Lov

Finansdepartementet

Lov om folkeregistrering

Folkeregisterloven

lov/2016-12-09-88·44 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2017-10-01Kunngjort 2016-12-09Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01, lov/2025-06-20-56 fra 2025-10-01

Familie-, person- og barnerett > Personrett. Personvern Forvaltnings- og kommunalrett > Statistikk. Registrering IKT- og medierett > Personopplysninger

Innhold44 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Folkeregisteret

Det skal være et sentralt personregister for Norge, kalt Folkeregisteret.

Det skal finnes et sentralt register for alle personer i Norge. Dette registeret heter Folkeregisteret.AI

§ 1-2

Formål

Lovens formål er å legge til rette for sikker, korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger om den enkelte, herunder hvilke personer som er bosatt i Norge. Loven skal sikre at registreringspliktige personer tildeles et unikt identifikasjonsnummer. Loven skal bidra til at opplysningene i Folkeregisteret skal kunne brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov.

Loven skal sikre at personopplysninger og bosted i Norge blir registrert på en trygg og effektiv måte. Den sørger for at alle får et unikt identifikasjonsnummer. Opplysningene skal kunne brukes til offentlige oppgaver, forskning, statistikk og samfunnsbehov.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 1-3

Folkeregistermyndighet

Skattekontoret er registermyndighet i første instans. Skattedirektoratet er sentral registermyndighet og behandlingsansvarlig for registeret.

Skattekontoret er den myndigheten som håndterer folkeregisteret i første instans. Skattedirektoratet er den sentrale myndigheten og har ansvaret for behandlingen av registeret.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 51.

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 2. Registreringspliktige personer, identifikasjonsnummer

§ 2-1

Hvem som skal registreres

I Folkeregisteret registreres alle personer som: a) er eller har vært bosatt i Norge, b) er født i Norge eller c) har fått tildelt fødselsnummer eller d-nummer.

Folkeregisteret registrerer alle som bor eller har bodd i Norge. Det gjelder også personer som er født i Norge, eller som har fått tildelt d-nummer eller fødselsnummer.AI

§ 2-2

Identifikasjonsnummer

Ved første gangs registrering i Folkeregisteret tildeles en person som er bosatt eller født i Norge, et fødselsnummer. Fødselsnummer kan også tildeles norsk statsborger bosatt i utlandet. For andre personer kan det tildeles et d-nummer etter regler fastsatt i forskrift. Fødselsnummeret består av elleve siffer. De seks første sifrene er personens fødselsdato i rekkefølge to siffer for dag, to for måned og to for år. De fem siste sifrene er individsiffer og kontrollsiffer. D-nummer er bygget opp på samme måte, likevel slik at første siffer er tillagt fire. Fødselsnummeret skal endres når fødselsdato eller kjønn endres, eller dersom det er besluttet i medhold av reglene i politiloven. Fødselsnummer kan ellers endres når adopsjonsmyndigheten har bedt om nytt fødselsnummer der det er innvilget adopsjon av spedbarn etter adopsjonsloven § 14. Det kan registreres fødselsnummer til bruk ved etablering av dekkidentitet til politiet eller forsvarspersonell, når det er besluttet av kompetent politi- eller forsvarsmyndighet. Departementet kan gi forskrift om oppbygging av individ- og kontrollsiffer, hvem som kan tildeles d-nummer og krav til dokumentasjon og saksbehandling.

Personer som er født eller bosatt i Norge, eller norske statsborgere i utlandet, får et fødselsnummer. Andre kan få et d-nummer. Nummeret består av elleve siffer og kan endres ved visse hendelser eller etter beslutning fra myndighetene.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024

Endringshistorikk (2)

20. desember 2024Endringslov til folkeregisterloven
22. juni 2018Endringslov til folkeregisterloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 22 juni 2018 nr. 72, 20 des 2024 nr. 90.

