Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer

MSIS-forskriften

forskrift/2003-06-20-740·44 paragrafer·Sist endret 1. juni 2025·Utforsk grafen
I kraft 2003-07-01Kunngjort 2003-06-24Sist endret ved forskrift/2025-05-16-812 fra 2025-06-01
Hjemmel§ 37Forvaltningsloven§ 1-4Smittevernloven§ 14Matloven§ 2Helseforskningsloven§ 25Helseforskningsloven§ 10Helseregisterloven§ 11Helseregisterloven§ 12Helseregisterloven§ 13Helseregisterloven§ 21Helseregisterloven§ 22Helseregisterloven§ 24Helseregisterloven§ 8Helseregisterloven§ 9Helseregisterloven
Innhold44 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

(Etablering av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer mv.)

Denne forskriften etablerer et landsomfattende Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) hos mennesker. Forskriften gir regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret. Innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret kan skje manuelt og ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Forskriften gir også bestemmelser om varsling om smittsomme sykdommer. Forskriften gir bestemmelser om oppbevaring og annen behandling av humant biologisk materiale i biobanker som er nødvendig for å ivareta MSIS-registerets formål. Forskriften gir bestemmelser om helseforskningslovens anvendelse på biobanker tilknyttet MSIS-registeret hjemlet i helseforskningsloven § 25 femte ledd.

Denne forskriften oppretter et nasjonalt system for meldinger om smittsomme sykdommer hos mennesker. Den fastsetter regler for hvordan helseopplysninger og biologisk materiale i biobanker skal samles inn, behandles og lagres.AI

Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåHelseforskningsloven § 25

§ 1-2

(Innholdet i MSIS)

MSIS inneholder direkte personidentifiserbare opplysninger om personer i Norge som er smittet med sykdommer som omfattes av gruppe A jf. tredje og sjette ledd, og opplysninger uten direkte identifiserbare kjennetegn om personer i Norge som er smittet med sykdommer som omfattes av gruppe C jf. femte og sjette ledd. MSIS kan inneholde mikrobiologiske prøvesvar. Direkte identifiserbare kjennetegn skal slettes så snart som mulig etter kvalitetssikring for sykdommer som ikke inngår i gruppe A og, jf. vedlegg I. Direkte identifiserbare kjennetegn for negative influensa- og RSV-prøvesvar skal ikke slettes. MSIS inneholder personidentifiserbare opplysninger om personer i Norge som er smittet med tuberkulose, det vil si har tuberkuløs sykdom eller latent tuberkulose, eller behandles for dette. Smittsomme sykdommer i gruppe A, jf. vedlegg I, er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser, jf. § 2-7. Smittsomme sykdommer i gruppe C, jf. vedlegg I, er sykdommer der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller. Departementet gir nærmere bestemmelser i forskrift om hvilke smittsomme sykdommer som tilhører gruppe A eller C. Ved alvorlig hendelse av betydning for folkehelsen kan departementet gi bestemmelser om hvilke smittsomme sykdommer som tilhører gruppe A eller C uten forutgående forhåndsvarsling, jf. lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 37 fjerde ledd.

MSIS er et register over smittsomme sykdommer i Norge. Registeret inneholder personopplysninger for visse sykdommer (gruppe A) og anonyme opplysninger for andre (gruppe C). Noen prøvesvar kan også lagres i registeret.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2012 nr. 586 (i kraft 1 juli 2012), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 28 okt 2016 nr. 1251, 22 mars 2019 nr. 279, 5 april 2019 nr. 463, 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020), 23 juni 2020 nr. 1287, 26 nov 2021 nr. 3293 (i kraft 13 des 2021, jf. vedtak 12 des 2021 nr. 3484), 23 juni 2020 nr. 1287 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved forskrifter 17 juni 2022 nr. 1046, 16 juni 2023 nr. 910), 21 juni 2024 nr. 1104 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåMSIS-forskriften § 2-7Forvaltningsloven § 37referert av 3 →

§ 1-2a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-3

(Registerets formål)

MSIS skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer og dermed legge grunnlaget for å: 1) beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold, 2) oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer, 3) gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak, 4) evaluere virkninger av smitteverntiltak og 5) drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker. MSIS skal i tillegg til formål nevnt i første ledd, legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Opplysninger i registeret kan foruten de formål som nevnt ovenfor, behandles til styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen samt til utarbeiding av statistikk og til forskning.

MSIS er et register som skal overvåke smittsomme sykdommer i Norge. Formålet er å samle informasjon for å oppdage utbrudd, gi smittevernråd, evaluere tiltak og behandling, samt legge grunnlag for forskning og statistikk.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 23 juni 2020 nr. 1287, forskrift 23 juni 2020 nr. 1287 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved forskrifter 17 juni 2022 nr. 1046, 16 juni 2023 nr. 910).

referert av 5 →

§ 1-4

(Forbud mot bruk)

Opplysningene i registeret kan ikke anvendes til formål som er uforenlig med formål som nevnt i § 1-3. Kommersiell utnyttelse av forskningsdeltakere, humant biologisk materiale og helseopplysninger som sådan er forbudt. Helseforskningsloven § 8 gjelder tilsvarende.

Opplysningene i registeret kan ikke brukes til formål som strider mot registerets fastsatte formål. Det er forbudt å bruke helseopplysninger, biologisk materiale eller forskningsdeltakere til kommersiell utnyttelse.AI

Endret 27. mai 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-3Helseforskningsloven § 8

§ 1-5

(Dataansvarlig og ansvarlig for biobank)

Folkehelseinstituttet er dataansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS. Folkehelseinstituttet er ansvarlig for innsamling og behandling av biologisk materiale i biobanker tilknyttet MSIS i henhold til § 1-8a.

