Hopp til innhold
Lov
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om helsemessig og sosial beredskap

Helseberedskapsloven

lov/2000-06-23-56·27 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2001-07-01Sist endret ved lov/2025-06-20-69 fra 2026-01-01
HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett > BeredskapHelse- og omsorgsrett

Formål

Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller

Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Lovens formål og virkemidler

Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven.

Loven skal sikre befolkningens liv og helse under krig, kriser og katastrofer. Den gjør det mulig for virksomheter å fortsette, endre eller utvide driften for å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 1 kilde →

§ 1-2

Lovens stedlige virkeområde

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel.

Kongen kan bestemme om denne loven skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, og kan lage egne regler for disse områdene. Det kan også bestemmes om loven skal gjelde for norske skip, fly og installasjoner på kontinentalsokkelen.AI

3 forskrifter →

§ 1-3

Virksomheter loven gjelder for

Denne lov gjelder for: a) den offentlige helse- og omsorgstjeneste og sosialtjeneste og kommunens folkehelsearbeid etter folkehelseloven kapittel 2 og 3, b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester, d) Mattilsynet, e) offentlige næringsmiddellaboratorier, f) private næringsmiddellaboratorier, g) vannverk, h) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler, i) bandasjister, tilvirkere og andre omsettere av medisinsk utstyr. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten, skal omfattes av loven.

Loven gjelder for offentlige og private som tilbyr helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Den omfatter også Mattilsynet, laboratorier, vannverk, apotek og leverandører av medisinsk utstyr. Departementet kan bestemme at flere virksomheter skal følge loven.AI

Endret 12. januar 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 24 juni 2011 nr. 29 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 637), 17 juni 2016 nr. 48 (ikr. 17 juni 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 706), 12 jan 2024 nr. 3 (i kraft 12 jan 2024 iflg. res. 12 jan 2024 nr. 59).

omtalt i 11 kilder →referert av 3 →

§ 1-4

Personell loven gjelder for

Denne lov gjelder for personell som tjenestegjør i virksomheter loven omfatter. Departementet kan i forskrift bestemme at personell som har tjenestegjort i slike virksomheter, og særskilt kvalifisert personell, skal omfattes av loven.

Loven gjelder for ansatte i virksomheter som er omfattet av loven. Departementet kan bestemme at loven også skal gjelde for tidligere ansatte og personell med særskilt kvalifikasjoner.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 1-5

Når fullmaktsbestemmelsene i loven gjelder

§§ 3-1, 4-1, 5-1 og 5-2 får anvendelse: 1) når riket er i krig eller når krig truer, 2) ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning av Kongen. Dersom det er nødvendig for å sikre liv og helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning om anvendelse. En slik beslutning skal bekreftes av Kongen så snart som mulig. En beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for 1 måned. Beslutningen kan gjentas for inntil 1 måned av gangen.

Sentrale bestemmelser i loven kan tas i bruk ved krig eller når krig truer. De kan også brukes ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning fra Kongen eller departementet.AI

Endret 28. mai 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (4)

Se ogsåHelseberedskapsloven § 3-1Helseberedskapsloven § 4-1Helseberedskapsloven § 5-1Helseberedskapsloven § 5-2omtalt i 3 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

Kapittel 2. Ansvar for forberedelser og gjennomføring

§ 2-1

Ansvarsprinsippet

Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. Tilsvarende skal den som fører tilsyn med en virksomhet, også føre tilsyn med virksomhetens beredskap.

Den som har ansvaret for en helsetjeneste, har også ansvaret for beredskapen og finansieringen ved krig, kriser og katastrofer. Den som fører tilsyn med virksomheten, skal også føre tilsyn med beredskapen.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (2)

omtalt i 2 kilder →

§ 2-2

Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid

Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Kommuner skal også utarbeide beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelseloven §§ 7 a til 7 c og kapittel 3. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Sykehus som omfattes av § 1-3 første ledd bokstavene a og b, og virksomheter nevnt i bokstavene d, e, f og g, plikter å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Departementet kan gi forskrift om at virksomheter nevnt i § 1-3 første ledd bokstavene c og h, samt virksomheter omfattet av loven etter § 1-3 annet ledd, skal ha plikt til å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Departementet kan bestemme at virksomheter som nevnt skal inngå i beredskapsplan som nevnt i første ledd. Departementet kan gi forskrift om krav til beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet, herunder sette krav til driftssikkerhet, lagring av materiell og utstyr, og til øvelser og opplæring av personell. Departementet kan gi forskrift om plikt for virksomheter etter loven til å kvalitetssikre beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet.

