Hopp til innhold
Lov
Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

Helse- og omsorgstjenesteloven

lov/2011-06-24-30·90 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2012-01-01Kunngjort 2011-06-24Sist endret ved lov/2026-06-19-43 fra 2026-07-01
Helse- og omsorgsrett > KommunehelsetjenesteHelse- og omsorgsrett

Formål

Lovens formål er særlig å: 1) forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2) fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3) sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4) sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5) sikre samhandling og at

Innhold90 paragrafer

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1

Lovens formål

Lovens formål er særlig å: 1) forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2) fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3) sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4) sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5) sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6) sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7) bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

Loven skal sikre at folk får hjelp til å mestre sykdom og skade, og at tjenestene holder høy kvalitet. Målet er at enkeltpersoner skal kunne leve selvstendig og verdig, og at tilbudene er tilpasset den enkelte sine behov.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777).

omtalt i 3 kilder →

§ 1-2

Lovens virkeområde

Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her. Bestemmelsene i §§ 12-7 og 12-8 gjelder også for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes av private tjenesteytere uten avtale med kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som er helse- og omsorgstjenester etter loven her. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler av hensyn til stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen.

Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester levert av kommunen eller private med avtale med kommunen. Enkelte regler gjelder også for private uten kommunal avtale. Det kan gis særregler for Svalbard, Jan Mayen, skip og installasjoner på sokkelen.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 72 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1122).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 12-7Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-8omtalt i 4 kilder →

§ 1-3

Folkerettslige forpliktelser om trygdekoordinering

Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering. Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i første ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.

Myndighetene kan lage regler for hvordan trygdeordninger skal samordnes med andre land. Internasjonale avtaler og EØS-regler går foran denne loven dersom det er nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 nov 2022 nr. 86 (i kraft 25 nov 2022 iflg. res. 25 nov 2022 nr. 2013).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Forholdet til andre lover

§ 2-1

Forholdet til helsepersonelloven

Helsepersonelloven gjelder tilsvarende for personell som yter helse- og omsorgstjenester etter loven her. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om at enkelte bestemmelser i helsepersonelloven ikke skal gjelde for personell som yter bestemte tjenester etter loven her.

Reglene i helsepersonelloven gjelder også for de som gir helse- og omsorgstjenester. Departementet kan bestemme om enkelte regler i helsepersonelloven ikke skal gjelde for visse tjenester.AI

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 2-2

Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder for kommunenes virksomhet med de særlige bestemmelser som følger av loven her og av pasient- og brukerrettighetsloven.

Forvaltningsloven gjelder for kommunenes virksomhet. Det gjelder med mindre det finnes egne regler i denne loven eller i pasient- og brukerrettighetsloven.AI

omtalt i 3 kilder →

Kapittel 3. Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester

§ 3-1

Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.

Kommunen har ansvar for at alle som oppholder seg i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder uavhengig av diagnose eller problemstilling. Tjenestene kan leveres av kommunen selv eller av private partnere.AI

Endret 18. juni 2021

omtalt i 20 kilder →referert av 9 →4 forskrifter →

§ 3-2

Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1) Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a) helsetjeneste i skoler og b) helsestasjonstjeneste 2) Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3) Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a) legevakt, b) heldøgns medisinsk akuttberedskap, c) medisinsk nødmeldetjeneste, og d) psykososial beredskap og oppfølging. 4) Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5) Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6) Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a) helsetjenester i hjemmet, b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt og c) plass i institusjon, herunder sykehjem. 7) Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsen her, herunder bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav og om adgangen til suspensjon av fastlegeordningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om privat helse- og omsorgsvirksomhet i kommunen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav. Dette gjelder også private tjenesteytere som ikke har avtale med kommunen.

Kommunen skal tilby en rekke helse- og omsorgstjenester, inkludert forebyggende tiltak, akutthjelp og behandling. Kommunen må ha tilgang på fagfolk som leger, sykepleiere og psykologer. Det kan gis nærmere regler for fastlegeordningen og private virksomheter.AI

Endret 21. juni 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juni 2017 nr. 34 (ikr. 1 okt 2017), 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777), 20 des 2018 nr. 113 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2060), 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777, endring endret ved lov 20 des 2018 nr. 113), 21 juni 2019 nr. 45 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 790).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-1omtalt i 27 kilder →referert av 20 →15 forskrifter →

§ 3-2 a

Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester

Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. [Kongen gir forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold.] Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene etter andre ledd er oppfylt. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd.
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 45 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 729, gjelder første og annet ledd), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 45 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 745, gjelder fjerde ledd). Endres ved lov 17 juni 2016 nr. 45 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer, gjelder tredje ledd).
  • Note 1Ikr. fra den tid Kongen bestemmer.
§ 3-3

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

Kommunen skal jobbe for å fremme helse og forebygge sykdom, skader og sosiale problemer. Dette gjøres blant annet gjennom råd og veiledning. Det skal også legges til rette for velferds- og aktivitetstiltak for flere grupper.AI

Se ogsåFolkehelseloven § 5omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 3-3 a

Kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777).
§ 3-4

Kommunens plikt til samarbeid og samordning

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter § 7-2 a, skal barnekoordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal, i tillegg til å følge opp enkelte pasienter eller brukere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre tjenesteytere kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som yter tjenester på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter privatskolelova § 6-1.

Kommunale helse- og omsorgstjenester skal samarbeide og samordne tilbudet med andre tjenesteytere når dette er nødvendig for at pasienten eller brukeren skal få et helhetlig tilbud. Dette gjelder både for enkelte brukere og for at tjenesteyterne skal kunne utføre sine lovpålagte oppgaver.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871, endring endret ved lov 10 juni 2022 nr. 39).

Se ogsåBarnehageloven § 19Privatskolelova § 6-1Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 aomtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 3-5

Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet.

Kommunen skal raskt gi helsehjelp når det er akutt nødvendig. Dette gjelder undersøkelser, behandling og tilbud om døgnopphold. Plikten gjelder ikke hvis andre er nærmere til å gi nødvendig hjelp i tide.AI

Endret 20. november 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)

omtalt i 4 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 3-6

Kommunens ansvar overfor pårørende

Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av: 1) opplæring og veiledning 2) avlastningstiltak 3) omsorgsstønad

Kommunen skal tilby nødvendig støtte til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette kan skje gjennom opplæring, veiledning, avlastningstiltak eller omsorgsstønad.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 2 juni 2017 nr. 34 (ikr. 1 okt 2017).

omtalt i 6 kilder →referert av 12 →

§ 3-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-9

Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen

I de kommunene hvor det ligger fengsler i kriminalomsorgen skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte.

