Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift til integreringsloven

Integreringsforskriften

forskrift/2020-12-15-2912·91 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-12-22Sist endret ved forskrift/2026-06-21-1155 fra 2026-07-01
Hjemmel§ 13Integreringsloven§ 14Integreringsloven§ 17Integreringsloven§ 26Integreringsloven§ 29Integreringsloven§ 30Integreringsloven§ 31Integreringsloven§ 35Integreringsloven§ 37Integreringsloven§ 38Integreringsloven§ 39Integreringsloven§ 4Integreringsloven§ 41Integreringsloven§ 42Integreringsloven§ 43Integreringsloven§ 5Integreringsloven§ 51Integreringsloven§ 52IntegreringslovenEndringslov til integreringsloven mv.
Innhold91 paragrafer

Kapittel 1. Opplæring for asylsøkere i mottak

§ 1

Opplæring i norsk

Asylsøkere som omfattes av integreringsloven § 5, har plikt til å delta i 175 timer opplæring i norsk. Opplæringen skal følge læreplan i norsk og samfunnskunnskap. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen etter søknad frita asylsøkeren fra plikten til deltagelse i opplæringen. Forskriften § 25 andre ledd gjelder tilsvarende. Dersom asylsøkeren går i forberedende opplæring for voksne eller videregående opplæring etter opplæringslova eller i grunnskole eller videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, kan kommunen etter søknad frita asylsøkeren fra plikten til deltagelse i opplæringen etter paragrafen her.

Asylsøkere har plikt til å delta i 175 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen kan frita personer fra denne plikten ved søknad hvis det er tungtveiende årsaker eller dersom de allerede går på skole.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåIntegreringsloven § 5Integreringsforskriften § 25

§ 2

Opplæring i samfunnskunnskap

Asylsøkere som omfattes av integreringsloven § 5, har plikt til å delta i 25 timer opplæring i samfunnskunnskap. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen etter søknad frita asylsøkeren fra plikten til deltagelse i opplæringen. Forskriften § 25 gjelder tilsvarende. Gjennomførte timer opplæring i samfunnskunnskap i mottak regnes som gjennomførte timer opplæring i samfunnskunnskap etter integreringsloven § 33 første ledd. Timene skal fordeles på den eller de modulene den enkelte har fått opplæring i, jf. forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere punkt 2.

Asylsøkere har plikt til å delta i 25 timer opplæring i samfunnskunnskap. Kommunen kan frita personer fra denne plikten ved søknad hvis det er helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Timer gjennomført i mottak teller med i det totale opplæringsløpet.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3852 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåIntegreringsloven § 5Integreringsforskriften § 25Integreringsloven § 33referert av 1 →

Kapittel 2. Obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet

§ 3

Foreldreveiledning

Foreldreveiledning skal gi informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst og skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, og dermed fremme integrering i Norge. Kommunen skal benytte kunnskapsbaserte foreldreveiledningsmetoder som er tilpasset deltagere i introduksjonsprogram. Foreldreveiledningen skal gis ut fra et forebyggende perspektiv. Foreldreveiledningen skal minst inneholde temaene: a) barnets behov og tilpasning av omsorg til barnets behov b) positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet c) et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet d) regulering og grensesetting e) negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer. Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter. Individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler. Den som skal gi foreldreveiledning, skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte. Kommunen kan gjøre unntak fra kravene i fjerde ledd om antall veiledningsmøter og veiledningssamtaler dersom kapasitetshensyn i kommunen gjør det nødvendig. Veiledning i gruppe etter § 3 fjerde ledd andre punktum skal likevel bestå av minst fire veiledningsmøter. Individuell veiledning etter § 3 fjerde ledd tredje punktum skal likevel bestå av minst to veiledningssamtaler.

Introduksjonsprogrammet skal inneholde foreldreveiledning om foreldrerollen i Norge for å sikre barn en god oppvekst. Veiledningen skal basere seg på kunnskap og forebygging, og kan gis enten i gruppe eller individuelt.AI

Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2023 nr. 831 (i kraft 1 juli 2023), 9 juni 2023 nr. 831 (i kraft 1 juli 2024), 26 juni 2024 nr. 1359 (i kraft 1 juli 2024), 20 juni 2025 nr. 1154 (i kraft 1 juli 2025), 26 juni 2024 nr. 1359 (i kraft 1 juli 2026, se endringsforskriften for overgangsregel), 21 juni 2026 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2026). Endres ved forskrift 21 juni 2026 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2028).
§ 4

Kurs i livsmestring

Kurs i livsmestring skal styrke deltagerens motivasjon og mestring i møte med nye forventninger og et nytt samfunn. Kurset skal bidra til at deltageren kan identifisere og bruke egen kompetanse og ressurser. Kurs i livsmestring skal bestå av temaområdene migrasjon, helse og mangfold og karrierekompetanse. Temaområdet migrasjon, helse og mangfold skal gi deltagerne kunnskap om fysisk og psykisk helse, den nye hverdagen i Norge og retten til å leve et fritt og selvstendig liv. Deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere skal tilbys minimum 10 timer veiledning innenfor temaområdet migrasjon, helse og mangfold. Deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal tilbys minimum 5 timer veiledning innenfor temaområdet. Temaområdet karrierekompetanse skal gi deltagerne kunnskap om muligheter og begrensninger i det norske utdannings-, arbeids- og samfunnslivet og bidra til innsikt i egen kompetanse, verdier og interesser. Deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere skal tilbys minimum 15 timer veiledning innenfor temaområdet karrierekompetanse. Deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal tilbys minimum 10 timer veiledning innenfor temaområdet. Kurset skal som hovedregel gjennomføres i gruppe og være dialogbasert. Kurset skal tilbys av personer med undervisnings- eller veiledningskompetanse. Personer som veileder eller underviser i livsmestring, skal som hovedregel ha relevant kompetanse innenfor tematikken nevnt i tredje og fjerde ledd.

Introduksjonsprogrammet skal inneholde et kurs i livsmestring for å styrke motivasjon og mestring i et nytt samfunn. Kurset dekker temaene migrasjon, helse og mangfold, samt karrierekompetanse. Det skal i hovedsak være dialogbasert, foregå i grupper og ledes av kompetente personer.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026, se endringsforskriften for overgangsregel).

Kapittel 3. Fravær fra introduksjonsprogrammet

§ 5

Rett til introduksjonsstønad ved fravær på grunn av egen sykdom eller skade

Deltagere i introduksjonsprogrammet beholder retten til introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 ved fravær på grunn av egen sykdom eller skade som forhindrer deltagelse når deltageren bruker egenmelding eller legger fram legeerklæring. Ved langvarig fravær fra introduksjonsprogram som skyldes sykdom eller skade, kan kommunen vedta at deltageren ikke skal ha rett til introduksjonsstønad, jf. § 15. Dette gjelder ikke for fravær med egenmelding.

Deltakere i introduksjonsprogrammet har rett til stønad ved fravær på grunn av egen sykdom eller skade. Dette krever bruk av egenmelding eller legeerklæring. Ved langvarig sykdom eller skade kan kommunen vedta at stønaden bortfaller, men dette gjelder ikke ved egenmelding.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

Se ogsåIntegreringsforskriften § 15

§ 6

Rett til introduksjonsstønad ved fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom eller skade

Deltagere i introduksjonsprogrammet som har omsorg for barn, beholder retten til introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 når deltageren bruker egenmelding eller legger fram legeerklæring som viser at han eller hun er forhindret fra å delta i introduksjonsprogram a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et barn med sykdom eller skade i hjemmet eller i helseinstitusjon b) fordi den som har det daglige tilsynet med barnet, er syk eller skadet c) fordi den som har det daglige tilsynet med barnet, er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon. Retten til å beholde introduksjonsstønaden etter første ledd gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

Deltakere i introduksjonsprogrammet kan beholde stønaden ved fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom eller skade. Dette krever egenmelding eller legeerklæring. Retten gjelder normalt til barnet fyller 12 år, eller 18 år ved kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne.AI

referert av 1 →

§ 7

Antall dager med rett til introduksjonsstønad ved barns eller barnepassers sykdom eller skade

Retten til å beholde introduksjonsstønad ved fravær etter § 6 gjelder i opptil 10 virkedager i løpet av de siste 12 månedene. Har deltageren omsorgen for mer enn to barn, gjelder retten i opptil 15 virkedager i løpet av de siste 12 månedene. Når en deltager er alene om omsorgen, økes antallet virkedager til henholdsvis 20 og 30. Dersom en deltager har et barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne og dette innebærer en markert høyere risiko for fravær fra introduksjonsprogrammet, gjelder retten etter § 6 i opptil 20 virkedager i løpet av de siste 12 månedene. Når en deltager er alene om omsorgen, økes antallet virkedager til 40. Den enkelte deltager regnes for å være alene om omsorgen for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun har nedsatt funksjonsevne, er innlagt i helseinstitusjon eller lignende.

Regelen bestemmer hvor mange dager man kan få introduksjonsstønad når barn eller barnepasser er syke eller skadet. Antall dager varierer etter hvor mange barn man har, om man er alene om omsorgen, eller om barnet har kronisk sykdom.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsforskriften § 6

§ 8

Bruk av egenmelding og legeerklæring

For å ha rett til å bruke egenmelding må deltageren ha deltatt i introduksjonsprogrammet i minst åtte uker. Kommunen kan kreve at egenmeldingen skal være skriftlig. Egenmelding kan brukes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt fravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med. Hvis fraværet varer utover de tre kalenderdagene egenmeldingen kan brukes, skal deltageren levere legeerklæring. Retten til introduksjonsstønad faller bort hvis slik legeerklæring ikke leveres, med mindre deltageren har vært forhindret fra å oppsøke lege og det er godtgjort at vedkommende fra et tidligere tidspunkt har hatt sykdommen eller skaden.

Deltakere i introduksjonsprogrammet kan bruke egenmelding for fravær i inntil tre kalenderdager om gangen etter å ha deltatt i åtte uker. Ved lengre fravær må legeerklæring leveres for å beholde retten til introduksjonsstønad.AI

§ 9

Bortfall av retten til å bruke egenmelding

Kommunen kan treffe vedtak om at retten til å få introduksjonsstønad på grunnlag av egenmelding faller bort dersom deltakeren i løpet av de siste 12 månedene har hatt minst fire fravær med egenmelding uten å legge fram legeerklæring eller dersom kommunen har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom eller skade som forhindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram. Egenmelding for fravær som er dokumentert med legeerklæring fra den fjerde fraværsdagen, regnes ikke med etter første ledd. Et vedtak om bortfall av retten til å bruke egenmelding skal vurderes på nytt innen seks måneder.