Offentlige myndigheter og enkelte sykehus og virksomheter plikter å ha beredskapsplaner for helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Planene skal også inkludere private tjenester som er en del av tilbudet. Departementet kan fastsette krav til forberedelser, utstyr, øvelser og kvalitetssikring.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 14 juni 2013 nr. 39 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 641), 7 mai 2020 nr. 37 (ikr. 7 mai 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 949), 20 juni 2025 nr. 69 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1141).

Se ogsåHelseberedskapsloven § 1-3omtalt i 4 kilder →referert av 1 →6 forskrifter →

§ 2-3

Varsel og rapportering

Virksomheter loven omfatter, plikter å varsle om forhold innen helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten som kan gi grunnlag for tiltak etter denne lov. Varsel gis til departementet eller den myndighet departementet bestemmer. Departementet kan pålegge virksomheter som nevnt i første ledd formell rapportering om forhold av betydning for helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten. Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikten.

Virksomheter innen helse-, omsorgs- og sosialtjenesten plikter å varsle om forhold som kan kreve tiltak etter loven. Departementet kan også pålegge disse virksomhetene å rapportere om viktige forhold og fastsette regler for dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

omtalt i 2 kilder →

§ 2-4

Beredskapsregistre

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan etablere registre med helseopplysninger for å håndtere beredskapssituasjoner. Slike registre kan etableres for å gi oversikt og kunnskap om utbredelse, årsakssammenhenger og konsekvenser ved miljøhendelser, ved mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer og ved andre typer kriser og beredskapssituasjoner. Det kan også etableres registre for å ivareta internasjonale rapporteringsplikter og administrative oppgaver i en beredskapssituasjon. Organet som etablerer registeret, er dataansvarlig. Ved etableringen av registre skal den dataansvarlige dokumentere at helseopplysningene behandles i samsvar med helseregisterloven § 6, herunder beskrive formålet med behandlingen og hvilke helseopplysninger som behandles. Beredskapsregistre kan inneholde helseopplysninger med direkte personidentifiserende kjennetegn. Opplysningene kan behandles uten samtykke fra den registrerte og tilgjengeliggjøres uten hinder av lovbestemt taushetsplikt dersom det er nødvendig for å oppnå registerets formål. Opplysningene skal behandles i samsvar med helseregisterloven. Den dataansvarlige kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kreve opplysninger som er nødvendige for registerets formål fra helsepersonell, fra virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og fra personell og virksomheter som nevnt i folkehelseloven § 29 andre og tredje ledd. Opplysningene skal slettes eller anonymiseres når hendelsen er avklart og evaluert. Departementet kan bestemme at helseopplysninger likevel kan behandles etter at hendelsen er avklart. Dette kan bestemmes når det er nødvendig for å gi kunnskap om langtidseffekter og samfunnets interesse i den videre behandlingen klart overstiger ulempene som kan påføres den enkelte.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 3 mars 2017 nr. 8 (ikr. 3 mars 2017 iflg. res. 3 mars 2017 nr. 242), endret ved lover 21 juni 2017 nr. 89 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 908), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060).

Se ogsåHelseregisterloven § 6Folkehelseloven § 29referert av 3 →

Kapittel 3. Rekvisisjon av fast eiendom, rettigheter og løsøre

§ 3-1

Rekvisisjon

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet med de begrensninger som følger av annet ledd mot erstatning kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slag som trengs til bruk for helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester, til bolig for personell eller lagring av materiell og utstyr. Avståelse til bruk omfatter rett til å foreta de endringer ved gjenstanden eller den faste eiendom som anses nødvendig. Eiendomsrett til fast eiendom kan bare kreves avstått i medhold av denne lov når riket er i krig eller når krig truer, og avståelsens formål ikke kan oppnås gjennom tidsbegrenset bruksrett eller annen særlig rådighet over eiendommen. Departementet kan gi tillatelse til at også andre kan kreve slik avståelse som nevnt i første ledd. Annet ledd gjelder i så fall tilsvarende. Departementet kan bestemme at den som får tillatelse som nevnt i første punktum, skal dekke utgiftene ved avståelsen helt eller delvis. Departementet kan gi eier eller bruker av løsøre pålegg om at tingen skal stilles til rådighet på angitt sted. Avståelsen kan kreves gjennomført straks, selv om erstatning ikke er betalt eller fastsatt. Rekvirerende myndighet skal i så fall sørge for å innhente de beskrivelser og opplysninger som er nødvendig for fastsetting av erstatning. Skjønn etter § 3-3 skal holdes så snart som mulig. Når det er nødvendig, kan avståelsen gjennomføres ved politiets hjelp. Krav om avståelse skal fremsettes skriftlig. Når avståelse har funnet sted, skal det utstedes skriftlig kvittering med nøyaktig angivelse av det som er avstått, samt tid og sted for avståelsen.