Kommuner som har fengsler i kriminalomsorgen, plikter å tilby helse- og omsorgstjenester til de innsatte.AI

Endret 12. mai 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 12 mai 2026 nr. 18 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 3-9 a

Helse- og omsorgstjenester for internerte på utlendingsinternat

I de kommunene hvor det ligger utlendingsinternat skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de internerte.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 3 mai 2024 nr. 20 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 13 des 2024 nr. 3501).
§ 3-9 b

Helse- og omsorgstjenester for barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernsloven

Kommunen skal ha tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester for barn som er plassert utenfor hjemmet etter barnevernsloven.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762), endret ved lover 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 3 mai 2024 nr. 20 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 13 des 2024 nr. 3501, tidligere § 3-9a).
§ 3-9 c

Rådgivende enhet for russaker

Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon. Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 117 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 24 sep 2021 nr. 2837), endret ved lover 3 mai 2024 nr. 20 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 13 des 2024 nr. 3501, tidligere § 3-9b), 19 juni 2026 nr. 43 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1148). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 83 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 3-10

Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner

Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, jf. sameloven § 3-1 nr. 1, skal i tillegg til det som fremgår av første og andre ledd, sørge for at samiske pasienters eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten. Dette gjelder også den enkeltes utvidede rett til bruk av samisk språk i helse- og omsorgstjenesten etter sameloven § 3-5.

Kommunen skal høre på pasienter og brukere når helse- og omsorgstjenestene utformes. Det skal finnes systemer for å samle inn erfaringer fra brukerne, og det skal legges til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner. Samiske brukeres behov skal vektlegges i forvaltningsområdet for samisk språk.AI

Se ogsåSameloven § 3-1Sameloven § 3-5omtalt i 5 kilder →

§ 3-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 4. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet

§ 4-1

Forsvarlighet

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a) den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b) den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c) helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d) tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens plikt etter første ledd bokstav d.

Helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlige. Kommunen må sørge for at tilbudet er helhetlig, koordinert og verdig, samt at personalet har nok fagkompetanse til å oppfylle sine plikter.AI

omtalt i 10 kilder →referert av 2 →

§ 4-2

Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd, herunder krav til politisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ.

Alle som gir helse- og omsorgstjenester skal jobbe systematisk for å forbedre kvaliteten og ivareta sikkerheten til pasienter og brukere. Departementet kan fastsette nærmere regler for dette arbeidet gjennom forskrift.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 4-2 a

Om informasjon

Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens og brukerens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd. Kommunen eller andre som yter tjenester etter loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter og brukere, eller den som opptrer på vegne av pasienten eller brukeren. Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til en avdød pasient eller bruker eller fra nærmeste pårørende til en pasient eller bruker over 18 år som mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 annet ledd. Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og oppfylle krav til informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 juni 2013 nr. 29 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 6 des 2013 nr. 1398), endret ved lover 20 mai 2022 nr. 29 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 887), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 første leddPasient- og brukerrettighetsloven § 3-3Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3

§ 4-2 b

Om medvirkning

Kommunen eller andre som yter tjenester etter loven her, skal sørge for at pasienten eller brukeren får medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2026 nr. 42 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1142).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 3-1

Kapittel 5. Særlige plikter og oppgaver

§ 5-1

Transport av behandlingspersonell

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 første ledd skal kommunen sørge for transport av behandlingspersonell til pasienter som på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet.

Kommunen skal sørge for transport av behandlingspersonell til pasienter. Dette gjelder når pasienten ikke kan møte opp på behandlingsstedet på grunn av helsetilstanden sin.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-1omtalt i 2 kilder →

§ 5-2

Beredskapsarbeid

Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.

Kommunen må lage en beredskapsplan for helse- og omsorgstjenesten. Denne planen skal være i tråd med helseberedskapsloven og samordnet med kommunens andre beredskapsplaner.AI

referert av 1 →

§ 5-3

Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner

Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge personell som i kommunen utfører oppgaver etter loven her, å utføre nærmere tilvist arbeid. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand etter andre ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt.

Kommunen kan pålegge ansatte å gjøre andre oppgaver ved ulykker og akutte situasjoner med stor pågang av pasienter. Kommuner skal også hjelpe hverandre i slike situasjoner, og den som får hjelp skal som hovedregel betale for utgiftene.AI

§ 5-4

Krav om politiattest

Kommunen eller annen arbeidsgiver som yter tjenester etter loven her, skal ved tilbud om stilling eller oppdrag kreve fremlagt politiattest fra personer som skal yte slike tjenester. På politiattesten skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven 1902 §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 203, 204 a, 219, 222, 223, 224, 227, 228, 229, 231, 233, 242, 255, 256, 257, 258, 266, 268, jf. 267, 270, 271 og straffeloven 2005 §§ 231, 232, 251, 252, 254, 255, 256, 257, 258, 263, 264, 271, 272, 273, 274, 275, 282, 283, 288, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312, 314, 321, 322, 324, 325, 327, 328, 330, 331, 371 og 372. Overtredelse av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c, 201 a, 204 a og 233 og straffeloven 2005 §§ 275, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 310, 311, 312 og 314 skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1. Overtredelsene av straffeloven 1902 §§ 162, 203, 219, 222, 223, 224, 227, 228, 229, 231, 242, 255, 256, 257, 258, 266, 268, jf. 267, 270 og 271 og straffeloven 2005 §§ 231, 232, 251, 252, 254, 255, 256, 257, 258, 263, 264, 271, 272, 273, 274, 282, 283, 288, 309, 321, 322, 324, 325, 327, 328, 330, 331, 371 og 372 skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 40. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Plikten til å kreve politiattest omfatter ikke personer som bare sporadisk yter tjenester etter loven her og som i alminnelighet ikke vil være alene med pasienten eller brukeren.

Arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten skal kreve politiattest fra personer som tilbys jobb eller oppdrag. Attesten skal vise om personen er siktet, tiltalt eller dømt for bestemte lovbrudd. Kravet gjelder ikke for personer som bare jobber sporadisk og vanligvis ikke er alene med pasienter eller brukere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132, endring endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 17 juni 2016 nr. 49 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 9 des 2016 nr. 1460), 22 juni 2018 nr. 76.

Se ogsåStraffeloven § 232Straffeloven § 251Straffeloven § 252Straffeloven § 254omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

§ 5-4 a

Konsekvenser av anmerkninger på en politiattest

Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314, er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjenester til barn eller personer med utviklingshemming.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 49 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 9 des 2016 nr. 1460).

Se ogsåStraffeloven § 291Straffeloven § 293Straffeloven § 294Straffeloven § 295

§ 5-5

Kommunelege – medisinskfaglig rådgivning

Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelegen plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral. Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen.

Hver kommune skal ha minst én kommunelege. Kommunelegen skal gi medisinskfaglig rådgivning til kommunen og utføre lovpålagte oppgaver. Kommuner kan samarbeide om ansettelsen av lege, og legen må bidra i lokal redningssentral hvis departementet ber om det.AI

§ 5-6

Brukerrom

Brukerromsordninger etablert i medhold av brukerromsloven er å anse som en kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kommunen avgjør om den vil etablere en brukerromsordning. Kommunen kan ikke inngå avtale med andre private enn ideelle organisasjoner om drift av brukerromsordning.

Brukerromsordninger regnes som en kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er opp til hver enkelt kommune om de vil opprette en slik ordning. Driften kan kun overlates til kommunen selv eller ideelle organisasjoner.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2020 nr. 78 (ikr. 1 juli 2020), 19 juni 2026 nr. 43 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1148).

omtalt i 4 kilder →

§ 5-7

Registrering av meldinger

Kommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til et sentralt register.

