Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Lov om pensjonsordning for sykepleiere
Sykepleierpensjonsloven
I kraft 1962-07-01Sist endret ved lov/2026-06-12-26 fra 2026-07-01
Innhold68 paragrafer
Kapittel 1. Pensjonsordningens omfang.
Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m., skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:
a) sykehus
b) sykestue
c) fødehjem
d) spesialsykehjem
e) sykehotell
f) medisinsk laboratorium
g) røntgeninstitutt
h) privat forpleiningssted
i) opptreningsinstitusjon
j) daginstitusjon
k) privatpraktiserende legespesialist
l) privatpraktiserende psykolog
m) virksomhet som yter ambulansetjeneste
n) virksomhet som yter medisinsk nødmeldetjeneste.
Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttet til helse- og omsorgstjenesten i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:
a) privat sykehjem hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring
b) privat omsorgsbolig hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring
c) allmennpraktiserende lege med fastlegeavtale
d) privatpraktiserende fysioterapeut med avtale om driftstilskudd fra kommune.
Pensjonsordningens styre kan bestemme at offentlig godkjente sykepleiere som er i annen sykepleietjeneste enn nevnt i første og andre ledd, skal være medlemmer av pensjonsordningen.
For å kunne være medlem av pensjonsordningen må arbeidstakeren samtidig være medlem i folketrygden etter folketrygdloven kapittel 2 og betale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjeningen i pensjonsordningen. Styret kan i særlige tilfeller vedta unntak for en eller flere personer og fastsette vilkår for blant annet innskuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats.
Loven bestemmer hvem som har rett til å være medlem i pensjonsordningen for sykepleiere. Dette gjelder offentlig godkjente sykepleiere i ulike typer helse- og omsorgsvirksomheter, forutsatt at de også er medlemmer i folketrygden.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1971 nr. 62, 11 juni 1982 nr. 56, 20 des 1985 nr. 111, 29 nov 1996 nr. 74, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 14 juni 2002 nr. 22, 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).
Sykepleier som er ansatt midlertidig eller på prøve omfattes av pensjonsordningen med mindre pensjonsordningens styre bestemmer noe annet.
Sykepleiere som er ansatt midlertidig eller i prøvetid har rett til pensjonsordningen. Dette gjelder med mindre styret i pensjonsordningen har bestemt noe annet.AI
Unntatt fra medlemskap er sykepleier som gjør tjeneste på pensjonistvilkår. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tjeneste på pensjonistvilkår. Sykepleier født i 1964 eller tidligere som er ansatt i en eller flere stillinger omfattet av pensjonsordningen der samlet arbeidstid er mindre enn 20 prosent av full stilling, og som samtidig er alderspensjonist etter loven her, er også unntatt fra medlemskap.
Departementet kan unnta fra pensjonsordningen sykepleiere som på grunn av stilling som nevnt i § 1 første og andre ledd, er omfattet av annen pensjonsordning som det finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov, eller når det ellers foreligger særlige grunner for det.
Bestemmelsen beskriver hvem som ikke er medlem i pensjonsordningen. Dette gjelder blant annet sykepleiere på pensjonistvilkår eller visse alderspensjonister med liten stillingsprosent. Departementet kan også unnta personer med en likeverdig pensjonsordning eller ved særlige grunner.AI
Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
- 20. desember 2024Endringslov til folketrygdlova mv.
- 24. november 2023Endringslov til lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 juni 1976 nr. 67, 11 juni 1976 nr. 81, 8 juni 1979 nr. 54, 23 des 1988 nr. 109, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43, 14 juni 2002 nr. 22, 18 des 2015 nr. 107 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 mars 2016 nr. 267), 17 juni 2016 nr. 25 (ikr. 1 juli 2016), 20 des 2016 nr. 105, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 24 nov 2023 nr. 83 (i kraft 10 jan 2025 med virkning fra 1 jan 2025 iflg. res. 10 jan 2025 nr. 12, endring endret ved lov 20 des 2024 nr. 81).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 2. Pensjonsgivende tjenestetid.
Som pensjonsgivende tjenestetid ved beregning av pensjon regnes den tid som det er betalt innskott og premie for, jfr. § 28 og § 30, tillagt tjenestetid som vedkommende måtte være godskrevet fra tiden før lovens ikrafttreden etter bestemmelsene i § 40. Kun tjenestetid i stillinger med særaldersgrense skal inngå i beregningen etter § 11 p. Andre punktum gjelder ikke for tjenestetid før 1. januar 2025.
Ved beregning av pensjon etter kapittel 4, § 11 n, kapittel 5 og 6 avrundes samlet tjenestetid slik at brøkdel av et år mindre enn en halv ikke regnes med. En større brøkdel regnes som et helt år.
Tjenestetid etter kapittel 4 a og § 11 p fastsettes i antall år, avrundet til én desimal.
Ved fastsetting av alders-, ektefelle- og barnepensjon får pensjonist med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon også regnet med pensjonstiden som tjenestetid. Under pliktig militærtjeneste og under pliktig siviltjeneste med delvis lønn regnes sykepleieren for å ha betalt fullt pensjonsinnskott for sin sivile stilling.
Departementet gir forskrifter om medlemskap og opptjening når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Reglene bestemmer hvordan tjenestetid regnes for å beregne pensjon. Det inkluderer tid med betalt innskott, visse godskrevne perioder og pliktig tjeneste. Det er egne regler for avrunding av årstallet.AI
Endret 12. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 12. juni 2026Endringslov til lov om pensjonsordning for sykepleiere
- 10. juni 2025Endringslov til lov om Statens pensjonskasse mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 8 juni 1979 nr. 54, 16 juni 1995 nr. 32, 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965), 12 juni 2026 nr. 26 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1074).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 28Sykepleierpensjonsloven § 30 første leddSykepleierpensjonsloven § 40Sykepleierpensjonsloven § 11 p første leddomtalt i 5 kilder →1 forskrift →
Kapittel 3. Aldersgrenser.
Aldersgrensen er 72 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere. Regler for hvilke stillinger som skal regnes som underordnede, administrative, overordnede eller undervisningsstillinger, fastsettes av departementet.
For sykepleiere som opptas i pensjonsordningen med hjemmel i § 1 tredje ledd, fastsetter departementet aldersgrensen.
Personer som omfattes av denne loven, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter fylte 72 år.
Loven fastsetter når ulike grupper sykepleiere skal slutte i jobben. Aldersgrensen varierer etter hvilken type stilling man har. Noen må slutte senest ved første månedsskifte etter fylte 72 år.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 13 juni 1997 nr. 60 (ikr. 1 juli 1997), 10 des 1999 nr. 84, 20 des 2016 nr. 105, 18 juni 2021 nr. 91 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1964), 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 1omtalt i 4 kilder →1 forskrift →
Kapittel 4. Alderspensjon – bruttopensjon.
Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1962 eller tidligere.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), endret ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler).
Et medlem får alderspensjon når det helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen.
Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får det straks begynnende alderspensjon så fremt summen av medlemmets tjenestetid og alder er minst 85 år eller det ved fratreden har fylt 67 år.
Rett til alderspensjon har også sykepleier som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale. Rett til alderspensjon fra fylte 65 år har også sykepleier som har fratrådt, eller kunne ha fratrådt, med avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver.
Ved overgang fra stilling med aldersgrense 65 år til stilling med aldersgrense 72 år, skal aldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrensen. Det er et vilkår at vedkommende har hatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år.
Ved overgang fra stilling med aldersgrense 72 år til stilling med aldersgrense 65 år, skal den lavere aldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.
Det kan ytes redusert pensjon ved delvis fratreden på minst 10 pst., målt i forhold til full stilling. Pensjonen fastsettes normalt på grunnlag av nedgangen i deltidsprosent og med utgangspunkt i pensjon for 100 pst. stilling. Dersom sykepleieren har opptjent pensjon i stillinger med varierende deltid, beregnes nedgangen i deltidsprosent med utgangspunkt i gjennomsnittlig deltidsprosent på det tidspunkt pensjon tas ut.
Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg.
Alderspensjon etter tredje ledd kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje ledd til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 des 1972 nr. 86, 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026).
Grunnlaget for beregning av pensjon (pensjonsgrunnlaget) er medlemmets innskottsgrunnlag (jfr. § 27) når det fratrer stillingen. For medlem med rett til oppsatt pensjon (jfr. § 10) legges stillingens pensjonsgrunnlag på fratredelsestidspunktet til grunn.
Ved tariffavtale kan det settes begrensninger for medregning av lønnsforhøyelser de siste 2 år før fratreden med alderspensjon.