Kommunen kan fjerne retten til å bruke egenmelding hvis en deltaker har hatt fire eller flere slike fravær uten legeerklæring i løpet av 12 måneder. Dette kan også skje hvis det er grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom eller skade. Vedtaket skal vurderes på nytt innen seks måneder.AI

§ 10

Betydningen av fravær for introduksjonsprogrammets varighet

Fravær fra deltagelse i introduksjonsprogram etter reglene i denne forskriften kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets varighet dersom fravær, fri og permisjon til sammen er over ti virkedager, jf. § 19.

Hvis det samlede fraværet, frie dager og permisjon i et introduksjonsprogram overstiger ti virkedager, forlenges programmets varighet med dette fraværet.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023), 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026, endring endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2586).

Se ogsåIntegreringsforskriften § 19referert av 1 →

Kapittel 4. Fri og permisjoner fra introduksjonsprogrammet

§ 11

Fri i forbindelse med svangerskap

En deltager som er gravid, har rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 i forbindelse med svangerskapskontroll, når slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor programtiden. En deltager som er gravid har under svangerskapet rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil ti virkedager.

Gravide deltakere i introduksjonsprogrammet har rett til fri for svangerskapskontroller dersom disse ikke kan gjennomføres utenfor programtiden. Det er også rett til inntil ti virkedager fri i løpet av svangerskapet.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 12

Fri i forbindelse med fødsel

Etter fødselen har moren rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 i 20 virkedager. I forbindelse med fødselen har faren rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil sju virkedager, dersom han bor sammen med moren og benytter tiden til omsorg for familie og hjem. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen som bistår moren under svangerskapet.

Mødre har rett til fri fra introduksjonsprogrammet med stønad i 20 virkedager etter fødsel. Fedre som bor med moren og steller hjem og familie, har rett til inntil sju virkedager fri med stønad. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan en annen person som hjelper moren få denne retten.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 13

Ammefri

En deltager som ammer sitt barn, har rett til den fritid hun av den grunn trenger. I barnets første leveår beholder deltageren rett til introduksjonsstønad i inntil én time ammefri per dag.

En deltaker i introduksjonsprogrammet som ammer barnet sitt, har rett til nødvendig fritid. I barnets første leveår kan deltakeren beholde introduksjonsstønad for inntil én time ammefri hver dag.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (2)
§ 14

Velferdspermisjon med introduksjonsstønad

Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon i inntil ti virkedager for hvert kalenderår med introduksjonsstønad. Kommunen kan gi velferdspermisjon i blant annet følgende tilfeller: a) inntil tre virkedager ved tilvenning av barn i barnehage og lignende b) én dag for å følge barnet på skolen den dagen barnet begynner på skolen c) den dagen den enkelte deltager gifter seg eller inngår partnerskap d) inntil tre virkedager i forbindelse med dødsfall i nær familie eller vennekrets. e) i forbindelse med jobbintervju, opptak ved skole eller avtalt time hos lege eller tannlege f) når en deltager i hjemmet pleier en nær pårørende. Etter andre ledd bokstav d likestilles samboer og samboers familie med ektefelle og ektefelles familie. Det kan i tillegg gis permisjon med introduksjonsstønad på eventuelle nødvendige reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse, bisettelse eller urnenedsettelse finner sted.

Kommunen kan gi deltakerne i introduksjonsprogrammet fri med lønn i opptil ti virkedager per år ved viktige velferdsgrunner. Dette inkluderer blant annet barnehagestart, bryllup, dødsfall i nær familie og legebesøk.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 14a

Permisjon med stønad for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå

Kommunen kan innvilge søknad om permisjon med introduksjonsstønad i inntil ti virkedager for hvert kalenderår for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Kommunen kan gi permisjon med stønad til personer i introduksjonsprogrammet som driver med fred- og forsoningsarbeid. Dette gjelder for arbeid på både nasjonalt og internasjonalt nivå.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1479, endret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 15

Permisjon uten introduksjonsstønad ved egen eller barns sykdom eller skade

På grunnlag av legeerklæring har den enkelte deltager som ved langvarig egen eller barns sykdom eller skade er forhindret fra å delta i tilrettelagt introduksjonsprogram, rett til permisjon fra deltagelse i introduksjonsprogram i opptil ett år.

Deltakere i introduksjonsprogrammet kan få permisjon i opptil ett år hvis de eller barna deres blir syke eller skadet over lengre tid. Dette krever en legeerklæring, og man får ikke introduksjonsstønad i permisjonstiden.AI

referert av 1 →

§ 16

Permisjon uten introduksjonsstønad ved fødsel og adopsjon

Etter fødsel har foreldre som deltar i introduksjonsprogram, rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorgen utøves av en annen som tar omsorgen for barnet. Kommunen skal tilby oppfølging og norskopplæring eller språktrening til deltagere som er i omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon. Tilbudet skal gis fra og med den fjerde måneden av permisjonstiden og tilpasses den enkelte deltager. Ved adopsjon har adoptivforeldre som deltar i introduksjonsprogram rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder, dersom barnet er under 15 år. Der begge foreldrene deltar i introduksjonsprogram er 75 dager av omsorgspermisjonen forbeholdt faren og 75 dager forbeholdt moren. Dersom far ikke benytter permisjonsdagene, faller de bort. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i fjerde ledd dersom faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Forhold som nevnt i første punktum må dokumenteres med legeerklæring.

Foreldre i introduksjonsprogram har rett til omsorgspermisjon ved fødsel eller adopsjon av barn under 15 år. Kommunen skal tilby tilpasset norskopplæring eller språktrening fra fjerde måned av permisjonen. Noen dager av permisjonen er øremerket hver av foreldrene.AI

§ 17

Fridager og høytidsdager

Lørdager og søndager, 1. og 17. mai, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager. Deltagere som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil to selvvalgte virkedager hvert kalenderår i forbindelse med høytider etter sin religion. Deltagere må gi kommunen beskjed senest 14 dager før vedkommende ønsker å bruke retten etter første punktum.

Lørdager, søndager og offentlige helligdager er fridager i introduksjonsprogrammet. Deltakere kan i tillegg få inntil to selvvalgte virkedager fri per år til egne religiøse høytider dersom kommunen får beskjed i tide.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)

referert av 2 →

§ 18

Ferie

Deltagere i introduksjonsprogram har rett til opptil 25 virkedager ferie med introduksjonsstønad. Kommunen bestemmer når feriedagene skal avvikles.

Deltakere i introduksjonsprogrammet kan ha inntil 25 virkedager ferie. Man får utbetalt introduksjonsstønad i ferien, mens kommunen bestemmer når ferien skal tas.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026

referert av 2 →

§ 19

Betydningen av fri og permisjon for introduksjonsprogrammets varighet

Fri og permisjon fra deltagelse i introduksjonsprogram etter reglene i denne forskriften kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets varighet dersom fravær, fri og permisjon til sammen er over ti virkedager, jf. § 10. Fridager etter § 17 annet ledd og ferie etter § 18 kommer ikke i tillegg til programmets varighet.

Hvis fravær, fri og permisjon fra introduksjonsprogrammet til sammen overstiger ti virkedager, forlenges programmets varighet. Ferie og visse fridager fører ikke til at programmet blir lengre.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026, endring endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2586).

Se ogsåIntegreringsforskriften § 10Integreringsforskriften § 17Integreringsforskriften § 18referert av 1 →

Kapittel 5. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 19a

Læreplaner i norsk og samfunnskunnskap

Deltagere i opplæring i norsk etter integreringsloven kapittel 6, skal følge læreplan i norsk for voksne innvandrere. Kommunen kan bruke læreplan i norsk for språklige minoriteter i forberedende opplæring for voksne etter opplæringslova for deltagere som har rett til forberedende opplæring for voksne. Dersom fylkeskommunen sørger for opplæringen etter integreringsloven § 30 andre ledd, kan deltagerne følge læreplaner i norsk etter opplæringslova. Deltagere i opplæring i samfunnskunnskap etter integreringsloven kapittel 6 skal følge læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dersom fylkeskommunen sørger for opplæringen etter integreringsloven § 30 andre ledd, kan deltagerne følge læreplaner i samfunnskunnskap i videregående opplæring etter opplæringslova.

Personer som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal følge bestemte læreplaner for voksne innvandrere. Avhengig av hvem som gir opplæringen og hvem deltakeren er, kan andre læreplaner etter opplæringslova brukes.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2024 nr. 2010, endret ved forskrifter 9 juni 2025 nr. 1354 (i kraft 1 juli 2025), 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåIntegreringsloven § 30

§ 20

Særlige tilfeller der rett og plikt til å delta i opplæring inntrer når krav settes frem

Når en person ikke har kunnet starte opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter hovedregelen i integreringsloven § 26 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse mot sin vilje, inntrer rett og plikt fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse i opplæringen. Tilsvarende inntrer retten til opplæring på det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse når en person har fått innvilget fritak fra plikt til opplæring etter integreringsloven § 29 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser. Personen må søke om oppstart og kunne dokumentere store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse mot sin vilje, jf. § 21 og § 22. Det kan bare innvilges utsatt oppstart dersom situasjonen med store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse vedvarer eller nylig har bortfalt. En person kan bare få utsatt oppstart etter § 21 og § 22 i inntil ti år etter at rett og plikt etter integreringsloven § 26 andre ledd inntrådte. Ved utsatt oppstart gjelder reglene om varighet og omfang av opplæringen i integreringsloven § 32 og § 33.

Personer med store omsorgsoppgaver eller som har vært holdt tilbake mot sin vilje, kan få utsett oppstart i norskopplæring. Retten og plikten til opplæring starter når personen selv krever det. Oppstart kan utsettes i inntil ti år.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

Se ogsåIntegreringsloven § 26Integreringsloven § 29Integreringsforskriften § 21Integreringsforskriften § 22

§ 21

Store omsorgsforpliktelser

Med store omsorgsforpliktelser menes her ett eller flere forhold som til sammen gjør at personens omsorgsforpliktelser er særlig omfattende. Omsorgsforpliktelsen kan for eksempel være særlig omfattende dersom personen har omsorg for barn eller andre familiemedlemmer med sterkt nedsatt funksjonsevne eller stort pleiebehov eller dersom personen har omsorg for andre og selv har nedsatt funksjonsevne eller er alvorlig syk. At en person er eneforsørger for flere barn, er ikke alene tilstrekkelig til at vilkåret om store omsorgsforpliktelser kan anses oppfylt. Dokumentasjon på store omsorgsforpliktelser kan være bekreftelse fra personell ved NAV-kontor, helsepersonell, annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste eller lignende.