Kommunen har plikt til å ta imot og registrere meldinger om helsepersonell som jobber i kommunen. Departementet kan bestemme nærmere regler for hvilken informasjon som skal gis og hvordan den skal sendes videre.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 5-8

Meldingsplikt til kommuneadministrasjonen

Kommunen kan pålegge personell som yter tjenester etter denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter første punktum kan bare skje etter samtykke fra den opplysningene angår, hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.

Kommunen kan kreve at ansatte i helse- og omsorgstjenesten gir opplysninger for å planlegge og styre tjenestene. Taushetsbelagte opplysninger krever samtykke med mindre loven sier noe annet. Kravet må være saklig begrunnet og begrenset til det som er nødvendig.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 5-9

Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og statsforvalteren

Bestemmelsene i helsetilsynsloven § 7 om plikt til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger og adgang til virksomheten på anmodning, og adgang til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger av eget tiltak uten hinder av taushetsplikt, gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helse- og omsorgstjenester som omfattes av denne loven.

Alle som jobber med helse- og omsorgstjenester må gi opplysninger og slippe inn tilsynsmyndigheten når de ber om det. Det er også lov å gi opplysninger til tilsynet frivillig, selv om man har taushetsplikt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 7omtalt i 3 kilder →

§ 5-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-11

Veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten

Personell som yter tjenester omfattet av loven her, skal gi spesialisthelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Personell i helse- og omsorgstjenesten skal gi råd, veiledning og informasjon til spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder når informasjonen er nødvendig for at spesialisthelsetjenesten skal kunne utføre sine lovbestemte oppgaver.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 6. Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak mv.

§ 6-1

Plikt til å inngå samarbeidsavtale

Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.

Kommunestyret plikter å inngå samarbeidsavtaler med regionale helseforetak eller utpekte helseforetak. Formålet er at pasienter og brukere skal få et helhetlig tilbud. Erfaringer fra brukere og pasientorganisasjoner skal brukes når avtalene lages.AI

omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

§ 6-2

Krav til avtalens innhold

Avtalen skal som et minimum omfatte: 1) enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2) retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3) retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4) beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd, 5) retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6) retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7) samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8) samarbeid om jordmortjenester, 9) samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10) samarbeid om forebygging, 11) omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden, 12) konkret beskrivelse av hvordan partene sammen skal utvikle og planlegge tjenestene og 13) samarbeid om ytelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som derfor mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene. Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres.

Denne bestemmelsen fastsetter hva en samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak må inneholde. Avtalen skal sikre koordinering av helsetjenester, avklare hvem som har ansvaret, samt beskrive hvordan tiltakene skal organiseres og betales.AI

Endret 18. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 46, 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871), 18 juni 2021 nr. 120 (ikr. 1 aug 2022 iflg. res. 3 des 2021 nr. 3377).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-5omtalt i 10 kilder →referert av 1 →

§ 6-4

Innsending av avtaler til Helsedirektoratet

De regionale helseforetakene skal sende avtaler som nevnt i § 6-1 til Helsedirektoratet innen en måned etter at de er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i § 6-3.

Regionale helseforetak må sende visse avtaler til Helsedirektoratet. Dette skal skje innen en måned etter at avtalene er inngått, eller innen en måned etter en fastsatt frist.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 6-1Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-3

§ 6-5

Endring og oppsigelse av avtaler

Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. Avtalen kan sies opp med ett års frist. Når en av partene sier opp avtalen, skal det regionale helseforetaket varsle Helsedirektoratet.

Avtaler mellom kommuner og regionale helseforetak skal gås gjennom hvert år for å se om de må endres eller utvides. Avtalene kan sies opp med ett års frist, og Helsedirektoratet skal varsles ved oppsigelse.AI

§ 6-6

Samarbeid mellom kommuner

Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når det anses påkrevd for en forsvarlig løsning av oppgaver innen kommunenes helse- og omsorgstjeneste, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter.

Departementet kan pålegge kommuner å samarbeide om helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder når det er nødvendig for at oppgavene skal løses på en forsvarlig måte.AI

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 7. Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

§ 7-1

Individuell plan

Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasient- og brukergrupper plikten omfatter etter første ledd, og om innholdet i individuelle planer.

Kommunen skal lage en individuell plan for pasienter og brukere som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Planen skal utarbeides i samarbeid med andre tjenesteytere for å sikre et helhetlig tilbud.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

omtalt i 4 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →

§ 7-2

Koordinator

For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilken kompetanse og hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.

Kommunen skal tilby en koordinator til personer som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Koordinatoren skal følge opp brukeren, samordne tjenestetilbudet og sørge for fremdrift i arbeidet med individuell plan.AI

omtalt i 12 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →

§ 7-2 a

Barnekoordinator

For familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator dersom foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet, ønsker dette. Barnekoordinatoren skal sørge for a) koordinering av det samlede tjenestetilbudet, b) å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, c) at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet, d) at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner og e) fremdrift i arbeidet med individuell plan. Kommunens plikt til å oppnevne barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilken kompetanse og hvilke oppgaver barnekoordinatoren skal ha.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

referert av 2 →

§ 7-2 b

Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser: a) § 7-1 om individuell plan b) § 7-2 om koordinator c) § 7-2 a om barnekoordinator.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 15 juni 2022 iflg. res. 10 juni 2022 nr. 994), opphevet ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212), opphevet ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1076). Oppheves ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 7-1Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a

§ 7-3

Koordinerende enhet

Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator og barnekoordinator etter §§ 7-1, 7-2 og 7-2 a. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilket ansvar den koordinerende enheten skal ha.

Kommunen plikter å ha en koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering. Denne enheten har hovedansvar for individuell plan og for å utnevne, lære opp og veilede koordinatorer og barnekoordinatorer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 7-1Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2omtalt i 2 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

Kapittel 8. Undervisning, praktisk opplæring, utdanning og forskning

§ 8-1

Undervisning og praktisk opplæring

Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring.

Alle kommuner skal bidra til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell. Dette gjelder også for videre- og etterutdanning. Departementet kan bestemme nærmere regler for dette i forskrift.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →7 forskrifter →

§ 8-2

Videre- og etterutdanning

Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, plikter å ta del i videre- og etterutdanning som er nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner ved like. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om videre- og etterutdanningen.

Kommunen skal sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning. De skal også bidra til at ansatte i private virksomheter med kommunal avtale får tilgang til nødvendig opplæring. Ansatte plikter å delta i opplæring for å holde kvalifikasjonene ved like.AI

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 8-3

Forskning

Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kommunen har plikt til å bidra til og legge til rette for forskning knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene.AI

Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

§ 9-1

Formål

Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med brukerens eller pasientens selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.

Reglene skal hindre at personer med psykisk utviklingshemning skader seg selv eller andre, og begrense bruken av tvang og makt. Tjenestene skal respektere den enkeltes integritet og selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles nedverdigende eller krenkende.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 9-2

Virkeområde

Reglene i kapitlet her gjelder bruk av tvang og makt som ledd i tjenester etter § 3-2 nr. 6 bokstavene a til c og § 3-6 første ledd nr. 2 til personer med psykisk utviklingshemning. Som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her regnes tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. For bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a. Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art anses ikke som bruk av tvang eller makt.

