Lov
Helse- og omsorgsdepartementet
Lov om vern mot smittsomme sykdommer
Smittevernloven
I kraft 1995-01-01Sist endret ved lov/2023-04-28-9 fra 2024-06-01, lov/2024-01-12-3
Formål
Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven.
Innhold62 paragrafer
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Lovens formål
Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land.
Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet.
Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven.
Loven skal beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge spredning i og utenfor Norge. Den pålegger myndighetene å gjennomføre nødvendige tiltak og koordinere arbeidet. Samtidig skal loven sikre rettssikkerheten til personer som blir berørt av tiltakene.AI
Lovens virkeområde
Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for enhver som oppholder seg i Norge.
Departementet kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven overfor personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bosted i Norge. Departementet kan også gi forskrifter om at loven skal gjelde for personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til Norge.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelse av loven på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, og på norske fartøy og luftfartøy hvor de enn befinner seg.
Lovens bestemmelser gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.
Kongen kan gi regler til gjennomføring av avtale med fremmed stat om forhold som omfattes av denne loven.
Smittevernloven gjelder for alle som oppholder seg i Norge. Departementet kan bestemme om loven også skal gjelde for personer i utlandet med tilknytning til Norge, eller på Svalbard, Jan Mayen, kontinentalsokkelen og norske fartøy.AI
Definisjoner
Med følgende uttrykk i loven her forstås:
1) smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av mikroorganismer eller andre smittestoff som kan overføres fra, til eller mellom mennesker.
2) smittet person: en person som har eller etter en faglig vurdering antas å ha en smittsom sykdom.
3) allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den.
4) alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.
Bestemmelsen forklarer hva som menes med smittsom sykdom, smittet person og allmennfarlig smittsom sykdom i loven. Den definerer også hva som regnes som et alvorlig utbrudd av en slik sykdom.AI
Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Forskrifter om allmennfarlige smittsomme sykdommer
Departementet fastsetter i forskrift hvilke sykdommer som er allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Departementet bestemmer gjennom forskrifter hvilke sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer.AI
Endret 17. juni 2022 · i kraft 17. juni 2022
Endringshistorikk (4)
- 17. juni 2022Endringslov til lov om midlertidige endringer i smittevernloven mv.
- 17. juni 2022Endringslov til lov om midlertidige endringer i smittevernloven
- 29. november 2021Endringslov til smittevernloven og helseberedskapsloven
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Grunnleggende krav ved iverksetting av smitteverntiltak
Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.
Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.
Smitteverntiltak må ha en klar medisinsk begrunnelse, være nødvendige og hensiktsmessige. Det skal legges vekt på at folk samarbeider frivillig. Tvang kan ikke brukes dersom inngrepet er uforholdsmessig.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Kapittel 2. Informasjon til smittede personer, unntak fra taushetsplikt, meldinger og varsler
Informasjon og personlig smittevernveiledning til smittede personer
Den undersøkende eller behandlende legen skal snarest mulig gi en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom informasjon og personlig smittevernveiledning om
a) sykdommen, sykdommens smittsomhet og smittemåter, og hva den smittede selv kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre, og
b) rettigheter og plikter en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har, herunder etter smittevernloven kapittel 5 og 6.
Er den smittede under 12 år eller en person over 16 år som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender når det gjelder smittefaren, har både den smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning etter første ledd.
Er den smittede mellom 12 og 16 år, har både den smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning. Opplysninger må likevel ikke gis til dem som har omsorgen, hvis den smittede eller andre som kjenner den smittedes situasjon har innvendinger mot at dette blir gjort og legen mener at innvendingene bør respekteres.
Dersom legen har grunn til å anta at en smittet person ikke følger den personlige smittevernveiledningen, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette kommunelegen hvis hensynet til smittevernet krever det. Kommunelegen skal da overta den videre smittevernveiledningen av personen.
Hovedinnholdet av den informasjon og den personlige smittevernveiledning som legen gir til den smittede, skal føres inn i pasientens journal.
Legen skal raskt gi personer med allmennfarlig smitte informasjon om sykdommen, smittefare og egne rettigheter og plikter. I visse tilfeller skal også omsorgspersoner få denne informasjonen. Hvis legen tror veiledningen ikke følges, kan kommunelegen varsles.AI
Endret 28. april 2023
Endringshistorikk (2)
- 28. april 2023Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Unntak fra taushetsplikt
Legen skal så langt råd er søke å oppnå samtykke fra en smittet person når det av hensyn til smittevernet er behov for å gi videre opplysninger underlagt taushetsplikt og det er overveiende sannsynlig at det er eller har vært fare for overføring av en allmennfarlig smittsom sykdom.
Er det ikke mulig å oppnå samtykke fra den smittede, kan det gis opplysninger om smittestatus og andre nødvendige opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Legen kan gi opplysningene til
a) helsepersonell som har ansvar for oppfølging av pasienten eller som har ansvar for at annet personell, andre pasienter eller besøkende ikke smittes, når det er overveiende sannsynlig at helsepersonellet, pasientene eller de besøkende er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom,
b) den som med overveiende sannsynlighet er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom,
c) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, når opplysningene kan motvirke at sykdommen blir overført til andre, eller er avgjørende for å kunne begynne medisinsk behandling av den smitteutsatte, eller
d) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom fordi den smittede har opptrådt klanderverdig.
Dersom det er åpenbar fare for overføring etter annet ledd bokstav b, skal opplysningene gis, med mindre legen vet at en annen lege gir opplysningene.
Er legen i tvil om opplysninger bør gis etter andre ledd, kan legen forelegge spørsmålet for kommunelegen til uttalelse. Nekter legen å gi opplysninger, kan den som ønsker opplysninger etter andre ledd, eller kommunelegen forelegge spørsmålet for statsforvalteren, som kan bestemme at opplysningene skal gis.
Når opplysninger gis med hjemmel i andre ledd, skal legen informere den smittede skriftlig om at opplysningene er gitt.
Når vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan en tannlege, jordmor eller sykepleier gi nødvendige opplysninger til den smittede personens lege eller til kommunelegen.
Helsepersonell som mottar opplysninger etter denne paragrafen, har samme taushetsplikt som den som gir opplysningene.
Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan kommunelegen, statsforvalteren, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet kan i en smittesituasjon behandle opplysninger samlet inn etter dette ledd i samsvar med helseberedskapsloven § 2-4.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 29 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 637), 22 juni 2012 nr. 46, 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 3 mars 2017 nr. 8 (ikr. 3 mars 2017 iflg. res. 3 mars 2017 nr. 242), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Meldingsplikt for leger. Varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre
En lege som oppdager en smittet person, har meldingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. En lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som i sin virksomhet oppdager en smittet person har varslingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Den som etter første ledd mottar opplysninger undergitt taushetsplikt, har samme taushetsplikt som dem som gir opplysningene.
Når helsepersonell nevnt i bestemmelsen i første ledd, gir en melding eller varsel som identifiserer en person, skal det gis informasjon til den opplysningene angår, om hvem som er mottaker og hva opplysningene skal brukes til.
Kongen i Statsråd kan gi forskrifter om behandling av helseopplysninger, herunder om bruk av navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn i samsvar med helseregisterloven. Forskriftene skal angi formålet med behandlingen av opplysningene, og hvilke smittsomme sykdommer som skal meldes eller varsles. Kongen i Statsråd kan også gi forskrifter om meldingsplikt for bivirkninger av forebyggende tiltak, og om undersøkelse, behandling og andre tiltak etter loven. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvem som skal melde eller varsle, og om formkrav, meldingsskjemaer og frister for meldingene og varslene, herunder om hvem som kan eller skal motta meldinger og varsler.
Uten samtykke fra departementet kan verken private eller offentlige sette i verk meldingsordninger for smittsomme sykdommer hos mennesker. Dette gjelder ikke interne systemer.
Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, eller når det er fare for slikt utbrudd, og når det er nødvendig av hensyn til smittevernet, kan Helsedirektoratet med øyeblikkelig virkning pålegge personer som nevnt i første ledd midlertidige meldings- og varslingsplikter som fraviker fra forskrifter etter fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Kapittel 3. Undersøkelser og vaksinasjoner
Forskrifter om undersøkelse av befolkningen
Dersom det er avgjørende for å kunne bedømme hvilke forebyggende tiltak eller undersøkelses-, behandlings- eller pleietiltak som er nødvendige for å forebygge en smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, kan departementet i forskrift fastsette plikt for befolkningen eller grupper av den til å gjennomgå blodprøvetaking, eller andre tilsvarende undersøkelser som er medisinskfaglig forsvarlig og kan gjøres uten fare.
Er den smittede under 16 år eller en person over 16 år som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender, skal den som har omsorgen for den smittede, medvirke til at vedkommende oppfyller pliktene etter første ledd.
Departementet kan bestemme at befolkningen eller visse grupper må gjennomgå medisinske undersøkelser, som blodprøver, for å forebygge smittsom sykdom. For barn under 16 år eller personer som ikke kan ivareta seg selv, skal omsorgspersonen sørge for at plikten blir oppfylt.AI
Endret 28. april 2023
Endringshistorikk (2)
- 28. april 2023Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Forhåndsundersøkelse av arbeids- og utdanningssøkere, undersøkelse av arbeidstakere og personer under utdanning mv
Departementet kan, når hensynet til smittevernet krever det, og dersom smittede personer kan utgjøre alvorlig fare for overføring av smittsom sykdom i sitt arbeid eller virke, gi forskrift om plikt til å gjennomgå undersøkelse som nevnt i § 3-1 for
a) arbeids- eller utdanningssøkere før ansettelse eller opptak,
b) arbeidstakere, innleide arbeidstakere, oppdragstakere, skoleelever eller studenter, og
c) personer som skal oppholde seg i Norge som ledd i kulturutveksling, frivillig arbeid eller lignende.
Myndighetene kan bestemme at visse grupper må gjennomgå helseundersøkelser for å hindre spredning av smittsom sykdom. Dette gjelder dersom smitte kan utgjøre en alvorlig fare i arbeid eller utdanning.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 3-1omtalt i 2 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →
Forhåndsundersøkelse av pasienter
En helseinstitusjon kan kreve at en pasient skal la seg forhåndsundersøke når det gjelder en smittsom sykdom, før det blir foretatt en diagnostisk utredning, og før pasienten får behandling eller pleie. En slik undersøkelse kan ikke fastsettes som rutine for alle pasienter og kan ikke omfatte endoskopi, biopsi, spinalpunksjon eller andre lignende undersøkelser/inngrep.
Forhåndsundersøkelse kan kreves bare når en slik sykdom vil forårsake ekstraordinære forebyggende tiltak av hensyn til faren for overføring til andre pasienter eller til personale, og såfremt tiltakene kan gi vesentlig større sikkerhet mot smitteoverføring eller bety en vesentlig lettelse eller besparelse for helse- og omsorgstjenesten.
Forhåndsundersøkelse etter første ledd må ikke føre til at behandlingen av pasienten blir alvorlig forsinket, eller til at han eller hun blir utsatt for fare eller urimelig ulempe.
Vedtak om forhåndsundersøkelse kan påklages til statsforvalteren.
Helseinstitusjoner kan kreve at pasienter blir undersøkt for smittsomme sykdommer før utredning, behandling eller pleie. Dette gjelder kun når det er nødvendig for å hindre smitte til andre eller gi store fordeler for helsetjenesten. Undersøkelsen må ikke føre til alvorlig forsinkelse av behandling eller utsette pasienten for fare.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Forskrifter om undersøkelse av gravide
Departementet kan gi forskrifter om plikt for gravide til å avgi blodprøve eller gjennomgå nødvendig undersøkelse som kan gjøres uten fare, når formålet med undersøkelsen er å fastslå om det er grunn til å sette i verk tiltak for å motvirke at en allmennfarlig smittsom sykdom blir overført til barna.
Myndighetene kan bestemme at gravide må ta blodprøver eller gjennomgå nødvendige undersøkelser. Dette gjelder dersom undersøkelsen er trygg og gjøres for å hindre at barnet blir smittet av en allmennfarlig sykdom.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Legens plikt til å foreta undersøkelse av smittede personer
Legen skal være særlig oppmerksom på muligheten for at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom. En lege som får mistanke om at en pasient har en allmennfarlig smittsom sykdom, skal etter samtykke fra pasienten foreta eller sette i verk de undersøkelser som er nødvendige for å bringe på det rene om det foreligger en slik sykdom. I så fall skal legen straks og i samråd med den smittede pasienten gjøre sitt for å motvirke at sykdommen blir overført til andre.
Hvis det er tvil etter første ledd, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt ta kontakt med kommunelegen. Tar legen kontakt med kommunelegen, skal kommunelegen overta den videre oppklaring og oppfølging når det viser seg at den første legen ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet.
En lege plikter å undersøke en smittet person, ta blodprøve eller foreta andre nødvendige undersøkelser, når smittevernnemnda har gjort vedtak etter § 5-2 og undersøkelsen kan gjennomføres uten fare.
Leger skal være oppmerksomme på allmennfarlige smittsomme sykdommer og undersøke pasienter som samtykker. Ved mistanke kan legen kontakte kommunelegen til tross for taushetsplikt. Legen må også utføre undersøkelser dersom smittevernnemnda har gjort et vedtak om dette.AI
Legens plikt til å foreta smitteoppsporing
En lege som har sikker kunnskap eller har mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes overføring av smitte fra en person til en annen, skal foreta smitteoppsporing dersom dette er gjennomførbart og hensynet til smittevernet krever det. Legen skal i så fall spørre den smittede om hvem smitten kan være overført fra, om når og på hvilken måte smitteoverføringen kan ha skjedd og om hvem han eller hun kan ha overført smitten til. Annen lege kan kontaktes i sammenheng med smitteoppsporing uten hinder av taushetsplikt.
Er vilkårene etter første ledd oppfylt skal legen, eventuelt gjennom den smittede, ta kontakt med dem som smitten kan være overført fra eller til og undersøke disse. Plikten bortfaller dersom den smittede pasienten eller de som han eller hun oppgir som smittekilder eller mulig smittet, godtgjør at aktuelle personer allerede er undersøkt eller får nødvendig behandling eller omsorg.
Dersom legen ikke ser seg i stand til å gjennomføre smitteoppsporing og oppfølging av de mulig smittede etter første og andre ledd, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi underretning om dette til kommunelegen hvis hensynet til smittevernet krever det. Legen skal da også gi opplysning om smittekontakter. Legen skal alltid ta kontakt med kommunelegen når det er mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes miljøsmitte, f.eks. en sykdom som skyldes overføring av smitte fra drikkevann, matvarer eller dyr.
Hvis en lege tar kontakt med kommunelegen etter tredje ledd, skal kommunelegen overta den videre oppklaring og oppfølging når det viser seg at den første legen ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet.
Dersom kommunelegen får opplysninger om en smittet person som bor eller oppholder seg utenfor kommunen, skal kommunelegen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi opplysningene til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor eller oppholder seg, hvis hensynet til smittevernet krever det.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Kartleggingsundersøkelse og metodeutprøving
Tilgjengelig blod, serum og annet biologisk materiale fra mennesker kan ikke analyseres med henblikk på en smittsom sykdom for et ikke-diagnostisk formål uten samtykke fra de personene prøvene stammer fra.
