Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold
Innskuddspensjonsloven
Innhold77 paragrafer
Kapittel 1. Virkeområde. Definisjoner
Virkeområde
Loven gjelder for innskuddspensjonsordninger og bedrifter som bruker slike ordninger. Reglene gjelder også på Svalbard.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2005 nr. 124 (ikr. 1 jan 2006), 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652).
Definisjoner
Noter (2)
- EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 10 juni 2005 nr. 45 (ikr. 7 okt 2005 iflg. res. 7 okt 2005 nr. 1115), 16 juni 2006 nr. 31, 14 mars 2008 nr. 6 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935).
- Note 1Inkurie: Forskriften er opphevet.
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-14Innskuddspensjonsloven § 2-2Aksjeloven § 1-3
Forskrifter
Regjeringen har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan denne loven skal brukes og gjennomføres i praksis.AI
Kapittel 2. Opprettelse av pensjonsordning
IPensjonsordning med innskuddspensjon
Pensjonsordning for alderspensjon
Bedrifter kan opprette pensjonsordninger som gir ansatte ekstra pensjon i tillegg til folketrygden. Pensjonen bygges opp gjennom årlige innskudd og forvaltes i en utvalgt institusjon, men den ansatte kan i noen tilfeller velge en annen institusjon.AI
Endringshistorikk (2)
- 9. november 2020Delt ikrafts. av lov 2019:14, endr. i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 45 (ikr. 7 okt 2005 iflg. res. 7 okt 2005 nr. 1115), 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-7omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Krav til institusjonen
En innskuddspensjonsordning kan opprettes gjennom avtale med utvalgte finansinstitusjoner. Dette gjelder selskaper med tillatelse fra norske myndigheter, samt tilsvarende selskaper fra andre EØS-land.AI
Endringshistorikk (2)
- 13. desember 2002Endringslov til pensjonslover
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (2)
- EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 633), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
- Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 1 (dir 2009/138 ), nr. 14 (dir 2006/48 , vil bli erstattet av dir 2013/36 ), nr. 30 (dir 2009/65 ) og nr. 31d (dir 2003/41 ), jf. lov 10 apr 2015 nr. 17 kap. 5 .
Minstekrav til pensjonsordningen
Regelen bestemmer når et foretak kan opprette en innskuddspensjonsordning. Det stilles krav til antall personer, arbeidstid og lønn i foretaket. Det finnes egne regler for selvstendig næringsdrivende, frilansere og eiere.AI
Endringshistorikk (5)
- 20. desember 2022Endringslov til innskuddspensjonsloven
- 20. desember 2018Endringslov til innskuddspensjonsloven
- 21. juni 2017Endringslov til innskuddspensjonsloven
- 16. juni 2006Endringslov til innskuddspensjonsloven
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2005 nr. 124 (ikr. 1 jan 2006), 16 juni 2006 nr. 31, 16 mars 2007 nr. 11 (ikr. 16 mars 2007 iflg. res. 16 mars 2007 nr. 272, med tilbakevirkende kraft for frilansere for innskuddsåret 2006), 14 mars 2008 nr. 6, 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 693), 21 juni 2017 nr. 79 (med virkning fra inntektsåret 2017), 20 des 2018 nr. 104 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2022 nr. 106 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra og med inntektsåret 2023).
Uføreytelser. Ytelser til etterlatte
Bedrifter kan tegne forsikring som gir uførepensjon til ansatte og ytelser til etterlatte. Bedriften skal tegne forsikring som gir innskuddsfritak ved uførhet for alle medlemmer under 67 år.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 14 mars 2008 nr. 6, 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 22 mai 2015 nr. 31 (ikr. 1 jan 2016 iflg. forskr. 15 des 2015 nr. 1480).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 2-1Innskuddspensjonsloven § 2-3Tjenestepensjonsloven § 2-1omtalt i 5 kilder →referert av 5 →
Krav til regelverket
Regelverket for en innskuddspensjonsordning skal bestemme hvem som er medlemmer og hvilke rettigheter de har. Det skal også beskrive hvordan pensjonskapitalen forvaltes og utbetales, samt inkludere planer for uføre- og etterlatteytelser dersom dette er forsikret.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 2-2Innskuddspensjonsloven § 2-4omtalt i 2 kilder →referert av 4 →
Styringsgruppe
Bedrifter med 15 eller flere medlemmer i pensjonsordningen, eller med kollektivt investeringsvalg, må ha en styringsgruppe på minst tre personer. Minst én av disse skal være valgt av medlemmene. Gruppen skal uttale seg om forvaltningen og behandle regelverket før det endres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653).