Folkehelseinstituttet har ansvaret for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS. De er også ansvarlige for biologisk materiale i biobanker som er knyttet til MSIS.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), forskrifter 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 3 juni 2016 nr. 564, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-8a

§ 1-6

(Databehandler og ansvarshavende)

Folkehelseinstituttet kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret, herunder om overvåking og forskning, jf. § 1-3, drift og kvalitetssikring av registeret, samt tilgjengeliggjøring av data til brukere. Folkehelseinstituttet kan inngå skriftlig avtale om lagring og behandling av biologisk materiale med laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi som er pekt ut i henhold til § 2-4 tredje ledd (ansvarshavende). Avtalen skal inneholde krav til biobanker tilknyttet MSIS i henhold til § 1-8a som benyttes til evaluering av vaksineeffekt, herunder krav oppstilt i helseforskningsloven § 26, § 27 og § 31.

Folkehelseinstituttet kan avtale med andre at de samler inn og behandler helseopplysninger i registeret. De kan også inngå skriftlige avtaler med utvalgte laboratorier om lagring og behandling av biologisk materiale.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 3 juni 2016 nr. 564, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-3MSIS-forskriften § 2-4MSIS-forskriften § 1-8aHelseforskningsloven § 26

§ 1-7

(Opplysninger i MSIS om tilfeller av smittsom sykdom i gruppe A)

MSIS kan uten samtykke inneholde opplysninger som nevnt i tredje ledd om personer som har eller har hatt smittsom sykdom i gruppe A, eller har blitt testet for influensa eller RSV, jf. § 1-2. MSIS kan uten samtykke inneholde opplysninger som nevnt i tredje ledd om personer som har eller har hatt tuberkulose eller personer som får forebyggende behandling mot tuberkulose, jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 4-5. Registeret kan inneholde følgende opplysninger i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret: 1) personopplysninger: 1.1) navn, fødselsnummer eller annen personentydig identifikasjon for personer uten norsk fødselsnummer, sivilstand og yrke, 1.2) bostedsadresse, 1.3) fødeland, foreldres fødeland, tidspunkt for ankomst til Norge og årsak til oppholdet i Norge, 1.4) navn på arbeidssted, skole eller barnehage pasienten er tilknyttet. 2) administrative opplysninger: 2.1) institusjon/virksomhet der helsehjelp tilbys og ytes, 2.2) behandlingsansvarlig leges, fastleges eller meldende leges navn og adresse, 2.3) institusjonsopphold, innleggelsesdato, utskrivingsdato, 2.4) laboratorium der diagnosen er stilt. 3) medisinske opplysninger: 3.1) om diagnose og diagnosegrunnlag, 3.2) om smittestoffet, inkludert resistens, 3.3) om disponerende og forebyggende faktorer, 3.4) MSIS kan i tillegg inneholde opplysninger om sykdomsforløp og behandling av tuberkulose og behandlingsresultat. 4) epidemiologiske opplysninger: 4.1) om smitteforhold og smitteoppsporing, 4.2) om varsling.
Endret 21. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2009 nr. 168 (i kraft 1 mars 2009), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 3 juni 2016 nr. 564, 22 mars 2019 nr. 279, 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020), 23 juni 2020 nr. 1287, 26 nov 2021 nr. 3293 (i kraft 13 des 2021, jf. vedtak 12 des 2021 nr. 3484), 23 juni 2020 nr. 1287 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved forskrifter 17 juni 2022 nr. 1046, 16 juni 2023 nr. 910), 21 juni 2024 nr. 1104 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-2Tuberkuloseforskriften § 4-5referert av 6 →

§ 1-8

(Opplysninger i MSIS om tilfeller av smittsom sykdom i gruppe C)

MSIS kan uten samtykke inneholde følgende opplysninger om personer som har eller har hatt smittsom sykdom i gruppe C, jf. § 1-2 i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret: 1) personopplysninger: 1.1) fødselsår, 1.2) kjønn, 1.3) bostedskommune, 2) administrative opplysninger: 2.1) institusjon/virksomhet der helsehjelp tilbys og ytes, 2.2) laboratorium der diagnosen er stilt, 3) medisinske opplysninger: 3.1) infeksjonssykdommens lokalisasjon 3.2) diagnosens grunnlag.
Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-2referert av 4 →

§ 1-8a

(Biobank tilknyttet MSIS)

MSIS-registeret kan være tilknyttet biobank med humant biologisk materiale som er nødvendig for å ivareta registerets formål, jf. vedlegg II. Den enkelte skal informeres om at humant biologisk materiale kan lagres og benyttes til evaluering av vaksineeffekt, og har rett til å motsette seg dette. Helseforskningsloven § 16 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

MSIS-registeret kan være koblet til en biobank med biologisk materiale fra mennesker for å oppfylle registerets formål. Personer skal få informasjon om at dette materialet kan brukes til å evaluere vaksineeffekt, og de kan reservere seg mot dette.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), endret ved forskrift 3 juni 2016 nr. 564.

Se ogsåHelseforskningsloven § 16referert av 2 →

§ 1-9

(Opplysninger om dødsårsak)

Registeret kan inneholde opplysninger i samsvar med § 1-7 og § 1-8 om dødsårsak og dødsdato for alle som er registrert i registeret.

Registeret kan inneholde informasjon om når en person døde og hva som var årsaken til dødsfallet for alle som står oppført i registeret.AI

Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-7MSIS-forskriften § 1-8

§ 1-10

(Koding og klassifisering av opplysningene i registeret, krav til dokumentasjon)

Folkehelseinstituttet skal ved enhver registrering i registeret kunne dokumentere hvilke klassifikasjoner eller kodeverk som er benyttet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvilke nasjonale eller internasjonale kodeverk og klassifikasjoner som skal benyttes ved registrering av opplysninger i registeret.