Bestemmelsen forklarer når bruk av tvang og makt gjelder for personer med psykisk utviklingshemning i visse helse- og omsorgstjenester. Det inkluderer tiltak personen motsetter seg, eller tiltak som er svært inngripende. Enkle oppfordringer og veiledning med hånden regnes ikke som tvang.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juni 2017 nr. 34 (ikr. 1 okt 2017), 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 sep 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6omtalt i 3 kilder →

§ 9-3

Rett til medvirkning og informasjon

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med brukeren eller pasienten. Brukeren, pasienten, pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i kapitlet her og gis informasjon om adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves, klageadgang og adgangen til å bringe vedtaket inn for tilsynsmyndighet og tingretten. Dersom verge ikke allerede er oppnevnt der kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i kapitlet her, skal verge oppnevnes. Kommunen skal begjære oppnevning av verge dersom ikke oppnevning er begjært av andre som kan fremsette slik begjæring, jf. vergemålsloven § 56. Opplysninger om personlige forhold som vergen mottar, kan bare gis videre dersom det er nødvendig for å utføre vergeoppdraget. Som pårørende regnes den som er definert som pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.

Helse- og omsorgstjenester skal så langt som mulig gjennomføres i samarbeid med brukeren. Før det tas beslutning om tvang og makt, skal bruker, pårørende og verge høres og få informasjon om klage og rettsmidler. Det skal oppnevnes verge dersom kommunen vurderer det som aktuelt å bruke tvang og makt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338, endring endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12).

Se ogsåVergemålsloven § 56Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3omtalt i 1 kilde →

§ 9-4

Krav til forebygging

Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. I tillegg til å tilrettelegge tjenestetilbudet i overensstemmelse med reglene i § 9-1 andre ledd, jf. også § 9-5 første ledd, plikter kommunen å gi nødvendig opplæring etter § 8-1, herunder faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av tiltak etter kapitlet her.

Kommunen skal legge til rette for at det brukes så lite tvang og makt som mulig. De må sørge for riktig tjenestetilbud og gi nødvendig opplæring, faglig veiledning og oppfølging ved bruk av slike tiltak.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-1Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5Helse- og omsorgstjenesteloven § 8-1

§ 9-5

Vilkår for bruk av tvang og makt

Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter kapitlet her settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse. Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte bruker eller pasient. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner c) tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.

Tvang og makt mot personer med psykisk utviklingshemning kan bare brukes hvis andre løsninger er prøvd først. Tiltakene må være faglig og etisk forsvarlige, nødvendige og stå i forhold til målet. Formålet må være å hindre vesentlig skade eller dekke grunnleggende behov.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

§ 9-6

Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak

Mekaniske tvangsmidler som hindrer brukerens eller pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær og liknende kan bare brukes for å gi nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger, for å hindre fall og for å hindre at brukeren eller pasienten skader seg selv. I alle tilfeller må vilkårene i § 9-5 være oppfylt. Dersom en nødssituasjon etter § 9-5 tredje ledd bokstavene a og b gjør det nødvendig å skjerme brukeren eller pasienten fra andre personer, skal skjermingen foregå i et ordinært beboelsesrom med ulåst dør. Sikkerhetsmessige hensyn kan unntaksvis tilsi at døren låses. Vedkommende skal i alle tilfeller holdes under oppsyn, og skjermingen skal avbrytes straks situasjonen er brakt under kontroll. Det er ikke tillatt med opplærings- og treningstiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav c som påfører brukeren eller pasienten smerte eller psykisk eller fysisk skade, herunder all form for fysisk refselse, eller som innebærer betydelig fysiske og psykiske anstrengelser for brukeren eller pasienten eller medfører fysisk isolering.

Mekaniske tvangsmidler kan kun brukes for å gi støtte ved funksjonshemning eller for å hindre fall og selvskade. Skjerming i nødssituasjoner skal skje i rom med ulåst dør og under oppsyn. Tiltak som påfører smerte, skade, fysisk refselse eller isolering er forbudt.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-5

§ 9-7

Kommunens saksbehandling

Beslutning om bruk av tvang og makt etter § 9-5 tredje ledd bokstav a treffes av den som har det daglige ansvaret for tjenesten, eller – dersom det ikke er tid til dette – av tjenesteyteren. Beslutningen skal nedtegnes straks etter at tiltaket er gjennomført. Reglene i tredje ledd bokstavene a til e og bokstav i om hva som skal nedtegnes, gjelder tilsvarende. Det skal straks sendes melding om beslutningen til den faglig ansvarlige for tjenesten, statsforvalteren, verge og pårørende, eller på den måten statsforvalteren beslutter. Meldingen skal opplyse om adgangen til å klage etter § 9-11 første ledd. Vedtak i medhold av § 9-5 tredje ledd bokstav b og c treffes av den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten. Vedtak kan treffes for inntil tolv måneder om gangen. Spesialisthelsetjenesten skal bistå ved utformingen av tiltakene. Vedtaket skal settes opp skriftlig og inneholde: a) brukerens eller pasientens navn og tid og sted for vedtaket, b) beskrivelse av brukerens eller pasientens situasjon og en faglig vurdering av denne, c) beskrivelse av de tiltakene som skal settes i verk og den faglige begrunnelsen for disse, d) fastsettelse av tidsramme for tiltakene, e) bekreftelse på at vilkårene i kapitlet er oppfylt, herunder begrunnelse etter § 9-5 første ledd annet punktum, f) opplysning om hvilken holdning brukeren eller pasienten og dennes representant har til tiltaket, g) angivelse av faglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket, h) opplysning om statsforvalterens overprøvingsmyndighet og adgang til å uttale seg i saker som skal overprøves etter § 9-8, og i) opplysning om tilsynsmyndighet. Vedtaket skal sendes statsforvalteren til overprøving etter § 9-8. Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelsetjenesten, verge og pårørende som kan avgi uttalelse til statsforvalteren. Frist for å avgi slik uttalelse er en uke fra vedtaket er mottatt. Vedtaket kan ikke iverksettes før det er godkjent av statsforvalteren. Dersom vedtaket er påklaget etter § 9-11 andre ledd, kan vedtaket ikke iverksettes før barneverns- og helsenemnda har godkjent vedtaket.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338, endring endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-5Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-11Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-8referert av 2 →

§ 9-8

Statsforvalterens overprøving

Statsforvalteren skal overprøve vedtak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b og c, jf. § 9-7 fjerde ledd. Statsforvalteren skal prøve alle sider av saken. Statsforvalteren skal gi vergen og pårørende opplysning om klageadgangen etter § 9-11 andre ledd.

