Lov

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid

Integreringsloven

lov/2020-11-06-127·63 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-11-06Sist endret ved lov/2026-06-12-22 fra 2026-07-01

Formål

Formålet med loven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en stabil tilknytning til arbeidslivet. Loven skal videre legge til rette for at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk og samfunnsliv.

Innhold63 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1

Lovens formål

Loven skal sørge for at innvandrere raskt blir en del av det norske samfunnet og kan forsørge seg selv. Målet er at de lærer norsk, får kunnskap om samfunnet, tar utdanning og får seg jobb. Asylsøkere skal også tidlig lære om språk og samfunnsliv.AI

Endret 15. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026

Endringshistorikk (2)

15. juni 2026Overgangsregler til lov 12. juni 2026 nr. 22 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m) del VIII (integreringsloven kapittel 6A)
20. juni 2025Endringslov til integreringsloven mv.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

omtalt i 2 kilder →

§ 2

Definisjoner

I denne loven menes med: a) asylsøker: en person som søker beskyttelse etter utlendingsloven kapittel 4 b) innvandrer: en person med oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som asylsøker og innvandrer etter loven. En asylsøker er en person som søker beskyttelse, mens en innvandrer er en person med oppholdstillatelse i Norge.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Kommunens og fylkeskommunens ansvar etter loven

§ 3

Kommunens ansvar

Kommunen er ansvarlig for tidlig kvalifisering etter kapittel 3, introduksjonsprogram etter kapittel 4 og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 6. Opplæring og tjenester som kommunen yter etter denne loven, skal være forsvarlige. Kommunens plikter gjelder ikke overfor personer som har avbrutt eller avvist deltagelse i opplæring i mottak, introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen kan gi andre i oppdrag å utføre kommunens oppgaver etter loven.

Kommunen har ansvaret for tidlig kvalifisering, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tjenestene skal være forsvarlige. Pliktene gjelder ikke for personer som har avbrutt eller avvist deltagelsen.AI

§ 4

Fylkeskommunens ansvar

Fylkeskommunen er ansvarlig for det regionale integreringsarbeidet. Fylkeskommunen skal utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. Fylkeskommunen skal anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket. Fylkeskommunen skal sørge for tilbud om karriereveiledning etter § 11 og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter § 30 andre ledd. Departementet kan gi forskrift om fylkeskommunens ansvar for det regionale integreringsarbeidet.

Fylkeskommunen har ansvaret for det regionale integreringsarbeidet. Dette inkluderer å lage planer for kvalifisering, anbefale flyktningbosetting i kommunene, samt sørge for karriereveiledning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

Se ogsåIntegreringsloven § 11 Integreringsloven § 30omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 3. Tidlig kvalifisering

§ 5

Plikt til å delta i opplæring i mottak

Asylsøkere som bor i mottak og som er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Plikten gjelder ikke dersom asylsøkeren a) får sin søknad behandlet etter hurtigprosedyrer i Utlendingsdirektoratet b) nektes å få asylsøknaden realitetsbehandlet etter utlendingsloven § 32 c) bor på ankomstsenter eller i transittmottak d) har fått avslag på søknad om beskyttelse av Utlendingsdirektoratet Kommunen skal sørge for opplæringen så snart som mulig etter at asylsøkere som omfattes av plikten etter første ledd, er registrert i et mottak i kommunen. Departementet kan gi forskrift om omfanget av og innholdet i opplæringen og om fritak fra plikten til å delta i opplæringen.

Voksne asylsøkere som bor i mottak må delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen skal sørge for at opplæringen starter så snart som mulig. Det finnes visse unntak fra denne plikten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

Se ogsåUtlendingsloven § 32 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 6

Kompetansekartlegging før bosetting i en kommune

Vertskommuner for mottak skal kartlegge kompetansen til personer som bor i mottak, og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i § 9. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal kartlegge kompetansen til overføringsflyktninger før innreise til Norge. Med overføringsflyktning menes en person som har fått flyktningstatus, jf. utlendingsloven § 28 første ledd, før innreise til Norge, eller som har fått en innreisetillatelse i påvente av behandling av sin søknad om flyktningstatus. Kartleggingen skal bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om arbeid eller utdanning og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Den enkelte har rett og plikt til å gjennomføre kartleggingen. Kravene til kartleggingen i § 10 andre ledd og forskrift etter § 10 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Personer i mottak eller overføringsflyktninger skal få kompetansen sin kartlagt. Formålet er at man skal bo i en kommune med riktig arbeid eller utdanning, og at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkelte.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 9 Utlendingsloven § 28 første ledd Integreringsloven § 10omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 7

Andre integreringsfremmende tiltak før bosetting i en kommune

Vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet, jf. § 14 a første og andre ledd, og andre integreringsfremmende tiltak til personer som bor i mottak, og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i § 9.

Kommuner som har mottak kan tilby enkelte deler av introduksjonsprogrammet og andre tiltak for integrering. Dette gjelder personer som bor i mottak og som har fått oppholdstillatelse.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 9 Integreringsloven § 14 aomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 4. Introduksjonsprogrammet

§ 8

Målgruppe for introduksjonsprogrammet

Innvandrere mellom 18 og 55 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 9, og som er bosatt i kommunen etter avtale med integreringsmyndighetene, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen omfattes av første punktum. Personen må ha bodd i en kommune med en oppholdstillatelse nevnt i § 9 i mindre enn to år når vedtak etter § 12 treffes. Kravet om å være bosatt etter avtale gjelder ikke personer som har fått oppholdstillatelse som nevnt i § 9 første ledd bokstav f og g. Kravet gjelder heller ikke for personer som får innvilget oppholdstillatelse som nevnt i § 9 første ledd bokstav a etter å ha hatt en oppholdstillatelse som nevnt i § 9 første ledd bokstav f. Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til innvandrere med oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 9 første ledd bokstav f, til innvandrere over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 9 og til innvandrere som nevnt i første ledd som er bosatt uten avtale med kommunen. Den som tilbys program, må ha bodd i en kommune i mindre enn to år når vedtak etter § 12 treffes. Første ledd gjelder ikke innvandrere som er i arbeid eller har tilbud om arbeid, når stillingen utgjør minst 30 timer i uken. Første ledd gjelder likevel dersom arbeidsforholdet opphører eller arbeidstilbudet bortfaller innen fristen satt i første ledd tredje punktum. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av denne paragrafen.

