Lov
Finansdepartementet
Lov om finansforetak og finanskonsern
Finansforetaksloven
I kraft 2016-01-01Kunngjort 2015-04-10Sist endret ved lov/2026-06-19-40 fra 2026-07-01
Formål
Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Med finansiell stabilitet menes at det finansielle systemet er robust nok til å motta og utbetale innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte.
Innhold389 paragrafer
Kapittel 1. Formål og virkeområde, definisjoner mv.
Formål
Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Med finansiell stabilitet menes at det finansielle systemet er robust nok til å motta og utbetale innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte.
Loven skal bidra til finansiell stabilitet. Dette betyr at finansforetak skal fungere på en trygg og hensiktsmessig måte, slik at det finansielle systemet er robust nok til å håndtere betalinger, innskudd og risiko.AI
Virkeområde
(1) Loven gjelder virksomhet som drives eller skal drives i Norge, samt norske finansforetaks virksomhet i utlandet.
(2) Loven gjelder for utenlandske finansforetak som driver eller skal drive virksomhet gjennom filial her i riket, eller ved grensekryssende virksomhet i den utstrekning det følger av bestemmelsene i kapittel 5.
(3) Kongen avgjør i hvilken utstrekning loven skal gjøres gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.
Loven gjelder for finansvirksomhet som foregår i Norge og for norske finansforetaks virksomhet i utlandet. Den gjelder også for utenlandske finansforetak som opererer i Norge via filialer eller gjennom grensekryssende virksomhet.AI
Finansforetak
(1) Som finansforetak regnes foretak som driver virksomhet som:
a) bank,
b) kredittforetak,
c) finansieringsforetak,
d) forsikringsforetak,
e) pensjonsforetak,
f) holdingforetak i finanskonsern.
(2) Som finansforetak regnes også foretak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak eller e-pengeforetak, når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven.
Bestemmelsen definerer hvilke typer selskaper som regnes som finansforetak. Dette inkluderer blant annet banker, forsikringsselskaper og pensjonsforetak, samt enkelte betalings- og e-pengeforetak.AI
Finanskonsern
(1) Som finanskonsern regnes et konsern der minst ett foretak som ikke er morselskapet, er et finansforetak.
(2) Som finanskonsern regnes også konserngruppe som er etablert ved samarbeidsavtale mellom gjensidige forsikringsforetak eller mellom sparebank og gjensidig forsikringsforetak om at foretakene skal ha et felles styre og i tilfelle andre felles foretaksorganer.
Bestemmelsen forklarer hva som skal til for at et konsern regnes som et finanskonsern. Dette gjelder både vanlige konsern og grupper av foretak som samarbeider gjennom felles styre.AI
Definisjoner
(1) Med EØS menes Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
(2) Som hjemstat regnes i denne lov den stat der et finansforetak har sitt hovedsete og er gitt tillatelse til å utøve virksomhet som finansforetak.
(3) Som vertsstat regnes annen stat enn hjemstaten der et finansforetak yter tjenester gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet.
(4) Som kredittinstitusjon regnes bank og kredittforetak.
(5) Som pensjonsforetak regnes pensjonskasse og innskuddspensjonsforetak.
(6) Som filial regnes et forretningssted som etableres av finansforetak, og som kan utføre forretninger for foretaket.
(7) Som representasjonskontor regnes markedsføringskontor her i riket som er etablert av utenlandsk finansforetak, og som ikke er filial.
(8) Med tilsynsutvalg menes tilsynskollegium som nevnt i EØS-regler som svarer til direktiv 2013/36/EU artikkel 116, som er opprettet innenfor EØS.
(9) Med kriseutvalg menes kriseutvalg som nevnt i § 20-46 og tilsvarende kollegium opprettet i andre EØS-land.
(10) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke foretak som skal anses som store foretak etter loven her.
(11) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke foretak som skal anses som mindre og ikke-komplekse foretak etter loven her.
Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i finansforetaksloven. Den definerer blant annet hva som menes med hjemstat, vertsstat, ulike typer finansforetak og kontorer.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, endring oppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-46omtalt i 8 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →
Unntak fra loven
(1) Loven gjelder ikke Norges Bank, Statens Pensjonskasse eller foretak eiet av staten som er finansiert over statsbudsjettet, og som er undergitt særskilte regler fastsatt ved annen lov, når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.
(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om et foretak eller den virksomhet som drives av et foretak, krever tillatelse etter denne loven.
(3) Departementet kan i særlige tilfelle unnta finansforetak og grupper av finansforetak, samt enkelte typer av virksomhet som drives av finansforetak, fra en eller flere bestemmelser i loven og kan sette vilkår for slikt unntak. Departementet kan bestemme at foretak som etter bestemmelsen i denne paragraf er eller blir unntatt fra visse av lovens bestemmelser, skal være undergitt tilsyn av Finanstilsynet.
Loven gjelder ikke for Norges Bank, Statens Pensjonskasse eller visse statseide foretak. Departementet avgjør om virksomhet krever tillatelse og kan i særlige tilfeller gi unntak fra lovens regler.AI
Forskrifter mv
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, utfylling og avgrensning av loven, og om nærmere krav til finansforetak ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.
Kongen i statsråd kan gi Norges Bank i oppgave å fastsette krav i medhold av denne lov til finansforetak ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet. I vedtaket kan det fastsettes at sentralbankloven § 1-4 annet ledd skal gjelde tilsvarende, og at enkeltvedtak ikke skal kunne påklages.
Departementet kan lage utfyllende regler for hvordan loven skal brukes og stille krav til finansforetak for å sikre finansiell stabilitet. Kongen i statsråd kan også gi Norges Bank myndighet til å fastsette slike krav.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 31 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 804). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåSentralbankloven § 1-4omtalt i 4 kilder →7 forskrifter →
Forskrift om tilsyns- og kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler som gjennomfører EØS-regler om tilsyns- og kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.
Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler gjennom forskrifter. Dette gjelder krav til tilsyn og kapital for verdipapirforetak og kredittinstitusjoner for å følge EØS-regler.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, endring oppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40). Oppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kapittel 2. Krav om tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak
IAdgang og enerett til å drive virksomhet her i riket
Finansieringsvirksomhet
(1) Finansieringsvirksomhet kan bare drives av banker, kredittforetak og finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket, med mindre annet følger av lovgivningen om verdipapirforetak, låneformidlingsforetak, forsikringsformidlingsforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller alternative investeringsfond og eiendomsmeglerforetak. Finansieringsvirksomhet kan også drives av utenlandske kredittinstitusjoner som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.
(2) Som finansieringsvirksomhet regnes:
a) å yte kreditt og stille garantier for egen regning, herunder finansiell leasing,
b) å formidle kreditt og garantier, samt annen medvirkning ved finansiering av annet enn egen virksomhet.
(3) Som finansieringsvirksomhet regnes ikke:
a) virksomhet i offentlig institusjon eller fond som er opprettet for særlige kredittformål,
b) virksomhet i stiftelse som ikke har til formål å drive næringsvirksomhet, eller statsforvalterens forvaltning av finansielle eiendeler etter vergemålsloven,
c) å yte kreditt til, eller stille garantier for, ansatte i foretaket eller foretak i samme konsern som kredittgiver eller garantistiller,
d) å yte kreditt til, eller stille garantier for, tilknyttet selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-4. Unntaket i foregående punktum gjelder ikke dersom foretaket som yter kreditt eller stiller garantier, eller foretak i samme konsern, tar imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten.
e) å yte kreditt som selger av en vare eller tjeneste. Det samme gjelder kreditt til kjøperen som etter avtale skal ytes av et foretak i samme konsern som selgeren, dersom foretaket finansierer sin kredittvirksomhet ved lån fra finansforetak eller lån fra foretak som inngår i konsernet, med mindre foretaket som yter selgerkreditten også driver annen finansieringsvirksomhet,
f) virksomhet som finansagent eller finansrådgiver,
g) finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller.
(4) Unntakene i tredje ledd bokstav d og f gjelder ikke dersom en selger som ikke er forbruker, yter kreditt i forbindelse med salg av bolig som er knyttet til eller skal knyttes til andel i borettslag. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum.
(5) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her, herunder fastsette plikter for og regler om tilsyn med foretak som er unntatt fra forbudet i første ledd.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 18 juni 2021 nr. 101 (ikr. 1 aug 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1985), 16 des 2022 nr. 91 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2266), 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 2 (i kraft 1 aug 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1152). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Innskuddsvirksomhet mv
(1) Innskudd fra en ubestemt krets av innskytere kan bare mottas av banker som etter denne lov har tillatelse til å ta imot innskudd og av utenlandske kredittinstitusjoner som etter denne loven har adgang til å ta imot innskudd her i riket. Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som innskudd fra en ubestemt krets av innskytere.
(2) Mottak av betalingsmidler for å utstede elektroniske penger regnes ikke som innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Det samme gjelder betalingsmidler mottatt av betalingsforetak eller e-pengeforetak i forbindelse med oppdrag om betalingstjenester. Departementet kan fastsette regler om adgangen for betalingsforetak og e-pengeforetak til å motta betalingsmidler i tilknytning til oppdrag fra kunder.
(3) Første ledd er ikke til hinder for at samvirkeforetak mottar innskudd fra medlemmer i samsvar med melding til Finanstilsynet om ordningens omfang og disponeringen av innskuddsmidlene. Finanstilsynet skal kreve at det etableres betryggende sikkerhet for innskuddene dersom det mottas innskudd fra en ubestemt krets, og kan fastsette regler om slik sikkerhet. Departementet kan gi forskrift om tilsyn med samvirkeforetak som mottar innskudd, og om sikringsordninger for innskuddene. Departementet kan også bestemme at bestemmelsene i leddet her skal gjelde tilsvarende for andre foreninger eller foretak som mottar innskudd fra medlemmer.
(4) Departementet kan bestemme at innskuddsordning som omfattes av tredje ledd, skal organiseres og drives som egen bank og kan fastsette frist for søknad om konsesjon til bank etter reglene i § 2-7.
Bare banker og visse utenlandske kredittinstitusjoner med tillatelse kan ta imot innskudd fra en ubestemt krets av mennesker. Enkelte unntak gjelder for elektroniske penger, betalingstjenester og samvirkeforetak som mottar innskudd fra egne medlemmer.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 2-7
Betalingstjenester mv
(1) Betalingstjenester kan bare utføres av banker, kredittforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger og av finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. Pengeoverføringer kan også utføres av foretak med tillatelse etter § 2-10 tredje ledd.
(2) Betalingstjenester kan også utføres av utenlandske kredittinstitusjoner, betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.
(3) Som betalingstjenester regnes i denne loven tjenester som angitt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd med unntak for tjenester som det er gjort unntak for etter forskrift fastsatt med hjemmel i femte ledd første punktum i paragrafen her. Med pengeoverføringer menes betalingstjeneste som angitt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd bokstav f.
(4) Tillatelse til å utføre betalingstjenester omfatter, når ikke annet er fastsatt, også omsetning av valuta i forbindelse med pengeoverføringer med utlandet og kredittyting innenfor fastsatte kredittgrenser ved gjennomføringen av betalingstjeneste som angitt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd bokstav d og e, dersom kreditten ikke ytes av midler mottatt for å utføre betalingsoverføringer, og er kortsiktig og skal tilbakebetales senest innen 12 måneder.
(5) Departementet kan fastsette nærmere regler om betalingstjenestevirksomhet, hva som skal regnes som betalingstjenester og hva som ikke skal regnes som betalingstjenester. I forskriften kan det bestemmes at enkelte typer av virksomhet er underlagt meldeplikt.
Kun virksomheter med særskilt tillatelse kan tilby betalingstjenester i Norge. Dette gjelder både norske foretak og utenlandske kredittinstitusjoner og foretak som har adgang til å drive i riket.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).
Se ogsåFinansforetaksloven § 2-10 første leddFinansavtaleloven § 1-5 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 3 →1 forskrift →
Utstedelse av elektroniske penger
(1) Elektroniske penger kan bare utstedes av banker, kredittforetak og e-pengeforetak og av finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. Elektroniske penger kan også utstedes av utenlandske kredittinstitusjoner og e-pengeforetak som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.