Se ogsåAdopsjonsloven § 14omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →

Kapittel 3. Hvilke opplysninger som registreres

§ 3-1

Hvilke opplysninger som kan registreres

Til hvert enkelt fødselsnummer eller d-nummer kan følgende opplysninger registreres: a) navn b) fødselsdato c) kjønn d) adresser e) elektronisk kontaktinformasjon f) kontaktopplysninger for dødsbo g) fødested h) statsborgerskap i) foreldre j) ektefelle eller registrert partner k) sivilstand l) barn m) foreldreansvar n) adopsjon o) familienummer p) tilknytning til Sametingets valgmanntall q) samiske språk r) vergemål s) stadfestet fremtidsfullmakt t) oppholdsstatus u) utenlandsk identifikasjonsnummer v) utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer w) registreringsstatus x) dødsdato I tilknytning til den enkelte opplysning kan det registreres merknader. Historiske opplysninger kan bevares i registeret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke underkategorier og tilleggsopplysninger som kan registreres til den enkelte opplysning.

Bestemmelsen gir en oversikt over hvilke personopplysninger som kan lagres i Folkeregisteret for personer med fødselsnummer eller d-nummer. Den åpner også for at merknader og tidligere opplysninger kan bevares.AI

omtalt i 3 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →

§ 3-2

Grunnlaget for registrert identitet

Til hvert fødselsnummer eller d-nummer kan det registreres opplysning om på hvilket grunnlag vedkommendes identitet er registrert. Det registreres om identiteten er unik, kontrollert eller ikke kontrollert. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Folkeregisteret kan registrere hva som er grunnlaget for en persons identitet. Det blir ført opp om identiteten er unik, kontrollert eller ikke kontrollert.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021

referert av 3 →2 forskrifter →

§ 3-3

Registrering av fødselsdato

For personer som fødes i Norge, registreres fødselsdato på grunnlag av fødselsmeldingen gitt i medhold av barnelova § 1. For personer som flytter til Norge og ikke tidligere har vært registrert i Folkeregisteret, registreres fødselsdatoen på grunnlag av vedkommendes pass eller tilsvarende legitimasjonsdokument. For personer som trenger oppholdstillatelse, registreres fødselsdato på grunnlag av det som er registrert hos eller i vedtak av utlendingsmyndighetene. Dette gjelder ikke hvis antall tilgjengelige individsiffer for den aktuelle fødselsdato er svært lavt. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Bestemmelsen forklarer hvordan fødselsdatoen til personer som registreres i Folkeregisteret blir fastslått. Det gjøres basert på fødselsmelding, pass, legitimasjon eller opplysninger fra utlendingsmyndighetene.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (2)

20. juni 2025Barnelova
22. juni 2022Endringslov til folkeregisterloven

Noter (1)

EndringEndret ved lov 22 juni 2022 nr. 76. Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåBarnelova § 1omtalt i 3 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

Kapittel 4. Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge

§ 4-1

Hovedregel om å være bosatt i Norge

En person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, registreres som bosatt i Norge, med mindre annet følger av bestemmelsene i eller i medhold av dette kapittel. Departementet kan gi forskrift om at personer som oppholder seg lovlig i en norsk kommune på grunnlag av unntak fra kravet om oppholdstillatelse fastsatt i medhold av utlendingsloven § 5 tredje ledd, ikke skal regnes som bosatt i Norge.

En person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, blir registrert som bosatt i Norge. Det kan likevel gjøres unntak fra dette gjennom forskrift for personer som har opphold uten ordinær oppholdstillatelse.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2024 nr. 94 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåUtlendingsloven § 5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4-2

Innflytting

En person som flytter til en norsk kommune, registreres som bosatt når han eller hun har lovlig opphold i norsk kommune og har til hensikt å bli her i minst seks måneder. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. En person som tar opphold i en norsk kommune på grunn av inntektsgivende aktivitet, og som dokumenterer pendling fra bolig i et annet land innenfor EØS, kan unntas registrering som bosatt i Norge. Ved avgjørelsen av om en person fyller vilkårene for pendling, gjelder bestemmelsene for pendlere tilsvarende. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende når en person som flytter til Norge, oppholder seg skiftevis på den norske kontinentalsokkelen og i en norsk kommune. En person som trenger oppholdstillatelse, kan ikke registreres som bosatt før det er innvilget oppholdstillatelse på minimum seks måneder.

