Lov

Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger

Helseregisterloven

lov/2014-06-20-43·44 paragrafer·Sist endret 1. juni 2026·Utforsk grafen

I kraft 2015-01-01Kunngjort 2014-06-20Sist endret ved lov/2025-06-20-67 fra 2026-06-01, lov/2025-12-22-126 fra 2026-04-15

Forvaltnings- og kommunalrett > Statistikk. Registrering Helse- og omsorgsrett > Pasientrettigheter Helse- og omsorgsrett IKT- og medierett > Personopplysninger

Formål

Formålet med loven er å legge til rette for innsamling og annen behandling av helseopplysninger, for å fremme helse, forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester. Loven skal sikre at behandlingen foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste.

Innhold44 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1

Lovens formål

Loven skal gjøre det mulig å samle inn og bruke helseopplysninger for å forebygge sykdom, fremme helse og gi bedre helse- og omsorgstjenester. Behandlingen skal skje på en etisk forsvarlig måte som ivaretar personvernet og er til det beste for enkeltpersonen og samfunnet.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 2

Definisjoner

I denne loven forstås med: a) helseopplysninger: personopplysninger om en fysisk persons fysiske eller psykiske helse, medregnet om ytelse av helsetjenester, som gir informasjon om vedkommendes helsetilstand, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 15 b) behandling av helseopplysninger: enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med helseopplysninger, enten automatisert eller ikke, for eksempel innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, utlevering ved overføring, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 2 c) helseregister: enhver strukturert samling av personopplysninger som er tilgjengelig etter særlige kriterier, og som inneholder helseopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 6 d) dataansvarlig: ansvarlig for behandling av helseopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 7 e) samtykke: enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra den registrerte der vedkommende ved en erklæring eller en tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til behandling av helseopplysninger som gjelder vedkommende, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 11 f) indirekte personidentifiserbare helseopplysninger: helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn er fjernet, men hvor opplysningene likevel kan knyttes til en enkeltperson.

Bestemmelsen forklarer hva viktige begreper i loven betyr. Den definerer blant annet hva som regnes som helseopplysninger, hva behandling av slike opplysninger innebærer, og hva et helseregister er.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 10 juni 2022 nr. 37.

omtalt i 6 kilder →referert av 3 →

§ 3

Saklig virkeområde

Loven gjelder for behandling av helseopplysninger til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten. For opplysninger som er taushetsbelagte etter helsepersonelloven § 21, og for opplysninger om avdøde personer gjelder bestemmelsene her om behandling av helseopplysninger så langt de passer. Loven gjelder også tilsvarende for behandling av opplysninger i Helsearkivregisteret i Norsk helsearkiv. Loven gjelder ikke for behandling av helseopplysninger som reguleres av helseforskningsloven eller pasientjournalloven. Kongen i statsråd kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for behandling av helseopplysninger utenfor helse- og omsorgsforvaltningen eller helse- og omsorgstjenesten.

Loven bestemmer hvordan helseopplysninger kan brukes til blant annet statistikk, forskning og beredskap i helse- og omsorgstjenesten. Den gjelder også for taushetsbelagte opplysninger og opplysninger om avdøde, samt i Helsearkivregisteret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Se ogsåHelsepersonelloven § 21omtalt i 2 kilder →5 forskrifter →

§ 4

Geografisk virkeområde

Loven gjelder for dataansvarlige som er etablert i Norge. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler om behandling av helseopplysninger for disse områdene.

Loven gjelder for de som har ansvaret for helseopplysninger og er etablert i Norge. Det kan bli bestemt at loven også skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 680), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 5

Forholdet til personvernforordningen og personopplysningsloven

Personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder så langt ikke noe annet følger av denne loven.

Helseregisterloven gjelder først. Hvis denne loven ikke sier noe annet, er det personvernforordningen og personopplysningsloven som gjelder.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 2. Adgang til å behandle helseopplysninger og å etablere helseregistre

§ 6

Alminnelige vilkår for å behandle helseopplysninger

Helseopplysninger skal behandles i samsvar med prinsippene for behandling i personvernforordningen artikkel 5. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn nødvendig for det aktuelle formålet. Graden av personidentifikasjon skal begrunnes. Tilsynsmyndigheten kan kreve at den dataansvarlige legger frem begrunnelsen. Departementet kan gi forskrift om godkjenning av programvare, sertifisering og om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk, samt hvilke nasjonale eller internasjonale standardsystemer som skal følges ved behandling av helseopplysninger etter denne loven.

