Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Forskrift til folkeregisterloven

Folkeregisterforskriften

forskrift/2017-07-14-1201·82 paragrafer·Sist endret 17. desember 2025·Utforsk grafen
I kraft 2017-10-01Kunngjort 2017-07-19Sist endret ved forskrift/2025-12-17-2639
HjemmelDeleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter folkeregisterloven§ 10-1Folkeregisterloven§ 10-2Folkeregisterloven§ 10-4Folkeregisterloven§ 10-5Folkeregisterloven§ 10-6Folkeregisterloven§ 10-7Folkeregisterloven§ 12-1Folkeregisterloven§ 12-2Folkeregisterloven§ 2-2Folkeregisterloven§ 3-1Folkeregisterloven§ 3-2Folkeregisterloven§ 3-3Folkeregisterloven§ 4-4Folkeregisterloven§ 5-1Folkeregisterloven§ 5-2Folkeregisterloven§ 5-3Folkeregisterloven§ 5-4Folkeregisterloven§ 6-5Folkeregisterloven§ 7-1Folkeregisterloven§ 8-4Folkeregisterloven§ 9-1Folkeregisterloven§ 9-2Folkeregisterloven
Innhold82 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1-1

Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av folkeregisterloven.

Denne forskriften forklarer hvordan reglene i folkeregisterloven skal utfylles og gjennomføres i praksis.AI

Kapittel 2. Registreringspliktige personer, identifikasjonsnummer

§ 2-2-1

Fødselsnummer

Ved tildeling av fødselsnummer anvendes individsiffer slik: a) serien 749–500 anvendes i synkende rekkefølge for personer født 1854–1899, b) serien 499–000 anvendes i synkende rekkefølge for personer født 1900–1999, c) serien 999–900 anvendes også i synkende rekkefølge for personer født 1940–1999, d) serien 999–500 anvendes i synkende rekkefølge for personer født 2000–2039. Kvinner skal ha like tall og menn ulike tall som siste individsiffer.

Bestemmelsen forklarer hvordan fødselsnummer tildeles basert på fødselsår. Den fastslår også at kjønn bestemmer om det siste individsifferet skal være et like eller ulike tall.AI

§ 2-2-2

D-nummer

Ved tildeling av d-nummer anvendes individsiffer fra hele nummerserien 000–999. Kvinner skal ha like tall og menn ulike tall som siste individsiffer. D-nummeret inaktiveres fem år etter tildeling.

Bestemmelsen forklarer hvordan d-nummer tildeles og når det slutter å være gyldig. Det skilles mellom kjønn basert på det siste sifferet i nummeret. D-nummeret blir inaktivt etter fem år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 1 feb 2024 nr. 161.
§ 2-2-3

Hvem som kan tildeles d-nummer

D-nummer kan tildeles fysisk person som ikke fyller vilkåret for å få tildelt fødselsnummer, og som er: a) skatte- eller avgiftspliktig til Norge, herunder til Svalbard, b) i forretningsforhold med norsk finansforetak som er underlagt finansforetaksloven, c) registreringspliktig i Foretaksregisteret, Løsøreregisteret eller Konkursregisteret, d) rolleinnehaver i juridisk enhet, jf. enhetsregisterloven § 5 annet ledd litra f og § 6 første ledd litra a–e og h, eller har tilsvarende rolle i utenlandsk deltakerlignet selskap (DLS) eller i selskap som nevnt i skatteloven § 2-4 eller som utfører rapporteringsoppgaver på vegne av slike rolleinnehavere, e) asylsøker eller person med gyldig oppholdstillatelse, f) rettighetshaver i grunnboken, g) omfattet av ordning som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten eller Helseøkonomiforvaltningen, eller som har rettighet utledet fra slik person, h) bosatt på Svalbard, jf. forskrift om register over befolkningen på Svalbard § 2, i) under autorisering som helsepersonell, j) utenlandsk ambassadepersonell eller utenlandske borgere i internasjonale organisasjoner og mellomstatlige konvensjonsorganer med sete i Norge som er tilmeldt til og akseptert av Utenriksdepartementet i medhold av utlendingsforskriften § 1-4 og § 1-5.

Dette er reglene for hvem som kan få tildelt d-nummer hvis man ikke oppfyller kravene for å få fødselsnummer. Det gjelder blant annet personer med skatteplikt til Norge, asylsøkere, eller personer med oppholdstillatelse.AI

Se ogsåEnhetsregisterloven § 5Enhetsregisterloven § 6Skatteloven § 2-4Utlendingsforskriften § 1-4referert av 2 →

§ 2-2-4

Rekvirering av d-nummer

D-nummer rekvireres av offentlig myndighet eller virksomhet samt finansforetak som har behov for d-nummer for personer som kommer inn under § 2-2-3. Vedkommende rekvirent har myndighet til å reaktivere et inaktivt d-nummer. Dersom ikke annet er bestemt, skal rekvisisjon og reaktivering skje på særskilt skjema fastsatt av Skattedirektoratet. Vedlagt skjemaet må følge bekreftet kopi av pass eller tilsvarende. Legitimasjonen skal være utstyrt med fotografi av personen og inneholde opplysning om: a) fullt navn, b) fødselsdato, c) kjønn og d) statsborgerskap. I tillegg kan det gis opplysning om adresse i hjemlandet og om oppholds-/kontaktadresse i Norge. Kravet til innsending av bekreftet kopi av legitimasjonsdokument gjelder ikke når Arbeids- og velferdsetaten, Helseøkonomiforvaltningen eller Utlendingsforvaltningen bekrefter på rekvisisjonen at legitimasjonsdokument som nevnt i foregående ledd, ikke er tilgjengelig for personen. Skattedirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra kravet til legitimering og fra kravet til innsending av legitimasjon.

Offentlige myndigheter, virksomheter og finansforetak kan be om d-nummer for personer som har rett på dette. Søknaden må normalt sendes på et fast skjema sammen med en bekreftet kopi av pass eller annen legitimasjon med bilde.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 2-2-3

§ 2-2-5

Tildeling av d-nummer

D-nummer tildeles av skattekontoret på grunnlag av rekvisisjon. Rekvirenten avgjør om vedkommende personlig skal møte på skattekontoret for identitetskontroll.

Skattekontoret tildeler d-nummer etter forespørsel. Den som ber om nummeret bestemmer om personen må møte opp på skattekontoret for å kontrollere identiteten.AI

§ 2-2-6

Avvisning av rekvisisjon om d-nummer

Dersom kravene til dokumentasjon ikke er oppfylt eller tildelingsmyndigheten finner at vilkårene i § 2-2-3 for tildeling av d-nummer ikke foreligger, skal rekvisisjonen avslås i skriftlig beslutning.

En forespørsel om d-nummer skal avslås dersom dokumentasjonen mangler eller vilkårene for tildeling ikke er oppfylt. Vedtaket om avslag skal gis skriftlig.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 2-2-3

Kapittel 3. Hvilke opplysninger som registreres

§ 3-1-1

Registrering av underkategorier og tilleggsopplysninger

I tilknytning til den enkelte opplysning som etter folkeregisterloven § 3-1 kan registreres for hvert enkelt fødselsnummer eller d-nummer, kan følgende opplysninger registreres: a) Navn -) Navn med originale skrifttegn før translitterering til det norske alfabet c) Kjønn: -) Mann -) Kvinne d) Adresser: Nåværende adresse: -) Flytte- og registreringsdato -) Kommunenummer -) Postnummer -) Adressekode/gårdsnummer -) Adressenavn -) Adressetilleggsnavn -) Adressenummer/bruksnummer -) Bokstav/festenummer -) Undernummer -) Bruksenhetsnummer -) Kretser -) Bruksenhetstype Adressetype: -) Bostedsadresse -) Tilleggsadresse -) Postadresse -) Oppholds-/kontaktadresse -) Delt bosted etter barnelova § 36 Innflytting fra land/sted Utflytting til land/sted g) Fødested -) Sykehus/fødestue -) Kommune -) Land k) Sivilstand: -) Uoppgitt -) Ugift -) Gift -) Enke/enkemann -) Skilt -) Separert -) Registrert partner -) Separert partner -) Skilt partner -) Gjenlevende partner m) Foreldreansvar: -) Delt -) Mor -) Far -) Medmor -) Andre Dato for endring av foreldreansvar o) Familienummer: Dato Personkode som viser hvilken relasjon personen har til familienummeret: 1) = Referanseperson 2) = Kvinnen hos ektefeller av ulikt kjønn; yngste person hos partnere og ektefeller av samme kjønn 3) = Barn som bor sammen med foreldre q) Samiske språk: • Nordsamisk • Lulesamisk • Sørsamisk r) Vergemål og representantordningen: -) Frivillig vergemål -) Begrensning i rettslig handleevne • Rammene for oppdraget • Tidsrom • Verge -) Representantordningen • Representant for enslig mindreårig asylsøker u) Utenlandsk identifikasjonsnummer Opplysninger om utenlandsk legitimasjonsdokument w) Registreringsstatus: -) Bosatt -) Midlertidig (for d-nummer) -) Utflyttet -) Forsvunnet -) Død -) Opphørt -) Fødselsregistrert -) Inaktiv (for d-nummer) -) Ikke bosatt Personnavn som er for langt til bruk ved maskinelle utskrifter, kan forkortes av registermyndigheten.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 april 2018 nr. 647, 18 des 2017 nr. 2233 som endret ved forskrift 18 okt 2019 nr. 1379 (i kraft 21 okt 2019), 11 april 2023 nr. 491.