(2) Med elektroniske penger menes en elektronisk lagret pengeverdi representert ved en fordring på utstederen, som er utstedt etter mottak av midler for å utføre betalingstransaksjoner, og som er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen. Med betalingstransaksjoner menes transaksjoner som angitt i finansavtaleloven § 1-5 sjette ledd.
(3) Departementet kan fastsette nærmere regler om hva som skal regnes som elektroniske penger etter første og annet ledd, hva som ikke skal regnes som elektroniske penger, om utstedelse av elektroniske penger, samt unnta visse e-pengeforetak helt eller delvis fra bestemmelser om e-pengeforetak gitt i eller i medhold av denne loven.
Kun visse typer banker, kredittforetak, e-pengeforetak og finansieringsforetak har lov til å utstede elektroniske penger i Norge. Dette inkluderer også utvalgte utenlandske kredittinstitusjoner og e-pengeforetak med tillatelse til å virke her i riket.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).
Se ogsåFinansavtaleloven § 1-5 første leddomtalt i 6 kilder →referert av 4 →1 forskrift →
Valutavirksomhet
(1) Valutavirksomhet kan bare drives av banker og av betalingsforetak, e-pengeforetak og finansieringsforetak som har tillatelse til å drive slik virksomhet. Valutavirksomhet kan også drives av utenlandske kredittinstitusjoner, betalingsforetak og e-pengeforetak som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.
(2) Som valutavirksomhet regnes virksomhet som består i omsetning av valuta.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om valutavirksomhet. Når særlige grunner tilsier det, kan departementet også gjøre unntak fra første og annet ledd.
Kun banker og utvalgte finansforetak med særskilt tillatelse kan drive med valutavirksomhet. Dette gjelder også for utenlandske foretak som har lov til å drive slik virksomhet i Norge. Departementet kan i visse tilfeller gjøre unntak fra disse reglene.AI
Forsikringsvirksomhet mv
(1) Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikringsforetak og pensjonskasser som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet, og av utenlandske forsikrings- og pensjonsforetak som etter denne loven har adgang til å drive forsikringsvirksomhet her i riket.
(2) Som forsikringsvirksomhet regnes livsforsikringsvirksomhet, skadeforsikringsvirksomhet, kredittforsikringsvirksomhet og gjenforsikringsvirksomhet. Som livsforsikring regnes overtakelse av døds- eller uførerisiko og forsikring i form av avgivelse av avkastningsgaranti. Som skadeforsikring regnes forsikring mot skade eller tap av ting, rettigheter eller andre fordringer og forsikring mot erstatningsansvar eller kostnader, samt ulykkesforsikring, sykeforsikring og annen personforsikring som ikke er livsforsikring. Som kredittforsikring regnes overtakelse av risiko for rett oppgjør av fordring, herunder kundekredittforsikring og kausjonsforsikring.
(3) Forsikringsforetak har ikke adgang til å markedsføre eller tilby forsikringer mot strafferettslige sanksjoner dersom forsikringen vil være i strid med rettsordenen.
(4) Finanstilsynet kan avgjøre om en virksomhet skal anses som forsikringsvirksomhet og om en forsikring kan eller skal regnes som livsforsikring, skadeforsikring eller kredittforsikring, eller om en pensjonsordning kan eller må overtas av en pensjonskasse eller et innskuddspensjonsforetak.
Bare godkjente forsikringsforetak, pensjonskasser og visse utenlandske foretak kan drive forsikringsvirksomhet. Regelen definerer ulike typer forsikringer og forbyr forsikring mot strafferettslige sanksjoner som strider mot rettsordenen.AI
IIDe enkelte typer av konsesjoner
Konsesjon som bank
Tillatelse til å drive virksomhet som bank gir adgang til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, å yte kreditt og stille garantier for egen regning og til å yte betalingstjenester. Tillatelsen kan også omfatte følgende typer virksomhet:
a) annen finansieringsvirksomhet,
b) utstedelse av elektroniske penger,
c) forretninger for foretakets eller kundenes regning i penge-, valuta- og verdipapirmarkedet, herunder investeringstjenester og investeringsvirksomhet etter verdipapirhandelloven § 2-1 samt tilknyttede tjenester etter verdipapirhandelloven § 2-6,
d) andre banktjenester.
En bankkonsesjon gir lov til å ta imot innskudd fra folk, låne ut penger og tilby betalingsløsninger. Tillatelsen kan også inkludere andre finansielle tjenester, som utstedelse av elektroniske penger og investeringsvirksomhet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-1Verdipapirhandelloven § 2-6omtalt i 9 kilder →referert av 12 →
Konsesjon som kredittforetak
Tillatelse til å drive virksomhet som kredittforetak gir adgang til å motta andre tilbakebetalingspliktige midler enn innskudd fra allmennheten og å yte kreditt og stille garantier for egen regning. Tillatelsen kan også omfatte følgende typer virksomhet:
a) annen finansieringsvirksomhet,
b) forretninger for foretakets regning i penge-, valuta- og verdipapirmarkedet, herunder investeringstjenester og investeringsvirksomhet etter verdipapirhandelloven § 2-1 samt tilknyttede tjenester etter verdipapirhandelloven § 2-6,
c) utstedelse av elektroniske penger,
d) ytelse av betalingstjenester,
e) andre særlige tjenester.
En tillatelse som kredittforetak gir lov til å låne penger fra andre enn allmennheten, gi lån og stille garantier. Tillatelsen kan også inkludere finansiering, handel i penge- og verdipapirmarkedet, utstedelse av elektroniske penger og betalingstjenester.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 15 juni 2018 nr. 35 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 16 nov 2018 nr. 1713).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-1Verdipapirhandelloven § 2-6omtalt i 6 kilder →referert av 3 →
Konsesjon som kredittinstitusjon for verdipapirforetak
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, endring oppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40). Tilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Konsesjon som finansieringsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak kan omfatte en eller flere av følgende virksomheter:
a) leasing, factoring og annen finansieringsvirksomhet,
b) forretninger for foretakets eller kunders regning i penge- eller valutamarkedet,
c) omsetning av valuta eller andre særlige tjenester.
(2) Et finansieringsforetak kan også gis tillatelse til å drive virksomhet som e-pengeforetak, betalingsforetak eller som opplysningsfullmektig med mindre hensyn til foretakets risikostyring og soliditet eller andre tilsynsmessige hensyn tilsier at slik virksomhet drives i eget foretak.
(3) Finansieringsforetak kan ikke ta imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten.
Denne regelen bestemmer hva et finansieringsforetak har lov til å drive med. Det kan inkludere tjenester som leasing og valutahandel, men foretaket har ikke lov til å ta imot penger fra allmennheten som skal betales tilbake.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125).
Konsesjon som betalingsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak gir adgang til å utføre betalingstjenester og til å motta betalingsmidler fra kunder til bruk ved utførelsen av slike tjenester. Tillatelsen kan avgrenses til å gjelde én eller flere av de tjenester som er nevnt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd.
(2) For foretak som kun har tillatelse til å tilby betalingsfullmakttjeneste, gjelder ikke finansforetaksloven § 3-1 tredje ledd bokstav d og bokstav j og § 13-18. Betalingsfullmektiger skal ha ansvarsforsikring som dekker de geografiske områder hvor den tilbyr tjenester, eller stille annen lignende garanti til dekning av eventuelt erstatningsansvar. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om ansvarsforsikring og tilsvarende garanti, herunder om beregning av minimumsbeløpet.
(3) Et betalingsforetak kan også gis tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak, med mindre hensynet til foretakets risikostyring og soliditet eller andre tilsynsmessige hensyn tilsier at slik virksomhet drives i eget foretak.
(4) Foretak med hovedkontor i Norge kan gis en begrenset tillatelse som betalingsforetak. Bestemmelsene i kapittel 4 gjelder ikke ved en begrenset tillatelse. For virksomhet i henhold til begrenset tillatelse gjelder følgende:
a) Foretaket kan bare yte betalingstjenesten pengeoverføring, jf. finansavtaleloven § 1-5 første ledd bokstav f.
b) Foretaket skal ha systemer og retningslinjer for kontroll og avdekking av risiko for å påse at forpliktelsene på alle vesentlige aktivitetsområder vil bli oppfylt, herunder sikring av midler mottatt i forbindelse med pengeoverføringer.
c) Foretaket skal ha startkapital som angitt i § 3-4 annet ledd bokstav a.
d) Det samlede beløpet for betalingstransaksjoner utført av virksomheten i gjennomsnitt over de 12 foregående måneder skal ikke overstige et beløp på fem millioner kroner per måned. Departementet kan ved enkeltvedtak fastsette et annet maksimalbeløp, men ikke et beløp i norske kroner som overstiger tilsvarende tre millioner euro per måned.
e) Foretaket har ikke adgang til å benytte agenter.
(5) Departementet kan fastsette nærmere regler om betalingsforetak og foretak med begrenset tillatelse etter fjerde ledd, herunder gjøre unntak fra reglene som gjelder for finansforetak, og fastsette regler om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring av midler, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse, tilbakekall av tillatelse, utenrettslig tvisteløsningsordning og tilsyn. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak for virksomhet som omfattes av fjerde ledd.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).
Se ogsåFinansavtaleloven § 1-5 første leddFinansforetaksloven § 3-1 første leddFinansforetaksloven § 13-18Finansforetaksloven § 3-4 første leddreferert av 9 →
Opplysningsfullmektig
(1) Tillatelse som opplysningsfullmektig gir adgang til å tilby kontoinformasjonstjeneste.
(2) For opplysningsfullmektiger gjelder reglene i kapittel 3 med unntak av § 3-1 annet ledd og tredje ledd bokstav a om eierforhold og bokstav c, d, i og j, og § 3-3 og § 3-4. Bestemmelsen i § 3-7 gjelder med unntak av første ledd bokstav d og e. Kapittel 4 og 5 og tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende.
(3) Opplysningsfullmektiger skal ha ansvarsforsikring eller stille garanti til dekning av eventuelt erstatningsansvar.
(4) Opplysningsfullmektiger skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå til grunn for tillatelsen.
(5) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om kravene til opplysningsfullmektigers virksomhet, vilkår for tillatelse og tilbakekall av tillatelse, utenrettslig tvisteløsningsordning, tilsyn, ansvarsforsikring og tilsvarende garanti, herunder om beregning av minimumsbeløpet.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 3-1 første leddFinansforetaksloven § 3-3Finansforetaksloven § 3-4 første leddFinansforetaksloven § 3-7referert av 1 →
Konsesjon som e-pengeforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som e-pengeforetak gir adgang til å utstede elektroniske penger og utføre betalingstjenester, og til å motta betalingsmidler fra kunder til bruk ved utførelsen av slike tjenester. Tillatelsen kan avgrenses til å gjelde én eller flere av de tjenester som nevnt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd.
(2) Et e-pengeforetak kan også gis tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak, med mindre hensyn til foretakets risikostyring og soliditet eller andre tilsynsmessige hensyn tilsier at slik virksomhet drives i eget foretak.
(3) Departementet kan gi forskrift om e-pengeforetak, herunder gjøre unntak fra reglene som gjelder for finansforetak, og fastsette regler om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring av midler, innløsning av elektroniske penger, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse, tilbakekall av tillatelse, utenrettslig tvisteløsningsordning og tilsyn.
En tillatelse som e-pengeforetak gir lov til å utstede elektroniske penger, utføre betalingstjenester og ta imot betalingsmidler fra kunder. Et slikt foretak kan i noen tilfeller også få lov til å drive som finansieringsforetak.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåFinansavtaleloven § 1-5 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 2 →1 forskrift →
Konsesjoner som forsikringsforetak
(1) Et forsikringsforetak kan gis tillatelse til å drive virksomhet som enten livsforsikringsforetak, skadeforsikringsforetak, kredittforsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak. Når ikke annet er fastsatt, kan et forsikringsforetak også drive finansieringsvirksomhet i tilknytning til forsikringsvirksomheten.