Visse innvandrere mellom 18 og 55 år som er bosatt i en kommune etter avtale, har både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Kommunen kan også tilby programmet til andre grupper. Retten og plikten gjelder ikke for personer i arbeid i minst 30 timer i uken.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804), 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102, gjelder fjerde og nytt femte ledd). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, gjelder første ledd første punktum og tredje ledd første punktum).

Se ogsåIntegreringsloven § 9 Integreringsloven § 12omtalt i 5 kilder →referert av 6 →

§ 9

Oppholdstillatelser som gir rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet

Følgende oppholdstillatelser gir rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram: a) oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning etter utlendingsloven § 35 tredje ledd c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd på grunnlag av søknad om beskyttelse d) begrenset oppholdstillatelse som medlem av barnefamilie i påvente av dokumentert identitet etter utlendingsloven § 38 femte ledd bokstav a eller b e) oppholdstillatelse på grunnlag av kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34 f) oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som familiemedlem til personer som nevnt i bokstav a til e, forutsatt at referansepersonen har vært bosatt i en kommune i mindre enn fem år før det søkes om familiegjenforening g) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, andre ledd eller tredje ledd Første ledd bokstav f omfatter også familiemedlemmer til personer som har fått permanent oppholdstillatelse på grunnlag av en oppholdstillatelse som nevnt i bokstav a til e. Personer som har påbegynt et introduksjonsprogram har rett til å fullføre sitt program uavhengig av om oppholdstillatelsen endres eller om de får innvilget statsborgerskap.

Bestemmelsen fastslår hvilke typer oppholdstillatelser som gir både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. De som allerede har startet i programmet, har rett til å fullføre det selv om de får statsborgerskap eller endrer oppholdstillatelse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

Se ogsåUtlendingsloven § 28 første ledd Utlendingsloven § 35 Utlendingsloven § 38 Utlendingsloven § 34omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 10

Kompetansekartlegging etter bosetting i en kommune

Personer som omfattes av § 8 første ledd, har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging etter bosetting i en kommune, med mindre personen har gjennomført kompetansekartlegging etter § 6. Kompetansekartleggingen skal bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Kartleggingen skal minst omfatte hvilke språkkunnskaper og hvilken utdanning, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse personen har. Kommunen skal sørge for kompetansekartleggingen.

Personer i introduksjonsprogrammet har rett og plikt til å få kartlagt sin kompetanse etter at de har bosatt seg i en kommune. Formålet er å tilpasse programmet til den enkelte. Kommunen har ansvaret for at dette blir gjort.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 8 Integreringsloven § 6omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 11

Karriereveiledning

Personer som omfattes av § 8 første ledd, har rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning. Karriereveiledningen skal bygge på kompetansekartleggingen etter §§ 6 eller 10, og bør gjennomføres før det fattes vedtak etter § 12. Karriereveiledningen skal bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om arbeid og utdanning og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Fylkeskommunen skal sørge for karriereveiledningen. Når karriereveiledningen er gjennomført, bør det gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltager innenfor rammen av §§ 13, 14 og 14 a.

Personer i introduksjonsprogrammet har både rett og plikt til å få karriereveiledning. Formålet er å hjelpe deltakeren med å ta valg om jobb og utdanning, slik at programmet blir tilpasset den enkelte. Fylkeskommunen har ansvaret for å gjennomføre veiledningen.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 8 Integreringsloven § 6 Integreringsloven § 10 Integreringsloven § 12omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 12

Ansvar for introduksjonsprogrammet

Kommunen skal sørge for introduksjonsprogram etter dette kapittelet. Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram til innvandrere som omfattes av § 8 første ledd, så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller etter at det fremsettes krav om program.

Kommunen har ansvaret for å tilby introduksjonsprogrammet. De skal vedta og starte programmet for aktuelle innvandrere så raskt som mulig, og senest innen tre måneder etter bosetting eller krav om program.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102), 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 8omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 12 a

Samordning av introduksjonsprogrammet

Kommunen skal sørge for at innholdet i introduksjonsprogrammet er helhetlig og samordnet. Kommunen skal samarbeide med relevante tjenesteytere og aktører om introduksjonsprogrammet.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

§ 13

Introduksjonsprogram for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere

Introduksjonsprogrammet for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere skal kvalifisere for arbeid eller forberede for utdanning over videregående nivå eller yrkesfaglig rekvalifisering etter opplæringslova § 18-4. Programmet for deltagere over 55 år skal kvalifisere for arbeid. Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet skal være helårig og på fulltid og vare i inntil tolv måneder. Programmet kan ikke forlenges.

Introduksjonsprogrammet for personer med videregående utdanning eller høyere skal føre til jobb eller videre utdanning. For deltakere over 55 år er målet kun arbeid. Programmet foregår på fulltid i inntil tolv måneder og kan ikke forlenges.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804), 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåOpplæringslova § 18-4omtalt i 2 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 14

Introduksjonsprogram for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere

Introduksjonsprogrammet for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal gi formell opplæring på videregående nivå eller kvalifisere for arbeid. Programmet for deltagere over 55 år skal kvalifisere for arbeid. Programmet skal være helårig og på fulltid. Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet. Sluttmålet for deltagere under 25 år som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal være fullført videregående opplæring. Deltagere under 25 år som ikke ønsker eller ikke vil kunne fullføre videregående opplæring i programtiden, skal ha deler av videregående opplæring som sluttmål eller delta i programmer som skal kvalifisere for arbeid. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre deler av videregående opplæring, skal vare i inntil tre år og kan forlenges med inntil ett år. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre videregående opplæring, skal vare i inntil fire år og kan forlenges med inntil ett år. Programmene etter første og andre punktum skal forlenges hvis det kan bidra til at deltageren oppnår sluttmålet sitt. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre fag- og yrkesopplæring, kan vare i inntil fem år og kan ikke forlenges. Programmer som skal kvalifisere for arbeid, skal vare i inntil to år og kan ikke forlenges.

