Hopp til innhold
Forskrift
Opphevet
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om genetisk masseundersøkelse av nyfødte

Forskrift om genetisk masseundersøkelse

forskrift/2007-06-29-742·7 paragrafer·Sist endret 7. januar 2025·Utforsk grafen
I kraft 2007-06-29Kunngjort 2007-07-03Sist endret ved forskrift/2024-06-25-1223 fra 2025-01-07
Denne forskriften er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.

Formål

Formålet med forskriften er å legge til rette for en faglig forsvarlig gjennomføring av genetisk masseundersøkelse av nyfødte for alvorlig arvelige sykdommer. Formålet er også å legge til rette for overvåking og kvalitetssikring av helsehjelpen som gis for disse sykdommene.

Formål

Formålet med forskriften er å legge til rette for en faglig forsvarlig gjennomføring av genetisk masseundersøkelse av nyfødte for alvorlig arvelige sykdommer. Formålet er også å legge til rette for overvåking og kvalitetssikring av helsehjelpen som gis for disse sykdommene.

Denne forskriften skal sikre at genetiske undersøkelser av nyfødte for alvorlige arvelige sykdommer skjer på en faglig forsvarlig måte. Den skal også bidra til overvåking og kvalitetssikring av helsehjelpen for disse sykdommene.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2011 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2012).

Genetisk masseundersøkelse av nyfødte

Alle nyfødte skal tilbys undersøkelse for følgende sykdommer: 1) Fenylketonuri (PKU) 2) Medfødt hypotyreose (CH) 3) Propionsyreemi (PA) 4) Metylmalonsyreemi (MMA) 5) Isolvaleriansyreemi (IVA) 6) Holokarboksylase syntasedefekt (HCS/MCD) 7) Biotinidasedefekt (BIOT) 8) Beta-ketothiolasedefekt (BKT) 9) Glutarsyreuri type 1 (GA1) 10) Mellomkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt (MCAD) 11) Langkjedet 3-hydroksyacyl-CoA-dehydrogenasedefekt (LCHAD) 12) Trifunksjonelt proteindefekt (TFP) 13) Meget langkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt (VLCAD) 14) Karnitin-transporterdefekt (CTD) 15) Karnitin-palmitoyltransferase I-defekt (CTP IA) 16) Karnitin-palmitoyltransferase II-defekt (CTP II) 17) Karnitin acylkarnitin-translokasedefekt (CACT) 18) Glutarsyreuri type 2 (GA2) 19) Maple Syrup Urine Defekt (MSUD) 20) Homocystinuri/Hypermetioninemi (HCU/MET) 21) Tyrosinemi type 1 (TYR I) 22) Medfødt binyrebarkhyperplasi (CAH) 23) Cystisk fibrose (CF) 24) Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) og andre alvorlige T-celle defekter 25) 3-OH 3-metylglutaryl-CoA lyasedefekt (HMG) 26) spinal muskelatrofi (SMA) 27) metakromatisk leukodystrofi (MLD) 28) remetyleringsdefekter 29) distale ureasyklusdefekter 30) hemoglobinopatien sigdcellesykdommer. Undersøkelsene kan gjennomføres uten hensyn til bioteknologilovens krav om skriftlig samtykke, jf. § 5-4, genetisk veiledning før, under og etter undersøkelsen, jf. § 5-5 og godkjenning av virksomheten, jf. § 7-1.

Alle nyfødte skal få tilbud om genetisk undersøkelse for en rekke spesifikke sykdommer. Slike undersøkelser kan gjennomføres uten krav om skriftlig samtykke, genetisk veiledning eller godkjenning av virksomheten.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (6)
  • 7. april 2026Forskrift om nyfødtscreening
  • 25. juni 2024Forskrift om endring i forskrift 29. juni 2007 nr. 742 om genetisk masseundersøkelse av nyfødte
  • 11. juni 2021Endr. i forskrift om genetisk masseundersøkelse av nyfødte
  • 8. desember 2017Endr. i forskrift om genetisk masseundersøkelse av nyfødte
  • 13. oktober 2017Endr. i forskrift om genetisk masseundersøkelse av nyfødte
  • 16. desember 2011Endr. i forskrift om genetisk masseundersøkelse
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2011 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2012), 13 okt 2017 nr. 1614 (i kraft 1 jan 2018), 11 juni 2021 nr. 1874 (i kraft 1 sep 2021), 25 juni 2024 nr. 1223 (i kraft 7 jan 2025, se vedtak 6 jan 2025 nr. 2).

referert av 1

Oppbevaring og bruk av blodprøvene

Blodprøvene fra masseundersøkelsen lagres i en diagnostisk biobank, jf. behandlingsbiobankloven § 2 første ledd. Prøvene kan brukes til helsehjelp, kvalitetskontroll og metodeutvikling.

