Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister

forskrift/2017-08-25-1292·16 paragrafer·Sist endret 1. januar 2025·Utforsk grafen
I kraft 2017-12-01Kunngjort 2017-08-28Sist endret ved forskrift/2024-09-06-2090 fra 2025-01-01

Formål

Forskriften skal sikre at innsamling og annen behandling av helseopplysninger i Kommunalt pasient- og brukerregister foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og er til individets og samfunnets beste. Registeret skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Helseopplysninger som er samlet inn til formålene angitt i andre ledd skal kunne brukes til kvalitetsforbedring,

Innhold16 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Formål

Forskriften skal sikre at innsamling og annen behandling av helseopplysninger i Kommunalt pasient- og brukerregister foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og er til individets og samfunnets beste. Registeret skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Helseopplysninger som er samlet inn til formålene angitt i andre ledd skal kunne brukes til kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og Nasjonal kjernejournal.

Denne regelen bestemmer at innsamling av helseopplysninger i det kommunale registeret skal skje etisk og ivareta personvernet. Registeret skal hjelpe myndighetene med å styre og planlegge helsetjenester. Opplysningene kan også brukes til forskning, beredskap og kvalitetsforbedring.AI

referert av 2

Virkeområde

Forskriften gjelder innsamling og annen behandling av helseopplysninger i Kommunalt pasient- og brukerregister om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fra virksomheter som yter tannhelsetjenester og fra private uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune som yter helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå.

Denne regelen bestemmer hvem opplysningene i det kommunale pasient- og brukerregisteret gjelder for. Den omfatter personer som har søkt om, eller har fått, helse- og omsorgstjenester fra kommunen, tannhelsetjenesten eller private leverandører på kommunalt nivå.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 mai 2022 nr. 806.

Dataansvarlig, databehandler og fagråd

Folkehelseinstituttet er dataansvarlig for registeret. Behandling av helseopplysninger skal skje i en avgrenset organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet. Den dataansvarlige kan inngå avtale med databehandlere om behandling av opplysningene på vegne av Folkehelseinstituttet. Avtalene skal være skriftlige. Den dataansvarlige skal opprette et fagråd hvor minst pasient- og brukerorganisasjonene, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og de regionale helseforetakene er representert. Den dataansvarlige skal forelegge saken for fagrådet før det fattes beslutninger av vesentlig betydning for registerets innhold og behandling av opplysninger.

Folkehelseinstituttet har ansvaret for registeret, og helseopplysninger skal behandles i en egen avdeling der. De kan bruke databehandlere gjennom skriftlige avtaler. Et fagråd skal uttale seg før det tas viktige beslutninger om registeret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).

Kapittel 2. Opplysninger i registeret

Opplysningstyper som kan registreres

Når det er nødvendig for registerets formål, jf. § 1-1 andre ledd, kan følgende opplysningstyper registreres: a) direkte personidentifiserende kjennetegn: -) fødselsnummer eller annen personidentifikator b) demografiske og sosioøkonomiske opplysninger: -) fødselsdato -) kjønn -) fødekommune/fødeland og innvandringstidspunkt -) bosted/utvandringstidspunkt -) bo- og omsorgssituasjon -) sivilstand -) utdanning -) arbeidstilknytning -) inntekt -) dødsdato c) administrative opplysninger om tjenestene: -) tjenesteyter/organisasjon -) tidsangivelse for varighet av og form for kontakt med tjenesten -) om det er utarbeidet individuell plan, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) -) samhandling innad i tjenesten d) helse- og omsorgsfaglige opplysninger: -) helsetilstand -) diagnose -) funksjonsevne -) risikofaktorer for sykdom og funksjonssvikt -) kategorisering av/type tjenestebehov -) type helsehjelp eller tjeneste e) opplysninger om ulykker og skader: -) skadested -) skadetidspunkt -) andre opplysninger om skade f) opplysninger om finansiering av tjenesten g) opplysninger om den registrerte har motsatt seg behandling av helseopplysninger h) pasient- og brukerrapporterte opplysninger. Opplysningstypene som nevnt i § 2-1 bokstav a til g kan registreres i registeret uten samtykke fra den registrerte.