En person regnes som bosatt i Norge ved flytting til en norsk kommune dersom vedkommende har lovlig opphold og planlegger å bli i minst seks måneder. Personer med inntektsgivende arbeid som pendler fra et annet EØS-land kan unntas fra denne registreringen.AI

referert av 1 →

§ 4-3

Utflytting

En person som flytter til et land utenfor Norden for å bosette seg der, registreres som utflyttet. Forhold som skal vektlegges for å anse en person som utflyttet, er blant annet om vedkommende: a) har egen selvstendig bolig i innflyttingslandet b) ikke lenger disponerer fast bolig i norsk kommune c) ikke lenger har arbeidsmessig tilknytning til en norsk kommune d) ikke har ektefelle eller barn i en norsk kommune e) ikke har annet enn sporadiske opphold i en norsk kommune i løpet av året. Utenlandsk statsborger som ikke lenger har lovlig opphold i en norsk kommune, registreres som utflyttet i henhold til melding fra utlendingsmyndighetene. Person som de siste to årene ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge, registreres som utflyttet, med mindre registermyndigheten antar at personen oppholder seg her uten å ha tilknytning til en bestemt kommune. Registrering av en person som flytter fra en norsk kommune til et annet nordisk land, skjer i henhold til overenskomst 1. november 2004 nr. 41 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering.

Reglene bestemmer når en person skal registreres som utflyttet fra Norge. Det legges vekt på faktorer som bolig, arbeid og familie i Norge, samt lovlig opphold og kjent bosted.AI

referert av 2 →

§ 4-4

Forskrift

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette kapittel, herunder fastsette unntak fra bestemmelsene.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvem som regnes som bosatt i Norge. De kan også bestemme hvilke unntak som gjelder for disse reglene.AI

2 forskrifter →

Kapittel 5. Bosted

§ 5-1

Hovedregel om bosted

En person registreres med bosted der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. En person som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder, registreres med bosted der vedkommende tar sin overveiende døgnhvile i løpet av enhver tolvmånedersperiode. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf og kan fastsette unntak fra hovedregelen.

Bostedet ditt i Folkeregisteret er der du vanligvis sover. Hvis du sover på flere ulike steder, er bostedet der du har sovet mest i løpet av et år.AI

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 5-2

Ektefeller og barn

En person som har felles hjem med ektefelle eller barn, registreres med bosted der ektefelle eller barn er bosatt. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Personer som bor sammen med ektefelle eller barn, blir registrert med samme bosted som ektefellen eller barnet.AI

2 forskrifter →

§ 5-3

Pendlere

Opphold utenfor registrert bosted som følge av arbeid eller av andre grunner, endrer ikke bosted, med mindre forholdene ellers er slike at personen må registreres med bosted på det nye stedet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Det å bo et annet sted på grunn av jobb eller andre årsaker betyr ikke automatisk at man har byttet bosted. Man endrer kun bosted dersom forholdene tilsier at man må registreres på det nye stedet.AI

2 forskrifter →

§ 5-4

Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv

Medlemmer av Stortinget og regjeringen som må oppholde seg utenfor registrert bosted som følge av det politiske vervet, kan beholde denne boligen som registrert bosted. Det samme gjelder for statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor. Denne boligen må ligge minst 40 kilometer fra arbeidsstedet, være fullverdig og disponeres gjennom et reelt eie- eller leieforhold på alminnelige vilkår. Ektefelle og barn i personens husstand skal være registrert bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til boligen. Ved flytting til annen bolig som også oppfyller avstandskravet, kan personen med husstand registreres der på samme vilkår. Personer nevnt i første ledd som i løpet av funksjonsperioden etablerer seg i en slik bolig som oppfyller avstandskravet, kan på nærmere vilkår registreres bosatt der. Opphold i statsministerboligen endrer ikke registrert bosted så lenge statsministeren disponerer en egen privat bolig gjennom et reelt eie- eller leieforhold. Ektefelle og barn i statsministerens husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til den private boligen. Departementet kan gi forskrift om kravene til å disponere bolig, herunder besøkshyppighet, kravene til fullverdig bolig og vilkårene for adgangen etter tredje ledd andre punktum til å etablere bosted under funksjonsperioden.

Visse politikere og politiske utnevnelser kan beholde sin bolig som registrert bosted selv om de må bo andre steder på grunn av jobben. Boligen må være fullverdig, disponeres gjennom eie eller leie og ligge minst 40 kilometer fra arbeidsstedet.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 56 (i kraft 1 okt 2025).