Informasjon til arbeidstakerne
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 16 okt 2020 iflg. res. 16 okt 2020 nr. 2065), 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-6 første leddInnskuddspensjonsloven § 3-7referert av 4 →
Skatteforhold
Dokumenter og meldinger om pensjonsordningen skal tydelig vise at de følger denne loven. De skal inneholde detaljert informasjon om innbetalinger og overføringer. Institusjonen og foretaket er ansvarlige for at opplysningene er riktige.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
Tilsyn
Finanstilsynet kontrollerer at pensjonsordninger følger loven. Hvis de finner feil, kan de kreve at institusjonen og foretaket retter opp i dette innen en bestemt frist.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
IIParallelle pensjonsordninger
Adgang til å ha parallelle pensjonsordninger
En bedrift kan ha flere ulike typer pensjonsordninger samtidig. En ansatt kan imidlertid bare være medlem av én av disse ordningene. Ordningene må være utformet slik at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling mellom grupper av ansatte.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), endret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Arbeidstakernes valgrett
Hvis en arbeidsgiver har flere pensjonsordninger, kan hver ansatt som regel velge hvilken av disse de vil være med i. Dette gjelder også for nyansatte. Man kan imidlertid ikke velge en ordning hvis medlemskravet i den ordningen hindrer opptak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742).
Flytting av medlemskap
Reglene bestemmer når en ansatt kan flytte medlemskapet sitt til en annen pensjonsordning. Dette skal alltid være mulig dersom det skjer betydelige endringer i pensjonsplanen eller regelverket som påvirker fremtidige rettigheter.AI
Endringshistorikk (3)
- 9. november 2020Delt ikrafts. av lov 2019:14, endr. i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)
- 13. desember 2002Endringslov til pensjonslover
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), endret ved lover 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444), 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270).
IIIKombinerte pensjonsordninger
Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger
Bedrifter som allerede har en ytelsesbasert pensjon eller en tjenestepensjon, har mulighet til å legge til en innskuddspensjon i tillegg.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 des 2003 iflg. vedtak 3 nov 2003 nr. 1293), endret ved lov 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 2-12 første leddTjenestepensjonsloven § 2-9 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Kapittel 3. Alderspensjonskapitalen
Forvaltning av pensjonskapitalen
Pensjonskapitalen i en innskuddspensjonsordning kan forvaltes på tre ulike måter. Den kan være en kollektiv ordning, en ordning med kollektivt investeringsvalg, eller hver arbeidstaker kan ha sin egen alderspensjonskonto med eget investeringsvalg.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-2Innskuddspensjonsloven § 3-2aInnskuddspensjonsloven § 3-3
Alminnelig forvaltning av pensjonskapitalen
Pensjonskapitalen skal forvaltes etter reglene til den institusjonen som har ansvaret for ordningen. Det kan fastsettes regler for hvor stor del av avkastningen som skal legges til pensjonskapitalen.AI
Kollektiv investeringsportefølje
Pensjonsmidler kan forvaltes i en felles investeringsportefølje etter avtale mellom foretaket og institusjonen. Avkastning og tap fordeles årlig mellom medlemmene. Forvaltingen kan tilpasses medlemmets alder for å sikre pengene når pensjonsalder nærmer seg.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), endret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Investeringsvalg for egen pensjonskonto
Arbeidstakere med egen pensjonskonto kan ha en egen investeringsportefølje som de selv kan endre. Avkastningen legges til kontoen hvert år, mens kontohaveren som hovedregel bærer risikoen for verdifall.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-7Innskuddspensjonsloven § 8-5omtalt i 3 kilder →referert av 6 →
Krav til investeringsportefølje
Bestemmelsen forklarer hva pensjonsmidler kan investeres i og hvordan dette skal forvaltes. Den fastslår at verdier skal registreres tydelig og at markedsverdi brukes ved endringer i porteføljen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 43 (ikr. 13 aug 2003 iflg. forskr. 13 aug 2003 nr. 1044), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Opptjent pensjonskapital
Pensjonskapitalen består av innbetalte innskudd og avkastning eller tap. I visse tilfeller kan også en del av et bufferfond være med. Endringer i pensjonsplanen påvirker ikke kapitalen som allerede er opptjent.AI
Endringshistorikk (2)
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), 10 juni 2005 nr. 45 (ikr. 7 okt 2005 iflg. res. 7 okt 2005 nr. 1115), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935).