Se ogsåFolkeregisterloven § 3-1Barnelova § 36referert av 1 →

§ 3-1-2

Tidligere førte registre

For de personer det i henhold til § 4 – § 6 i tidligere forskrift 26. november 1979 nr. 9 om føringen og ordningen av folkeregistrene ble opprettet manuelt førte kort for, skal opplysningene som ble registrert i henhold til dagjeldende regler, være ordnet i: a) hovedregister over alle personer som fortsatt er bosatt i kommunen, fødselsregisterførte og dødfødte, b) avgangsregister over personer som er forsvunnet, utvandret eller døde, c) navneregister over personer som har vært registrert bosatt eller er blitt fødselsregisterført i kommunen før føring med elektroniske hjelpemidler ble tatt i bruk.

Bestemmelsen forklarer hvordan opplysninger fra gamle, manuelt førte folkeregisterkort skal organiseres. Informasjonen deles inn i et hovedregister, et avgangsregister og et navneregister.AI

§ 3-2-1

Grunnlaget for registrert identitet

Dersom personens identitet er kontrollert ved personlig fremmøte for Skatteetaten eller utlendingsmyndighetene med fremvisning av pass eller tilsvarende, registreres identiteten som «kontrollert». Dersom vilkårene for å registrere en persons identitet som «kontrollert» ikke er oppfylt, registreres identiteten som «ikke-kontrollert». Dersom person som har fylt 12 år har fått utstedt ordinært pass etter passloven eller ID-kort etter ID-kortloven, registreres identiteten som «unik». Til registreringsgrunnlagene kan det registreres tilleggsopplysninger om datoer.

Reglene bestemmer hvordan en persons identitet merkes i Folkeregisteret. Identiteten blir enten kontrollert, ikke-kontrollert eller unik basert på dokumentasjon og oppmøte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2639.

referert av 1 →

§ 3-3-1

Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret

Hvis antall tilgjengelige individsiffer er svært lavt, settes fødselsdag og -måned til den registreringsdag og -måned d-nummer eller fødselsnummer blir tildelt i Folkeregisteret.

Hvis det er svært få ledige siffer for fødselsdatoen, blir d-nummer eller fødselsnummer tildelt med den datoen og måneden personen blir registrert i Folkeregisteret.AI

§ 3-3-2

Registrering av fødselsdato

For personer som omfattes av direktiv 2004/38/EF om EØS-borgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes område, kan fødselsdato registreres på grunnlag av det som er registrert i utlendingsmyndighetenes datasystem. Dersom det ikke er samsvar mellom fødselsdato i pass eller tilsvarende legitimasjonsdokument og registrert fødselsdato i utlendingsmyndighetenes datasystem, skal det avklares med utlendingsmyndighetene hvilken fødselsdato som skal registreres.

Fødselsdato for EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan hentes fra utlendingsmyndighetenes system. Hvis det er ulik dato i passet og i systemet, må dette avklares med utlendingsmyndighetene før datoen registreres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2003.

Kapittel 4. Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge

§ 4-4-2

Sjøfolk

Som bosatt i Norge regnes norske sjøfolk, uansett om de er på norske eller utenlandske skip, for så vidt de ikke skal regnes som utflyttet.

Norske sjøfolk regnes som bosatt i Norge. Dette gjelder uavhengig av om skipet er norsk eller utenlandsk, så lenge de ikke regnes som utflyttet.AI

§ 4-4-3

Personer på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen

Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is Øy og Dronning Maud Land og som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune, skal fortsatt regnes som bosatt der for så vidt de ikke skal regnes som flyttet til utlandet etter folkeregisterloven § 4-3 første eller annet ledd. Det samme gjelder personer som oppholder seg på norsk kontinentalsokkel, og som var registrert som bosatt i en norsk kommune da oppholdet tok til.

Personer som flytter til Svalbard, Jan Mayen, norske biland eller den norske kontinentalsokkelen, regnes fortsatt som bosatt i den norske kommunen de var registrert i før avreise. Dette gjelder så lenge de ikke regnes som flyttet til utlandet.AI

Se ogsåFolkeregisterloven § 4-3

§ 4-4-4

Norske diplomater

Norsk personale ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet regnes som bosatt i Norge dersom de er utsendt til stillingen av norsk utenriksmyndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale, jf. § 5-1-9. Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer og private tjenere, med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

Norske diplomater og konsulært personale utsendt av utenriksmyndigheten regnes som bosatt i Norge. Dette gjelder også for deres husstandsmedlemmer og private tjenere, så lenge disse ikke er statsborgere i landet de jobber i.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 5-1-9

§ 4-4-5

Norske militære

Militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, regnes som bosatt i Norge. Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer, med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

Militære som er sendt til tjeneste i utlandet, regnes fortsatt som bosatt i Norge. Dette gjelder også for medlemmene i deres husstand, så lenge disse ikke er statsborgere i landet der tjenesten foregår.AI

§ 4-4-6

Utenlandske diplomater

Utenlandsk personale ved fremmede staters diplomatiske og lønnede konsulære stasjoner regnes ikke som bosatt i Norge dersom de er utsendt til stillingen av sitt lands utenriksmyndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale. Slike personers husstandsmedlemmer regnes heller ikke som bosatt i Norge, med mindre de er norske statsborgere. Det samme gjelder utenlandske private tjenere som kommer fra utlandet for å tiltre tjenesteforhold hos personer nevnt i første ledd.

Utenlandske diplomater og konsulært ansatte som er utsendt av sitt hjemland, regnes ikke som bosatt i Norge. Dette gjelder også deres husstandsmedlemmer, med mindre disse er norske statsborgere, samt deres private tjenere fra utlandet.AI

§ 4-4-7

Utenlandsk NATO-personell

Utenlandsk personell tilknyttet NATO og slike personers utenlandske husstandsmedlemmer, som omfattes av Overenskomst 1. november 2004 nr. 41 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering, regnes ikke som bosatt i Norge.

Utenlandsk personell i NATO og deres familiemedlemmer regnes ikke som bosatt i Norge dersom de omfattes av den spesifiserte overenskomsten mellom utvalgte nordiske land og andre partnere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3409 (i kraft 1 jan 2025).
§ 4-4-8

Studenter

Personer som studerer i utlandet skal, med mindre de anses utflyttet, anses bosatt samme sted som før utdanningen ble påbegynt. Dette gjelder bare dersom de senest i forbindelse med sak om endret bostedsregistrering etter folkeregisterloven § 4-3 tredje ledd, dokumenterer studiesituasjonen og at de fortsatt har tilknytning til det tidligere bosted i Norge.

Studenter i utlandet regnes som bosatt på samme sted som før studiene startet. Dette krever dokumentasjon på studiene og at man fortsatt har tilknytning til bostedet i Norge.AI

Se ogsåFolkeregisterloven § 4-3

§ 4-4-9

Fengsel mv

Som oppholdstid i Norge etter folkeregisterloven § 4-1 første ledd regnes ikke den tid personer sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter straffeloven eller er anbrakt i institusjon som nevnt i barnevernloven § 4-24.

Tid man tilbringer i fengsel, tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg eller i visse barnevernsinstitusjoner regnes ikke som oppholdstid i Norge i forbindelse med bosetting.AI

Se ogsåFolkeregisterloven § 4-1

Kapittel 5. Bosted

§ 5-1-1

Bosted og midlertidige opphold

Tidsbegrensede (midlertidige) opphold av under seks måneders varighet regnes ikke som bosetting på oppholdsstedet, med mindre oppholdsstedet er personens eneste bostedsmessige tilknytning i dette tidsrom.

Korte opphold på under seks måneder regnes normalt ikke som bosetting. Unntaket er hvis dette stedet er personens eneste bostedsmessige tilknytning i den perioden.AI

§ 5-1-2

Båter og mobile hjem

Personer som tar sin døgnhvile i båter fortøyd på kommunalt merket adressenummer ved fortøyningspunkt, regnes som bosatt der når de har til hensikt å oppholde seg der i minst seks måneder. Det samme gjelder personer som tar sin døgnhvile i mobile hjem parkert på sted med offisiell adresse. Det er et krav at boligen har sengeplass for antallet beboere, lys og oppvarming samt kjøkken og sanitærutstyr.