Store omsorgsforpliktelser betyr at omsorgsoppgavene er særlig omfattende. Dette kan gjelde pleie av familiemedlemmer eller egen alvorlig sykdom. Det er ikke nok i seg selv å være eneforsørger for flere barn.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

referert av 1 →

§ 22

Tilbakeholdelse

Dokumentasjon på tilbakeholdelse mot sin vilje kan være bekreftelse fra personell ved NAV-kontor, krisesenter, helsepersonell, annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste eller lignende.

Bestemmelsen forklarer hvilken dokumentasjon som kan brukes for å bevise at noen er holdt tilbake mot sin vilje. Dette kan være bekreftelser fra ansatte ved for eksempel NAV, krisesenter eller helsetjenester.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

referert av 1 →

§ 23

Fritak fra plikt til opplæring i norsk på grunn av dokumenterte kunnskaper

Fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk gis etter søknad hvis den enkelte kan dokumentere et av følgende: a) oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk i hver av de fire delferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon b) oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk som måler skriftlige og muntlige ferdigheter, herunder norskprøve 3 og test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten). c) standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk muntlig og skriftlig eller samisk i modul 4 i forberedende opplæring for voksne d) standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i grunnskolen etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa e) halvårsvurdering, midtveisvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i videregående opplæring f) godkjent kompetanse etter realkompetansevurdering i norsk eller samisk i forberedende opplæring for voksne eller videregående opplæring etter opplæringslova eller i grunnskole eller videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa g) gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- og høyskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng h) oppfylt inntakskrav for norsk eller samisk for universitet, høyskole eller fagskole. Ved fritak etter første ledd bokstav a, kan lytteforståelse dokumenteres ved avlesningsprøve i norsk tegnspråk med delprøve i lytteforståelse. Muntlig kommunikasjon kan dokumenteres ved prøve i tegnspråklig kommunikasjon. Kommunen kan beslutte at fritak fra plikten til å delta i opplæring også innebærer et bortfall av retten til opplæring. Personer som dokumenterer et minimum av kunnskaper i samisk beholder retten til å delta i opplæring i norsk.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023), 23 aug 2024 nr. 2010, 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 1 →

§ 24

Fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap på grunn av dokumenterte kunnskaper

Fritak fra plikten til å delta i opplæring i samfunnskunnskap gis etter søknad hvis den enkelte kan dokumentere et av følgende: a) bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk deltageren forstår b) standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i samfunnsfag i grunnskolen etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. c) halvårsvurdering, midtveisvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i samfunnskunnskap i videregående opplæring d) godkjent kompetanse etter realkompetansevurdering i samfunnskunnskap i videregående opplæring etter opplæringslova eller i samfunnsfag i grunnskole eller samfunnskap i videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa e) gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitetsnivå, høyskolenivå eller fagskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng. Kommunen kan beslutte at fritaket også innebærer et bortfall av retten til å delta i opplæring i samfunnskunnskap.

Man kan søke om å slippe opplæring i samfunnskunnskap hvis man kan dokumentere at man allerede har kunnskapene. Kommunen kan bestemme at man mister retten til opplæring dersom man får fritak.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 24. september 2025Endr. i integreringsforskriften
  • 26. august 2024Forskrift om endring i integreringsforskriften og forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere
  • 27. juni 2023Forskrift om endring i integreringsforskriften (presiseringer)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023), 23 aug 2024 nr. 2010, 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 1 →

§ 25

Fritak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker

Ved fritak fra plikten til å delta i opplæring på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker etter integreringsloven § 29 andre ledd, beholder den enkelte retten til opplæring. Søknad om fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker skal dokumenteres med medisinsk vurdering eller uttalelse fra lege eller psykolog.

Personer som får fritak fra opplæringen på grunn av helse eller andre tungtveiende årsaker, beholder retten til opplæring. Søknader om helsemessig fritak må dokumenteres med legeattest eller uttalelse fra psykolog.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Endringshistorikk (2)
  • 27. juni 2023Forskrift om endring i integreringsforskriften (presiseringer)
  • 23. desember 2021Endr. i integreringsforskriften og forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Se ogsåIntegreringsloven § 29referert av 3 →

Kapittel 6. Veiledende minimumsnivåer i norsk

§ 26

Nivåer i norsk

Når det vises til nivåer i denne forskriften, menes norsknivåer etter Det felles europeiske rammeverket for språk. I forskriften brukes nivåene nevnt i andre til sjette ledd. På nivå A1 kan personen forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og nære forhold. Personen kan delta i rutinepregede samtaler på en enkel måte, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende. På nivå A2 kan personen forstå et enkelt dagligspråk, og uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Personen kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig, og er innstilt på å hjelpe. På nivå B1 kan personen forstå klare og relativt enkle framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid og uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emner av personlig interesse. Personen kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en møter i dagliglivet, når samtalepartneren snakker tydelig. På nivå B2 kan personen forstå komplekse framstillinger, også faglige drøftinger innenfor eget fagområde og uttrykke seg klart og nyansert om et vidt spekter av emner. Personen kan uttrykke synspunkter og argumentere for og imot ulike alternativer og delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. På nivå C1 kan personen forstå komplekse framstillinger og faglige drøftinger innenfor de fleste allmenne emner. Personen kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Personen kan uttrykke og argumentere for synspunkter og kan delta i samtaler og diskusjoner og bidra til at samtalen eller diskusjonen utvikler seg. Personen kan oppsummere, videreformidle og forklare innhold fra ulike muntlige og skriftlige kilder med høy grad av presisjon. Personen kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster og mestrer ulike setningsmønstre og sammenbindende markører.

referert av 1 →

§ 27

Individuell fastsettelse av norskmålet

Ved oppstart av opplæring etter integreringsloven kapittel 6 skal det settes et norskmål i tråd med eller høyere enn det som følger av § 28. Ved raskere progresjon enn forventet bør minimumsnivået justeres opp. Dersom deltagerens progresjon tilsier at vedkommende ikke vil kunne nå minimumsnivået, kan nivået justeres ned. Norskmål bør kun justeres ned ett nivå om gangen.

Det skal fastsettes et mål for hvor god man skal bli i norsk når opplæringen starter. Dette målet kan settes opp hvis man lærer raskere enn ventet, eller ned hvis man ikke ser ut til å nå målet.AI

Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (4)

Se ogsåIntegreringsforskriften § 28

§ 28

Veiledende minimumsnivåer

Deltagere som ikke har fullført grunnskole fra før, bør oppnå minimum nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon. Deltagere som har fullført grunnskole fra før, bør oppnå minimum nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og i delprøve i muntlig kommunikasjon. Deltagere som fra før har utdanning på videregående nivå eller høyere, bør oppnå minimum nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og B2 i delprøve i muntlig kommunikasjon. Deltagere som fra før har utdanning på videregående nivå eller høyere, og som har behov for å dokumentere nivå B2 i alle delferdigheter, bør ha dette som norskmål. Deltagere som får sin norskopplæring i videregående opplæring, bør oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk. Deltagere som får sin norskopplæring i forberedende opplæring for voksne, bør enten oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i norsk eller oppnå minimum nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon.

Bestemmelsen gir veiledende krav til norsknivå for deltagere basert på deres tidligere utdanning. Kravene varierer avhengig av om man har fullført grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
  • 24. september 2025Endr. i integreringsforskriften
  • 28. juni 2024Midlertidig forskrift om endring i integreringsforskriften som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina
  • 27. juni 2023Forskrift om endring i integreringsforskriften (presiseringer)
  • 27. juni 2023Endr. i integreringsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023), 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 1 →

Kapittel 7. Fravær og permisjoner fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 29

Fravær fra opplæringen

Ved fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap som ikke overstiger ti prosent av timetallet som følger av læreplanen, har deltageren rett til å ta igjen timene gratis innenfor fristen på tre år eller 18 måneder, jf. integreringsloven § 32. Ved fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap som overstiger ti prosent av timetallet som følger av læreplanen, har deltageren ikke rett til å ta igjen timene gratis, med mindre fraværet er dokumentert med legeerklæring. Kommunen kan da kreve at deltageren betaler for resterende timer opplæring. Ved fravær fra opplæringen i norsk vurderer kommunen omfanget av fraværet opp mot omfanget av opplæringen som fremgår av norskplanen. Ved omfattende fravær kan kommunen stanse opplæringen etter integreringsloven § 36. Denne bestemmelsen gjelder ikke personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4.

Reglene bestemmer om man kan ta igjen timer i samfunnskunnskap gratis etter fravær. Ved omfattende fravær fra norskopplæring kan kommunen stanse opplæringen. Reglene gjelder ikke for personer i introduksjonsprogram.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 32Integreringsloven § 36

§ 30

Permisjon

Kommunen skal tilrettelegge opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte når det oppstår forhold som gjør at deltageren ikke kan følge opplæringstilbudet. Permisjon etter integreringsloven § 35 og denne forskriften kan kun innvilges i de tilfeller der individuell tilpasning ikke er mulig. Søknad om permisjon skal være skriftlig, og årsaken til at det søkes permisjon skal dokumenteres. Omfanget av permisjonen skal vurderes individuelt. Adgangen til å gi permisjon gjelder kun i tilfellene som faller inn under § 31 til § 33 i denne forskriften. Reglene om permisjon i dette kapitlet gjelder ikke for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4.

Kommunen skal forsøke å tilpasse opplæringen i norsk og samfunnskunnskap hvis deltakeren har hindringer. Permisjon kan bare gis dersom tilpasning ikke er mulig, og søknaden må være skriftlig og dokumentert.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1479.