Laboratorier/institusjoner kan likevel utføre kartleggingsundersøkelser ved bruk av tilgjengelig prøvemateriale som nevnt i første ledd uten samtykke fra de som har avgitt prøvene dersom formålet med undersøkelsen er å:
-) overvåke utviklingen av en epidemi som sprer seg i befolkningen, eller
-) belyse forekomsten av en smittsom sykdom i befolkningen eller en del av den, eller
-) bedømme om og i tilfelle hvor godt befolkningen er beskyttet mot en smittsom sykdom som det vaksineres mot,
og undersøkelsens resultat er av betydning for smittevernarbeidet.
Laboratorier/institusjoner kan også utføre metodeutprøving ved bruk av tilgjengelig prøvemateriale som nevnt i første ledd uten samtykke fra de som har avgitt prøvene dersom formålet med utprøvingen er å utvikle ny metodikk eller forbedre eksisterende metodikk for påvisning og karakterisering av en smittsom sykdom.
Helsedirektoratet kan pålegge et laboratorium eller en institusjon å utføre kartleggingsundersøkelser som nevnt i andre ledd når dette anses påkrevd av hensyn til smittevernet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av undersøkelser etter denne paragraf, og om bruken av resultatene, herunder plikt for laboratorier/institusjoner til å gi melding om analysefunn uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Biologisk materiale fra mennesker kan som hovedregel ikke analyseres for smittsomme sykdommer uten samtykke hvis formålet ikke er diagnostisk. Det finnes unntak for kartleggingsundersøkelser og metodeutprøving som er viktige for smittevernet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016).
Vaksinering og immunisering av befolkningen
Departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunen skal tilby befolkningen dette programmet.
Departementet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap.
Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert
a) må oppholde seg innenfor bestemte områder,
b) skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler,
c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse.
Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering etter tredje ledd og tiltak etter fjerde ledd.
Kongen i Statsråd kan i forskrift fastsette at helsepersonell uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal gi nødvendige opplysninger for gjennomføring av et kontrollsystem basert på vaksinasjonsregistre, og gi regler for slike registre, jf. helseregisterloven.
Staten skal ha et nasjonalt vaksineprogram som kommunene tilbyr befolkningen. Ved alvorlige smitteutbrudd kan myndighetene påby vaksinering og innføre restriksjoner for personer som ikke er vaksinert.AI
Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
- 20. desember 2023Endringslov til smittevernlova mv.
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 20 des 2023 nr. 106 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2128).
Forskrifter om undersøkelser og vaksinasjoner
Departementet kan gi forskrifter om den nærmere gjennomføringen av smitteverntiltak etter §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-8 andre og tredje ledd, herunder om
a) hvilke grupper av befolkningen som tiltakene skal omfatte, og om fritak,
b) hvem som kan gi fritak, og om tilsyn med gjennomføringen av tiltakene,
c) at enkelte undersøkelser og vaksinasjoner bare må utføres av særskilt godkjent helsepersonell, hvem som kan gi godkjenning, og hvilken opplæring personellet må gjennomgå for å få slik godkjenning,
d) plikt for helsepersonell til å foreta eller medvirke ved undersøkelser og vaksinasjoner,
e) at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Helsedirektoratet bestemmer, og at de må foretas av noen som Helsedirektoratet har godkjent,
f) hvem som skal dekke utgiftene med tiltakene.
Departementet kan lage utfyllende regler for hvordan smitteverntiltak skal gjennomføres. Dette inkluderer hvem tiltakene gjelder for, hvem som kan utføre dem, og hvem som skal betale.AI
Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 3-1Smittevernloven § 3-2Smittevernloven § 3-3Smittevernloven § 3-4omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →
Kapittel 4. Andre smitteverntiltak
Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering
Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta
a) forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet,
b) stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser – eller begrensninger i aktiviteter der,
c) stans eller begrensninger i kommunikasjoner,
d) isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen,
e) pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering.
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Helsedirektoratet treffe vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for deler av landet.
Har kommunestyret eller Helsedirektoratet truffet vedtak om tiltak etter første eller andre ledd som den ansvarlige ikke retter seg etter, kan kommunestyret sørge for at tiltakene blir satt i verk. Kommunestyret kan sørge for iverksetting av tiltakene også dersom den ansvarliges holdning eller atferd kan medføre at iverksettingen blir forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som er den ansvarlige. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning, kommunen hefter for kravet om vederlag.
Ved iverksetting av tiltak som nevnt i bokstav e, kan kommunestyret bruke og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom. Ved iverksetting av tiltak som nevnt i første ledd bokstav d og e, kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andres eiendom. Det er et vilkår at vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet.
Den som har satt i verk tiltaket, skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav til metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner hos de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan det også fastsettes bestemmelser om plikt til løpende gjennomføring av tiltak som nevnt i første ledd bokstav e.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016).
Forbud mot utførelse av arbeid m.m
En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet eller delta i undervisningen for opptil tre uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Ved nytt vedtak kan forbudet forlenges med opptil tre uker.
Vedtak etter første ledd skal gjøres av kommunelegen sammen med vakthavende infeksjonsmedisinske overlege ved sykehus i helseregionen.
Statsforvalteren avgjør klage over vedtak. Når legene som skal gjøre vedtak etter andre ledd er uenige, skal statsforvalteren delta i avgjørelsen. Helsedirektoratet avgjør klagen når statsforvalteren har vært med i første instans. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak etter denne paragrafen.
Når smittede personer gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan departementet i forskrift fastsette at det skal være forbudt for smittede personer å utføre et bestemt arbeid eller deler av det eller delta i undervisning.
Personer med en allmennfarlig smittsom sykdom kan bli nektet å jobbe eller delta i undervisning dersom det er en alvorlig fare for smitte. Forbudet kan vare i tre uker og forlenges med ytterligere tre uker.AI
Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Forskrifter om karantenebestemmelser
Kongen kan gi forskrifter for å motvirke at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller spres til andre land (karantenetiltak), herunder bestemmelser om tiltak som gjelder personer, dyr, transportmidler, varer og gjenstander som kan tenkes å overføre smittsomme sykdommer. I forskriftene kan Kongen også fastsette nærmere krav til undersøkelser, smittesanering og dokumentasjon i forbindelse med innreise til og utreise fra Norge og i forbindelse med inn- og utførsel av varer.
Myndighetene kan lage regler for karantene for å hindre at smittsomme sykdommer kommer inn i Norge eller spres til andre land. Reglene kan gjelde for personer, dyr, varer og transportmidler, samt krav til undersøkelser og dokumentasjon ved reise.AI
Endret 17. juni 2022 · i kraft 17. juni 2022
Endringshistorikk (6)
- 17. juni 2022Endringslov til lov om midlertidige endringer i smittevernloven mv.
- 29. november 2021Endringslov til smittevernloven og helseberedskapsloven
- 11. juni 2021Endringslov til smittevernloven (forskriftshjemmel om isolering mv.)
- 19. februar 2021Endringslov til smittevernloven
- 23. juni 2020Midl. endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.)
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 19 feb 2021 nr. 4, 18 juni 2021 nr. 125, 29 nov 2021 nr. 143, 29 nov 2021 nr. 143 som endret ved lov 17 juni 2022 nr. 53 (i kraft 1 juli 2022, annet og tredje ledd opphevet).
Forskrift om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten
Ved alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, jf. § 1-3 nr. 3 og 4, kan Kongen, for å forebygge eller motvirke overføring av sykdommen, gi forskrift om
a) isolering for smittede personer, jf. § 1-3 nr. 2, og
b) smittekarantene for personer som har økt risiko for å være smittet av den allmennfarlige smittsomme sykdommen etter nærkontakt med en smittet eller antatt smittet person, eller annen smittekilde.