Introduksjonsprogrammet skal gi opplæring på videregående nivå eller kvalifisere for arbeid. Programmet foregår på fulltid hele året. Kommunen fastsetter et sluttmål for hver deltaker.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

omtalt i 1 kilde →referert av 5 →1 forskrift →

§ 14 a

Innholdet i introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde: a) arbeids- eller utdanningsrettede elementer b) opplæring i norsk c) opplæring i samfunnskunnskap d) kurs i livsmestring. Innholdet skal tilpasses den enkeltes behov og sluttmålet for programmet. Deltagere som har barn under 18 år, eller som får barn i løpet av programmet, skal gjennomføre foreldreveiledning. Når deltagere i et program som skal kvalifisere for arbeid, har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden etter tre måneder i introduksjonsprogrammet. Har deltagerne ikke utdanning på videregående nivå eller høyere, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden etter seks måneder i introduksjonsprogrammet. Minstekravet til arbeidsrettede elementer etter tredje ledd oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav eller andre lignende tiltak.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

referert av 3 →

§ 15

Integreringsplan

Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak etter § 12, utarbeide en integreringsplan. Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg. Planen skal bygge videre på elementer deltageren har gjennomført før bosetting i kommunen. Kommunen skal veilede deltagere som har behov for realkompetansevurdering, om retten til slik vurdering etter opplæringslova § 18-8. Integreringsplanen skal minst inneholde deltagerens sluttmål etter §§ 13 eller 14, deltagerens norskmål etter § 31, deltagerens langsiktige mål, angivelse av omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet etter §§ 13 eller 14, elementene i programmet og klagemuligheter. Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet og oppnåelse av det fastsatte norskmålet. Kommunen avgjør innholdet i integreringsplanen dersom det er uenighet mellom kommunen og den enkelte. Planen skal vurderes jevnlig og ved vesentlig endring i deltagerens livssituasjon. Deltagere i introduksjonsprogram skal ha én samlet integreringsplan for deltagelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Kommunen skal lage en integreringsplan sammen med deltakeren i introduksjonsprogrammet. Planen skal beskrive mål for språk, utdanning og jobb, samt programmet varighet og innhold. Kommunen bestemmer innholdet hvis partene er uenige.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 12 Opplæringslova § 18-8 Integreringsloven § 13 Integreringsloven § 14omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 16

Integreringskontrakt

Kommunen og deltageren skal inngå en integreringskontrakt samtidig som det utarbeides en integreringsplan etter § 15. Kontrakten skal angi kommunens og deltagerens gjensidige forpliktelser. Kommunen skal i kontrakten forplikte seg til å tilby introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 4 og 6, slik at deltageren kan oppfylle sitt sluttmål etter §§ 13 eller 14 og sitt norskmål etter § 31. Deltageren skal i kontrakten forplikte seg til å følge opp målene og elementene som er fastsatt i integreringsplanen, jf. § 15.

Kommunen og deltakeren skal signere en integreringskontrakt. Denne avtalen beskriver hva kommunen skal tilby av program og opplæring, og hva deltakeren plikter å følge opp av mål.AI

Endret 12. juni 2026

Endringshistorikk (2)

12. juni 2026Endringslov til integreringsloven
20. juni 2025Endringslov til integreringsloven mv.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102). Endres ved lov 12 juni 2026 nr. 23 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåIntegreringsloven § 15 Integreringsloven § 13 Integreringsloven § 14 Integreringsloven § 31omtalt i 3 kilder →

§ 17

Fravær og permisjoner

Deltageren kan søke kommunen om tillatelse til fravær fra introduksjonsprogrammet. Deltageren kan innvilges permisjon fra introduksjonsprogrammet etter søknad til kommunen.

Deltakere i introduksjonsprogrammet kan søke kommunen om lov til å være fraværende. Det er også mulig å søke kommunen om permisjon fra programmet.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804), 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 18

Stans av introduksjonsprogrammet

Kommunen kan stanse introduksjonsprogrammet midlertidig eller permanent for en deltager dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Forhold som kan begrunne stans i introduksjonsprogrammet er blant annet omfattende fravær, atferd som kan skade deltagerens eller andres mulighet til å gjennomføre programmet eller alvorlig eller langvarig sykdom.

Kommunen kan stoppe introduksjonsprogrammet midlertidig eller helt hvis det er en saklig grunn knyttet til personen. Eksempler på dette er mye fravær, oppførsel som skader gjennomføringen eller alvorlig sykdom.AI

referert av 2 →

§ 18 a

Avslutning av introduksjonsprogram

Kommunen skal utstede deltagerbevis ved gjennomført eller avbrutt introduksjonsprogram. Programmet skal avsluttes ved oppnådd sluttmål, eller når den fastsatte varigheten utløper. Kommunen bør i samarbeid med andre aktører legge til rette for at deltagere som ikke oppnår sitt sluttmål innenfor programtiden, unngår avbrudd i kvalifiseringen.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

§ 18 b

Forskrifter om introduksjonsprogrammet

Departementet kan gi forskrift om a) hvilke opplysninger som kan kartlegges etter § 10 b) hva som skal regnes som utdanning på videregående nivå etter dette kapittelet c) minstekrav for foreldreveiledning og kurs i livsmestring etter § 14 a d) fravær, fri og permisjoner fra introduksjonsprogrammet og om dette skal medføre tillegg i programtiden e) rett til introduksjonsstønad ved fravær, fri og permisjoner.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 10 Integreringsloven § 14 a

Kapittel 5. Introduksjonsstønad

§ 19

Rett til introduksjonsstønad

Deltagere i introduksjonsprogram har rett til introduksjonsstønad.