Egen pensjonskonto hos arbeidsgiver
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270), endret ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-2aInnskuddspensjonsloven § 3-3Innskuddspensjonsloven § 3-7Innskuddspensjonsloven § 2-7 første leddreferert av 8 →
Egen pensjonskonto hos selvvalgt institusjon
Medlemmer i visse pensjonsordninger kan velge selv hvilken institusjon som skal forvalte deres pensjonskapital. Institusjonen plikter å gi informasjon om risiko, kostnader og investeringsråd før og under avtaleperioden. Kostnadene for forvaltningen betales av medlemmet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270), endret ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-2aInnskuddspensjonsloven § 3-3Innskuddspensjonsloven § 3-4omtalt i 2 kilder →referert av 7 →1 forskrift →
Kapittel 4. Medlemskap
Alminnelige regler om medlemskap
Ansatte i en bedrift kan bli medlemmer i pensjonsordningen. Ordningen kan også gjelde for arbeidsgiveren og eiere av bedriften. Enkelte som ikke opptjener pensjon i folketrygden kan også bli medlemmer etter egne regler.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 4-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →
Hvem skal være medlem
Pensjonsordningen skal som hovedregel gjelde for alle ansatte over 13 år. Det kan være fastsatt regler som gjør at personer over 75 år ikke blir medlemmer. Det kan være krav til lønn før man blir medlem, men uten slike krav gjelder medlemskapet fra første arbeidsdag.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 22 des 2021 nr. 164 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3810).
Arbeidstakere med permisjon
Arbeidstakere i tidsavgrenset permisjon skal normalt beholde medlemskapet i pensjonsordningen hvis de skal begynne å jobbe igjen. Det kan likevel være avtalt egne regler for pensjonssparing eller at medlemskapet opphører under permisjonen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 17 april 2020 nr. 21, 17 april 2020 nr. 21 (i kraft 1 mars 2022. Forlenget til og med 30 juni 2021 iflg. res 9 okt 2020 nr. 2005, forlenget til og med 30. september 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2030, forlenget til og med 31. oktober 2021 iflg. res. 24 sep 2021 nr. 2840, forlenget til og med 31. desember 2021 iflg. res. 29 okt 2021 nr. 3103, forlenget til og med 28. februar 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3811, fjerde og femte ledd ble opphevet).
Uttak av pensjon i kombinasjon med fortsatt arbeid
Ansatte som jobber ved siden av at de tar ut pensjon, får fortsatt pensjonssparing. De har også krav på forsikring ved uførhet, men bare frem til fylte 67 år.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 5. Innskuddsplanen
Alminnelige regler
Bedriften bestemmer reglene for innskuddspensjon i en innskuddsplan som gjelder for alle ansatte i ordningen. Bedriften skal betale innskudd hvert år, og det kan i visse tilfeller være mulig å justere beløpet opp eller ned med 25 prosent.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 10 juni 2005 nr. 45 (ikr. 7 okt 2005 iflg. res. 7 okt 2005 nr. 1115).