Se ogsåIntegreringsloven § 35Integreringsforskriften § 31Integreringsforskriften § 33

§ 31

Velferdspermisjoner

Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i inntil ti virkedager for hvert kalenderår. Kommunen kan innvilge velferdspermisjon i blant annet følgende tilfeller: a) inntil tre virkedager tilvenning av barn i barnehage og lignende b) én dag for å følge barn på skolen den dagen barnet begynner på skolen c) den dagen deltageren gifter seg eller inngår partnerskap d) inntil tre virkedager i forbindelse med dødsfall i nær familie eller vennekrets e) i forbindelse med jobbintervju, opptak ved skole eller avtalt time hos lege eller tannlege f) når en deltager i hjemmet pleier en nær pårørende g) for å feire religiøse høytidsdager i inntil to virkedager. Etter andre ledd bokstav d likestilles samboer og samboers familie med ektefelle og ektefelles familie. Det kan i tillegg gis permisjon på eventuelle nødvendige reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse, bisettelse eller urnenedsettelse finner sted.

Kommunen kan gi permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved viktige velferdsgrunner. Dette kan gjelde blant annet familiehendelser, sykdom, jobbintervju eller religiøse høytider. Det er en øvre grense for hvor mange dager man kan få per kalenderår.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

referert av 1 →

§ 31a

Permisjon for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå

Kommunen kan innvilge søknad om permisjon i inntil ti virkedager for hvert kalenderår for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Kommunen kan gi permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap for fred- og forsoningsarbeid. Dette gjelder arbeid på både nasjonalt og internasjonalt nivå.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1479, endret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 32

Permisjon ved egen eller barns sykdom eller skade

På grunnlag av legeerklæring har en deltager som ved langvarig egen eller barns sykdom eller skade er forhindret fra å delta i tilrettelagt opplæring, rett til permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap i opptil ett år.

Deltakere kan få permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved langvarig sykdom eller skade på seg selv eller egne barn. Dette krever legeerklæring og kan vare i opptil ett år.AI

Endret 1. august 2023 · i kraft 1. august 2023
Endringshistorikk (3)
  • 1. august 2023Endr. i integreringsforskriften
  • 27. juni 2023Forskrift om endring i integreringsforskriften (presiseringer)
  • 23. desember 2021Endr. i integreringsforskriften og forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere
§ 33

Permisjon ved fødsel og adopsjon

Etter fødsel har foreldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til omsorgspermisjon utøves av en annen som tar omsorgen for barnet dersom vedkommende selv er deltager i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven kapittel 6. Kommunen skal tilby oppfølging og norskopplæring eller språktrening til deltagere som er i omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon. Tilbudet skal gis fra og med den fjerde måneden av permisjonstiden og tilpasses den enkelte deltager. Ved adopsjon har adoptivforeldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder, dersom barnet er under 15 år.

Foreldre i opplæring i norsk og samfunnskunnskap har rett til omsorgspermisjon ved fødsel eller adopsjon. Kommunen skal tilby oppfølging og språktrening fra fjerde måned av permisjonen. Permisjonen kan i visse tilfeller tas av andre enn foreldrene.AI

Endret 1. august 2023 · i kraft 1. august 2023
Endringshistorikk (3)

referert av 1 →

Kapittel 8. Prøver i norsk og samfunnskunnskap

§ 34

Innholdet i prøver i norsk og samfunnskunnskap

Prøver i norsk på nivå A1 til B2 måler kandidatens ferdigheter i å lese, lytte, skrive, snakke og samtale og består av følgende fire delprøver: a) delprøve i leseforståelse b) delprøve i lytteforståelse c) delprøve i skriftlig framstilling d) delprøve i muntlig kommunikasjon. Avlesningsprøve i norsk tegnspråk sidestilles med delprøve i lytteforståelse og prøve i tegnspråklig kommunikasjon sidestilles med delprøve i muntlig i kommunikasjon. Prøver i norsk på nivå C1 måler kandidatens ferdigheter i å lese, lytte, skrive og snakke og består av følgende to delprøver: a) delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon b) delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling. Prøve i samfunnskunnskap prøver kandidatens grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet i forhold til målene for samfunnskunnskap slik de er beskrevet i læreplanen.

Bestemmelsen beskriver hva prøvene i norsk og samfunnskunnskap inneholder. Norskprøver på ulike nivåer måler ferdigheter i å lese, lytte, skrive og snakke. Prøven i samfunnskunnskap tester grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet.AI

Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (5)

referert av 3 →1 forskrift →

§ 35

Utvikling av prøver

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvar for å utvikle og vedlikeholde prøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal varsle om endringer i prøvene senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal også vurdere behov for og utarbeide reglement for gjennomføring av prøver. Alt prøvemateriell skal foreligge på begge målformer. Prøve i samfunnskunnskap skal i tillegg foreligge på et språk kandidaten forstår i den grad det er praktisk mulig. Eksempel- og forberedelsesmateriell skal gjøres tilgjengelig senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvaret for å lage og vedlikeholde prøvene i norsk og samfunnskunnskap. Prøvene skal finnes på både bokmål og nynorsk. Prøven i samfunnskunnskap skal i tillegg være tilgjengelig på et språk kandidaten forstår så langt det er praktisk mulig.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 36

Fritak fra plikt til å avlegge prøver

Deltagere som omfattes av integreringsloven § 26 første ledd, kan søke om fritak fra plikten til å avlegge prøver, jf. integreringsloven § 37 tredje ledd. Forskriften § 23, § 24 og § 25 andre ledd gjelder tilsvarende. Søknad sendes til kommunen. Kommunen fatter vedtak om fritak fra plikt til å avlegge prøver.

Enkelte deltakere kan søke om å slippe å ta prøver i norsk og samfunnskunnskap. Søknaden sendes til kommunen, som bestemmer om man får fritak.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsloven § 26Integreringsloven § 37Integreringsforskriften § 23 første leddIntegreringsforskriften § 24

§ 37

Informasjon om prøver og avvikling av disse

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal sørge for at relevant informasjon om prøver i norsk og samfunnskunnskap publiseres senest to måneder før avvikling av neste prøve. Informasjonen skal inneholde følgende opplysninger: a) tidspunkt for avvikling av prøver i norsk b) avvikling av prøve i samfunnskunnskap c) hvordan søke fritak fra plikten til å gå opp til prøver i norsk, og samfunnskunnskap d) hvordan melde seg opp til prøver e) påmeldingsfrist f) prøveavgift g) avmelding h) innholdet i prøvene i) hva prøvene skal måle j) tidsramme for hver av delprøvene i norsk og prøve i samfunnskunnskap k) eventuell tilrettelegging l) vurdering m) klagerett, klagefrist, herunder muligheten for hurtigklage, og formkrav for klage n) hvordan få tilgang til eksempelmateriale.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal publisere informasjon om prøver i norsk og samfunnskunnskap. Informasjonen skal være tilgjengelig senest to måneder før prøvene gjennomføres.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

1 forskrift →

§ 38

Oppmelding og prøveavgift

For deltagere i opplæring etter integreringsloven kapittel 6 skjer oppmelding til prøver i norsk når deltageren i samråd med lærer vurderer at vedkommende er klar til å dokumentere sitt norskmål. Hvilken prøve deltageren meldes opp til skal gjenspeile den enkeltes norskmål. For deltagere i introduksjonsprogrammet avgjøres oppmeldingen i samråd med lærer og programrådgiver. Ved uenighet er det deltageren som beslutter når og til hvilken prøve eller delprøve vedkommende vil melde seg opp til. Kandidaten kan melde seg opp til og avlegge delprøvene hver for seg. Oppmelding gjøres til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse eller den Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har gitt oppdraget med å avvikle prøvene. Kandidater som har deltatt i opplæring i en kommune, meldes opp til prøve av den kommunen hvor vedkommende sist har deltatt i opplæring. Dette gjelder også hvis kandidaten har fått opplæring i en annen kommune enn bosettingskommunen. Kandidater som har deltatt i opplæring hos en godkjent privat tilbyder har selv ansvar for å melde seg opp til prøver i norsk og samfunnskunnskap. Kandidater som har plikt til å gå opp til prøver etter integreringsloven § 37, har rett til én gratis prøve for hver av ferdighetene skrive, lese, lytte og snakke. Andre kandidater melder seg opp selv, men må betale en prøveavgift. Kandidater plikter å melde fra på forhånd dersom de ikke kan møte til prøve. Ved dokumentert gyldig fravær, kan kandidaten meldes opp til prøve på nytt uten å betale prøveavgift. Kandidater som har dokumentert gyldig fravær, skal få prøveavgiften refundert dersom de ber om det. Med gyldig fravær menes sykdom eller skade hos kandidaten selv, barn som vedkommende har ansvar for eller ektefelle eller samboer, som hindrer vedkommende fra å gå opp til en prøve, og som er dokumentert med sykemelding. Ved ugyldig fravær kan kandidaten melde seg opp på nytt, men må betale prøveavgift. Kandidater som har benyttet seg av sin rett til gratis prøve og som ønsker å gå opp til ny prøve i norsk, delprøve i norsk eller prøve i samfunnskunnskap, kan melde seg opp til ny prøve men må betale en prøveavgift.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsloven § 37

§ 39

Gjennomføring av prøver

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal legge til rette for avvikling av prøver i norsk og prøver i samfunnskunnskap. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø. Kommunen plikter å sørge for tilbud om å avlegge prøver til alle som ønsker å melde seg opp til prøver og som er folkeregistrert i kommunen, både deltagere i opplæring og privatister. Prøver skal som hovedregel avvikles i kommunen, men kan også gjennomføres i samarbeid med andre kommuner. Prøver i norsk skal avvikles minimum to ganger i året. Prøver i samfunnskunnskap avvikles som hovedregel digitalt. Tidspunktet avgjøres lokalt. Ved prøver i norsk og samfunnskunnskap er det ikke tillatt med noen hjelpemidler. Alle kandidater til prøver i norsk og samfunnskunnskap må være fysisk til stede i prøvelokalet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse organiserer prøvene i norsk og samfunnskunnskap. Kommunene skal tilby prøvene til alle folkeregistrerte som ønsker det. Prøvene krever fysisk oppmøte og ingen hjelpemidler er tillatt.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 40

Tilrettelegging

Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging ved avvikling av prøver. Kandidater kan søke kommunen om særskilt tilrettelegging av prøver. Søknaden skal være vedlagt dokumentasjon eller uttalelse fra lege, psykolog, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller logoped. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tilrettelegging etter tredje ledd. Prøve i samfunnskunnskap kan i særskilte tilfeller avlegges muntlig. Muntlig prøve skal avvikles med en prøveleder som sikrer forsvarlig gjennomføring av prøven og en ekstern eksaminator som snakker et språk kandidaten behersker godt. Hvis det ikke er praktisk mulig, skal kommunen sørge for kvalifisert tolk. Tolkens rolle er å formidle budskapet mellom kandidaten og eksaminator, ikke å foreta noen kontroll av kandidatens svar.