Statsforvalteren skal kontrollere og vurdere alle sider av saken ved visse vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Statsforvalteren skal også informere vergen og pårørende om muligheten for å klage.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338, endring endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-5Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-7 første leddHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-11omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 9-9

Krav til gjennomføring og evaluering

Spesialisthelsetjenesten skal bistå ved gjennomføringen av tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b og c. Brukeren eller pasienten har rett til kvalifisert personale ved gjennomføringen av tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b og c. Ved gjennomføringen av disse tiltakene skal det være to tjenesteytere til stede dersom dette ikke er til ugunst for brukeren eller pasienten. Når tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b gjennomføres, skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høgskolenivå. Når tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav c gjennomføres, skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått avsluttende eksamen i studieretning for helse- og sosialfag i videregående opplæring. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet. Tiltaket skal vurderes kontinuerlig, og avbrytes straks, dersom vilkårene for vedtaket ikke lenger er til stede eller det viser seg ikke å ha de forutsatte konsekvenser eller å ha uforutsette, negative virkninger.

Spesialisthelsetjenesten skal hjelpe til ved gjennomføring av visse tiltak for personer med psykisk utviklingshemning. Det stilles krav til utdanning og antall ansatte som er til stede. Tiltakene skal vurderes fortløpende og stoppes hvis de ikke virker eller gir negative følger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-5referert av 1 →

§ 9-10

Plikt til å føre journal

Reglene i helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt og forskrift om pasientjournal gjelder.

Helsepersonell som bruker tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning, må følge reglene for journalføring. Dette betyr at dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven og forskrift om pasientjournal gjelder.AI

§ 9-11

Klage

Beslutning etter § 9-5 tredje ledd bokstav a kan påklages av brukeren eller pasienten, verge og pårørende til statsforvalteren. Statsforvalteren skal prøve alle sider av saken. Vedtak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c som er overprøvd av statsforvalteren etter § 9-8, kan påklages av brukeren eller pasienten, vergen og pårørende, til barneverns- og helsenemnda. Klageadgangen gjelder også hvis statsforvalteren har nektet å godkjenne kommunens vedtak, forutsatt at kommunen fortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket. Nemnda skal prøve alle sider av saken. Det kan oppnevnes et eget utvalg av fagkyndige for saker som etter reglene i dette kapitlet skal behandles av nemnda. Forhandlingsmøte for saker etter denne bestemmelsen, skal holdes snarest og hvis mulig innen to uker etter at nemnda mottok saken, jf. barnevernsloven § 14-16. For øvrig gjelder reglene i barnevernsloven §§ 14-1 til 14-7, §§ 14-9 til 14-12, §§ 14-15 til 14-21 og § 14-24. Kongen kan gi forskrift om at disse reglene skal gjelde helt eller delvis. Klagesaken skal forberedes av statsforvalteren etter bestemmelsene i forvaltningsloven § 33 første til fjerde ledd. Statsforvalteren skal redegjøre for de omstendigheter som ligger til grunn for vedtaket. De skriftlige uttalelser og forklaringer som vedtaket bygger på, skal vedlegges. Det skal opplyses om hvilke personer som skal gi forklaring for nemnda. Klagefristen er tre uker fra vedtaket eller melding om beslutning er kommet frem til den som har klagerett etter første og andre ledd.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan klage på beslutninger om bruk av tvang og makt for personer med psykisk utviklingshemning, og hvem som behandler klagene. Statsforvalteren eller barneverns- og helsenemnda vurderer saken i sin helhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338, endring endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-5Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-8Barnevernsloven § 14-16Barnevernsloven § 14-1omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 9-12

Overprøving i tingretten

Vedtak i klagesak etter § 9-11 andre ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Søksmålsadgangen gjelder ikke hvis barneverns- og helsenemnda har nektet å godkjenne kommunens vedtak. Saksøker er den som tvangsinngrepet er rettet mot. Saksøker kan reise sak på egen hånd dersom vedkommende har evne til å forstå hva saken gjelder. Søksmål kan også reises av pårørende eller verge. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 6-5. Fristen til å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket.

Vedtak om tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning kan bringes inn for tingretten. Søksmålsadgangen gjelder ikke dersom barneverns- og helsenemnda har nektet å godkjenne vedtaket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338, endring endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-11Pasient- og brukerrettighetsloven § 6-5omtalt i 2 kilder →

§ 9-13

Spesialisthelsetjenesten

Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for spesialisthelsetjenesten når den deltar i tiltak etter kommunale vedtak etter § 9-7. Som ledd i spesialisthelsetjenestens utførelse av oppgaver etter §§ 9-7 og 9-9, kan det treffes vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reglene i dette kapitlet. Saksbehandlingsreglene i dette kapitlet gjelder så langt de passer. Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialisthelsetjenesten har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved tiltak etter reglene i dette kapitlet.

Reglene om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning gjelder også for spesialisthelsetjenesten. De kan treffe vedtak om tvang i visse situasjoner. Regionalt helseforetak skal sikre at tjenesten har nok kompetanse og folk til å hjelpe kommunene.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-7 første leddHelse- og omsorgstjenesteloven § 9-9

§ 9-14

Forskrift

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapitlet.

Kongen har myndighet til å fastsette mer detaljerte regler for hvordan bestemmelsene i dette kapitlet skal utfylles og gjennomføres.AI

Kapittel 10. Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

§ 10-1

Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende

Kommunene skal ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk foreta de nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter §§ 10-2 eller 10-3. Når saken er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette. En persons pårørende etter første ledd er den som er definert som pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.

Kommunen plikter å undersøke saken når pårørende melder fra om omfattende rusmiddelmisbruk. De skal vurdere om det er grunnlag for tvangstiltak og gi tilbakemelding til den pårørende når utredningen er ferdig.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddPasient- og brukerrettighetsloven § 1-3

§ 10-2

Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke

Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a femte ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder. Vedtak etter første ledd skal treffes av barneverns- og helsenemnda. Nemndas vedtak etter første ledd kan bare settes i verk dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i institusjonen. Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtak ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernsloven §§ 14-22 og 14-23. Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endelig vedtak sendes nemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til nemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.

Personer med omfattende rusmisbruk kan holdes tilbake i institusjon uten samtykke hvis helsen er i fare og andre tiltak ikke hjelper. Vedtaket gjøres av barneverns- og helsenemnda, men kommunen kan i hastesaker fatte midlertidige vedtak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 46, 20 mai 2016 nr. 10 (ikr. 1 nov 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1002), 10 juni 2022 nr. 37, 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

Se ogsåBarnevernsloven § 14-22Barnevernsloven § 14-23Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddomtalt i 12 kilder →referert av 16 →

§ 10-3

Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige

Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet. Kommunen skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen denne fristen. Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernsloven §§ 14-22 og 14-23. Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endelig vedtak sendes barneverns- og helsenemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til nemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort. Når nemnda har fattet vedtak etter første ledd og kvinnen er tatt inn på institusjon, skal kommunen uten hinder av taushetsplikt gi barnevernstjenesten melding om dette. Meldingen skal omfatte opplysninger om hvem kvinnen er, den vurdering av rusavhengighet og fare for skade på barnet som lå til grunn for vedtaket, forventet termin og hvilken institusjon kvinnen er tatt inn på. Tilsvarende gjelder når kommunen har truffet midlertidig vedtak etter femte ledd, og vedtaket er godkjent av nemnda etter barnevernsloven § 14-22 første ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 46, 20 mai 2016 nr. 10 (ikr. 1 nov 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1002), 16 juni 2017 nr. 46 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2039), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