(2) Tillatelse gis for én eller flere forsikringsklasser, eller for en del av en forsikringsklasse. Departementet kan fastsette nærmere regler om inndeling i forsikringsklasser.
(3) Tillatelsen kan begrenses til et bestemt geografisk område, til bestemte kundegrupper eller på annen måte.
(4) Gjenforsikringsforetak kan bare overta gjenforsikring. Departementet kan gi forskrift om spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko fra et forsikringsforetak, herunder bestemme i hvilken utstrekning reglene i loven skal gjelde for slike foretak.
Et forsikringsselskap trenger tillatelse for å drive virksomhet. Denne tillatelsen kan begrenses til bestemte typer forsikringer, geografiske områder eller kundegrupper.AI
Konsesjon som livsforsikringsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som livsforsikringsforetak gir adgang til å overta forsikringer som regnes som livsforsikring, samt andre personforsikringer som angitt i tillatelsen.
(2) Livsforsikringsforetak som har overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller et konsernforetak som inngår i en konsernpensjonsordning, kan også overta pensjonsordning med innskuddspensjon uten forsikringselement for samme foretak eller for foretak som inngår i samme konsernforhold.
(3) Livsforsikringsforetak kan som en begrenset del av sin virksomhet overta gjenforsikring innenfor de klasser tillatelsen omfatter.
En tillatelse som livsforsikringsforetak gir rett til å drive med livsforsikring og andre personforsikringer. Foretaket kan også overta visse pensjonsordninger og drive med gjenforsikring i begrenset omfang.AI
Konsesjon som skadeforsikringsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som skadeforsikringsforetak gir adgang til å overta forsikringer som regnes som skadeforsikring.
(2) Skadeforsikringsforetak med tillatelse til å overta personforsikringer som ikke er livsforsikring kan, når annet ikke er fastsatt i tillatelsen, også overta livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer som etter avtalen er av høyst ett års varighet og gir rett til utbetaling av erstatning som engangsbeløp, eller som oppfyller andre produktkrav fastsatt i forskrift gitt av departementet. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om kollektive forsikringer (gruppeforsikringer) knyttet til dødelighetsrisiko eller uførerisiko som omfattes av første punktum.
(3) Skadeforsikringsforetak kan som en begrenset del av sin virksomhet overta gjenforsikring innenfor de klasser tillatelsen omfatter.
(4) Forsikringsforetak med tillatelse til å overta skadeforsikringer, kan ikke overta kredittforsikringer, med mindre foretaket har adgang til dette etter §§ 5-1 eller 5-5.
En tillatelse til å drive som skadeforsikringsforetak gir rett til å overta skadeforsikringer. Foretaket kan under visse vilkår også overta enkelte livsforsikringer og gjenforsikring, men kan normalt ikke overta kredittforsikringer.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 5-1Finansforetaksloven § 5-5 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 4 →
Konsesjon som kredittforsikringsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som kredittforsikringsforetak gir adgang til å overta kredittforsikringer og gjenforsikring innen kredittforsikring.
(2) Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvilke forsikringer som skal regnes som kredittforsikringer.
(3) I denne loven regnes kredittforsikringsforetak som skadeforsikringsforetak når annet ikke er bestemt.
En tillatelse til å drive som kredittforsikringsforetak gir rett til å overta kredittforsikringer og gjenforsikring innen dette feltet. Finanstilsynet bestemmer hvilke forsikringer som gjelder. Slike foretak regnes normalt som skadeforsikringsforetak.AI
Konsesjon som pensjonskasse
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som pensjonskasse gir adgang til å overta kollektive pensjonsordninger for foretak og kommune som har opprettet og deltar i pensjonskassen. Tillatelsen kan også gi en pensjonskasse adgang til å drive virksomhet som konsernpensjonskasse, interkommunal pensjonskasse eller fellespensjonskasse etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven § 2-2.
(2) Som kollektiv pensjonsordning regnes kommunale pensjonsordninger og pensjonsordninger opprettet i samsvar med foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven, samt andre kollektive pensjonsordninger. Som kollektiv pensjonsordning regnes også pensjonsordning opprettet av medlemmer i en forening av selvstendige næringsdrivende og i tilfelle deres arbeidstakere (foreningspensjonsordning).
(3) Tillatelsen kan gi en pensjonskasse adgang til enten å overta pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, eller til å overta pensjonsordninger uten forsikringselement. Tillatelsen gir også adgang til å overta pensjonsordninger etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning for medlemmer av en kollektiv pensjonsordning i pensjonskassen.
(4) Pensjonskasse med tillatelse til å overta pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, kan ikke overta pensjonsordninger uten forsikringselement. Har pensjonskassen overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller et konsernforetak som har felles pensjonsordning i pensjonskassen, kan pensjonskassen overta pensjonsordning med innskuddspensjon uten forsikringselement for samme foretak eller for et foretak som inngår i samme konsern.
(5) Når ikke annet er fastsatt, kan en pensjonskasse også drive finansieringsvirksomhet i tilknytning til virksomheten.
(6) Pensjonskasser kan, med mindre annet er fastsatt i tillatelsen, også utstede fripoliser, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis til arbeidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være medlem av en kollektiv pensjonsordning i pensjonskassen, samt tilleggsavtaler til slik rett til pensjon. Pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, kan, med mindre annet er fastsatt i tillatelsen, også overta forsikring av risiko for uførhet eller død knyttet til medlemmene i slik pensjonsordning.
(7) Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om pensjonskasser og pensjonsordninger som omfattes av paragrafen her, herunder om pensjonskassers adgang til å overta pensjonsordning fra flere kommuner (interkommunal pensjonskasse) eller fra flere foretak (fellespensjonskasse).
Se ogsåForsikringsvirksomhetsloven § 2-2 første leddreferert av 5 →
Konsesjon som innskuddspensjonsforetak
(1) Tillatelse til å drive virksomhet som innskuddspensjonsforetak gir adgang til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement og individuelle pensjonsavtaler uten forsikringselement.
(2) Når ikke annet er fastsatt, kan et innskuddspensjonsforetak også drive finansieringsvirksomhet i tilknytning til virksomheten.
(3) Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om innskuddspensjonsforetak.
En tillatelse til å være innskuddspensjonsforetak gir rett til å overta enkelte typer pensjonsavtaler og pensjonsordninger uten forsikringselement. Slike foretak kan som regel også drive finansieringsvirksomhet knyttet til driften.AI
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
IIIForetaksnavn
Foretaksnavn for banker
(1) En bank skal bruke ordet «bank», med eller uten tillegg, i sitt foretaksnavn.
(2) En bank stiftet som sparebank skal bruke ordet «sparebank» eller lignende sammensetninger med ordet «spare» i sitt foretaksnavn. Etter omdanning av en sparebank kan banken fortsatt bruke «sparebank» eller «spare» i sitt foretaksnavn dersom sparebankstiftelsen som er opprettet ved omdanningen, eier minst ti prosent av aksjene i banken eller bankens morselskap.
(3) Andre foretak enn banker kan ikke uten hjemmel i eller i medhold av lov eller med samtykke fra departementet bruke ordet «bank» i sitt foretaksnavn eller ved omtale eller markedsføring av sin virksomhet. Andre foretak enn banker som nevnt i annet ledd kan ikke uten hjemmel i eller i medhold av lov eller med samtykke fra departementet bruke ordet «sparebank» eller lignende sammensetninger med ordet «spare» i sitt foretaksnavn eller ved omtale eller markedsføring av sin virksomhet.
Alle banker må ha ordet «bank» i navnet sitt. Sparebanker skal bruke ordet «sparebank» eller andre ord med «spare» i navnet. Andre virksomheter har som hovedregel ikke lov til å kalle seg bank eller sparebank.AI
Foretaksnavn for forsikringsforetak
(1) Forsikringsforetak skal bruke ordet «forsikring» eller annen betegnelse med samme betydningsinnhold, med eller uten tillegg, i sitt foretaksnavn.
(2) Andre foretak enn forsikringsforetak kan ikke uten hjemmel i eller i medhold av lov eller med samtykke fra departementet bruke slike betegnelser i sitt foretaksnavn eller ved omtale eller markedsføring, med mindre foretaket driver næringsvirksomhet som er knyttet til forsikringsvirksomhet.
Forsikringsforetak må ha ordet «forsikring» eller et tilsvarende ord i navnet sitt. Andre bedrifter kan som hovedregel ikke bruke slike ord i navn eller markedsføring, med mindre de driver virksomhet knyttet til forsikring eller har særskilt tillatelse.AI
Alminnelige krav til navnebruk
(1) Finansforetak skal bruke foretaksnavn og andre kjennetegn som gjør det klart for kunder og andre hvilket foretak de forholder seg til, og hva slags virksomhet foretaket driver.
(2) Finansforetak skal ikke bruke foretaksnavn eller betegnelse som:
a) fører til at foretaket lett kan forveksles med et annet finansforetak, eller gir et misvisende inntrykk av hva slags virksomhet foretaket driver,
b) gir inntrykk av at en del av finansforetaket er et eget finansforetak,
c) gir inntrykk av at finansforetak som inngår i norsk finanskonsern, er frittstående.
(3) Departementet kan gi forskrift om finansforetaks navnebruk, og ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første og annet ledd.
Finansforetak må ha navn og kjennetegn som tydelig viser hvem de er og hva de driver med. Navnet skal ikke være misvisende eller kunne forveksles med andre foretak.AI
Filial av utenlandsk finansforetak
Utenlandsk finansforetak som har adgang til å drive virksomhet her i riket, kan bruke det samme foretaksnavnet som det bruker i hjemstaten.
Et utenlandsk finansforetak som har lov til å drive virksomhet i Norge, kan bruke det samme navnet her som det bruker i sitt hjemland.AI
Kapittel 3. Konsesjonsbehandling
Søknad om konsesjon mv
(1) Søknad om tillatelse, godkjennelse eller samtykke etter denne loven sendes Finanstilsynet.
(2) Søknaden skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden, herunder dokumentasjon som viser at foretaket er stiftet i tråd med kravene i kapittel 7. Finanstilsynet kan kreve at søkeren gir ytterligere opplysninger.
(3) Søknad om tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak skal inneholde foretakets vedtekter og en organisasjons- og driftsplan for de tre første driftsårene. Planen skal redegjøre for organiseringen av de sentrale deler av konsesjonspliktig virksomhet, og skal som hovedregel også redegjøre for:
a) foretakets eier- og ledelsesforhold etter etableringen,
b) foretakets styrings- og kontrollsystemer,
c) hvordan foretaket skal skaffe til veie kapital til dekning av kapitalkrav for den virksomhet driftsplanen omfatter,
d) foretakets kapital- og soliditetsforhold og prognose for finansiell stilling i hvert av de tre første år,
e) budsjetter for etablerings- og administrasjonskostnader,
f) budsjetter med resultatregnskap, balanseregnskap og finansieringsanalyse for hvert av de tre første driftsårene,
g) foretakets konserntilknytning,
h) finansielle tjenester som foretaket vil tilby med tilhørende driftsopplegg,
i) foretakets tiltak for å oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av hvitvaskingsloven,
j) hvordan betalingsforetak og e-pengeforetak skal sikre kundemidler.
Forsikringsforetak skal i tillegg gi opplysninger om hvilke forsikringer foretaket vil tilby, og redegjøre for prinsippene for premieberegning og gjenforsikring. Skal foretaket dekke risiko innen forsikringsklassen ansvar for landkjøretøy, som ikke bare omfatter fraktføreransvar, skal det gis opplysninger om navn og adresse på de skadebehandlingsrepresentanter som skal være utpekt i hvert av de øvrige EØS-landene.
(4) Søknad etter tredje ledd skal inneholde opplysninger om kvalifikasjoner, yrkeserfaring og forhold nevnt i §§ 9-1 til 9-3, samt ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40, for hvert enkelt styremedlem, varamedlem og observatør i styret, daglig leder, andre personer som skal inngå i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, samt andre personer med nøkkelfunksjoner i foretaket.