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 6. Den enkeltes meldeplikt til Folkeregisteret

§ 6-1

Flyttemelding

Den som endrer bosted innen en norsk kommune eller mellom norske kommuner, skal innen åtte dager etter flyttingen melde dette til skattekontoret.

Personer som flytter til en ny adresse i Norge, plikter å melde flyttingen til skattekontoret. Dette gjelder både ved flytting innenfor samme kommune og mellom ulike kommuner.AI

§ 6-2

Melding om innflytting

Den som flytter til Norge for å bosette seg i en norsk kommune, skal innen åtte dager etter ankomsten personlig melde dette på skattekontoret og vise frem pass eller tilsvarende legitimasjon.

Personer som flytter til Norge for å bo i en norsk kommune, må melde fra om dette. Meldingen skal skje personlig på skattekontoret med pass eller annen legitimasjon.AI

referert av 1 →

§ 6-3

Melding om utflytting

Den som flytter til et land utenfor Norden for å bosette seg der eller oppholde seg der i minst seks måneder, skal før utreisen melde dette til skattekontoret. Melding i forbindelse med flytting til et annet nordisk land reguleres av overenskomst 1. november 2004 nr. 41 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering.

Personer som flytter til et land utenfor Norden for å bo der i minst seks måneder, må melde fra til skattekontoret før avreise. Flytting til andre nordiske land følger egne regler.AI

§ 6-4

Melding om fødsel og navn

Fødsel som har skjedd uten at en lege eller jordmor er til stede, skal meldes til skattekontoret av moren selv, jf. barnelova § 1. Valg av navn til den nyfødte skal meldes til skattekontoret av den eller de som har foreldreansvar for barnet, jf. navneloven § 12.

Hvis et barn blir født uten hjelp fra lege eller jordmor, må moren melde fra om fødselen til skattekontoret. De som har foreldreansvar skal melde hvilket navn barnet skal ha til skattekontoret.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåBarnelova § 1 Navneloven § 12omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6-5

Forskrift

Departementet kan gi forskrift om registrering av flyttedato, krav til flyttemelding og fastsette unntak fra meldeplikten for utlending som ved innreisen også har meldeplikt til annen offentlig myndighet.

Departementet har myndighet til å lage regler for hvordan flyttedato skal registreres og hvilte krav som gjelder for flyttemeldinger. De kan også bestemme at utlendinger som må melde seg til andre myndigheter ved innreise, slipper å melde flytting til Folkeregisteret.AI

2 forskrifter →

Kapittel 7. Meldeplikt for offentlige myndigheter og virksomheter

§ 7-1

Offentlige myndigheters og virksomheters meldeplikt

Offentlige myndigheter og virksomheter skal uten hinder av taushetsplikt gi de meldinger og opplysninger som er nødvendige for registerføringen. Samme plikt gjelder når de i sitt arbeid blir kjent med opplysninger som avviker fra det som er registrert i Folkeregisteret. Offentlige myndigheter og virksomheter skal gi melding til registermyndigheten når de måtte bli kjent med endringer eller feil i tidligere gitte opplysninger. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Offentlige myndigheter og virksomheter må gi nødvendige opplysninger for registerføring i Folkeregisteret. De skal også melde fra dersom de oppdager feil eller endringer i opplysningene.AI

3 forskrifter →

Kapittel 8. Registrering av opplysninger

§ 8-1

Innføring i Folkeregisteret

Registermyndigheten skal kontrollere om fremlagte opplysninger er i samsvar med reglene i denne lov eller forskrift gitt med hjemmel i loven. Straks opplysningene er funnet å være i slikt samsvar, skal de føres inn i registeret.

Registermyndigheten kontrollerer at opplysninger som sendes inn følger loven og forskrifter. Når kontrollen viser at opplysningene er korrekte, skal de føres inn i Folkeregisteret.AI

§ 8-2

Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter

Opplysninger som meldes inn fra offentlige myndigheter og virksomheter, føres inn i registeret etter en formell kontroll.

Opplysninger som sendes til folkeregisteret fra offentlige myndigheter og virksomheter, blir kontrollert formelt før de føres inn i registeret.AI

§ 8-3

DNA-testing

Dersom det er nødvendig for registreringen å fastslå at det eksisterer en familierelasjon, kan det stilles krav om dokumentasjon ved hjelp av DNA-test. Dette gjelder bare dersom de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen.