Helseopplysninger skal behandles etter personvernforordningens prinsipper. Det skal ikke brukes mer personidentifikasjon enn nødvendig, og dette må begrunnes. Departementet kan fastsette regler for programvare, standarder og kodeverk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

omtalt i 6 kilder →referert av 20 →2 forskrifter →

§ 7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 8

Vilkår for etablering av helseregistre ved forskrift

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om etablering av helseregistre og behandling av helseopplysninger i registre etter §§ 9, 10 eller 11, når vilkårene i denne bestemmelsen og § 6 er oppfylt. Den helsefaglige eller samfunnsmessige nytten av registeret må klart overstige personvernulempene. Registrene skal ivareta oppgaver etter apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemiddelloven, smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven. Forskriften skal blant annet angi a) formålet med behandlingen av helseopplysningene, b) hvilke typer opplysninger som kan behandles, c) krav til identitetsforvaltning, d) krav til sikring av opplysningene, og e) hvem som er dataansvarlig.

Kongen i statsråd kan bestemme hvordan helseregistre skal opprettes og brukes gjennom forskrifter. Nytten av registeret må være større enn ulempene for personvernet. Forskriften skal beskrive formål, type opplysninger, sikkerhet og hvem som er ansvarlig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Se ogsåHelseregisterloven § 9 Helseregisterloven § 10 Helseregisterloven § 11 Helseregisterloven § 6omtalt i 16 kilder →referert av 12 →21 forskrifter →

§ 9

Registre som er samtykkebaserte eller uten personidentifiserende kjennetegn

Kongen i statsråd kan, i samsvar med vilkår i § 8, gi forskrift om behandling av opplysninger i helseregistre dersom a) den registrerte samtykker, eller b) opplysningene behandles uten at den dataansvarlige har tilgang til navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn.

Regjeringen kan lage regler for behandling av helseopplysninger dersom personen har gitt sitt samtykke. Det er også mulig å behandle opplysningene hvis de er anonymiserte, slik at man ikke kan identifisere hvem personen er.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. j1195), 10 juni 2022 nr. 37.

Se ogsåHelseregisterloven § 8omtalt i 4 kilder →referert av 5 →20 forskrifter →

§ 10

Helseregistre der den registrerte har rett til å motsette seg behandling av helseopplysninger

Myndighetene kan lage regler som tillater bruk av personopplysninger i helseregistre uten samtykke. Dette krever at samtykke ikke kan innhentes av hensyn til registerets kvalitet, og at personen har rett til å motsette seg behandlingen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 10 juni 2022 nr. 37.

Se ogsåHelseregisterloven § 8omtalt i 1 kilde →referert av 4 →19 forskrifter →

§ 11

Lovbestemte helseregistre

Kongen i statsråd kan i samsvar med vilkårene i § 8 gi forskrift om behandling av opplysninger i helseregistre der navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra den registrerte i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret. Det kan gis forskrifter om følgende registre: a) Dødsårsaksregisteret b) Kreftregisteret c) Medisinsk fødselsregister d) Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) e) System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) f) Forsvarets helseregister g) Norsk pasientregister h) Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser i) System for bivirkningsrapportering j) Kommunalt pasient- og brukerregister k) Legemiddelregisteret. Kreftregisteret kan inneholde helseopplysninger om personer som har deltatt i undersøkelsesprogram for tidlig diagnose og kontroll for kreftsykdom. Ved negativt funn kan opplysninger om navn, fødselsnummer, adresse, bostedskommune og sivilstand registreres permanent, med mindre den registrerte motsetter seg det. Dersom den registrerte har motsatt seg permanent registrering, skal opplysningene slettes etter at de er kvalitetssikret og senest seks måneder etter innsamlingen. Dette leddet gjelder også funn som er innsamlet før 1. januar 2014.

Myndighetene kan bestemme at visse helseregistre kan behandle personopplysninger uten samtykke hvis det er nødvendig for formålet. For Kreftregisteret kan opplysninger ved negative funn lagres permanent, med mindre personen motsetter seg dette.AI

Endret 11. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021

Noter (1)

EndringEndret ved lover 17 juni 2016 nr. 47 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 730), 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2713), 10 juni 2022 nr. 37.

Se ogsåHelseregisterloven § 8omtalt i 7 kilder →referert av 17 →21 forskrifter →

§ 12

Helsearkivregisteret

Kongen i statsråd kan i forskrift gi bestemmelser om etablering av Helsearkivregisteret. Helsearkivregisteret er et helseregister med personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter. Opplysningene i Helsearkivregisteret behandles uten de registrertes samtykke. Nasjonalarkivet er dataansvarlig for opplysningene i Helsearkivregisteret, jf. arkivlova § 4 første ledd. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av helseopplysningene i registeret og formålet med behandlingen. Forskriften skal angi den dataansvarliges plikt til å gjøre data tilgjengelig. Kongen i statsråd kan i forskriften gi nærmere bestemmelser om bevaring, kassasjon og avlevering av pasientdokumentasjon for private virksomheter som yter tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven.