Bestemmelsen fastslår hvilke typer personopplysninger som kan lagres i det kommunale pasient- og brukerregisteret. De fleste av disse opplysningene kan registreres uten at den det gjelder har gitt samtykke.AI

Se ogsåForskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 1-1referert av 5

Rett til å motsette seg behandling av helseopplysninger

Den registrerte kan motsette seg registrering av helseopplysninger om skolehelsetjenester, helsestasjonstjenester og andre helsefremmende og forebyggende tjenester og svangerskaps- og barselsomsorgstjenester jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1 og 2, og tannhelsetjenester. Dette gjelder likevel ikke opplysninger etter denne forskriften § 2-1 første ledd bokstav a, b og c som er knyttet til disse tjenestene. Den registrerte kan motsette seg at helseopplysninger gjøres tilgjengelig fra registeret for formål som er nevnt i § 1-1 tredje ledd. Det samme gjelder tilgjengeliggjøring av helseopplysninger sammen med direkte personidentifiserende kjennetegn (fødselsnummer eller annen personidentifikator), jf. § 4-3 og § 4-5. Første og andre punktum gjelder ikke tilgjengeliggjøring for sammenstilling etter § 4-2.

Personer kan nekte at helseopplysninger fra visse kommunale tjenester, som skolehelsetjeneste og tannhelse, blir registrert. Man kan også nekte at opplysninger fra registeret gjøres tilgjengelige for enkelte formål eller med personidentifiserende kjennetegn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-2Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 2-1Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 1-1Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 4-3referert av 1

Kapittel 3. Innmelding og kvalitetskontroll av helseopplysninger

Plikt til å melde opplysninger til registeret

Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, virksomheter som yter tannhelsetjenester og Helsedirektoratet skal sørge for at opplysninger som nevnt i § 2-1 blir meldt inn til registeret i samsvar med kravene etter § 3-2. Virksomhetene skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette. Helsedirektoratet kan gi forskrifter om plikt til å melde opplysninger for private tjenesteytere uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune som yter helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå, jf. helsepersonelloven § 37. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene meldes inn til registeret. Første og tredje ledd gjelder også for privatfinansierte virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune, herunder tannhelsetjenester.

Virksomheter som gir helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenester og Helsedirektoratet plikter å melde opplysninger til registeret. De må ha rutiner som sikrer dette. Taushetsplikt hindrer ikke at opplysningene sendes inn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 1 nov 2022 nr. 1955, 6 sep 2024 nr. 2090 (i kraft 1 jan 2025, endring endret ved forskrift 6 nov 2024 nr. 2743).

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-2Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 2-1Helsepersonelloven § 37

Konkrete opplysninger, rutiner mv

Den dataansvarlige fastsetter hvilke tjenesteytere og hvilke konkrete opplysninger etter § 2-1 som skal meldes inn. Den dataansvarlige kan også fastsette tidsfrister og krav om bruk av bestemte klassifikasjonssystemer, kodeverk og standardiserte meldingsformater ved innmeldingen.

Den dataansvarlige bestemmer hvem som skal sende inn opplysninger og hvilke konkrete opplysninger som skal meldes inn. Det kan også stilles krav til tidsfrister, systemer og formater for innmeldingen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåForskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 2-1

Kvalitetskontroll i registeret og tilbakeføring

Den dataansvarlige skal kvalitetskontrollere helseopplysningene som behandles i registeret. Kvalitetskontrollerte helseopplysninger skal rutinemessig tilbakeføres til kommunene og andre virksomheter som har meldt inn opplysningene. Som ledd i kvalitetskontrollen kan helseopplysningene også sammenholdes med opplysninger i originalkilden (pasientjournal mv.). Dette skal skje hos virksomheten som har meldt inn opplysningene. Opplysninger som gjøres tilgjengelig skal være tilstrekkelige og relevante for den kvalitetskontrollen som skal gjennomføres.

Den som er ansvarlig for registeret skal kontrollere at helseopplysningene er korrekte. Opplysningene skal sendes tilbake til de som meldte dem inn. Kontrollen kan innebære at data sammenlignes med pasientjournalen hos virksomheten som sendte informasjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 19 nov 2021 nr. 3235.

