengere dersom det er fare for stor skade på folk, miljø eller eiendom.AI

Endret 16. juni 2023

Endringshistorikk (3)

16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 juli 1991 nr. 66, 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 7-5), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778), 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 25 okt 2024 nr. 2598).

Se ogsåEnergiloven § 10-7 første ledd Energiloven § 7-2 Energiloven § 7-4omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 10-6

(Forskrifter)

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Departementet kan gi de forskrifter som er nødvendig for ivaretakelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, blant annet forordning om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk energi over landegrensene, forordning om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter, samt bestemmelser om behandling av tvister, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for konsesjoner etter §§ 4-1 og 4-5 i denne lov, blant annet om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler og forskrifter for hvordan energiloven skal gjennomføres. Dette inkluderer regler for EØS-forpliktelser og saksbehandling ved konsesjoner.AI

Endret 25. mai 2018

Endringshistorikk (3)

25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (3)

EndringEndret ved lover 27 nov 1992 nr. 119, 15 juni 2001 nr. 82 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 30 juni 2006 nr. 59 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 742), 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 7-6), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345).
Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20.
Note 2Jf. EØS-avtalen vedlegg IV nr. 47.

Se ogsåEnergiloven § 4-1 Energiloven § 4-5 Tjenesteloven § 11omtalt i 4 kilder →referert av 1 →20 forskrifter →

§ 10-7

(Overtredelsesgebyr)

Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr etter reglene i forvaltningsloven § 44 til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer: 1) § 3-1 første ledd, § 3-1 a første ledd, § 3-1 b første ledd, § 4-2 første ledd, § 5-1 første ledd, § 5-4 første og tredje ledd, § 5-5 første og annet ledd, § 5-7 første, tredje og fjerde ledd, § 6-1 annet ledd, § 7-1, § 7-2 første ledd, § 7-3 første ledd, § 7-4 første ledd, § 8-2, § 8-3 første ledd, § 8-4 første ledd, § 8-5 første ledd, § 9-1 annet ledd, § 9-2 første ledd, § 9-3 første og annet ledd, § 9-5 annet ledd eller § 10-1 annet ledd 2) pålegg etter § 10-1 og § 10-1 a 3) konsesjon og konsesjonsvilkår, eller andre enkeltvedtak gitt i medhold av § 3-1 første ledd, § 3-1 a første ledd, § 3-1 b annet ledd, § 3-2, § 4-2 annet og tredje ledd, § 4-4 første ledd, § 5-2, § 5-3, § 5-4 første ledd, § 5-5 tredje ledd, § 6-1 annet ledd, § 9-1 fjerde og femte ledd eller § 9-2 annet til fjerde ledd 4) forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr. Reguleringsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr etter reglene i forvaltningsloven § 44 til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer: 1) § 3-3 første ledd, § 3-4 første ledd, § 3-4 a første og annet ledd, § 4-1 første ledd, § 4-3 tredje ledd, § 4-5 første ledd, § 4-5 a, § 4-6 første og annet ledd, § 4-7 første til tredje ledd, § 4-8, § 4-10 første og annet ledd, § 6-1 tredje ledd eller § 10-1 første, tredje og femte ledd 2) pålegg etter § 10-1 3) konsesjon og konsesjonsvilkår, eller andre enkeltvedtak gitt i medhold av § 3-3 fjerde ledd, § 3-4 tredje ledd, § 3-4 a fjerde ledd, § 4-1 annet og tredje ledd, § 4-2 fjerde ledd, § 4-3 annet, tredje og femte ledd, § 4-5 annet og tredje ledd eller § 6-1 fjerde ledd 4) forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr. Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved individuell utmåling av gebyret, skal det særlig legges vekt på momentene i forvaltningsloven § 44 tredje ledd og om det foreligger gjentagelse. Det skal også tas hensyn til om det er truffet vedtak om inndragning av utbytte fra samme forhold. Dersom bestemmelser eller vedtak som nevnt i første eller annet ledd er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyr ilegges foretaket etter reglene i forvaltningsloven § 44, jf. § 46. EFTAs overvåkningsorgan kan ilegge et foretak overtredelsesgebyr for overtredelse av plikt til å utlevere informasjon som følger av pålegg etter EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20 (forordning 714/2009). Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 131 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1647), endret ved lover 30 juni 2006 nr. 59 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 742), 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 7-7), 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 14 juni 2013 nr. 53 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 615), 20 juni 2014 nr. 56 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 782), 25 mai 2018 nr. 21 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 11 okt 2019 nr. 1345), 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778), 18 juni 2021 nr. 138 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1983), 16 juni 2023 nr. 69 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 25 okt 2024 nr. 2598), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085, gjelder første ledd), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085, gjelder annet ledd).