Personer som sover i båter med kommunalt adressenummer eller i mobile hjem med offisiell adresse, regnes som bosatt der dersom de planlegger å bo der i minst seks måneder. Boligen må ha sengeplass til alle, lys, varme, kjøkken og sanitærutstyr.AI

§ 5-1-3

Sjøfolk med flere

Sjøfolk og andre som på grunn av sitt yrke ikke kan ta sin døgnhvile noe bestemt sted, regnes som bosatt der de har sin familie eller der det vil være naturlig å regne dem som bosatt.

Sjøfolk og andre i yrker uten et fast sted for hvile regnes som bosatt der familien bor. Alternativt regnes de som bosatt der det er naturlig at de hører hjemme.AI

referert av 1 →

§ 5-1-4

Studenter

Personer som oppholder seg i en kommune for å få undervisning, kan velge om de skal: a) registreres på nytt bosted ved studiestedet, b) opprettholde registreringen på samme bosted som før utdanningen ble påbegynt (tidligere bosted) dersom de fortsatt har tilknytning til dette, c) registreres i foreldrehjem, d) registreres i det felles hjem med ektefelle eller barn, e) registreres i en bolig som erstatter tidligere bosted, så fremt disse boliger ligger i samme kommune. Som tilknytning til tidligere bosted regnes blant annet: -) foreldrehjem, -) eiendomsrett til bolig, -) leierett til bolig, -) fremleie av bolig.

Studenter som flytter til en annen kommune for å studere, kan selv velge hvor de skal være registrert i folkeregisteret. Det er ulike alternativer for hvor man kan være folkeregistrert under utdanningen.AI

§ 5-1-5

Vernepliktige

Vernepliktige under førstegangstjeneste, regnes som bosatt der de hadde sitt bosted da tjenesten ble påbegynt, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet.

Personer i førstegangstjeneste i Forsvaret regnes som bosatt der de bodde før tjenesten startet. Dette gjelder med mindre bostedsforholdene endres, eller man ikke lenger har tilknytning til den tidligere boligen.AI

§ 5-1-6

Fengsel

Personer som er innsatt i fengsel, regnes som bosatt der de hadde sitt bosted på innsettelsestidspunktet, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet.

Personer i fengsel regnes normalt som bosatt på den adressen de hadde før innsettelsen. Dersom man mister tilknytningen til denne adressen, regnes man som bosatt på oppholdsstedet.AI

§ 5-1-7

Institusjon

Personer som oppholder seg på institusjon innen helse og omsorg, regnes som bosatt der de hadde sitt bosted før institusjonsoppholdet, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet. Personer som blir innlagt på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen, regnes fortsatt som bosatt i den kommune de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet, uavhengig av bestemmelsen i første ledd. Forutsetningen er at kommunen som personen var bosatt i på innleggelsestidspunktet, fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvar for å tilby vedkommende alders- og sykehjemsplass. Har ikke personen bolig til disposisjon regnes vedkommende som bosatt etter regelen i § 5-1-11 første ledd.

Personer på helse- og omsorgsinstitusjon regnes vanligvis som bosatt der de bodde før innleggelsen. Dersom det ikke lenger finnes tilknytning til en tidligere bolig, regnes man som bosatt på institusjonen. Dette gjelder også ved flytting til sykehjem i en annen kommune under visse vilkår.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 5-1-11

§ 5-1-8

Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen

Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land, og som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune, regnes fortsatt som bosatt der, med mindre forholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted eller etter § 5-1-11 første ledd. Det samme gjelder personer som oppholder seg på norsk kontinentalsokkel og som var registrert som bosatt i en norsk kommune da oppholdet tok til. Personer som skal bostedsregistreres etter folkeregisterloven § 4-2 tredje ledd, regnes som bosatt der de etter reglene i § 5-1-1 til § 5-1-3 og § 5-2-1 må sies å ha sitt faste oppholdssted eller etter § 5-1-11 første ledd.

Personer som reiser til Svalbard, Jan Mayen, kontinentalsokkelen eller norske biland, regnes som bosatt i den norske kommunen de var registrert i før avreise. Dette gjelder med mindre forholdene endrer seg slik at det er naturlig å regne dem som bosatt et annet sted.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 5-1-11Folkeregisterloven § 4-2Folkeregisterforskriften § 5-1-3Folkeregisterforskriften § 5-2-1

§ 5-1-9

Diplomater med flere

Utsendt norsk personale ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted ved utreisen, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted eller etter § 5-1-11 første ledd. Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer og private tjenere, med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

Norsk personell utsendt til diplomatiske stasjoner i utlandet regnes fortsatt som bosatt i kommunen de flyttet fra. Dette gjelder også for deres husstandsmedlemmer og private tjenere, så lenge disse ikke er statsborgere i landet de flytter til.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 5-1-11referert av 1 →

§ 5-1-10

Militære

Militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, regnes fortsatt som bosatt i den kommune de hadde sitt bosted ved utreisen, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted eller etter § 5-1-11 første ledd. Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer.

Militære som er beordret til tjeneste i utlandet, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen de bodde i før avreise. Dette gjelder også for deres husstandsmedlemmer, med mindre bostedsforholdene endrer seg slik at det er naturlig å regne dem som bosatt et annet sted.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 5-1-11

§ 5-1-11

Særlige bostedstilfeller

Personer som er uten kjent bosted i kommunen, regnes likevel som bosatt der når de på grunn av oppholdets varighet og omstendighetene ellers må antas å ha større bostedsmessig tilknytning til denne kommune enn til andre kommuner. Personer som er blitt borte i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer, forbrytelser eller er savnet på sjøen, i fjellet e.l., kan registreres som forsvunnet fra kommunen. Personer som er hjemmehørende i Norge, men som er uten påviselig bosted i noen kommune, registreres som bosatt i Norge, men uten bosted i noen kommune.

Reglene bestemmer hvordan man registreres i Folkeregisteret i spesielle tilfeller. Dette gjelder personer uten fast adresse, personer som er forsvunnet, eller personer som bor i Norge uten kjent bosted i en kommune.AI

referert av 4 →

§ 5-2-1

Ektefeller og barn

Ektefellers felles hjem er den bolig hvor ektefellene til sammen tar sin overveiende døgnhvile. En person som har opprettet felles hjem med sine barn, regnes som bosatt der barna tar sin overveiende døgnhvile, med mindre barna flytter ut av det felles hjem. Som barn forstås egne barn og fosterbarn som i løpet av året ikke er blitt myndige. Felles hjem regnes som oppløst når den ene har flyttet ut og besøk i det tidligere felles hjem normalt ikke forekommer oftere enn hver tredje måned. Felles hjem med barn kan kreves oppløst av den som flytter ut når vedkommende tar den overveiende døgnhvile i løpet av enhver tolvmånedersperiode i annen bolig enn det tidligere felles hjem. Dersom det i tillegg foreligger felles hjem med ektefelle, anses også dette oppløst. Registermyndigheten kan dispensere fra bestemmelsene i første og annet ledd når en person er innvalgt til kommunestyre eller fylkesting og familien flytter til annen kommune eller annet fylke.

Reglene forklarer når ektefeller og barn regnes som bosatt på samme sted. Felles hjem er der man i hovedsak sover. Det beskrives også når et felles hjem anses som oppløst.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 okt 2023 nr. 1610.

referert av 2 →

§ 5-3-2

Familiependlere

En pendler regnes som bosatt der ektefelle eller barn er registrert bosatt dersom denne bolig er felles etter § 5-2-1 første og annet ledd. En pendler som forsørger og bor sammen med søsken, regnes som bosatt i deres felles hjem. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre. Pendler ektepar mellom flere felles boliger, regnes de som bosatt i den ene av boligene etter følgende rangorden: a) den bolig som de har felles med barn, b) den bolig som er selvstendig etter kriteriene i § 5-3-4, c) den bolig hvor ektefellene til sammen har sin overveiende døgnhvile. Ektefeller som tar til å pendle mellom flere felles boliger, kan uansett reglene i litra b og c kreve å beholde sin bostedsregistrering dersom vilkårene i § 5-3-3 femte ledd er oppfylt for begge ektefellene.