Det kan bli stilt krav om DNA-test for å bevise at det finnes en familierelasjon. Dette skjer bare hvis andre opplysninger i saken ikke er nok til å fastslå slektskapet med rimelig sikkerhet.AI

§ 8-4

Forskrift

Departementet kan gi forskrift om når DNA-test kan kreves. Departementet kan gi forskrift om når faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet, skal registreres i folkeregisteret, og hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon.

Departementet kan bestemme reglene for når det kan kreves DNA-test. De kan også bestemme hvordan forhold som har skjedd i utlandet skal registreres i folkeregisteret og hvilken dokumentasjon som trengs.AI

2 forskrifter →

Kapittel 9. Saksbehandlingsregler

§ 9-1

Taushetsplikt

Enhver som behandler personopplysninger etter denne lov, plikter å bevare taushet om det han eller hun får kjennskap til i sitt arbeid. Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om en persons fulle navn, fødselsdato, kjønn, fødsels- og d-nummer, grunnlaget for registrert identitet etter § 3-2, adresse, kontaktopplysninger for dødsbo, fødested, statsborgerskap, sivilstand, vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt og dødsdato, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at opplysningene må anses personlige. Det samme gjelder historiske opplysninger om navn og adresse. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra taushetsplikten for opplysninger om registreringsstatus, jf. § 3-1 første ledd bokstav w. Departementet kan i forskrift også gi regler om hvilke nærmere opplysninger om vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt som skal omfattes av taushetsplikt.

Personer som jobber med opplysninger i folkeregisteret har taushetsplikt om det de får vite i arbeidet. Enkelte grunnleggende personopplysninger er unntatt fra denne plikten, med mindre opplysningene anses som personlige.AI

Endret 18. juni 2021 · i kraft 18. juni 2021

Noter (1)

EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 110, 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445).

Se ogsåFolkeregisterloven § 3-2 Folkeregisterloven § 3-1omtalt i 3 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 9-2

Retting av feil i registeret

Registermyndigheten skal rette registreringer når det foreligger en åpenbar registreringsfeil, eller når registreringsgrunnlaget er feil. Registrerte opplysninger skal rettes når det foreligger dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er korrekte. Eventuell retting av en opplysning som er meldt inn fra offentlig myndighet eller virksomhet, forelegges denne dersom rettingen har betydning for vedkommende myndighet eller virksomhet. En opplysning som er meldt inn fra offentlig myndighet eller virksomhet, skal rettes i samsvar med korrigert melding fra vedkommende myndighet eller virksomhet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder gi særskilte regler om endring av registrert fødselsdato.

Opplysninger i folkeregisteret skal rettes dersom det er feil i registreringen eller grunnlaget. Retting skjer når dokumentasjon gjør det sannsynlig at de nye opplysningene er riktige.AI

2 forskrifter →

§ 9-3

Endring etter beslutning om fingerte personopplysninger

Når det er gitt tillatelse etter politiloven til bruk av fingerte personopplysninger, skal registermyndigheten registrere de aktuelle opplysningene i samsvar med avgjørelsen.

Hvis politiet har gitt tillatelse til å bruke fiktive personopplysninger, skal registermyndigheten føre disse opplysningene inn i registeret i tråd med vedtaket.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2024 nr. 90.

omtalt i 1 kilde →

§ 9-4

Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser

(1) Folkeregistermyndigheten kan sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for deres arbeid, herunder til ID-forvaltning, kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål. Folkeregistermyndigheten kan benytte innhentede personopplysninger til profilering til samme formål, når profileringen er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelse av loven. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet. (2) Folkeregistermyndighetene kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. (3) Folkeregistermyndigheten kan benytte særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, ved sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser. (4) Departementet kan gi forskrift om sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles og hvem det kan behandles personopplysninger om.

Folkeregistermyndigheten kan sammenstille personopplysninger og bruke profilering for å utføre sitt arbeid og sikre at loven følges. De kan ta automatiserte avgjørelser, men brukeren har rett til at et menneske vurderer saken på nytt.AI

Endret 22. desember 2021

Endringshistorikk (2)

22. desember 2021Endringslov til folkeregisterloven
20. desember 2018Endringslov til folkeregisterloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 159 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3803).

omtalt i 3 kilder →

§ 9-5

Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer

Folkeregistermyndigheten kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Folkeregistermyndigheten har lov til å bruke ekte personopplysninger når de utvikler og tester IT-systemer. Dette er kun tillatt dersom det er umulig eller svært vanskelig å bruke anonyme eller fiktive opplysninger i stedet.AI

Endret 22. desember 2021

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 111 (ikr. 1 juli 2019), endret ved lov 22 des 2021 nr. 159 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3803, tidligere § 9-4).

