Hopp til innhold
Lov
Finansdepartementet

Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m.

A-opplysningsloven

lov/2012-06-22-43·15 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2015-01-01Kunngjort 2012-06-22Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01
Arbeidsrett > Ansettelse. Avskjed. OppsigelseForvaltnings- og kommunalrett > Statistikk. RegistreringPensjons- og trygderettSkatte- og avgiftsrett > Inntekts- og formueskatt

Formål

Formålet med denne loven er å legge til rette for at arbeidsgivere mv. effektivt kan oppfylle sine plikter til å gi opplysninger om enkeltpersoners (inntektsmottakeres) inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekk- og utleggstrekkopplysninger, og å gi offentlige etater tilgang til opplysningene innrapportert fra arbeidsgiver. Loven gjelder også for Svalbard. Departementet kan i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard, eller fastsette særskilte regler for dette området.

Innhold15 paragrafer
§ 1

Formål og stedlig virkeområde

Formålet med denne loven er å legge til rette for at arbeidsgivere mv. effektivt kan oppfylle sine plikter til å gi opplysninger om enkeltpersoners (inntektsmottakeres) inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekk- og utleggstrekkopplysninger, og å gi offentlige etater tilgang til opplysningene innrapportert fra arbeidsgiver. Loven gjelder også for Svalbard. Departementet kan i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard, eller fastsette særskilte regler for dette området.

Loven skal sikre at arbeidsgivere effektivt kan rapportere inntekts- og arbeidsforhold, samt skattetrekk, til offentlige etater. Loven gjelder i hele Norge og på Svalbard.AI

Endret 21. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2014 nr. 86, 21 des 2020 nr. 169 (ikr. 1 jan 2021).

omtalt i 3 kilder →

§ 2

Opplysningspliktige

Fysiske og juridiske personer som har opplysningsplikt etter bestemmelsene nevnt i § 3 første ledd, skal gi opplysninger etter reglene i denne lov.

Personer og selskaper som er pålagt å gi opplysninger etter loven, må følge reglene som står i denne loven.AI

Se ogsåA-opplysningsloven § 3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 3

Opplysningspliktens omfang

Plikten til å gi opplysninger etter denne lov omfatter opplysninger som skal gis med hjemmel i følgende bestemmelser med tilhørende forskrifter: a) skatteforvaltningsloven §§ 7-2 og 8-6, b) folketrygdloven §§ 25-1 annet ledd og 25-10, jf. 21-4, c) skattebetalingsloven § 5-11, d) statistikkloven § 10, e) svalbardskatteloven § 5-2 femte ledd og f) innkrevingsloven § 30 tredje ledd. Med mindre annet er bestemt, skal opplysningene gis spesifisert for hver enkelt inntektsmottaker, og det skal gis opplysninger om fødselsnummer eller annet nummer for identifikasjon av inntektsmottaker. Departementet kan i forskrift gi regler om opplysningspliktens omfang. Skattedirektoratet kan fastsette skjemaer som skal benyttes når det skal gis opplysninger.

Loven bestemmer hvilke opplysninger som må gis til myndighetene etter ulike lover og forskrifter. Opplysningene skal som hovedregel være spesifisert for hver enkelt person som mottar inntekt, inkludert identifikasjonsnummer.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 23, 19 des 2014 nr. 86, 27 mai 2016 nr. 12, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2019 nr. 32 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2698), 21 des 2020 nr. 169 (ikr. 1 jan 2021), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 7-2 første leddSkatteforvaltningsloven § 8-6Folketrygdloven § 25-1Folketrygdloven § 25-10omtalt i 11 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 4

Frist for levering av opplysninger

Opplysninger skal gis av den opplysningspliktige minimum en gang per kalendermåned. Opplysninger om føderåd etter skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd bokstav b kan leveres en gang per år og skal senest leveres samtidig med fristen for å levere opplysninger i januar i året etter inntektsåret. Meldinger etter folketrygdloven § 25-1 andre ledd til arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker og om opphør av et arbeidsforhold skal leveres innen fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte, med mindre det gis dispensasjon i medhold av forskrift gitt med hjemmel i fjerde ledd i paragrafen her. Departementet kan i forskrift gi regler om fristen for å levere opplysninger, herunder at det kan gjøres unntak fra fristen i første og tredje ledd.

Loven fastsetter hvor ofte og når ulike opplysninger skal leveres. Hovedregelen er at opplysninger skal gis minst én gang per kalendermåned, men det finnes egne regler for føderåd og melding om ansettelser eller opphør av arbeidsforhold.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 23, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 22 des 2021 nr. 156 (ikr. 1 jan 2022).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 7-2 første leddFolketrygdloven § 25-1omtalt i 5 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 5

Sted for levering og leveringsmåte

Opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentralen som Skattedirektoratet fastsetter. Departementet kan i forskrift gi nærmere vilkår for levering, herunder leveringsmåte og format.