Folkehelseinstituttet må kunne dokumentere hvilke kodeverk og klassifikasjoner som er brukt ved registrering i registeret. Departementet kan bestemme hvilke nasjonale eller internasjonale kodeverk som skal brukes.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 1 →

Kapittel 2. Melding av helseopplysninger til registeret, kvalitetskontroll mv.

§ 2-1

(Legers meldingsplikt)

Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i § 1-7, jf. § 2-2, til Folkehelseinstituttet og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding om tuberkulose i tillegg sendes til medisinsk-faglig ansvarlig lege i det aktuelle operatørselskap. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke influensa og RSV. Dataansvarlig kan for enkelte andre sykdommer unnta leger for meldeplikt. Leger som er utpekt av Folkehelseinstituttet, og som oppdager smittsom sykdom i gruppe C, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i § 1-8 til Folkehelseinstituttet. Samlemelding skal sendes for tidsperioder definert av Folkehelseinstituttet.

Leger plikter å melde fra om mistanke eller funn av smittsomme sykdommer i gruppe A til Folkehelseinstituttet og kommunelegen. Meldingen skal sendes skriftlig samme dag som sykdommen oppdages eller mistenkes. Taushetsplikten gjelder ikke for disse meldingene.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2009 nr. 168 (i kraft 1 mars 2009), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 5 april 2019 nr. 463, 26 nov 2021 nr. 3293 (i kraft 13 des 2021, jf. vedtak 12 des 2021 nr. 3484), 21 juni 2024 nr. 1104 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-7MSIS-forskriften § 2-2MSIS-forskriften § 1-8referert av 3 →

§ 2-2

(Meldingsskjema, formkrav)

Melding av opplysninger som nevnt i § 2-1 og § 2-3, skal skje på skjema eller på annen måte fastsatt av departementet. Departementet kan gi pålegg om bruk av bestemte klassifikasjonssystemer og kodeverk ved registrering av opplysningene, og gi pålegg om bruk av standardiserte meldingsformater ved forsendelsen av opplysningene.

Helseopplysninger skal rapporteres ved bruk av skjema eller metoder som departementet har bestemt. Departementet kan også kreve bruk av bestemte kodesystemer og faste formater for sending av opplysningene.AI

Endret 9. mai 2022 · i kraft 6. mai 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåMSIS-forskriften § 2-1MSIS-forskriften § 2-3referert av 1 →

§ 2-3

(Meldingsplikt for laboratorier)

Laboratorier skal sende melding om alle mikrobiologiske prøvesvar samme dag som prøvesvarene foreligger og indikere om det er funn av meldingspliktige sykdommer, jf. vedlegg I, til MSIS. Laboratoriet skal samme dag informere rekvirerende lege ved funn av meldingspliktige sykdommer, jf. vedlegg I. For tuberkulose skal melding i tillegg sendes tuberkulosekoordinatoren. Dataansvarlig kan for utvalgte meldingspliktige sykdommer avgjøre at de meldes i samlemeldinger for definerte tidsperioder. Laboratorier, inkludert laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi, som undersøker prøver av human opprinnelse på vegne av annet laboratorium eller som gjør spesialundersøkelser eller bekreftende undersøkelser for annet laboratorium, har samme meldingsplikt som det rekvirerende laboratorium. Laboratoriene skal informere rekvirerende lege om funn som er meldepliktige, jf. vedlegg I, til MSIS. For tuberkulose skal melding i tillegg sendes tuberkulosekoordinatoren. Dataansvarlig kan for enkelte sykdommer unnta laboratorier og laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi for meldeplikt. Kreftregisteret skal melde opplysninger etter § 1-7 for HPV-infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft.

Laboratorier må sende alle mikrobiologiske prøvesvar til MSIS samme dag som svarene er klare. Ved meldingspliktige sykdommer skal legen som bestilte prøven informeres samme dag. Ved tuberkulose skal også tuberkulosekoordinatoren varsles.AI

Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2012 nr. 586 (i kraft 1 juli 2012), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 22 mars 2019 nr. 279, 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-7referert av 1 →

§ 2-4

(Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi)

Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi skal sikre høy kvalitet på mikrobiologiske tjenester for ivaretakelse av pasienter og folkehelsen. Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi er tillagt følgende oppgaver: -) Referansediagnostikk -) Opprettholde en samling av stammer og annet referansemateriale -) Vitenskapelig råd og støtte -) Samarbeid og forskning -) Bistå i overvåking, beredskap og respons ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Departementet peker ut laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi. Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi skal rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. Departementet kan trekke tilbake status som laboratorium med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi. Ved tilbaketrekking av status skal eventuell biobank overføres til nytt laboratorium med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi.

Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi skal sikre høy kvalitet for pasienter og folkehelsen. De har oppgaver knyttet til diagnostikk, rådgivning, forskning og smitteovervåking. Departementet bestemmer hvilke laboratorier som har denne funksjonen.AI

Endret 27. mai 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2012 nr. 586 (i kraft 1 juli 2012), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014).

referert av 2 →

§ 2-4a

(Innsendingsplikt for smittestoff og prøvemateriale)

Mikrobiologiske laboratorier som undersøker prøver av human opprinnelse, skal sende smittestoff eller prøvemateriale til relevant laboratorium med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi etter dets nærmere angivelser. Patologilaboratorier som undersøker prøver av human opprinnelse, skal sende smittestoff eller prøvemateriale til relevant laboratorium med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi etter dets nærmere angivelser. Mikrobiologiske laboratorier som i prøver av fôrvarer, dyr, kosmetikk eller næringsmidler, herunder drikkevann, påviser smittestoff som kan gi sykdom hos mennesker, skal sende slikt smittestoff til relevant referanselaboratorium på matområdet etter Mattilsynets nærmere angivelser. Mattilsynet kan ved mistanke om sykdomsutbrudd i befolkningen eller dersom det er nødvendig av hensyn til smitteoppsporing, angi at laboratoriet også skal sende slikt smittestoff direkte til relevant laboratorium med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi. Mikrobiologiske laboratorier som i andre kilder enn prøver av human opprinnelse, fôrvarer, dyr, kosmetikk eller næringsmidler, herunder drikkevann, påviser smittestoff som kan gi sykdom hos mennesker, skal sende slikt smittestoff til relevant laboratorium med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi etter dets nærmere angivelser.