Kapittel 10. Utlevering av opplysninger fra registeret

§ 10-1

Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt

Offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak, kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom lister basert på fødselsnummer og d-nummer. Andre private virksomheter og aktører kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer. Opplysning om fødselsnummer og d-nummer utleveres kun dersom det angis et begrunnet behov. Opplysninger for oppdatering av eksisterende registre kan likevel gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom lister basert på fødsels-nummer og d-nummer. Den enkelte registrerte person skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. Dette gjelder ikke for søk foretatt av pressen, ved utlevering av opplysninger gjennom lister som nevnt i første og annet ledd, og ved annen form for utlevering av opplysninger til oppdatering av eksisterende registre. Departementet kan gi forskrift om vilkår og betaling for utlevering, og kan fastsette unntak fra den enkeltes tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person.

Opplysninger fra Folkeregisteret som ikke er hemmelige kan utleveres til offentlige myndigheter, finansforetak og private virksomheter. Enkeltpersoner har som hovedregel rett til å vite hvem som har søkt etter dem i registeret.AI

Endret 5. oktober 2020 · i kraft 5. oktober 2020

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 10-2

Utlevering av taushetsbelagte opplysninger

Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter og til private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom lister basert på fødselsnummer og d-nummer. Registermyndigheten kan til privatpersoner og bobestyrere utlevere taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige i forbindelse med skifte av dødsbo. Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til en annen stat etter overenskomst som bestemmer at slik utlevering kan skje uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om vilkår og betaling for utlevering.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Dette gjelder visse offentlige og private virksomheter, utvalgte privatpersoner ved dødsbo, samt andre stater gjennom avtale.AI

omtalt i 5 kilder →2 forskrifter →

§ 10-3

Utlevering av opplysninger til forskning

Registermyndigheten kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål i henhold til forvaltningsloven §§ 13 d og 13 e. Ikke-taushetsbelagte opplysninger om en nærmere angitt gruppe av personer kan utleveres til forskningsformål selv om den enkelte personen ikke kan navngis og identifiseres, dersom dette finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.

Registermyndigheten kan gi ut taushetsbelagte opplysninger til forskning etter reglene i forvaltningsloven. Opplysninger som ikke er taushetsbelagte kan også utleveres til forskning om det er rimelig og ikke fører til uforholdsmessig ulempe.AI

§ 10-4

Graderte opplysninger

Registrerte opplysninger som er gradert i medhold av beskyttelsesinstruksen, skal sperres i Folkeregisteret. Gradering av opplysninger i barnevernsaker besluttes av barnevernstjenesten. I andre saker treffes beslutning om gradering av politiet. Endring i beslutning om gradering skal registreres etter melding fra barnevernstjenesten eller politiet. Opplysning som er gradert strengt fortrolig, kan bare utleveres etter søknad som avgjøres av politiet eller barnevernstjenesten. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Opplysninger i Folkeregisteret som er gradert, skal sperres. Politiet eller barnevernstjenesten bestemmer om opplysninger skal graderes. Opplysninger merket som strengt fortrolige kan kun utleveres etter søknad.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

omtalt i 14 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →

§ 10-5

Varsling til brukere av registeret

Registermyndigheten kan uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til andre offentlige myndigheter og virksomheter og til finansforetak når de kan ha bruk for opplysningene i sin virksomhet. Herunder kan registermyndigheten varsle andre offentlige myndigheter og virksomheter samt finansforetak når den har mistanke om at registrerte personopplysninger knytter seg til en falsk eller fiktiv identitet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Registermyndigheten kan gi opplysninger til andre offentlige myndigheter, virksomheter og finansforetak som trenger informasjonen i sitt arbeid. Dette inkluderer varsling dersom det er mistanke om at personopplysninger er knyttet til en falsk eller fiktiv identitet.AI