(5) Departementet kan gi nærmere regler om kravene til søknader fra betalingsforetak og e-pengeforetak i forskrift.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 9-1Finansforetaksloven § 9-3Politiregisterloven § 40 første leddreferert av 13 →
Tildeling, vilkår mv
(1) Tillatelse, godkjennelse eller samtykke etter denne loven gis av departementet. Det kan settes vilkår for tillatelsen, godkjennelsen eller samtykket, herunder at virksomheten drives på en bestemt måte eller innenfor visse rammer, eller andre vilkår i samsvar med de formål som lovgivningen om finansforetak skal ivareta.
(2) Tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak skal nektes dersom:
a) finansforetaket ikke har hovedsete og forretningskontor her i riket, med mindre finansforetaket søker tillatelse etter kapittel 5,
b) vilkårene i §§ 3-3 til 3-5 ikke er oppfylt,
c) forholdet til nære forbindelser som definert i finanstilsynsloven § 3 a annet ledd eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen, er av en slik art at det ikke kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med finansforetaket,
d) det ikke er godtgjort at finansforetaket vil være i stand til å oppfylle krav til forsvarlig virksomhet som følger av §§ 8-16 til 8-20, §§ 13-4 til 13-7, § 13-13, kapittel 14 og § 16-1,
e) det er grunn til å anta at foretaket ikke vil oppfylle de krav som stilles i lov eller i medhold av lov, eller at virksomheten vil være i strid med rettsordenen.
(3) Ved vurdering av om tillatelse skal gis, skal det legges vesentlig vekt på om foretakets kapital- og soliditetsforhold er betryggende, herunder om startkapitalen står i rimelig forhold til den planlagte virksomhet, og om organisasjons- og driftsplanen er betryggende for den virksomhet som skal drives. Det skal også legges vesentlig vekt på om tillatelsen på annen måte kan få uheldige virkninger for finansforetakets kunder eller grupper av kunder.
(4) Avgjørelse av en søknad skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. For søknad om tillatelse som betalingsforetak eller e-pengeforetak er fristen tre måneder. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt, likevel slik at søknaden i alle tilfelle skal være avgjort innen tolv måneder etter at den er mottatt.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 3-3Finansforetaksloven § 3-5Finansforetaksloven § 8-16Finansforetaksloven § 8-20referert av 5 →
Eierforhold
(1) Departementet skal kjenne identiteten til eierne i foretaket og være overbevist om at eiere av kvalifiserte eierandeler er egnet til å inneha slike eierandeler og utøve slik innflytelse i foretaket som eierandelene gir grunnlag for. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som nevnt i § 6-1 første ledd, jf. § 6-1 fjerde og femte ledd.
(2) Tre firedeler av aksjekapitalen i bank eller forsikringsforetak skal være tegnet ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre. Når det i stiftelsesdokumentet er opplyst at stifterne eller andre har ervervet eller skal erverve et antall aksjer, kan slike aksjer ikke avhendes før foretaket har offentliggjort årsregnskapet for det første hele driftsåret.
(3) Departementet kan gjøre unntak fra kravet om offentlig tegning av aksjekapitalen ved kapitalforhøyelse som nevnt i annet ledd. Departementet kan også samtykke i at hele aksjekapitalen blir tegnet av foretak i et finanskonsern som banken eller forsikringsforetaket skal inngå i, eller av tre eller flere banker som i fellesskap har stiftet banken.
Departementet må vite hvem som eier et finansforetak og godkjenne at eierne av betydelige andeler er egnet. Det er regler for hvordan aksjekapitalen i banker og forsikringsselskaper skal tegnes, med visse muligheter for unntak.AI
Endret 16. desember 2022
Endringshistorikk (2)
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Se ogsåFinansforetaksloven § 6-1 første leddreferert av 9 →1 forskrift →
Minstekrav til startkapital
(1) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak skal ha aksjekapital, grunnfondskapital og annen egenkapital (samlet startkapital) som utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til 5 millioner euro.
(2) E-pengeforetak skal ha samlet startkapital som utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til 350 000 euro. Betalingsforetak skal samlet ha en startkapital som utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til:
a) 20 000 euro dersom betalingsforetaket bare yter slik betalingstjeneste som er nevnt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd bokstav f,
b) 50 000 euro dersom betalingsforetaket tilbyr betalingsfullmakttjeneste,
c) 125 000 euro når betalingsforetaket yter én eller flere av betalingstjenestene som er nevnt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd bokstav a til e.
(3) Forsikringsforetak skal ha en samlet startkapital som utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til:
a) for livsforsikringsforetak 3,7 millioner euro,
b) for andre forsikringsforetak 2,5 millioner euro, men 3,7 millioner euro hvis foretaket har overtatt ansvarsforsikringer knyttet til motorvogn, luftfartøy eller skip eller andre ansvarsforsikringer, eller kreditt- eller garantiforsikringer,
c) for gjenforsikringsforetak 3,6 millioner euro, men 1,2 millioner euro for gjenforsikringsforetak som etter sine vedtekter bare kan overta gjenforsikringer for en bestemt krets av forsikringstakere.
(4) Pensjonsforetak skal ha en samlet startkapital som minst svarer til 10 ganger folketrygdens grunnbeløp.
(5) Departementet kan ved forskrift justere minstekravene i samsvar med prisutviklingen og fastsette krav om høyere minstebeløp enn nevnt. For foretak som nevnt i første ledd kan departementet i særlige tilfeller samtykke til lavere samlet startkapital, men ikke mindre enn et beløp som svarer til 1 million euro. Er minstekravene i første til femte ledd ikke oppfylt, kan tillatelse likevel gis dersom den inneholder vilkår om at tillatelsen ikke trer i kraft før kapital lik minstekravet er registrert innbetalt.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).
Krav til ledelsen av foretaket
(1) Foretaket kan ikke ha styremedlemmer, daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelse av virksomheten eller deler av denne som:
a) ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet,
b) er dømt for straffbart forhold, og det straffbare forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte,
c) i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.
(2) En person kan nektes godkjent som varamedlem eller observatør i styret, dersom det foreligger forhold som nevnt i første ledd.
(3) Første ledd gjelder tilsvarende for andre personer med nøkkelfunksjoner i foretaket.
Ledere, styremedlemmer og personer i nøkkelfunksjoner i et finansforetak må ha nødvendig erfaring og kvalifikasjoner. Personer med visse straffedommer eller uakseptabel adferd kan nektes slike roller. Dette gjelder også for varamedlemmer og observatører i styret.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Igangsetting av virksomhet
(1) Virksomhet som finansforetak kan ikke settes i gang før foretaket er registrert i Foretaksregisteret.
(2) Dersom organisasjons- og driftsplanen etter § 3-1 tredje ledd ikke lenger er dekkende, skal foretaket forelegge en oppdatert plan for Finanstilsynet før virksomheten settes i gang.
(3) Ved endringer i organisasjons- og driftsplanen, kan Finanstilsynet stille de vilkår som anses påkrevd for å sikre at virksomheten blir drevet på en forsvarlig måte.
Et finansforetak kan ikke starte virksomheten før det er registrert i Foretaksregisteret. Hvis organisasjons- og driftsplanen ikke lenger er oppdatert, må en ny plan sendes til Finanstilsynet før oppstart. Finanstilsynet kan sette vilkår ved endringer i planen for å sikre forsvarlig drift.AI
Endring og tilbakekall
(1) Departementet kan helt eller delvis tilbakekalle, endre eller sette nye vilkår for en tillatelse etter denne loven dersom:
a) finansforetaket ikke har begynt sin virksomhet innen ett år fra den dag tillatelsen ble gitt, eller ikke lenger driver aktiv virksomhet,
b) styret eller andre organer i foretaket har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av plikter gitt i eller i medhold av lov, eller i henhold til konsesjonsvilkår eller vedtekter,
c) styremedlemmer, daglig leder eller annen person som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, har handlet på en slik måte at kravene til ledelsen etter § 3-5 ikke lenger er oppfylt, herunder at personer i styret eller ledelsen slutter i løpet av det første hele driftsår etter at virksomheten er satt i gang,
d) eierforholdene i foretaket er endret ved erverv i strid med reglene i kapittel 6,
e) foretaket ikke oppfyller kapitalkrav fastsatt i eller i medhold av denne loven, eller unnlater å etterkomme pålegg av Finanstilsynet,
f) foretaket ville utgjøre en trussel mot betalingssystemets stabilitet eller tilliten til det, dersom det fortsatte sin betalingstjenestevirksomhet.
(2) Tilbakekalles tillatelsen, skal foretaket og dets virksomhet avvikles etter reglene i kapittel 12 avsnitt II. Departementet kan gjøre unntak fra plikten til å avvikle foretaket slik at deler av virksomheten kan videreføres.
(3) Tilbakekalles tillatelsen til et finansforetak med hovedsete her i riket som også driver virksomhet i fremmed stat, skal Finanstilsynet underrette tilsynsmyndighetene i vertsstaten.
Departementet kan endre eller trekke tilbake tillatelsen til å drive finansvirksomhet dersom visse vilkår er oppfylt. Dette kan skje ved lovbrudd, manglende oppstart, svikt i ledelsen eller trusler mot betalingssystemets stabilitet.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, endring oppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 3-5omtalt i 3 kilder →referert av 5 →1 forskrift →
Endring av konsesjonsvilkår
(1) Et finansforetak kan søke om endring av konsesjonsvilkårene. Søknaden skal inneholde de opplysninger som må antas å være av betydning for behandlingen av søknaden. Bestemmelsene i § 3-1 første og annet ledd og § 3-2 gjelder tilsvarende.
(2) Dersom erverv etter kapittel 6 av eierandeler i et finansforetak med tillatelse etter § 3-2, jf. § 3-3, medfører at det etableres et konsernforhold mellom foretaket og erververen, kan det fastsettes nye eller endrede vilkår for tillatelsen.
Et finansforetak kan søke om å endre vilkårene i konsesjonen sin. Søknaden må inneholde all relevant informasjon. Nye eller endrede vilkår kan også fastsettes hvis det oppstår et konsernforhold etter kjøp av eierandeler.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 3-1 første leddFinansforetaksloven § 3-2 første leddFinansforetaksloven § 3-3referert av 1 →1 forskrift →
Kapittel 4. Norske finansforetaks virksomhet i utlandet
Kjøp av kvalifisert eierandel i og etablering av datterforetak i annen EØS-stat
(1) Et norsk finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet dersom foretaket erverver en eierandel på ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetak i annen EØS-stat. Det samme gjelder ved erverv som øker den kvalifiserte eierandelen til henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 i finansforetaket. Bestemmelsene i § 6-1 fjerde og femte ledd og § 6-5 gjelder tilsvarende ved beregning av eierandelene. Bestemmelsene i § 17-9 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved avhendelse av slik virksomhet. Finansforetaksloven § 17-1 første ledd kommer ikke til anvendelse.
(2) Et norsk finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet ved etablering av et finansforetak som datterforetak i en annen EØS-stat. Finansforetaksloven § 17-1 første ledd kommer ikke til anvendelse.
(3) Melding etter første eller annet ledd skal være en kopi av søknaden eller meldingen som sendes til finansforetakets eller datterforetakets hjemstatsmyndighet i annen EØS-stat.
Norske finansforetak må varsle Finanstilsynet dersom de kjøper bestemte eierandeler i finansforetak i andre EØS-stater. Det samme gjelder når de oppretter et datterforetak i en annen EØS-stat. Meldingen skal være en kopi av det som er sendt til myndighetene i det andre landet.AI
Endret 22. mars 2024
Endringshistorikk (2)
- 22. mars 2024Endringslov til finansforetaksloven
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807), 22 mars 2024 nr. 13 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 489).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 1-3Finansforetaksloven § 6-1 første leddFinansforetaksloven § 6-5Finansforetaksloven § 17-9omtalt i 3 kilder →referert av 1 →
Etablering av filial i annen EØS-stat
(1) Før banker, kredittforetak, forsikringsforetak, betalingsforetak eller e-pengeforetak etablerer filial i en annen EØS-stat, skal foretaket gi Finanstilsynet melding med opplysninger om:
a) hvilken stat filialen ønskes etablert, og filialens adresse,
b) de personer som skal forestå ledelsen av filialen,
c) størrelsen av foretakets ansvarlige kapital og oppfyllelsen av krav til ansvarlig kapital og soliditet.