Når et medlem er gått over fra en stilling med høyere til en stilling med lavere innskottsgrunnlag, eller når grunnlaget for hans eller hennes stilling er blitt satt ned uten at dette skyldes en alminnelig lønnsregulering, får medlemmet pensjon beregnet etter det høyere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun hadde da vedkommende fratrådte den høyere stillingen eller da grunnlaget for stillingen ble satt ned. I tillegg hertil får medlemmet pensjon beregnet etter det lavere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun har hatt etter at vedkommende gikk over i den lavere stillingen eller etter at grunnlaget for stillingen ble satt ned, men ikke for flere tjenesteår enn at den samlede tjenestetiden kommer opp i 30 år. De samme regler kommer til anvendelse for et medlem som tidligere har hatt oppsatt pensjon for en høyere stilling.
Det kan ved tariffavtale fastsettes minstegrenser for hvor lenge man må ha hatt det høyere pensjonsgrunnlaget for at det skal gi rett til økt pensjon.
For tjeneste som er foregått i stilling med kortere arbeidstid enn fastsatt for tilsvarende full stilling, skal pensjonsgrunnlaget reduseres i forhold til arbeidstiden (det reduserte innskottsgrunnlag). Har medlemmet en tid betalt innskott bare av en del av stillingens innskottsgrunnlag, skal pensjonsgrunnlaget for denne tjeneste reduseres i forhold til det innskott som er betalt. Departementet kan fastsette nærmere regler om reduksjon av pensjonsgrunnlaget i disse tilfelle.
Er den samlede tjenestetid lenger enn den tjenestetid som kreves for å få full pensjon, skal det sees bort fra tjenestetid med lavest pensjonsgrunnlag.
Departementet kan gi nærmere forskrifter for fastsetting av pensjonsgrunnlaget når sykepleieren samtidig har hatt flere arbeidsforhold.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 11 juni 1982 nr. 56, 16 juni 1995 nr. 32, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 27Sykepleierpensjonsloven § 10referert av 5 →
Det årlige beløp av en alderspensjon beregnes slik:
a) Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.
b) Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha en avkortet alderspensjon, som utgjør så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har tjenesteår.
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i §§ 10 a og 10 b.
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 % av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering. Barnetillegg betales ut den måned hvori barnet fyller 18 år, eller i tilfelle ut måneden etter barnets død.
Ved fastsetting av alderspensjon skal det tas hensyn til sykepenger som medlemmet mottar etter lov om folketrygd dersom sykepengene er beregnet av inntekter som også har vært pensjonsgivende i pensjonsordningen. Departementet fastsetter nærmere regler herom.
Sykepleier som tar ut alderspensjon med hjemmel i § 7 tredje ledd skal ha pensjonen beregnet i samsvar med tariffavtalens bestemmelser.
Bestemmelsen forklarer hvordan alderspensjon for sykepleiere beregnes basert på tjenestetid. Den beskriver regler for full og avkortet pensjon, samt tillegg for barn under 18 år og hensyn til sykepenger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 24 mai 1985 nr. 35, 16 juni 1995 nr. 32, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 15 juni 2018 nr. 30 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2051), 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 7 første leddSykepleierpensjonsloven § 10 a første leddSykepleierpensjonsloven § 10 bomtalt i 3 kilder →referert av 3 →1 forskrift →
Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års pensjonsgivende tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, har det rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrensen som gjelder for stillingen. Den oppsatte alderspensjon skal utgjøre så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har pensjonsgivende tjenesteår, men ikke mer enn full pensjon etter § 9.
For den som blir opptatt som nytt medlem av pensjonsordningen etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon som nevnt i første ledd utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Oppsatt alderspensjon utbetales senest fra det tidspunkt medlemmet etter fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-10 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i §§ 10 a og 10 b.
Personer som slutter i jobben med minst tre års tjenestetid, kan ha rett til oppsatt alderspensjon. Denne utbetales senest når man får alderspensjon fra folketrygden etter fylte 67 år. Beløpet avhenger av hvor lenge man har jobbet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 11 juni 1976 nr. 81, 8 juni 1979 nr. 52, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 15 juni 2018 nr. 30 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2051), 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023), 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 9Folketrygdloven § 19-10Sykepleierpensjonsloven § 10 a første leddSykepleierpensjonsloven § 10 bomtalt i 4 kilder →referert av 7 →
Alderspensjonen skal levealdersjusteres, slik at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av justeringstall, som fastsettes slik:
a) For årskull fra og med 1943-kullet til og med 1953-kullet tilsvarer justeringstallene de forholdstallene som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
b) For årskull fra og med 1963-kullet beregnes det justeringstall med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Justeringstallene framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42.
c) For årskull fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet benyttes det justeringstall både etter bokstav a og bokstav b, se § 10 b.
Alderspensjonen skal levealdersjusteres tidligst fra fylte 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med justeringstallet som gjelder ved fylte 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter fylte 67 år, skal pensjonen divideres med justeringstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et lavere justeringstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet skal det likevel kunne benyttes et lavere justeringstall enn 1,000 for justeringstall etter første ledd bokstav b. For de samme årskullene skal den nedre grensen for justeringstallet etter første ledd bokstav a settes lik forholdstallet ved den laveste alderen som gir et justeringstall etter første ledd bokstav b lik 1,000 for det aktuelle årskullet.
Når et medlem delvis fratrer stillingen, skal justeringstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet helt fratrer stillingen, skal justeringstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.
Departementet gir forskrift om anvendelsen av justeringstall.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011, som endret ved lov 17 des 2010 nr. 77), endret ved lover 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 15 juni 2018 nr. 30 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2051), 12 april 2024 nr. 15 (i kraft 12 april 2024 iflg. res. 12 april 2024 nr. 615).
Se ogsåFolketrygdloven § 19-6Folketrygdloven § 19-7 første leddFolketrygdloven § 20-12Folketrygdloven § 20-13referert av 3 →
Dersom pensjonisten er født i årene fra 1954 til 1962, skal levealdersjusteringen gjennomføres slik:
a) Det skal foretas en beregning etter § 10 a med justeringstall fastsatt henholdsvis etter § 10 a første ledd bokstav a og § 10 a første ledd bokstav b.
b) Personer som er født i 1954, får 9/10 av pensjonen levealdersjustert ved bruk av justeringstallet etter § 10 a første ledd bokstav a og 1/10 etter § 10 a første ledd bokstav b. Andelen beregnet etter § 10 a første ledd bokstav a reduseres med 1/10 for hvert senere årskull, slik at personer født i 1962 får 1/10 av pensjonen levealdersjustert etter § 10 a første ledd bokstav a og 9/10 levealdersjustert etter § 10 a første ledd bokstav b.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2018 nr. 30 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2051).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 10 a første leddreferert av 3 →
Medlemmer som er født i 1958 eller tidligere, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra fylte 67 år og anvendes på summen av
a) alderspensjon etter loven her, samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.
Alderspensjon fra folketrygden som inngår i beregningen etter andre ledd bokstav b, fastsettes slik:
a) Dersom pensjonene tas ut samtidig, anvendes alderspensjonen fra folketrygden.
b) Dersom alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut før pensjon etter loven her, benyttes det en alderspensjon fra folketrygden beregnet som om den var tatt ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen.
c) For medlemmer som har fratrådt sin stilling med alderspensjon etter loven her før fylte 67 år, skal denne pensjonen anses å være tatt ut ved fylte 67 år ved anvendelse av bokstavene a og b.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer, utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 9 første ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
Dersom summen av pensjoner etter andre ledd, jf. tredje ledd, er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter fjerde ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom summen av pensjoner og det garanterte nivået. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Ved gradert uttak av alderspensjon skal garantitillegget beregnes som om tjenestepensjonen var ugradert. Garantitillegget skal deretter graderes tilsvarende uttaksgraden for tjenestepensjonen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter fjerde ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 10 første og andre ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), endret ved lover 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 15 juni 2018 nr. 30 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2051, tidligere § 10b), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 9Sykepleierpensjonsloven § 10referert av 1 →
Medlemmer som er født i 1959, 1960, 1961 eller 1962, får en andel av garantitillegget som er gitt til medlemmer født i 1958 eller tidligere etter § 10 c. Andelene bestemmes av forholdet mellom tjenestetid før 2011 og samlet tjenestetid, begge begrenset til full tjenestetid. 1959-kullet får 90 prosent av tillegget, 1960-kullet får 80 prosent av tillegget, 1961-kullet får 70 prosent av tillegget og 1962-kullet får 60 prosent av tillegget.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Alderspensjon etter § 7 løper fra den første dag medlemmet ikke oppebærer lønn, og etter § 10 fra den første dag i måneden etter at sykepleieren når aldersgrensen. Pensjonen løper ut måneden etter dødsmåneden. Dersom medlemmet etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen ytterligere 1 måned. Restpensjonen utbetales til ektefellen. Etterlater pensjonisten seg ikke ektefelle, skjer utbetalingen til boet.
Retten til oppsatt pensjon faller bort dersom sykepleieren på ny blir innskottspliktig i pensjonsordningen. Tjenestetiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stillingen.
Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling.
Alderspensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom den stillingen vedkommende hadde før fratreden og ny stilling er mindre enn 10 prosentenheter.
Bestemmelsen forklarer når alderspensjonen starter og slutter, samt hva som skjer ved død. Den beskriver også hvordan pensjonen påvirkes dersom man begynner å jobbe i en ny innskuddspliktig stilling.AI
Endret 24. november 2023
Endringshistorikk (2)
- 24. november 2023Endringslov til lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
- 20. mars 2020Endringslov til lov om pensjonsordning for sykepleiere
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43, 18 des 2009 nr. 134 (ikr. 1 okt 2009, innførte midlertidig tredje ledd andre og tredje punktum som opphørte å gjelde 1 juli 2010), 14 juni 2013 nr. 33, 20 mars 2020 nr. 5 (ikr. 20 mars 2020 iflg. res. 20 mars 2020 nr. 580), 18 des 2020 nr. 138 (ikr. 18 des 2020 med virkning fra 1 nov 2020), 20 mars 2020 nr. 5 (i kraft 1 sep 2022, endring endret ved lover 30 okt 2020 nr. 118, 4 juni 2021 nr. 52, 17 des 2021 nr. 145 og 17 juni 2022 nr. 41, tredje ledd andre og tredje punktum opphørte å gjelde), 24 nov 2023 nr. 83 (i kraft 10 jan 2025 med virkning fra 1 jan 2025 iflg. res. 10 jan 2025 nr. 12).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 7 første leddSykepleierpensjonsloven § 10omtalt i 6 kilder →referert av 2 →
Kapittel 4a. Alderspensjon – påslagspensjon
Virkeområde
Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1963 eller senere.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Opptjening av alderspensjon – påslagsbeholdning
Alderspensjon tjenes opp fra og med 1. januar 2020 med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp og en tilleggssats på 18,1 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Det er gjeldende grunnbeløp som legges til grunn. Ved deltidsstilling utgjør opptjeningen en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling. Det gis pensjonsopptjening fram til og med måneden medlemmet fyller 75 år.
Det gis pensjonsopptjening for tiden med midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel 5. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av. For perioder hvor et medlem har hatt annen opptjening etter første og tredje ledd, skal opptjening på grunnlag av uførepensjonen reduseres med slik opptjening. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, skal opptjening etter dette leddet ikke overstige opptjening basert på pensjonsgrunnlaget uførepensjonen er beregnet av, justert for uføregraden.
Det gis pensjonsopptjening for den tiden medlemmet har ulønnet utdanningspermisjon som arbeidsgiver vurderer er relevant for stillingen. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra eller midlertidig har fratrådt. Ved delvis permisjon skjer opptjeningen forholdsmessig.
Opptjeningen skjer løpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet. Pensjonsopptjeningen akkumuleres i en påslagsbeholdning.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Uttak av alderspensjon
Alderspensjon gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen medlemmet fyller 75 år, utbetales pensjonen fra og med måneden etter fylte 75 år.
Alderspensjonen fastsettes på grunnlag av påslagsbeholdningen på uttakstidspunktet. Beholdningen gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på uttakstidspunktet for pensjonen, jf. § 11 k.
Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Årlig pensjon må på uttakstidspunktet minst utgjøre 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp for at pensjonen kan tas ut gradert. Dersom medlemmet mottar midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, kan ikke summen av uføregrad og uttaksgrad for alderspensjon overstige 100 prosent. Pensjonen kan ikke utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 4 b eller tilsvarende tidligpensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet eller ett år fra tidspunktet da uttaksgraden sist ble endret eller oppdatert. Medlemmet kan likevel ta ut full pensjon eller stanse pensjonen uavhengig av bestemmelsene i første punktum. Ved fylte 75 år utbetales full pensjon.
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal pensjonen gjøres om til en beholdning ved å multiplisere pensjonen med delingstallet på endrings- eller oppdateringstidspunktet. Dette beløpet legges sammen med eventuell beholdning som ikke er tatt ut. Pensjonen beregnes deretter etter bestemmelsene i paragrafen her.
Pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), endret ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).
Ny opptjening
Ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening som tilføres påslagsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Omregningen foretas med virkning fra 1. januar året etter at opptjeningen fant sted.
Ved gradert uttak av pensjon skal pensjonsopptjening som tilføres påslagsbeholdningen etter uttak, omregnes til pensjon etter § 11 c femte ledd når uttaksgraden endres eller oppdateres.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av denne paragrafen.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Betinget tjenestepensjon – opptjening
Medlemmer som ikke har rett til privat eller offentlig avtalefestet pensjon (AFP), gis betinget tjenestepensjon som et tillegg til alderspensjonen.
Betinget tjenestepensjon tjenes opp fra og med 1. januar 2020 med 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det er gjeldende grunnbeløp som legges til grunn. Ved deltidsstilling utgjør opptjeningen en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling. Det gis pensjonsopptjening fram til og med måneden medlemmet fyller 62 år.
Det gis pensjonsopptjening for tid med midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel 5. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av. For perioder hvor et medlem har hatt annen opptjening etter andre ledd, skal opptjening på grunnlag av uførepensjonen reduseres med slik opptjening. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, skal opptjening etter dette leddet ikke overstige opptjening basert på pensjonsgrunnlaget uførepensjonen er beregnet av, justert for uføregraden.
Opptjeningen skjer løpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet. Opptjening av betinget tjenestepensjon akkumuleres i en betingetbeholdning.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Betinget tjenestepensjon – uttak
Betinget tjenestepensjon gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Dersom det innvilges betinget tjenestepensjon etter at et medlem har fylt 70 år, skal årlig pensjon beregnes som om uttaket skjedde ved 70 år. Det er et vilkår for utbetaling av betinget tjenestepensjon at offentlig avtalefestet pensjon er avslått. Betinget tjenestepensjon kan ikke utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 4 b, tilsvarende tidligpensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning eller avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven.
Betingetbeholdningen gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på uttakstidspunktet for pensjonen.
Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses. Pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), endret ved lover 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209), 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).
Oppsatt pensjon for tjenestetid etter 2019
Fratrer et medlem sin stilling med minst ett års samlet tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter dette kapitlet, har medlemmet rett til oppsatt påslagspensjon og oppsatt betinget tjenestepensjon. Pensjonen beregnes etter reglene i kapitlet her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Oppsatt pensjon for tjenestetid før 2020
Medlemmer med tjenestetid før 2020 har rett til oppsatt alderspensjon dersom samlet tjenestetid er minst tre år.
Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag 31. desember 2019. Har medlemmet 31. desember 2019 lenger tjenestetid enn 30 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 30 årene med høyest stillingsandel.
Den årlige alderspensjonen beregnes slik:
a) Har medlemmet 31. desember 2019 full tjenestetid, eller mer, får medlemmet full alderspensjon. Full tjenestetid er den tjenestetiden medlemmet ville hatt fra den dagen vedkommende ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Pensjonen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
b) Har medlemmet 31. desember 2019 ikke full tjenestetid, skal medlemmet ha en avkortet alderspensjon som utgjør en så stor andel av full pensjon som tjenestetiden 31. desember 2019 utgjør av full tjenestetid.
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet etter kortere enn full tjenestetid, skal det foretas en forholdsmessig avkorting. Barnetillegg betales ut den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
Alderspensjonen skal levealdersjusteres ved hjelp av justeringstall fastsatt med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Justeringstallet framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42. Justeringstallet ved uttak av pensjonen legges til grunn.
Alderspensjonen gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen medlemmet fyller 75 år, utbetales pensjonen fra og med måneden etter fylte 75 år. Det er et vilkår at medlemmet mottar alderspensjon fra folketrygden på uttakstidspunktet. Pensjonen kan ikke tas ut gradert eller stanses. Barnetillegg etter tredje ledd gis tidligst fra måneden etter fylte 65 år.
Alderspensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
Alderspensjonen kan ikke utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 4 b eller tilsvarende tidligpensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), endret ved lover 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965), 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026).
Se ogsåFolketrygdloven § 20-12Folketrygdloven § 20-13referert av 3 →
Tillegg for opptjening før 2011
Medlem født i årene 1963–1967, og som har opptjening før 2011 som gir rett til oppsatt alderspensjon etter § 11 h, gis et tillegg til alderspensjonen. Fullt tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte alderspensjonen. Tillegget beregnes forholdsmessig dersom tjenestetiden før 2011 er kortere enn 30 år. 1963-kullet får 100 prosent av tillegget, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent, og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget.
Tillegget kommer til utbetaling ved uttak av oppsatt alderspensjon etter § 11 h. Tillegget kan ikke graderes eller stanses. Ved uttak multipliseres tillegget med delingstallet ved 67 år og divideres med delingstallet på uttakstidspunktet.