2 forskrifter →

§ 10-6

Bekreftet registerutskrift

Enhver person over 18 år kan få utstedt en bekreftet utskrift av de opplysningene som er registrert om vedkommende selv i Folkeregisteret, jf. § 3-1 første ledd. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Alle over 18 år har rett til å få en bekreftet utskrift av sine egne opplysninger i Folkeregisteret.AI

Se ogsåFolkeregisterloven § 3-12 forskrifter →

§ 10-7

Attester

Registermyndigheten kan utstede: a) bostedsattest til en person som er registrert som bosatt i Norge b) fødselsattest til en person som er født eller adoptert i Norge c) prøvingsattest, jf. ekteskapsloven § 10 d) attest til bruk for ekteskapsinngåelse etter utenlandsk rett e) vigselsattest. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og fastsette unntak.

Registermyndigheten har lov til å utstede ulike typer attester. Dette gjelder blant annet bekreftelser på bosted, fødsel og vigsel.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 102 forskrifter →

Kapittel 11. Kontroll av opplysninger

§ 11-1

Opplysningsplikt om egne forhold

Etter henvendelse fra registermyndigheten plikter personer over 15 år som oppholder seg i Norge, å gi følgende opplysninger om seg og sin husstand: fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn, sivilstand, foreldreansvar, adresse, yrke, arbeidssted og statsborgerskap. Har en person gitt uriktige eller ufullstendige meldinger eller opplysninger, plikter han eller hun etter oppfordring å møte på skattekontoret for å gi nærmere forklaring om forholdet. Er det grunn til å tvile på riktigheten av opplysninger som gis eller er gitt, kan registermyndigheten kreve at vedkommende for egen kostnad skaffer de attester eller den dokumentasjon som trengs. Registermyndigheten kan om nødvendig kreve politiets bistand til å innhente opplysninger etter denne loven.

Personer over 15 år i Norge må gi visse personopplysninger om seg selv og sin husstand dersom registermyndigheten ber om det. Ved feil i opplysningene kan man bli pålagt å forklare seg eller dokumentere forholdene for egen regning.AI

referert av 1 →

§ 11-2

Kontroll av bostedsadresse

Dersom registermyndigheten har mistanke om at en registrert bostedsadresse er feil, eller at et oppgitt bosted i flyttemelding er feil, kan den a) be om en nærmere redegjørelse fra vedkommende selv om dennes bostedsforhold b) innhente opplysninger fra en huseier eller utleier om hvem som bor eller oppholder seg på eiendommen c) innhente opplysninger fra posttilbyder, ekomtilbyder, nettselskap og strømleverandør om vedkommendes kundeforhold. For å avdekke feil i bostedsregistreringen, kan registermyndigheten innhente opplysninger fra posttilbyder om et antall registrerte personer for elektronisk sammenligning med opplysninger i registeret. Opplysninger innhentet ved slik masseinnhenting skal slettes så snart kontrollen er gjennomført.

Registermyndigheten kan kontrollere om bostedsadressen i Folkeregisteret er riktig. De kan be om forklaring fra personen, spørre huseier eller hente kundeopplysninger fra strøm- og netselskaper, post og ekomtilbydere. De kan også sammenligne store mengder data fra posttilbydere for å finne feil.AI

referert av 2 →

Kapittel 12. Sanksjoner

§ 12-1

Overtredelsesgebyr

Registermyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr overfor: a) den som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter § 11-1, b) den som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter § 11-2 bokstav b og c og c) den som bryter vilkår for utlevering av opplysninger etter kapittel 10. Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Overtredelsesgebyret for første ledd bokstav a og b skal ikke utgjøre mer enn 15 ganger rettsgebyret og for bokstav c ikke mer enn 100 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Et overtredelsesgebyr kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor overtrederens kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner knyttet til ileggelsen tilsier det. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen og utmålingen av overtredelsesgebyret.

Registermyndigheten kan gi overtredelsesgebyr til personer eller virksomheter som ikke gir påkrevde opplysninger eller bryter vilkår for utlevering av informasjon. For privatpersoner kreves det at feilen var bevisst eller skyldtes uaktsomhet.AI

Endret 25. april 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåFolkeregisterloven § 11-1 Folkeregisterloven § 11-2 Rettsgebyrloven § 1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 12-2

Tap av rett til å få utlevert opplysninger

Registermyndigheten kan ved grove eller gjentatte brudd på vilkår for utlevering av opplysninger etter kapittel 10 treffe vedtak om tap av rett til å få utlevert opplysninger fra Folkeregisteret. Vedtaket skal gjelde for en bestemt tidsperiode som ikke overstiger to år. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen og utmålingen av perioden for tap av rett til å få utlevert opplysninger.