Personer som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å få introduksjonsstønad.AI

§ 20

Beregning av introduksjonsstønad

Introduksjonsstønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Stønaden per måned utgjør 1/12 av stønaden på årsbasis. Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Stønaden per time utgjør 1/1 850 av stønaden på årsbasis. Deltagere under 25 år som ikke bor med foreldre, mottar 2/3 stønad. Deltagere under 25 år som bor med en eller begge foreldrene, mottar 1/3 stønad. Ektefeller eller samboere som begge deltar i introduksjonsprogrammet og ikke har barn, mottar 5/6 stønad hver. Med samboere menes personer som bor sammen i et ekteskapslignende forhold.

Denne bestemmelsen forklarer hvordan introduksjonsstønaden beregnes og utbetales. Den viser hvordan beløpet endres basert på alder, boforhold og om man er i et forhold med en annen deltaker.AI

Endret 25. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 25 juni 2024 nr. 54 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1211).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 21

Reduksjon i stønad på grunn av fravær

Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende lengden på fraværet, jf. § 20 andre ledd.

Introduksjonsstønaden blir redusert dersom man er fraværende uten tillatelse. Dette gjelder når fraværet ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 20

§ 22

Samordning med andre offentlige ytelser

Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning deltageren har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar. Dersom deltageren mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden.

Introduksjonsstønaden blir redusert hvis man mottar andre offentlige ytelser som dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Overgangsstønad fører også til reduksjon. Barnetrygd og kontantstøtte påvirker ikke stønaden.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

referert av 1 →

§ 23

Egne midler

Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag. I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar, jf. § 20 andre ledd. Stønaden reduseres krone for krone hvis det er til gunst for deltageren.

Introduksjonsstønaden blir ikke satt ned på grunn av formue, barnebidrag eller inntekter fra virksomhet. Stønaden reduseres imidlertid dersom lønnet arbeid er en del av programmet, i takt med tiden arbeidet tar.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 20

§ 24

Utbetaling

Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert fremmøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.

Introduksjonsstønad utbetales etter at det er registrert at man har møtt opp. Det er kommunen som bestemmer hvordan og når pengene utbetales.AI

§ 25

Trekk i og tilbakebetaling av stønad

Har deltageren fått utbetalt høyere stønad enn det vedkommende har krav på, kan kommunen trekke det overskytende i fremtidig stønad. Har noen fått utbetalt en ytelse fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan kommunen vedta at stønaden skal betales tilbake. Får en mottaker av introduksjonsstønad innvilget ytelser som gir grunnlag for trekk i stønaden etter § 22 med tilbakevirkende kraft, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.

Kommunen kan trekke for mye utbetalt stønad fra fremtidige utbetalinger. Hvis man har gitt feil opplysninger med vilje eller ved grov uaktsomhet, kan kommunen kreve pengene tilbakebetalt. Kommunen kan også kreve refusjon ved etterbetaling av andre ytelser.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 22

Kapittel 6. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 26

Målgruppe for opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 27 har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Retten og plikten til opplæring inntrer når oppholdstillatelsen innvilges, eller ved ankomst til Norge for personer som har fått innvilget oppholdstillatelsen før innreise. For personer med oppholdstillatelse nevnt i § 9 første ledd bokstav d inntrer retten og plikten ved førstegangs fornyelse av tillatelsen. For personer med oppholdstillatelse nevnt i § 9 første ledd bokstav e inntrer retten og plikten på tidspunktet personen bosettes etter avtale mellom kommunen og integreringsmyndighetene. I særlige tilfeller kan retten og plikten inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes frem. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som særlige tilfeller. Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 28 har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Plikten til opplæring inntrer når oppholdstillatelsen innvilges, eller ved ankomst til Norge for personer som har fått innvilget oppholdstillatelse før innreise. Alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen omfattes av første eller tredje ledd. Retten og plikten opphører ved fylte 67 år. Personer nevnt i § 27 som har påbegynt et introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap, har rett til å fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, uavhengig av om oppholdstillatelsen endres, eller om de får innvilget statsborgerskap. Kommunen kan tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til andre enn personer nevnt i denne bestemmelsen.

Innvandrere mellom 18 og 67 år med visse oppholdstillatelser har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Plikten opphører når man fyller 67 år. Kommunen kan også tilby opplæring til andre personer.AI

Endret 20. juni 2025 · i kraft 15. mars 2027

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 84 (i kraft 1 sep 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1125).

Se ogsåIntegreringsloven § 27 Integreringsloven § 9 Integreringsloven § 28omtalt i 3 kilder →referert av 8 →1 forskrift →

§ 27

Oppholdstillatelser som gir rett og plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Oppholdstillatelser som nevnt i § 9 gir rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det samme gjelder andre oppholdstillatelser som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, med unntak av oppholdstillatelser nevnt i § 28.

Enkelte oppholdstillatelser gir både rett og plikt til å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette gjelder også andre oppholdstillatelser som kan føre til permanent opphold, med noen unntak.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 9 Integreringsloven § 28referert av 9 →

§ 28

Oppholdstillatelser som gir plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Følgende oppholdstillatelser gir plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, forutsatt at oppholdstillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse: a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 23 b) oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 25 c) oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som familiemedlem til personer nevnt i bokstav a og b

Visse typer oppholdstillatelser gir plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette gjelder dersom oppholdstillatelsen danner grunnlag for en permanent oppholdstillatelse.AI