Tillegget kan kombineres med arbeidsinntekt uten at tillegget blir avkortet.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Overgangstillegg
Medlem født i årene 1963–1970 som fratrer medlemspliktig stilling helt i perioden mellom fylte 62 og 67 år, og som har minst 15 års samlet tjenestetid, gis et overgangstillegg fra og med måneden etter den måneden medlemmet fratrer. Tillegget opphører ved gjeninntreden i medlemspliktig stilling. Medlemmet gis tillegget på nytt ved senere hel fratreden. Tillegget opphører senest måneden etter at medlemmet fyller 67 år.
Fullt overgangstillegg er 0,15 ganger folketrygdens grunnbeløp og ytes til medlem født i 1963. Tillegget beregnes forholdsmessig for medlemmer med tjenestetid mindre enn 40 år og for gjennomsnittlig stillingsandel lavere enn 100 prosent. Dersom samlet tjenestetid er over 40 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 40 årene med høyest stillingsandel.
1964-kullet får 87,5 prosent av overgangstillegget som 1963-kullet får, 1965-kullet får 75 prosent osv. til 1970-kullet som får 12,5 prosent av tillegget.
Tillegget skal ikke levealdersjusteres. Det avkortes ikke mot arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig. Tillegget kan ikke tas ut gradert.
Overgangstillegget kan ikke utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 4 b eller tilsvarende tidligpensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), endret ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).
Levealdersjustering
Levealdersjustering skjer ved hjelp av delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Se ogsåFolketrygdloven § 20-12Folketrygdloven § 20-13referert av 1 →
Opphør av pensjon
Pensjon etter kapitlet her opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde. Pensjon etter §§ 11 h og 11 i, løper ytterligere en måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 11 h første leddSykepleierpensjonsloven § 11
Kapittel 4b. Alderspensjon – tidligpensjon og særalderspåslag til personer med særaldersgrense
Virkeområde
Kapittelet gjelder alderspensjon for personer født i 1963 eller senere og omfatter tidligpensjon og særalderspåslag til personer med lavere aldersgrense enn 72 år (særaldersgrense).
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, endring endret ved lov 22 des 2025 nr. 117).
Særskilt tidligpensjonsordning til personer i årskullene 1963 og 1964
Personer født i 1963 og 1964 med særaldersgrense to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden har rett til tidligpensjon når de fratrer stillingen med minst 10 prosent målt i forhold til full stilling, ved eller etter fylte 65 år.
Tidligpensjonen gis fra tidspunktet for fylte 65 år. Fratrer et medlem tre år eller kortere tid før det nevnte tidspunktet, har vedkommende rett til tidligpensjon dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år.
Ved overgang fra en stilling med særaldersgrense 65 år til en stilling med aldersgrense 72 år skal særaldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere særaldersgrensen. Det er et vilkår at vedkommende har hatt stillinger med særaldersgrense i minst 15 år.
Det er et vilkår for rett til tidligpensjon etter denne paragrafen at medlemmet ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag og ikke mottar avtalefestet pensjon, pensjon etter kapittel 4 a eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.
Tidligpensjonen løper fra den første dagen medlemmet ikke mottar lønn. For øvrig gjelder § 11 første ledd andre til fjerde punktum.
Tidligpensjonen gis fram til medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.
Ved overgang fra en stilling med aldersgrense 72 år til en stilling med særaldersgrense 65 år skal særaldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.
Tidligpensjonen skal beregnes etter bestemmelsene i § 7 sjette og sjuende ledd, § 8, § 9 første, tredje og fjerde ledd og § 11 tredje og fjerde ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler, endring endret ved lov 22 des 2025 nr. 117).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 11Sykepleierpensjonsloven § 7 første leddSykepleierpensjonsloven § 8 første leddSykepleierpensjonsloven § 9referert av 1 →
Pensjonsgrunnlag for særalderspåslag
Grunnlaget for beregning av særalderspåslag (pensjonsgrunnlaget) er medlemmets innskottsgrunnlag etter § 27 når det fratrer stillingen. Kun innskottsgrunnlag fra arbeidsforhold med særaldersgrense skal inngå i beregningen. Andre punktum gjelder ikke innskottsgrunnlag før 1. januar 2025.
Det kan ved tariffavtale settes begrensninger for medregning av lønnsforhøyelser de siste to årene før fratreden med alderspensjon.
Når et medlem er gått over til en stilling med lavere innskottsgrunnlag, eller når grunnlaget for medlemmets stilling er blitt satt ned uten at dette skyldes en alminnelig lønnsregulering, får medlemmet pensjon beregnet etter det høyere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun hadde da vedkommende fratrådte den høyere stillingen, eller da grunnlaget for stillingen ble satt ned. I tillegg får medlemmet pensjon beregnet etter det lavere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun har hatt etter at vedkommende gikk over i den lavere stillingen, eller etter at grunnlaget for stillingen ble satt ned, men ikke for flere tjenesteår enn at den samlede tjenestetiden blir 30 år. Det samme gjelder for et medlem som tidligere har hatt oppsatt pensjon for en høyere stilling.
Det kan ved tariffavtale fastsettes minstegrenser for hvor lenge et medlem må ha hatt det høyere pensjonsgrunnlaget for at det skal gi rett til økt pensjon.
For tjeneste i en stilling med kortere arbeidstid enn det fastsatte for en tilsvarende full stilling, skal pensjonsgrunnlaget reduseres ut fra arbeidstiden (det reduserte innskottsgrunnlaget). Har medlemmet en tid betalt innskott bare av en del av stillingens innskottsgrunnlag, skal pensjonsgrunnlaget for denne tjenesten reduseres ut fra det betalte innskottet.
Er den samlede tjenestetiden lengre enn den tjenestetiden som kreves for å få full pensjon, skal det sees bort fra tjenestetiden med lavest pensjonsgrunnlag.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 27
Særalderspåslag
Medlemmer født i 1963 eller senere som har fratrådt medlemspliktig stilling med minst 10 prosent målt i forhold til full stilling, har rett til særalderspåslag. Det er et vilkår at vedkommende i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av særalderspåslag, har hatt en medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år. Tid med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon regnes ikke som tid i medlemspliktig stilling. Dersom vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, skal det anses som oppfylt også ved senere uttak. Vilkåret gjelder ikke for personer som har mottatt tidligpensjon etter dette kapittelet eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.
Det er et vilkår for rett til særalderspåslag etter denne paragrafen at medlemmet ikke mottar tidligpensjon etter dette kapittelet, tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning eller avtalefestet pensjon som en tidligpensjonsordning.
Særalderspåslaget skal beregnes som en prosentandel av pensjonsgrunnlaget. Fullt særalderspåslag skal være 5,8 prosent. Fullt særalderspåslag krever at medlemmet har minst 30 års tjenestetid. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes særalderspåslaget forholdsmessig.
Har medlemmet en medlemspliktig stilling etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen. Mottar medlemmet midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent med fratrekk for høyeste uføregrad etter uttaket. Dersom medlemmet både har en medlemspliktig stilling og mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter uttaket. Dersom medlemmet mottar særalderspåslag etter mottak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent fratrukket stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter særaldersgrensen. Dersom uføregraden for midlertidig uførepensjon, uførepensjon og uføretrygd er forskjellig, skal den høyeste uføregraden legges til grunn.
Ved endringer i forhold som nevnt i fjerde ledd skal det fastsettes en ny uttaksgrad. Det skal likevel ikke fastsettes en ny uttaksgrad ved økt stillingsandel i den medlemspliktige stillingen etter uttaket. Dersom uttaksgraden økes, skal det beregnes et nytt deluttak for økningen.
Særalderspåslaget utbetales tidligst fra tidspunktet medlemmet når laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler).
Livsvarig reduksjon av særalderspåslag
Når uttaksgraden av særalderspåslaget fastsettes, skal det fastsettes en inntektsgrense. Inntektsgrensen per kalenderår er pensjonsgrunnlaget i en medlemspliktig stilling etter uttak, tillagt folketrygdens grunnbeløp. Ved endring i pensjonsgrunnlaget i en medlemspliktig stilling etter uttak skal inntektsgrensen fastsettes på nytt. Inntektsgrensen skal likevel ikke fastsettes på nytt ved økt pensjonsgrunnlag som følge av økt stillingsandel i den medlemspliktige stillingen etter uttaket. Inntektsgrensen skal periodiseres i uttaksåret avhengig av hvor mange måneder i året det utbetales særalderspåslag. Ved endring av inntektsgrensen underveis i et kalenderår skal det tas hensyn til antallet måneder med hver inntektsgrense.