En pendler regnes som bosatt der ektefelle eller barn er registrert dersom boligen er felles. Pendlere som bor sammen med og forsørger søsken, regnes som bosatt i det felles hjemmet. Ektefeller kan i visse tilfeller kreve å beholde sin bostedsregistrering.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 5-2-1Folkeregisterforskriften § 5-3-4Folkeregisterforskriften § 5-3-3 første leddreferert av 3 →

§ 5-3-3

Enslige pendlere

Som enslig pendler regnes person som ikke går inn under § 5-3-2. Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, regnes som bosatt i foreldrehjemmet. Fra og med det år pendleren fyller 22 år regnes imidlertid vedkommende som bosatt i den andre boligen dersom den er selvstendig etter § 5-3-4. Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne bolig. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret. Med foreldrehjem forstås det folkeregistrerte bosted til foreldre eller andre som pendleren har vokst opp hos. Kan flere boliger regnes som foreldrehjem for pendleren, gjelder regelen i folkeregisterloven § 5-1 annet ledd i forholdet mellom disse. Den som tar til å pendle fra en kommune der han har vært registrert bosatt i minst tre år når pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen dersom: a) boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort areal av primærrom som den andre boligen, og b) pendleren eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne. En pendler som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, likestilles med pendlere som tar til å pendle fra en eid til en leid bolig dersom pendleren er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt. For bolig i boenhet der det bor flere, regnes som areal av primærrom boenhetens totale areal av primærrom delt på antall beboere over 15 år. § 5-3-4 annet og tredje ledd gjelder så langt de passer. I andre tilfeller enn nevnt i første til femte ledd, skal enslig som pendler mellom to eller flere boliger, regnes som bosatt i sin selvstendige bolig, jf. § 5-3-4. Ved pendling mellom selvstendige boliger eller mellom uselvstendige boliger, gjelder regelen i folkeregisterloven § 5-1 annet ledd, dersom ikke den enslige krever noe annet på grunnlag av femte ledd.

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 5-3-2Folkeregisterforskriften § 5-3-4Folkeregisterloven § 5-1referert av 2 →

§ 5-3-4

Selvstendig og uselvstendig bolig

Som selvstendig bolig regnes hus eller leilighet som: a) har minst 30 kvadratmeter primærrom, og b) har innlagt vann og avløp, og c) pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og d) pendleren har tilgang til alle ukens dager. I boenhet der det bor mer enn en person, er kravet til areal av primærrom 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer over 15 år i boenheten. Pendleren må dokumentere boligenes areal av primærrom, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som registermyndigheten finner tilfredsstillende. Registermyndigheten kan legge bruksarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn areal av primærrom. Dersom pendleren leier bolig i boenhet der det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvadratmeter, der det legges til grunn det areal som han disponerer alene, tillagt hans andel av areal i boenheten som etter sin art er felles. Areal i boenheten som etter sin art er felles, tas ikke i betraktning i boenhet med syv eller flere beboere over 15 år. Bolig som ikke er selvstendig, regnes som uselvstendig bolig.

En bolig regnes som selvstendig hvis den har visse krav til størrelse, innlagt vann og avløp, og er tilgjengelig for pendleren hver dag i minst ett år. Det er egne regler for arealkrav dersom flere personer bor i samme boenhet.AI

referert av 2 →

§ 5-3-5

Krav til pendling (besøkshyppighet)

For familiependlere, jf. § 5-3-2 gjelder de krav til besøkshyppighet som tilsier at boligen skal regnes som det felles hjem. For enslige, jf. § 5-3-3 kreves så regelmessige og hyppige hjembesøk som forholdene gjør rimelig. Ved vurderingen legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige som i løpet av året fyller 22 år eller mer, regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke.

Reglene fastslår hvor ofte man må besøke boligen sin for at den skal regnes som bosted ved pendling. For enslige over 22 år er hovedregelen at man må besøke boligen minst hver tredje uke.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 5-3-2Folkeregisterforskriften § 5-3-3 første leddreferert av 1 →

§ 5-4-1

Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv

Med fullverdig bolig menes låsbar boenhet til boligformål som har minst 35 kvadratmeter internt bruksareal, innlagt vann og avløp og som disponeres eksklusivt av representant mv. alle ukens dager. Der eid boenhet kun delvis brukes av representant mv. med husstand, øker arealkravet etter første ledd med 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer over 15 år. Representant mv. må disponere minst halvparten av boligen regnet etter boligens utleieverdi, og ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom. Boenhet som ikke oppfyller arealkravene etter første og annet ledd, kan anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen. Leid rom i bofellesskap (kollektiv) kan anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen. Representanten mv. må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom, og det må være et bofelleskap på like vilkår. De øvrige beboerne kan ikke være representantens husstandsmedlemmer eller nærstående i rett opp- eller nedstigende linje. Det kreves normalt minst tre hjemreiser i året. Følgende forhold kan begrunne bosted etter folkeregisterloven § 5-4 tredje ledd annet punktum: -) etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt, -) etablering av bosted i forbindelse med at hjemmeboende barn skal gå i barnehage, på skole eller ta utdanning, -) etablering av felles bolig med ektefelle som har eller har hatt bosted i distriktet eller -) etablering av bosted mot slutten av funksjonsperioden med sikte på fremtidig arbeid. Med hjemdistrikt forstås fylke og nærliggende områder.

Reglene definerer hva som regnes som en fullverdig bolig for medlemmer av Stortinget og regjeringen. Det stilles krav til størrelse, fasiliteter og bruksrett. Det oppstilles også vilkår for når man kan ha bosted i bestemte områder.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 sep 2025 nr. 1934 (i kraft 1 okt 2025).

Se ogsåFolkeregisterloven § 5-4

Kapittel 6. Den enkeltes meldeplikt til Folkeregisteret

§ 6-5-1

Krav til flyttemelding

Melding om flytting skal gis på særskilt skjema fastsatt av Skattedirektoratet. Også melding avgitt på annen måte kan godtas dersom den inneholder de nødvendige opplysninger. Flytting meldt elektronisk skal skje med bruk av elektronisk ID. Flytting meldt på papir skal være underskrevet med medfølgende kopi av legitimasjonsdokument. For personer under 18 år er det den eller de som har foreldreansvar og som barnet bor fast sammen med som skal underskrive.

Flytting skal meldes på et skjema fra Skattedirektoratet, men andre måter kan godtas hvis opplysningene er komplette. Elektronisk melding krever elektronisk ID, mens papirmeldinger krever signatur og legitimasjon. For barn under 18 år må foreldrene som bor sammen med barnet signere.AI

§ 6-5-2

Flytte- og registreringsdato

Kommer flyttemeldingen til skattekontoret samme dag eller etter at flyttingen har skjedd, registreres den meldepliktige og dennes husstand som bosatt på det nye bosted fra den dag meldingen er mottatt av skattekontoret. Kommer meldingen til skattekontoret før flytting er skjedd, og det gjelder flytting til et land utenfor Norden, registreres den meldepliktige som utflyttet fra utreisedagen. Med registreringsdato menes i denne forskrift den dato da den meldepliktige etter bestemmelsene i første og annet ledd regnes som bosatt på det nye bosted eller i utlandet. Med flyttedato menes i denne forskrift den dato som den meldepliktige har oppgitt som flyttedag.

Reglene bestemmer hvilken dato som gjelder når man melder flytting. Dersom meldingen kommer etter flytting, gjelder datoen meldingen ble mottatt. Ved flytting ut av Norden før meldingen sendes, gjelder utreisedagen.AI

§ 6-5-3

Manglende melding om flytting

For personer som unnlater å melde flytting, har registermyndigheten rett til å treffe vedtak om bostedsregistrering etter reglene i kapittel 4 og 5. Som registreringsdato benyttes den dato vedtaket er fattet.

Hvis man ikke melder fra om flytting, kan registermyndigheten selv bestemme hvor man skal være registrert. Datoen for vedtaket blir da gjeldende registreringsdato.AI

§ 6-5-4

Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting

En utenlandsk statsborger som ved innreisen til Norge har registreringsplikt eller meldeplikt til utlendingsmyndighetene, er unntatt fra meldeplikten som følger av folkeregisterloven § 6-2. Unntaket gjelder i de tilfeller utlendingsmyndighetene har kontrollert og fastsatt vedkommendes identitet og oversender de opplysninger registermyndigheten har fastsatt. Person som omfattes av direktiv 2004/38/EF om EØS-borgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes område og som flytter til Norge for å bosette seg i norsk kommune, skal innen tre måneder og åtte dager etter ankomsten personlig melde dette på skattekontoret og vise frem pass eller tilsvarende legitimasjon.

Enkelte utenlandske statsborgere slipper å melde innflytting til skattekontoret dersom utlendingsmyndighetene allerede har kontrollert identiteten og sendt opplysningene. EØS-borgere som bosetter seg i en norsk kommune, må imidlertid melde dette personlig på skattekontoret innen tre måneder og åtte dager.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3749.