Blodprøver fra masseundersøkelsen lagres i en diagnostisk biobank. Prøvene kan brukes til helsehjelp, kvalitetskontroll og utvikling av metoder.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2011 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2012), endret ved forskrifter 8 des 2017 nr. 1956 (i kraft 1 jan 2018), 15 juni 2018 nr. 904 (i kraft 1 juli 2018).

Se ogsåForskrift om genetisk masseundersøkelse § 2

Behandling av helseopplysninger

Etter samtykke kan det behandles helseopplysninger som er relevante og nødvendige for en faglig forsvarlig gjennomføring av masseundersøkelsen og opplysninger som er relevante og nødvendige for å overvåke og kontrollere kvaliteten på helsehjelpen som gis for sykdommene i masseundersøkelsen. Følgende opplysninger kan behandles: I) Kontaktopplysninger om mor: -) fødselsnummer -) navn -) adresse -) telefonnummer II) Opplysninger om barnet: -) tidspunkt for fødsel -) gestasjonsalder (varighet av svangerskapet) -) kjønn -) fødselsvekt -) fødested -) fødselsnummer III) Medisinske opplysninger: -) tidspunkt for prøvetaking -) tilleggsopplysninger for flerfødsler/TPN/Transfundert -) rekvirentkode -) medikamentbruk eller andre forhold som kan påvirke analysene -) nye prøver -) analyseresultat -) helsehjelp ved positive og falske negative funn.

Helseopplysninger kan behandles etter samtykke dersom de er nødvendige for å gjennomføre masseundersøkelsen på en faglig forsvarlig måte. Dette inkluderer også opplysninger som trengs for å kontrollere kvaliteten på helsehjelpen for sykdommene i undersøkelsen.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2011 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2012).

Dataansvarlig

Oslo universitetssykehus HF er dataansvarlig for behandling av helseopplysninger etter denne forskriften.

Oslo universitetssykehus HF har det juridiske ansvaret for hvordan helseopplysninger behandles i forbindelse med genetiske masseundersøkelser.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2011 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2012), endret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder ved genetisk masseundersøkelse av nyfødte, blant annet kapittel 3 om rett til medvirkning og informasjon og kapittel 4 om samtykke til helsehjelp. For behandlingen av helseopplysningene gjelder helseregisterloven § 15 om samtykkekompetanse.

Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder ved genetisk masseundersøkelse av nyfødte. Dette inkluderer rett til informasjon, medvirkning og samtykke til helsehjelp. Helseregisterloven bestemmer hvem som har samtykkekompetanse ved behandling av helseopplysningene.AI

Endret 7. april 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2011 nr. 1246 (i kraft 1 jan 2012), endret ved forskrift 8 des 2017 nr. 1956 (i kraft 1 jan 2018).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med genetisk masseundersøkelse av nyfødte?

Denne forskriften skal sikre at genetiske undersøkelser av nyfødte for alvorlige arvelige sykdommer skjer på en faglig forsvarlig måte. Den skal også bidra til overvåking og kvalitetssikring av helsehjelpen for disse sykdommene.

Åpne § 1
Hvem skal få tilbud om genetisk masseundersøkelse?

Alle nyfødte skal få tilbud om genetisk undersøkelse for en rekke spesifikke sykdommer. Slike undersøkelser kan gjennomføres uten krav om skriftlig samtykke, genetisk veiledning eller godkjenning av virksomheten.

Åpne § 2
Hvor blir blodprøvene fra masseundersøkelsen lagret?

Blodprøver fra masseundersøkelsen lagres i en diagnostisk biobank. Prøvene kan brukes til helsehjelp, kvalitetskontroll og utvikling av metoder.

Åpne § 3
Hva kreves for at helseopplysninger kan behandles?

Helseopplysninger kan behandles etter samtykke dersom de er nødvendige for å gjennomføre masseundersøkelsen på en faglig forsvarlig måte. Dette inkluderer også opplysninger som trengs for å kontrollere kvaliteten på helsehjelpen for sykdommene i undersøkelsen.

Åpne § 4
Hvem er dataansvarlig for helseopplysningene?

Oslo universitetssykehus HF har det juridiske ansvaret for hvordan helseopplysninger behandles i forbindelse med genetiske masseundersøkelser.

Åpne § 5
Gjelder pasient- og brukerrettighetsloven for genetisk masseundersøkelse av nyfødte?

Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder ved genetisk masseundersøkelse av nyfødte. Dette inkluderer rett til informasjon, medvirkning og samtykke til helsehjelp. Helseregisterloven bestemmer hvem som har samtykkekompetanse ved behandling av helseopplysningene.

Åpne § 6
Når begynner denne forskriften å gjelde?

Reglene i denne forskriften gjelder fra og med nå.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

    • 7. april 2026i kraft 1. juli 2026Forskrift om nyfødtscreening7 §§ endret: § 1, § 2, § 3, § 4, § 5, § 6, § 7Helse- og omsorgsdepartementet
  2. 2024

  3. 2021

  4. 2018

  5. 2017

  6. 2011

Forarbeider og bakgrunn