Hopp til innhold

Svalbard og Jan Mayen

Personvernforordningen og personopplysningsloven med forskrift gjelder for Svalbard og Jan Mayen. For Svalbard gjelder ikke personvernforordningen artikkel 56 og kapittel VII. Datatilsynet kan ved enkeltvedtak gi dispensasjon fra de enkelte bestemmelsene i personvernforordningen og personopplysningsloven dersom stedlige forhold på Svalbard gjør det nødvendig.

Reglene for personvern og behandling av personopplysninger gjelder også på Svalbard og Jan Mayen. For Svalbard finnes det enkelte unntak fra regelverket, og Datatilsynet kan gi dispensasjon dersom lokale forhold gjør det nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 mai 2020 nr. 997 (i kraft 1 juli 2020).

Kommisjonens beslutninger om beskyttelsesnivået i tredjestater og internasjonale organisasjoner og om standard personvernbestemmelser

Kommisjonens beslutninger etter personvernforordningen artikkel 45 nr. 3 og 5 (beskyttelsesnivået i tredjestater og internasjonale organisasjoner) og artikkel 46 nr. 2 bokstav c og d (standard personvernbestemmelser) gjelder i Norge når de er innlemmet i EØS-avtalen. Er en beslutning som nevnt i første ledd ikke innlemmet i EØS-avtalen når den begynner å gjelde i EUs medlemsstater, gjelder beslutningen fra samme tidspunkt også i Norge, med mindre Norge beslutter at den ikke skal gjelde i Norge før den er innlemmet i EØS-avtalen.

Beslutninger fra EU-kommisjonen om personvern i andre land og organisasjoner gjelder i Norge når de er med i EØS-avtalen. De kan også gjelde i Norge fra det tidspunktet de gjelder i EU, med mindre Norge bestemmer noe annet.AI

Datatilsynets direktør

Direktøren i Datatilsynet utnevnes på åremål for en periode på seks år med mulighet for gjenutnevning én gang.

Sjefen for Datatilsynet blir utnevnt for seks år av gangen. Det er mulig å bli utnevnt på nytt én gang.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2021 nr. 2724 (i kraft 1 jan 2022).

Personvernnemndas sekretariat

Personvernnemnda skal ha et sekretariat som tilrettelegger for nemndas arbeid og forbereder saker for behandling i nemnda.

Personvernnemnda skal ha et sekretariat. Dette sekretariatet skal legge til rette for nemndas arbeid og forberede saker som skal behandles i nemnda.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 sep 2021 nr. 2724 (i kraft 1 jan 2022, tidligere § 3).

Personvernnemndas saksbehandling

Personvernnemnda er beslutningsdyktig når minst fem av nemndas medlemmer eller deres varamedlemmer deltar. Personvernnemnda treffer vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har nemndas leder eller dennes varamedlem dobbeltstemme. Dersom verken nemndas leder eller dennes varamedlem deltar i behandlingen av en sak, har nestleder eller dennes varamedlem dobbeltstemme ved stemmelikhet. Det skal fremgå av vedtakene om de er truffet ved enstemmighet. Ved dissens skal også en begrunnelse for mindretallets standpunkt fremgå. Nemndas vedtak skal gjøres tilgjengelige for allmennheten, så langt vedtakene eller deler av vedtakene ikke er unntatt fra offentlighet, eller etter en konkret vurdering bør unntas fra offentlighet, etter reglene i offentleglova. Personvernnemnda kan i det enkelte tilfelle bestemme at klager eller andre skal gis møte- og talerett under nemndas behandling av en sak.

Reglene forklarer hvordan Personvernnemnda tar beslutninger, hvem som må være til stede og hvordan stemmegiving foregår. Vedtakene skal som hovedregel være offentlige. Nemnda kan i enkelte tilfeller gi personer rett til å møte og uttale seg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 sep 2021 nr. 2724 (i kraft 1 jan 2022, tidligere § 4).

Delegering

Kongens myndighet etter lov om behandling av personopplysninger delegeres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet kan også endre og oppheve forskrift om behandling av personopplysninger slik den er fastsatt av Kongen.

Kongens myndighet til å behandle personopplysninger er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet kan også endre eller fjerne gjeldende forskrifter om dette.AI

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft samtidig med at lov om behandling av personopplysninger trer i kraft. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger.

Denne bestemmelsen bestemmer når forskriften begynner å gjelde. Den fastslår samtidig at en tidligere forskrift om personopplysninger ikke lenger er gyldig.AI

Noter (1)
  • Note 1I kraft 20 juli 2018, jf. meddelelse 17. juli 2018 nr. 1195 .