Kongen kan i forskrift fastsette andre begrensninger i bevegelsesfriheten for personer som omfattes av første ledd, og nærmere krav til undersøkelser i forbindelse med, eller til erstatning for, isolering, smittekarantene eller begrensninger i bevegelsesfriheten.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 juni 2020 nr. 112, opphevet ved lov 23 juni 2020 nr. 112 (ikr. 1 juli 2021), tilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 65 (ikr. 1 juli 2021), endret ved lover 29 nov 2021 nr. 143, 17 juni 2022 nr. 53, opphevet ved lov 17 juni 2022 nr. 53 (i kraft 1 juli 2023), tilføyd ved lov 12 jan 2024 nr. 3 (i kraft 12 jan 2024 iflg. res. 12 jan 2024 nr. 59).
Se ogsåSmittevernloven § 1-3
Transport av smittefarlig materiale
Innførsel, transport og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan overføre smitte til mennesker skal skje på en forsvarlig måte, slik at smittefaren blir så liten som mulig.
Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger og andre nærmere bestemmelser om innførsel, transport og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan bety en fare for overføring av smittsom sykdom til mennesker.
Transport og håndtering av materiale som kan smitte mennesker, skal skje på en forsvarlig måte. Målet er at smittefaren skal være så liten som mulig. Departementet kan lage utfyllende regler om dette i forskrift.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524).
Obduksjon
Kommunelegen kan vedta at en avdød med en allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres dersom det er nødvendig for å fastslå sykdommens art eller for å påvise andre forhold som det er viktig å kjenne til for å kunne forebygge en slik sykdom eller motvirke at den blir overført.
Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom bærer staten utgiftene for rekvirerte obduksjoner.
Kommunelegen kan bestemme at en død person med en allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres. Dette gjelder når det er nødvendig for å finne ut hvilken sykdom det er, eller for å forebygge smitte. Ved alvorlige utbrudd betaler staten for obduksjonen.AI
Gravferd og transport av lik
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan kommunestyret vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder bestemme at avdøde personer skal kremeres, eller at det skal settes i verk andre spesielle tiltak i forbindelse med gravferder.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om transport av lik innenfor landet og fra og til utlandet, og fastsette hygieniske bestemmelser i forbindelse med gravferd, herunder minimums- og maksimumskrav til emballering og hvilke opplysninger som transportør, begravelsesbyrå og andre kan kreve.
Ved alvorlige utbrudd av smittsom sykdom kan kommunestyret bestemme spesielle regler for gravferder, inkludert krav om kremasjon. Departementet kan fastsette regler for transport av lik og hygieniske krav ved gravferd.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524).
Forskrifter om helsetjenesteassosierte infeksjoner
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om tiltak for å motvirke helsetjenesteassosierte infeksjoner. I forskriften kan det gis bestemmelser for helsepersonell og eiere av virksomheter som driver medisinsk undersøkelse, behandling eller pleie, for å forebygge eller motvirke at pasienter, ansatte eller andre blir påført infeksjoner. Det kan gis egne bestemmelser om smittevern for pasienter som har nedsatt immunforsvar, herunder at slike pasienter kan undersøkes, behandles eller pleies bare ved institusjoner som departementet har godkjent.
Departementet kan lage regler for å hindre smitte i helsetjenesten. Reglene kan gjelde for ansatte og eiere av virksomheter som driver med medisinsk pleie og behandling. Det kan også lages særskilte regler for pasienter med nedsatt immunforsvar.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Massemedier – informasjonsplikt
Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet eller Helsedirektoratet pålegge ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldinger til hele befolkningen eller avgrensede grupper av den.
Den som har formidlet en melding etter bestemmelsen, har krav på vederlag.
En klage har ikke utsettende virkning for iverksetting av vedtaket.
Ved alvorlige utbrudd av smittsom sykdom kan myndighetene pålegge norske medier å sende ut informasjon til befolkningen. Medier som gjør dette har krav på betaling. En klage stopper ikke meldingen fra å bli sendt ut.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016).
Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak
Etter pålegg fra kommunestyret har helsepersonell ansatt i kommunen eller som yter helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunen, plikt til å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i de særlige oppgaver som smittevernarbeidet krever.
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom har helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, plikt til å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet etter kommunestyrets nærmere bestemmelse.
Helsepersonell har plikt til å følge Helsedirektoratets pålegg etter § 7-10 om at en allmennfarlig smittsom sykdom skal forebygges, undersøkes, behandles, eller pleies etter bestemte faglige retningslinjer, eller at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Helsedirektoratet bestemmer eller bare må gjøres av noen som Helsedirektoratet har godkjent.
En lege som er ansatt i kommunen eller som yter helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunen, har plikt til å delta i forebyggelse av en allmennfarlig smittsom sykdom og i undersøkelse og behandling av en person som er smittet med en slik sykdom, når det er nødvendig og etter vedtak av kommunestyret.
Helsepersonell i kommunen kan pålegges opplæring og arbeid med smittevern. Ved alvorlige utbrudd plikter de å utføre oppgaver bestemt av kommunestyret. De må også følge faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).
Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter
Ansatte ved politiet, tollvesenet, havner, flyplasser, Mattilsynet, Forsvaret, Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap plikter å ha særlig oppmerksomhet rettet mot smittsomme sykdommer. De plikter å bistå med gjennomføringen og overholdelsen av bestemmelsene som er gitt i denne loven eller helse- og omsorgstjenesteloven, eller i medhold av disse lovene.
Ansatte etter første ledd skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette kommunelegen når de har en sterk mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom eller oppdager et tilfelle av en slik sykdom. Det samme gjelder når de blir oppmerksom på forhold som kan medføre en nærliggende fare for overføring av en slik sykdom og det åpenbart er nødvendig med hjelp eller tiltak fra helse- og omsorgstjenesten. Hvis kommunelegen ikke er til stede, skal ansatte underrette Folkehelseinstituttet.
Mattilsynet skal straks underrette kommunelegen og Folkehelseinstituttet ved mistanke om eller tilfelle av smittsom dyresykdom som kan utgjøre en fare for mennesker eller ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler.
I tillegg til pliktene etter første og andre ledd skal politiet etter anmodning bistå med gjennomføringen av tiltak etter §§ 4-1, 4-3, 5-2, 5-3 og 5-4.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere plikter for andre myndigheter, herunder bestemme hvem som skal betale for utgiftene til bistand.
Visse myndigheter, som politi og toll, må følge med på smittsomme sykdommer og hjelpe til med smitteverntiltak. De skal varsle kommunelegen eller Folkehelseinstituttet ved mistanke om allmennfarlige sykdommer, selv om de har taushetsplikt.AI
Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 3. mars 2017Endringslov til helseberedskapsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 29 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 637), 3 mars 2017 nr. 8 (ikr. 3 mars 2017 iflg. res. 3 mars 2017 nr. 242), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 4-1 første leddSmittevernloven § 4-3Smittevernloven § 5-2Smittevernloven § 5-3 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →
Kapittel 4A. (Opphevet)
Kapittel 5. Plikter for smittede personer – tvangstiltak
Plikter for en person som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom
Den som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for, er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse.
En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra. Dersom overføringen kan ha skjedd ved miljøsmitte, f.eks. drikkevann, matvarer eller dyr, har vedkommende også plikt til å opplyse om dette. Dessuten har vedkommende plikt til å opplyse hvem han eller hun selv kan ha overført smitten til. Opplysningene skal gis til den undersøkende legen eller til kommunelegen.
En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å ta imot og følge den personlige smittevernveiledningen som legen gir, jf. § 2-1 for å motvirke at sykdommen blir overført til andre og plikt til å la seg isolere dersom det er nødvendig.
Personer som er eller kan være smittet med en allmennfarlig sykdom, må kontakte lege raskt. De plikter å opplyse om hvem de har smittet eller blitt smittet av, samt følge legens smittevernveiledning og eventuelt isolere seg.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 2-1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →
Tvungen legeundersøkelse – innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering
Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, skal legen eller eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg undersøke av lege.
Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse etter første ledd, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til legeundersøkelse og eventuelt til kortvarig isolering. Slik tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering kan bare gjennomføres for å klarlegge om det foreligger en allmennfarlig smittsom sykdom, og dette er nødvendig for å motvirke overføring av en slik sykdom til andre og såfremt undersøkelsen kan skje uten fare. Tvungen isolering kan vedtas for opptil sju dager.
Når det er forsvarlig å foreta legeundersøkelsen uten innleggelse i sykehus ut fra hensynet til den smittede eller dem som skal undersøke, kan undersøkelsen gjøres poliklinisk eller på et annet egnet sted.
Før det blir gjort vedtak om tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering, skal den smittede personen gis varsel slik at han eller hun får uttale seg om spørsmålet. Varsel kan sløyfes når det ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at undersøkelsen eller isoleringen ikke kan gjennomføres.
Vedtak etter andre og tredje ledd skal gjøres av smittevernnemnda, se §§ 7-5, 7-6 og 7-8, etter reglene i §§ 5-5 til 5-7. Se likevel § 5-8 om hastevedtak. Det har ikke utsettende virkning dersom vedtaket bringes inn for tingretten.
En smittet person kan bli bedt om å la seg undersøke av lege for å hindre spredning av allmennfarlig sykdom. Hvis personen nekter, kan det vedtas tvungen legeundersøkelse og kortvarig isolering på sykehus.AI
Endret 28. april 2023
Endringshistorikk (4)
- 28. april 2023Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
- 17. juni 2022Endringslov til lov om midlertidige endringer i smittevernloven mv.
- 29. november 2021Endringslov til smittevernloven og helseberedskapsloven
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
Se ogsåSmittevernloven § 7-5Smittevernloven § 7-6Smittevernloven § 7-8Smittevernloven § 5-5omtalt i 1 kilde →referert av 6 →
Tvungen isolering i sykehus
Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, skal legen, eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg isolere.
Dersom en smittet person motsetter seg isolering etter første ledd og andre tiltak som kan forebygge eller motvirke overføring av sykdommen har vært forsøkt eller det er overveiende sannsynlig at slike tiltak ikke vil føre frem, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til isolering. Slik tvungen isolering kan bare gjennomføres når dette etter en helhetsvurdering er den klart mest forsvarlige løsningen i forhold til faren for smitteoverføring og den belastningen som tvangsinngrepet må antas å medføre, og det er overveiende sannsynlig at andre ellers vil bli smittet.
Vedtak etter denne bestemmelsen kan gjøres for opptil tre uker. Ved nytt vedtak kan isoleringstiden forlenges med opptil seks uker om gangen inntil ett år fra første vedtak. Dersom det er nødvendig å fullføre behandling av allmennfarlig smittsom sykdom av særlig alvorlig karakter for å forhindre smitteoverføring, kan vedtaket forlenges utover ett år.
I sammenheng med forlengelse av isoleringstiden kan det vedtas tvungen legemiddelbehandling når det kan redusere isoleringstiden vesentlig. Vedtak om tvungen legemiddelbehandling kan bare fattes når behandlingen er medisinskfaglig forsvarlig og kan gjøre en smittet person smittefri. Påbegynt legemiddelbehandling må fullføres dersom det er fare for tilbakefall, resistensutvikling eller andre tungtveiende smittevernhensyn tilsier det. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om legemiddelbehandlingen.
Vedtak om tvungen isolering i sykehus og legemiddelbehandling gjøres av smittevernnemnda, se §§ 7-5, 7-6 og 7-8, etter reglene i §§ 5-5 til 5-7. Tvangsvedtaket skal oppheves av avdelingens overlege så snart vilkårene for innleggelsen ikke lenger foreligger. Smittevernnemnda skal varsles så tidlig som mulig, og senest tre døgn før den smittede blir utskrevet.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 7-5Smittevernloven § 7-6Smittevernloven § 7-8Smittevernloven § 5-5referert av 5 →
Gjennomføring av isolering i sykehus
Innleggelse til tvungen undersøkelse og kortvarig isolering etter § 5-2 eller isolering etter § 5-3 skal skje i en egnet sykehusavdeling eller sengepost. Avdelingen eller sengeposten skal være spesielt lagt til rette for å motta smittede slik at de kan få det medisinske og pleiemessige behandlingstilbud som vil føre til så kortvarig isolering som mulig.
Under isoleringen kan det iverksettes pleiemessige og sikkerhetsmessige tiltak for å gjennomføre en effektiv isolering. Tiltakene skal være begrenset til det som er helt påkrevd i forhold til faren for smitteoverføring. Oppholdet skal så langt råd er gi muligheter for normal livsutfoldelse og kontakt med nære pårørende.
Når særlige forhold krever det, kan smittede personer isoleres i andre institusjoner godkjent av Helsedirektoratet.
Departementet kan i forskrifter fastsette nærmere krav til de fysiske og faglige forholdene ved sykehus og andre institusjoner som nyttes til isolering.
Tvungen isolering av smittede skal som hovedregel skje på en egnet sykehusavdeling med riktig medisinsk oppfølging. Tiltakene skal begrenses til det som er nødvendig for å hindre smitte, og pasienten skal ha kontakt med pårørende. I spesielle tilfeller kan andre godkjente institusjoner brukes.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016).
Se ogsåSmittevernloven § 5-2Smittevernloven § 5-3 første leddreferert av 1 →
Forberedelse til tvangssak for smittevernnemnda
En sak om vedtak etter §§ 5-2 eller 5-3 innledes ved at kommunelegen utarbeider begjæring om tiltak etter den aktuelle paragrafen. I begjæringen skal det redegjøres for de omstendigheter kommunelegen legger til grunn for det tiltak som blir foreslått.
Begjæringen skal omgående sendes til smittevernnemnda med kopi til statsforvalteren.
Helsedirektoratet kan selv reise sak for nemnda.
Saker om tvangstiltak ved smitte starter med at kommunelegen sender en begjæring til smittevernnemnda. Begjæringen skal forklare grunnlaget for tiltaket. Helsedirektoratet kan også starte slike saker.AI
Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Se ogsåSmittevernloven § 5-2Smittevernloven § 5-3 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Oppnevning av fullmektig for den smittede m.m
Smittevernnemnda skal sørge for at det blir oppnevnt advokat for de private parter. Advokaten skal omgående gjøres kjent med begjæring om tiltak med vedlagte dokumenter, og gis frist for tilsvar etter barnevernsloven § 14-10.
De begrensninger i den smittedes rett til å se saksdokumentene som er fastsatt i forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d og de begrensinger i den smittedes rett til innsyn i sin journal med vedlegg som er fastsatt for innsynsretten, gjelder ikke når smittevernnemnda er anmodet om å gjøre vedtak etter loven.
Smittevernnemnda skal sørge for at private parter får oppnevnt advokat. Advokaten skal få informasjon om begjæringen og frist til å svare. Den smittede har utvidet rett til innsyn i saksdokumenter og journal når nemnda skal fatte vedtak.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).
Se ogsåBarnevernsloven § 14-10Forvaltningsloven § 19omtalt i 2 kilder →
Vedtak og begrunnelse
Smittevernnemnda skal komme sammen så raskt som mulig og senest innen sju dager for å drøfte og fatte vedtak i saken. Til møtet i nemnda kan en representant for den som har begjært tvangsvedtaket og den smittedes fullmektig møte. Dersom noen av partene ønsker det, skal de under møtet gis anledning til vitneførsel og til å legge frem annet materiale det ikke har vært mulig å presentere under saksforberedelsen.
Reglene i tvisteloven om dommers innhold og begrunnelse gjelder tilsvarende.
I meldingen om vedtaket skal det særskilt gjøres oppmerksom på overprøvingsadgangen etter § 5-9.