Det livsvarige nivået på særalderspåslaget reduseres for hvert år medlemmet har inntekt over inntektsgrensen. Særalderspåslaget skal reduseres med en brøk hvor inntekten over inntektsgrensen er telleren og tre ganger pensjonsgrunnlaget for særalderspåslaget er nevneren. Reduksjonen får virkning fra året etter at skatteoppgjøret foreligger. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inntekt av samme art fra utlandet. Det skal gjøres unntak for inntekt fra en avsluttet aktivitet. Dersom særalderspåslag er gradert på grunn av mottak av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 ikke medføre reduksjon av særalderspåslaget.
Ved uttak av særalderspåslaget senere enn to år før medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uten at det tidligere er mottatt tidligpensjon etter dette kapittelet, alderspensjon etter § 6 a slik den lød før 1. januar 2026, eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning, reduseres også det livsvarige nivået på særalderspåslaget med 1/36 av ytelsen for hver måned det senere uttaket skjer.
Departementet kan gi forskrift om reduksjon av særalderspåslag og periodisering.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler).
Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første leddSykepleierpensjonsloven § 6 areferert av 1 →
Uttak av særalderspåslag – opphør og endringer
For medlemmer som mottar tidligpensjon etter dette kapittelet eller tilsvarende tidligpensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning, utbetales særalderspåslaget fra måneden etter siste utbetaling av tidligpensjon. Særalderspåslag utbetales ellers tidligst fra og med måneden etter at meldingen om uttak blir gitt, men likevel tidligst fra måneden etter at retten til særalderspåslag inntreffer. Særalderspåslaget opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde.
Endringer i særalderspåslaget får virkning fra måneden etter at forholdet som førte til endringen, inntraff, se likevel § 11 q andre ledd tredje punktum.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler).
Innhenting av opplysninger til bruk for arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag
Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere opplysninger som er nødvendige for pensjonsordningens beregning av framtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av pensjon etter kapittelet her for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og pensjonsordningen i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter denne bestemmelsen.
Pensjonsordningen kan uten hinder av taushetsplikt innhente nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt fra skattemyndighetene, til bruk i etteroppgjør og arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag etter dette kapittelet.
Pensjonsordningen har rett til å innhente opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgiver om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeidsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne tidligpensjon og særalderspåslag for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Den som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026).
Se ogsåNav-loven § 7Skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd
Kapittel 5. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har minst tre års samlet tjenestetid og har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 des 1972 nr. 86, 11 juni 1982 nr. 56, 24 mai 1985 nr. 35, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 27 nov 1998 nr. 69, 16 juni 2000 nr. 43, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).
Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av
a) 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b) 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og
c) 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav a, og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d eller livsvarig avtalefestet pensjon, skal pensjonen likevel beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende ledd.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 4, unntatt bestemmelsene i § 8 femte til sjuende ledd om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen er innvilget etter § 12 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetiden vedkommende ville ha fått fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 9 des 1966 nr. 5, 4 juni 1976 nr. 67, 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798, endring endret ved lov 19 des 2014 nr. 73), 18 des 2015 nr. 103 (ikr. 18 des 2015, endring i andre ledd med virkning fra 1 jan 2015), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209), 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026).
Se ogsåSamordningsloven § 1Sykepleierpensjonsloven § 8 første leddSykepleierpensjonsloven § 12 første ledd
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
Medlemmer med barn under 18 år får et barnetillegg til pensjonen. Tillegget kan bli lavere hvis pensjonen er beregnet etter redusert tjenestetid eller redusert uføregrad. Det er en øvre grense for hvor stort det samlede tillegget kan være.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 8 juni 1979 nr. 52, 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798, endring endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24).
Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten, og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår. Pensjonen reduseres ikke for arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad eller omstillingsstønad fra folketrygden.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 14 reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
Uførepensjonen blir redusert hvis man tjener mer enn en fastsatt inntektsgrense. Noen typer ytelser fra folketrygden fører ikke til reduksjon. Pensjonen stopper helt hvis inntekten overstiger 80 prosent av det man tjente før uførheten.AI
Endret 12. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 12. juni 2026Endringslov til folketrygdloven mv.
- 20. desember 2024Endringslov til folketrygdlova mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1971 nr. 62, 11 juni 1982 nr. 56, 24 mai 1985 nr. 35, 16 juni 1995 nr. 32, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798), 16 juni 2023 nr. 35 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 904), 20 des 2024 nr. 81 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3298). Endres ved lov 12 juni 2026 nr. 24 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første leddSykepleierpensjonsloven § 14omtalt i 4 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →
Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ti år etter at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter § 12 femte ledd skal settes fram innen ti år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen dekker utgiftene ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon og alderspensjon fra pensjonsordningen. Krav om tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
For å få uførepensjon må man selv søke om det innen ti år etter visse hendelser. Den som søker må gi nødvendig informasjon og kan bli pålagt legeundersøkelse. Man må melde fra om endringer i inntekt, og feilutbetalinger skal rettes opp.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798, endring endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 12 første leddomtalt i 1 kilde →2 forskrifter →
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon for personer født til og med 1962 faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon for personer født fra og med 1963 faller bort fra måneden etter at medlemmet fyller 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-23, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig uføregrad etter folketrygdloven § 12-10 tredje ledd (hvilende rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798, endring endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24), 20 des 2016 nr. 105, 16 juni 2017 nr. 43 (ikr. 1 jan 2018), 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).
Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan vurderes på nytt når som helst.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
Departementet kan gi forskrift om beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon når det er innvilget uførepensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 2015.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).
Kapittel 6. Ektefellepensjon.
Gjenlevende ektefelle etter et medlem har rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon.
Gjenlevende registrerte partner har samme rett til ytelser etter dette kapitlet som gjenlevende ektefelle og gjenlevende fraskilt ektefelle. Bestemmelsene i § 20 gjelder tilsvarende.
Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter tilsetting med rett til medlemskap i pensjonsordningen eller ett år etter at ekteskapet ble inngått. Dette gjelder bare dødsfall som skyldes sykdom medlemmet led av ved tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.
Når særlige grunner taler for det, kan styret tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfelle.
Bestemmelsene i § 15 tredje ledd gjelder tilsvarende for fastsettelse av etterlattepensjon.
Ektefeller og registrerte partnere har som hovedregel rett til pensjon etter et medlem eller en tidligere medlem. Det finnes unntak dersom medlemmet dør kort tid etter tilsetting eller ekteskapsinngåelse på grunn av kjent sykdom.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 juni 1976 nr. 67, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 20 første leddSykepleierpensjonsloven § 15
Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i § 8. Se likevel overgangsregler i § 19 b. Ektefelle etter sykepleier med minst tre års samlet tjenestetid og rett til oppsatt alderspensjon har rett til oppsatt ektefellepensjon.
Dersom avdødes tjenestetid er 30 år eller mer, ytes det full ektefellepensjon. Er avdødes tjenestetid mindre enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår. For beregning av oppsatt ektefellepensjon gjelder § 10 andre ledd tilsvarende.
Dersom avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon, legges samlet faktisk tjenestetid til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men ikke utover 67 år.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), endret ved lover 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 19 juni 2020 nr. 70 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1277).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 8 første leddSykepleierpensjonsloven § 10Sykepleierpensjonsloven § 19 breferert av 1 →
Det ytes enke- og enkemannspensjon til gjenlevende ektefelle etter denne paragrafen når:
a) medlemmet døde før 1. januar 2001,
b) medlemmet døde mellom 1. januar 2001 og 1. februar 2010 og gjenlevende er enke eller enkemann etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000, eller
c) medlemmet døde etter 31. januar 2010 og gjenlevende er født før 1. januar 1955 og avdøde ble medlem første gang før 1. oktober 1976 og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000.
Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i § 19 a første ledd fjerde punktum, andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Pensjonen reduseres etter reglene i § 20.
Gjenlevende ektefelle som er født i 1954 eller senere, og som omfattes av paragrafen her, skal fra måneden etter fylte 67 år helt eller delvis få enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 19 a. Andelen av pensjonen som beregnes etter § 19 a, skal tilsvare andelen alderspensjon som gjenlevende vil motta etter folketrygdloven kapittel 20. For den delen av pensjonen som er ikke-behovsprøvd etter § 20 første ledd andre punktum, skal enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 19 a utgjøre 27 prosent av pensjonsgrunnlaget i stedet for 9 prosent.
Noter (2)
- EndringTilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), endret ved lover 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54, se overgangsbestemmelser i endringslovens X), 19 juni 2020 nr. 70 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1277).