Se ogsåUtlendingsloven § 23 første ledd Utlendingsloven § 25referert av 9 →

§ 29

Fritak fra plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Personer som kan dokumentere et minimum av kunnskaper i norsk eller samisk kan etter søknad fritas fra plikten til å delta i opplæring i norsk. Personer som kan dokumentere et minimum av kunnskaper om det norske samfunnet kan etter søknad fritas fra plikten til å delta i opplæring i samfunnskunnskap. Det kan gis fritak dersom det foreligger særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker som hindrer deltagelse i opplæringen. Departementet kan gi forskrift om fritak fra plikten til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Man kan søke om å slippe opplæring i norsk eller samfunnskunnskap dersom man kan dokumentere at man allerede har nødvendige kunnskaper. Det kan også gis fritak ved særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

omtalt i 1 kilde →referert av 8 →1 forskrift →

§ 30

Ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som omfattes av § 26 første og tredje ledd, og som er folkeregistrert i kommunen. Dette gjelder også for personer i målgruppen som bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som omfattes av § 26 første ledd, og som går i videregående opplæring etter opplæringslova på fulltid. Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som mottar tilbud som kombinerer grunnskoleopplæring og videregående opplæring, dersom fylkeskommunen har hovedansvaret for tilbudet. Dersom ansvaret for tilbudet er delt mellom kommunen og fylkeskommunen på en slik måte at det ikke kan fastslås hvem som har hovedansvaret, skal fylkeskommunen sørge for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, med mindre kommunen og fylkeskommunen avtaler noe annet. Tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal gis så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltagelse blir fremsatt. Fylkeskommunens ansvar inntrer ved oppstart i videregående opplæring. Kommunen kan kreve at personer som omfattes av § 26 tredje og sjuende ledd, betaler for opplæringen. Kommunen skal utstede deltagerbevis ved gjennomført eller avbrutt opplæring. Departementet kan gi forskrift om innholdet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilbudet skal gis så snart som mulig, og senest innen tre måneder etter folkeregistrering eller krav om deltakelse. Kommunen kan i visse tilfeller kreve betaling for opplæringen.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804), 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 26omtalt i 3 kilder →referert av 9 →4 forskrifter →

§ 31

Krav til opplæring i norsk

Deltagere i opplæring i norsk skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for opplæring slik at deltageren oppnår minimumsnivået. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål. Departementet kan gi forskrift om veiledende minimumsnivåer i norsk for ulike grupper deltagere og om den enkeltes norskmål.

Personer i norskopplæring skal nå et minimumsnivå i språket. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at opplæringen fører til at dette nivået blir nådd.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 32

Varighet og omfang av opplæring i norsk

Retten og plikten til opplæring for en deltager med oppholdstillatelse som nevnt i § 27 gjelder til deltageren har nådd et minimumsnivå i norsk etter § 31, men likevel ikke lenger enn tre år fra den datoen deltageren har fått tilbud om oppstart av opplæringen, med tillegg av godkjent permisjon. En deltager som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, har ikke rett eller plikt til opplæring i lenger enn 18 måneder fra den datoen deltageren har fått tilbud om oppstart av opplæringen, med tillegg av godkjent permisjon. Plikten til opplæring for en deltager med oppholdstillatelse som nevnt i § 28 gjelder til deltageren har nådd et minimumsnivå i norsk etter § 31 eller til gjennomførte 225 timer norskopplæring. Departementet kan gi forskrift om hva som regnes som utdanning på videregående nivå etter paragrafen her.

Personer med oppholdstillatelse har rett og plikt til norskopplæring frem til et minimumsnivå er nådd. Det er satt en øvre tidsgrense for hvor lenge denne retten og plikten varer, med egne regler for de som har utdanning fra videregående skole eller høyere.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 132 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1974), 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

Se ogsåIntegreringsloven § 27 Integreringsloven § 31 Integreringsloven § 28omtalt i 3 kilder →referert av 5 →

§ 33

Krav til opplæring i samfunnskunnskap

Deltagere med oppholdstillatelse som nevnt i §§ 27 og 28 skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen skal gjennomføres på et språk deltageren forstår. Opplæringen skal gjennomføres innen ett år fra den datoen deltageren har fått tilbud om oppstart av opplæringen, med tillegg av godkjent permisjon. Kravene i første ledd gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvar for opplæring i samfunnskunnskap etter § 30 andre ledd.

Visse deltakere med oppholdstillatelse må gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen skal skje på et språk deltakeren forstår og fullføres innen ett år fra oppstartstilbudet, pluss eventuell godkjent permisjon.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 132 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1974), 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

Se ogsåIntegreringsloven § 27 Integreringsloven § 28 Integreringsloven § 30omtalt i 3 kilder →referert av 6 →

§ 34

Norskplan

Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak etter § 30, utarbeide en plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. § 15 gjelder tilsvarende. Kravet om å utarbeide en plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvar for opplæringen etter § 30 andre ledd.

Kommunen skal lage en plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap når det tas et vedtak om opplæring. Dette kravet gjelder ikke dersom fylkeskommunen har ansvaret for opplæringen.AI

Endret 15. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026

Endringshistorikk (2)

15. juni 2026Overgangsregler til lov 12. juni 2026 nr. 22 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m) del VIII (integreringsloven kapittel 6A)
9. juni 2023Midlertidig endringslov til integreringsloven

Se ogsåIntegreringsloven § 30 Integreringsloven § 15referert av 2 →

§ 35

Fravær og permisjoner

Deltageren kan søke kommunen om tillatelse til fravær fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Deltageren kan innvilges permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter søknad til kommunen. Departementet kan gi forskrift om fravær og permisjoner fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan søke kommunen om lov til å være fraværende eller få permisjon. Departementet kan lage nærmere regler for dette.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 36

Stans av opplæringen

Kommunen kan stanse opplæringen midlertidig eller permanent for en deltager dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Forhold som kan begrunne stans i opplæringen er blant annet omfattende fravær, atferd som kan skade deltagerens eller andres mulighet til å gjennomføre opplæringen eller alvorlig eller langvarig sykdom.

Kommunen kan stoppe opplæringen i norsk og samfunnskunnskap midlertidig eller for godt. Dette kan skje dersom det er en saklig grunn knyttet til deltakeren.AI

referert av 3 →

§ 37

Prøver

Deltagere som er omfattet av § 26 første ledd, har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Plikten gjelder ikke deltagere som har fritak etter § 29. Avsluttende prøve i samfunnskunnskap skal gjennomføres innen ett år fra den datoen deltageren har fått tilbud om oppstart av opplæringen, med tillegg av godkjent permisjon, jf. § 33 første ledd tredje punktum. Dette gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvar for opplæring i samfunnskunnskap etter § 30 andre ledd. Deltagere kan etter søknad fritas fra plikten i første ledd. § 29 gjelder tilsvarende. Kommunen skal sørge for at deltagere som har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, får gjennomført prøvene. Departementet kan gi forskrift om prøver i norsk og samfunnskunnskap og om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser om gjennomføringen av prøvene.

