§ 5-3-3. Enslige pendlere

Som enslig pendler regnes person som ikke går inn under § 5-3-2. Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, regnes som bosatt i foreldrehjemmet. Fra og med det år pendleren fyller 22 år regnes imidlertid vedkommende som bosatt i den andre boligen dersom den er selvstendig etter § 5-3-4. Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne bolig. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret. Med foreldrehjem forstås det folkeregistrerte bosted til foreldre eller andre som pendleren har vokst opp hos. Kan flere boliger regnes som foreldrehjem for pendleren, gjelder regelen i folkeregisterloven § 5-1 annet ledd i forholdet mellom disse. Den som tar til å pendle fra en kommune der han har vært registrert bosatt i minst tre år når pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen dersom: a) boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort areal av primærrom som den andre boligen, og b) pendleren eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne. En pendler som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, likestilles med pendlere som tar til å pendle fra en eid til en leid bolig dersom pendleren er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt. For bolig i boenhet der det bor flere, regnes som areal av primærrom boenhetens totale areal av primærrom delt på antall beboere over 15 år. § 5-3-4 annet og tredje ledd gjelder så langt de passer. I andre tilfeller enn nevnt i første til femte ledd, skal enslig som pendler mellom to eller flere boliger, regnes som bosatt i sin selvstendige bolig, jf. § 5-3-4. Ved pendling mellom selvstendige boliger eller mellom uselvstendige boliger, gjelder regelen i folkeregisterloven § 5-1 annet ledd, dersom ikke den enslige krever noe annet på grunnlag av femte ledd.