Staten kan mot erstatning kreve å overta eiendom, rettigheter og ting til bruk for helse-, omsorgs- og sosiale tjenester, personellbolig eller lagring. Full eiendomsrett kan kun kreves ved krig eller krigstrussel. Overlevering kan skje straks, eventuelt med politihjelp, før erstatningen er utbetalt.AI

Endret 16. april 2010 · i kraft 16. april 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåHelseberedskapsloven § 1-5Helseberedskapsloven § 3-3omtalt i 2 kilder →referert av 5 →2 forskrifter →

§ 3-2

Forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon

Som ledd i forberedende tiltak kan de myndigheter som Kongen bestemmer, peke ut fast eiendom og løsøre som skal avstås etter § 3-1, og gi eier og bruker av løsøre pålegg om at tingen i nærmere angitte tilfelle skal stilles til rådighet på angitt sted. Eier og bruker av fast eiendom eller løsøre plikter etter krav fra myndighetene å erkjenne mottakelse av melding om tiltak eller pålegg som nevnt, samt å gi opplysninger og å gi adgang til inspeksjon. Løsøre kan om nødvendig pålegges brakt til bestemt sted for inspeksjon. Slike pålegg skal oppfylles uten erstatning, med mindre annet er bestemt av Kongen. Fast eiendom og løsøre kan etter avgjørelse av de myndigheter Kongen bestemmer, utbedres eller på annen måte forandres for å gjøres tjenlig for det påtenkte formål.

Myndighetene kan peke ut eiendom og gjenstander som skal avstås i beredskapssammenheng. Eiere må gi informasjon, tillate inspeksjon og levere ting til kontroll uten erstatning. Eiendom og gjenstander kan endres for å passe til formålet.AI

Se ogsåHelseberedskapsloven § 3-1referert av 2 →

§ 3-3

Erstatningsutmåling

Erstatning for avståelse etter § 3-1 og for tap og utgifter ved å etterkomme pålegg etter § 3-2 fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn etter lov om skjønn og ekspropriasjonssaker 1. juni 1917 nr. 1, med mindre noe annet bestemmes i eller i medhold av denne lov. Kongen kan bestemme at skjønn skal avgis av de nemnder som oppnevnes etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner § 13, jf. § 14.

Hvis man ikke blir enige om erstatning for ting eller eiendom som er tatt i bruk i en beredskapssituasjon, avgjøres beløpet ved skjønn. Kongen kan bestemme hvem som skal utføre dette skjønnet.AI

Se ogsåHelseberedskapsloven § 3-1Helseberedskapsloven § 3-2Rekvisisjonsloven § 13Rekvisisjonsloven § 14referert av 2 →

§ 3-4

Om fastsettelse av takster

Departementet kan fastsette takster for bruk av husrom, lagerrom og løsøre og for utgifter ved å etterkomme pålegg etter § 3-1 og § 3-2 første ledd. Takstene kan fastsettes for hele riket eller for deler av det.

Departementet kan bestemme faste priser for bruk av hus, lager og utstyr. De kan også fastsette priser for utgifter knyttet til å følge pålegg. Disse prisene kan gjelde for hele landet eller enkelte områder.AI

Se ogsåHelseberedskapsloven § 3-1Helseberedskapsloven § 3-2

§ 3-5

Samordning av rekvisisjoner

Når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner, får § 8 i samme lov tilsvarende anvendelse ved krav om avståelse etter loven her i den utstrekning Kongen bestemmer.