Deltakere i opplæringen plikter å ta avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det er mulig å søke om fritak fra denne plikten. Kommunen skal sørge for at prøvene blir gjennomført.AI

Endret 9. juni 2023 · i kraft 9. juni 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

Se ogsåIntegreringsloven § 26 Integreringsloven § 29 Integreringsloven § 33 Integreringsloven § 30omtalt i 7 kilder →referert av 20 →1 forskrift →

Kapittel 6A. Midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 mv.

§ 37 a

Unntak fra plikt til å delta i opplæring i mottak

Asylsøkere som er i målgruppen for ordningen med kollektiv beskyttelse, har ikke plikt til å delta i opplæring i mottak etter § 5 i loven her.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 15 juni 2022 iflg. res. 10 juni 2022 nr. 994), opphevet ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212), opphevet ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1076). Oppheves ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåIntegreringsloven § 5

§ 37 b

Kompetansekartlegging og karriereveiledning

Retten og plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting etter § 6 i loven her gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging etter § 10 i loven her. Personer som deltar i introduksjonsprogram etter § 37 c, har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartleggingen. Kartleggingen skal bidra til å avklare om vedkommende er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i kommunen, og til at introduksjonsprogrammet etter § 37 c blir tilpasset den enkeltes behov. Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre karriereveiledning etter § 11 i loven her. § 11 fjerde ledd gjelder ikke.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 15 juni 2022 iflg. res. 10 juni 2022 nr. 994), endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17 (se endringslovens del II for overgangsregel), opphevet ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212), opphevet ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1076). Oppheves ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåIntegreringsloven § 6 Utlendingsloven § 34 Integreringsloven § 10 Integreringsloven § 11referert av 3 →

§ 37 c

Introduksjonsprogram

Bestemmelsene i § 14 a første ledd bokstav c om at introduksjonsprogrammet skal inneholde opplæring i samfunnskunnskap, gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 15 juni 2022 iflg. res. 10 juni 2022 nr. 994), endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17 (se endringsloven for overgangsregel), opphevet ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212), endret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102), opphevet ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1076). Oppheves ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåUtlendingsloven § 34 Integreringsloven § 14 areferert av 4 →

§ 37 d

Opplæring i norsk

Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring i norsk etter kapittel 6 i loven her. De har ikke rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. For øvrig gjelder § 26. Retten til opplæring i norsk gjelder i ett år fra oppstartstidspunktet. For øvrig gjelder §§ 30 og 32 i loven her. Deltagere i opplæringen bør oppnå et minimumsnivå i norsk. Plikten til å avlegge prøver etter § 37 gjelder ikke. Kommunen skal likevel sørge for at deltagerne får mulighet til å avlegge gratis avsluttende prøve i norsk. Departementet kan gi forskrift om utvidet opplæring i norsk. Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak om opplæring i norsk, utarbeide en norskplan. Norskplanen skal inneholde deltagerens norskmål, omfanget av opplæringen og klagemuligheter. § 34 gjelder ikke.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 15 juni 2022 iflg. res. 10 juni 2022 nr. 994), opphevet ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212), opphevet ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1076). Oppheves ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåUtlendingsloven § 34 Integreringsloven § 26 Integreringsloven § 30 Integreringsloven § 32referert av 2 →

§ 37 e

Forskriftshjemmel

Dersom høye ankomster av asylsøkere gjør det nødvendig å tilpasse integreringstiltak til personer som er omfattet av loven, kan departementet av hensyn til kapasiteten i kommunen eller fylkeskommunen gi midlertidig forskrift om a) målgruppene for og rettigheter og plikter til opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 5, 8, 9, 26, 27, 28, 37 c og 37 d b) retten til karriereveiledning etter §§ 11 og 37 b c) utsettelse av frister for oppstart av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 12, 30, 37 c og 37 d d) sluttmål, varighet og kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 13, 14, 14 a og 37 c e) retten til, beregningen av og reduksjon i introduksjonsstønaden etter kapittel 5 ved deltagelse i introduksjonsprogram etter § 37 c f) varigheten og omfanget av opplæring og kravene til opplæringen etter §§ 30 til 33 og 37 d g) prøver i norsk og samfunnskunnskap etter § 37 h) behandling av personopplysninger etter §§ 41 til 44. Forskrifter etter første punktum kan fravike bestemmelsene som nevnt i bokstav a til h. Departementet kan også gi midlertidig forskrift som fraviker kravene som følger av bestemmelsene som nevnt i første ledd bokstav a til h, for personer som har hatt oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 ved overgang til status som asylsøkere.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 15 juni 2022 iflg. res. 10 juni 2022 nr. 994), opphevet ved lov 10 juni 2022 nr. 35 (i kraft 1 juli 2024, endring endret ved lov 2 juni 2023 nr. 17), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212), endret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102), opphevet ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1076). Oppheves ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåIntegreringsloven § 5 Integreringsloven § 8 Integreringsloven § 9 Integreringsloven § 26

§ 37 f

Behandling av kompetanseopplysninger

Departementet kan gi midlertidig forskrift om innhenting og utlevering av kompetanseopplysninger, uten hinder av taushetsplikt, fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratets registre for å legge til rette for at personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan sysselsettes i det statlige, kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet. Med kompetanseopplysninger menes opplysninger som er innhentet ved kompetansekartlegging eller karriereveiledning etter § 37 b, eller opplysninger om den enkeltes kompetanse som er innhentet før bosetting, inkludert personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 9 juni 2023 nr. 25, opphevet ved lov 9 juni 2023 nr. 25 (i kraft 1 juli 2024), tilføyd ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25 juni 2024 nr. 1212), opphevet ved lov 25 juni 2024 nr. 53 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1076). Oppheves ved lov 12 juni 2026 nr. 22 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåUtlendingsloven § 34 Integreringsloven § 37 b

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser

§ 38

Forsøk

Departementet kan etter søknad fra kommunen godkjenne unntak fra loven og forskriftene etter loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske forsøk. Det kan godkjennes forsøk som innskrenker rettigheter eller utvider plikter etter loven. Departementet kan gi forskrift om rammene for forsøk og kriterier for godkjenning.