Se ogsåBarnevernsloven § 14-22Barnevernsloven § 14-23Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddreferert av 19 →

§ 10-4

Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke

Når en rusmiddelavhengig på grunnlag av eget samtykke blir tatt inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, kan institusjonen sette som vilkår at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket. Ved opphold i en institusjon med sikte på behandling eller opplæring i minst tre måneder kan det også settes som vilkår at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i opptil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake. Tilbakehold kan bare skje opptil tre ganger for hvert opphold. Dersom den rusmiddelavhengige rømmer, men blir brakt tilbake innen tre uker, regnes utgangspunktet for tilbakeholdsfristen fra det tidspunkt den rusmiddelavhengige er brakt tilbake til institusjonen. Samtykket skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Slikt samtykke kan også gis ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i §§ 10-2 og 10-3. Før den rusmiddelavhengige gir sitt samtykke, skal han eller hun gjøres kjent med eventuelle vilkår som nevnt i første og andre ledd. Et barn over 12 år med rusproblemer kan tas inn i institusjon på grunnlag av samtykke fra barnet selv og de som har foreldreansvaret. Har barnet fylt 16 år, er barnets samtykke tilstrekkelig.

En rusmiddelavhengig kan samtykke til at en institusjon kan holde vedkommende tilbake i opptil tre uker. Ved lengre opphold kan tilbakehold også gjelde i tre uker etter at samtykket er trukket. Barn over 12 år trenger samtykke fra seg selv og foreldre, mens 16-åringer kan samtykke alene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2012 nr. 46, 20 mai 2016 nr. 10 (ikr. 1 nov 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1002).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddSpesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første leddomtalt i 5 kilder →referert av 6 →

§ 10-5

Bruk av barneverns- og helsenemnda i saker etter §§ 10-2 og 10-3

Barnevernsloven §§ 14-1 til 14-7, §§ 14-9 til 14-12 og §§ 14-15 til 14-24 gjelder tilsvarende for saker etter §§ 10-2 og 10-3 i den utstrekning annet ikke fremgår av loven her. Forhandlingsmøte for saker etter §§ 10-2 og 10-3 skal holdes snarest og hvis mulig innen to uker etter at nemnda mottok saken, jf. barnevernsloven § 14-16.

Reglene for hvordan barneverns- og helsenemnda behandler saker, gjelder også for tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige. Forhandlingsmøter i slike saker skal holdes så raskt som mulig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

Se ogsåBarnevernsloven § 14-1Barnevernsloven § 14-7Barnevernsloven § 14-9Barnevernsloven § 14-12omtalt i 1 kilde →

§ 10-6

Innledning til sak etter §§ 10-2 og 10-3

En sak etter §§ 10-2 og 10-3 innledes ved at kommunen utarbeider begjæring om tiltak etter vedkommende bestemmelse. Dersom begjæringen skal forelegges et folkevalgt organ, skal begjæringen, dersom organet er enig, med eventuelle merknader omgående sendes til fylkesnemnda. Haster saken, kan den sendes til nemnda uten at den er forelagt det folkevalgte organet på forhånd.

En sak om tvangstiltak for rusmiddelavhengige starter når kommunen skriver en begjæring. Begjæringen sendes til fylkesnemnda, enten etter godkjenning fra et folkevalgt organ eller direkte hvis saken haster.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første ledd

§ 10-7

Overprøving i tingretten

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 6-5. Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis oppfriskning etter tvisteloven mot oversittelse av fristen. Kommunen dekker sine egne omkostninger i saken.

Et vedtak fra nemnda kan bringes inn for tingretten av kommunen eller den private parten. Det er en frist på to måneder for å reise søksmål fra vedtaket ble meldt. Kommunen betaler sine egne kostnader i saken.AI

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 6-5

§ 10-8

Ansvaret for å reise tvangssak

Ansvaret for å reise sak etter §§ 10-2 og 10-3 har den kommunen der den rusmiddelavhengige oppholder seg. Ved avtale mellom de berørte kommunene kan ansvaret overføres til en annen kommune som den rusmiddelavhengige har tilknytning til. Den kommunen som har reist saken, har ansvaret for iverksetting av vedtaket. Endring i den rusmiddelavhengiges tilknytning til kommunen medfører ingen endring i ansvarsforholdet hvis det ikke blir inngått avtale som nevnt i første ledd andre punktum.

Kommunen der en rusmiddelavhengig person oppholder seg, har ansvaret for å starte en tvangssak. Kommunene kan avtale at ansvaret overføres til en annen kommune personen har tilknytning til. Kommunen som startet saken, skal også sørge for at vedtaket blir gjennomført.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 10-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddreferert av 1 →

Kapittel 11. Finansiering og egenbetaling

§ 11-1

Kommunens ansvar for utgifter

Kommunen skal sørge for bevilgninger som er nødvendige for å yte tjenester og sette i verk tiltak kommunen har ansvaret for etter loven her. Utgifter til bedriftshelsetjeneste dekkes ikke av kommunen. Dette gjelder også når slik tjeneste organiseres av kommunen. Kostnadene ved de tjenester og tiltak som er nevnt i første ledd, skal dekkes av den kommunen som etter § 3-1 og § 10-8 er ansvarlig for å yte tjenesten eller sette i verk tiltaket. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsfordelingen mellom to eller flere kommuner der en pasient eller bruker får tjenester av en annen kommune enn der vedkommende har fast bosted eller fast opphold, og om behandling av tvister mellom kommuner om utgiftsfordeling i slike tilfeller. Utgifter til privat praksis som drives etter avtale med kommunen, skal helt eller delvis dekkes av kommunen etter nærmere avtale mellom den privatpraktiserende og kommunen. Kommunen dekker reiseutgifter for behandlingspersonell som gir helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5. Det samme gjelder for kommunalt ansatt helsepersonell eller helsepersonell som har avtale med kommunen for å yte helsehjelp, herunder helsepersonell ansatt ved familievernkontor. Det er et vilkår at pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om dekning av reiseutgifter for behandlingspersonell og for andre tilfeller enn nevnt i fjerde ledd. Videre kan det gis forskrifter med nærmere bestemmelser om fast skyssgodtgjørelse til behandlingspersonell. I den utstrekning helsetjenester som omhandlet i § 3-2 gir rett til stønad etter forskrift fastsatt i medhold av folketrygdloven § 5-24 a, skal kommunen dekke utgifter til helsetjenester som personer bosatt i kommunen har mottatt i et annet EØS-land. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen.

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-1Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-8Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2Folketrygdloven § 5-24 areferert av 7 →

§ 11-2

Vederlag for helse- og omsorgstjeneste

For hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, herunder privat virksomhet som driver etter avtale med kommunen, kan kommunen kreve vederlag av pasient og bruker når dette følger av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vederlag for helse- og omsorgstjenester og stille krav om at det utstedes spesifisert regning til pasienten.