Smittevernnemnda skal møtes raskt for å avgjøre saker om tvangstiltak. Partene kan delta i møtet, føre vitner og legge frem materiale. Vedtaket skal være begrunnet og informere om muligheten for overprøving.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 5-9omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Hastevedtak
Kommunelegen og vakthavende infeksjonsmedisinske overlege ved sykehus i helseregionen kan sammen treffe hastevedtak etter § 5-2 og 5-3 hvis hensynet til smittevernet tilsier at vedtaket blir fattet. Det skal særlig legges vekt på åpenbar fare for smitteoverføring. Bestemmelsen i § 4-2 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Vedtak om tvungen isolering gjelder frem til smittevernnemnda har vurdert saken, men ikke utover sju dager.
Kopi av hastevedtak skal omgående sendes til smittevernnemnda.
Kommunelegen og vakthavende infeksjonsmedisinsk overlege kan sammen fatte hastevedtak når smittevernet krever det, særlig ved åpenbar fare for smitte. Vedtak om tvungen isolering gjelder til saken er vurdert av smittevernnemnda, men maksimalt sju dager.AI
Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 5-2Smittevernloven § 4-2omtalt i 1 kilde →referert av 3 →
Overprøving av tvangsvedtak
Smittevernnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Dette gjelder også hastevedtak etter § 5-8.
Vedtak om tvungen isolering i sykehus etter § 5-3 kan settes i verk dersom vedtaket bringes inn for tingretten. Vedtak om tvungen legemiddelbehandling etter § 5-3 skal ikke settes i verk dersom vedtaket bringes inn for tingretten.
Søksmål kan reises av den vedtaket retter seg mot eller vedkommendes nærmeste, av statsforvalteren eller Statens helsetilsyn. En mindreårig kan opptre som part og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom vedkommende er fylt 12 år og forstår hva saken gjelder.
Vedtak fra Smittevernnemnda kan bringes inn for tingretten, inkludert hastevedtak. Tvungen isolering i sykehus kan gjennomføres mens saken behandles i retten, men tvungen legemiddelbehandling skal ikke skje. Flere ulike personer og instanser kan reise søksmål.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 22 juni 2012 nr. 46, 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Se ogsåSmittevernloven § 5-8Smittevernloven § 5-3 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 1 →
Kapittel 6. Rett til smittevernhjelp m.m.
Rett til smittevernhjelp
Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp er å anse som en del av retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 første og annet ledd og § 2-2.
Den som etter en faglig vurdering anses å være i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp.
En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp, herunder medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling og pleie.
Den som søker smittevernhjelp eller dens pårørende som mener denne bestemmelsen er brutt, kan klage til statsforvalteren i det fylket hvor vedkommende mener feil er begått. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen.
Alle har rett til nødvendig hjelp for å forebygge eller behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer. Dette inkluderer vaksinasjon, informasjon, utredning og pleie. Det er mulig å klage til statsforvalteren dersom man mener retten til hjelp ikke er oppfylt.AI
Endret 28. april 2023
Endringshistorikk (2)
- 28. april 2023Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 61 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46, 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 28 april 2023 nr. 9 (i kraft 1 juni 2024 iflg. res. 26 april 2024 nr. 746).
Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 2-1Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2omtalt i 6 kilder →referert av 2 →
Dekning av tjenester og tiltak
Departementet kan gi forskrift om at tjenester eller tiltak etter loven skal være uten kostnad for den som er smittet eller er i fare for å bli smittet med en smittsom sykdom.
Departementet kan bestemme at hjelp og tiltak mot smittsomme sykdommer skal være gratis for den som er smittet eller i fare for å bli smittet.AI
Endret 17. juni 2022 · i kraft 17. juni 2022
Endringshistorikk (3)
- 17. juni 2022Endringslov til lov om midlertidige endringer i smittevernloven mv.
- 29. november 2021Endringslov til smittevernloven og helseberedskapsloven
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Kapittel 7. Administrative organer og deres ansvar
Kommunen
Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon.
Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, sørge for at andre tiltak etter loven her, folkehelseloven eller helse- og omsorgstjenesteloven blir satt i verk.
Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene.
Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført.
Ved iverksetting av tiltak etter §§ 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom.
Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter reglene i kommuneloven eller til et interkommunalt organ.
Kommunen har ansvaret for at alle i kommunen får nødvendig hjelp, behandling og forebygging mot smittsomme sykdommer. De skal informere befolkningen, følge opp lovbestemte tiltak og sørge for at reglene blir overholdt.AI
Endret 28. april 2023
Endringshistorikk (2)
- 28. april 2023Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 48, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46, 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 3-1Smittevernloven § 3-8omtalt i 4 kilder →referert av 3 →
Kommunelegen
Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegenes oppgaver som angår hele kommunen eller store områder.
Kommunelegen skal
a) utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet,
b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen,
c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen,
d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer,
e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer,
f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført.
Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver.
Når kommunen har lagt smittevernoppgavene til et interkommunalt organ, jf. § 7-1 sjette ledd, kan kommunestyret delegere kommunelegens myndighet etter denne lov til en eller flere leger ansatt i dette organet.
Kommunelegen har ansvaret for smittevernet i kommunen. Dette innebærer å lage planer, følge med på smittesituasjonen, foreslå forebyggende tiltak og gi informasjon til befolkningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 48, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Se ogsåSmittevernloven § 7-1omtalt i 3 kilder →1 forskrift →
Det regionale helseforetaket
Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen i helseregionen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste.
Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.
Det regionale helseforetaket skal sørge for at det finnes et regionalt kompetansesenter i smittevern i helsetjenesten. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om senterets oppgaver.
Det regionale helseforetaket skal sikre at folk i regionen får nødvendig spesialisthelsehjelp, undersøkelser og isolering ved smittsom sykdom. De skal også ha en plan for å forebygge smitte og sørge for et regionalt kompetansesenter for smittevern.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808).
Statsforvalteren
Statsforvalteren skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot smittevernet i fylket, herunder ha oversikt over og kunnskap om lokale planer om smittevern, samt yte bistand ved behov.
Statsforvalteren skal følge med på smittevernet i fylket. Det innebærer å ha oversikt over lokale planer og hjelpe til ved behov.AI
Endret 8. mai 2024 · i kraft 1. juni 2024
Endringshistorikk (4)
- 8. mai 2024Delt ikraftsetting av lov 28. april 2023 nr. 9 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten)
- 28. april 2023Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Smittevernnemnda
Gjennomføring av tiltak med tvang etter denne lovs §§ 5-2 og 5-3 avgjøres av smittevernnemnda. Smittevernnemnda er den av barneverns- og helsenemndene, jf. barnevernsloven § 14-1, som departementet utpeker til denne oppgaven. Når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, jf. § 1-3 nr. 4, kan flere nemnder utpekes til smittevernnemnder.
Reglene i barnevernsloven kapittel 14 gjelder i den utstrekning annet ikke fremgår av loven her.
Departementet kan bestemme at smittevernnemnda også skal behandle andre saker etter loven her.
Smittevernnemnda bestemmer om tiltak med tvang skal gjennomføres etter smittevernloven. Departementet utpeker hvem som skal være smittevernnemnd, og flere nemnder kan utpekes ved alvorlige utbrudd av smittsom sykdom.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).
Se ogsåSmittevernloven § 5-2Smittevernloven § 5-3 første leddBarnevernsloven § 14-1Smittevernloven § 1-3omtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Smittevernnemndas sammensetning
Smittevernnemnda settes sammen etter reglene i barnevernsloven § 14-2.
Før det blir oppnevnt utvalg, jf. første ledd, skal det innhentes forslag fra statsforvalteren og de regionale helseforetakene.
Smittevernemndas medlemmer og sekretariat har taushetsplikt i samsvar med bestemmelsene i helsepersonelloven kapittel 5.
Bestemmelsen forklarer hvordan Smittevernnemnda skal settes sammen og hvem som skal komme med forslag til medlemmene. Den slår fast at medlemmene og sekretariatet er underlagt taushetsplikt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).