- Note 1Jf. EØS-avtalen art. 69 og vedlegg XVIII nr. 21 b (direktiv 2006/54/EF ).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 20 første leddSykepleierpensjonsloven § 19 areferert av 2 →
Enke- og enkemannspensjon fastsatt etter reglene i § 19 b skal reduseres i henhold til reglene i bokstav a og b nedenfor. Dersom ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, gjelder dette likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem som ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.
a) Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alderspensjon etter kapittel 4, tidligpensjon etter kapittel 4 b eller midlertidig uførepensjon eller uførepensjon etter kapittel 5 eller tilsvarende pensjon fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen reduseres etter bestemmelsene her. Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen. Har den gjenlevende ektefellen midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal enke- eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer etter bokstav a annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen. Dersom den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen er gradert, skal den beregnede alderspensjonen graderes tilsvarende.
b) Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen skal utgjøre 40 prosent av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort. Inntekten som er lagt til grunn i folketrygden, legges også til grunn etter paragrafen her. Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefellepensjonen ikke avkortes med mindre vedkommende har ervervsinntekt. Har gjenlevende fylt 70 år, reduseres ikke pensjonen på grunn av ervervsinntekt.
Dersom begge reduksjonsbestemmelsene skal anvendes, reduseres pensjonen først etter bokstav a.
Departementet kan gi forskrift om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon.
Ektefellepensjonen blir utbetalt fra og med den måned medlemmet dør og til og med utgangen av måneden etter gjenlevende ektefelles død.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256). 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54, se overgangsbestemmelser i endringslovens X), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 14 juni 2013 nr. 33, 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799, endring endret ved lov 19 des 2014 nr. 73), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 19 juni 2020 nr. 70 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 19 juni 2020 nr. 1277), 17 des 2021 nr. 146, 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023), 16 juni 2023 nr. 35 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 904), 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).
Løpende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskap oppløses ved død eller skilsmisse.
Når en ektefellepensjon er opphørt fordi gjenlevende ektefelle har inngått nytt ekteskap, kan styret bestemme at vedkommende skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake dersom ektefellene samlet ikke har tilstrekkelig eksistensmidler.
Har vedkommende rett til ektefellepensjon også etter den siste ektefelle fra denne eller fra annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen, jfr. lov 28 juli 1949 nr 26 om Statens pensjonskasse § 46, kan den samlede ektefellepensjonen ikke overstige ektefellepensjonen etter 30 års tjenestetid etter den ektefelle som hadde det høyeste pensjonsgrunnlaget. Stans og igangsetting av pensjon i henhold til foranstående bestemmelser skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget stansen eller igangsettingen.
Det avgjøres etter den ekteskapslovgivning som gjelder til enhver tid, om fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon og i tilfelle hvorledes ektefellepensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.
Ektefellepensjon stopper dersom man gifter seg på nytt, men kan starte igjen ved død eller skilsmisse. Styret kan i visse tilfeller gi pensjonen helt eller delvis tilbake dersom paret mangler tilstrekkelige midler. Det er gjeldende ekteskapslovgivning som avgjør rettigheter for fraskilte.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsetting av ektefellepensjon.
Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan ektefellepensjon skal fastsettes.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 11 juni 1976 nr. 81, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256).
Kapittel 7. Barnepensjon.
Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. Pensjonsordningens styre kan tilstå barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget.
For rett til oppsatt barnepensjon er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde en tjenestetid på minst 3 år.
Pensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1. juli 2000, løper likevel bare til utløpet av den måneden barnet fyller 18 år. For disse kan styret tilstå hel eller delvis pensjon inntil fylte 21 år dersom hensynet til barnets utdanning gjør det rimelig, og barnet ikke forsørger seg selv og ikke har midler til det. Dør barnet tidligere, utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.
Barn har rett til pensjon dersom et medlem dør. Styre kan også gi pensjon til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget. For oppsatt barnepensjon kreves det minst 3 års tjenestetid.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256).
Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i § 8.
Er den avdødes tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår. For beregning av oppsatt barnepensjon gjelder § 10 andre ledd tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon, legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men ikke ut over 67 år.
Barnepensjon etter medlem som er død før 1. juli 2000, beregnes likevel etter de regler som gjaldt ved dødsfallet.
Barnepensjon beregnes som 15 prosent av det avdøde medlemmet sitt pensjonsgrunnlag. Barnet får full pensjon dersom den avdøde hadde 30 år eller mer i tjeneste, mens kortere tjenestetid gir redusert pensjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 11 juni 1976 nr. 81, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256), 18 des 2015 nr. 103.
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 8 første leddSykepleierpensjonsloven § 10omtalt i 1 kilde →
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsetting av barnepensjon.
Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan barnepensjon skal fastsettes.AI
Noter (1)
- EndringOpphevet ved lov 16 juni 1995 nr. 32, tilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256).
Kapittel 8. Finansieringen.
Pensjonsordningen skal være forsikringsteknisk oppbygget og finansieres ved innskott fra sykepleierne og tilskott fra deres arbeidsgivere.
Pensjonsordningen for sykepleiere er bygget opp som en forsikring. Den blir betalt gjennom innskudd fra sykepleierne selv og bidrag fra arbeidsgiverne deres.AI
Sykepleiere som omfattes av denne lov skal betale innskott med 2 pst. av innskottsgrunnlaget.
Innskottsgrunnlaget er den faste lønn (regulativlønn), medregnet opptjente alderstillegg. Pensjonsordningens styre kan etter at saken har vært drøftet av de faglige foreninger, bestemme at faste tillegg til lønnen skal medregnes i innskottsgrunnlaget.
Innskottsgrunnlaget kan ikke settes høyere enn tilsvarende grunnlag i Statens pensjonskasse.
Sykepleiere som er omfattet av loven, skal betale et innskudd til pensjon. Dette beløpet beregnes ut fra fast lønn og opptjente alderstillegg.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 9 des 1966 nr. 5, 11 juni 1982 nr. 56.
Innskott betales for den tid sykepleieren oppebærer lønn for stillingen eller mottar sykepenger, svangerskapspenger eller foreldrepenger etter lov om folketrygd.
I den tid sykepleieren på grunn av permisjon, redusert arbeidstid eller andre forhold ved tjenesten – herunder delvis arbeidsuførhet som ikke gir rett til sykepenger – oppebærer bare en del av lønnen, betales innskott bare av denne del.
Forfalt innskott er tvangsgrunnlag for utlegg.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for arbeidsgiverens tilskott, jfr. § 31.
Det betales innskudd til pensjon mens sykepleieren har lønn eller mottar visse ytelser fra folketrygden. Hvis lønnen er redusert på grunn av permisjon eller andre forhold, betales det kun innskudd for den delen av lønnen som faktisk utbetales.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 11 juni 1982 nr. 56, 16 juni 1995 nr. 32, 16 juni 2000 nr. 43, 21 apr 2006 nr. 10 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 21 apr 2006 nr. 428).
Den som utreder lønnen (arbeidsgiveren) er ansvarlig for at de pliktige innskott blir trukket fra før lønnen utbetales.
Et medlem regnes for å ha betalt innskott til pensjonsordningen når vedkommende har fått sin lønn med fradrag av pliktig innskott.
Etter forfall kan det kreves renter etter en rentefot som fastsettes av pensjonsordningens styre.
Arbeidsgiver har ansvaret for å trekke pensjonsinnskudd før lønnen utbetales. Medlemmet anses å ha betalt når dette fradraget er gjort i lønnen. Det kan påløpe renter ved forsinket betaling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023).
Under pliktig militærtjeneste og under pliktig sivil tjeneste med delvis lønn skal arbeidsgiver betale premie ut fra medlemmets fulle lønn, jfr. § 31. Når det er bestemt i tariffavtale, betaler arbeidsgiver premie i inntil tre år hvor medlemmet har ulønnet permisjon og mottar pleiepenger etter folketrygdloven. Opptjeningen etter andre punktum skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra.
Ved annen permisjon uten lønn eller med delvis lønn betales premie ut fra den lønn som utbetales. Ved avtalt permisjon i inntil 2 år er vedkommende dekket i tilfelle død eller uførhet som om de ikke hadde permisjon. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Dersom vedkommende blir medlem av annen pensjonsordning i permisjonstiden, gjelder risikodekningen likevel ikke.
Et medlem har rett til å betale premie til pensjonsordningen i inntil 2 år under permisjon uten lønn eller med delvis lønn for å få tiden medregnet som pensjonsgivende ved beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon eller midlertidig uførepensjon og uførepensjon som kommer til utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt.
Den som ønsker å betale frivillig premie, må melde dette til pensjonsordningen innen 2 måneder fra den dag vedkommende ble meldt ut. Mottar medlemmet melding om utmeldingen senere enn 1 måned etter fratredelsen, har medlemmet 1 måneds frist, regnet fra den dag medlemmet mottok meldingen, for å gi melding om vedkommende ønsker å fortsette premiebetalingen. I fristtiden er medlemmet sikret de samme pensjonsytelser som gjaldt før fratredelsen. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan styret tillate slik premiebetaling selv om melding ikke er kommet inn før fristens utløp. Styret kan dessuten tillate premiebetaling for lengre tid enn 2 år når særlige grunner taler for det.
Når den egne premiebetaling etter dette punkt opphører uten at medlemskapet i pensjonsordningen fortsetter gjennom arbeidsgiver, gjelder bestemmelsene i § 10.