Helsearkivregisteret inneholder personopplysninger om avdøde pasienter. Opplysningene behandles uten samtykke, og Nasjonalarkivet har ansvaret for dataene.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

Se ogsåArkivlova § 4omtalt i 8 kilder →referert av 4 →18 forskrifter →

§ 13

Innmelding av helseopplysninger til helseregistre

Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemiddelloven, smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven plikter å melde opplysninger som bestemt i forskrifter etter §§ 8 til 12. Innmelding til registre etter §§ 9 bokstav b, 10, 11 og 12 kan skje uten hinder av taushetsplikt. Kongen kan gi forskrifter om innmelding av helseopplysninger til registre som omfattes av §§ 8 til 12, blant annet om hvem som skal gi og motta opplysningene og om frister, formkrav, bruk av meldingsskjemaer og standarder. Den som mottar opplysningene, skal varsle avsenderen dersom opplysningene er mangelfulle.

Visse virksomheter og helsepersonell plikter å sende helseopplysninger til helseregistre slik det står i forskrifter. Noen av disse opplysningene kan sendes selv om det foreligger taushetsplikt. Mottakeren skal varsle hvis opplysningene er mangelfulle.AI

Se ogsåHelseregisterloven § 8 Helseregisterloven § 12 Helseregisterloven § 9omtalt i 4 kilder →referert av 10 →13 forskrifter →

§ 14

Innhenting av personopplysninger fra offentlige myndigheter

Dataansvarlige kan uten hinder av taushetsplikten innhente personopplysninger de har tillatelse til å behandle etter §§ 8 til 12, fra Folkeregisteret, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten.

De som har lov til å behandle helseopplysninger, kan hente personopplysninger fra Folkeregisteret, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten. Dette kan gjøres selv om det normalt gjelder taushetsplikt.AI

Endret 11. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021

Noter (1)

EndringEndret ved lover 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2713).

Se ogsåHelseregisterloven § 8 Helseregisterloven § 12omtalt i 4 kilder →

§ 15

Hvem som har samtykkekompetanse

Rett til å samtykke til behandling av helseopplysninger har a) myndige personer, og b) mindreårige etter fylte 16 år. For samtykke til behandling av opplysninger som gjelder personer under 16 år, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 tilsvarende. Dersom barn mellom 12 og 16 år, av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at foreldrene, andre med foreldreansvar eller barnevernstjenesten gjøres kjent med opplysninger om barnet, skal dette ivaretas. For personer uten beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd, skal nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b gi samtykke. For personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 4-7 tilsvarende. Departementet kan i forskrift bestemme at barn mellom 12 og 16 år kan samtykke til behandling av helseopplysninger for nærmere bestemte spesielle formål.

Regelen bestemmer hvem som kan gi samtykke til at helseopplysninger behandles. Myndige personer og ungdom over 16 år kan samtykke selv. For andre grupper gjelder egne regler for hvem som skal gi samtykke.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (2)

20. juni 2025Endringslov til psykisk helsevernloven mv
25. april 2025Endringslov til psykisk helsevernloven mv

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 67 (i kraft 1 juni 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1109).

Se ogsåPasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-7omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 16

Plikt til å innrapportere data til statistikk

Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak pålegge regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner å innrapportere anonyme data eller indirekte personidentifiserbare helseopplysninger, uten hensyn til taushetsplikt, til statistikk. Forskriften kan ha nærmere regler om blant annet bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk.

Departementet kan pålegge helseforetak, fylkeskommuner og kommuner å sende inn anonyme eller indirekte identifiserbare helseopplysninger til statistikk. Dette kan skje selv om det gjelder opplysninger underlagt taushetsplikt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 10 juni 2022 nr. 37.

omtalt i 3 kilder →1 forskrift →

Kapittel 3. Alminnelige bestemmelser om behandling av helseopplysninger

§ 17

Taushetsplikt

Enhver som behandler helseopplysninger etter denne loven, har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 flg. Andre som får adgang eller kjennskap til helseopplysninger fra helseregistre, har samme taushetsplikt. For søknader om dispensasjon fra taushetsplikten for tilgjengeliggjøring av opplysninger i helseregistre gjelder § 19 e.

Alle som behandler eller får tilgang til helseopplysninger fra helseregistre, har taushetsplikt. Det finnes egne regler for søknader om dispensasjon fra denne taushetsplikten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578).