Kommunen skal tilrettelegge for kandidater som tar prøver i norsk og samfunnskunnskap. Man kan søke om særskilt tilrettelegging med dokumentasjon fra fagfolk. I noen tilfeller kan prøven i samfunnskunnskap tas muntlig med hjelp av eksaminator eller tolk.AI

§ 41

Vurdering og prøvebevis

Ved prøver på nivå A1 til B2 skal Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av delprøven i skriftlig framstilling. To sentraliserte sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. Ved delprøve i muntlig kommunikasjon på nivå A1–B2 benyttes en ekstern sensor og en eksaminator. Delprøve i leseforståelse og delprøve i lytteforståelse på nivå A1 til B2 er digital og vurderes digitalt. Det gis et resultat for hver av delprøvene. Som vurderingsskala ved prøver i norsk på nivå A1 til B2 benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Vurderingen «under A1» kan også benyttes dersom vedkommende er under nivå A1 i noen av ferdighetene som beskrives i læreplanen. Ved prøver i norsk på nivå C1 skal kommunen stille med eksaminator og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av begge delprøvene. To sentraliserte sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. På prøver i norsk på nivå C1 benyttes vurderingen «C1» eller «Ikke bestått». Prøve i samfunnskunnskap er digital og vurderes digitalt. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «Bestått» eller «Ikke bestått». Etter gjennomførte prøver skal kandidatene motta et prøvebevis hvor vurderingen i hver av de fire ferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig skal framgå, samt om prøve i samfunnskunnskap er bestått og på hvilket språk. Av prøvebeviset skal det framgå en omtale av hva oppnådd nivå innebærer. Prøvebeviset utvikles av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og utstedes av det enkelte lærested eller den enkelte kommune.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 42

Klage på gjennomføring av eller resultat på prøver

Ved prøver i norsk på nivå A1–B2 kan kandidaten klage på resultatet på og formelle feil ved gjennomføringen av delprøve i skriftlig framstilling. Ved delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i muntlig kommunikasjon eller prøve i samfunnskunnskap kan kandidaten kun klage på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha betydning for resultatet. Ved prøver i norsk på nivå C1 kan kandidaten klage på resultatet på delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling, og på delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. På begge delprøvene på nivå C1 kan det klages på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha betydning for resultatet. En klage kan framsettes muntlig og deretter skriftliggjøres av klager selv eller noen som handler som fullmektig for klager. Klage på formelle feil ved gjennomføring av prøven rettes til kommunen. Klage på resultat rettes til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Klage på formelle feil ved gjennomføring av prøven skal begrunnes. Fristen for å klage på formelle feil ved gjennomføringen er tre uker etter avviklingen av prøven. Fristen for å klage på resultatet på delprøve i skriftlig framstilling på nivå A1–B2 og delprøvene på nivå C1 er tre uker etter at kandidaten ble kjent med resultatet. Kandidater som kan dokumentere at de har søkt opptak til høyere utdanning, har krav på rask behandling av klagen slik at vedkommende rekker søknadsfristen. Behandling av klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling på nivå A1–B2 kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst eller ugunst for klageren. Behandling av klage på resultat på delprøvene på nivå C1 kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst for klageren. Avgjørelsen skal begrunnes skriftlig. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Dersom klager får medhold i klage på formelle feil ved gjennomføringen av prøve eller delprøve, skal kommunen annullere vurderingen, og klageren har rett til å gå opp til ny prøve eller delprøve gratis. Kommunen avgjør klager på formelle feil. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvar for å organisere behandlingen av klage på resultat der sentraliserte sensorer benyttes til vurderingen. I klagebehandlingen benyttes tre sensorer som er pekt ut på forhånd. To sensorer benyttes til vurdering av en klage, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

referert av 3 →

§ 43

Bortvisning, annullering og karantene

Kandidater som forstyrrer gjennomføring av prøver kan bortvises fra prøvelokalet. Kandidater som har med seg eller bruker ulovlige hjelpemidler, eller på annen måte forsøker å fuske, kan bortvises umiddelbart. Kommunen fatter vedtaket. Dersom det etter prøveavviklingen oppdages at en kandidat har fusket eller forsøkt å fuske, kan prøver i norsk eller prøve i samfunnskunnskap annulleres. Kommunen fatter vedtaket. Dersom fusk eller forsøk på fusk først oppdages ved sensur fatter Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vedtaket. Kandidater som blir bortvist etter første ledd på grunn av fusk eller forsøk på fusk eller får prøven annullert etter andre ledd, kan ilegges en karantene på inntil ett år dersom dette etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Vedtak fattes av den som fatter vedtak etter første eller andre ledd. Dersom det er gjort formelle feil ved avviklingen av prøver eller prøver av andre årsaker ikke er avviklet i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, kan Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse annullere prøvene. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal innhente uttalelse fra kommunen før det fattes vedtak om annullering. Klage fra en kandidat på formelle feil ved gjennomføringen behandles av kommunen, jf. § 42. Kandidater som blir bortvist fra prøvelokalet etter første ledd eller får en prøve annullert etter andre ledd, kan gå opp til ny prøve som privatist, og må betale en prøveavgift. Kandidater som får medhold i klage på vedtak om bortvisning eller annullering, har rett til å gå opp til ny gratis prøve. Kandidater som får en prøve annullert etter fjerde ledd, har rett til å gå opp til ny gratis prøve.

Personer som forstyrrer eller fusker på prøver i norsk og samfunnskunnskap kan bli kastet ut eller få prøven annullert. Dette kan føre til karantene i opptil ett år. Ved feil ved gjennomføringen kan prøven annulleres, og man kan i visse tilfeller ta en ny prøve.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsforskriften § 42 første leddreferert av 2 →

Kapittel 8A. Midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 mv.

§ 43a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43b

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43c

Unntak fra kompetansekrav for lærere

Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd, kan andre tilsettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunen skal kunne gi tilbud om opplæring i norsk etter integreringsloven § 37d. For øvrig gjelder første til tredje ledd i § 68.

Kommunen kan i spesielle tilfeller ansette personer som lærer i norsk uten at de oppfyller de vanlige kompetansekravene. Dette er tillatt dersom det er nødvendig for å kunne tilby opplæring og ingen kvalifiserte søkere er funnet.AI

Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2022 nr. 1195, opphevet ved forskrift 27 juni 2022 nr. 1195 (i kraft 1 juli 2023), tilføyd ved forskrift 9 juni 2023 nr. 831 (i kraft 1 juli 2023), opphevet ved forskrift 9 juni 2023 nr. 831 (i kraft 1 juli 2024), tilføyd ved forskrift 26 juni 2024 nr. 1359 (i kraft 1 juli 2024), opphevet ved forskrift 26 juni 2024 nr. 1359 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved forskrift 21 juni 2026 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2026). Oppheves ved forskrift 21 juni 2026 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåIntegreringsforskriften § 67Integreringsforskriften § 68Integreringsloven § 37 d

§ 43d

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43e

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43f

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43g

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43h

Rettigheter og plikter for deltagere som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse ved overgang til andre oppholdstillatelser

Deltagere som har hatt oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 og som har fått vedtak om introduksjonsprogram eller opplæring i norsk etter de midlertidige reglene i integreringsloven kapittel 6A, får ikke nye rettigheter eller plikter etter integreringsloven ved overgang til en annen oppholdstillatelse som nevnt i loven §§ 27 eller 28. Deltagere som nevnt i første ledd har rett til å fullføre påbegynt introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37c eller eventuell gjenstående norskopplæring etter integreringsloven § 37d.

Personer som går over fra midlertidig kollektiv beskyttelse til andre bestemte oppholdstillatelser, får ikke nye rettigheter eller plikter etter integreringsloven. De har likevel rett til å fullføre påbegynt introduksjonsprogram eller gjenværende norskopplæring.AI

Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 jan 2024 nr. 146 (i kraft 1 feb 2024), opphevet ved forskrift 30 jan 2024 nr. 146 (i kraft 1 juli 2024), tilføyd ved forskrift 26 juni 2024 nr. 1359 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrift 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026), opphevet ved forskrifter 26 juni 2024 nr. 1359 (i kraft 1 juli 2026) og 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 juli 2026), tilføyd ved forskrift 21 juni 2026 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2026). Oppheves ved forskrift 21 juni 2026 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2028).

Se ogsåUtlendingsloven § 34Integreringsloven § 27Integreringsloven § 28Integreringsloven § 37 c

§ 43i

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43j

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 9. Behandling av personopplysninger

§ 44

Innhenting av personopplysninger

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan innhente nødvendige personopplysninger til de etablerte personregistrene etter integreringsloven § 43 første ledd fra følgende aktører: a) Utlendingsdirektoratet (UDI) b) Utlendingsnemnda (UNE) c) Folkeregisteret d) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) e) Barne-, ungdoms-, og familieetaten (Bufetat) f) Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse g) kommunene h) fylkeskommunene i) omsorgssentrene j) offentlige karrieresentre k) Arbeids- og velferdsetaten. I saker der hensynet til barnets beste gjør det nødvendig, kan IMDi innhente opplysninger fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre uten hinder av disse organenes taushetsplikt.

Enkelte direktorater kan hente inn nødvendige personopplysninger fra en rekke offentlige etater og instanser. I saker som gjelder barnets beste, kan IMDi også hente opplysninger fra krisesentre og barnevernstjenesten.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsloven § 43

§ 45

Krav til personopplysningene og behandlingen av dem

Offentlige organer som behandler personopplysninger etter forskriften skal sørge for tilstrekkelig personopplysningssikkerhet, jf. personvernforordningen artikkel 32, herunder sørge for tilgangsstyring.

Offentlige organer som behandler personopplysninger etter denne forskriften må ha god sikkerhet. De skal blant annet sørge for at kun rett personer har tilgang til opplysningene.AI

§ 46

Personopplysninger som kan behandles for alle formålene

Følgende personopplysninger om asylsøkere og nyankomne innvandrere anses nødvendige for alle formålene som nevnt i integreringsloven § 41: a) navn, kjønn og fødselsdato b) fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer i form av DUF-nummer, registreringsnummer i mottak, D-nummer eller passnummer c) kontaktinformasjon, herunder adresse, telefonnummer og e-postadresse d) sivilstatus e) familierelasjoner og andre nære relasjoner f) statsborgerskap og opprinnelsesland g) om personen er enslig mindreårig h) boform i) opplysninger om personens oppholdstillatelse, herunder søknads- og vedtaksdato for innvilgelse eller avslag, oppholdsgrunnlag, varighet på oppholdstillatelsen, tidligere oppholdstillatelser, saker om tilbakekall av tillatelsen og utvisning og om det er søkt om fornyet oppholdstillatelse j) særskilte opplysninger om overføringsflyktninger k) reservasjon mot behandling av personopplysninger til forskningsformål. Personopplysningene innhentes fra den enkelte person, utlendingsmyndighetenes registre eller Folkeregisteret. Opplysningene kan i registrene knyttes til fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer.