I tillegg skal foretaket gi Finanstilsynet en virksomhetsplan med opplysninger om hvilke typer finansielle tjenester virksomheten skal omfatte og om filialens organisatoriske oppbygging. Departementet kan gi forskrift om hvilke øvrige opplysninger meldingen skal inneholde for ulike typer finansforetak.
(2) Finanstilsynet skal sende melding om filialetablering til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen tre måneder etter at melding som nevnt i første ledd er mottatt. Dette gjelder likevel ikke hvis Finanstilsynet har grunn til å anta at foretakets organisatoriske og administrative forhold eller finansielle situasjon ikke gir et forsvarlig grunnlag for etablering av filialen, eller at filialens ledelse ikke er egnet etter § 3-5. Finanstilsynet skal i så fall uten ugrunnet opphold underrette foretaket.
(3) I meldingen til vertsstatens tilsynsmyndigheter skal Finanstilsynet bekrefte at den planlagte virksomheten omfattes av foretakets tillatelse, og at foretaket oppfyller de krav til ansvarlig kapital som gjelder for foretaket etter reglene i kapittel 14. Det skal angis hvilken garantiordning som i tilfelle vil gjelde for filialens virksomhet. Finanstilsynet skal samtidig underrette foretaket om oversendelsen.
(4) Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndigheter om enhver endring i forhold som omfattes av første ledd, senest en måned før endringen gjennomføres. Det samme gjelder endringer i den garantiordningen som gjelder for filialen.
(5) Et finansieringsforetak kan ikke etablere filial i annen EØS-stat uten tillatelse gitt av departementet. Reglene i kapittel 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, gjelder tilsvarende.
(6) Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen her for ulike typer finansforetak.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Se ogsåFinansforetaksloven § 3-5Finansforetaksloven § 3-3Finansforetaksloven § 3-4 første leddreferert av 5 →
Grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat
(1) Før banker, kredittforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak betalingsforetak eller e-pengeforetak tilbyr grensekryssende tjenester i en annen EØS-stat skal foretaket gi Finanstilsynet melding som angir hvilken stat dette gjelder, og hvilke tjenester virksomheten vil omfatte. Departementet kan gi forskrift om hvilke øvrige opplysninger meldingen skal inneholde for de ulike typer finansforetak. Departementet kan fastsette at meldeplikten også skal gjelde dersom finansforetaket skal drive slik virksomhet fra filial i en annen EØS-stat.
(2) Finanstilsynet skal senest innen én måned etter at meldingen er mottatt, sende den til vertsstatens tilsynsmyndigheter og opplyse om hvilken virksomhet som kan drives i henhold til foretakets tillatelse. Finanstilsynet skal også bekrefte at den planlagte virksomheten omfattes av foretakets tillatelse, og at foretaket oppfyller de krav til ansvarlig kapital som gjelder for foretaket etter reglene i kapittel 14. Det skal angis hvilken garantiordning som i tilfelle vil gjelde for virksomheten. For øvrig gjelder § 4-2 annet ledd annet og tredje punktum tilsvarende så langt de passer. Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i dette ledd for ulike typer finansforetak.
Finansforetak må melde fra til Finanstilsynet før de tilbyr tjenester i andre EØS-land. Finanstilsynet skal deretter sende informasjonen videre til tilsynsmyndighetene i det aktuelle landet og bekrefte at foretaket har nødvendige tillatelser og kapital.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 4-2 første leddreferert av 4 →2 forskrifter →
Etableringer utenfor EØS mv
(1) Et norsk finansforetak kan ikke etablere eller erverve finansforetak som datterforetak i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, uten tillatelse etter § 17-1. Saksbehandlingsreglene i § 17-5 og kapittel 3, unntatt § 3-2 annet ledd, § 3-3 og § 3-4, gjelder tilsvarende. For konsernforholdet mellom datterforetaket og finansforetaket og det finanskonsern finansforetaket inngår i, gjelder §§ 17-7 til 17-9 og kapittel 18 tilsvarende.
(2) Et finansforetak kan ikke uten tillatelse gitt av departementet etablere filial i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen. Reglene i kapittel 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, gjelder tilsvarende.
(3) Et finansforetak kan ikke uten tillatelse gitt av departementet erverve en eierandel på ti prosent eller mer i et finansforetak i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen. Bestemmelsene i § 6-1 fjerde og femte ledd og § 6-5 gjelder tilsvarende ved beregning av eierandelene. Bestemmelsene i § 17-9 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved erverv eller avhendelse av slik eierandel.
Norske finansforetak må ha tillatelse fra departementet for å opprette datterforetak, filialer eller kjøpe betydelige eierandeler i finansforetak i land utenfor EØS.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 17-1Finansforetaksloven § 17-5 første leddFinansforetaksloven § 3-2 første leddFinansforetaksloven § 3-3referert av 1 →
Nærmere regler om norske finansforetaks virksomhet i utlandet
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om virksomhet som norske finansforetak driver i utlandet.
Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler gjennom forskrifter for hvordan norske finansforetak kan drive virksomhet i utlandet.AI
Kapittel 5. Utenlandske finansforetaks virksomhet her i riket
Datterforetak av utenlandsk finansforetak
(1) Finansforetak som er hjemmehørende utenfor Norge kan etablere datterforetak her i riket etter reglene i kapittel 7 og drive virksomhet i henhold til tillatelse etter reglene i §§ 2-7 til 2-18, § 17-3 og kapittel 3. Erverv som medfører at finansforetak etablert her i riket blir datterforetak av finansforetak hjemmehørende utenfor Norge, kan bare skje etter tillatelse gitt etter reglene i § 17-1 første og annet ledd og § 17-5.
(2) Det utenlandske finansforetaket regnes som morselskap for det norske datterforetaket og bestemmelsene i §§ 18-3 til 18-5 gjelder tilsvarende for datterforetaket. For datterforetak av et utenlandsk finansforetak hjemmehørende i EØS gjelder også § 7-1 annet ledd, § 7-2 annet ledd første punktum, § 8-5 og § 8-18 annet ledd bokstav a tilsvarende.
(3) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for virksomhet som drives av datterforetak av finansforetak hjemmehørende i fremmed stat her i riket, herunder gjøre unntak fra bestemmelser i denne loven.
Utenlandske finansforetak kan opprette datterforetak i Norge hvis de følger bestemte regler og har tillatelse. Det er også krav om tillatelse dersom et norsk finansforetak blir et datterforetak av et utenlandsk selskap.AI
Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (3)
- 22. juni 2026Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2026 nr. 40 om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151).
Se ogsåFinansforetaksloven § 2-7Finansforetaksloven § 2-18Finansforetaksloven § 17-3Finansforetaksloven § 17-1omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Filial av kredittinstitusjon, forsikringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat
(1) Kredittinstitusjon, forsikringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som har tillatelse og er undergitt tilsyn fra myndighetene i hjemstaten, kan drive virksomhet som foretaket kan drive etter tillatelsen i hjemstaten, gjennom filial her i riket. Filialen kan etableres to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt følgende opplysninger fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat:
a) en virksomhetsplan som angir hvilke typer av finansielle tjenester virksomheten skal omfatte og filialens organisatoriske oppbygning,
b) en erklæring om at planlagt virksomhet er omfattet av foretakets tillatelse i hjemstaten,
c) filialens adresse,
d) hvem som skal forestå ledelsen av filialen og ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket,
e) hvem som skal inngå i ledelsen av virksomheten ved filialen,
f) en erklæring om at finansforetaket oppfyller de krav til ansvarlig kapital som gjelder for foretaket,
g) den garantiordningen som i tilfelle skal gjelde for filialens virksomhet,
h) ytterligere opplysninger som fastsatt i forskrift gitt i medhold av femte ledd.
(2) Finanstilsynet skal innen to måneder etter at opplysningene er mottatt fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat, gi foretaket melding om at filialen kan etableres, og gi filialen en oversikt over hvilke regler som vil gjelde for virksomheten her i riket. Foretaket skal registrere filialen i Foretaksregisteret før filialen begynner sin virksomhet.
(3) Personen som forestår ledelsen av filialen skal ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket og til å reise og motta søksmål som gjelder filialens virksomhet her i riket.
(4) Dersom det foretas endringer i noen av de forhold som er opplyst etter første ledd, skal foretaket skriftlig melde fra om endringene til Finanstilsynet senest innen én måned før endringene trer i kraft.
(5) Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen her for ulike typer finansforetak. Departementet kan herunder gi regler om hva slags virksomhet som er omfattet av retten til å drive virksomhet gjennom filial og om hvilke opplysninger Finanstilsynet skal motta fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107), 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151).
Filial av finansieringsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat
(1) Et finansieringsforetak som er etablert i en annen EØS-stat, kan drive virksomhet gjennom filial her i riket dersom:
a) finansieringsforetaket har tillatelse til å drive og driver tilsvarende virksomhet i hjemstaten,
b) én eller flere kredittinstitusjoner etablert i samme stat som finansieringsforetaket, som har rett til å drive virksomhet her i riket etter § 5-2, eier aksjer som til sammen representerer minst 90 prosent av stemmene i finansieringsforetaket,
c) kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, med samtykke fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten har påtatt seg solidarisk ansvar for finansieringsforetakets forpliktelser her i riket, og
d) finansieringsforetaket og kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, omfattes av konsolidert tilsyn etter regler tilsvarende reglene i kapittel 18.
(2) Tilsynsmyndigheten i hjemstaten skal bekrefte at vilkårene etter første ledd er oppfylt. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 5-2 tilsvarende.
Et finansieringsforetak fra et annet EØS-land kan drive virksomhet i Norge gjennom en filial. Dette krever at foretaket har tillatelse i hjemlandet, eies i stor grad av kredittinstitusjoner og har solidarisk ansvar for sine forpliktelser i Norge.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 5 →
Virksomhet i filial av finansforetak med hovedsete i en annen EØS-stat
(1) For filial som etter reglene i §§ 5-2 og 5-3 driver virksomhet her i riket, gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i §§ 2-19 til 2-22, § 9-1 annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 13-5 fjerde ledd, § 13-7 første ledd, § 13-17, kapittel 16, § 17-11 sjette ledd, § 17-12, § 17-13 første og tredje ledd, § 19-2, § 20A-3 annet ledd, § 21-7 annet ledd og §§ 22-1 til 22-3. Allmennaksjeloven § 7-5 a første og annet ledd gjelder tilsvarende for møter mellom daglig leder av filialen og revisor.
(2) I tillegg til bestemmelsene angitt i første ledd, skal følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven gjelde tilsvarende for virksomhet ved filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat: § 2-7, § 3-4, § 3-5 første ledd, § 3-6 tredje ledd, § 3-23, § 3-24, § 3-25, § 4-16, § 7-3 annet ledd, § 7-6 første og tredje ledd, § 7-7 første ledd annet punktum og § 7-8, samt kapittel 6. Forsikringsvirksomhetsloven § 3-13, § 3-14 tredje ledd, §§ 3-16 til 3-18 og § 3-22 skal gjelde dersom ikke annet følger av lovgivningen i hjemstaten. Det skal i alle tilfelle fremgå av forsikringsvilkårene hvilke regler som skal gjelde om retten til overskudd, herunder reglene om beregning, ufordelt overskudd og tidspunkt for utbetaling eller annen disponering av overskuddsmidler.