Laboratorier som undersøker prøver fra mennesker, dyr, mat eller andre kilder, plikter å sende smittestoffer videre til utpekte referanselaboratorier. Hvilket laboratorium som skal motta prøvene, bestemmes av referanselaboratoriet eller Mattilsynet.AI

Endret 27. mai 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2012 nr. 586 (i kraft 1 juli 2012), endret ved forskrift 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014).

referert av 1 →

§ 2-5

(Virksomhetens plikter)

Helseinstitusjon, poliklinikk, helsesenter, mikrobiologisk laboratorium, klinisk kjemisk laboratorium, patologisk laboratorium eller annen virksomhet som er ansvarlig for registrering av opplysninger som skal meldes til MSIS, jf. § 1-7 og § 1-8, har ansvar for at pliktene som nevnt i § 2-1 til § 2-4 oppfylles, og skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette, jf. forskriften § 5-2 og § 5-3. Laboratorier som nevnt i § 2-4a annet og tredje ledd, skal oppfylle de plikter som nevnt der.

Virksomheter som er ansvarlige for å melde opplysninger til MSIS, plikter å sørge for at alle meldeplikter blir fulgt. De skal ha faste rutiner for å sikre at dette skjer. Enkelte laboratorier har spesifikke plikter de må oppfylle.AI

Endret 27. mai 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2012 nr. 586 (i kraft 1 juli 2012), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-7MSIS-forskriften § 1-8MSIS-forskriften § 2-1MSIS-forskriften § 2-4

§ 2-6

(Mottakers ansvar for kvalitetskontroll)

Folkehelseinstituttet skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i registeret, er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf. § 1-3. Som ledd i kvalitetskontrollen kan Folkehelseinstituttet etablere kontakt med lege som har diagnostisert eller behandlet pasienten eller med pasientens fastlege. Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjennomføres rutinemessige sammenstillinger med tilsvarende opplysninger i andre helseregistre hjemlet i helseregisterloven § 11 og § 12, i Folkeregisteret og i sykehusapotekenes lister over pasienter som har fått foreskrevet legemidler mot tuberkulose. Som ledd i overvåkingen av HPV som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft, kan Folkehelseinstituttet oversende personopplysninger til laboratorium med nasjonal referansefunksjon for HPV. Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan Folkehelseinstituttet eller kommunelegen etablere kontakt også med pasienten eller pasientens foreldre eller andre med foreldreansvar. Det kan ikke spørres om flere opplysninger enn det som er nødvendig for å registrere opplysningene som er nevnt for den aktuelle sykdommen i § 1-7 og § 1-8. Dersom meldingsskjema er mangelfullt utfylt, skal avsenderen av skjema varsles, jf. helseregisterloven § 13 annet ledd annet punktum. Ved fortsatt mangelfull utfylling skal statsforvalteren varsles.

Folkehelseinstituttet skal sørge for at helseopplysningene i registeret er korrekte, relevante og nødvendige. For å kontrollere dette kan de kontakte leger og sammenstille data med andre registre. Ved utbrudd av smittsom sykdom kan pasienter eller foreldre kontaktes for rask oppklaring.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2009 nr. 168 (i kraft 1 mars 2009), 7 des 2007 nr. 1389 (i kraft 15 april 2009), 16 des 2011 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2012), 22 juni 2012 nr. 586 (i kraft 1 juli 2012), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 3 juni 2016 nr. 564, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021), 19 nov 2021 nr. 3235, 6 mai 2022 nr. 806, 21 juni 2024 nr. 1104 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-3Helseregisterloven § 11Helseregisterloven § 12MSIS-forskriften § 1-7referert av 1 →

§ 2-7

(Rapportering fra registeret)

Folkehelseinstituttet skal sørge for regelmessig rapportering om forekomsten av smittsomme sykdommer, jf. § 1-3, gjennom å offentliggjøre ukentlige og årlige oversikter om forekomst av smittsomme sykdommer i hver kommune. Det må ikke offentliggjøres opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. Folkehelseinstituttet skal ivareta rapportering om forekomst av smittsomme sykdommer i Norge til Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen, jf. beslutning nr. 1082/2013/EU. Slike opplysninger kan være indirekte identifiserbare dersom det er nødvendig.

Folkehelseinstituttet skal publisere ukentlige og årlige oversikter over smittsomme sykdommer i hver kommune. Det er forbudt å offentliggjøre informasjon som kan knyttes til enkeltpersoner. Instituttet skal også rapportere smittetal til Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen.AI

Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-3referert av 1 →

Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer

§ 3-1

(Varsling om smittsomme sykdommer)

Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen, jf. kapittel 2. Det skal varsles om smittsomme sykdommer i gruppe A jf. § 1-2, der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller. Varselet kan inneholde de opplysninger som går fram av § 1-7. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvilke smittsomme sykdommer i gruppe A som det skal varsles om.

Det skal varsles om visse smittsomme sykdommer i gruppe A hvis det er nødvendig for å starte smitteverntiltak raskt. Dette varslet kommer i tillegg til den vanlige skriftlige meldingen.AI

Endret 1. juni 2022 · i kraft 1. juni 2022
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 mars 2019 nr. 279.

