§ 32. Internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner

En søknad om oppholdstillatelse etter § 28 kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren a) har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, b) kan kreves mottatt av et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. fjerde ledd, c) kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten, d) har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt. I tilfeller som nevnt i første ledd bokstav b, c og d skal søknaden om oppholdstillatelse etter § 28 likevel tas til realitetsbehandling dersom utlendingen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om når en søknad som faller inn under første ledd, skal realitetsbehandles. Adgangen til å nekte realitetsbehandling etter første ledd gjelder likevel ikke dersom § 73 er til hinder for det. Forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering del III, V og VII og forordning (EU) 2024/1359 om håndtering av krise- og force majeure-situasjoner innenfor asyl- og migrasjonsområdet artikkel 12 og 13, samt artikkel 1 til 6 i den utstrekning de gjelder for artikkel 12 og 13, gjelder som lov. Kongen kan i forskrift gi regler om definisjoner og gjennomføring av bestemmelsen. I en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere kan Kongen i statsråd beslutte at søknader om beskyttelse, jf. § 28, skal kunne nektes realitetsbehandlet dersom søkeren ankommer direkte fra en nordisk stat. Kongen i statsråd kan beslutte at myndighet til å nekte realitetsbehandling, og myndighet til å bortvise i medhold av § 17 første ledd, i slike tilfeller legges til polititjenesteperson. Kongen i statsråd kan beslutte at nektelse av realitetsbehandling, og bortvisning i medhold av § 17 første ledd, i slike tilfeller ikke anses som enkeltvedtak. Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder uten hensyn til hva som ellers ville fulgt av fjerde ledd. Det gjelder ikke plikt til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 37 før Kongen i statsråd fatter beslutninger som nevnt i første til tredje punktum. Beslutninger som treffes av Kongen i statsråd i medhold av femte ledd skal fortrinnsvis gjelde for to uker og maksimalt seks uker. Nevnte beslutninger kan fornyes én gang. Beslutningen kan fornyes ytterligere én gang dersom behovet oppstår når Stortinget ikke er samlet.