(3) For virksomhet i filial av pensjonsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat gjelder bestemmelsene angitt i annet ledd i den utstrekning bestemmelsene gjelder for norske pensjonsforetak etter forsikringsvirksomhetsloven §§ 2-6 og 2-11.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for virksomhet i filial av finansforetak med hovedsete i en annen EØS-stat. Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra denne paragrafen når virksomheten er underlagt regler i hjemstaten som regulerer samme forhold.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420), 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første leddFinansforetaksloven § 5-3Finansforetaksloven § 2-19Finansforetaksloven § 2-22referert av 4 →
Grensekryssende virksomhet fra en annen EØS-stat
(1) Kredittinstitusjon, forsikringsforetak, pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat kan drive grensekryssende virksomhet her i riket i den utstrekning foretaket har tillatelse fra, og er undergitt tilsyn fra, myndighetene i hjemstaten. Foretaket kan starte virksomheten her i riket én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat med opplysninger om hvilke finansielle tjenester foretaket vil tilby her i riket. Meldingen skal også inneholde opplysninger som nevnt i § 5-2 første ledd bokstavene b, f, g og h. Finanstilsynet skal innen én måned etter at meldingen er mottatt, gi foretaket en oversikt over hvilke regler som vil gjelde for virksomheten. § 5-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for finansieringsforetak som oppfyller vilkårene i § 5-3 for å kunne drive virksomhet her i riket gjennom filial.
(3) For grensekryssende virksomhet her i riket fra en annen EØS-stat gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i § 9-1 annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 13-5 fjerde ledd, §§ 16-5 til 16-9, § 16-11, §§ 16-13 til 16-16, § 22-1 og § 22-2, tilsvarende.
(4) For grensekryssende virksomhet som drives av forsikrings- eller pensjonsforetak, gjelder også bestemmelsene i § 5-4 annet og tredje ledd tilsvarende.
(5) Departementet kan fastsette nærmere regler for virksomhet som omfattes av første og annet ledd, herunder om hva slags virksomhet som er omfattet av retten til å drive grensekryssende virksomhet. Departementet kan ved forskrift fastsette krav til kvalifikasjoner for ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller gir råd om lån til forbrukere her i riket. Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i tredje og fjerde ledd når virksomheten er underlagt regler i hjemstaten som regulerer samme forhold. Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen her for ulike typer finansforetak.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 22 des 2021 nr. 163 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808), 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1108), 16 des 2022 nr. 91 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2266). Endres ved lov 22 des 2025 nr. 125 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første leddFinansforetaksloven § 5-3Finansforetaksloven § 9-1Finansforetaksloven § 9-2referert av 10 →
Filial av utenlandske finansforetak som ikke er omfattet av §§ 5-2 og 5-3
(1) Et finansforetak som har hovedsete i fremmed stat, og som ikke oppfyller vilkårene for å drive virksomhet her i riket etter §§ 5-2 og 5-3, kan etter tillatelse gitt av departementet etter reglene i §§ 2-7 til 2-18 etablere og drive virksomhet gjennom filial her i riket. Reglene i kapittel 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, gjelder tilsvarende.
(2) Tillatelse etter første ledd kan bare gis til å drive virksomhet som tilsvarer virksomheten foretaket har tillatelse til å drive i hjemstaten, og bare dersom foretaket er undergitt betryggende tilsyn i hjemstaten. Før et utenlandsk finansforetak starter sin virksomhet her i riket skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Finanstilsynet.
(3) Finansforetaket skal deponere kapital her i riket som skal forvaltes på betryggende måte av en norsk bank. Departementet kan gi regler om minstekrav til, og beregning av, kapital. For forsikringsforetak og pensjonskasser som driver livsforsikring, skal kapitalen minst tilsvare avsetninger beregnet etter reglene i §§ 14-7 til 14-11 eller § 14-16. Kapitalen kan ikke frigis eller utbetales av banken uten etter samtykke av Finanstilsynet.
(4) Kommer det utenlandske finansforetaket under insolvensbehandling i hjemstaten, eller har Finanstilsynet ellers grunn til å anta at forpliktelser inngått gjennom filialen her i riket ikke vil bli oppfylt, gjelder kapittel 21 tilsvarende.
(5) Foretaket skal registrere filialen i Foretaksregisteret før filialen begynner sin virksomhet. Personen som forestår ledelsen av filialen, skal ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket og til å reise og motta søksmål som gjelder filialens virksomhet her i riket.
Utenlandske finansforetak kan få tillatelse fra departementet til å drive virksomhet gjennom en filial i Norge. Dette krever tilsyn i hjemlandet og samarbeid mellom tilsynsmyndighetene. Foretaket må deponere kapital i en norsk bank og registrere filialen i Foretaksregisteret.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første leddFinansforetaksloven § 5-3Finansforetaksloven § 2-7Finansforetaksloven § 2-18omtalt i 3 kilder →referert av 5 →1 forskrift →
Virksomhet i filial av utenlandske finansforetak som ikke er omfattet av §§ 5-2 og 5-3
(1) For finansforetak som driver virksomhet gjennom filial her i riket etter tillatelse etter § 5-6, gjelder kapittel 2 til 3 og kapittel 17, samt de bestemmelsene som angitt i eller gitt i medhold av § 5-4 første og fjerde ledd.
(2) I tillegg til bestemmelsene angitt i første ledd, skal følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter gjelde tilsvarende for virksomheten ved filial av forsikringsforetak i henhold til tillatelse etter § 5-6 første ledd: § 2-7, § 3-1 fjerde ledd, §§ 3-3 til 3-7, § 3-11 første, sjette og syvende ledd, §§ 3-12 til 3-14, §§ 3-16 til 3-18, § 3-22, § 3-24, § 3-25, § 4-6 og § 4-16, samt kapitlene 5, 6 og 7. Når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, skal det utenlandske finansforetaket i alle rettsforhold som utspringer av filialens virksomhet, være undergitt norsk rett.
(3) For filial av utenlandsk pensjonsforetak gjelder bestemmelsene som angitt i annet ledd i den utstrekning bestemmelsene gjelder for norske pensjonsforetak etter forsikringsvirksomhetsloven §§ 2-6 og 2-11.
(4) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for virksomhet i filial av utenlandsk finansforetak. Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra denne paragrafen når det etter lovgivningen i hjemstaten gjelder tilsvarende regler for virksomheten.
Reglene bestemmer hvilke norske lover som gjelder for utenlandske finansforetak som har filial i Norge. Hovedregelen er at virksomheten skal følge norsk rett i alle rettsforhold som oppstår gjennom filialen.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 5-6Finansforetaksloven § 5-4 første leddFinansforetaksloven § 2-7Finansforetaksloven § 3-1 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →
Representasjonskontor for utenlandsk finansforetak
Utenlandske finansforetak skal registrere representasjonskontor i Norge hos Finanstilsynet før representasjonskontoret kan starte virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om utenlandsk representasjonskontor.
Utenlandske finansforetak må registrere representasjonskontoret sitt hos Finanstilsynet før det kan starte virksomhet i Norge. Departementet kan bestemme utfyllende regler for slike kontorer.AI
Megling til utenlandsk forsikringsforetak
Bestemmelsene i forsikringsformidlingsloven § 8-6 om megling av forsikring til utenlandsk forsikringsforetak gjelder tilsvarende for forsikringsforetak.
Reglene om megling av forsikring til utenlandske forsikringsforetak gjelder også for forsikringsforetak.AI
Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2026Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2026 nr. 40 om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151).
Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 8-6omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Nasjonalt kontaktpunkt for agenter av utenlandske betalingsforetak og e-pengeforetak
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om nasjonalt kontaktpunkt for agenter av utenlandske betalingsforetak og e-pengeforetak, herunder plikter for kontaktpunktet.
Departementet kan fastsette regler for et nasjonalt kontaktpunkt for agenter som jobber for utenlandske betalingsforetak og e-pengeforetak. Dette inkluderer hvilke plikter kontaktpunktet skal ha.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125).
Kapittel 6. Kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak
Erverv av eierandeler i finansforetak mv
(1) Den som vil gjennomføre erverv som vil medføre at vedkommende blir eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak, må på forhånd sende melding om dette til Finanstilsynet. Det samme gjelder erverv som vil medføre at en kvalifisert eierandel økes slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 i finansforetaket. Som kvalifisert eierandel regnes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. Ved beregning av kvalifisert eierandel i foretak som har utstedt egenkapitalbevis, regnes eierandel som andel av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen. Erverv som foretas av to eller flere erververe etter samråd, regnes som ett erverv.
(2) Erverv som omfattes av første ledd, kan bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet.
(3) Enhver som vil avhende en kvalifisert eierandel, eller redusere den slik at eierandelen blir mindre enn en av grensene som nevnt i første ledd, skal gi melding om dette til Finanstilsynet.
(4) En eiers samlede eierandel beregnes ut fra de eierandeler vedkommende direkte eller indirekte eier og vil bli eier av ved ervervet, og i tillegg:
a) eierandeler som vedkommende etter avtale har rett til å erverve på eget initiativ,
b) eierandeler som vedkommende etter avtale har rett til å utøve stemmerett for, unntatt stemmerettsfullmakt som nevnt i aksjeloven § 5-2 og allmennaksjeloven § 5-2 når det ikke er gitt vederlag for fullmakten, og
c) eierandeler som en person som omfattes av § 6-5 eier eller har rett til å erverve eller utøve stemmeretten for.
(5) Ved beregning av eierandeler omfattes ikke eierandeler eller stemmeretter som er overtatt av en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak som følge av fulltegningsgaranti, forutsatt at disse ikke brukes til å utøve innflytelse i foretaket og blir avhendet innen ett år etter overtagelsen. Heller ikke eierandeler eller stemmeretter ervervet ved avtale som er betinget av tillatelse etter finanslovgivningen omfattes, med mindre avtalen innebærer at:
a) eierne gis rett til vederlag på mer enn fem prosent av markedsverdien av eierandelene på tilbudstidspunktet,
b) eierne gis rett til lån fra tilbyderen, eller
c) eiernes rett til å utøve stemmerettigheter knyttet til aksjene begrenses.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i kapittel 6, herunder regler om egnethetsvurderingen etter § 6-3. Departementet kan også gi forskrift om plikt for finansforetak til å gi melding om eiere som har kvalifiserte eierandeler i foretaket, og om plikt for juridiske personer som har kvalifiserte eierandeler i et finansforetak, til å gi melding om hvem som inngår i styret og ledelsen.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Se ogsåAksjeloven § 5-2Finansforetaksloven § 6-5Finansforetaksloven § 6-3Allmennaksjeloven § 1-3referert av 12 →
Saksbehandlingsregler
(1) Melding etter § 6-1 første ledd skal angi størrelsen på den eierandelen det tas sikte på å erverve, og størrelsen av den samlede eierandelen i finansforetaket etter ervervet. Meldingen skal opplyse om de forhold som vil være av betydning ved beregningen av eierens samlede eierandel etter reglene i § 6-1.
(2) Meldingen skal også inneholde de opplysninger som vil være av betydning ved vurderingen av om tillatelse skal gis.
(3) Spørsmålet om det skal gis tillatelse etter § 6-1 annet ledd, skal avgjøres innen en periode på 60 arbeidsdager, regnet fra det tidspunkt Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt meldingen. Har departementet eller Finanstilsynet før det er gått 50 arbeidsdager fremsatt skriftlig krav om ytterligere opplysninger, avbrytes fristen inntil svaret fra erververen er mottatt, men ikke i mer enn 20 arbeidsdager hvis erververen er undergitt tilsyn i eller er hjemmehørende i en EØS-stat eller i mer enn 30 arbeidsdager for andre erververe. Dersom det samtidig med ervervet søkes om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern etter § 17-3 eller om å få unntak fra kravet til slik tillatelse etter § 17-3 a, avbrytes fristen etter første punktum inntil denne søknaden er avgjort.
(4) Har to eller flere erververe gitt melding etter § 6-1 første ledd om erverv av eierandeler i samme finansforetak, skal det ikke skje ugrunnet forskjellsbehandling.