Myndighetene kan ta fra noen retten til å få utlevert opplysninger fra Folkeregisteret. Dette kan skje ved grove eller gjentatte brudd på vilkårene for utlevering. Slikt tap av rett skal gjelde for en bestemt tidsperiode på maksimalt to år.AI

referert av 1 →2 forskrifter →

Kapittel 13. Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 13-1

Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Vedtak om utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret truffet med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering, bortfaller ett år etter at denne loven trer i kraft. Dersom parten innen dette året har søkt om tilsvarende utlevering av opplysninger, gjelder vedtaket frem til registermyndigheten har truffet vedtak i saken.

Kongen bestemmer når loven trer i kraft. Når dette skjer, opphører den gamle loven om folkeregistrering å gjelde. Tidligere vedtak om utlevering av opplysninger bortfaller etter ett år, med mindre det er søkt om nytt vedtak.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718 , med unntak av § 10-1 tredje ledd (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). § 10-1 tredje ledd trer i kraft 5 okt 2020 iflg. res. 5 okt 2020 nr. 1960 .

§ 13-2

Endringer i andre lover

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:– – –

Denne bestemmelsen fastslår at andre lover endres når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva heter det sentrale personregisteret i Norge?

Det skal finnes et sentralt register for alle personer i Norge. Dette registeret heter Folkeregisteret.

Åpne § 1-1

Hva er formålet med Folkeregisterloven?

Åpne § 1-2

Hvem er registermyndighet i første instans?

Skattekontoret er den myndigheten som håndterer folkeregisteret i første instans. Skattedirektoratet er den sentrale myndigheten og har ansvaret for behandlingen av registeret.

Åpne § 1-3

Hvem blir registrert i Folkeregisteret?

Folkeregisteret registrerer alle som bor eller har bodd i Norge. Det gjelder også personer som er født i Norge, eller som har fått tildelt d-nummer eller fødselsnummer.

Åpne § 2-1

Hvem kan få et fødselsnummer?

Åpne § 2-2

Hvilke opplysninger kan lagres i Folkeregisteret?

Åpne § 3-1

Hva kan registreres om grunnlaget for identiteten min?

Folkeregisteret kan registrere hva som er grunnlaget for en persons identitet. Det blir ført opp om identiteten er unik, kontrollert eller ikke kontrollert.

Åpne § 3-2

Hvordan registreres fødselsdato for barn født i Norge?

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 20. juni 2025Barnelova2 §§ endret: § 3-3, § 6-4Barne- og familiedepartementet
- 20. juni 2025i kraft 1. oktober 2025Endringslov til folkeregisterloven og skatteloven1 §§ endret: § 5-4Finansdepartementet
- 25. april 2025Innkrevingsloven1 §§ endret: § 12-1Finansdepartementet
2024
- 20. desember 2024Endringslov til folkeregisterloven2 §§ endret: § 2-2, § 9-3Finansdepartementet
- 20. desember 2024i kraft 1. januar 2025Endringslov til folkeregisterloven1 §§ endret: § 4-1Finansdepartementet
2023
- 16. juni 2023Endringslov til folkeregisterloven1 §§ endret: § 1-3Finansdepartementet
2022
- 22. juni 2022Endringslov til folkeregisterloven1 §§ endret: § 3-3Finansdepartementet
2021
- 22. desember 2021Endringslov til folkeregisterloven2 §§ endret: § 9-4, § 9-5Finansdepartementet
- 18. juni 2021Endringslov til folkeregisterloven2 §§ endret: § 3-2, § 9-1Finansdepartementet
2020
- 5. oktober 2020Delt ikrafts. av lov 2016:88, folkeregisterloven1 §§ endret: § 10-1Finansdepartementet
2018
- 20. desember 2018i kraft 1. juli 2019Endringslov til folkeregisterloven1 §§ endret: § 9-4Finansdepartementet
- 22. juni 2018Endringslov til folkeregisterloven1 §§ endret: § 2-2Finansdepartementet