Se ogsåFolkeregisterloven § 6-2

Kapittel 7. Meldeplikt for offentlige myndigheter og virksomheter

§ 7-1-1

Meldeplikt for faktiske og rettslige forhold som finner sted i Norge

Når ikke annet følger av lov, har offentlige myndigheter og virksomheter plikt til å gi følgende meldinger som grunnlag for registrering: a) Barne-, ungdoms- og familieetaten skal sende melding om adopsjon. b) Bidragsfogden eller domstolen skal sende melding om endring av farskap. Myndighet nevnt i barnelova § 4 annet ledd litra a, c og d skal sende melding om erklæring av farskap. c) Statsforvalteren eller domstolen skal sende melding om separasjon av ektefeller eller registrerte partnere. d) Statsforvalteren eller domstolen skal sende melding om skilsmisse eller oppløsning av ekteskap og oppløsning av registrert partnerskap. e) Utlendingsmyndighetene skal sende melding om innflytting av utenlandske statsborgere som har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, samt deres oppholdsstatus. f) Statsborgermyndighetene skal sende melding om erverv og tilbakekall av norsk statsborgerskap. g) Statsforvalteren eller Barne-, ungdoms- og familieetaten skal sende melding om andre navneendringer enn dem skattekontoret selv avgjør. h) Domstolen eller statsforvalteren skal sende melding om stadfestet fremtidsfullmakt, vedtak om vergemål og dom eller midlertidig vedtak om vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen. i) Lege med meldeplikt etter helsepersonelloven § 36, tingretten eller lensmannen skal sende melding om dødsfall. j) Politiet skal sende melding om status unik etter folkeregisterforskriften § 3-2-1. Offentlige myndigheter og virksomheter har plikt til å melde flytting for personer som etter offentlig tiltak blir satt i institusjon eller privat pleie. Tingretten/Oslo byfogdembete skal når skifteattest utstedes, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi opplysninger om attestmottaker. Politiet/påtalemyndigheten skal melde falske identiteter etter de retningslinjer Riksadvokaten har gitt for slik rapportering. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter skal sendes i henhold til de krav Skattedirektoratet fastsetter.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 mai 2021 nr. 1551 (i kraft 1 juni 2021), 11 april 2023 nr. 491, 17 des 2025 nr. 2639.

Se ogsåBarnelova § 4 første leddHelsepersonelloven § 36Folkeregisterforskriften § 3-2-1

Kapittel 8. Registrering av opplysninger

§ 8-4-1

DNA-testing av barn født i Norge

Når barn er født uten at lege/jordmor er til stede og registermyndigheten har kommet til at fremlagte opplysninger ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjon, kan mor og barn DNA-testes.

Hvis et barn er født uten at lege eller jordmor var til stede, og det er usikkerhet om familierelasjoner, kan mor og barn DNA-testes.AI

§ 8-4-2

Gruppering av stater for registrering av faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet

Gruppe 1 omfatter de nordiske stater – Danmark, Finland, Island og Sverige. Gruppe 2 omfatter følgende stater: a) I Afrika: Burkina Faso, Burundi, Den Demokratiske Republikken Kongo (DRC), Ekvatorial Guinea, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gabon, Gambia, Ghana, Guinea, Kenya, Liberia, Mali, Nigeria, Republikken Kongo, Sierra Leone, Somalia, Sudan, Sør-Sudan, Uganda, Zimbabwe b) I Asia: Afghanistan, Bangladesh, Filippinene, India, Irak, Jemen, Myanmar (Burma), Pakistan, Saudi-Arabia, Sri Lanka, Syria, Vietnam c) I Europa: Kosovo. Gruppe 3 omfatter følgende stater: a) I Europa: Andorra, Belgia, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Luxemburg, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, San Marino, Slovakia, Slovenia, Storbritannia og Nord-Irland, Sveits, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten og Østerrike b) I Nord-Amerika: USA og Canada c) I Oseania: Australia og New Zealand d) I Asia: Japan. Gruppe 4 omfatter de stater som ikke er omfattet av gruppene 1, 2 og 3.

Bestemmelsen deler land i verden inn i fire ulike grupper. Denne inndelingen brukes når faktiske og rettslige forhold som har skjedd i utlandet skal registreres i folkeregisteret.AI

referert av 16 →

ARegistrering av barn og foreldreskap til barn som er født utenfor Norge

§ 8-4-3

Når fødsel har skjedd i en gruppe 1-stat

For registrering av barn som er født i stat som nevnt i § 8-4-2 første ledd kreves original fødselsattest eller tilsvarende dokument utstedt av vedkommende stats folkeregistermyndighet eller bekreftet kopi fra norsk utenriksstasjon/notarius publicus i vedkommende stat. Apostille/legalisering er ikke nødvendig. For registrering av farskap kreves original eller bekreftet utskrift av farskapsavgjørelse truffet i en gruppe 1-stat, jf. forskrift 20. november 1981 nr. 8950 om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser.

For å registrere barn født i en gruppe 1-stat, må man legge frem original fødselsattest eller bekreftet kopi. For registrering av farskap kreves original eller bekreftet utskrift av farskapsavgjørelsen. Det er ikke krav om apostille eller legalisering.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2

§ 8-4-4

Når fødsel har funnet sted i en gruppe 2-stat

For registrering av barn og farskap til barn som er født i stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd kreves original fødselsattest og fremlagt DNA-test i samsvar med det som følger av § 8-4-5 til § 8-4-6, med mindre norsk utenriksstasjon har verifisert vedkommende fødsel eller utlendingsmyndighetene har innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av den oppgitte familierelasjon.

For å registrere barn og farskap født i visse stater kreves original fødselsattest og DNA-test. Dette gjelder ikke dersom fødselen er bekreftet av en norsk utenriksstasjon eller utlendingsmyndighetene har gitt oppholdstillatelse basert på familierelasjonen.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Folkeregisterforskriften § 8-4-5Folkeregisterforskriften § 8-4-6

§ 8-4-5

Fødsel i en gruppe 2-stat og faren er gift med barnets mor

For registrering av barn der far er registrert som gift med barnets mor og fødselen har funnet sted i en stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd, gjelder følgende: a) Når far er bosatt i Norge og pater est-regelen i barnelova § 3 gjelder, kreves DNA-test av mor og barn. b) Når far er bosatt utenfor Norge og 1) pater est-regelen gjelder i den stat barnet er født, vil farskap som følger direkte av utenlandsk lov legges til grunn i Norge uten noen godkjennelse, jf. barnelova § 85 første ledd. DNA-test av mor og barn må fremlegges. 2) pater est-regelen ikke gjelder i den stat barnet er født, må farskapet fastsettes etter lovgivningen i fødestaten og godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten for å være gyldig i Norge, jf. barnelova § 85 annet ledd.

Reglene bestemmer hvordan farskap skal registreres når et barn er født i visse utland og foreldrene er gift. Avhengig av hvor faren bor og hvilke lover som gjelder i fødestaten, kan det kreves DNA-test eller godkjenning fra myndighetene.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Barnelova § 3Barnelova § 85referert av 3 →

§ 8-4-6

Fødsel i en gruppe 2-stat og faren er ikke gift med barnets mor som er ugift

Når far ikke er registrert som gift med barnets mor som er ugift og fødselen har funnet sted i stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd, gjelder følgende: a) Når far er bosatt i Norge og 1) farskapet er erklært etter barnelova § 4, jf. barnelova § 81 første ledd litra c, er det krav om DNA-testing av mor og barn. 2) farskapet ikke er erklært etter barnelova § 4, er vedkommende ikke å regne som far etter norsk rett, og det er således ingen fødsel som skal registreres. b) Når far er bosatt utenfor Norge, fastsettes farskapet etter lovgivningen i fødestaten og må godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten for å være gyldig i Norge, jf. barnelova § 85 annet ledd.

Reglene forklarer hvordan far skal registreres i Folkeregisteret når barnet er født i utlandet og foreldrene ikke er gifte. Kravet til registrering avhenger av om far bor i Norge eller i utlandet.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Barnelova § 4 første leddBarnelova § 81Barnelova § 85referert av 1 →

§ 8-4-7

Fødsel i en gruppe 2-stat og barnets mor er gift med en annen enn faren

Når far ikke er registrert som gift med barnets mor og mor er gift med en annen, og fødselen har funnet sted i stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd, må farskapet overføres fra morens ektemann til den som har erklært farskapet. I slike tilfeller gjelder følgende: a) Når far er bosatt i Norge, kan farskap endres etter reglene i barnelova § 7. b) Når far er bosatt utenfor Norge, fastsettes farskapet etter lovgivningen i fødestaten og må godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten for å være gyldig i Norge, jf. barnelova § 85 annet ledd.