Bestemmelsen sier at reglene for militære rekvisisjoner kan gjelde når det kreves avståelse av eiendom eller ting etter denne loven, dersom Kongen bestemmer det.AI

Se ogsåRekvisisjonsloven § 8

Kapittel 4. Tjenesteplikt, beordring og registrering

§ 4-1

Tjenesteplikt og beordring

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan personell som er beordringspliktig etter § 1-4 pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid. På samme vilkår kan departementet pålegge personell som nevnt å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter. Den som gir pålegg etter første ledd annet punktum, har instruksjonsmyndighet over den som får pålegget. Pålegg etter første ledd skal ikke ha andre virkninger i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven § 15-10 gjelder tilsvarende for fravær på grunn av bestemmelser i denne loven. Pålegg etter første ledd kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år. Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg etter første ledd ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede. I krig eller når krig truer, bør de samme personer så langt det er mulig fritas for pålegg som nevnt. Dersom pålegg likevel gis, er den som gir pålegget ansvarlig for å skaffe nødvendig omsorgsavlastning. Tjenesteplikt etter paragrafen her gjelder bare i den utstrekning styrkeoppbygging i Forsvaret ikke er til hinder, med mindre noe annet er bestemt i lov. Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven.

Visse ansatte kan pålegges å jobbe utover vanlig arbeidstid eller møte opp på et bestemt sted for å utføre arbeid. Slike pålegg gjelder uavhengig av reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven.AI

Endret 16. april 2010 · i kraft 16. april 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778).

Se ogsåHelseberedskapsloven § 1-5Helseberedskapsloven § 1-4Arbeidsmiljøloven § 15-10omtalt i 3 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →

§ 4-2

Forberedende tiltak, registrerings- og øvelsesplikt

Personell som er beordringspliktig etter § 1-4 plikter å la seg registrere, samt å stille seg til disposisjon for gjennomføring av tiltak etter loven. Vedkommende personell plikter å medvirke til at nødvendige opplysninger for registrering og disponering kan skaffes til veie. Personell som ikke er styrkedisponert i Forsvaret, kan i fredstid pålegges å delta på kurs og øvelser av inntil 3 ukers varighet. Bestemmelsene i § 4-1 annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for deltakelse på kurs og øvelser etter denne paragraf. Det samme gjelder bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 12-12. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av registreringen.

Personell med beordringsplikt må registrere seg og være tilgjengelige for tiltak etter loven. De må gi fra seg nødvendige opplysninger. De som ikke er styrkedisponert i Forsvaret kan i fredstid pålegges kurs og øvelser i opptil 3 uker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778).

Se ogsåHelseberedskapsloven § 1-4Helseberedskapsloven § 4-1Arbeidsmiljøloven § 12-12omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 5. Øvrige fullmakter

§ 5-1

Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet pålegge en eller flere virksomheter som omfattes av loven å ta imot og å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester til personer, uten hensyn til hvor disse bor eller oppholder seg. Departementet kan videre bestemme at en slik virksomhets ressurser innen helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten, herunder personellressurser, skal stilles til rådighet for en kommune, en fylkeskommune, et regionalt helseforetak eller staten.

Departementet kan pålegge virksomheter å gi helse-, omsorgs- og sosiale tjenester til personer uavhengig av hvor de bor. Departementet kan også bestemme at personell og andre ressurser skal deles med kommuner, fylkeskommuner, helseforetak eller staten.AI

Endret 16. april 2010 · i kraft 16. april 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåHelseberedskapsloven § 1-5omtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 5-2

Omlegging og omsetningsrestriksjoner

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet pålegge virksomheter som omfattes av loven helt eller delvis å legge om driften, utvide driften eller flytte virksomheten. Virksomheter som omfattes av § 1-3 første ledd bokstav g, h og i, kan på samme vilkår pålegges å innføre restriksjoner på omsetningen og rasjonere sine varer.

Departementet kan pålegge visse virksomheter å endre, utvide eller flytte driften sin. Enkelte virksomheter kan også bli pålagt å begrense salget av varer og innføre rasjonering.AI

Endret 12. januar 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2020 nr. 37 (ikr. 7 mai 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 949), 26 mai 2020 nr. 45, 26 mai 2020 nr. 45 (ikr. 1 jan 2021, annet ledd opphevet), 18 des 2020 nr. 145 (ikr. 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 145 (ikr. 1 juni 2021, andre ledd opphevet), 28 mai 2021 nr. 44 (ikr. 1 juni 2021), 28 mai 2021 nr. 44 (i kraft 1 juli 2023, endring endret ved lover 29 nov 2021 nr. 143, 17 juni 2022 nr. 53), 12 jan 2024 nr. 3 (i kraft 12 jan 2024 iflg. res. 12 jan 2024 nr. 59).