Premien for frivillig medlemskap fastsettes i samsvar med reglene i § 31. Styret kan fastsette særskilte regler for fastsettelse av frivillig premie, når vedkommende ikke er medlem av folketrygden etter lov om folketrygd.
Et medlem som ved permisjon uten lønn eller med delvis lønn betaler frivillig premie til pensjonsordningen, skal innbetale slik premie direkte til pensjonsordningen innen de frister styret fastsetter. Etter forfall kan det kreves renter etter en rentesats som fastsettes av styret. Hvis premien ikke blir betalt, blir tiden ikke registrert som pensjonsgivende. Varsel om dette må gis i samsvar med forsikringsavtalelovens §§ 14-1 og 14-2.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1995 nr. 32, 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 12 juni 2026 nr. 26 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1074).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 31Sykepleierpensjonsloven § 10Forsikringsavtaleloven § 14-1Forsikringsavtaleloven § 14-2referert av 1 →
Arbeidsgiveren skal betale et tilskott til pensjonsordningen som beregnes som en fast prosent av innskottsgrunnlaget.
Prosentsatsen fastsettes slik at arbeidsgivernes tilskott sammen med medlemmenes innskott er tilstrekkelig til etter forsikringsteknisk gjennomsnittsberegning å dekke utgiftene ved pensjonsordningen.
Arbeidsgiveren skal videre betale et egenkapitalinnskott som en årlig fastsatt prosent av innskottsgrunnlaget.
Prosentsatsene for premietilskott og for egenkapitaltilskott fastsettes av pensjonsordningens styre og godkjennes av departementet. Prosentsatsen for premietilskott tas opp til revisjon minst hvert femte år. Prosentsatsen for egenkapitaltilskott fastsettes for ett år ad gangen.
Arbeidsgiver skal betale et tilskudd og et egenkapitalinnskudd til pensjonsordningen. Beløpene beregnes som en prosent av innskuddsgrunnlaget. Satsene bestemmes av styret og godkjennes av departementet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 18 des 1992 nr. 143, 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).
Kapittel 9. Administrasjon.
1. Pensjonsordningen for sykepleiere skal ha et styre på tre medlemmer med personlige varamenn som oppnevnes av departementet for fire år om gangen. Ett av medlemmene skal representere sykepleierne og ett arbeidsgiverne. Det tredje medlem er styrets formann. Departementet treffer vedtak om godtgjørelse til styremedlemmene.
2. Styret er vedtaksført når tre medlemmer er til stede. Til gyldig vedtak kreves vanlig flertall.
3. Styret skal legge fram melding og regnskap hvert år.
Sykepleierpensjonsordningen styres av et styre med tre medlemmer som oppnevnes av departementet. Styret skal ha representanter for både sykepleiere og arbeidsgivere, og må hvert år legge fram regnskap og melding.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 1969 nr. 54.
Kongen treffer bestemmelse om på hvilken måte den daglige administrasjon av pensjonsordningen skal gjennomføres.
Pensjonsordningen bærer selv sine utgifter til administrasjon.
Kongen bestemmer hvordan den daglige driften av pensjonsordningen skal foregå. Pensjonsordningen skal selv betale for sine egne administrasjonsutgifter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 1971 nr. 62.
Kapittel 10. Anke.
Vedtak om ytelser fra pensjonsordningen for sykepleiere kan ankes inn for Trygderetten, jf lov 16. desember 1966 nr. 9.
Beslutninger om utbetalinger fra pensjonsordningen for sykepleiere kan ankes. Anken skal sendes til Trygderetten.AI
Noter (1)
- EndringOpphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10, tilføyd igjen ved lov 16 juni 2000 nr. 43.
Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser.
Ytelsene som gis i medhold av denne loven, samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
Pensjonsytelser gitt etter denne loven skal samordnes. Dette skjer i henhold til reglene i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.AI
Noter (1)
- EndringOpphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10, tilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 43 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1256).
Enhver arbeidsgiver plikter å sende pensjonsordningen meldinger og innberetninger om de arbeidstakere arbeidsgiveren har i sin tjeneste, og som omfattes av denne lov. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om dette.
Den som krever pensjon etter denne loven, plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at pensjonsordningen skal kunne ta stilling til pensjonskravet og til enhver tid utbetale riktig pensjon.
Pensjonsordningen kan sette som vilkår for tilståelse av ytelser at vedkommende samtidig setter fram krav om ytelser etter folketrygdloven. Departementet kan gi forskrift om dette.
Bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 45 b om behandling av personopplysninger gjelder tilsvarende.
Dersom en pensjonist har mottatt pensjon i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt pensjon kan også kreves tilbakebetalt dersom pensjonisten, eller noen som har handlet på pensjonistens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra pensjonsordningens side, og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan trekkes i framtidige ytelser.
Også i andre tilfelle enn nevnt i fjerde ledd kan feil utbetalt pensjon kreves tilbakebetalt når dette ikke ville virke urimelig. Tilbakebetalingskrav i medhold av dette ledd er begrenset til en eventuell berikelse.
Arbeidsgivere må rapportere om sine ansatte til pensjonsordningen, og pensjonister må gi nødvendig informasjon for å få utbetalt riktig pensjon. Pensjonsordningen kan kreve at man også søker ytelser fra folketrygden. Feilutbetalt pensjon kan i visse tilfeller kreves tilbakebetalt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1971 nr. 62, 8 juni 1979 nr. 52, 16 mai 1986 nr. 21, 29 nov 1996 nr. 74, 16 juni 2000 nr. 43, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 4 des 2020 nr. 132, 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023), 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 jan 2026).
Med samtykke av departementet kan pensjonskassens styre treffe overenskomst med en annen pensjonsinnretning eller en kommune om overføring av medlemmer og pensjonister. I overenskomsten bestemmes i hvilken utstrekning de overførte medlemmer skal få tidligere tjenestetid regnet med, og hvorledes oppgjøret for de overførte pensjonsrettigheter skal skje. Skal denne overføring skje ved løpende pensjonsytelser når disse i de enkelte tilfelle blir aktuelle, bestemmes i overenskomsten i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av den annen pensjonsinnretning får virkning for igangsetting og opphør av pensjoner etter denne lov hvor dette ikke følger av loven. I overenskomsten kan bestemmes at det skal ses bort fra slike begrensninger i retten til løpende pensjon som følge av at vedkommende, når pensjonstilfellet inntreffer, har fratrådt stilling eller arbeid som omfattes av loven, dog skal pensjoner som overføres til den annen pensjonsordning beregnes i forhold til den oppsatte alderspensjon.
Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering.
Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i andre ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.
Pensjonskassens styre kan, med departementets samtykke, avtale overføring av medlemmer og pensjonister til en annen pensjonsinnretning eller kommune. Avtalen skal fastslå hvordan tidligere tjenestetid og pensjonsrettigheter håndteres. Loven kan vike for EØS-forpliktelser og internasjonale trygdeavtaler.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 1971 nr. 62, 4 des 1992 nr. 132, 25 nov 2022 nr. 86 (i kraft 25 nov 2022 iflg. res. 25 nov 2022 nr. 2013).
Rettigheter og plikter etter denne lov kan endres ved seinere lov.
Rettigheter og plikter etter denne loven kan bli endret dersom det kommer en ny lov.AI
Påslagsbeholdningen etter § 11 b og betingetbeholdningen etter § 11 e reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.Ved reduksjon av uttaksgrad eller stans av påslagspensjon skal reguleringen av påslagsbeholdningen ta hensyn til når i året endringen fant sted.
Regulering av alderspensjon etter kapittel 4 under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regulering av alderspensjon etter kapittel 4 a under utbetaling foretas ved at pensjonen reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, likevel slik at alderspensjon etter § 11 h reguleres etter første punktum. Tidligpensjon og særalderspåslag etter kapittel 4 b under utbetaling skal reguleres ved at pensjonsgrunnlaget årlig fra 1. mai reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Ved førstegangsuttak og ved økning av uttaksgrad skal reguleringen ta hensyn til når i året uttaket eller gradsendringen fant sted. Overgangstillegg etter § 11 j beregnes av det til enhver tid gjeldende grunnbeløpet i folketrygden.
Regulering av midlertidig uførepensjon, uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Bestemmelsen i andre ledd tredje punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon etter kapittel 4 eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter § 7 tredje ledd andre punktum får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende måte. Bestemmelsen i andre ledd tredje punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet. Dersom medlemmet dør før omregningstidspunktet ved 65 eller 67 år, skal pensjonsgrunnlaget ved beregningen av ektefellepensjon etter kapittel 6 og barnepensjon etter kapittel 7 omregnes ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til virkningstidspunktet for pensjonen.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, jf. § 10, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Det samme gjelder pensjonsgrunnlaget for oppsatt alderspensjon etter § 11 h før pensjonen tas ut. For medlemmer som har fratrådt sin stilling før uttaket av særalderspåslaget, gjelder det samme også for pensjonsgrunnlaget for særalderspåslag etter § 11 p. Når en arbeidstaker har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 8 tredje ledd, skal det tidligere grunnlaget som har betydning for pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.