Reglene beskriver hva en melding om kjøp av eierandeler i et finansforetak skal inneholde. De fastsetter også tidsfrister for når myndighetene skal avgjøre om slikt kjøp får tillatelse. Flere kjøpere skal behandles likt.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (4)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 10. april 2025Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 6-1 første leddFinansforetaksloven § 17-3Finansforetaksloven § 17-3 aomtalt i 5 kilder →referert av 2 →
Egnethetsvurdering mv
Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis etter § 6-1 annet ledd, skal departementet, for å sikre en forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetaket og dets virksomhet, vurdere om erververen er egnet som eier av eierandelen, og om ervervet vil være finansielt betryggende. Det skal tas hensyn til erververens sannsynlige innflytelse på finansforetaket. Vurderingen skal bygge på følgende kriterier:
a) erververens alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold,
b) alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold hos personer som etter ervervet vil inngå i styret eller ledelsen av finansforetakets virksomhet,
c) om erververens økonomiske situasjon og tilgjengelige ressurser er betryggende ut fra de former for virksomhet som foretaket driver eller må antas å engasjere seg i etter ervervet,
d) om finansforetaket er og fortsatt vil være i stand til å oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav og andre tilsynskrav som følger av finanslovgivningen, særlig om konsernet foretaket vil inngå i etter ervervet, er organisert på en slik måte at det muliggjør effektivt tilsyn og effektiv utveksling av informasjon og fordeling av tilsynsoppgaver mellom berørte tilsynsmyndigheter,
e) om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
Departementet vurderer om en som vil kjøpe en betydelig eierandel i et finansforetak er egnet som eier og om kjøpet er økonomisk trygt. Vurderingen skal sikre at foretaket ledes på en forsvarlig måte.AI
Endret 25. juni 2024
Endringshistorikk (3)
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 25 juni 2024 nr. 60 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 25. juni 2024 nr. 1214).
Se ogsåFinansforetaksloven § 6-1 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 3 →
Tillatelse til erverv av kvalifisert eierandel
(1) Departementet gir tillatelse etter § 6-1 annet ledd i den utstrekning departementet finner at erververen tilfredsstiller kriteriene som nevnt i § 6-3. Tillatelsen skal angi størrelsen av den eierandelen som kan erverves i henhold til tillatelsen.
(2) Departementet skal ikke gi tillatelse til ervervet dersom departementet finner at det er rimelig grunnlag for tvil om erververens egnethet som innehaver av den samlede eierandelen etter ervervet, eller at det er grunnlag for tvil om de finansielle forhold etter ervervet vil være betryggende. Departementet skal heller ikke gi tillatelse til ervervet dersom plikten til å gi melding ikke er oppfylt, eller dersom opplysninger fremlagt av erververen er ufullstendige eller viser seg å være uriktige.
(3) Det kan settes vilkår for tillatelsen, herunder tidsfrist for gjennomføringen av ervervet. Det kan ikke settes som vilkår at en eierandel av en fastsatt minstestørrelse må være ervervet før fristens utløp.
(4) Er spørsmålet om tillatelse ikke avgjort innen utløpet av fristen etter § 6-2 tredje ledd, skal tillatelse anses gitt til erverv av den eierandelen som er angitt i meldingen til Finanstilsynet etter § 6-1 første ledd.
(5) Departementet kan tilbakekalle en tillatelse dersom det er grunn til å anta at innehaveren utviser slik handlemåte at forutsetningene for tillatelsen ikke lenger er til stede.
Departementet avgjør om noen får lov til å kjøpe en kvalifisert eierandel i et finansforetak. Tillatelsen kan nektes hvis kjøperen ikke er egnet, økonomien er usikker, eller om opplysningene er feil. En gitt tillatelse kan trekkes tilbake hvis forutsetningene endres.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 6-1 første leddFinansforetaksloven § 6-3Finansforetaksloven § 6-2omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →
Konsolidering av eierandeler
(1) Like med en eiers egne eierandeler regnes eierandeler som direkte eller indirekte eies eller overtas av:
a) eierens ektefelle, registrert partner eller person som eieren har felles husholdning med,
b) eierens mindreårige barn, samt mindreårige barn til person omfattet av bokstav a som eieren bor sammen med,
c) selskap innen samme konsern som eieren,
d) selskap hvor eieren alene eller sammen med personer som nevnt i bokstavene a, b og e har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, og
e) noen som det må antas eieren har forpliktende samarbeid med, når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier.
(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om eierandeler som eieren ikke selv eier, skal likestilles med egne eierandeler etter reglene i første ledd.
Reglene bestemmer hvilke eierandeler som skal regnes som én eiers egne. Dette inkluderer andeler eid av nære familiemedlemmer, selskaper i samme konsern eller personer eieren samarbeider med om eierrettigheter.AI
Kapittel 7. Etablering av finansforetak
IOrganisasjonsform
Organisasjonsform for banker
(1) Banker skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller som sparebank.
(2) En bank som skal være datterforetak i finanskonsern, kan stiftes og organiseres som aksjeselskap.
Banker må organiseres som enten allmennaksjeselskap eller sparebank. Hvis banken skal være et datterforetak i et finanskonsern, kan den også organiseres som et vanlig aksjeselskap.AI
Organisasjonsform for forsikringsforetak og pensjonsforetak
(1) Forsikringsforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller gjensidig forsikringsforetak, med mindre annet følger av lov.
(2) Et forsikringsforetak som skal være datterforetak i finanskonsern, kan stiftes og organiseres som aksjeselskap. Tilsvarende gjelder for forsikringsforetak som etter sine vedtekter bare kan overta direkte forsikringer for foretak i det konsernet som forsikringsforetaket skal inngå i, eller gjenforsikring av forsikringer for foretak i samme konsern.
(3) En pensjonskasse skal stiftes og organiseres som en selveiende institusjon for å forvalte en eller flere kollektive pensjonsordninger som er etablert av foretak eller kommune som deltar i pensjonskassen, med mindre annet følger av forsikringsvirksomhetsloven § 2-2.
(4) Et innskuddspensjonsforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap.
Regelen bestemmer hvilken organisasjonsform forsikringsforetak og pensjonsforetak skal ha. De fleste skal være allmennaksjeselskap, aksjeselskap, gjensidig forsikringsforetak eller selveiende institusjon.AI
Se ogsåForsikringsvirksomhetsloven § 2-2 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Organisasjonsform for andre finansforetak
(1) Kredittforetak og finansieringsforetak kan ikke uten samtykke fra departementet stiftes og organiseres på annen måte enn som allmennaksjeselskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak. Departementet kan fastsette vilkår med krav til organiseringen av foretaket.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at betalingsforetak og e-pengeforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap.
(3) Et holdingforetak i et finanskonsern skal være organisert i samsvar med § 17-3 annet eller tredje ledd. Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, skal holdingforetak som er organisert som sparebank, gjensidig forsikringsforetak eller kredittforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, være undergitt reglene om henholdsvis sparebanker, forsikringsforetak eller kredittforetak som er samvirkeforetak av låntakere.
Reglene bestemmer hvilke selskapsformer ulike typer finansforetak kan ha. De fleste må være organisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller samvirkeforetak, med mindre departementet gir samtykke til noe annet.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 17-3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →
Forholdet til aksjelovgivningen og samvirkelova
(1) Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, gjelder bestemmelsene i allmennaksjeloven for finansforetak organisert som allmennaksjeselskap, og bestemmelsene i aksjeloven for finansforetak organisert som aksjeselskap.
(2) Når det er fastsatt i bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, gjelder bestemmelser i aksjelovgivningen tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(3) Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, gjelder bestemmelsene i samvirkelova for finansforetak som er samvirkeforetak av låntakere.
Finansforetak følger reglene i aksjeloven eller allmennaksjeloven avhengig av hvordan selskapet er organisert. Samvirkeforetak av låntakere følger reglene i samvirkelova, med mindre finansforetaksloven sier noe annet.AI
IIStiftelse
Krav til stifterne
Et finansforetak kan stiftes av én eller flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere og skrive under et stiftelsesdokument som inneholder foretakets vedtekter og oppfyller kravene i §§ 7-6 til 7-8.
Et finansforetak kan startes av én eller flere personer. De som stifter foretaket må lage et stiftelsesdokument med vedtekter som er datert og undertegnet.AI
Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (3)
- 22. juni 2026Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2026 nr. 40 om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151).
Se ogsåFinansforetaksloven § 7-6Finansforetaksloven § 7-8omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →
Stiftelse av finansforetak som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Finansforetak som skal organiseres som aksjeselskap, stiftes etter reglene i aksjeloven. Finansforetak som skal organiseres som allmennaksjeselskap stiftes etter reglene i allmennaksjeloven. Det kan i vedtektene fastsettes at valg av styremedlemmer skal forberedes av en valgkomité.
(2) Dersom det ikke fremgår av stiftelsesdokumentet at stifterne har forpliktet seg til å tegne aksjer og innbetale aksjekapital som til sammen er tilstrekkelig til å oppfylle minstekravet til startkapital, skal det i dokumentet redegjøres for hvordan nødvendig kapital skal skaffes til veie.
Et finansforetak som er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal stiftes etter reglene i aksjeloven eller allmennaksjeloven. Vedtektene kan bestemme at en valgkomité skal forberede valget av styremedlemmer. Stiftelsesdokumentet må vise hvordan kravet til startkapital skal dekkes.AI
Stiftelse av finansforetak som ikke skal organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Ved stiftelse av finansforetak som ikke skal organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal stiftelsesdokumentet minst inneholde:
a) stifternes navn eller foretaksnavn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer,
b) det eller de beløp hver av stifterne påtar seg å betale inn til finansforetakets grunnfond eller annen egenkapital (grunnfondskapital), og tidspunktet for innbetaling,
c) opplysning om utgifter ved stiftelsen av foretaket som skal dekkes av foretaket,
d) hvem som skal være medlemmer av finansforetakets styre, og hvem som skal være foretakets revisor,
e) foretakets vedtekter.
(2) Dersom det ikke fremgår av stiftelsesdokumentet at stifterne har påtatt seg forpliktelser som til sammen er tilstrekkelig til å oppfylle minstekravet til startkapital, skal det i dokumentet redegjøres for hvordan nødvendig egenkapital skal skaffes til veie.
Denne regelen fastsetter hva som må stå i stiftelsesdokumentet når man oppretter et finansforetak som ikke er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dokumentet skal blant annet inneholde informasjon om stifterne, kapital, styre, revisor og vedtekter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere).
Vedtekter for finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Vedtektene i finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal minst angi:
a) foretakets foretaksnavn,
b) kommunen hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor,
c) foretakets formål og den virksomhet foretaket skal drive,
d) størrelsen av foretakets grunnfond, og i tilfelle de regler om tilbakebetaling og avkastning av tilskudd til grunnfondet som skal gjelde,
e) sammensetningen av generalforsamlingen, valg av leder og medlemmer, hvilke saker som skal behandles av generalforsamlingen, samt de regler om stemmerett og flertallskrav som skal gjelde for beslutninger,
f) antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, og regler for valg av styremedlemmer,
g) om foretaket skal ha adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis,
h) hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, samt regler for fastsettelse av utbytte dersom foretaket skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet,
i) hvordan foretaket skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling,
j) i hvilken verdipapirsentral egenkapitalbevisene er innført.
(2) I vedtektene for gjensidig forsikringsforetak skal det også angis:
a) det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte virksomhet,
b) reglene for medlemskap og medlemmenes innbyrdes ansvar for foretakets forpliktelser,
c) medlemmenes forpliktelser til å innbetale medlemsinnskudd og fremtidige innbetalinger til grunnfondskapitalen.
(3) Vedtektene for kredittforening skal også inneholde reglene for medlemskap og i tilfelle reglene om medlemsinnskudd, medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser og deres ansvar innbyrdes.
Denne bestemmelsen fastsetter hva som må stå i vedtektene til finansforetak som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Den lister opp krav til innhold for slike foretak generelt, samt tilleggskrav for gjensidige forsikringsforetak og kredittforeninger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).
Innbetaling, registrering mv. for foretak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Ved stiftelse av finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder allmennaksjeloven §§ 2-4 til 2-7 og §§ 2-10 til 2-17 tilsvarende for stiftelsen av foretaket og tegning og innbetaling av tilskudd til foretakets grunnfondskapital. Tilskudd til grunnfondskapitalen skal innbetales i penger med mindre annet følger av § 10-3.