Opplysninger skal sendes elektronisk til en mottakssentral bestemt av Skattedirektoratet. Departementet kan bestemme nærmere regler for hvordan dette skal gjøres og hvilket format som skal brukes.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 des 2017 nr. 127 (ikr. 1 jan 2018 med virkning for rapporteringen for jan 2018).

omtalt i 6 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 6

Ansvar for fellestjenester og behandlingsansvar

Fellestjenester knyttet til drift og forvaltning av ordningen ivaretas av Skattedirektoratet. Skattedirektoratet kan delegere forvaltningen av fellestjenester til skattekontoret. Skattedirektoratet er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven for behandling av personopplysninger ved ivaretakelse av fellestjenester etter første ledd. Den behandlingsansvarlige kan bare behandle personopplysningene i den utstrekning som er nødvendig for å ivareta fellestjenestene. Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven.

Skattedirektoratet har ansvaret for fellestjenester knyttet til ordningen og kan dele oppgaver med skattekontoret. De er ansvarlige for personopplysninger og kan kun bruke det som er nødvendig. Skattemyndighetene skal ha tilgang til nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 2018 nr. 69, 20 des 2018 nr. 108 (ikr. 1 jan 2019).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 6 a

Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer

Skattemyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 108 (ikr. 1 juli 2019) som endret ved lov 21 juni 2019 nr. 40.
§ 7

Taushetsplikt ved drift og forvaltning

Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til drift og forvaltning etter § 6, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger innsamlet etter § 3. Første ledd er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til virksomheter som har tilgang til dem etter § 8. Dersom opplysninger kan innhentes uavhengig av taushetsplikt, skal opplysningene innhentes hos det forvaltningsorgan som etter § 8 har tilgang til opplysningene og som er myndighet på det området opplysningene er innhentet.

Personer som jobber med drift og forvaltning av opplysningene, har taushetsplikt. De skal hindre at uvedkommende får tilgang til informasjonen. Opplysninger kan likevel utleveres til virksomheter som har lovlig tilgang.AI

Se ogsåA-opplysningsloven § 6A-opplysningsloven § 3A-opplysningsloven § 8

§ 8

Tilgang til opplysningene

Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning og beregning av ytelser etter folketrygdloven og andre lover som etaten administrerer, forvaltning av arbeidstakerregisteret og fastsetting av underholdsbidrag og deling av reisekostnader ved samvær etter barnelova, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og bidrag etter ekteskapsloven. Etaten skal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ha tilgang til opplysninger i registeret i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk om kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven. Skattedirektoratet og skattekontoret skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med fastsetting av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn etter skattebetalingsloven og folketrygdloven. Skattedirektoratet og Innkrevingsmyndigheten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med etablering, beregning og gjennomføring av utleggstrekk. Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter statistikklovgivningen. Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente.

Bestemmelsen beskriver hvilke offentlige myndigheter som har lov til å hente ut informasjon fra registeret. Tilgangen er begrenset til formål som utbetaling av ytelser, fastsettelse av skatt, utleggstrekk og produksjon av statistikk.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 12, 20 des 2016 nr. 118 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 122 (ikr. 1 apr 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 220), 20 des 2019 nr. 100 (ikr. 1 nov 2020 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2181), 22 jan 2021 nr. 2 (ikr. 1 jan 2021), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 17 juni 2022 nr. 44 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1037), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a).
  • Note 1Inkurie: Ved endring 17 juni 2022 nr. 44 ble «barnevernsloven» ved en inkurie endret tilbake til «barnevernloven».

omtalt i 14 kilder →referert av 1 →

§ 9

Inntektsmottakers innsynsrett

Inntektsmottaker har innsynsrett i opplysninger om egne forhold som er innsamlet etter denne lov. Retten til innsyn begrenser ikke rett til innsyn etter andre regler. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsynsrett.

Personer som mottar inntekt har rett til å se opplysninger om seg selv som er samlet inn etter denne loven. Denne retten gjelder i tillegg til andre regler om innsyn.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 10

Tvangsmulkt ved manglende innrapportering

Skattekontoret kan ilegge den som ikke innrapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 1 000 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvordan den daglige tvangsmulkten skal fastsettes. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skattedirektoratet. Vedtak om tvangsmulkt kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i skatteforvaltningsloven kapittel 13. Tvangsmulkt kan helt eller delvis frafalles dersom forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner som forelå ved ileggelsen, tilsier det. Saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven gjelder så langt de passer i saker om tvangsmulkt. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger som må være levert for at opplysningsplikten skal anses oppfylt.