Departementet kan gi kommuner lov til å prøve ut nye pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger i en begrenset periode. Slike forsøk kan føre til at rettigheter blir begrenset eller at plikter blir utvidet.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 39

Kompetansekrav for lærere

Den som skal undervise i norsk i kommunen etter denne loven skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Departementet kan gi forskrift om innholdet i og overgangsregler til kravet i første ledd.

Personer som skal undervise i norsk i kommunen etter denne loven, må ha riktig faglig og pedagogisk kompetanse. Departementet kan bestemme nærmere hva dette kravet innebærer og lage regler for overganger.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 40

Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Personer som deltar i introduksjonsprogram eller opplæring etter loven, skal i forbindelse med opplærings- og vurderingssituasjoner ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Med opplæringssituasjon menes opplæring etter loven og opplæringslignende tiltak, inkludert praksis og turer. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold. Kommunen kan midlertidig stanse introduksjonsprogrammet eller opplæringen etter §§ 18 og 36, for personer som tross skriftlig advarsel bruker klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med forbudet i første ledd. Personer som opptrer i strid med forbudet i vurderingssituasjoner, kan bortvises fra prøvelokalet. Første ledd gjelder tilsvarende for lærere og andre personer som i opplærings- og vurderingssituasjoner bidrar til kommunens oppfyllelse av pliktene i loven. Det samme gjelder personer med liknende roller som arbeider for private aktører som har etablert samarbeid med kommunen om gjennomføring av kommunens plikter etter loven.

Det er forbudt å bruke klesplagg som dekker ansiktet under opplæring og vurdering i introduksjonsprogrammet. Forbudet gjelder også for lærere og andre bidragsytere. Unntak finnes ved behov knyttet til klima, helse, sikkerhet eller pedagogikk.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 18 Integreringsloven § 36omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 41

Behandling av personopplysninger

Offentlige organer kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med: a) tiltak for å gi asylsøkere kjennskap til norsk språk og samfunnsliv b) tiltak for å gi innvandrere kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnslivet c) gjennomføring av prøver for dokumentasjon av norskkunnskaper og samfunnskunnskap d) bosetting av innvandrere e) utbetaling av tilskudd for tiltak som nevnt i bokstav a, b og d Når det er nødvendig for å utføre oppgaver nevnt i første ledd kan offentlige organer også behandle personopplysninger om personer som har fått innvilget norsk statsborgerskap etter å ha hatt en oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Offentlige organer kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å samarbeide med andre tjenester etter § 50. Private som utfører oppgaver nevnt i første og tredje ledd for stat, fylkeskommune eller kommune, regnes som offentlige organer etter denne paragrafen. Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter denne loven, herunder om krav til behandlingen, bruk av automatiserte avgjørelser, hvilke personopplysninger som kan behandles og reservasjonsadgang for behandling av personopplysninger.

Offentlige organer kan behandle personopplysninger for å gjennomføre tiltak knyttet til norskopplæring, samfunnskunnskap, bosetting og utbetaling av tilskudd. Dette gjelder også for private som utfører disse oppgavene for det offentlige.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

Se ogsåIntegreringsloven § 50omtalt i 3 kilder →referert av 8 →1 forskrift →

§ 42

Innhenting og utveksling av personopplysninger

Personopplysninger nevnt i § 41 første ledd kan innhentes fra utlendingsmyndighetene og folkeregistermyndigheten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Når hensynet til barnets beste gjør det nødvendig, kan personopplysninger nevnt i § 41 første ledd innhentes fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Personopplysninger nevnt i § 41 første ledd kan utveksles mellom offentlige organer som har behov for opplysningene for å utføre oppgaver nevnt i § 41 første ledd, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Unntaket fra taushetsplikten gjelder ikke taushetsplikt etter helsepersonelloven. Dersom det er tilstrekkelig for å oppnå formålet, skal opplysningene kun utleveres i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte. Private som utfører oppgaver nevnt i § 41 første ledd for stat, fylkeskommune eller kommune regnes som offentlige organer etter denne paragrafen. Departementet kan gi forskrift om innhenting og utveksling av personopplysninger, herunder innhenting av personopplysninger fra helsepersonell og utlevering av personopplysninger til utlendingsmyndighetene.

Offentlige organer kan hente inn og dele visse personopplysninger fra utlendingsmyndighetene og folkeregistermyndigheten, selv om det foreligger taushetsplikt. Opplysninger fra barnevern og krisesentre kan hentes hvis det er nødvendig for barnets beste. Helsepersonellovens taushetsplikt gjelder fortsatt.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 411 forskrift →

§ 43

Personregister og plikt til å registrere opplysninger

Det skal opprettes nasjonale personregistre for formålene nevnt i § 41 første ledd. Utlevering av personopplysninger til organer nevnt i § 41 første ledd, jf. fjerde ledd, kan skje gjennom tilgang til slike personregistre. Kommunen har plikt til å registrere personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av loven i personregister nevnt i første ledd. Det samme gjelder fylkeskommunen. Departementet kan gi forskrift om nasjonale personregistre etter denne paragrafen og om kommunens og fylkeskommunens plikt til å registrere personopplysninger.