Se ogsåBarnevernsloven § 14-2omtalt i 1 kilde →referert av 3 →
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Smittevernnemndas sammensetning i den enkelte sak
I den enkelte sak skal smittevernnemnda være sammensatt av lederen pluss to medlemmer som trekkes ut, ett fra hvert av de utvalg som er nevnt i § 7-6.
Smittevernnemnda skal i hver enkelt sak bestå av en leder og to medlemmer. De to medlemmene trekkes ut fra utvalgene som er nevnt i loven.AI
Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt. Folkehelseinstituttet skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, utføre helseanalyser og drive forskning på smittevernområdet. Folkehelseinstituttet kan behandle helseopplysninger og andre personopplysninger som er nødvendig for å gjennomføre disse oppgavene.
Folkehelseinstituttet skal gi smittevernfaglige råd og bistand til helsepersonell, kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter i forbindelse med oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsomme sykdommer.
Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt. De skal overvåke smittesituasjonen i Norge og utlandet, drive forskning og gi faglige råd til helsepersonell og offentlige myndigheter ved sykdomsutbrudd.AI
Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (3)
- 20. desember 2023Endringslov til smittevernlova mv.
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 19 juni 2020 nr. 80, 20 des 2023 nr. 106 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2128).
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet skal, ved å utføre myndighetsoppgaver, medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer.
Helsedirektoratet kan bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern.
På tilsvarende måte som etter foregående ledd kan Helsedirektoratet pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer.
Helsedirektoratet skal bidra til at befolkningens behov for tjenester og tiltak ved smittsomme sykdommer blir dekket. De kan pålegge kommuner, fylkeskommuner, statlige institusjoner og helsepersonell å følge bestemte retningslinjer eller organisere tiltak for å sikre forsvarlig smittevern.AI
Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (3)
- 20. desember 2023Endringslov til smittevernlova mv.
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan 2016), 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 20 des 2023 nr. 106 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2128).
Statens helsetilsyn
Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven.
Statens helsetilsyn kan gi pålegg om retting eller stenging i samsvar med helsetilsynsloven.
Kommuneloven kapittel 30 gjelder når det føres tilsyn med kommuner.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), endret ved lover 21 juni 2019 nr. 46 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 808), 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879).
Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skal ha etter denne loven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven i forbindelse med smittsomme sykdommer.
Departementet kan bestemme at lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap helt eller delvis skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a for å kunne pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og helsepersonell nødvendig smittevernberedskap. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.
Departementet kan lage regler for hvordan kommuner, fylkeskommuner og helseforetak skal samarbeide og fordele oppgaver ved smittsomme sykdommer. De kan også fastsette regler for beredskap og planer ved alvorlige utbrudd av smittsomme sykdommer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 2 juli 1999 nr. 61 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196), 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).
Særlig fullmakt for Kongen
Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen, og for at det kan settes inn tiltak til vern om befolkningen. Om nødvendig kan Kongen gjøre avvik fra gjeldende lovgivning. Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold §§ 3 og 4 gjelder tilsvarende.
Kongen kan fastsette midlertidige regler og gjøre unntak fra gjeldende lover hvis et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen. Dette er for å trygge folkehelsen og verne befolkningen.AI
Endret 24. april 2020 · i kraft 24. april 2020
Endringshistorikk (2)
- 24. april 2020Endringslov til koronaloven
- 27. mars 2020Koronaloven (midlertidig lov)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 27 mars 2020 nr. 17, 24 april 2020 nr. 34 (nytt fjerde ledd gitt utvidet virketid), 27 mars 2020 nr. 17 (ikr. 27 mai 2020 som endret ved lov 24 april 2020 nr. 34, nytt fjerde punktum opphevet).
Kapittel 8. Straff, erstatning, klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Straff
Med unntak av overtredelse av plikter etter § 5-1 eller plikter som omfattes av helsepersonellovgivningen, straffes forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven her eller vedtak gitt med hjemmel i loven med bot eller fengsel inntil 2 år. Dersom overtredelsen har tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse som følge, er straffen bot eller fengsel inntil 4 år.
Det er straffbart å bryte smittevernloven eller vedtak basert på denne loven, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet. Straffen kan være bot eller fengsel, og strafferammen øker dersom bruddet fører til dødsfall eller alvorlig skade.AI
Endret 17. juni 2022 · i kraft 17. juni 2022
Endringshistorikk (3)
- 17. juni 2022Endringslov til lov om midlertidige endringer i smittevernloven
- 29. november 2021Endringslov til smittevernloven og helseberedskapsloven
- 18. juni 2021Delt ikrafts. lov 2021:66, midl. endr. i smittevernloven mv. (koronasertifikat)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 11 juni 2021 nr. 66 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1976), 29 nov 2021 nr. 143, 17 juni 2022 nr. 55, 17 juni 2022 nr. 55 (i kraft 1 juli 2023, opphevet andre og tredje ledd).
Se ogsåSmittevernloven § 5-1omtalt i 5 kilder →referert av 4 →
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Klage over vedtak
Statsforvalteren avgjør klage over kommunalt eller interkommunalt vedtak såfremt ikke noe annet er bestemt i loven.
Statsforvalteren avgjør klager på vedtak gjort av en kommune eller flere kommuner sammen, med mindre loven sier noe annet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 25 juni 2004 nr. 48, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Gjennomføring og utfylling
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av denne loven.
Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler og forskrifter for hvordan denne loven skal gjennomføres.AI
Forholdet til vedtak etter eldre lovgivning
Forskrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i lovbestemmelser som blir opphevet etter § 8-7, står fortsatt ved lag inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne loven.
Regler og vedtak som ble gjort med hjemmel i eldre lover som nå er fjernet, fortsetter å gjelde. De er gyldige frem til de blir endret eller fjernet etter den nåværende loven.AI
Se ogsåSmittevernloven § 8-7
Ikrafttredelse m.m
Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. I forbindelse med lovens ikrafttredelse eller senere kan departementet sette en frist for alle eller enkelte kommuner eller fylkeskommuner til å oppfylle de forpliktelser som loven pålegger kommunene eller fylkeskommunene.
Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Departementet kan sette tidsfrister for når kommuner og fylkeskommuner skal ha oppfylt sine plikter etter loven.AI
Noter (1)
- Note 1Fra 1 jan 1995 iflg. res. 5 aug 1994 nr. 790 .
Oppheving av andre lover
Når denne lov trer i kraft, oppheves følgende lover – – –
Denne bestemmelsen slår fast at visse andre lover slutter å gjelde når smittevernloven trer i kraft.AI
Endringer i andre lover
Når denne lov trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –
Denne bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i andre lover når smittevernloven trer i kraft.AI
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er målet med smittevernloven?
Loven skal beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge spredning i og utenfor Norge. Den pålegger myndighetene å gjennomføre nødvendige tiltak og koordinere arbeidet. Samtidig skal loven sikre rettssikkerheten til personer som blir berørt av tiltakene.
Åpne § 1-1Gjelder smittevernloven for alle som er i Norge?
Smittevernloven gjelder for alle som oppholder seg i Norge. Departementet kan bestemme om loven også skal gjelde for personer i utlandet med tilknytning til Norge, eller på Svalbard, Jan Mayen, kontinentalsokkelen og norske fartøy.
Åpne § 1-2Hva regnes som en smittsom sykdom?
Bestemmelsen forklarer hva som menes med smittsom sykdom, smittet person og allmennfarlig smittsom sykdom i loven. Den definerer også hva som regnes som et alvorlig utbrudd av en slik sykdom.
Åpne § 1-3Hvem bestemmer hvilke sykdommer som er allmennfarlige smittsomme sykdommer?
Departementet bestemmer gjennom forskrifter hvilke sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Åpne § 1-4Hva skal ligge til grunn for smitteverntiltak?
Smitteverntiltak må ha en klar medisinsk begrunnelse, være nødvendige og hensiktsmessige. Det skal legges vekt på at folk samarbeider frivillig. Tvang kan ikke brukes dersom inngrepet er uforholdsmessig.