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-2MSIS-forskriften § 1-7referert av 2 →

§ 3-2

(Helsepersonellets varslingsplikt)

Lege, sykepleier, jordmor, helsesykepleier eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom jf. § 3-1 annet ledd, skal varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal de varsle Folkehelseinstituttet. Kommunelegen skal varsle Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller.

Visse typer helsepersonell må varsle kommunelegen hvis de mistenker eller påviser smittsom sykdom. Kommunelegen skal videreformidle dette til Folkehelseinstituttet, som igjen varsler Helsedirektoratet dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes.AI

Endret 9. mai 2022 · i kraft 6. mai 2022
Endringshistorikk (4)
  • 9. mai 2022Forskrift om endring i forskrifter om helseregistre
  • 21. oktober 2019Endr. i MSIS-forskriften, forskrift om tuberkulosekontroll, IHR-forskriften og i forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten
  • 25. mars 2019Endr. i MSIS-forskriften
  • 17. februar 2009Endr. i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2009 nr. 168 (i kraft 1 mars 2009), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 22 mars 2019 nr. 279, 18 okt 2019 nr. 1383.

Se ogsåMSIS-forskriften § 3-1

§ 3-3

(Varsling om utbrudd av smittsom sykdom)

Leger som mistenker eller påviser et utbrudd utenfor helseinstitusjon av smittsomme sykdommer som skal meldes til registeret, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd, skal varsle kommunelegen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal bidra til samordnet etterforskning og rådgivning ved utbrudd av smittsomme sykdommer som rammer flere kommuner. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige.

Leger skal varsle kommunelegen ved utbrudd av visse smittsomme eller alvorlige sykdommer utenfor helseinstitusjoner. Kommunelegen varsler videre til Folkehelseinstituttet, som kan bistå med etterforskning og rådgivning. Ved alvorlige utbrudd skal Folkehelseinstituttet varsle Helsedirektoratet.AI

Endret 21. oktober 2019 · i kraft 18. oktober 2019
Endringshistorikk (4)
  • 21. oktober 2019Endr. i MSIS-forskriften, forskrift om tuberkulosekontroll, IHR-forskriften og i forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten
  • 27. mai 2014Endr. i MSIS-forskriften
  • 25. juni 2012Endr. i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften
  • 17. februar 2009Endr. i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2009 nr. 868 (i kraft 1 juli 2009), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 18 okt 2019 nr. 1383, 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
§ 3-4

(Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom)

Leger som mistenker eller påviser utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 1-2, skal omgående varsle til kommunelegen og til Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for smittevern i helsetjenesten. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet om de samme utbruddene, dersom de er alvorlige. Leger som mistenker eller påviser utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsle til kommunelegen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet om de samme utbruddene, dersom de er alvorlige. Folkehelseinstituttet skal gi faglig bistand, råd, veiledning og informasjon i forbindelse med samordning, oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjoner.

Leger må varsle om utbrudd av smittsomme sykdommer i helseinstitusjoner. Hvem som skal varsles avhenger av hvilken type institusjon det gjelder. Folkehelseinstituttet gir faglig støtte for å kontrollere utbruddene.AI

Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2009 nr. 168 (i kraft 1 mars 2009), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 18 okt 2019 nr. 1383, 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåSpesialisthelsetjenesteloven § 1-2referert av 1 →

§ 3-5

(Varsling om overlagt spredning av smittestoffer)

Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller.

Leger må varsle kommunelegen og Folkehelseinstituttet hvis de mistenker at smittsomme sykdommer skyldes overlagt spredning av smittestoffer. Folkehelseinstituttet skal videre varsle Helsedirektoratet om disse tilfellene.AI

Endret 21. oktober 2019 · i kraft 18. oktober 2019
Endringshistorikk (2)
  • 21. oktober 2019Endr. i MSIS-forskriften, forskrift om tuberkulosekontroll, IHR-forskriften og i forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten
  • 17. februar 2009Endr. i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2009 nr. 168 (i kraft 1 mars 2009), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 18 okt 2019 nr. 1383.
§ 3-6

(Varsling om smitte fra utstyr mv.)

Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal varsle Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Direktoratet for medisinske produkter og Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller.

Leger skal varsle Folkehelseinstituttet dersom de mistenker at smittsomme sykdommer skyldes medisinsk utstyr, legemidler, kosmetika, blod, vev eller organer. Folkehelseinstituttet skal videreformidle denne informasjonen til Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter.AI

Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
  • 23. desember 2019Endr. i MSIS-forskriften mfl.
  • 21. oktober 2019Endr. i MSIS-forskriften, forskrift om tuberkulosekontroll, IHR-forskriften og i forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten
  • 17. februar 2009Endr. i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2009 nr. 168 (i kraft 1 mars 2009), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 18 okt 2019 nr. 1383, 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020), 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
§ 3-7

(Varsling om smitte fra blodgiver)

Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet av en sykdom som kan overføres med blod eller blodprodukter, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Varslet skal inneholde blodgiverens navn, fødselsnummer, adresse og hvilken sykdom som er påvist. Blodbanken skal varsle Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, men uten direkte identifiserbare opplysninger.

Leger og laboratorier må varsle blodbanken dersom en blodgiver har en smittsom sykdom som kan overføres via blod. Blodbanken skal videre varsle utvalgte myndigheter, men uten å oppgi hvem personen er.AI

Endret 21. oktober 2019 · i kraft 18. oktober 2019
Endringshistorikk (2)
  • 21. oktober 2019Endr. i MSIS-forskriften, forskrift om tuberkulosekontroll, IHR-forskriften og i forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten
  • 17. februar 2009Endr. i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2009 nr. 168 (i kraft 1 mars 2009), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 18 okt 2019 nr. 1383, 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
§ 3-8

(Varslingsplikt ved innleggelse eller overflytting av pasient med smittsom sykdom)

Behandlingsansvarlig lege som mistenker eller har påvist smittsom sykdom hos en pasient som skal innlegges ved eller overføres til en annen helseinstitusjon, skal varsle lege ved helseinstitusjonen i forkant dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Behandlingsansvarlig lege som mistenker eller har påvist smittsom sykdom hos en pasient overført fra en helseinstitusjon, skal varsle lege ved den institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet.