Se ogsåHelseberedskapsloven § 1-5Helseberedskapsloven § 1-3omtalt i 11 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 5-3

Forberedende tiltak med sikte på omlegging og omsetningsrestriksjoner

For å kunne gjennomføre tiltak etter § 5-2, kan departementet pålegge virksomhetene å utføre nærmere bestemte forberedelser.

Departementet kan pålegge virksomheter å gjøre bestemte forberedelser. Dette er for å kunne gjennomføre tiltak knyttet til omlegging og restriksjoner på omsetning.AI

Se ogsåHelseberedskapsloven § 5-2

Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser

§ 6-1

Finansiering

Utgifter ved påbud etter §§ 3-1, 4-1, 5-1 og 5-2 utredes av staten. Departementet kan pålegge kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak å yte hel eller delvis refusjon av utgifter etter første ledd.

Staten dekker utgifter ved bestemte påbud. Departementet kan imidlertid kreve at kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak betaler tilbake hele eller deler av disse utgiftene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).

Se ogsåHelseberedskapsloven § 3-1Helseberedskapsloven § 4-1Helseberedskapsloven § 5-1Helseberedskapsloven § 5-2referert av 1 →

§ 6-2

Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne loven, herunder om tilsyn med planlegging og gjennomføring av tiltak etter loven og om administrasjon og drift av helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten under krig, samt ved kriser og katastrofer i fredstid. Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan Kongen gi forskrifter om drift, organisering og ansvarsforhold som fraviker gjeldende helse- og sosiallovgivning.

Departementet kan lage utfyllende regler for hvordan loven skal gjennomføres, inkludert tilsyn og drift av helse- og sosialtjenester i krig, kriser og katastrofer. Kongen kan i visse tilfeller gi regler som avviker fra vanlige lover for helse- og sosialtjenester.AI

Endret 28. mai 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 26 mai 2020 nr. 45, 26 mai 2020 nr. 45 (ikr. 1 jan 2021, tredje og fjerde ledd opphevet), 18 des 2020 nr. 145 (ikr. 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 145 (ikr. 1 juni 2021, tredje og fjerde ledd opphevet), 28 mai 2021 nr. 44 (ikr. 1 juni 2021), 28 mai 2021 nr. 44 (i kraft 1 juli 2023, endring endret ved lov 29 nov 2021 nr. 143 og lov 17 juni 2022 nr. 53).

Se ogsåHelseberedskapsloven § 1-5omtalt i 6 kilder →3 forskrifter →

§ 6-3

Forholdet til forvaltningsloven

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjelder for behandling av saker etter denne lov, med mindre noe annet er bestemt i eller med hjemmel i lov. Under krig eller ved kriser eller katastrofer i fredstid kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Kongen kan bestemme at vedtak etter denne lov ikke kan kreves grunngitt og ikke skal kunne påklages under krig eller ved kriser eller katastrofer i fredstid.

Forvaltningsloven gjelder som hovedregel for saker etter denne loven. Ved krig, kriser eller katastrofer kan man slippe å varsle på forhånd hvis det vil forsinke saken. I slike situasjoner kan det også bestemmes at vedtak ikke trenger begrunnelse eller kan påklages.AI

§ 6-4

Rettsvirkninger ved ikke å etterkomme pålegg etter loven

Dersom pålegg etter denne lov som staten ikke skal utrede utgiftene ved etter § 6-1, ikke etterkommes i løpet av en rimelig fastsatt frist, kan det som pålegget går ut på utføres for eiers regning. Krav om refusjon for utgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

Hvis et pålegg etter denne loven ikke blir fulgt innen en rimelig frist, kan arbeidet utføres for eierens regning. Kravet om betaling for dette arbeidet fungerer som tvangsgrunnlag for utlegg.AI

Se ogsåHelseberedskapsloven § 6-1

§ 6-5

Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, hvis forholdet ikke rammes av et strengere straffebud.

Det er straffbart å bryte denne loven, tilhørende forskrifter eller pålegg. Straffen kan være bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, med mindre en annen regel gir strengere straff.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 7. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 7-1

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Fra samme dato oppheves lov 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunkt kongen bestemmer. Det er mulig at ulike deler av loven trer i kraft på forskjellige tidspunkter. En tidligere lov om helsemessig beredskap fra 1955 oppheves samtidig.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698 .
§ 7-2

Overgangsbestemmelser

Kongen kan i forskrift fastsette overgangsordninger i forbindelse med at loven trer i kraft, herunder at krav og pålegg i eller i medhold av loven skal oppfylles innen en bestemt frist.