Hvis et barn er født i en gruppe 2-stat og moren er gift med en annen enn faren, skal farskapet flyttes fra ektemannen til den som har erklært farskapet. Reglene for hvordan dette skjer avhenger av om faren bor i Norge eller i utlandet.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Barnelova § 7Barnelova § 85referert av 2 →

§ 8-4-8

Når fødsel har funnet sted i en gruppe 3-stat

For registrering av barn og farskap til barn som er født i stat som nevnt i § 8-4-2 tredje ledd kreves original fødselsattest eller bekreftet kopi fra norsk utenriksstasjon/notarius publicus i vedkommende stat, med mindre utlendingsmyndighetene har innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av den oppgitte familierelasjon. Apostille/legalisering er i utgangspunktet ikke nødvendig. Er det grunn til å tro at det kan foreligge surrogati, eller det er grunntil å tvile på riktigheten av opplysningene i attesten, gjelder bestemmelsene i § 8-4-5 til § 8-4-7 tilsvarende. For registrering av farskap gjelder i tillegg § 8-4-5 til § 8-4-7 tilsvarende med unntak for bestemmelsene om DNA-test. For fødsler i England, Wales og Nord-Irland er det tilstrekkelig med fødselsattest, jf. første ledd.

For å registrere barn og farskap for barn født i visse stater, kreves original fødselsattest eller bekreftet kopi. Kravet gjelder ikke dersom utlendingsmyndighetene har gitt oppholdstillatelse basert på familierelasjonen.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Folkeregisterforskriften § 8-4-5Folkeregisterforskriften § 8-4-7

§ 8-4-9

Når fødsel har funnet sted i en gruppe 4-stat

For registrering av barn som er født i en stat som nevnt i § 8-4-2 fjerde ledd kreves fødselsattest godkjent av norsk utenriksstasjon. Dersom slik godkjennelse ikke fremlegges, må vedkommende attest være påført Apostille eller være legalisert av utstederlandets utenriksdepartement, jf. § 8-4-20. Dette gjelder ikke der utlendingsmyndighetene har innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av den oppgitte familierelasjon. Er det grunn til å tro at det kan foreligge surrogati, eller det er grunn til å tvile på riktigheten av opplysningene i attesten, gjelder bestemmelsene i § 8-4-5 til § 8-4-7 tilsvarende. Når det gjelder farskap, gjelder i tillegg § 8-4-5 til § 8-4-7 tilsvarende, med unntak for bestemmelsene om DNA-test. For fødsel i Kina skal utenriksstasjonene i henholdsvis Beijing, Guangzhou eller Shanghai vurdere om attesten trenger verifisering eller om det er nødvendig med DNA-testing. Bestemmelsene i § 8-4-5 til § 8-4-7 kommer da tilsvarende til anvendelse.

Barn født i visse stater må ha fødselsattest godkjent av norsk utenriksstasjon, Apostille eller være legalisert av utstederlandet. Dette kravet gjelder ikke hvis utlendingsmyndighetene allerede har gitt oppholdstillatelse basert på familierelasjonen.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Folkeregisterforskriften § 8-4-20Folkeregisterforskriften § 8-4-5Folkeregisterforskriften § 8-4-7

BRegistrering av vigsel inngått etter utenlandsk rett

§ 8-4-10

Vigsel gjennomført i en gruppe 1-stat

For registrering av vigsel som er gjennomført i stat som nevnt i § 8-4-2 første ledd kreves original vigselsattest.

For å registrere et ekteskap som er inngått i en stat i gruppe 1, må man legge frem originalen av vigselsattesten.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2

§ 8-4-11

Vigsel gjennomført i en gruppe 2-stat

Vigsel gjennomført i stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd kan registreres dersom utlendingsmyndighetene har innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av den oppgitte familierelasjon. Den kan også registreres dersom norsk utenriksstasjon har verifisert vigselen.

Et ekteskap inngått i en gruppe 2-stat kan registreres dersom utlendingsmyndighetene har gitt oppholdstillatelse basert på familierelasjonen. Det kan også registreres hvis en norsk utenriksstasjon har bekreftet vigselen.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2referert av 1 →

§ 8-4-12

Vigsel gjennomført i en gruppe 3- og 4-stat

For registrering av vigsel som er gjennomført i stat som nevnt i § 8-4-2 tredje og fjerde ledd kreves at attestene må være i original og påført Apostille eller være legalisert av utstederlandets utenriksdepartement, jf. § 8-4-20. Attester verifisert av norsk utenriksstasjon godtas også. Vigsel kan også registreres dersom utlendingsmyndighetene har innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av den oppgitte familierelasjon. Kravet til påføring av apostille gjelder ikke for attester utstedt på grunnlag av vigsler foretatt av diplomatiske og konsulære tjenestemenn ved utenlandske ambassader akkreditert til Norge.

For å registrere et ekteskap inngått i visse utlandet kreves originalattester med apostille, legalisering eller bekreftelse fra norsk utenriksstasjon. Ekteskapet kan også registreres hvis det er gitt oppholdstillatelse basert på familierelasjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 1 feb 2022 nr. 154.

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Folkeregisterforskriften § 8-4-20

CRegistrering av separasjon/skilsmisse oppnådd utenfor Norge

§ 8-4-13

Separasjon/skilsmisse oppnådd i en gruppe 1-stat

Avgjørelse om separasjon/skilsmisse oppnådd i stat som nevnt i § 8-4-2 første ledd godtas i Norge i henhold til den nordiske familierettskonvensjon av 6. februar 1931.

Avgjørelser om separasjon og skilsmisse fra stater i gruppe 1 blir godkjent i Norge. Dette skjer i tråd med den nordiske familierettskonvensjonen.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2

§ 8-4-14

Separasjon/skilsmisse oppnådd i en gruppe 2-stat

For registrering av separasjon/skilsmisse oppnådd i stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd, kommer § 8-4-11 tilsvarende til anvendelse. Der dokument om skilsmisse skal tjene som bevis ved inngåelse av nytt ekteskap, gjelder lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner § 4.

Reglene for registrering av separasjon eller skilsmisse fra visse utlandetstater følger samme prosedyre som for andre utenlandske avgjørelser. Hvis skilsmissedokumentet skal brukes som bevis for å gifte seg på nytt, gjelder egne regler om anerkjennelse.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Folkeregisterforskriften § 8-4-11

§ 8-4-15

Separasjon/skilsmisse oppnådd i en gruppe 3- og 4-stat

For registrering av separasjon/skilsmisse oppnådd i stat som nevnt i § 8-4-2 tredje og fjerde ledd kreves separasjons-/skilsmissedokument i original og påført Apostille eller legalisering av utstederlandets utenriksdepartement, jf. § 8-4-20. Dokumenter verifisert av norsk utenriksstasjon godtas også. Der dokument om skilsmisse skal tjene som bevis ved inngåelse av nytt ekteskap, gjelder lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner § 4. I øvrige tilfeller, jf. samme lov § 1 og § 2, har utenlandsk avgjørelse om separasjon/skilsmisse gyldighet i Norge og kan registreres dersom -) avgjørelsen/dommen er rettskraftig i vedkommende stat, og -) minst en av ektefellene da saken ble reist hadde domisil eller var statsborger av vedkommende stat, og -) avgjørelsen ikke vil virke åpenbart støtende på norsk rettsorden (ordre public).

Reglene forklarer hvordan separasjon og skilsmisse fra visse utlandet kan registreres i Norge. Det kreves dokumentasjon i original med apostille, legalisering eller bekreftelse fra norsk utenriksstasjon. Avgjørelsen må være rettskraftig og ikke støte mot norsk rettsorden.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Folkeregisterforskriften § 8-4-20

DRegistrering av dødsfall som har skjedd utenfor Norge

§ 8-4-16

Norske statsborgere

For norsk statsborger som har avgått ved døden utenfor Norge, registreres dødsfallet på grunnlag av dødsattest fra norsk utenriksstasjon. Registrering kan ellers skje på grunnlag av kjennelse etter lov om forsvunne personar § 8 og § 9.

Når en norsk statsborger dør i utlandet, registreres dødsfallet basert på en dødsattest fra en norsk utenriksstasjon. Registrering kan også skje dersom det foreligger en kjennelse om forsvunne personer.AI

Se ogsåLov om forsvunne personar § 8Lov om forsvunne personar § 9referert av 2 →

§ 8-4-17

Utenlandske statsborgere avgått ved døden i en gruppe 2-stat

For registrering av dødsfall for utenlandsk statsborger som har avgått ved døden i stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd, gjelder bestemmelsen i § 8-4-16 annet ledd tilsvarende.