Forholdsmessighetsprinsippet
Pensjonsinnskudd skal fordeles slik at høytlønte ikke får en større andel av lønnen sin i innskudd enn lavtlønte. Det skal tas hensyn til kjønnsforskjeller i dødelighet ved visse typer forsikring. Ansatte i deltidsstillinger skal få innskudd i forhold til sin stillingsprosent.AI
Endringshistorikk (2)
- 13. desember 2002Endringslov til pensjonslover
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 des 2002 nr. 75 (ikr. 1 juni 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1499), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 2-5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
Innskuddenes størrelse
Denne regelen bestemmer hvordan størrelsen på pensjonsinnskudd kan beregnes. Det kan skje gjennom faste beløp eller ulike prosentandeler av lønnen. I visse tilfeller skal kvinner ha høyere innskudd enn menn for å sikre lik årlig pensjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 des 2002 nr. 75 (ikr. 1 juni 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1499), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 2-5omtalt i 3 kilder →referert av 2 →1 forskrift →
Innskuddsgrenser
Det kan fastsettes grenser for hvor mye som maksimalt kan spares i innskuddspensjon per år. Dette kan være et fast beløp eller en prosentandel av lønnen, med mulighet for ulike satser avhengig av lønnsnivå.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Beregning av lønn
Reglene bestemmer hvordan lønn skal beregnes når det skal spares til innskuddspensjon. Som hovedregel brukes lønnen man får i løpet av året, men det er en øvre grense for hvor mye lønn som teller. Innskuddsplanen kan ha egne regler for hva som skal regnes som lønn.AI
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 5-2Innskuddspensjonsloven § 5-4omtalt i 6 kilder →referert av 4 →
Innskudd fra medlemmene
Reglene begrenser hvor mye medlemmer i en pensjonsordning kan betale i årlig innskudd. Innskuddet kan ikke være høyere enn 4 prosent av lønnen, og det kan ikke overstige det foretaket betaler inn for medlemmet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 45 (ikr. 7 okt 2005 iflg. res. 7 okt 2005 nr. 1115).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 6. Opphør av medlemskap. Pensjonskapitalbevis
Opphør av medlemskap
Når en arbeidstaker slutter i et foretak, opphører medlemskapet i pensjonsordningen. Arbeidstakeren beholder likevel retten til den pensjonskapitalen som er opptjent. Denne kapitalen kan kun utbetales som ytelser.AI
Endringshistorikk (2)
- 16. oktober 2020Delt ikrafts. av lov 2019:14, endr. i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 16 okt 2020 nr. 2065).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 7-4omtalt i 4 kilder →referert av 1 →
Bevis for opptjent pensjonskapital m.v
Når et arbeidsforhold opphører, skal det utstedes et pensjonskapitalbevis for den opptjente pensjonen. Dette beviset skaper et eget rettsforhold mellom personen og institusjonen, og pengene overføres normalt til en egen alderspensjonskonto.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 16 okt 2020 nr. 2065).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-5Innskuddspensjonsloven § 3-3Innskuddspensjonsloven § 3-2Innskuddspensjonsloven § 1-1omtalt i 4 kilder →referert av 7 →
Flytting av pensjonskapital
Pensjonskapital fra pensjonskapitalbevis kan flyttes til en ny arbeidsgivers pensjonskonto eller til en institusjon man velger selv. Institusjonen skal informere om reglene for slik flytting. Ved flytting legges beløpet til den nye pensjonsordningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 62 (ikr. 31 des 2008), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-6 første leddInnskuddspensjonsloven § 3-7Innskuddspensjonsloven § 3-5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
Sammenslåing av pensjonskapitalbevis
En arbeidstaker kan be om at pensjonskapital fra flere kontoer i samme institusjon blir slått sammen til ett pensjonskapitalbevis. Institusjonen plikter å informere om denne muligheten og hvordan man går frem.AI
Endringshistorikk (2)
- 9. november 2020Delt ikrafts. av lov 2019:14, endr. i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)
- 13. desember 2002Endringslov til pensjonslover
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 des 2002 nr. 75 (ikr. 1 juni 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1499), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 6-3omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →
Fortsatt pensjonssparing
En arbeidstaker som slutter i en pensjonsordning kan i visse tilfeller fortsette å betale innskudd til pensjonskontoen sin selv. Det er en grense for hvor mye som kan betales inn årlig.AI
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 6-2Innskuddspensjonsloven § 6-4referert av 1 →
Kapittel 7. Bruk av pensjonskapital til alderspensjon
Alder ved uttak av alderspensjon
Hovedregelen er at alderspensjon tidligst kan tas ut ved fylte 62 år. Det kan gjøres unntak for yrker med særlig belastning eller krav til spesielle egenskaper. Det er ikke lov å kreve at pensjon tas ut samtidig med folketrygden eller at man må slutte å jobbe.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