Bestemmelsen lister opp hvilke personopplysninger om asylsøkere og nyankomne innvandrere som er nødvendige å behandle. Opplysningene kan hentes fra personen selv, utlendingsmyndighetene eller Folkeregisteret.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 41referert av 1 →

§ 47

Opplysninger om personer som gjennomfører kompetansekartlegging og karriereveiledning

Følgende opplysninger om en persons kompetanse kan behandles: a) morsmål, foretrukket tolkespråk og landbakgrunn b) utdanning og realkompetanse c) språk den enkelte behersker og med hvilket ferdighetsnivå d) digitale ferdigheter e) sertifikat for kjøretøy f) arbeidserfaring g) interesser h) ønsker for utdanning og arbeid. Følgende opplysninger om en person som har gjennomført karriereveiledning kan behandles: a) utfyllende kompetanseopplysninger b) ønsker og muligheter innen utdanning og arbeid c) behov for å søke kompletterende utdanning, godkjenning, autorisasjon eller behov for realkompetansevurdering d) informasjon om eventuelle hindringer for å delta i kvalifiseringstiltak, arbeid og utdanning.

Regelen bestemmer hvilke personopplysninger som kan behandles når noen gjennomfører kompetansekartlegging og karriereveiledning. Dette inkluderer informasjon om bakgrunn, utdanning, arbeidserfaring, ferdigheter og ønsker for fremtiden.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023

referert av 1 →

§ 48

Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program

Følgende opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan behandles: a) navn og adresse til mottaket b) registrering i mottak c) tilbud om og tildeling, start og stans av fulltidsprogrammet d) kontrakten mellom beboeren og mottaket e) fravær f) tiltak som følges i fulltidsprogrammet, herunder varighet og omfang g) relevante helseopplysninger.

Bestemmelsen gir oversikt over hvilke personopplysninger som kan behandles for beboere i mottak som deltar i et integreringsfremmende program. Dette inkluderer blant annet informasjon om opphold, deltakelse i programmet og helseopplysninger.AI

§ 49

Opplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring

Følgende opplysninger om en asylsøker som deltar i opplæring i norsk og opplæring i samfunnskunnskap i mottak, kan behandles: a) navn og adresse til mottaket b) tidspunkt for registrering i mottak c) tildeling, start og stans av opplæringen d) morsmål e) språket opplæringen blir gitt på f) fritak fra plikten til å delta i opplæringen og rettsgrunnlaget for slikt fritak. g) antall timer gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap og fordeling av gjennomførte timer opplæring i samfunnskunnskap på moduler

Regelen bestemmer hvilke personopplysninger som kan behandles for asylsøkere som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap i mottak. Dette inkluderer informasjon om selve opplæringen, språk og personlige basisopplysninger.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3852 (i kraft 1 jan 2022).
§ 50

Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak

Følgende opplysninger om en beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak etter integreringsloven § 7, kan behandles: a) hvorvidt foreldreveiledning og livsmestring er gjennomført b) hvilke andre integreringsfremmende tiltak som er påbegynt eller gjennomført.

Regelen bestemmer hvilke opplysninger som kan behandles om beboere i mottak som deltar i tiltak for integrering. Dette gjelder informasjon om gjennomført foreldreveiledning, livsmestring og andre integreringstiltak.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1154 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåIntegreringsloven § 7

§ 51

Opplysninger om personer som bosettes

Følgende opplysninger om den som bosettes kan behandles: a) bosettingsønsker b) særlige forhold det bør tas hensyn til ved bosettingen c) opplysninger om bosettingsprosessen, tidspunkter og adresser d) morsmål og foretrukket tolkespråk. Når det er nødvendig for bosettingen, kan også følgende personopplysninger behandles: a) etnisk opprinnelse b) religiøs oppfatning og tilknytning c) straffbare forhold d) helseforhold e) seksuelle forhold.

Reglene bestemmer hvilke personopplysninger som kan brukes når noen skal bosettes. Dette inkluderer praktiske ønsker og språk, samt sensitive opplysninger dersom det er nødvendig for bosettingen.AI

§ 52

Opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogram

Følgende opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogram kan behandles: a) tilbud om og tildeling, start og stans av introduksjonsprogram b) sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogram c) hvorvidt kompetansekartlegging og karriereveiledning er gjennomført d) innholdet i introduksjonsprogrammet, herunder varighet og omfang av elementer og andre tiltak e) hvorvidt foreldreveiledning og livsmestring er gjennomført f) permisjoner og fravær, herunder årsak til fravær etter endt permisjon ved fødsel og adopsjon g) klager og klagebehandling h) introduksjonsstønad.

Denne regelen bestemmer hvilke personopplysninger som kan behandles for personer i introduksjonsprogram. Dette inkluderer informasjon om programmet, oppfølging, fravær og økonomisk støtte.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1154 (i kraft 1 juli 2025).
§ 53

Opplysninger om personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Følgende opplysninger om personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan behandles: a) tildeling, start og stans av opplæringen, og om det er kommunen eller fylkeskommunen som sørger for opplæringen b) morsmål c) norskmål d) fritak fra plikten til å delta i opplæringen og rettsgrunnlaget for slikt fritak e) fritak fra plikten til å avlegge prøver og rettsgrunnlaget for slikt fritak f) språket opplæringen blir gitt på g) antall timer gjennomført opplæring i norsk h) antall timer gjennomført opplæring i samfunnskunnskap og fordeling av timene på moduler i) omfang av opplæring som oppfølging under omsorgspermisjon j) permisjoner og fravær k) klager og klagebehandling.

Denne regelen fastslår hvilke personopplysninger som kan behandles for personer som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette inkluderer informasjon om selve opplæringen, fravær, fritak og klagesaker.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Endringshistorikk (2)
  • 27. juni 2023Forskrift om endring i integreringsforskriften (presiseringer)
  • 23. desember 2021Endr. i integreringsforskriften og forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 des 2021 nr. 3852 (i kraft 1 jan 2022), 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).
§ 54

Opplysninger om prøveavvikling

Følgende opplysninger om den som avlegger prøver i norsk og samfunnskunnskap kan behandles: a) kandidatnummer b) morsmål c) hvorvidt kandidaten avlegger prøven etter å ha deltatt i opplæring etter integreringsloven d) hvorvidt kandidaten har betalt for prøven e) antall år med skolegang f) antatt nivå i lese- og lytteforståelse g) behovet for tilrettelegging på grunn av helsemessige eller andre forhold h) tid og sted for prøvene og hvordan de ble gjennomført, herunder eventuell tilrettelegging i) IP-adresser og andre personidentifiserende nettverkselementer j) hvilket språk og målform prøvene ble avlagt på k) besvarelsene, lydopptak av besvarelsene, vurderingene og resultatene. l) klager, bortvisning fra prøver og om prøven ble annullert m) karantenetid etter vedtak om fusk eller forsøk på fusk n) fravær på grunn av helsemessige eller andre forhold.

Bestemmelsen fastslår hvilke personopplysninger som kan behandles når det gjelder gjennomføring og avvikling av prøver i norsk og samfunnskunnskap.AI

§ 55

Opplysninger om tilskudd

Følgende opplysninger kan behandles om tilskudd: a) hvem som er tilskuddsmottaker b) tidspunktet for utbetaling av tilskudd c) type tilskudd d) tilskuddssats e) hvilken person det utbetales tilskudd for.

Regelen bestemmer hvilke personopplysninger som kan behandles når det gjelder utbetaling av tilskudd. Dette inkluderer hvem som mottar pengene, hva slags tilskudd det er, beløpet og hvem pengene utbetales for.AI

referert av 1 →

§ 56

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets ansvar

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om kompetanse, kvalifisering, bosetting og tilskudd som opprettes i medhold av integreringsloven § 43. Direktoratet skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter § 60 er ute. Direktoratet skal utlevere opplysninger om antall timer den enkelte asylsøker har gjennomført av opplæring per uke i norsk og i norsk kultur og norske verdier til utlendingsmyndighetene. Direktoratet skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som har deltatt i introduksjonsprogram: a) hvorvidt personen har rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram b) når introduksjonsprogrammet startet og stanset. Direktoratet skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som omfattes av målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap: a) gjennomføringen av pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap b) når prøver eller delprøver i norsk og prøver i samfunnskunnskap ble avlagt c) resultat på prøver eller delprøver i norsk d) resultat på prøve i samfunnskunnskap og på hvilket språk prøven ble avlagt e) resultat på statsborgerprøven, dersom prøve i samfunnskunnskap er avlagt på et annet språk enn norsk f) fritak fra plikten til å delta i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap eller fritak fra plikten til å avlegge prøver og rettsgrunnlaget for fritaket. Direktoratet skal inngå informasjonsutvekslingsavtaler med kommunene og fylkeskommunene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne oppfylle sitt ansvar etter § 58 og § 59.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for personopplysninger om kompetanse, bosetting og tilskudd. De skal slette opplysninger når lagringstiden er ute og dele spesifikk informasjon om opplæring og introduksjonsprogram med utlendingsmyndighetene.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 43Integreringsforskriften § 60Integreringsforskriften § 58Integreringsforskriften § 59referert av 1 →

§ 57

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sitt ansvar

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om prøver i norsk og samfunnskunnskap som opprettes i medhold av integreringsloven § 43. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter § 60 er ute. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som avlegger prøver i norsk og samfunnskunnskap og statsborgerprøven for behandling av søknader etter utlendingsloven eller statsborgerloven: a) tidspunktet for når prøvene ble avlagt b) resultatet på prøve eller delprøve i norsk c) resultatet på prøve i samfunnskunnskap og på hvilket språk prøven i samfunnskunnskap ble avlagt d) resultatet på statsborgerprøven. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal inngå informasjonsutvekslingsavtaler med kommunene og fylkeskommunene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne oppfylle sitt ansvar etter § 58 og § 59.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvaret for personopplysninger knyttet til prøver i norsk, samfunnskunnskap og statsborgerprøven. De skal slette opplysninger når lagringstiden er ute og dele spesifikke prøveresultater med utlendingsmyndighetene.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsloven § 43Integreringsforskriften § 60Integreringsforskriften § 58Integreringsforskriften § 59referert av 1 →

§ 58

Kommunenes ansvar

Kommunene er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven § 41 til § 44 og denne forskriften, som ikke skjer i registre etter § 43 første ledd. Kommunene skal registrere personopplysninger nevnt i § 46 til § 55 i registrene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i tråd med integreringsloven § 43 annet ledd. Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger.