Se ogsåHelsepersonelloven § 21 Helseregisterloven § 19 eomtalt i 1 kilde →referert av 20 →

§ 18

Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte helseopplysninger

Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte helseopplysninger som behandles etter denne loven, uten særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Det er ulovlig å lese, søke etter, bruke eller ha helseopplysninger uten at det finnes en lov eller forskrift som tillater det.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 19

Utarbeidelse av statistikk

Dataansvarlige for helseregistre kan utarbeide og offentliggjøre relevant statistikk basert på helseopplysninger i registeret og opplysninger som er sammenstilt etter § 19 c. Dataansvarlige for helseregistre som er etablert med hjemmel i § 11 skal utarbeide og løpende offentliggjøre relevant statistikk som nevnt i første ledd. Departementet kan gi forskrift om at også andre dataansvarlige skal utarbeide statistikk. Dataansvarlige for helseregistre skal på forespørsel utarbeide og tilgjengeliggjøre statistikk basert på opplysninger i registeret og opplysninger som er sammenstilt etter § 19 c, dersom statistikken skal brukes til formål som er innenfor registrenes formål. Utarbeidet statistikk skal være anonym. Plikten til å utarbeide statistikk etter andre og tredje ledd gjelder ikke dersom tilgjengeliggjøring av opplysningene kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare.

De som har ansvaret for helseregistre kan lage og offentliggjøre statistikk basert på opplysningene i registrene. Slik statistikk skal alltid være anonym. I visse tilfeller er det en plikt til å utarbeide og dele slik statistikk.AI

Endret 22. desember 2025

Endringshistorikk (2)

22. desember 2025Endringslov til helselovgivningen
20. juni 2025Endringslov til helseforskningsloven mv.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578), 22 des 2025 nr. 126 (i kraft 15 april 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 401). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 71 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåHelseregisterloven § 11 Helseregisterloven § 19 comtalt i 10 kilder →referert av 20 →5 forskrifter →

§ 19 a

Tilgjengeliggjøring av helseopplysninger

Den dataansvarlige skal etter søknad tilgjengeliggjøre helseopplysninger i helseregistre, inkludert opplysninger som er sammenstilt etter § 19 c, når a) opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål som er innenfor registerets formål, b) mottakeren kan godtgjøre at behandlingen vil ha rettslig grunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 og 9, c) mottakeren kan godtgjøre at behandlingen av opplysningene vil være innenfor rammene av eventuelle samtykker og ikke i strid med eventuelle reservasjoner, og d) mottakeren har gjort rede for hvilke egnede tekniske og organisatoriske tiltak som skal settes i verk for å ivareta informasjonssikkerheten. Det skal ikke tilgjengeliggjøres flere opplysninger enn det som er nødvendig for formålet. Opplysningene skal tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige. Tilgjengeliggjøring kan bare skje når den registrerte har samtykket, tilgjengeliggjøringen omfattes av andre unntak fra taushetsplikten, eller det er gitt dispensasjon. Den dataansvarlige kan sette som vilkår for tilgjengeliggjøring at mottakeren setter i verk særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. Opplysningene kan bare tilgjengeliggjøres dersom det er ubetenkelig ut fra etiske, medisinske og helsefaglige hensyn. For tilgjengeliggjøring til medisinsk og helsefaglig forskning skal mottakeren ha fått forhåndsgodkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. helseforskningsloven § 33. Dersom det er gitt dispensasjon fra taushetsplikten etter § 19 e, skal opplysningene tilgjengeliggjøres i samsvar med dispensasjonsvedtaket uten at den dataansvarlige skal vurdere om vilkårene i første til femte ledd i bestemmelsen her er oppfylt. Departementet kan gi forskrift om den dataansvarliges plikt og adgang til å tilgjengeliggjøre opplysninger som er overført til løsningen etter § 20. Dersom tilgjengeliggjøring av helseopplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelig.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578), endret ved lov 10 juni 2022 nr. 37, 22 des 2025 nr. 126 (i kraft 15 april 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 401). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 71 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåHelseforskningsloven § 33 Helseregisterloven § 20 Helseregisterloven § 19 c Helseregisterloven § 19 ereferert av 6 →

§ 19 b

Unntak fra taushetsplikten for indirekte personidentifiserbare helseopplysninger

Taushetsplikten er ikke til hinder for tilgjengeliggjøring av indirekte personidentifiserbare helseopplysninger i registre som er etablert med hjemmel i § 11, dersom hensynet til den registrertes integritet og konfidensialitet er ivaretatt og behandlingen av opplysningene er av vesentlig interesse for samfunnet. Dersom tilgjengeliggjøring av helseopplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelig.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578), endret ved lover 10 juni 2022 nr. 37, 22 des 2025 nr. 126 (i kraft 15 april 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 401).