Uttak av alderspensjon
Du må gi beskjed til pensjonsinnretningen om når alderspensjonen skal utbetales. Det er mulig å ta ut mindre enn full pensjon, men utbetaling skjer automatisk fra fylte 75 år med mindre man sier fra. Uttaksgraden kan endres underveis.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 6-2Foretakspensjonsloven § 5-7 bomtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Forvaltning av pensjonskapitalsbevis med rett til straks begynnende alderspensjon
Personer med rett til straks begynnende alderspensjon kan slå sammen pensjonskapitalbevis fra samme institusjon. Det er også mulig å bruke kapitalen som engangspremie til andre pensjonsavtaler hvis institusjonen samtykker. Ved uttak må man velge om pengene skal forvaltes via spareavtale eller konverteres til forsikringsavtale.AI
Endringshistorikk (2)
- 13. desember 2002Endringslov til pensjonslover
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 13 des 2002 nr. 75 (ikr. 1 juni 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1499), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 2-5Innskuddspensjonsloven § 2-2omtalt i 2 kilder →referert av 3 →
Utbetaling av alderspensjon
Alderspensjon utbetales over en fastsatt periode på minst 10 år og minst frem til fylte 77 år. Det er mulig å be om lengre utbetalingstid, men i visse tilfeller kan utbetalingstiden settes ned. Enkelte avtaler kan gi rett til livsvarig pensjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 des 2003 iflg. vedtak 3 nov 2003 nr. 1293), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
Forsikringsteknisk omregning av pensjonsforsikring
Hvis utbetalingstidspunkt, størrelse eller varighet for alderspensjon endres, skal pensjonen regnes om på nytt. Slike endringer er ikke tillatt etter fylte 75 år. Enkelte typer pensjonsavtaler kan ikke gjøres om til andre avtaleformer.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011, se dens VII om overgangsregler).
Opplysningsplikt om pensjonsytelser mv
Pensjonsinnretningen skal gi arbeidstakere informasjon om beregnet pensjon når de fyller 61 år, eller ved melding om uttak før 67 år. Informasjonen skal være skriftlig og forklare ulike uttaksmuligheter og valg for forvaltning av pensjonskapitalen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 7-2omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
Gjenværende pensjonskapital ved dødsfall
Når en person med pensjonskapital dør, skal pengene først gå til barnepensjon for barn personen forsørget. Eventuelle resterende midler skal gå til ektefelle, samboer eller registrert partner. Hvis ingen av disse har rett på pengene, utbetales resten til dødsboet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 7-4Foretakspensjonsloven § 7-3Foretakspensjonsloven § 7-8Foretakspensjonsloven § 7-5omtalt i 3 kilder →referert av 2 →
Kapittel 8. Pensjonsordningens midler
Midler knyttet til pensjonsordningen
Bestemmelsen definerer hva som regnes som midler i en pensjonsordning. Dette inkluderer pensjonskapital, innskuddsfond og i noen tilfeller bufferfond. Pensjonskapitalbevis regnes derimot ikke som en del av disse midlene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011), 16 juni 2023 nr. 43 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 935).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 6-2Innskuddspensjonsloven § 7-2omtalt i 3 kilder →
Rådighet over pensjonsordningens midler
Pengene i en innskuddspensjonsordning skal brukes i tråd med lovens regler. Midlene kan ikke brukes til å betale ut ytelser til personer som ikke er med i ordningen.AI
Forholdet til foretaket m.v
Pensjonsmidlene skal holdes adskilt fra bedriftens egne penger. Midlene kan ikke brukes til å betale bedriftens gjeld eller krav fra kreditorer.AI
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 9-4
Kapitalforvaltningen
Midlene i pensjonsordningen skal forvaltes etter gjeldende regler for kapitalforvaltning. Lån til bedriften eller medlemmene skal ha vanlig markedsrente som kan endres. Avkastning og overskudd skal hvert år føres tilbake til fondet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-2Innskuddspensjonsloven § 3-4referert av 1 →
Flytting av pensjonsordningen m.v
Midlene i en pensjonsordning kan flyttes til en annen godkjent institusjon etter gjeldende regler. Før flyttingen skjer, skal styringsgruppen få mulighet til å uttale seg.AI
Kapittel 9. Innskuddsfond
Innskuddsfond for pensjonsordningen
Bedrifter skal ha et innskuddsfond for pensjonsordningen sin. Dette gjelder selv om hver ansatt har sin egen alderspensjonskonto. Fondet gjelder for alle pensjonsordningene bedriften har.AI
Midler i innskuddsfondet
Bestemmelsen forklarer hvilke penger som skal settes inn i innskuddsfondet. Dette inkluderer tilskudd, avkastning på midlene og pensjonskapitalen, samt overskytende forskuddsbetalinger for medlemmer som slutter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 6 nov 2020 nr. 2270).