Kommunene har ansvaret for behandlingen av personopplysninger etter integreringsloven og denne forskriften. De skal registrere opplysninger i registrene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse innen to måneder.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsloven § 41Integreringsloven § 44Integreringsforskriften § 43Integreringsforskriften § 46referert av 2 →

§ 59

Fylkeskommunenes ansvar

Fylkeskommunene er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven § 41 til § 44 og denne forskriften, som ikke skjer i registre etter § 43 første ledd. Fylkeskommunene skal registrere personopplysninger nevnt i § 47 andre ledd i registrene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i tråd med integreringsloven § 43 andre ledd. Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger. Fylkeskommunen skal utlevere opplysninger til kommunen om gjennomført karriereveiledning, jf. § 47 andre ledd. Når fylkeskommunen sørger for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven § 30 andre ledd, skal fylkeskommunen også utlevere opplysninger om deltagernes fravær til kommunen.

Fylkeskommunene har ansvaret for behandlingen av personopplysninger i henhold til visse regler i integreringsloven og denne forskriften. De skal registrere spesifikke opplysninger hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og gi informasjon til kommunen om fravær og karriereveiledning.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsloven § 41Integreringsloven § 44Integreringsforskriften § 43Integreringsforskriften § 47referert av 2 →

§ 60

Lagring

Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene i integreringsloven § 41 første ledd. Bosettings- og tilskuddsrelevante personopplysninger kan lagres i inntil 15 år etter bosettingstidspunktet. Personopplysninger om innvandrer som gjennomfører kvalifiserende tiltak som introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og annet, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra tidspunkt for påbegynt kvalifiseringstiltak. Personopplysninger om innvandrer som er i målgruppen for ordningene etter introduksjonsloven, men ikke deltar, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra det tidspunktet personen kom inn i målgruppa. Personopplysninger om person som avlegger prøver kan lagres i inntil 20 år beregnet fra tidspunktet for avlagte prøver. Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, og om tilhørende tilskudd, kan lagres i inntil fem år etter at opplæringen ble påbegynt. Personopplysninger om beboer i mottak som er i målgruppen for kvalifiserende tiltak som opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, men ikke deltar i tiltakene, kan lagres i inntil fem år etter at personen kom inn i målgruppa. Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan lagres i inntil fem år etter at beboeren flyttet inn på mottaket. Opplysninger om kompetanse kan lagres i inntil 15 år etter at kartlegging av personen startet. Opplysningene kan lagres lenger dersom det er nødvendig for personens videre kvalifisering. Kompetanseopplysninger om asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad om beskyttelse kan lagres i inntil fem år.

Reglene bestemmer hvor lenge personopplysninger om innvandrere og beboere i mottak kan lagres. Lagringstiden varierer avhengig av hva opplysningene gjelder, som for eksempel bosetting, tiltak, prøver eller kompetanse.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 41referert av 3 →

§ 62

Behandling av personopplysninger til forskning og analyse

Viderebehandling av personopplysninger til forskning og analyse er forenlig med formålene i integreringsloven § 41 første ledd, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Personopplysninger omtalt i denne forskriften kan sammenkobles for disse formålene. Enkeltpersoner kan reservere seg mot bruk av direkte identifiserbare personopplysninger til forskningsformål.

Personopplysninger i denne forskriften kan brukes til forskning og analyse. Opplysningene kan også kobles sammen. Enkeltpersoner har mulighet til å reservere seg mot at identifiserbare opplysninger brukes til forskning.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 41

§ 63

Verifikasjon av prøveresultater

Behandlingsansvarlig for registre opprettet i medhold av integreringsloven § 43 kan gi Samordna opptak og høyere utdanningsinstitusjoner tilgang til registrene når det er nødvendig for å verifisere opplysninger den enkelte har oppgitt. Behandlingsansvarlig for registre opprettet i medhold av integreringsloven § 43 kan dele en persons fødselsnummer eller D-nummer og informasjon om at en person har prøveresultat i slike registre, automatisk med nasjonal portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-14. Opplysninger om en persons prøveresultater kan kun deles når dette bestemmes av den enkelte selv.

Myndighetene kan gi Samordna opptak og høyere utdanningsinstitusjoner tilgang til registre for å kontrollere prøveresultater. Informasjon om at resultater finnes kan deles automatisk med en nasjonal portal, men selve resultatene deles kun etter eget ønske.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 43

§ 64

Bruk av automatiserte avgjørelser

Avgjørelse om resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap som kun har ett riktig svar kan baseres utelukkende på automatisert behandling. Systemet som behandler prøvene må være underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring for å sikre korrekt resultat av behandlingen. Adgangen til å klage på resultatet av den automatiserte behandlingen følger av § 42.

Resultater på prøver i norsk og samfunnskunnskap med kun ett riktig svar kan avgjøres helt automatisk. Systemet som brukes må være kvalitetssikret for å sikre at resultatet blir korrekt.AI

Se ogsåIntegreringsforskriften § 42 første ledd

Kapittel 10. Forskjellige bestemmelser

§ 65

Fylkeskommunens ansvar for regionale integreringsoppgaver

Fylkeskommunen skal legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter, og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet. Fylkeskommunen skal følge opp det regionale arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Fylkeskommunen skal også legge til rette for samarbeid med sivilsamfunnet, herunder frivillig sektor.

Fylkeskommunen skal hjelpe innvandrere med å starte egne bedrifter og komme ut i jobb, spesielt for de med utdanning. De skal også jobbe mot negativ sosial kontroll, vold og tvangsekteskap, samt samarbeide med frivillige organisasjoner.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026).
§ 65a

Utdanning på videregående nivå

Med utdanning på videregående nivå etter integreringsloven kapittel 4 og 6 menes en utdanning som oppfyller utdanningskravet på listen om Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning (GSU-listen). Deltageren omfattes av definisjonen i første punktum selv om vedkommende ikke tilfredsstiller språkkravet i norsk og engelsk Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 som har fullført videregående opplæring fra Ukraina, anses for å ha utdanning på videregående nivå, selv om de ikke oppfyller kravet om høyere utdanning i tillegg.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som utdanning på videregående nivå. Det gjelder utdanning som oppfyller kravene i GSU-listen, uavhengig av språkkunnskaper. Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 som har fullført videregående i Ukraina, regnes også som å ha denne utdanningen.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023), endret ved forskrift 17 sep 2025 nr. 1909 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåUtlendingsloven § 34

§ 66

Forsøk

Departementet kan godkjenne organisatoriske, pedagogiske og økonomiske forsøk etter integreringsloven § 38 dersom følgende kriterier er oppfylt: a) Formålet må være å finne bedre løsninger enn dagens regelverk med sikte på å øke andelen deltagere som gjennomfører formell utdanning innenfor rammene av introduksjonsprogrammet eller går over til videre utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. b) Fordelene som kan oppnås ved forsøket må overstige de ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører. c) Forsøket må ikke medføre at deltagere i introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap ikke kan oppfylle sin plikt til å delta i opplæring og gå opp til prøver, ikke kan få fritak fra plikt, eller ikke kan oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. d) Forsøket kan ikke innebære unntak fra saksbehandlingsregler som er gitt av hensyn til deltagernes rettssikkerhet med mindre departementet finner at dette hensynet ivaretas minst like godt ved den framgangsmåten det søkes om samtykke til. e) Forsøket kan ikke innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i personregistre med hjemmel i integreringsloven § 43. f) Forsøket skal evalueres og evalueringen rapporteres til departementet. Godkjenning kan gis for en periode på inntil fire år. Perioden kan forlenges med inntil to år dersom forsøket har ønskede resultater. Unntak fra loven og forskriftene etter loven godkjent for forsøk med forberedende voksenopplæring videreføres til og med 31. desember 2024 for kommuner som har fått innvilget søknad om forlenging av forsøket.

Departementet kan godkjenne forsøk med nye organisatoriske, pedagogiske og økonomiske løsninger i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Målet er å finne bedre løsninger som øker andelen som kommer i arbeid eller utdanning.AI

Endret 26. august 2024 · i kraft 23. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 aug 2024 nr. 2010.

Se ogsåIntegreringsloven § 38Integreringsloven § 43

§ 67

Kompetansekrav for personer som skal undervise i norsk etter integreringsloven

Den som skal undervise i norsk i kommunen etter integreringsloven, må oppfylle følgende krav: a) kravene for tilsetting i undervisningsstilling i kapittel 12 i forskrift til opplæringslova b) 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Første ledd gjelder ikke den som er tilsatt midlertidig eller på vilkår etter § 68. Fram til 2029 er det dispensasjon fra kravet i første ledd bokstav b for den som var tilsatt i undervisningsstilling før 2021.

Personer som skal undervise i norsk i kommunen må ha godkjent pedagogisk kompetanse og 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Det finnes unntak for midlertidig ansatte og personer som var ansatt før 2021.AI

Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (5)
  • 22. juni 2026Endr. i integreringsforskriften
  • 26. august 2024Forskrift om endring i integreringsforskriften og forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere
  • 28. juni 2024Midlertidig forskrift om endring i integreringsforskriften som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina
  • 12. juni 2023Endr. i integreringsforskriften
  • 28. juni 2022Endr. i integreringsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 aug 2024 nr. 2010.