Se ogsåHelseregisterloven § 11

§ 19 c

Sammenstilling

Helseopplysninger i helseregistre etablert med hjemmel i §§ 8 til 12 og demografiske og sosioøkonomiske personopplysninger i Folkeregisteret og andre offentlige registre, kan sammenstilles for å utarbeide statistikk som skal tilgjengeliggjøres etter § 19 eller for å tilgjengeliggjøre opplysninger etter § 19 a. Det skal ikke sammenstilles flere opplysninger enn det som er nødvendig for formålet. Sammenstillingen skal være i samsvar med eventuelle samtykker eller reservasjoner. Opplysninger i helseregistre etablert med hjemmel i § 9 første ledd bokstav b kan bare sammenstilles dersom sammenstillingen skjer uten at den dataansvarlige har tilgang til navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn. Sammenstillingen skal gjøres av den dataansvarlige for et av registrene eller en virksomhet som departementet utpeker. Som ledd i kvalitetskontroll av opplysningene i registeret kan den dataansvarlige også gjennomføre rutinemessige sammenstillinger med tilsvarende opplysninger i helseregistre hjemlet i § 11 og § 12 og i Folkeregisteret. Dataansvarlige kan tilgjengeliggjøre opplysninger for sammenstilling uten hinder av taushetsplikten. Kongen i statsråd kan gi forskrift om at opplysningene i registeret som ledd i kvalitetskontroll også kan sammenstilles med opplysninger i originalkilden (pasientjournal mv.).

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578), endret ved lov 10 juni 2022 nr. 37.

Se ogsåHelseregisterloven § 8 Helseregisterloven § 12 Helseregisterloven § 19 Helseregisterloven § 9referert av 3 →

§ 19 d

Tilgjengeliggjøring for påtalemyndigheten, arbeidsgivere og forsikringsøyemed

Helseopplysningene kan ikke gjøres tilgjengelige for påtalemyndigheten eller til bruk for arbeidsgivere eller forsikringsøyemed selv om den registrerte samtykker.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578).

§ 19 e

Dispensasjon fra taushetsplikten

Departementet kan etter søknad bestemme at helseopplysninger fra helseregistre skal tilgjengeliggjøres uten hinder av taushetsplikt etter § 17, når a) opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål som er innenfor registerets formål, b) mottakeren har gjort rede for hvilke egnede tekniske og organisatoriske tiltak som skal settes i verk for å ivareta informasjonssikkerheten, og c) behandlingen av opplysningene er av vesentlig interesse for samfunnet. Det skal ikke tilgjengeliggjøres flere opplysninger enn det som er nødvendig for formålet. Opplysningene skal tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige. Departementet kan sette som vilkår for tilgjengeliggjøring at mottakeren setter i verk særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. Det kan bare gis dispensasjon dersom tilgjengeliggjøringen er ubetenkelig ut fra etiske, medisinske og helsefaglige hensyn og ikke vil true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og ikke sette liv og helse i fare. For tilgjengeliggjøring til medisinsk og helsefaglig forskning skal mottakeren ha fått forhåndsgodkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. helseforskningsloven § 33. Myndigheten etter første ledd kan delegeres til et underordnet forvaltningsorgan eller legges til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578), endret ved lover 10 juni 2022 nr. 37, 22 des 2025 nr. 126 (i kraft 15 april 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 401). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 71 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåHelseregisterloven § 17 Helseforskningsloven § 33referert av 4 →

§ 19 f

Frister for tilgjengeliggjøring av tilrettelagt statistikk og helseopplysninger

Den dataansvarlige skal tilgjengeliggjøre helseopplysninger etter § 19 tredje ledd og § 19 a innen 30 virkedager fra en fullstendig søknad er mottatt. Dersom tilgjengeliggjøringen krever sammenstilling med opplysninger fra flere registre, er fristen 60 virkedager. Tilgjengeliggjøringen kan utsettes dersom særlige forhold gjør det uforholdsmessig vanskelig å overholde fristen. Den dataansvarlige skal i så fall gi et foreløpig svar med informasjon om grunnen til forsinkelsen og tidspunktet for når tilgjengeliggjøring sannsynligvis vil skje.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578).

Se ogsåHelseregisterloven § 19 Helseregisterloven § 19 a første leddreferert av 1 →

§ 19 g

Betaling for tilgjengeliggjøring

Den dataansvarlige kan kreve betaling for tilrettelegging av statistikk og annen behandling av helseopplysninger etter § 19 til § 19 e. Betalingen kan ikke overstige de faktiske utgiftene knyttet til tilgjengeliggjøring av opplysninger fra registeret, inkludert utgifter knyttet til saksbehandling, uttrekk, tilrettelegging, sammenstilling og utarbeiding av statistikk.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578).