Endringer i andre forskrifter

Fra den tiden forskriften her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrifter: 1. I forskrift 23. august 1993 nr. 824 om konkursregisteret og om kunngjøringer etter konkursloven gjøres følgende endringer: – – –2. I forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal gjøres følgende endringer: – – –3. I forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) skal overskriften i § 22 lyde: – – –4. I forskrift 21. desember 2001 nr. 1476 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret (Dødsårsaksregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –5. I forskrift 21. desember 2001 nr. 1477 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret (Kreftregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –6. I forskrift 21. desember 2001 nr. 1483 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –7. I forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) gjøres følgende endringer: – – –8. I forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) gjøres følgende endringer: – – –9. I forskrift 17. oktober 2003 nr. 1246 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) gjøres følgende endringer: – – –10. I forskrift 14. november 2003 nr. 1353 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkningssystem for resistens hos bakterier, sopp og virus (Resistensregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –11. I forskrift 17. desember 2004 nr. 1661 om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsforskriften) gjøres følgende endringer: – – –12. I forskrift 4. februar 2005 nr. 80 om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) gjøres følgende endringer: – – –13. I forskrift 17. juni 2005 nr. 611 om Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS-registerforskriften) gjøres følgende endringer: – – –14. I forskrift 17. februar 2006 nr. 204 om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk gjøres følgende endringer: – – –15. I forskrift 29. juni 2007 nr. 742 om genetisk masseundersøkelse av nyfødte gjøres følgende endring: – – –16. I forskrift 7. desember 2007 nr. 1389 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –17. I forskrift 14. desember 2007 nr. 1418 om innsamling og behandling av helseopplysninger i register over svangerskapsavbrudd (abortregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –18. I forskrift 21. desember 2007 nr. 1610 om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften) gjøres følgende endringer: – – –19. I forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119 til offentleglova (offentlegforskrifta) skal § 7 annet ledd bokstav c lyde: – – –20. I forskrift 18. desember 2009 nr. 1639 om behandling av helseopplysninger i Egenandelsregisteret (egenandelsregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –21. I forskrift 18. desember 2009 nr. 1644 om tjenestevirksomhet og administrativt samarbeid mellom myndigheter (tjenesteforskriften) skal § 3 bokstav c lyde: – – –22. I forskrift 16. desember 2011 nr. 1250 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –23. I forskrift 31. mai 2013 nr. 563 om nasjonal kjernejournal (kjernejournalforskriften) gjøres følgende endringer: – – –24. I forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus gjøres følgende endringer: – – –25. I forskrift 18. mars 2016 nr. 268 om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret (helsearkivforskriften) gjøres følgende endringer: – – –26. I forskrift 3. juni 2016 nr. 573 om registre for administrering og samordning av syketransport (syketransportregisterforskriften) gjøres følgende endringer: – – –27. I forskrift 28. oktober 2016 nr. 1258 om elektronisk kommunikasjon med domstolene skal § 12 første ledd annet punktum lyde: – – –28. I forskrift 25. august 2017 nr. 1292 om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) gjøres følgende endringer: – – –29. I forskrift 8. desember 2017 nr. 1952 om endringer i forskrift 21. desember 2007 nr. 1610 om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften) skal § 2-4 nytt tredje ledd lyde: – – –

Se ogsåOffentlegforskrifta § 7Tjenesteforskriften § 3ELSAM-forskriften § 12

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder personopplysningsloven på Svalbard?

Reglene for personvern og behandling av personopplysninger gjelder også på Svalbard og Jan Mayen. For Svalbard finnes det enkelte unntak fra regelverket, og Datatilsynet kan gi dispensasjon dersom lokale forhold gjør det nødvendig.

Åpne § 1
Når gjelder kommisjonens beslutninger om personvernnivå i Norge?

Beslutninger fra EU-kommisjonen om personvern i andre land og organisasjoner gjelder i Norge når de er med i EØS-avtalen. De kan også gjelde i Norge fra det tidspunktet de gjelder i EU, med mindre Norge bestemmer noe annet.

Åpne § 2
Hvor lenge varer utnevnelsen for direktøren i Datatilsynet?

Sjefen for Datatilsynet blir utnevnt for seks år av gangen. Det er mulig å bli utnevnt på nytt én gang.

Åpne § 3
Hva er oppgaven til sekretariatet i Personvernnemnda?

Personvernnemnda skal ha et sekretariat. Dette sekretariatet skal legge til rette for nemndas arbeid og forberede saker som skal behandles i nemnda.

Åpne § 4
Hvor mange medlemmer må være til stede for at nemnda kan ta en beslutning?

Reglene forklarer hvordan Personvernnemnda tar beslutninger, hvem som må være til stede og hvordan stemmegiving foregår. Vedtakene skal som hovedregel være offentlige. Nemnda kan i enkelte tilfeller gi personer rett til å møte og uttale seg.

Åpne § 5
Hvem har fått overført myndighet fra Kongen i denne saken?

Kongens myndighet til å behandle personopplysninger er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet kan også endre eller fjerne gjeldende forskrifter om dette.

Åpne § 6
Når begynner denne forskriften å gjelde?

Denne bestemmelsen bestemmer når forskriften begynner å gjelde. Den fastslår samtidig at en tidligere forskrift om personopplysninger ikke lenger er gyldig.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2020

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.