Reglene for registrering av dødsfall for utenlandske statsborgere i en gruppe 2-stat er de samme som for tilfellene beskrevet i forskriftens § 8-4-16 annet ledd.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Folkeregisterforskriften § 8-4-16

§ 8-4-18

Utenlandske statsborgere avgått ved døden i en gruppe 1-, 3- eller 4-stat

For registrering av dødsfall for utenlandsk statsborger som har avgått ved døden i stat som nevnt i § 8-4-2 første, tredje og fjerde ledd, kreves dødsattest i original påført Apostille eller legalisert av utstederlandets utenriksdepartement, jf. § 8-4-20. Attester verifisert av norsk utenriksstasjon godtas også. Bestemmelsen i § 8-4-16 annet ledd gjelder tilsvarende.

Når en utenlandsk statsborger dør i visse utvalgte land, må dødsattesten være i original. Den må være påført Apostille, legalisert av utstederlandets utenriksdepartement eller verifisert av en norsk utenriksstasjon for å kunne registreres.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2Folkeregisterforskriften § 8-4-20Folkeregisterforskriften § 8-4-16

EOversettelse, legalisering og dispensasjon

§ 8-4-19

Oversettelse

I den grad registermyndigheten finner det nødvendig, skal attester være oversatt av norsk statsautorisert translatør eller norsk utenriksstasjon.

Hvis registermyndigheten krever det, må attester være oversatt av en norsk statsautorisert translatør eller en norsk utenriksstasjon.AI

§ 8-4-20

Apostille/legalisering

For de stater som ikke har ratifisert Haag-konvensjon av 5.10.1961, er legalisering nødvendig. Legalisering skal foretas av utstederlandets utenriksdepartement.

Dokumenter fra land som ikke er med i Haag-konvensjonen må legaliseres. Dette skal gjøres av utenriksdepartementet i landet der dokumentet ble utstedt.AI

referert av 4 →

§ 8-4-21

Dispensasjon

Skattedirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene til dokumentasjon i dette kapittel når det ellers i saken legges frem dokumenter som tilsier at det er hevet over enhver rimelig tvil at det forhold som søkes registrert i Folkeregisteret har funnet sted.

Skattedirektoratet kan i spesielle tilfeller se bort fra vanlige krav til dokumentasjon. Dette gjelder dersom andre dokumenter beviser uten rimelig tvil at det man ønsker registrert i Folkeregisteret faktisk har skjedd.AI

Kapittel 9. Saksbehandlingsregler

§ 9-1-1

Unntak fra taushetsplikt

Opplysninger om registreringsstatusene bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktiv, jf. § 3-1-1 første ledd litra w er unntatt fra taushetsplikten i folkeregisterloven § 9-1.

Enkelte opplysninger om en persons status i folkeregisteret er ikke underlagt taushetsplikt. Dette gjelder informasjon om man er bosatt, utflyttet, død, opphørt eller inaktiv.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 3-1-1 første leddFolkeregisterloven § 9-1

§ 9-1-2

Taushetsbelagte vergemålsopplysninger

Opplysninger om rammene for oppdraget er underlagt taushetsplikt.

Informasjon om rammene for et vergemål er hemmelig. Dette betyr at opplysningene er underlagt taushetsplikt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 11 april 2023 nr. 491.
§ 9-2-1

Endring av identitetsopplysninger

Opplysninger om fødselsdato, fødested og statsborgerskap for personer som er innvilget oppholdstillatelse i Norge kan kun endres etter melding fra utlendingsmyndighetene. Dette gjelder ikke endring av fødselsdato og fødested for personer som er født i en norsk kommune. For personer som utlendingsmyndighetene rekvirerer d-nummer til kan opplysninger om navn, fødselsdato, fødested og statsborgerskap kun endres etter melding fra utlendingsmyndighetene. Opplysninger om fødselsdato og fødested for personer født i en stat som nevnt i § 8-4-2 annet ledd, og som har fått innvilget norsk statsborgerskap, kan bare endres etter melding fra statsborgermyndighetene. I andre tilfeller kan registermyndigheten endre fødselsdato i følgende tilfeller: a) registrert fødselsdato kan endres når det foreligger en åpenbar skrivefeil eller i henhold til original og verifisert fødselsattest dersom attesten også viser at fødselen er registrert senest ett år etter at den fant sted b) fødselsdatoen kan i særlige tilfeller endres når det foreligger dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysninger er korrekte. Fødselsdatoen i identifikasjonsnummeret kan likevel ikke endres hvis antall individsiffer for den aktuelle fødselsdag og -måned er svært lavt.

Reglene bestemmer hvem som kan be om endring av personopplysninger i folkeregisteret. For mange avhengige opplysninger kreves melding fra utlendingsmyndighetene eller statsborgermyndighetene. I visse tilfeller kan registermyndigheten endre fødselsdato ved skrivefeil eller dokumentasjon.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 8-4-2

Kapittel 10. Utlevering av opplysninger fra registeret

§ 10-1-1

Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt

Begrepet finansforetak i folkeregisterloven § 10-1 første ledd omfatter virksomheter som har konsesjon etter finansforetaksloven kap. 2. Med begrunnet behov for fødselsnummer og d-nummer i folkeregisterloven § 10-1 annet ledd forstås at nummeret er nødvendig for å oppfylle en lovpålagt forpliktelse eller for å ivareta en lovmessig rettighet. Begrepet pressen i folkeregisterloven § 10-1 tredje ledd omfatter virksomheter som er omfattet av mediefridomslova. Manuelle forespørsler om noen få personer gis vederlagsfritt. For manuelle forespørsler som omfatter mer enn noen få personer, skal utgifter som påløper dekkes av den som gis opplysningene, med mindre det i lov er bestemt at opplysningene skal gis vederlagsfritt.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som finansforetak og pressen, samt hva som kreves for å få utlevert fødselsnummer og d-nummer. Den fastslår også når det skal betales for manuelle forespørsler om opplysninger.AI

Se ogsåFolkeregisterloven § 10-1

§ 10-2-1

Utlevering av taushetsbelagte opplysninger

Utgifter som påløper skal betales av den som etterspør opplysningene, med mindre det følger av lov at de skal gis vederlagsfritt. Opplysningene må ikke brukes til annet formål enn det er gitt tillatelse til.

Den som ber om opplysninger fra registeret må betale for utgiftene, med mindre loven sier at det skal være gratis. Opplysningene kan ikke brukes til andre formål enn det som er tillatt.AI

§ 10-7-1

Krav om og utlevering av attester

Attest kan bare utstedes etter begjæring fra den person attesten gjelder, norsk offentlig myndighet eller vedkommendes verge, dersom det faller inn under vergens oppdrag. Likeledes kan attest utstedes til ektefelle, registrert partner eller en av de nærmeste slektninger når det angis et begrunnet behov. Nekter skattekontoret å utstede attest, kan avgjørelsen påklages til Skattedirektoratet. Attest kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt. Skal attesten sendes som post, må det skje til den bosteds- eller postadresse vedkommende er registrert med i Folkeregisteret. Utenlandsk myndighet kan ikke kreve å få utstedt fødselsattest. Begjæring om attest fra en utenlandsk myndighet skal oversendes Skattedirektoratet som i særlige tilfeller kan utstede attest.

Reglene bestemmer hvem som kan be om og få utlevert attester fra Folkeregisteret. Enkelte nærstående kan få attest ved begrunnet behov, og beslutninger om avslag kan påklages. Utenlandske myndigheter har begrensede rettigheter til å få utstedt attester.AI

§ 10-7-2

Generelt om hva attester skal inneholde mv

Attesten skal skrives ut på særskilt skjema fastsatt av Skattedirektoratet. Foruten vedkommendes nåværende fulle navn og fødselsdato, skal identifikasjonsnummer tas med i attesten. Attesten skal være påført sted og dato for utstedelse og registermyndighetens riksvåpenstempel.

Denne regelen bestemmer hvordan en attest fra Folkeregisteret skal se ut. Den skal inneholde navn, fødselsdato og identifikasjonsnummer, og være utstedt på et bestemt skjema med stempel.AI

referert av 2 →

§ 10-7-3

Særskilt om bostedsattest

I tillegg til opplysninger som nevnt i § 10-7-2 kan bostedsattesten bare ha opplysninger om personers eller husstanders registrerte bostedsadresse og om hvor lenge de har vært registrert som bosatt på denne adresse, i kommunen og i Norge, såfremt Folkeregisteret har tilstrekkelige opplysninger om dette.