Kongen kan bestemme hvordan man skal gå over til å følge denne loven. Dette inkluderer å sette tidsfrister for når krav og pålegg i loven må være oppfylt.AI

§ 7-3

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det skjer endringer i andre lover fra det tidspunktet helseberedskapsloven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med helseberedskapsloven?

Loven skal sikre befolkningens liv og helse under krig, kriser og katastrofer. Den gjør det mulig for virksomheter å fortsette, endre eller utvide driften for å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Åpne § 1-1
Kan loven gjelde på Svalbard og Jan Mayen?

Kongen kan bestemme om denne loven skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, og kan lage egne regler for disse områdene. Det kan også bestemmes om loven skal gjelde for norske skip, fly og installasjoner på kontinentalsokkelen.

Åpne § 1-2
Gjelder loven for private helsetjenester?

Loven gjelder for offentlige og private som tilbyr helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Den omfatter også Mattilsynet, laboratorier, vannverk, apotek og leverandører av medisinsk utstyr. Departementet kan bestemme at flere virksomheter skal følge loven.

Åpne § 1-3
Hvem gjelder denne loven for?

Loven gjelder for ansatte i virksomheter som er omfattet av loven. Departementet kan bestemme at loven også skal gjelde for tidligere ansatte og personell med særskilt kvalifikasjoner.

Åpne § 1-4
Når kan fullmaktsbestemmelsene i loven brukes?

Sentrale bestemmelser i loven kan tas i bruk ved krig eller når krig truer. De kan også brukes ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning fra Kongen eller departementet.

Åpne § 1-5
Hvem har ansvaret for beredskapsforberedelser?

Den som har ansvaret for en helsetjeneste, har også ansvaret for beredskapen og finansieringen ved krig, kriser og katastrofer. Den som fører tilsyn med virksomheten, skal også føre tilsyn med beredskapen.

Åpne § 2-1
Hvem har plikt til å lage beredskapsplan for helse- og omsorgstjenester?

Offentlige myndigheter og enkelte sykehus og virksomheter plikter å ha beredskapsplaner for helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Planene skal også inkludere private tjenester som er en del av tilbudet. Departementet kan fastsette krav til forberedelser, utstyr, øvelser og kvalitetssikring.

Åpne § 2-2
Hvem plikter å varsle om forhold i helse- og omsorgstjenesten?

Virksomheter innen helse-, omsorgs- og sosialtjenesten plikter å varsle om forhold som kan kreve tiltak etter loven. Departementet kan også pålegge disse virksomhetene å rapportere om viktige forhold og fastsette regler for dette.

Åpne § 2-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2021

  4. 2020

  5. 2010

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 332 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 20. mai 2025

Innst. 303 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Lovvedtak 23 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Lovvedtak 66 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven mv. (jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten mv.)

Stortinget · 25. mai 2023

Innst. 361 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Innst. 465 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 18. mai 2021

Innst. 441 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 11. mai 2021

Vis alle 26 kilder
Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 49 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om endring i lov om Statens pensjonskasse

Stortinget · 16. mars 2020

Lovvedtak 51 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om endring i lov om pensjonsordning for sykepleiere

Stortinget · 16. mars 2020

Lovvedtak 50 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Stortinget · 16. mars 2020

Lovvedtak 21 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i sprøyteromsloven m.m. (utvidelse av type narkotiske stoffer m.m.)

Stortinget · 11. desember 2018

Innst. 94 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 3. desember 2018

Lovvedtak 54 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

Stortinget · 22. mai 2018

Innst. 278 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 15. mai 2018

Lovvedtak 127 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og helseberedskapsloven (registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv.)

Stortinget · 13. juni 2017

Innst. 420 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 6. juni 2017

Lovvedtak 53 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helseberedskapsloven mv. (beredskapsregistre mv.)

Stortinget · 14. februar 2017

Innst. 165 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 31. januar 2017

Lovvedtak 6 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om næringsberedskap (næringsberedskapsloven)

Stortinget · 15. november 2011

Innst. 47 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om lov om næringsberedskap (næringsberedskapsloven)

Stortinget · 10. november 2011

Innst. 424 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Stortinget · 9. juni 2011

Lovvedtak 30 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (tidsbegrenset unntak fra avkortingsregler)

Stortinget · 11. desember 2009

Innst. 79 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 2. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

12 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Helseberedskapsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.