Se ogsåSkatteloven § 6-46 første leddInnskuddspensjonsloven § 8-4Innskuddspensjonsloven § 3-2omtalt i 1 kilde →
Bruk av midler i innskuddsfond
Bestemmelsen forklarer hva penger i et innskuddsfond kan brukes til. Fondet kan dekke årets innskudd, forsikring ved uførhet og visse kostnader, samt manglende pensjonskapital dersom en pensjonskasse har tapt kapital.AI
Endringshistorikk (2)
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (2)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 des 2003 iflg. vedtak 3 nov 2003 nr. 1293), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
- Note 1Inkurie: Paragrafen er opphevet.
Se ogsåForetakspensjonsloven § 6-1Innskuddspensjonsloven § 14-1omtalt i 2 kilder →
Overføring til foretaket
Hvis et innskuddsfond blir for stort i forhold til gjennomsnittlige innskudd, skal overskytende beløp overføres til foretaket. Foretaket kan også velge å overføre midler som overstiger halvparten av denne grensen, etter at styringsgruppen har uttalt seg.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742).
Kapittel 10. Konsernforhold
Felles pensjonsordning for konsernforetak
Selskaper i samme konsern kan ha en felles pensjonsordning hvis de til sammen oppfyller minstekravene. Finanstilsynet kan også gi tillatelse til at andre selskaper med nær tilknytning kan ha en felles ordning.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 2-3omtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Gruppeinndeling
Ansatte i hvert foretak skal være i hver sin gruppe i pensjonsordningen. Det kan lages egne planer for hver gruppe, eller én felles plan for alle. Finanstilsynet avgjør hvem som tilhører hvilken gruppe hvis det er tvil.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Tilskudd til pensjonsordningen m.v
Regelen bestemmer hvordan kostnader og inntekter i en pensjonsordning skal fordeles mellom selskaper i et konsern. Kostnadene skal fordeles slik at rettighetene til medlemmene i hver gruppe blir sikret.AI
Fellesfond m.v
Pensjonsordningen kan ha felles fond og felles forvaltning av pensjonskapitalen. Det skal føres regnskap for midlene som forvaltes felles.AI
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-2Innskuddspensjonsloven § 3-4Innskuddspensjonsloven § 10-3
Opphør av konsernforholdet
Når et selskap selges eller et konsernforhold opphører, skal selskapet og dets ansatte skilles ut fra den felles pensjonsordningen. Midler som tilhører selskapet skal som hovedregel tildeles selskapet, med mindre gruppen av ansatte er mindre enn en tredel av medlemmene i ordningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 10-1Innskuddspensjonsloven § 2-4Innskuddspensjonsloven § 8-5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
Kapittel 11. Sammenslåing av foretak
Virkeområde
Endringshistorikk (2)
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742).
Opprettelse av ny pensjonsordning etter loven her
Når bedrifter slås sammen og skal ha innskuddspensjon, må det opprettes en ny ordning hvor tidligere pensjonskapital overføres. I visse tilfeller kan gamle pensjonsavtaler fortsette å gjelde for de som allerede var medlemmer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Foretaket som skal ha foretakspensjonsordning eller tjenestepensjonsordning
Bestemmelsen forklarer hvilke regler som gjelder for pensjonsordninger når foretak slås sammen. Den henviser til spesifikke lover og regler for hvordan ordningene skal håndteres eller omdannes.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Videreføring av tidligere pensjonsordning
Ved sammenslåing av bedrifter kan en eksisterende pensjonsordning fortsette for medlemmene dersom det nye foretaket ikke har egen ordning. Ordninger som ikke videreføres, skal avsluttes og avvikles.AI
Kapittel 12. Deling av foretak m.v.