En bostedsattest kan kun inneholde informasjon om den registrerte bostedsadressen til personer eller husstander. Den kan også vise hvor lenge man har vært registrert på denne adressen, i kommunen og i Norge, hvis opplysningene finnes i registeret.AI

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 10-7-2

§ 10-7-4

Særskilt om fødselsattest

Fødselsattest kan utstedes til enhver person som er født i Norge etter 31. desember 1982. Det kan også utstedes fødselsattest til personer som er født i Norge og som er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge mellom 2. desember 1946 og 31. desember 1982. Fødselsattest kan utstedes til personer som er adoptert i Norge og som er eller har vært registrert som bosatt etter 2. desember 1946. Det kan også utstedes fødselsattest til personer som er adoptert i utlandet etter 1. juli 1981 dersom det er registrert melding fra statsforvalteren om at den utenlandske adopsjonen er gyldig i Norge med samme rettsvirkning som for norsk adopsjon. I tillegg til opplysninger som nevnt i § 10-7-2 skal fødselsattesten angi fødekommune. Attesten kan også, i tillegg til opplysninger som nevnt ovenfor, angi foreldrenes navn. Ellers gjelder følgende regler for en slik attest: a) I de tilfeller navnet er endret, skal det gis opplysning om endringen har skjedd ved bevilling/melding, når bevillingen/meldingen er gitt og av hvilken myndighet. Foreldrene skal føres opp med det navn de hadde på fødselstidspunktet til den person attesten gjelder. b) Dersom Folkeregisteret ikke har opplysning om et eller flere av foreldrenes navn, skal det stå «ikke meldt» i de felt på attesten dette gjelder. Attesten skal underskrives av den som registermyndigheten har gitt fullmakt.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan få utstedt fødselsattest og hva slags informasjon denne skal inneholde. Den dekker personer født eller adoptert i Norge, samt enkelte tilfeller av adopsjon i utlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 mai 2021 nr. 1551 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåFolkeregisterforskriften § 10-7-2

Kapittel 12. Sanksjoner

AOvertredelsesgebyr

§ 12-1-1

Klageadgang

Den som er ilagt overtredelsesgebyr etter folkeregisterloven § 12-1 litra a, b og c, kan påklage vedtaket til Skattedirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er mottatt.

Personer som har fått overtredelsesgebyr etter folkeregisterloven kan klage på vedtaket. Klagen skal sendes til Skattedirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er mottatt.AI

Se ogsåFolkeregisterloven § 12-1

§ 12-1-2

Utmåling av overtredelsesgebyret

Gebyret kan utgjøre 1/4 rettsgebyr pr. dag for manglende opplysninger fra personen selv, huseier/utleier og posttilbyder, e-komtilbyder, nettselskap og strømleverandør. Istedenfor å bruke en fast sats, kan registermyndigheten beregne et beløp ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak. Gebyret skal uansett ikke settes høyere enn til 15 ganger rettsgebyret pr. unnlatelse. Gebyret kan utgjøre ett rettsgebyr pr. dag når overtrederen ikke har overholdt de vilkår som følger av tillatelse om utlevering av folkeregisteropplysninger. Gebyret skal ikke settes høyere enn 100 ganger rettsgebyret pr. overtredelse. Ved utmåling av gebyrets størrelse for forhold som reguleres i folkeregisterloven § 11-2 litra b og c, kan det legges vekt på a) hvor alvorlig overtredelsen har krenket de interesser som folkeregisterloven verner, b) om det er utøvd uaktsomhet eller forsett, c) om overtrederen gjentatte ganger har overtrådt bestemmelsen, d) om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt, e) om gebyret vil virke urimelig sett i forhold til overtrederens alder, helse m.m, f) om gebyret vil virke urimelig sett i forhold til overtrederens økonomiske situasjon. Er overtrederen et foretak, kan det legges vekt på forhold som nevnt i litra a, b, c, d og f. Ved utmåling av gebyr for overtredelse som reguleres i folkeregisterlovens kapittel 10, kan det legges vekt på forhold som er nevnt i tredje ledd litra b, c, d og f.

Bestemmelsen beskriver hvordan gebyrer skal beregnes når regler i folkeregisteret brytes. Gebyret kan beregnes per dag eller baseres på en konkret vurdering av saken. Det er satt maksimale grenser for hvor høyt gebyret kan bli.AI

Se ogsåFolkeregisterloven § 11-2

§ 12-1-3

Foreldelsesfrist

Registermyndigheten kan ikke ilegge gebyr for overtredelser nevnt i dette kapittel som har funnet sted mer enn tre år før overtredelsen ble oppdaget.

Registermyndigheten kan ikke gi gebyr for lovbrudd som skjedde mer enn tre år før lovbruddet ble oppdaget.AI

§ 12-1-4

Betalingsfrist for et ilagt gebyr

Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket om overtredelsesgebyr er endelig. Registermyndigheten kan i særlige tilfeller fastsette en annen frist.

Gebyrer skal betales innen fire uker etter at vedtaket er endelig. Registermyndigheten kan i spesielle tilfeller bestemme en annen frist.AI

BTap av rett til å få utlevert opplysninger

§ 12-2-1

Klageadgang

Den som har mistet retten til å motta folkeregisteropplysninger etter folkeregisterloven § 12-2, kan påklage vedtaket til Skattedirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er mottatt.

Personer som har mistet retten til å få opplysninger fra folkeregisteret, kan klage på dette vedtaket. Klagen skal sendes til Skattedirektoratet.AI

Se ogsåFolkeregisterloven § 12-2

§ 12-2-2

Utmåling av periode for tap av rett til å motta folkeregisteropplysninger

Registermyndigheten kan beregne lengden på tidsperioden for tap av rett til å motta folkeregisteropplysninger ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak. Perioden kan uansett ikke settes kortere enn seks måneder og lengre enn to år. Ved utmåling av lengden på tidsperioden kan det legges vekt på a) hvor alvorlig overtredelsen har krenket de interesser som folkeregisterloven verner, b) om det er utøvd grov uaktsomhet eller forsett, c) om overtrederen har overtrådt vilkårene i en tidligere tillatelse, d) om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt.

Registermyndigheten kan bestemme hvor lenge man mister retten til å motta opplysninger fra folkeregisteret. Perioden skal være mellom seks måneder og to år, basert på en konkret vurdering av saken.AI

§ 12-2-3

Foreldelsesfrist

Registermyndigheten kan ikke fatte vedtak om å nekte utlevering av folkeregisteropplysninger etter dette kapittel når brudd på vilkårene har funnet sted mer enn tre år før overtredelsen ble oppdaget.

Registermyndigheten kan ikke nekte å utlevere opplysninger fra folkeregisteret hvis lovbruddet skjedde mer enn tre år før det ble oppdaget.AI

Kapittel 13. Ikrafttredelse mv.

§ 13-1-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. oktober 2017. Fra samme tid oppheves forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering og forskrift 25. oktober 1982 nr. 1524 om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. oktober 2017. Samtidig sluttet to eldre forskrifter om folkeregistrering, fødsler, farskap og navn å være gyldige.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften forklarer hvordan reglene i folkeregisterloven skal utfylles og gjennomføres i praksis.

Åpne § 1-1-1
Hvilke sifferserier brukes for personer født mellom 1900 og 1999?

Bestemmelsen forklarer hvordan fødselsnummer tildeles basert på fødselsår. Den fastslår også at kjønn bestemmer om det siste individsifferet skal være et like eller ulike tall.

Åpne § 2-2-1
Hvordan tildeles d-nummer?

Bestemmelsen forklarer hvordan d-nummer tildeles og når det slutter å være gyldig. Det skilles mellom kjønn basert på det siste sifferet i nummeret. D-nummeret blir inaktivt etter fem år.

Åpne § 2-2-2
Hvem kan få d-nummer hvis de ikke får fødselsnummer?

Dette er reglene for hvem som kan få tildelt d-nummer hvis man ikke oppfyller kravene for å få fødselsnummer. Det gjelder blant annet personer med skatteplikt til Norge, asylsøkere, eller personer med oppholdstillatelse.

Åpne § 2-2-3
Hvem kan be om d-nummer for andre?

Offentlige myndigheter, virksomheter og finansforetak kan be om d-nummer for personer som har rett på dette. Søknaden må normalt sendes på et fast skjema sammen med en bekreftet kopi av pass eller annen legitimasjon med bilde.

Åpne § 2-2-4
Hvem tildeler d-nummer?

Skattekontoret tildeler d-nummer etter forespørsel. Den som ber om nummeret bestemmer om personen må møte opp på skattekontoret for å kontrollere identiteten.

Åpne § 2-2-5
Hva skjer hvis dokumentasjonen for d-nummer ikke er god nok?

En forespørsel om d-nummer skal avslås dersom dokumentasjonen mangler eller vilkårene for tildeling ikke er oppfylt. Vedtaket om avslag skal gis skriftlig.

Åpne § 2-2-6
Hvor blir personer som fortsatt bor i kommunen ført?

Bestemmelsen forklarer hvordan opplysninger fra gamle, manuelt førte folkeregisterkort skal organiseres. Informasjonen deles inn i et hovedregister, et avgangsregister og et navneregister.

Åpne § 3-1-2

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 326 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.