Se ogsåHelseregisterloven § 19 Helseregisterloven § 19 ereferert av 1 →

§ 19 h

Oversikt over tilgjengeliggjøring

Den dataansvarlige skal føre en oversikt over tilgjengeliggjøring av helseopplysninger fra registeret. Oversikten skal vise hvem som har fått opplysningene, og hva som er det rettslige grunnlaget for mottakerens bruk av opplysningene. Oversikten skal oppbevares i minst ti år etter tilgjengeliggjøringen.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578).

referert av 1 →

§ 20

Nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring

Departementet kan gi forskrift om en nasjonal organisatorisk og teknisk løsning for utarbeidelse av statistikk og for sammenstilling og tilgjengeliggjøring, av helseopplysninger fra helseregistre. Demografiske og sosioøkonomiske personopplysninger i Folkeregisteret og andre offentlige registre kan også inngå i løsningen. Løsningen skal legges til et organ underordnet departementet. Organet skal ha dataansvaret for mottak, lagring, sammenstilling, tilgjengeliggjøring og annen behandling av helseopplysninger og andre personopplysninger som inngår i løsningen. Oppgaver knyttet til hele eller deler av løsningen kan utføres av en databehandler. Opplysningene kan mottas, lagres og behandles på andre måter som et ledd i utarbeidelse av statistikk og tilgjengeliggjøring fra plattformen. Utarbeidelse av statistikk, tilgjengeliggjøring og sammenstilling skal skje i samsvar med vilkårene i §§ 19 til 19 h. Overføring av opplysninger til løsningen kan skje uten hinder av taushetsplikt. Forskriften skal fastsette hvilke datakilder og opplysninger som skal omfattes av løsningen. Forskriften kan også inneholde bestemmelser om a) ansvar og oppgaver for organet som løsningen er lagt til b) ansvar og oppgaver for dataansvarlige for registrene som omfattes, inkludert plikt til å overføre kvalitetssikrede opplysninger til løsningen og plikt til å tilgjengeliggjøre opplysninger c) krav til den organisatoriske og tekniske løsningen for å ivareta informasjonssikkerheten, innbyggertjenester og andre personvernkrav d) krav til mottaker av opplysningene om dekning av utgifter knyttet til tilgjengeliggjøring etter § 19 g og utgifter til forvaltning, drift og videreutvikling av løsningen e) krav til mottaker av opplysningene om publisering eller retur av analyseresultater.

Departementet kan opprette en nasjonal løsning for å samle og dele helseopplysninger og statistikk. Et underordnet organ har ansvaret for dataene, men oppgaver kan utføres av en databehandler. Opplysninger kan overføres til denne løsningen selv om det foreligger taushetsplikt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 4 des 2020 nr. 133 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 21 mai 2021 nr. 1578).

Se ogsåHelseregisterloven § 19 Helseregisterloven § 19 h Helseregisterloven § 19 gomtalt i 3 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 20 a

Forskrift om tilgjengeliggjøring av opplysninger fra Dødsårsaksregisteret for kommuneleger

Departementet kan gi forskrift om at kommuneleger kan få tilgjengeliggjort opplysninger fra Dødsårsaksregisteret uten hinder av taushetsplikt.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 10 apr 2019 nr. 11 (ikr. 10 apr 2019 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 473).

§ 21

Tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak

Den dataansvarlige og databehandleren skal gjennomføre nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak for å ivareta sikkerheten ved behandlingen av personopplysninger. Tiltakene skal være egnet med hensyn til risikoen ved behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 32. I registre som er etablert med hjemmel i §§ 10 eller 11, skal navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn lagres kryptert. Den dataansvarlige og databehandleren skal også gjennomføre risikovurderinger av nettverks- og informasjonssystemene som benyttes for å levere tjenester i henhold til denne loven. Sikkerhetstiltakene skal være proporsjonale og tilpasset risikoen. Ved vurderingen av hva som er et forsvarlig sikkerhetsnivå, skal det tas hensyn til den enkeltes personvern, kritiske samfunnsfunksjoner, helse- og omsorgstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver og den teknologiske utviklingen. Den dataansvarlige og databehandleren skal iverksette tiltak for å forebygge, avdekke og redusere konsekvensene av skadelige hendelser. Dette omfatter tiltak som blant annet tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. Den dataansvarlige og databehandleren kan kreve uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, fra personer som skal ha privilegerte tilganger til nettverks- og informasjonssystemer. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak.