Innmelding av pasient- og brukerrapporterte opplysninger

Den dataansvarlige skal legge til rette for at pasientene og brukerne selv kan melde inn person- og helseopplysninger til registeret, jf. § 2-1 første ledd bokstav h.

Den som er ansvarlig for registeret skal sørge for at pasienter og brukere selv kan melde inn sine egne person- og helseopplysninger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåForskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 2-1

Kapittel 4. Tilgjengeliggjøring og annen behandling av helseopplysninger i registeret

Tilgjengeliggjøring og annen behandling av helseopplysninger

Helseopplysninger i Kommunalt pasient- og brukerregister skal behandles i samsvar med personvernforordningen, personopplysningsloven og de alminnelige vilkårene i helseregisterloven § 6 og reglene om taushetsplikt i helseregisterloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 21 flg. Ved tilgjengeliggjøring og sammenstilling av opplysninger i registeret gjelder i tillegg helseregisterloven § 19 til § 19h.

Helseopplysninger i det kommunale pasient- og brukerregisteret skal behandles etter reglene for personvern og taushetsplikt. Ved deling og sammenstilling av opplysninger gjelder i tillegg spesifikke regler i helseregisterloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåHelseregisterloven § 6Helseregisterloven § 17Helsepersonelloven § 21Helseregisterloven § 19

Tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for andre registre

Den dataansvarlige kan tilrettelegge og tilgjengeliggjøre tilstrekkelige og relevante opplysninger fra registeret til andre helseregistre som har hjemmel i helseregisterloven § 9, § 10 og § 11 eller annen lov, for etablering, drift og kvalitetsutvikling i samsvar med loven eller forskriften for det aktuelle registeret, og til Nasjonal kjernejournal, jf. pasientjournalloven § 13. Tilrettelegging skal ikke føre til at Kommunalt pasient- og brukerregister tilføres flere opplysninger enn det som følger av § 2-1. Har den registrerte motsatt seg at helseopplysninger gjøres tilgjengelig fra registeret sammen med direkte personidentifiserende kjennetegn (fødselsnummer eller annen personidentifikator), jf. § 2-2 gjelder dette også for tilgjengeliggjøring etter første ledd, med mindre annet følger av samtykke eller er bestemt med hjemmel i lov. Ved tilgjengeliggjøring etter denne bestemmelsen gjelder fristene i helseregisterloven § 19f.

Den dataansvarlige kan dele relevante opplysninger fra registeret med andre helseregistre og Nasjonal kjernejournal for drift og kvalitetsutvikling. Personen det gjelder kan motsette seg at opplysninger med personidentifiserende kjennetegn deles, med mindre loven eller samtykke sier noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018), 23 april 2021 nr. 1269 som endret ved forskrift 12 mai 2021 nr. 1902 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåHelseregisterloven § 9Helseregisterloven § 10Helseregisterloven § 11Pasientjournalloven § 13referert av 1

Bevaring av helseopplysninger

Helseopplysninger i registeret kan oppbevares i ubegrenset tid med mindre annet følger av helseregisterloven § 25 eller annen lovgivning. Den registrerte kan kreve at opplysningene om en selv slettes etter 30 år og senest 10 år etter ens død.

Helseopplysninger i registeret kan som hovedregel lagres på ubestemt tid. Den som er registrert kan kreve sletting etter 30 år, og senest 10 år etter dødsfall.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 nov 2021 nr. 3235 (tidligere § 4-9).

Se ogsåHelseregisterloven § 25referert av 1

Kapittel 5. Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet

Den dataansvarlige og databehandlere som den dataansvarlige har inngått avtale med, skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, jf. personvernforordningen artikkel 32 og helseregisterloven § 21.

De som er ansvarlige for dataene og deres databehandlere må sikre informasjonen. De skal bruke tekniske og organisatoriske løsninger for å hindre risiko.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Se ogsåHelseregisterloven § 21

Kryptering og tilgang til opplysninger

Fødselsnummer og andre direkte personidentifiserende kjennetegn skal separeres og lagres kryptert og adskilt fra andre registeropplysninger. Bare autorisert personell som utfører tjenester eller arbeid mot registeret og arbeider under den dataansvarliges eller databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til identifiserende opplysninger i registeret. Tilgangen kan ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for vedkommendes arbeid. Bare spesielt autoriserte personer som har behov for det i arbeidet, skal ha tilgang til ukrypterte helseopplysninger med direkte personidentifiserende kjennetegn (fødselsnumre eller annen personidentifikasjon).