Åpne § 1-5Hva skal legen informere en smittet person om?
Legen skal raskt gi personer med allmennfarlig smitte informasjon om sykdommen, smittefare og egne rettigheter og plikter. I visse tilfeller skal også omsorgspersoner få denne informasjonen. Hvis legen tror veiledningen ikke følges, kan kommunelegen varsles.
Åpne § 2-1Kan myndighetene pålegge folk å ta blodprøver for å stoppe smitte?
Departementet kan bestemme at befolkningen eller visse grupper må gjennomgå medisinske undersøkelser, som blodprøver, for å forebygge smittsom sykdom. For barn under 16 år eller personer som ikke kan ivareta seg selv, skal omsorgspersonen sørge for at plikten blir oppfylt.
Åpne § 3-1Kan man bli pålagt helseundersøkelse før man får en jobb eller studieplass?
Myndighetene kan bestemme at visse grupper må gjennomgå helseundersøkelser for å hindre spredning av smittsom sykdom. Dette gjelder dersom smitte kan utgjøre en alvorlig fare i arbeid eller utdanning.
Åpne § 3-2Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2024
- 8. mai 2024i kraft 1. juni 2024Delt ikraftsetting av lov 28. april 2023 nr. 9 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten)1 §§ endret: § 7-4Helse- og omsorgsdepartementet
2023
- 20. desember 2023Endringslov til smittevernlova mv.3 §§ endret: § 3-8, § 7-9, § 7-10Helse- og omsorgsdepartementet
- 28. april 2023Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven mv.6 §§ endret: § 2-1, § 3-1, § 5-2, § 6-1, § 7-1, § 7-4Helse- og omsorgsdepartementet
2022
- 17. juni 2022Endringslov til lov om midlertidige endringer i smittevernloven mv.4 §§ endret: § 1-4, § 4-3, § 5-2, § 6-2Helse- og omsorgsdepartementet
- 17. juni 2022Endringslov til lov om midlertidige endringer i smittevernloven2 §§ endret: § 1-4, § 8-1Helse- og omsorgsdepartementet
2021
- 29. november 2021Endringslov til smittevernloven og helseberedskapsloven5 §§ endret: § 1-4, § 4-3, § 5-2, § 6-2, § 8-1Helse- og omsorgsdepartementet
- 18. juni 2021Delt ikrafts. lov 2021:66, midl. endr. i smittevernloven mv. (koronasertifikat)1 §§ endret: § 8-1Helse- og omsorgsdepartementet
- 11. juni 2021i kraft 1. juli 2021Endringslov til smittevernloven (forskriftshjemmel om isolering mv.)1 §§ endret: § 4-3Helse- og omsorgsdepartementet
- 19. februar 2021Endringslov til smittevernloven1 §§ endret: § 4-3Justis- og beredskapsdepartementet
2020
- 23. juni 2020Midl. endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.)1 §§ endret: § 4-3Helse- og omsorgsdepartementet
- 24. april 2020Endringslov til koronaloven1 §§ endret: § 7-12Justis- og beredskapsdepartementet
- 27. mars 2020Koronaloven (midlertidig lov)1 §§ endret: § 7-12Justis- og beredskapsdepartementet
2019
- 21. juni 2019Endringslov til smittevernloven (lovrevisjon)29 §§ endretHelse- og omsorgsdepartementet
2017
- 3. mars 2017Endringslov til helseberedskapsloven mv.1 §§ endret: § 4-10Helse- og omsorgsdepartementet
2001
- 21. desember 2001Endringslov til smittevernloven m.v.15 §§ endretSosialdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
Innst. 649 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Stortinget · 3. juni 2021
Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen
Stortinget · 27. mai 2021
Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen
Stortinget · 25. mars 2021
Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Stortinget · 11. mars 2021
Innst. 248 S (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 16. februar 2021
Innst. 326 L (2019–2020)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Stortinget · 26. mai 2020
Lovvedtak 80 (2019–2020)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)
Stortinget · 21. april 2020
Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider
Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)
Stortinget · 21. mars 2020
Vis alle 12 kilder
Innst. 369 L (2017–2018)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Stortinget · 31. mai 2018
Innst. 165 L (2016–2017)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Stortinget · 31. januar 2017
Lovvedtak 15 (2015–2016)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.)
Stortinget · 7. desember 2015
Innst. 91 L (2015–2016)Forarbeider
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.)
Stortinget · 1. desember 2015
Forskrifter med hjemmel i denne loven
49 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Smittevernloven.
- Aktivitetsforskriftenjf. § 1-2 +1
- Blåreseptforskriftenjf. § 6-2
- Blodforskriftenjf. § 8-4
- Deleg. av Kongens myndighet etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 7-12 til Helse- og omsorgsdepartementetjf. § 7-12
- Deleg. av Kongens myndighet etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 7-12 til Helse- og omsorgsdepartementetjf. § 7-12
- Deleg. av myndighet etter midl. lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen og smittevernlovenjf. § 1-2 +1
- Deleg. av myndighet etter smittevernloven § 4-3 til Helse- og omsorgsdepartementetjf. § 4-3
- Deleg. av myndighet etter smittevernloven § 4-3 til Helse- og omsorgsdepartementetjf. § 4-3
- Deleg. av myndighet etter smittevernloven § 7-12 til Helse- og omsorgsdepartementetjf. § 7-12
- Endr. i blåreseptforskriftenjf. § 6-2
- Endr. i blåreseptforskriftenjf. § 6-2
- Endr. i blåreseptforskriftenjf. § 6-2
- Endr. i blåreseptforskriftenjf. § 6-2
- Endr. i blåreseptforskriftenjf. § 6-2
- Endr. i blåreseptforskriftenjf. § 6-2
- Endr. i poliklinikkforskriftenjf. § 6-2
- Endr. i poliklinikkforskriftenjf. § 6-2
- Forskrift om antibiotikaresistente bakterierjf. § 3-2 +3
- Forskrift om dekning av laboratorieutgifter mv.jf. § 6-2
- Forskrift om håndtering av humane celler og vevjf. § 4-4 +1
- Forskrift om helselovgivning for Svalbard og Jan Mayenjf. § 1-2
- Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenestenjf. § 3-8
- Forskrift om humane organer til transplantasjonjf. § 4-4
- Forskrift om oversikt over folkehelsenjf. § 7-11
- Forskrift om skadedyrbekjempelsejf. § 4-10 +2
- Forskrift om smittefarlig helseavfalljf. § 4-4 +2
- Forskrift om smittefarlig materialejf. § 4-4
- Forskrift om smittevern i helsetjenestenjf. § 4-7 +1
- Forskrift om tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med smitteoppsporingjf. § 8-4
- Forskrift om transport mv av likjf. § 4-6
- Forskrift om undersøkelser for smittsom sykdomjf. § 3-7
- IHR-forskriftenjf. § 1-2 +6
- Innretningsforskriftenjf. § 1-2 +1
- MSIS-forskriftenjf. § 1-4
- NOIS-registerforskriftenjf. § 3-7 +1
- Poliklinikkforskriftenjf. § 6-2
- Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten)jf. § 1-2 +1
- Resistensregisterforskriftenjf. § 3-7
- Styringsforskriftenjf. § 1-2 +1
- SYSVAK-registerforskriftenjf. § 3-8
- Teknisk og operasjonell forskriftjf. § 8-4
- Tuberkuloseforskriftenjf. § 3-1 +7
- Delegering av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratetjf. § 3-7 +2
- Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommerjf. § 1-3 +1
- Forskrift om endring i forskrifter om fritak for egenandeler for barn under 18 år under egenandelstakordningenjf. § 6-2
- Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos legejf. § 6-2
- Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie og røntgenvirksomheterjf. § 6-2
- Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogramjf. § 1-2 +2
- Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos legejf. § 6-2
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.