Deling av foretak
Når en bedrift deles i to eller flere nye bedrifter, skal pensjonsordningen normalt deles på samme måte. Pensjonsmidlene fordeles mellom medlemmene basert på hvor mye hver enkelt har tjent opp i pensjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-5Innskuddspensjonsloven § 12-3Innskuddspensjonsloven § 13-3omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Utskilling av en del av foretaket
Når en del av en bedrift blir skilt ut som et eget firma eller overført til en annen bedrift, følger pensjonsordningen med for de ansatte som flyttes. Dersom det er færre enn en tredel av medlemmene som flyttes, kan pensjonsmidlene i fondet unntas fra fordeling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 12-1Innskuddspensjonsloven § 11-4
Avvikling av virksomhet i foretaket
Hvis en del av en bedrift legges ned eller skilles ut, skal pensjonsmidlene fordeles mellom de som slutter og de som blir igjen. Dette gjelder ikke dersom færre enn to tredjedeler av medlemmene i ordningen må slutte. Reglene gjelder også ved store innskrenkninger som kan likestilles med avvikling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 12-1Innskuddspensjonsloven § 13-3referert av 1 →
Kapittel 13. Opphør og avvikling
Opphør av pensjonsordningen
En bedrift kan velge å avslutte pensjonsordningen sin. Ordningen skal også avsluttes dersom virksomheten avvikles, dersom loven krever det, eller hvis bedriften slutter å betale innskudd og det ikke finnes midler i fondet.AI
Avvikling av foretaket
Reglene beskriver hva som skjer med pensjonsordningen når et foretak avvikles og virksomheten overføres til et annet foretak. Dette avhenger av hvor mange av arbeidstakerne som følger med over til det nye foretaket.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2007 nr. 28 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 652).
Avvikling av pensjonsordningen
Når en pensjonsordning avsluttes, skal den opptjente pensjonskapitalen og avkastningen fordeles mellom medlemmene. Midler fra innskuddsfondet kan brukes til å sikre videre innbetalinger i en begrenset periode, mens resten går tilbake til foretaket.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 3-5omtalt i 1 kilde →referert av 4 →
Kapittel 14. Endring av pensjonsordning
Omdanning til foretakspensjonsordning
En bedrift kan bytte fra innskuddspensjon til en foretakspensjonsordning. Pensjonsmidlene skal i utgangspunktet overføres til den nye ordningen, men for enkelte ansatte kan den gamle ordningen fortsette.AI
Endringshistorikk (2)
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 40 (ikr. 15 juni 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 653), 15 juni 2001 nr. 41 (ikr. 1 juli 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 17 des 2010 nr. 83 (ikr. 1 jan 2011).
Se ogsåForetakspensjonsloven § 4-11Foretakspensjonsloven § 4-12Foretakspensjonsloven § 4-13omtalt i 1 kilde →referert av 5 →
Pensjoner under utbetaling
Endringer i pensjonsordningen påvirker ikke rettighetene til personer som allerede mottar pensjon.AI
Omdanning til tjenestepensjonsordning
Reglene for endring av pensjonsordning gjelder også når en ordning etter denne loven gjøres om til en ordning etter tjenestepensjonsloven.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444).
Se ogsåInnskuddspensjonsloven § 14-1Innskuddspensjonsloven § 14-2omtalt i 1 kilde →
Kapittel 15. Ikrafttredelse. Endring i andre lover
Ikrafttredelse
Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI
Noter (1)
- Note 1Fra 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167 .
Endringer i andre lover
Denne bestemmelsen handler om endringer i andre lover som følge av innskuddspensjonsloven.AI
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvem gjelder denne loven for?
Loven gjelder for innskuddspensjonsordninger og bedrifter som bruker slike ordninger. Reglene gjelder også på Svalbard.
Åpne § 1-1Hvem kan bestemme nærmere regler for denne loven?
Regjeringen har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan denne loven skal brukes og gjennomføres i praksis.
Åpne § 1-3Kan en bedrift gi ansatte pensjon i tillegg til folketrygden?
Bedrifter kan opprette pensjonsordninger som gir ansatte ekstra pensjon i tillegg til folketrygden. Pensjonen bygges opp gjennom årlige innskudd og forvaltes i en utvalgt institusjon, men den ansatte kan i noen tilfeller velge en annen institusjon.
Åpne § 2-1Hvilke typer selskaper kan opprette en pensjonsordning?
En innskuddspensjonsordning kan opprettes gjennom avtale med utvalgte finansinstitusjoner. Dette gjelder selskaper med tillatelse fra norske myndigheter, samt tilsvarende selskaper fra andre EØS-land.
Åpne § 2-2Når kan et foretak opprette en pensjonsordning?
Regelen bestemmer når et foretak kan opprette en innskuddspensjonsordning. Det stilles krav til antall personer, arbeidstid og lønn i foretaket. Det finnes egne regler for selvstendig næringsdrivende, frilansere og eiere.