Kommunen kan kreve betaling for helse- og omsorgstjenester fra pasienter og brukere dersom lov eller forskrift åpner for dette. Dette gjelder også for private virksomheter som har avtale med kommunen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 79 (ikr. 1 mars 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1735).

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 11-3

Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder fastsette kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal omfattes, og hvilken kommune som skal ha finansieringsansvaret.

Departementet kan bestemme hvordan kommunene skal bidra økonomisk til behandling i spesialisthelsetjenesten. De kan fastsette hvilke pasientgrupper og behandlinger dette gjelder, og hvilken kommune som skal betale.AI

referert av 1 →

§ 11-4

Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter

Kommunen skal fra og med dag én dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter, jf. § 6-1. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er utskrivningsklar, herunder kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om utskrivningsklare pasienter, betalingssatser etter første ledd og om hvilken kommune som skal ha ansvaret for utgiftene for utskrivingsklare pasienter.

Kommunen må betale for pasienter som er utskrivningsklare, men som fortsatt er i spesialisthelsetjenesten mens de venter på et kommunalt tilbud. Dette gjelder fra første dag. Kommunen og det regionale helseforetaket skal ha en samarbeidsavtale om dette.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 6-1referert av 1 →1 forskrift →

§ 11-5

Tilskudd fra staten

Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene etter regler gitt av Kongen. Til de berørte kommuner yter dessuten staten årlig et særskilt tilskudd til fengselshelsetjenesten, jf. § 3-9. Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til helsetjenester etter de regler som er fastsatt i og i medhold av folketrygdloven.

Staten gir kommunene årlige tilskudd for å bidra til å dekke utgifter til helse- og omsorgstjenester. Det gis også egne tilskudd til fengselshelsetjenesten. I tillegg gir folketrygden stønad til helseutgifter.AI

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-9

Kapittel 12. Forskjellige bestemmelser

§ 12-1

Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Overtredelse straffes etter straffeloven § 209. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til helse- og omsorgstjenesten å gi slik opplysning. Dersom et barns interesser tilsier det, kan statsforvalteren eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

Alle som jobber med helse- og omsorgstjenester har taushetsplikt om personlige opplysninger. Brudd på denne plikten er straffbart. I visse tilfeller kan opplysninger om barn holdes hemmelige selv om foreldrene har sagt ja til at de deles.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026).

Se ogsåForvaltningsloven § 13Straffeloven § 209omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 12-2

Legefordeling til kommunens helse- og omsorgstjeneste

Departementet fastsetter hvert år en samlet ramme for 1) antall nye legestillinger som kan opprettes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og 2) antall nye avtalehjemler for privat allmennlegevirksomhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innhold og gjennomføring av legefordeling til den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Departementet bestemmer hvert år hvor mange nye legestillinger i kommunen som kan opprettes. De bestemmer også antall nye avtaler for privat allmennlegevirksomhet. Nærmere regler for hvordan dette skal gjøres kan gis i forskrift.AI

§ 12-3

Statlig tilsyn

Statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. I forbindelse med tiltak etter kapittel 9 kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke. Kommuneloven kapittel 30 gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 30-4. Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om retting. Statens helsetilsyn kan gi pålegg om stenging etter helsetilsynsloven § 8.

Statsforvalteren kontrollerer at kommunen følger loven når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Tilsynet kan i visse tilfeller besøke beboere uten samtykke. Tilsynsmyndighetene kan kreve at feil blir rettet, og Statens helsetilsyn kan i noen tilfeller stenge en tjeneste.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 20 juni 2025 nr. 74 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1101).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 11-2Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-3Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-4Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5omtalt i 9 kilder →

§ 12-3 a

Melding og rapport om alvorlige hendelser

Virksomheter som er omfattet av loven her, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. En kopi av meldingen skal sendes til Statens helsetilsyn. Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541), endret ved lover 7 mai 2021 nr. 31 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1444), 20 juni 2025 nr. 74 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 675).

Se ogsåHelsetilsynsloven § 6Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7

§ 12-4

Særlige bestemmelser ved opphold i institusjon

En institusjon skal drives slik at beboerne selv kan bestemme i personlige spørsmål og ha det samkvem med andre som de selv ønsker, så langt det er forenlig med formålet ved oppholdet og med institusjonens ansvar for driften. Beboerne skal gis adgang til å bevege seg både i og utenfor institusjonen med de begrensninger som institusjonen fastsetter av hensyn til behovet for trygghet og trivsel. Det er ikke tillatt å bruke innelåsing i enerom, andre tvangstiltak eller å føre kontroll med beboernes korrespondanse, med mindre det er tillatt ved lov eller forskrifter som nevnt i fjerde ledd. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av opphold ved institusjon. Det kan herunder gis regler om fastsettelse av husordensregler, rusmiddeltesting av pasientens eller brukerens biologiske materiale, forvaltning av pasientens eller brukerens midler, pasientens eller brukerens rettigheter og plikter, saksbehandling og klage og vern om pasientens eller brukerens personlige integritet. Det kan dessuten gis regler om følgende tvangstiltak: a) kontroll av pasientens eller brukerens post b) forbud mot rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander i institusjonen c) beslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander d) kroppsvisitasjon, undersøkelse av munnhulen og undersøkelse av pasientens eller brukerens rom og eiendeler når dette er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdet, herunder rutinekontroll ved innleggelse eller etter opphold utenfor institusjonen e) adgang til å nekte besøk f) adgang til å nekte permisjoner og annet fravær g) beslag av pasientens eller brukerens egne elektroniske kommunikasjonsmidler dersom kamera- eller lydopptaksfunksjon gjør beslag nødvendig av hensyn til andre pasienters eller brukeres eller ansattes personvern h) bruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger. Kongens myndighet gjelder også private institusjoner for personer med rusmiddelproblemer uten avtale med kommunen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 mai 2016 nr. 10 (ikr. 1 nov 2016 iflg. res. 26 aug 2016 nr. 1002).

referert av 1 →

§ 12-5

Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Departementet kan bestemme på hvilke områder direktoratet skal utarbeide slike retningslinjer og veiledere. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter og brukere kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelig.

Helsedirektoratet skal lage og oppdatere nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Disse skal bygge på kunnskap om god praksis for å forbedre tjenestene og hjelpe pasienter med å ivareta sine rettigheter.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2023 nr. 106 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2128).

omtalt i 3 kilder →

§ 12-6

Oppfyllelse av enkeltvedtak som er kjent ugyldig

En kommune må oppfylle et vedtak fra et statlig forvaltningsorgan som gir en privat part rett til tjenester etter loven her, selv om kommunen får vedtaket kjent ugyldig gjennom søksmål etter tvisteloven § 1-4 a. Vedtak kan i tilfeller som nevnt i første punktum bare omgjøres til skade for den private parten etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c dersom det er ugyldig fordi den private parten, eller noen som handlet på den private partens vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger.

Kommunen må gjennomføre et statlig vedtak om tjenester selv om vedtaket blir kjent ugyldig i en rettssak. Vedtaket kan bare endres til ugunst for personen dersom vedkommende bevisst eller grovt uaktsomt har gitt feil opplysninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 63 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 757).