Det skal finnes nasjonale personregistre for bestemte formål. Kommuner og fylkeskommuner plikter å registrere opplysninger om personene som loven gjelder i disse registrene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

Se ogsåIntegreringsloven § 41omtalt i 2 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 44

Pålegg om å utlevere personopplysninger

Når det er nødvendig for å utføre et offentlig organs oppgaver etter loven, kan organet pålegge følgende organer å utlevere personopplysninger om asylsøkere og innvandrere uten hinder av lovbestemt taushetsplikt: a) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet b) Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse c) Arbeids- og velferdsetaten d) Utlendingsdirektoratet e) Utlendingsnemnda f) folkeregistermyndigheten g) kommunene h) fylkeskommunene Unntaket fra taushetsplikten gjelder ikke taushetsplikt etter helsepersonelloven. Departementet kan gi forskrift om adgangen til å pålegge utlevering av personopplysninger etter denne paragrafen.

Offentlige organer kan pålegges å utlevere personopplysninger om asylsøkere og innvandrere hvis det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven. Dette gjelder selv om det normalt er taushetsplikt, men gjelder ikke for taushetsplikt etter helsepersonelloven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 45

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 8. Saksbehandlingsregler

§ 46

Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Som enkeltvedtak etter denne loven regnes avgjørelser om: a) tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 4 til 6 b) fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver etter §§ 29 og 37 c) utarbeidelse av og vesentlig endring av integrerings- og norskplan etter §§ 15 og 34 d) stans av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte etter §§ 18 og 36 e) fravær og permisjon f) forlengelse av introduksjonsprogram g) trekk i introduksjonsstønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp h) tilbakebetaling av stønad på grunn av uriktige opplysninger i) refusjon i ytelser fra folketrygden Personer som har rett til tjenester etter denne loven regnes ikke som parter i samme sak. Det kan ikke klages over at en annen har fått ytelsen. Forvaltningsloven §§ 28 til 34 om klage gjelder ikke for vedtak om tildeling av bosettingskommune.

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandling etter denne loven. En rekke avgjørelser, som tildeling av introduksjonsprogram og stønad, regnes som enkeltvedtak. Man kan ikke klage på at andre har fått en ytelse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 79 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 3 sep 2021 nr. 2653).

Se ogsåIntegreringsloven § 29 Integreringsloven § 37 Integreringsloven § 15 Integreringsloven § 34omtalt i 1 kilde →

§ 47

Klage

Enkeltvedtak truffet etter loven kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan statsforvalteren likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.

Vedtak gjort etter denne loven kan klages inn til statsforvalteren. Statsforvalteren kan vurdere alle sider ved vedtaket, men kan bare endre det frie skjønnet dersom det er åpenbart urimelig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 48

Tilsyn

Statsforvalteren kan føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lovens kapittel 3 til 6, §§ 39, 40, 43 og 50 og med plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1. Statsforvalteren kan føre tilsyn med fylkeskommunens oppfyllelse av plikter etter lovens §§ 11 og 30. Kommuneloven kapittel 30 gjelder for tilsyn etter første og andre ledd.

Statsforvalteren har myndighet til å kontrollere om kommunen og fylkeskommunen følger pliktene sine etter integreringsloven og kommuneloven. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for hvordan dette tilsynet skal utføres.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871), 20 juni 2025 nr. 35 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1102).

Se ogsåIntegreringsloven § 39 Integreringsloven § 40 Integreringsloven § 43 Integreringsloven § 50omtalt i 3 kilder →

§ 49

Opplysningsplikt til barnevernet

Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, c) når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, d) når et barn utsetter sin utvikling for alvorlig fare ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved andre utpreget skadelige handlinger, e) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernsloven § 13-4.

Ansatte som jobber etter integreringsloven plikter å melde fra til barnevernet hvis barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, fare eller utnyttelse. Denne plikten gjelder selv om de ellers har taushetsplikt.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 20 juni 2025 nr. 39 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2711).

Se ogsåBarnevernsloven § 13-4 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 50

Samarbeid og samordning

Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi deltagere i introduksjonsprogram et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dersom deltageren har individuell plan etter annen lov og forskrift, skal kommunen delta i samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen. Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet. Kommunen skal, i tillegg til å følge opp enkelte deltagere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at kommunen og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter privatskolelova § 6-1.

Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere for å sikre at deltakere i introduksjonsprogrammet får et helhetlig tilbud. Kommunen skal også delta i arbeidet med individuell plan og sørge for at tjenestene blir samordnet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871, endring endret ved lov 10 juni 2022 nr. 39), endret ved lov 9 juni 2023 nr. 24 (i kraft 1 aug 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 804).

Se ogsåBarnehageloven § 19 Privatskolelova § 6-1omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

Kapittel 9. Sluttbestemmelser

§ 51

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Samtidig slutter den gamle loven om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere å gjelde.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871, tidligere § 50).
Note 1Fra 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2247 .

1 forskrift →

§ 52

Overgangsregler

Loven gjelder for de som får innvilget oppholdstillatelse etter lovens ikrafttredelse. Departementet kan gi forskrift om overgangsreglene. I forskrift kan det gjøres unntak fra reglene i første punktum.

Loven gjelder for personer som får oppholdstillatelse etter at loven trådte i kraft. Departementet kan fastsette egne regler og unntak for overgangen til den nye loven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871, tidligere § 51).

1 forskrift →

§ 53

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det skjer endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven begynner å gjelde.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 78 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871, tidligere § 52).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med integreringsloven?

Åpne § 1

Hva menes med en asylsøker i denne loven?

Åpne § 2

Hva er kommunen ansvarlig for etter denne loven?

Åpne § 3

Hvem har ansvaret for det regionale integreringsarbeidet?

Åpne § 4

Må voksne asylsøkere i mottak lære norsk og samfunnskunnskap?

Åpne § 5

Hvorfor skal kompetansen min kartlegges?

Åpne § 6

Kan man få tilbud om integreringstiltak mens man bor på mottak?

Kommuner som har mottak kan tilby enkelte deler av introduksjonsprogrammet og andre tiltak for integrering. Dette gjelder personer som bor i mottak og som har fått oppholdstillatelse.

Åpne § 7

Hvem har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet?

Åpne § 8