Skattekontoret kan gi daglige bøter til personer som ikke leverer opplysninger innen fristen. Bøtene løper frem til opplysningene er levert, men har en øvre grense. Bøtene kan slettes dersom manglende levering skyldtes forhold utenfor personens kontroll eller andre rimelige grunner.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2014 nr. 86 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 22 jan 2016 nr. 43), 22 juni 2018 nr. 69 (ikr. 1 aug 2018), 20 des 2018 nr. 108, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåA-opplysningsloven § 4omtalt i 12 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 11

Overtredelsesgebyr ved for sen innrapportering

Skattekontoret kan ilegge den som ikke leverer alle opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr. Gebyret kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvordan gebyret skal fastsettes. Bestemmelsene i § 10 annet til syvende ledd gjelder tilsvarende for overtredelsesgebyr.

Skattekontoret kan gi et gebyr til den som ikke leverer alle opplysninger innen fristen. Gebyret kan maksimalt være 15 ganger rettsgebyret.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 juni 2018 nr. 69 (ikr. 1 aug 2018).

Se ogsåA-opplysningsloven § 4A-opplysningsloven § 10omtalt i 7 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 12

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Endret 20. juni 2014 · i kraft 20. juni 2014
Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2015 med unntak av § 12a som trådte ikr. 26 sep 2014, iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1220 .
§ 12 a

Overgangsbestemmelser

Departementet kan i forskrift gi regler om en frivillig prøveordning. Departementet kan i forskrift gi regler som etter vedtak fritar enkelte arbeidsgivere fra pliktene etter loven i en overgangsperiode. Vedtak om fritak treffes av Skattedirektoratet, som kan sette vilkår for å ivareta hensynet bak ordningen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 37.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med A-opplysningsloven?

Loven skal sikre at arbeidsgivere effektivt kan rapportere inntekts- og arbeidsforhold, samt skattetrekk, til offentlige etater. Loven gjelder i hele Norge og på Svalbard.

Åpne § 1
Hvem må gi opplysninger etter denne loven?

Personer og selskaper som er pålagt å gi opplysninger etter loven, må følge reglene som står i denne loven.

Åpne § 2
Hva slags informasjon skal gis om personen som mottar inntekt?

Loven bestemmer hvilke opplysninger som må gis til myndighetene etter ulike lover og forskrifter. Opplysningene skal som hovedregel være spesifisert for hver enkelt person som mottar inntekt, inkludert identifikasjonsnummer.

Åpne § 3
Hvor ofte skal opplysninger leveres som hovedregel?

Loven fastsetter hvor ofte og når ulike opplysninger skal leveres. Hovedregelen er at opplysninger skal gis minst én gang per kalendermåned, men det finnes egne regler for føderåd og melding om ansettelser eller opphør av arbeidsforhold.

Åpne § 4
Hvordan skal opplysningene leveres?

Opplysninger skal sendes elektronisk til en mottakssentral bestemt av Skattedirektoratet. Departementet kan bestemme nærmere regler for hvordan dette skal gjøres og hvilket format som skal brukes.

Åpne § 5
Hvem har ansvaret for fellestjenestene i ordningen?

Skattedirektoratet har ansvaret for fellestjenester knyttet til ordningen og kan dele oppgaver med skattekontoret. De er ansvarlige for personopplysninger og kan kun bruke det som er nødvendig. Skattemyndighetene skal ha tilgang til nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret.

Åpne § 6
Må de som jobber med opplysningene holde dem hemmelige?

Personer som jobber med drift og forvaltning av opplysningene, har taushetsplikt. De skal hindre at uvedkommende får tilgang til informasjonen. Opplysninger kan likevel utleveres til virksomheter som har lovlig tilgang.

Åpne § 7
Hvem har lov til å se opplysningene i registeret?

Bestemmelsen beskriver hvilke offentlige myndigheter som har lov til å hente ut informasjon fra registeret. Tilgangen er begrenset til formål som utbetaling av ytelser, fastsettelse av skatt, utleggstrekk og produksjon av statistikk.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

    • 25. april 2025Innkrevingsloven3 §§ endret: § 3, § 8, § 10Finansdepartementet

  2. 2021

  3. 2020

  4. 2019

  5. 2018

  6. 2017

  7. 2016

  8. 2014

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Innst. 349 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 19. mai 2022

Lovvedtak 173 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om barnevern (barnevernsloven)

Stortinget · 10. juni 2021

Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 342 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Innst. 261 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014

Stortinget · 11. juni 2014

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i A-opplysningsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.