Se ogsåForvaltningsloven § 35Tvisteloven § 1-4 aomtalt i 1 kilde →

§ 12-7

Godkjenning av virksomheter og tjenesteytere

Departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for godkjenning av private virksomheter og tjenester som omfattes av denne loven, for å ivareta ett eller flere av følgende hensyn: a) tjenestetilbudets kvalitet b) pasientsikkerhet c) å sikre nødvendige helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller kommunale helse- og omsorgstjenester d) samfunnssikkerhet e) beredskap. Departementet kan tilbakekalle godkjenning når virksomheten som er tildelt godkjenningen, ikke fyller kravene som er satt i forskrift. Den som er tildelt godkjenning, plikter å gi departementet de opplysningene som departementet krever for å kunne utføre sine oppgaver. Departementet kan utføre gransking i form av stedlig undersøkelse (inspeksjon).

Departementet kan bestemme hvilke krav private helsevirksomheter må oppfylle for å bli godkjent. Godkjenningen kan trekkes tilbake hvis kravene ikke følges. Virksomhetene må gi nødvendig informasjon og tåle inspeksjon.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 72 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1122).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 12-8

Beskyttelse av betegnelsen legevakt

Departementet kan i forskrift stille vilkår for bruk av betegnelsen legevakt. Departementet kan fastsette regler om overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt bruker en betegnelse i strid med vilkår fastsatt i forskrift etter første ledd.

Departementet kan bestemme hvem som har lov til å kalle seg legevakt. Det kan også bli utstedt gebyr til de som bruker betegnelsen feil.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 72 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1122).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 13. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 13-1

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i loven i kraft til forskjellig tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen har mulighet til å la ulike deler av loven tre i kraft på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)
  • Note 1Iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252 trådte loven ikr. fra 1 jan 2012 med unntak av § 3-5 tredje ledd og § 13-3 andre ledd nr. 23, endringen i pasientskadeloven § 1 første ledd, mens § 13-3 andre ledd nr. 15 om endringer i spesialisthelsetjenestloven, ny § 3-3, trådte ikr. 1 juli 2012. Iflg. res. 21 mars 2014 nr. 305 trådte § 13-3 andre ledd ikr. 1 apr 2014. Iflg. res. 20 nov 2015 nr. 1334 trådte § 3-5 tredje ledd ikr. 1 jan 2016.
§ 13-2

Eldre forskrifter mv

Forskrifter, vedtekter og instrukser gitt med hjemmel i lov som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder også etter denne lov er satt i kraft, med mindre de strider mot loven her eller forskrift i medhold av loven.

Gamle regler, vedtekter og instrukser fortsetter å gjelde selv om loven endres eller blir opphevet. Dette gjelder så lenge de ikke er i konflikt med den nye loven eller nye forskrifter.AI

6 forskrifter →

§ 13-3

Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Når denne loven trer i kraft, blir loven om helsetjenesten i kommunene og loven om sosiale tjenester m.v. fjernet. Samtidig gjøres det endringer i andre lover.AI

Endret 25. mars 2014 · i kraft 1. april 2014

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med helse- og omsorgstjenesteloven?

Loven skal sikre at folk får hjelp til å mestre sykdom og skade, og at tjenestene holder høy kvalitet. Målet er at enkeltpersoner skal kunne leve selvstendig og verdig, og at tilbudene er tilpasset den enkelte sine behov.

Åpne § 1-1
Hvem leverer tjenestene som denne loven gjelder for?

Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester levert av kommunen eller private med avtale med kommunen. Enkelte regler gjelder også for private uten kommunal avtale. Det kan gis særregler for Svalbard, Jan Mayen, skip og installasjoner på sokkelen.

Åpne § 1-2
Hva skjer hvis denne loven strider mot EØS-avtalen?

Myndighetene kan lage regler for hvordan trygdeordninger skal samordnes med andre land. Internasjonale avtaler og EØS-regler går foran denne loven dersom det er nødvendig.

Åpne § 1-3
Gjelder helsepersonelloven for folk som gir helse- og omsorgstjenester?

Reglene i helsepersonelloven gjelder også for de som gir helse- og omsorgstjenester. Departementet kan bestemme om enkelte regler i helsepersonelloven ikke skal gjelde for visse tjenester.

Åpne § 2-1
Gjelder forvaltningsloven for det kommunene gjør?

Forvaltningsloven gjelder for kommunenes virksomhet. Det gjelder med mindre det finnes egne regler i denne loven eller i pasient- og brukerrettighetsloven.

Åpne § 2-2
Hvem har ansvaret for at folk får nødvendige helsetjenester i kommunen?

Kommunen har ansvar for at alle som oppholder seg i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder uavhengig av diagnose eller problemstilling. Tjenestene kan leveres av kommunen selv eller av private partnere.

Åpne § 3-1
Hvilke helsetjenester skal kommunen tilby i skolen?

Kommunen skal tilby en rekke helse- og omsorgstjenester, inkludert forebyggende tiltak, akutthjelp og behandling. Kommunen må ha tilgang på fagfolk som leger, sykepleiere og psykologer. Det kan gis nærmere regler for fastlegeordningen og private virksomheter.

Åpne § 3-2
Hva skal kommunen prøve å forebygge i helse- og omsorgstjenestene?

Kommunen skal jobbe for å fremme helse og forebygge sykdom, skader og sosiale problemer. Dette gjøres blant annet gjennom råd og veiledning. Det skal også legges til rette for velferds- og aktivitetstiltak for flere grupper.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2023

  4. 2021

  5. 2019

  6. 2015

  7. 2014

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 447 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 9. juni 2026

Lovvedtak 65 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester)

Stortinget · 4. juni 2026

Innst. 344 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 336 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 19. mai 2026

Innst. 193 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 24. mars 2026

Innst. 71 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 16. desember 2025

Innst. 168 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 18. mars 2025

Innst. 430 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 7. juni 2024

Vis alle 34 kilder
Lovvedtak 19 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

Stortinget · 8. desember 2022

Innst. 33 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 26. oktober 2022

Innst. 460 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 7. juni 2022

Innst. 352 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 23. mai 2022

Innst. 207 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 22. mars 2022

Innst. 632 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Innst. 616 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 612 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 317 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 23. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 236 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 16. februar 2021

Lovvedtak 17 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven)

Stortinget · 17. november 2020

Innst. 49 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 3. november 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 332 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Innst. 94 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 3. desember 2018

Innst. 353 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Innst. 327 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 24. mai 2018

Innst. 53 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 30. november 2017

Lovvedtak 102 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i barnevernloven (barnevernsreform)

Stortinget · 7. juni 2017

Innst. 354 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 30. mai 2017

Innst. 320 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 23. mai 2017

Innst. 280 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.)

Stortinget · 12. mai 2016

Innst. 84 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten, Gunnar Gundersen, Elisabeth Aspaker, Øyvind Halleraker og Lars Myraune om en ny giv for små og mellomstore bedrifter

Stortinget · 22. november 2012

Forskrifter med hjemmel i denne loven

36 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.