Lagring
Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene i integreringsloven § 41 første ledd.
Bosettings- og tilskuddsrelevante personopplysninger kan lagres i inntil 15 år etter bosettingstidspunktet.
Personopplysninger om innvandrer som gjennomfører kvalifiserende tiltak som introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og annet, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra tidspunkt for påbegynt kvalifiseringstiltak.
Personopplysninger om innvandrer som er i målgruppen for ordningene etter introduksjonsloven, men ikke deltar, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra det tidspunktet personen kom inn i målgruppa.
Personopplysninger om person som avlegger prøver kan lagres i inntil 20 år beregnet fra tidspunktet for avlagte prøver.
Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, og om tilhørende tilskudd, kan lagres i inntil fem år etter at opplæringen ble påbegynt.
Personopplysninger om beboer i mottak som er i målgruppen for kvalifiserende tiltak som opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, men ikke deltar i tiltakene, kan lagres i inntil fem år etter at personen kom inn i målgruppa.
Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan lagres i inntil fem år etter at beboeren flyttet inn på mottaket.
Opplysninger om kompetanse kan lagres i inntil 15 år etter at kartlegging av personen startet. Opplysningene kan lagres lenger dersom det er nødvendig for personens videre kvalifisering. Kompetanseopplysninger om asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad om beskyttelse kan lagres i inntil fem år.
Reglene bestemmer hvor lenge personopplysninger om innvandrere og beboere i mottak kan lagres. Lagringstiden varierer avhengig av hva opplysningene gjelder, som for eksempel bosetting, tiltak, prøver eller kompetanse.AI
Sammenheng
Se også1
Referert av3
Koblinger for § 60 i integreringsforskriften.