Åpne § 2-3Kan bedriften tegne forsikring som gir penger til etterlatte hvis en ansatt dør?
Bedrifter kan tegne forsikring som gir uførepensjon til ansatte og ytelser til etterlatte. Bedriften skal tegne forsikring som gir innskuddsfritak ved uførhet for alle medlemmer under 67 år.
Åpne § 2-4Hva skal regelverket for pensjonsordningen bestemme om medlemskap?
Regelverket for en innskuddspensjonsordning skal bestemme hvem som er medlemmer og hvilke rettigheter de har. Det skal også beskrive hvordan pensjonskapitalen forvaltes og utbetales, samt inkludere planer for uføre- og etterlatteytelser dersom dette er forsikret.
Åpne § 2-5Hvor mange personer må en styringsgruppe bestå av?
Bedrifter med 15 eller flere medlemmer i pensjonsordningen, eller med kollektivt investeringsvalg, må ha en styringsgruppe på minst tre personer. Minst én av disse skal være valgt av medlemmene. Gruppen skal uttale seg om forvaltningen og behandle regelverket før det endres.
Åpne § 2-6Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2022
- 20. desember 2022Endringslov til innskuddspensjonsloven1 §§ endret: § 2-3Finansdepartementet
2020
- 9. november 2020i kraft 1. januar 2021Delt ikrafts. av lov 2019:14, endr. i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)8 §§ endret: § 2-1, § 2-12, § 3-3, § 3-7, § 5-7, § 6-3, § 6-4, § 9-2Finansdepartementet
- 16. oktober 2020Delt ikrafts. av lov 2019:14, endr. i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)2 §§ endret: § 6-1, § 6-2Finansdepartementet
- 17. april 2020Endringslov til innskuddspensjonsloven1 §§ endret: § 4-3Finansdepartementet
2018
- 20. desember 2018Endringslov til innskuddspensjonsloven1 §§ endret: § 2-3Finansdepartementet
2017
- 21. juni 2017Endringslov til innskuddspensjonsloven1 §§ endret: § 2-3Finansdepartementet
2006
- 16. juni 2006Endringslov til innskuddspensjonsloven1 §§ endret: § 2-3Finansdepartementet
2002
- 13. desember 2002Endringslov til pensjonslover7 §§ endret: § 2-2, § 2-12, § 5-2, § 5-3, § 5-5, § 6-4, § 7-3Finansdepartementet
2001
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.23 §§ endretFinansdepartementet
- 15. juni 2001Endringslov til innskuddspensjonsloven m.m.13 §§ endretFinansdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 23. mai 2023
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 17. mars 2022
Vedtak til lov om endringer i finansforetaksloven mv. (diverse endringer)
Stortinget · 21. november 2019
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 12. november 2019
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 26. mars 2019
Vedtak til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
Stortinget · 7. juni 2018
Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Stortinget · 31. mai 2018
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013
Stortinget · 12. juni 2013
Vis alle 14 kilder
Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker
Stortinget · 20. november 2012
Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga
Stortinget · 6. juni 2012
Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2012 – lovendringer
Stortinget · 18. november 2011
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv.
Stortinget · 10. juni 2011
Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2011 – lovendringer
Stortinget · 19. november 2010
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 20. november 2009
Forskrifter med hjemmel i denne loven
11 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Innskuddspensjonsloven.
- Deleg. av myndighet til Finansdepartementetjf. § 5-3 +1
- Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og § 5-1 annet ledd sjette punktum, innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd første punktum, forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 annet ledd tredje punktum og § 4-10a annet ledd tredje punktum samt tjenestepensjonsloven § 3-2 første ledd annet punktumjf. § 4-2
- Delegering av myndighet til Finansdepartementet
- Deleg. til FIN etter innskuddspensjonslovenjf. § 1-3 +4
- Deleg. til FIN etter innskuddspensjonslovenjf. § 4-2
- Deleg. til FIN etter pensjonslover
- Forskrift om forvaltning og bruk av midler i premiefond og innskuddsfondjf. § 1-3
- Forskrift om innskuddspensjonsordningerjf. § 1-3
- Forskrift om medlemskap i pensjonsordning mv.jf. § 1-3 +1
- Forskrift om overgangsregler til pensjonsloverjf. § 4-3
- Forskrift til innskuddspensjonslovenjf. § 1-3 +5
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.