Se ogsåForvaltningsloven § 44 Energiloven § 3-1 Energiloven § 4-2 Energiloven § 5-1referert av 14 →

§ 10-8

(Administrativ inndragning av utbytte)

Departementet kan helt eller delvis inndra utbytte fra overtredelse av bestemmelser eller enkeltvedtak nevnt i § 10-7 første ledd, uten hensyn til om overtrederen har utvist skyld. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrift, når det er særskilt bestemt i forskriften. Reguleringsmyndigheten kan helt eller delvis inndra utbytte som er oppnådd ved overtredelse av bestemmelser eller enkeltvedtak nevnt i § 10-7 annet ledd, uten hensyn til om overtrederen har utvist skyld. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrift, når det er særskilt bestemt i forskriften. Inndragning skjer overfor overtrederen, med mindre denne sannsynliggjør at utbyttet er tilfalt en annen. Inndragning kan bare skje så langt dette ikke vil være klart urimelig. I stedet for utbyttet kan hele eller deler av utbyttets verdi inndras. Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Det er nettoutbyttet som kan inndras. Kan størrelsen av nettoutbyttet ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig. Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket ble truffet. Lengre frist kan fastsettes i vedtaket eller senere. Endelig vedtak om inndragning av utbytte er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om inndragning av utbytte, herunder om standardisert eller skjønnsmessig utmåling og fradrag for utgifter.

Myndighetene kan kreve tilbake utbytte som er oppnådd ved lovbrudd, uavhengig av om personen har gjort noe med vilje. Inndragning kan skje helt eller delvis, så lenge det ikke er klart urimelig.AI

Endret 4. juni 2010

Endringshistorikk (2)

4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 131 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1647), endret ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 7-8), opphevet ved lov 20 juni 2014 nr. 56 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 782), tilføyd ved lov 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

Se ogsåEnergiloven § 10-7 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 10-9

(Foreldelse)

Adgangen til å treffe vedtak om overtredelsesgebyr eller inndragning av utbytte foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte. Fristen avbrytes ved at departementet eller reguleringsmyndigheten gir skriftlig forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr eller inndragning av utbytte, eller på annen måte gir skriftlig varsel om at departementet eller reguleringsmyndigheten legger til grunn at det er sannsynlig at vedkommende har brutt regelverket.

Muligheten til å gi gebyr eller kreve utbytte tilbake foreldes fem år etter at lovbruddet stoppet. Fristen stopper hvis departementet eller reguleringsmyndigheten sender et skriftlig varsel om saken.AI

Endret 4. juni 2010

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 18 des 2020 nr. 157 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 4 juni 2021 nr. 1778).

Kapittel 11. Ikrafttreden. Endring i andre lover.

§ 11-1

(Ikrafttreden og overgangsregler)

Opphevelse av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. §§ 22 og 23 trer i kraft straks. Kongen bestemmer når de øvrige deler av loven trer i kraft. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid. Bestemmelsene i §§ 5-1, 5-2, 5-4 og 5-6 gjelder ikke for fjernvarmeanlegg i drift når loven trer i kraft. I saker hvor et utredningsprogram ble fastsatt før ikrafttredelsen av § 2-1, regnes fristen i § 2-1 tredje ledd fra og med datoen bestemmelsen trer i kraft. For konsesjoner tildelt før ikrafttredelsen av § 3-1 b regnes fristen i § 3-1 b første ledd første punktum fra og med datoen bestemmelsen trer i kraft. Bestemmelsen i § 3-4 a annet ledd gjelder ikke for produksjonsanlegg som er bygget eller bygging er igangsatt, på det tidspunktet bestemmelsen trer i kraft.

Denne bestemmelsen forklarer når ulike deler av loven begynner å gjelde og hvilke unntak som finnes. Noen regler trer i kraft med en gang, mens andre tidspunkter bestemmes av kongen. Enkelte regler gjelder ikke for anlegg som allerede er i drift eller under bygging.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (3)

20. juni 2025Endringslov til energiloven
4. juni 2010Havenergilova
24. april 2009Endringslov til energiloven

Noter (2)

EndringEndret ved lover 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 8-1), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085, gjelder fjerde og femte ledd), 20 juni 2025 nr. 46 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1085, gjelder sjette ledd).
Note 1Fra 1 jan 1991 iflg. res. 7 des 1990 nr. 952 .