De som behandler helseopplysninger må ha gode tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak for å beskytte personopplysninger. Identifiserende opplysninger i visse registre skal være kryptert, og det skal gjøres risikovurderinger av systemene som brukes.AI

Endret 22. desember 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 10 juni 2022 nr. 37, 22 des 2025 nr. 126 (i kraft 15 april 2026 iflg. res. 13 mars 2026 nr. 401).

Se ogsåHelseregisterloven § 10 Helseregisterloven § 11 Politiregisterloven § 41omtalt i 4 kilder →referert av 20 →6 forskrifter →

§ 22

Internkontroll

Den dataansvarlige skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre og påvise at behandlingen utføres i samsvar med personvernforordningen, personopplysningsloven og denne loven, jf. forordningen artikkel 24. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tekniske og organisatoriske tiltak etter første ledd.

Den som er ansvarlig for helseopplysninger må ha systemer og rutiner som sikrer at personvernreglene følges. Det skal også være mulig å bevise at behandlingen skjer på lovlig vis.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

omtalt i 2 kilder →referert av 11 →5 forskrifter →

Kapittel 4. Informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring

§ 23

Informasjon til allmennheten om behandling av helseopplysninger

En dataansvarlig som behandler opplysninger etter forskrift i medhold av §§ 8 til 11, skal av eget tiltak informere allmennheten om hva slags behandling av helseopplysninger som foretas.

Den som behandler helseopplysninger etter bestemte forskrifter, plikter å informere allmennheten om dette. Informasjonen skal gis på eget initiativ.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Se ogsåHelseregisterloven § 8 Helseregisterloven § 11omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 24

Rett til informasjon og innsyn

Den registrerte har rett til informasjon og innsyn i henhold til personvernforordningen artikkel 13 til 15. Retten til informasjon og innsyn gjelder ikke opplysninger som omfattes av unntakene i personopplysningsloven §§ 16 og 17. Den registrerte har også rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til den registrertes navn eller fødselsnummer, fra helseregistre etter §§ 8 til 11. Departementet kan i særlige tilfeller gi den dataansvarlige en tidsbegrenset dispensasjon fra plikten til å gi innsyn etter dette leddet. Når det er nødvendig for å vurdere innsynskrav, kan den dataansvarlige innhente personopplysninger fra Folkeregisteret. Dette gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til informasjon og innsyn.

Personer som er registrert i helseregistre har rett til informasjon og innsyn i egne opplysninger. Man kan også få vite hvem som har sett på eller fått utlevert opplysningene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 680), 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Se ogsåPersonopplysningsloven § 16 Personopplysningsloven § 17 Helseregisterloven § 8 Helseregisterloven § 11omtalt i 5 kilder →referert av 17 →5 forskrifter →

§ 25

Retting, sperring eller sletting

Den registrerte kan kreve retting eller sletting etter personvernforordningen artikkel 16 og 17. Unntaket i personopplysningsloven § 17 andre og tredje ledd gjelder. Den registrerte kan også kreve at helseopplysninger som behandles etter §§ 8 til 11, skal slettes eller sperres, dersom behandling av opplysningene føles sterkt belastende for den registrerte, og det ikke finnes sterke allmenne hensyn som tilsier at opplysningene behandles. Krav om retting, sletting eller sperring av opplysninger rettes til den dataansvarlige for opplysningene. Datatilsynet kan, etter at Nasjonalarkivet er hørt, treffe vedtak om at retten til sletting etter første ledd går foran reglene gitt i eller i medhold av arkivlova § 6 bokstav b, § 13 første ledd og § 20. Hvis dokumentet som inneholdt de slettede opplysningene, gir et åpenbart misvisende bilde etter slettingen, skal hele dokumentet slettes.

Personer kan kreve at feil i helseopplysninger blir rettet, eller at opplysninger slettes eller sperres. Sletting kan skje hvis behandlingen føles sterkt belastende og det ikke finnes sterke allmenne hensyn som taler imot dette.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

Se ogsåPersonopplysningsloven § 17 Helseregisterloven § 8 Helseregisterloven § 11 Arkivlova § 6omtalt i 2 kilder →referert av 18 →

Kapittel 5. Tilsyn og sanksjoner

§ 26

Tilsynsmyndighetene

Datatilsynet fører tilsyn med overholdelsen av loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Dette gjelder ikke for tilsynsoppgaver som påligger Statens helsetilsyn eller statsforvalteren etter helsetilsynsloven.

Datatilsynet kontrollerer at loven og tilhørende forskrifter blir fulgt. Dette gjelder ikke oppgaver som etter helsetilsynsloven tilhører Statens helsetilsyn eller statsforvalteren.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 27

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 28

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 29

Overtredelsesgebyr

Ved behandling av helseopplysninger i strid med loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, kan Datatilsynet ilegge overtredelsesgebyr etter personvernforordningen artikkel 83 og personopplysningsloven §§ 26 og 27.