Se ogsåIntegreringsforskriften § 68referert av 2 →

§ 68

Midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår

Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, kan andre tilsettes midlertidig i inntil ett år. Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, kan også andre søkere som er i gang med relevant utdanning, tilsettes på vilkår om at utdanningen blir fullført. Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler lengden på tilsettingen på vilkår, med hensyn til omfanget av stillingen, lengden på utdanningen og hvor tilgjengelig utdanningstilbudet er. Søkere som tilsettes midlertidig eller på vilkår etter første og andre punktum, trenger ikke oppfylle kravet i § 67 første ledd bokstav b. Søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav a, men som ikke oppfyller kravene i § 67 første ledd bokstav b, kan tilsettes på vilkår om at de påbegynner videreutdanning med 30 studiepoeng i norsk som andrespråk innen ett år og har fullført slik utdanning innen tre år. Dersom vilkårene for tilsetting etter første og andre ledd ikke blir oppfylte, gjelder reglene i arbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved midlertidig tilsetting.

Hvis ingen kvalifiserte søkere finnes, kan andre ansettes midlertidig i opptil ett år eller på vilkår om fullført utdanning. Personer som mangler språkkrav kan ansettes hvis de starter og fullfører utdanning i norsk som andrespråk innen gitte tidsfrister.AI

Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (4)

Se ogsåIntegreringsforskriften § 67Arbeidsmiljøloven § 14-9 første leddreferert av 2 →

Kapittel 11. Saksbehandlingsregler

§ 69

Enkeltvedtak

Kommunens avgjørelser etter kapitlene 3, 4, 5, 6, 7 og 8 regnes som enkeltvedtak. Dette gjelder ikke avgjørelser om ferie etter § 18. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanses avgjørelser etter kapittel 8 regnes som enkeltvedtak.

Visse avgjørelser fra kommunen og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse regnes som enkeltvedtak. Dette gjelder ikke avgjørelser om ferie etter § 18.AI

Endret 27. juni 2023 · i kraft 1. august 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsforskriften § 18

§ 70

Klage

Enkeltvedtak truffet etter denne forskriften kan påklages til statsforvalteren etter integreringsloven § 47. Ved klage på gjennomføring av eller resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap gjelder § 42.

Vedtak gjort etter denne forskriften kan påklages til statsforvalteren. Klager på gjennomføring av eller resultater fra prøver i norsk og samfunnskunnskap følger egne regler.AI

Se ogsåIntegreringsloven § 47Integreringsforskriften § 42 første ledd

Kapittel 12. Sluttbestemmelser

§ 71

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2021. Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter: a) forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning b) forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere c) forskrift 30. august 2018 nr. 1283 om behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven

Denne forskriften begynte å gjelde 1. januar 2021. Samtidig sluttet tre tidligere forskrifter om introduksjonsordningen, opplæring og personopplysninger å gjelde.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3852 (i kraft 1 jan 2022).
§ 72

Overgangsregler

Bestemmelsene i integreringsloven som gjelder asylsøkere, gjelder for asylsøkere som søker om beskyttelse etter lovens ikrafttredelse. Personer som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før integreringsloven trer i kraft, men som ankommer Norge etter integreringsloven trer i kraft, omfattes av integreringsloven. Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjelder for de som ikke omfattes av integreringsloven i henhold til overgangsreglene. Plikten til å delta i opplæring i norsk kultur og norske verdier etter introduksjonsloven § 20 a gjelder likevel ikke.
Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 23. desember 2021Endr. i integreringsforskriften og forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere
  • 22. juni 2021Endr. i integreringsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3852 (i kraft 1 jan 2022).

referert av 1 →

§ 73

Overgangsregler for opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Asylsøkere som omfattes av integreringsloven § 5 og som før 1. januar 2022 har gjennomført mindre enn 25 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier, skal gjennomføre 25 timer opplæring i samfunnskunnskap, jf. § 2. Plikten etter integreringsloven § 5, jf. forskriften § 2, gjelder ikke for asylsøkere som før 1. januar 2022 har gjennomført 25 timer eller mer opplæring i norsk kultur og norske verdier. Deltakere som omfattes av introduksjonsloven i henhold til § 72, skal gjennomføre 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. De av deltakerne som har plikt til deltakelse i opplæring etter introduksjonsloven § 17, skal gjennomføre 250 timer opplæring i norsk. Deltakere som omfattes av integreringsloven i henhold til § 72 og som får oppholdstillatelse før 1. januar 2022 skal gjennomføre 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. For de av deltakerne som har plikt til deltakelse i opplæring etter integreringsloven § 26 tredje ledd, skal timetallskravet for norskopplæring etter integreringsloven § 32 andre ledd være 250 timer. Deltakere som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før 1. januar 2022, men som ankommer Norge 1. januar 2022 eller senere skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap, jf. integreringsloven § 33. Deltakere som får oppholdstillatelse etter 31. desember 2021 skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap, jf. integreringsloven § 33. Forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere oppheves 1. januar 2022.
Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 23. desember 2021Endr. i integreringsforskriften og forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere
  • 22. juni 2021Endr. i integreringsforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 juni 2021 nr. 2052 (i kraft 1 aug 2021), endret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3852 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåIntegreringsloven § 5Integreringsforskriften § 72Integreringsloven § 26Integreringsloven § 32

§ 74

Overgangsregler for varigheten av opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Endringene i integreringsloven § 32, § 33 og § 37 andre ledd, jf. lov 9. juni 2023 nr. 24, gjelder for deltagere som får innvilget oppholdstillatelse etter 1. august 2023. Endringene gjelder også for deltagere som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før 1. august 2023, men som ankommer Norge etter 1. august 2023.

Regler om varigheten av opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder for personer som får oppholdstillatelse etter 1. august 2023. Dette gjelder også for de som fikk tillatelse før denne datoen, men kom til Norge etter 1. august 2023.AI

Endret 1. august 2023 · i kraft 1. august 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023), endret ved forskrift 31 juli 2023 nr. 1296 (i kraft 1 aug 2023).

Se ogsåIntegreringsloven § 32Integreringsloven § 33Integreringsloven § 37

§ 75

Overgangsregler for varigheten av introduksjonsprogram for deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere

Varigheten av introduksjonsprogram etter integreringsloven § 13 gjelder for deltagere som har fått tilbud om oppstart i introduksjonsprogram etter 1. januar 2026.

Bestemmelsen fastslår hvem de nye reglene for lengden på introduksjonsprogrammet gjelder for. Reglene gjelder for deltagere som har fått tilbud om oppstart etter 1. januar 2026.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1154 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåIntegreringsloven § 13

§ 76

Overgangsregler for varigheten av introduksjonsprogram for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere

Varigheten av introduksjonsprogram etter integreringsloven § 14 som skal gi formell opplæring på videregående nivå, gjelder for deltagere som har fått tilbud om oppstart i introduksjonsprogram etter 1. januar 2025. Varigheten av introduksjonsprogram etter integreringsloven § 14 som skal kvalifisere for arbeid, gjelder for deltagere som får tilbud om oppstart i introduksjonsprogram etter 1. januar 2026.

Reglene for hvor lenge et introduksjonsprogram varer avhenger av målet med programmet og når man fikk tilbud om oppstart. Dette gjelder for deltakere uten utdanning på videregående nivå eller høyere.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1154 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåIntegreringsloven § 14

§ 77

Endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at andre forskrifter skal endres når denne forskriften trer i kraft.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 juni 2021 nr. 2052 (i kraft 1 aug 2021, tidligere § 73), 26 juni 2023 nr. 1105 (i kraft 1 aug 2023, tidligere § 74), 20 juni 2025 nr. 1154 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 75).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvor mange timer med norskopplæring må asylsøkere delta i?

Asylsøkere har plikt til å delta i 175 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen kan frita personer fra denne plikten ved søknad hvis det er tungtveiende årsaker eller dersom de allerede går på skole.

Åpne § 1
Hvor mange timer med samfunnskunnskap må asylsøkere delta i?

Asylsøkere har plikt til å delta i 25 timer opplæring i samfunnskunnskap. Kommunen kan frita personer fra denne plikten ved søknad hvis det er helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Timer gjennomført i mottak teller med i det totale opplæringsløpet.

Åpne § 2
Hva skal foreldreveiledningen i introduksjonsprogrammet handle om?

Introduksjonsprogrammet skal inneholde foreldreveiledning om foreldrerollen i Norge for å sikre barn en god oppvekst. Veiledningen skal basere seg på kunnskap og forebygging, og kan gis enten i gruppe eller individuelt.

Åpne § 3
Hva er målet med kurset i livsmestring?

Introduksjonsprogrammet skal inneholde et kurs i livsmestring for å styrke motivasjon og mestring i et nytt samfunn. Kurset dekker temaene migrasjon, helse og mangfold, samt karrierekompetanse. Det skal i hovedsak være dialogbasert, foregå i grupper og ledes av kompetente personer.

Åpne § 4
Får jeg stønad hvis jeg er syk og ikke kan delta i programmet?

Deltakere i introduksjonsprogrammet har rett til stønad ved fravær på grunn av egen sykdom eller skade. Dette krever bruk av egenmelding eller legeerklæring. Ved langvarig sykdom eller skade kan kommunen vedta at stønaden bortfaller, men dette gjelder ikke ved egenmelding.

Åpne § 5
Får jeg fortsatt penger hvis barnet mitt er sykt?

Deltakere i introduksjonsprogrammet kan beholde stønaden ved fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom eller skade. Dette krever egenmelding eller legeerklæring. Retten gjelder normalt til barnet fyller 12 år, eller 18 år ved kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

Åpne § 6
Kan jeg få stønad hvis barnepasseren er syk?

Regelen bestemmer hvor mange dager man kan få introduksjonsstønad når barn eller barnepasser er syke eller skadet. Antall dager varierer etter hvor mange barn man har, om man er alene om omsorgen, eller om barnet har kronisk sykdom.

Åpne § 7
Hvor lenge må jeg ha deltatt i programmet før jeg kan bruke egenmelding?

Deltakere i introduksjonsprogrammet kan bruke egenmelding for fravær i inntil tre kalenderdager om gangen etter å ha deltatt i åtte uker. Ved lengre fravær må legeerklæring leveres for å beholde retten til introduksjonsstønad.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

    • 22. juni 2026i kraft 1. juli 2026Endr. i integreringsforskriften8 §§ endret: § 3, § 27, § 34, § 43c, § 43g, § 43h, § 67, § 68Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

    • 25. august 2022i kraft 24. august 2022Endr. i integreringsforskriften5 §§ endret: § 14a, § 30, § 31, § 31a, § 33Arbeids- og inkluderingsdepartementet
    • 28. juni 2022i kraft 27. juni 2022Endr. i integreringsforskriften6 §§ endret: § 34, § 43a, § 43b, § 43c, § 67, § 68Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  6. 2021

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Integreringsforskriften.