Se ogsåEnergiloven § 5-1 Energiloven § 5-2 Energiloven § 5-4 Energiloven § 5-6omtalt i 1 kilde →

§ 11-2

(Forholdet til eldre lovgivning)

Forskrifter fastsatt med hjemmel i lovbestemmelser som oppheves etter § 11-3 skal gjelde inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov. Tillatelser gitt i medhold av lovbestemmelser som oppheves etter § 11-3 skal fortsatt gjelde til de løper ut. Kraftleiekonsesjoner inntil 5.000 kW faller bort straks. Er det før denne lov trer i kraft søkt om tillatelse etter lovbestemmelser som oppheves etter § 11-3, skal søknaden avgjøres etter reglene i denne lov.

Gamle forskrifter og tillatelser gjelder fortsatt frem til de blir endret, opphevet eller løper ut. Unntaket er kraftleiekonsesjoner inntil 5.000 kW, som bortfaller med en gang. Søknader sendt før loven trådte i kraft, skal behandles etter den nye loven.AI

Endret 24. april 2009

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 8-2).

Se ogsåEnergiloven § 11-3

§ 11-3

(Endring i andre lover)

– – –

Denne bestemmelsen handler om endringer i andre lover i forbindelse med at energiloven trer i kraft.AI

Endret 24. april 2009

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 apr 2009 nr. 22 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 24 apr 2009 nr. 447, tidligere § 8-3).

referert av 1 →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva slags energivirksonheter gjelder denne loven for?

Denne loven gjelder for produksjon, omforming, overføring, salg og bruk av energi. Den gjelder ikke i norsk sjøterritorium eller for utbygging av vassdrag og vannfall.

Åpne § 1-1

Hva er formålet med energiloven?

Loven skal sørge for at all energivirksomhet skjer på en fornuftig måte for samfunnet. Det skal tas hensyn til både offentlige og private interesser som blir påvirket.

Åpne § 1-2

Gjelder alle reglene i energiloven for statens anlegg?

Enkelte av lovens bestemmelser gjelder ikke for anlegg som staten eier eller driver.

Åpne § 1-4

Hva regnes som transmisjonsnettet?

Bestemmelsen definerer hva som regnes som transmisjonsnettet. Dette inkluderer i hovedsak store anlegg for overføring og omforming av elektrisk energi, men ikke anlegg som kun betjener få brukere.

Åpne § 1-5

Hva må være på plass før man kan søke om konsesjon?

Åpne § 2-1

Hva skjer hvis en søknad har feil som kan rettes?

Åpne § 2-3

Kan en plan etter plan- og bygningsloven erstatte en konsesjon?

Åpne § 2-4

Hvem utpeker reguleringsmyndigheten og klagenemnda?