Leger plikter å varsle mottakende helseinstitusjon før innleggelse eller overføring av pasienter med mistenkt eller påvist smittsom sykdom hvis det er nødvendig for smittevernet. Leger skal også varsle avsenderinstitusjonen etter at en slik pasient er overført, dersom smittevernet krever det.AI

Endret 23. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 1930 (i kraft 1 jan 2020).
§ 3-9

(Varsling om smitte fra næringsmidler)

Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler, skal varsle det lokale mattilsynet. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt.

Kommunelegen skal varsle det lokale mattilsynet hvis det er mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes matvarer. Varslet skal inneholde informasjon om sykdom, tidspunkt, pasienten og det mistenkte næringsmidlet.AI

Endret 25. juni 2012 · i kraft 1. juli 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2012 nr. 586 (i kraft 1 juli 2012).
§ 3-10

(Varsling om smitte fra dyr)

Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, skal varsle det lokale mattilsynet. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket dyr som er mistenkt og hvor det befinner seg.

Kommuneleger plikter å varsle Mattilsynet dersom det er mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan komme fra dyr. Varslet skal inneholde informasjon om sykdom, tidspunkt, pasient og eventuelt hvilket dyr det gjelder.AI

Endret 25. juni 2012 · i kraft 1. juli 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2012 nr. 586 (i kraft 1 juli 2012).
§ 3-11

(Oppbevaring og behandling av varslingsopplysninger)

Folkehelseinstituttet kan oppbevare og behandle helseopplysninger mottatt gjennom varsel så lenge det er nødvendig for å forebygge og motvirke spredning av smittsom sykdom. Opplysningene skal slettes eller anonymiseres når hendelsen er avklart.

Folkehelseinstituttet kan lagre og bruke helseopplysninger fra varsler for å stoppe smittsomme sykdommer. Opplysningene skal slettes eller gjøres anonyme når saken er avklart.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2007 nr. 1573 (i kraft 1 jan 2008), endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 4. Behandling av helseopplysninger i registeret

§ 4-1

Tilgjengeliggjøring og annen behandling av helseopplysninger

Helseopplysninger i MSIS skal behandles i samsvar med personvernforordningen, personopplysningsloven og de alminnelige vilkårene i helseregisterloven § 6 og reglene om taushetsplikt i helseregisterloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 21 flg. Ved tilgjengeliggjøring og sammenstilling av opplysninger i registeret gjelder i tillegg helseregisterloven § 19 til § 19h.

Helseopplysninger i MSIS skal behandles etter reglene for personvern og taushetsplikt. Ved tilgjengeliggjøring og sammenstilling av opplysninger gjelder i tillegg spesifikke regler i helseregisterloven.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 sep 2005 nr. 1010 (i kraft 24 april 2006), 7 des 2007 nr. 1389 (i kraft 15 april 2009), 16 des 2011 nr. 1250 (i kraft 1 jan 2012), 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåHelseregisterloven § 6Helseregisterloven § 17Helsepersonelloven § 21Helseregisterloven § 19

§ 4-2

(Informasjonsstrategi rettet mot brukergrupper)

For å fremme bruk av data fra registeret og for å bygge opp informasjon og kunnskap, jf. forskriften § 1-3, skal Folkehelseinstituttet ha en aktiv informasjonsstrategi og -plan rettet mot så vel helse- og omsorgsforvaltningen, helse- og omsorgstjenesten og øvrig forvaltning, som mot forskere innen medisinsk forskning, helse- og omsorgstjenesteforskning og samfunnsforskning.

Folkehelseinstituttet skal ha en aktiv plan for å informere om registeret. Formålet er å øke kunnskapen og fremme bruken av data i forvaltningen og blant forskere.AI

Endret 27. mai 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021, tidligere § 4-6).

Se ogsåMSIS-forskriften § 1-3

Kapittel 5. Taushetsplikt, informasjonssikkerhet og internkontroll

§ 5-1

(Taushetsplikt)

Enhver som behandler helseopplysninger etter denne forskriften, har taushetsplikt etter helsepersonelloven. Taushetsplikten etter første ledd gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, pseudonym, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.

Alle som behandler helseopplysninger etter denne forskriften, er bundet av taushetsplikt. Dette gjelder også personlige opplysninger som fødested, personnummer, yrke og bosted.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 23 juni 2020 nr. 1287, 23 juni 2020 nr. 1287 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved forskrifter 17 juni 2022 nr. 1046, 16 juni 2023 nr. 910).
§ 5-2

(Informasjonssikkerhet)

Folkehelseinstituttet og databehandleren skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, jf personvernforordningen artikkel 32 og helseregisterloven § 21.

Folkehelseinstituttet og databehandleren må innføre tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre informasjon. Sikkerhetsnivået skal være tilpasset risikoen.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 3 juni 2016 nr. 564, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåHelseregisterloven § 21referert av 1 →

§ 5-3

(Plikt til internkontroll)

Folkehelseinstituttet skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre og påvise at behandling av opplysninger skjer i samsvar med personvernforordningen, personopplysningsloven og helseregisterloven, jf. helseregisterloven § 22. Databehandleren som behandler helseopplysninger på vegne av Folkehelseinstituttet, skal behandle opplysninger i samsvar med rutiner Folkehelseinstituttet har oppstilt.