Datatilsynet kan gi overtredelsesgebyr dersom helseopplysninger behandles i strid med loven eller gjeldende forskrifter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Se ogsåPersonopplysningsloven § 26 Personopplysningsloven § 27omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 30

Straff for brudd på taushetsplikt

Overtredelse av § 17 om taushetsplikt straffes etter straffeloven § 209, likevel slik at medvirkning straffes.

Det er straffbart å bryte taushetsplikten i helseregisterloven. Dette gjelder også for personer som medvirker til bruddet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 10 apr 2019 nr. 11 (ikr. 10 apr 2019 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 473).

Se ogsåHelseregisterloven § 17 Straffeloven § 209omtalt i 5 kilder →

§ 30 a

Straff for urettmessig tilegnelse av helseopplysninger

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer forbudet mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger i § 18, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Grov urettmessig tilegnelse av helseopplysninger straffes med fengsel i inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om den urettmessige tilegnelsen av helseopplysninger er grov skal det særlig legges vekt på a) faren for stor skade eller ulempe for den registrerte, b) den tilsiktede vinningen med overtredelsen, c) overtredelsens varighet og omfang, d) den utviste skyld, og e) om handlingen er begått av noen som tidligere er ilagt en strafferettslig reaksjon for liknende handlinger.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 10 apr 2019 nr. 11 (ikr. 10 apr 2019 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 473).

Se ogsåHelseregisterloven § 18

§ 31

Erstatning

Den dataansvarlige og databehandleren skal erstatte skader som er oppstått som følge av at helseopplysninger er behandlet i strid med personvernforordningen, etter forordningen artikkel 82 og personopplysningsloven § 30. Ansvaret gjelder tilsvarende ved brudd på denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Se ogsåPersonopplysningsloven § 30omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

Kapittel 6. Ikraftsetting m.m.

§ 32

Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til ulik tid.

Denne loven begynner å gjelde fra den datoen Kongen bestemmer. Når denne loven trer i kraft, opphører den gamle loven om helseregistre og behandling av helseopplysninger å gjelde. Kongen kan bestemme at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732 .

§ 33

Videreføring av forskrifter

Forskrifter gitt i medhold av lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Dette gjelder selv om forskriften ikke har alle bestemmelser som kreves etter § 8 fjerde ledd.

Eldre forskrifter om helseregistre og behandling av helseopplysninger fortsetter å gjelde. Dette gjelder selv om forskriftene mangler enkelte krav til innhold.AI

Se ogsåHelseregisterloven § 813 forskrifter →

§ 34

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i andre lover når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med helseregisterloven?

Åpne § 1

Hva regnes som helseopplysninger?

Bestemmelsen forklarer hva viktige begreper i loven betyr. Den definerer blant annet hva som regnes som helseopplysninger, hva behandling av slike opplysninger innebærer, og hva et helseregister er.

Åpne § 2

Hva kan helseopplysninger brukes til ifølge denne loven?

Åpne § 3

Hvem gjelder denne loven for?

Loven gjelder for de som har ansvaret for helseopplysninger og er etablert i Norge. Det kan bli bestemt at loven også skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Åpne § 4

Gjelder personopplysningsloven for helseregistre?

Helseregisterloven gjelder først. Hvis denne loven ikke sier noe annet, er det personvernforordningen og personopplysningsloven som gjelder.

Åpne § 5

Hvilke prinsipper skal gjelde når helseopplysninger behandles?

Åpne § 6

Hva må være sant om nytten av et register sammenlignet med personvernet?

Åpne § 8

Kan helseopplysninger behandles hvis personen har samtykket?

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 22. desember 2025Endringslov til helselovgivningen2 §§ endret: § 19, § 21Helse- og omsorgsdepartementet
- 20. juni 2025Endringslov til psykisk helsevernloven mv1 §§ endret: § 15Helse- og omsorgsdepartementet
- 20. juni 2025Endringslov til helseforskningsloven mv.1 §§ endret: § 19Helse- og omsorgsdepartementet
- 20. juni 2025Arkivlova2 §§ endret: § 12, § 25Kultur- og likestillingsdepartementet
- 25. april 2025Endringslov til psykisk helsevernloven mv1 §§ endret: § 15Helse- og omsorgsdepartementet
2020
- 11. desember 2020i kraft 1. januar 2021Delvis ikrafts. av lov 2020:133, endr. i helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)2 §§ endret: § 11, § 14Helse- og omsorgsdepartementet