Åpne § 2-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. juni 2026Endringslov til energiloven mv.1 §§ endret: § 3-8Energidepartementet
- 19. juni 2026Endringslov til energiloven4 §§ endret: § 7-2, § 7-3, § 7-4, § 8-4Energidepartementet
2025
- 20. juni 2025Endringslov til energiloven8 §§ endret: § 1-4, § 2-1, § 2-3, § 3-1, § 3-2, § 5-1, § 10-4, § 11-1Energidepartementet
- 20. juni 2025i kraft 1. juli 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 46 om endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.)1 §§ endret: § 3-2Energidepartementet
2024
- 1. november 2024i kraft 1. april 2025Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 69 om endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering)1 §§ endret: § 8-5Energidepartementet
- 22. mars 2024Endringslov til vassdragsreguleringsloven og energiloven3 §§ endret: § 4-3, § 6-1, § 6-2Energidepartementet
- 19. februar 2024i kraft 1. mars 2024Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 69 om endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering)1 §§ endret: § 8-5Energidepartementet
2023
- 16. juni 2023Endringslov til energiloven1 §§ endret: § 4-7Olje- og energidepartementet
- 16. juni 2023Endringslov til energiloven4 §§ endret: § 8-1, § 8-2, § 8-3, § 8-4Olje- og energidepartementet
- 16. juni 2023Endringslov til energiloven og plan- og bygningsloven2 §§ endret: § 3-1, § 3-7Olje- og energidepartementet
- 16. juni 2023Endringslov til energiloven og naturgassloven22 §§ endretOlje- og energidepartementet
- 21. april 2023Endringslov til vassdragsreguleringsloven, energiloven mv.3 §§ endret: § 4-2, § 9-1, § 9-6Olje- og energidepartementet
2021
- 18. juni 2021Endringslov til energiloven11 §§ endretOlje- og energidepartementet
- 11. juni 2021Endringslov til energiloven2 §§ endret: § 4-2, § 6-1Olje- og energidepartementet
- 12. mars 2021Endringslov til energiloven2 §§ endret: § 4-1, § 4-7Olje- og energidepartementet
2019
- 11. oktober 2019i kraft 1. november 2019Delt ikrafts. av lov 2018:21, endr. i energiloven og ikrafts. av lov 2018:22, endr. i naturgassloven1 §§ endret: § 4-1Olje- og energidepartementet
- 21. juni 2019i kraft 1. juli 2019Ikrafts. av lov 2019:65, endr. i energiloven1 §§ endret: § 9-5Olje- og energidepartementet
- 21. juni 2019Endringslov til energiloven (innhenting av politiattest)1 §§ endret: § 9-5Olje- og energidepartementet
2018
- 20. desember 2018i kraft 1. januar 2019Delt ikrafts. av lov 2018:21, endr. i energiloven (tredje energimarkedspakke)1 §§ endret: § 4-1Olje- og energidepartementet
- 25. mai 2018Endringslov til energiloven (tredje energimarkedspakke)17 §§ endretOlje- og energidepartementet
2016
- 2. desember 2016Endringslov til energiloven2 §§ endret: § 3-1, § 4-2Olje- og energidepartementet
- 27. mai 2016Endringslov til energiloven6 §§ endret: § 1-5, § 3-1, § 3-7, § 4-1, § 4-6, § 4-7Olje- og energidepartementet
- 27. mai 2016i kraft 1. juli 2016Delt ikrafts. av endringer i energiloven2 §§ endret: § 4-6, § 4-7Olje- og energidepartementet
2013
- 14. juni 2013Endringslov til energiloven7 §§ endret: § 1-4, § 3-1, § 4-2, § 5-6, § 5-7, § 6-1, § 10-3Olje- og energidepartementet
- 11. januar 2013Endringslov til energiloven3 §§ endret: § 2-1, § 3-1, § 9-7Olje- og energidepartementet
2012
- 7. desember 2012i kraft 1. januar 2013Ikrafts. av lov 2012:11, endr energiloven m.m.6 §§ endret: § 9-1, § 9-2, § 9-3, § 9-4, § 9-5, § 9-6Olje- og energidepartementet
- 16. mars 2012Delvis ikrafts. lov 2012:11, endr energiloven mfl.1 §§ endret: § 8-2Olje- og energidepartementet
2010
- 4. juni 2010Havenergilova30 §§ endretOlje- og energidepartementet
2009
- 19. juni 2009Endringslov til energiloven7 §§ endret: § 1-4, § 3-1, § 3-2, § 3-3, § 3-4, § 3-5, § 5-1Olje- og energidepartementet
- 24. april 2009Endringslov til energiloven24 §§ endretOlje- og energidepartementet
2006
- 30. juni 2006Endringslov til energiloven7 §§ endret: § 3-3, § 4-1, § 4-3, § 4-6, § 4-7, § 7-1, § 7-2Olje- og energidepartementet
2003
- 24. januar 2003Endringslov til energiloven1 §§ endret: § 4-4Olje- og energidepartementet
2001
- 11. mai 2001i kraft 1. januar 2002Endringslov til energilova2 §§ endret: § 3-4, § 4-4Olje- og energidepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 82 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser)

Stortinget · 9. juni 2026

Innst. 383 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 424 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Lovvedtak 82 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i energiloven mv. (tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked)

Stortinget · 6. juni 2024

Innst. 408 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 30. mai 2024

Innst. 179 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 30. januar 2024

Lovvedtak 23 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Vis alle 23 kilder

Innst. 360 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Innst. 358 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Innst. 359 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Innst. 376 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Innst. 360 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Innst. 136 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 3. februar 2022

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Lovvedtak 22 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i vannressursloven og energiloven mv. (administrative reaksjoner og sanksjoner)

Stortinget · 24. november 2020

Innst. 62 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 3. november 2020

Innst. 320 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 26. mai 2020

Innst. 246 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, elsertifikatloven og havenergilova

Stortinget · 5. juni 2014

Lovvedtak 22 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) �

Stortinget · 10. desember 2012

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 207 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra Den særskilte komité om rede-gjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli

Stortinget · 1. mars 2012

Innst. 176 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 4. mars 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

30 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Energiloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.