Folkehelseinstituttet må ha tiltak som sikrer at personopplysninger behandles lovlig. De som behandler opplysninger på vegne av instituttet, skal følge instituttets rutiner.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 3 juni 2016 nr. 564, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåHelseregisterloven § 22referert av 1 →

§ 5-4

(Internkontrollens innhold)

Internkontrollen innebærer at den dataansvarlige skal ha kunnskap om gjeldende regler om behandling av helseopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem det måtte angå. Internkontrollen skal blant annet inneholde: 1) oversikt over hvordan virksomheten er organisert, 2) oversikt over ansvars- og myndighetsforhold, 3) oversikt over de krav i og i medhold av personvernforordningen, personopplysningsloven og helseregisterloven som gjelder for virksomheten, 4) rutiner virksomheten følger for å sikre overholdelse av kravene, herunder rutiner for: 4.1) oppfyllelse av krav om at personidentifiserende opplysninger bare behandles når dette er nødvendig for å fremme formålet med behandlingen av opplysningene, og i tråd med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt, jf. helseregisterloven § 6 og § 17, 4.2) dokumentasjon og kvalitetskontroll av helseopplysningene, jf. forskriften § 1-10 og § 2-6, 4.3) oppfyllelse av begjæringer om informasjon og innsyn, jf. helseregisterloven § 24, samt forskriften § 6-2, 4.4) hvordan virksomheten oppfyller bestemmelsene om tilgjengeliggjøring av opplysninger fra helseregistre, jf. § 3-1, 5) rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår, og opplysninger om hvem som er ansvarlig, 6) rutiner virksomheten følger for å hindre gjentakelse av avvik, og opplysninger om hvem som er ansvarlig, 7) rutiner for hvordan virksomheten systematisk og regelmessig gjennomgår sin internkontroll for å kontrollere at aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det system virksomheten har fastlagt, og om det medfører oppfyllelse av personvernforordningen, personopplysningsloven og helseregisterloven. 8) rutiner for hvordan virksomheten sikrer seg at alle aktuelle og kun gjeldende rutiner blir benyttet, og 9) rutiner for hvordan virksomheten sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å overholde forskriftens krav. Skriftlig dokumentasjon skal minst omfatte dokumentasjon av rutiner som nevnt i annet ledd nr. 1 til 8. Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om skriftlig dokumentasjon ut over dette, dersom det anses påkrevet. Tilsynsmyndighetene kan dispensere fra hele eller deler av dette kapittel når særlige forhold foreligger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 juni 2016 nr. 564, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 19 nov 2021 nr. 3235.

Se ogsåHelseregisterloven § 6Helseregisterloven § 17MSIS-forskriften § 1-10MSIS-forskriften § 2-6

Kapittel 6. Den registrertes rett til informasjon og innsyn

§ 6-1

(Den meldende leges plikt til å informere)

Når en lege som har meldingsplikt etter § 2-1 første ledd, gir melding om smittsom sykdom i gruppe A, skal legen informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til. Legen bør søke pasientens medvirkning til å gjøre opplysningene i meldingsskjemaet så korrekte som mulig.

Leger som melder fra om smittsom sykdom i gruppe A, skal informere den det gjelder om hvem som mottar meldingen og hva den skal brukes til. Legen bør få pasienten til å hjelpe med at opplysningene i skjemaet blir riktige.AI

Endret 25. mars 2019 · i kraft 22. mars 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 mars 2019 nr. 279.

Se ogsåMSIS-forskriften § 2-1

§ 6-2

(Den registrertes rett til informasjon og innsyn)

Registrerte har rett til informasjon om registeret og innsyn i behandling av helseopplysninger om seg selv i samsvar med personvernforordningen artikkel 13 til 15, jf. helseregisterloven § 24. Innsyn i helseopplysninger om en selv skal fortrinnsvis gis gjennom den registrertes sist behandlende lege og helseinstitusjon. Informasjonen skal gis i en forståelig form.

Personer har rett til informasjon om registeret og innsyn i egne helseopplysninger. Innsyn skal helst skje via behandlende lege og helseinstitusjon, og informasjonen skal være lett å forstå.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 3 juni 2016 nr. 564, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåHelseregisterloven § 24referert av 2 →

§ 6-4

(Frist for å svare på henvendelser om innsyn)

Begjæringer om innsyn etter § 6-2 skal besvares uten ugrunnet opphold og senest én måned etter henvendelsen kom inn, jf. personvernforordningen artikkel 12 nr. 3. Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på henvendelsen innen én måned, kan gjennomføringen utsettes med ytterligere to måneder. Den dataansvarlige skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis.

Forespørsler om innsyn skal besvares uten ugrunnet opphold og senest innen én måned. Ved særlige forhold kan svaret utsettes med ytterligere to måneder, men det må da gis et foreløpig svar med grunn for forsinkelsen.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 juni 2016 nr. 564, 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåMSIS-forskriften § 6-2

Kapittel 7. Bevaring av helseopplysninger i registeret

§ 7-1

(Bevaring av helseopplysninger)

Opplysninger i MSIS skal oppbevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller helseregisterloven § 25.

Opplysninger i MSIS skal som hovedregel lagres i ubegrenset tid. Det finnes unntak fra dette i forskriften eller i helseregisterloven.AI

Endret 3. juni 2016 · i kraft 3. juni 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 3 juni 2016 nr. 564.