Ved regulering av beholdninger, pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til femte ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av denne paragrafen.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011, endring endret ved lov 17 des 2010 nr. 77), 25 nov 2011 nr. 43 (ikr. 1 jan 2011), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler), 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).
Se ogsåSykepleierpensjonsloven § 7 første leddSykepleierpensjonsloven § 10Sykepleierpensjonsloven § 8 første leddFolketrygdloven § 19-14
Denne lov trer i kraft 1 juli 1962.
Fra samme tid oppheves Stortingets vedtak av 10. juli 1922, 7 juni 1948, 22 juni 1949, 15 juni 1956 og 8 mai 1957 om innlemming av sykepleiere i Statens pensjonskasse.
Samtlige sykepleiere som er innlemmet i Statens pensjonskasse med hjemmel i de nevnte Stortingsvedtak, som ikke har nådd den fastsatte aldersgrense i Statens pensjonskasse og som er i tjeneste 1 juli 1962, overføres fra samme tidspunkt til Pensjonsordningen for sykepleiere. Den pensjonsgivende tjenestetid disse sykepleiere pr. 1 juli 1962 er godskrevet i Statens pensjonskasse på grunnlag av medlemskap etter foran nevnte stortingsvedtak skal samtidig overføres til pensjonsordningen for sykepleiere.
Statens pensjonskasse foretar et engangsoppgjør med pensjonsordningen for sykepleiere svarende til kapitalverdien på overføringsdagen av det ansvar for oppsatte pensjoner Pensjonskassen blir fritatt for vedrørende de i foregående ledd nevnte sykepleiere.
Loven trådte i kraft 1. juli 1962. Den flyttet sykepleiere og deres opptjente pensjonstid fra Statens pensjonskasse til Pensjonsordningen for sykepleiere. Statens pensjonskasse betalte et engangsbeløp for å overføre ansvaret for pensjonene.AI
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvem kan være medlem i pensjonsordningen for sykepleiere?
Loven bestemmer hvem som har rett til å være medlem i pensjonsordningen for sykepleiere. Dette gjelder offentlig godkjente sykepleiere i ulike typer helse- og omsorgsvirksomheter, forutsatt at de også er medlemmer i folketrygden.
Åpne § 1Gjelder pensjonsordningen for sykepleiere i prøvetid?
Sykepleiere som er ansatt midlertidig eller i prøvetid har rett til pensjonsordningen. Dette gjelder med mindre styret i pensjonsordningen har bestemt noe annet.
Åpne § 2Hvem er unntatt fra medlemskap i pensjonsordningen?
Bestemmelsen beskriver hvem som ikke er medlem i pensjonsordningen. Dette gjelder blant annet sykepleiere på pensjonistvilkår eller visse alderspensjonister med liten stillingsprosent. Departementet kan også unnta personer med en likeverdig pensjonsordning eller ved særlige grunner.
Åpne § 3Hva regnes som pensjonsgivende tjenestetid?
Reglene bestemmer hvordan tjenestetid regnes for å beregne pensjon. Det inkluderer tid med betalt innskott, visse godskrevne perioder og pliktig tjeneste. Det er egne regler for avrunding av årstallet.
Åpne § 5Når er aldersgrensen for underordnede sykepleiere?
Loven fastsetter når ulike grupper sykepleiere skal slutte i jobben. Aldersgrensen varierer etter hvilken type stilling man har. Noen må slutte senest ved første månedsskifte etter fylte 72 år.
Åpne § 6Hvor mange år må man ha i tjeneste for å få full alderspensjon?
Bestemmelsen forklarer hvordan alderspensjon for sykepleiere beregnes basert på tjenestetid. Den beskriver regler for full og avkortet pensjon, samt tillegg for barn under 18 år og hensyn til sykepenger.
Åpne § 9Hvor lenge må jeg ha jobbet for å kunne få oppsatt alderspensjon?
Personer som slutter i jobben med minst tre års tjenestetid, kan ha rett til oppsatt alderspensjon. Denne utbetales senest når man får alderspensjon fra folketrygden etter fylte 67 år. Beløpet avhenger av hvor lenge man har jobbet.
Åpne § 10Når begynner utbetalingen av alderspensjon?
Bestemmelsen forklarer når alderspensjonen starter og slutter, samt hva som skjer ved død. Den beskriver også hvordan pensjonen påvirkes dersom man begynner å jobbe i en ny innskuddspliktig stilling.
Åpne § 11Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 12. juni 2026Endringslov til lov om pensjonsordning for sykepleiere1 §§ endret: § 5Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 12. juni 2026Endringslov til folketrygdloven mv.1 §§ endret: § 15Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2025
- 22. desember 2025Endringslov til folketrygdlova og enkelte andre lover3 §§ endret: § 6, § 10, § 36Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 10. juni 2025Endringslov til lov om Statens pensjonskasse mv.1 §§ endret: § 5Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2024
- 20. desember 2024Endringslov til folketrygdlova mv.2 §§ endret: § 3, § 15Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2023
- 24. november 2023Endringslov til lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover2 §§ endret: § 3, § 11Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2020
- 20. mars 2020Endringslov til lov om pensjonsordning for sykepleiere1 §§ endret: § 11Finansdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
Innst. 306 L (2025–2026)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 19. mai 2026
Innst. 52 L (2025–2026)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 9. desember 2025
Innst. 89 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 9. desember 2024
Innst. 232 L (2023–2024)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 14. mars 2024
Innst. 231 L (2023–2024)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 14. mars 2024
Innst. 37 L (2023–2024)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 31. oktober 2023
Innst. 386 L (2022–2023)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 16. mai 2023
Innst. 109 L (2022–2023)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 5. desember 2022
Vis alle 47 kilder
Innst. 33 L (2022–2023)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 26. oktober 2022
Lovvedtak 104 (2021–2022)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som følge av covid-19)
Stortinget · 10. juni 2022
Innst. 459 L (2021–2022)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 7. juni 2022
Lovvedtak 50 (2021–2022)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling)
Stortinget · 17. mars 2022
Innst. 194 L (2021–2022)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 10. mars 2022
Lovvedtak 7 (2021–2022)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2021)
Stortinget · 13. desember 2021
Lovvedtak 9 (2021–2022)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som følge av covid-19)
Stortinget · 13. desember 2021
Innst. 68 L (2021–2022)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 7. desember 2021
Innst. 75 L (2021–2022)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 7. desember 2021
Lovvedtak 132 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
Stortinget · 28. mai 2021
Innst. 519 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 20. mai 2021
Innst. 465 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 18. mai 2021
Innst. 141 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 3. desember 2020
Lovvedtak 16 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (behandling av personopplysninger)
Stortinget · 17. november 2020
Lovvedtak 17 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven)
Stortinget · 17. november 2020
Innst. 70 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 10. november 2020
Innst. 49 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 3. november 2020
Lovvedtak 5 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
Stortinget · 20. oktober 2020
Innst. 29 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 16. oktober 2020
Innst. 295 L (2019–2020)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 19. mai 2020
Innst. 314 L (2018–2019)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 28. mai 2019
Lovvedtak 19 (2018–2019)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover
Stortinget · 10. desember 2018
Innst. 93 L (2018–2019)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 3. desember 2018
Innst. 343 L (2017–2018)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 29. mai 2018
Lovvedtak 114 (2016–2017)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.)
Stortinget · 8. juni 2017
Innst. 390 L (2016–2017)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 1. juni 2017
Innst. 111 L (2016–2017)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget · 6. desember 2016
Innst. 379 L (2015–2016)Forarbeider
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer)
Stortinget · 3. juni 2016
Innst. 106 L (2015–2016)Forarbeider
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer)
Stortinget · 4. desember 2015
Innst. 76 L (2015–2016)Forarbeider
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap)
Stortinget · 24. november 2015
Innst. 80 L (2014–2015)Forarbeider
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.)
Stortinget · 4. desember 2014
Lovvedtak 40 (2013–2014)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning)
Stortinget · 25. februar 2014
7 flere kilder — utforsk hele grafen →
Forskrifter med hjemmel i denne loven
7 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Sykepleierpensjonsloven.
- Forskrift om aldersgrense for sykepleierejf. § 6
- Forskrift om reduksjon av uførepensjonjf. § 15 +1
- Forskrift om tjenestepensjon og sykepengerjf. § 9
- Forskrift om uføres opptjening i off. tjenestepensjonsordningjf. § 5
- Forskrift om vilkår for rett til ytelserjf. § 36
- Forskr. om fradrag i tjenestepensjon
- Forskrift om endring i forskrift om reduksjon av uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjørjf. § 15 +1
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.