Fødselsnummer og identifiserende opplysninger skal lagres kryptert og adskilt fra andre data. Kun autorisert personell med tjenstlig behov får tilgang til disse opplysningene, og tilgangen skal begrenses til det som er nødvendig for arbeidet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2018 nr. 876 (i kraft 20 juli 2018).

Kapittel 6. IPLOS-registeret

IPLOS-registeret

Pseudonyme IPLOS-opplysninger fra 2006 til 2017 kan bevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller helseregisterloven § 25. De pseudonyme opplysningene kan brukes i samsvar med forskrift 17. februar 2006 nr. 204 om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatikk (IPLOS-forskriften). IPLOS-opplysninger fra 2006 til 2017 kan sammenstilles med opplysninger i Kommunalt pasient- og brukerregister for utarbeidelse av statistikk, jf. IPLOS-forskriften § 5-3.

Visse opplysninger i IPLOS-registeret fra 2006 til 2017 kan lagres på ubestemt tid. Disse opplysningene kan brukes til statistikk og kan kobles sammen med det kommunale pasient- og brukerregisteret.AI

Se ogsåHelseregisterloven § 25

Kapittel 7. Ikrafttreden

Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. desember 2017.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. desember 2017.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med det kommunale pasient- og brukerregisteret?

Denne regelen bestemmer at innsamling av helseopplysninger i det kommunale registeret skal skje etisk og ivareta personvernet. Registeret skal hjelpe myndighetene med å styre og planlegge helsetjenester. Opplysningene kan også brukes til forskning, beredskap og kvalitetsforbedring.

Åpne § 1-1
Hvem sine opplysninger gjelder denne forskriften for?

Denne regelen bestemmer hvem opplysningene i det kommunale pasient- og brukerregisteret gjelder for. Den omfatter personer som har søkt om, eller har fått, helse- og omsorgstjenester fra kommunen, tannhelsetjenesten eller private leverandører på kommunalt nivå.

Åpne § 1-2
Hvem har det overordnede ansvaret for registeret?

Folkehelseinstituttet har ansvaret for registeret, og helseopplysninger skal behandles i en egen avdeling der. De kan bruke databehandlere gjennom skriftlige avtaler. Et fagråd skal uttale seg før det tas viktige beslutninger om registeret.

Åpne § 1-3
Hvilke opplysninger kan lagres i registeret?

Bestemmelsen fastslår hvilke typer personopplysninger som kan lagres i det kommunale pasient- og brukerregisteret. De fleste av disse opplysningene kan registreres uten at den det gjelder har gitt samtykke.

Åpne § 2-1
Kan jeg nekte at opplysninger fra skolehelsetjenesten blir registrert?

Personer kan nekte at helseopplysninger fra visse kommunale tjenester, som skolehelsetjeneste og tannhelse, blir registrert. Man kan også nekte at opplysninger fra registeret gjøres tilgjengelige for enkelte formål eller med personidentifiserende kjennetegn.

Åpne § 2-2
Hvilke virksomheter må melde opplysninger til registeret?

Virksomheter som gir helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenester og Helsedirektoratet plikter å melde opplysninger til registeret. De må ha rutiner som sikrer dette. Taushetsplikt hindrer ikke at opplysningene sendes inn.

Åpne § 3-1
Hvem bestemmer hvilke opplysninger som skal meldes inn?

Den dataansvarlige bestemmer hvem som skal sende inn opplysninger og hvilke konkrete opplysninger som skal meldes inn. Det kan også stilles krav til tidsfrister, systemer og formater for innmeldingen.

Åpne § 3-2
Skal det gjøres kvalitetskontroll av helseopplysningene i registeret?

Den som er ansvarlig for registeret skal kontrollere at helseopplysningene er korrekte. Opplysningene skal sendes tilbake til de som meldte dem inn. Kontrollen kan innebære at data sammenlignes med pasientjournalen hos virksomheten som sendte informasjonen.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022

Forarbeider og bakgrunn