Se ogsåHelseregisterloven § 25

Kapittel 8. (Opphevet)

§ 8-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 9-1

(Ikraftsetting)

Forskriften trer i kraft 1. juli 2003. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 30. desember 1994 nr. 1224 om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. juli 2003. Samtidig sluttet en tidligere forskrift fra 1994 om melding og varsling av smittsomme sykdommer å gjelde.AI

Endret 17. februar 2009 · i kraft 1. mars 2009

Vedlegg

Vedlegg I

Følgende sykdommer skal meldes: 1. Sykdommer i gruppe A 1.1 Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet: • Difteri • HPV-infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft • Kikhoste • Kusma • Meslinger • Poliomyelitt • Rotavirussykdom • Røde hunder • Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom • Tetanus (stivkrampe) • Tuberkulose. 1.2 Virushepatitter: • Hepatitt A • Hepatitt B • Hepatitt C. 1.3 Mat- og vannbårne sykdommer • Botulisme • Campylobacteriose • Diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom • E. coli-enteritt • Giardiasis • Kryptosporidiose • Listeriose • Salmonellose • Yersiniose. 1.4 Zoonoser: • Brucellose • Ekinokokkose • Lyme borreliose • Miltbrann • Nephropathia epidemica • Rabies • Trikinose • Tularemi. 1.5 Alvorlige importsykdommer: • Denguefeber • Flekktyfus • Gulfeber • Kolera • Lepra • Malaria • Pest • Q-feber • Shigellose • Tilbakefallsfeber • Vestnilfeber • Viralhemoragisk feber • Zikavirus-infeksjon. 1.6 Alvorlige miljøsykdommer: • Legionellose • Shewanellainfeksjon • Vibrioinfeksjon • Leptospirose 1.7 Alvorlige, systemiske sykdommer: • Aids • Alvorlig, akutt luftveissyndrom – sars • Dobbelinfeksjon med tuberkulose og hiv • Influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial • Koronavirus med utbruddspotensial • Kopper • Middle East Respiratory Syndrome – mers • M-kopper • Paratyfoidfeber • Prionsykdommer • Systemisk meningokokksykdom • Systemisk pneumokokksykdom • Systemisk gruppe A streptokokksykdom • Systemisk gruppe B streptokokksykdom • Tyfoidfeber • Viraleinfeksjoner i sentralnervesystemet 1.8 Sykdommer forårsaket av visse resistente mikrober: • Smittebærertilstand og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre • Smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker • Smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker • Smittebærertilstand eller infeksjoner med toksinproduserende Clostridium difficile • Smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker. 1.9 Seksuelt overførbare sykdommer: • Genital chlamydiainfeksjon • Lymfogranuloma venereum • Gonoré • Hiv-infeksjon • Syfilis. 1.10 Andre sykdommer: • Influensa • Respiratorisk syncytialvirus (RSV) 2. (Opphevet) 3. Sykdommer i gruppe C • – – –

Vedlegg II

Følgende humant biologisk materiale kan lagres i biobank i tilknytning til MSIS-registeret: -) Prøvemateriale fra livmorhalsen fra kvinner med kreft eller forstadier til kreft hvor HPV er påvist.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med MSIS-forskriften?

Denne forskriften oppretter et nasjonalt system for meldinger om smittsomme sykdommer hos mennesker. Den fastsetter regler for hvordan helseopplysninger og biologisk materiale i biobanker skal samles inn, behandles og lagres.

Åpne § 1-1
Hva slags opplysninger inneholder MSIS?

MSIS er et register over smittsomme sykdommer i Norge. Registeret inneholder personopplysninger for visse sykdommer (gruppe A) og anonyme opplysninger for andre (gruppe C). Noen prøvesvar kan også lagres i registeret.

Åpne § 1-2
Hva er formålet med MSIS-registeret?

MSIS er et register som skal overvåke smittsomme sykdommer i Norge. Formålet er å samle informasjon for å oppdage utbrudd, gi smittevernråd, evaluere tiltak og behandling, samt legge grunnlag for forskning og statistikk.

Åpne § 1-3
Kan opplysningene i registeret brukes til hva som helst?

Opplysningene i registeret kan ikke brukes til formål som strider mot registerets fastsatte formål. Det er forbudt å bruke helseopplysninger, biologisk materiale eller forskningsdeltakere til kommersiell utnyttelse.

Åpne § 1-4
Hvem har ansvaret for helseopplysninger i MSIS?

Folkehelseinstituttet har ansvaret for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS. De er også ansvarlige for biologisk materiale i biobanker som er knyttet til MSIS.

Åpne § 1-5
Kan Folkehelseinstituttet bruke en databehandler til å samle inn helseopplysninger?

Folkehelseinstituttet kan avtale med andre at de samler inn og behandler helseopplysninger i registeret. De kan også inngå skriftlige avtaler med utvalgte laboratorier om lagring og behandling av biologisk materiale.

Åpne § 1-6
Kan biologisk materiale fra mennesker lagres i forbindelse med MSIS-registeret?

MSIS-registeret kan være koblet til en biobank med biologisk materiale fra mennesker for å oppfylle registerets formål. Personer skal få informasjon om at dette materialet kan brukes til å evaluere vaksineeffekt, og de kan reservere seg mot dette.

Åpne § 1-8a
Hvilken informasjon om dødsfall kan lagres i registeret?

Registeret kan inneholde informasjon om når en person døde og hva som var årsaken til dødsfallet for alle som står oppført i registeret.

Åpne § 1-9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2022

  3. 2021

  4. 2020

  5. 2019

  6. 2018

  7. 2016

  8. 2014

  9. 2012

  10. 2009

  11. 2007

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 175 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 30. januar 2024

Innst. 164 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 31. januar 2023

Innst. 400 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 24. mai 2022

Innst. 94 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 24. november 2020

Innst. 300 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 19. mai 2020

Innst. 132 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 17. desember 2019

Innst. 352 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 30. mai 2017

Innst. 152 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 15. desember 2016

Vis alle 10 kilder
Innst. 178 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar – 30. juni 2014

Stortinget · 17. februar 2015

Innst. 168 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar –30. juni 2012

Stortinget · 18. desember 2012

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.