(2) Når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet, er innskuddene til foretakets kapital tegnet og finansforetaket stiftet.
(3) Før meldingen til Foretaksregisteret sendes skal tilskuddene til foretakets grunnfond være innbetalt. Foretaksregisteret kan kreve bekreftelse fra revisor på at tilskuddene til foretakets grunnfond er innbetalt. For øvrig gjelder allmennaksjeloven §§ 2-18 til 2-20 tilsvarende.
Reglene forklarer hvordan finansforetak som ikke er aksjeselskaper skal stiftes. Tilskudd til grunnfondskapitalen skal som hovedregel betales i penger. Foretaket regnes som stiftet når stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-4Allmennaksjeloven § 2-7Allmennaksjeloven § 2-10Allmennaksjeloven § 2-17referert av 1 →
IIIØvrige bestemmelser
Godkjennelse av vedtekter
(1) Et finansforetaks vedtekter skal være godkjent av departementet. Det samme gjelder vedtektsendringer.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet og godkjenningen av vedtekter, samt gjøre unntak fra kravet til godkjenning for nærmere angitte typer vedtektsendringer.
Vedtekter for et finansforetak må være godkjent av departementet. Dette gjelder også når vedtektene endres. Departementet kan fastsette regler for innholdet og bestemme om enkelte endringer ikke trenger godkjenning.AI
Registrering av konsesjon
(1) Finansforetak skal meldes til Foretaksregisteret etter at tillatelsen er gitt og vedtektene godkjent. Meldefrist til Foretaksregisteret etter andre lover regnes fra tillatelsen er gitt. Finansforetak som ikke meldes innen meldefristen, må stiftes på nytt.
(2) Foretaksregisteret skal kontrollere at tillatelsen foreligger, og at foretakets vedtekter er godkjent.
Et finansforetak må meldes til Foretaksregisteret når tillatelsen er gitt og vedtektene er godkjent. Hvis dette ikke skjer innen fristen, må foretaket stiftes på nytt. Foretaksregisteret kontrollerer at kravene er oppfylt.AI
Forhøyelse av grunnfondet
(1) Har et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, vedtatt vedtektsendring om forhøyelse av foretakets grunnfond, gjelder § 7-9 tilsvarende for tegning, innbetaling og registrering av nye tilskudd til grunnfondskapitalen.
(2) Har foretaket eierandelskapital, gjelder bestemmelsene i § 10-22 tilsvarende for forhøyelsen av grunnfondet. Overkurs fordeles etter reglene i § 10-14.
Reglene for hvordan et finansforetak øker sitt grunnfond avhenger av hvordan foretaket er organisert. For foretak som ikke er aksjeselskaper, gjelder spesifikke regler for tegning, innbetaling og registrering av nye tilskudd.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 7-9Finansforetaksloven § 10-22Finansforetaksloven § 10-14
Kapittel 8. Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer mv.
IGeneralforsamlingen
Øverste myndighet
(1) Et finansforetak skal ha en generalforsamling. Generalforsamlingen er finansforetakets øverste myndighet. Årsmøtet etter reglene i samvirkelova er likevel øverste myndighet i samvirkeforetak av låntakere. Pensjonskasser kan unnlate å ha generalforsamling med mindre annet følger av vedtekter eller konsesjonsvilkår. For pensjonskasser som ikke har generalforsamling, skal det i vedtektene angis hvem som utøver kompetanse som ellers ligger til generalforsamlingen.
(2) For generalforsamlingen i finansforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder reglene i henholdsvis aksjeloven eller allmennaksjeloven. Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5-9 annet ledd, § 5-12 første ledd tredje punktum, § 5-25 annet ledd og § 5-28 annet ledd og allmennaksjeloven § 5-9 annet ledd, § 5-12 annet ledd, § 5-25 annet ledd og § 5-28 annet ledd.
(3) For finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan det i vedtektene fastsettes annet navn enn generalforsamling.
Finansforetak skal normalt ha en generalforsamling som er selskapets øverste myndighet. Pensjonskasser kan i visse tilfeller slippe å ha generalforsamling hvis vedtektene eller konsesjonsvilkårene tillater det.AI
Se ogsåAksjeloven § 5-9Aksjeloven § 5-12Aksjeloven § 5-25Aksjeloven § 5-28
Generalforsamling i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) I finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, sammensettes og velges medlemmene til generalforsamlingen etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre firedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i foretaket. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene samlet avspeiler finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjon, med mindre slike interesser ivaretas av annet overordnet foretaksorgan.
(2) Vedtektene kan ha bestemmelser om at valg av ansatte som medlem av generalforsamlingen foretas av og blant de ansatte i finansforetaket.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen, herunder om stemmerett, valgbarhet, funksjonstid og bortfall av verv, valgmåte og tvister om valget. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om valg til, og sammensetning av, årsmøte i samvirkeforetak av låntakere, herunder gjøre unntak fra første ledd tredje punktum og reglene i samvirkelova.
For finansforetak som ikke er aksjeselskap, bestemmer vedtektene hvordan generalforsamlingen velges. De fleste medlemmene skal være eksterne, og sammensetningen skal i utgangspunktet speile kundene og samfunnsfunksjonen.AI
Møter og vedtak i generalforsamlingen i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Generalforsamlingen i foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, innkalles av styret. Reglene om innkalling og møter i generalforsamlingen i allmennaksjeloven §§ 5-5 til 5-16 gjelder tilsvarende.
(2) Hvert medlem av generalforsamlingen har én stemme med mindre annet følger av loven eller vedtektene. En beslutning krever flertall av de avgitte stemmer. Bestemmelsene i allmennaksjeloven § 5-2, § 5-3, § 5-4 første ledd første og annet punktum, tredje og fjerde ledd og § 5-17 gjelder tilsvarende så langt de passer.
(3) Beslutning om å endre vedtektene i finansforetaket krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene. Det kan i vedtektene fastsettes strengere flertallskrav.
(4) Allmennaksjeloven §§ 5-21 til 5-28 om ugyldige beslutninger og granskning gjelder tilsvarende. Et medlem av generalforsamlingen kan utøve den rett som tilkommer aksjeeier etter allmennaksjeloven §§ 5-22 og 5-25.
(5) Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i allmennaksjeloven § 5-9 annet ledd, § 5-12 annet ledd, § 5-25 annet ledd og § 5-28 annet ledd.
Bestemmelsen forklarer hvordan generalforsamlingen i finansforetak som ikke er aksjeselskap skal kalle inn til møter og fatte beslutninger. Hovedregelen er at hvert medlem har én stemme og at flertall avgjør, mens vedtektsendringer krever mer enn vanlig flertall.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-5Allmennaksjeloven § 5-16Allmennaksjeloven § 5-2Allmennaksjeloven § 5-3referert av 2 →
IIStyret
Styrets sammensetning mv
(1) Et finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre på minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Styreleder og til sammen minst to tredeler av styret skal ikke være ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern. Styret i en pensjonskasse skal ha minst ett medlem uten annen tilknytning til arbeidsgiver, foretak eller forening med pensjonsordning i pensjonskassen, samt ett medlem som representerer medlemmer, herunder pensjonister, i pensjonsordningen i pensjonskassen.
(2) Styrets leder og de øvrige medlemmene velges av generalforsamlingen når annet ikke følger av tredje eller fjerde ledd eller av § 8-15. Departementet kan i forskrift fastsette krav om at generalforsamlingen i nærmere angitte foretak skal oppnevne en valgkomité som skal forberede valget, hvem som kan oppnevnes, og nærmere regler om valgkomiteens arbeid. Vedtektene skal inneholde regler om valget.
(3) I foretak med minst 15 ansatte kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og én observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
(4) I foretak med flere enn 50 ansatte som ikke har foretaksforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Tilhører et foretak et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan ansatte i konsernet her regnes som ansatt i foretaket.
(5) Allmennaksjeloven §§ 6-6 til 6-11 b gjelder for øvrig tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(6) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra minstekravet til antall styremedlemmer.
Et finansforetak skal ha et styre med minst fem medlemmer med ulik kompetanse. Daglig leder kan ikke sitte i styret, og flertallet av styret skal være eksterne. Ansatte kan i visse tilfeller kreve å velge representanter til styret.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 20. desember 2023Endringslov til foretakslovgivningen mv.
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 20 des 2023 nr. 114 (i kraft 1 jan 2024). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 8-15Allmennaksjeloven § 6-6omtalt i 3 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →
Ansattes rett til å velge styremedlemmer
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Styret i finansforetak som er datterforetak i finanskonsern
(1) I finansforetak som er datterforetak i finanskonsern, skal styret ha minst tre medlemmer. Bestemmelsen i § 8-4 fjerde ledd gjelder ikke datterforetak i finanskonsern dersom de ansatte er representert i morselskapets styre.
(2) I finansforetak som er datterforetak i finanskonsern, kan inntil tre firedeler av styrets medlemmer være ansatt i foretak i konsernet eller medlem av styre i annet foretak i konsernet. Styrelederen i datterforetak i finanskonsern kan være ansatt i morselskapet.
(3) Styrelederen i morselskap til finansforetaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet være medlem av styret i finansforetaket.
(4) Departementet kan pålegge datterforetak i finanskonsern å ha flere styremedlemmer enn minstekravet til antall styremedlemmer, kreve at færre enn tre firedeler av styrets medlemmer kan være ansatt i foretak i konsernet eller medlem av styret i annet foretak i konsernet, samt kreve at styreleder i datterforetak ikke kan være ansatt i morselskapet.
Styret i et datterforetak i et finanskonsern må ha minst tre medlemmer. Det er regler for hvor mange styremedlemmer som kan være ansatte i konsernet, og hvem som kan være styreleder. Departementet kan stille strengere krav til styresammensetningen.AI
Endret 22. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
- 22. juni 2026Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2026 nr. 40 om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 8-4omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Styrets oppgaver og tilsynsansvar
(1) Forvaltningen av foretaket hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder påse at kravene til organisering av foretaket og etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet.
(2) Styret skal fastsette planer og budsjetter for foretakets virksomhet. Styret skal også fastsette retningslinjer for virksomheten, herunder regler om taushetsplikt for opplysninger om foretaket og dets virksomhet.
(3) Styret skal holde seg orientert om foretakets økonomiske stilling og plikter, og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal minst én gang hvert kvartal ha møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, med mindre annet fastsettes i instruks for styret. Allmennaksjeloven § 7-5 a annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
(4) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og foretakets virksomhet for øvrig. Styret skal fastsette instruks for den daglige ledelse, og sørge for at daglig leder regelmessig gir styret underretning om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
(5) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.
Styret har ansvaret for å styre finansforetaket og sørge for at virksomheten er forsvarlig organisert. De skal fastsette planer, budsjetter og retningslinjer, samt føre tilsyn med den daglige ledelsen og foretakets økonomi.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420).
Forholdet til reglene om styrets oppgaver i aksjelovgivningen
(1) Styret i finansforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, har for øvrig de oppgaver som følger av aksjelovgivningen. Reglene i allmennaksjeloven § 3-5 og aksjeloven § 3-5 gjelder ikke for finansforetak.
(2) Allmennaksjeloven § 6-13 tredje ledd, § 6-16, §§ 6-18 til 6-26 og §§ 6-28 til 6-34 gjelder tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Styret i finansforetak som er aksjeselskap, følger i utgangspunktet reglene for styrets oppgaver i aksjelovgivningen. Enkelte spesifikke regler i aksjelovgivningen gjelder imidlertid ikke for finansforetak. Visse regler fra allmennaksjeloven gjelder også for finansforetak som ikke er aksjeselskaper.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 3-5Allmennaksjeloven § 6-13Allmennaksjeloven § 6-16Allmennaksjeloven § 6-18
Avtaler med eiere av egenkapitalbevis og medlemmer av foretakets ledelse
(1) Styret i et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal sørge for at avtale mellom foretaket og et styremedlem, daglig leder, en eier av egenkapitalbevis eller dennes morselskap blir forelagt generalforsamlingen til godkjennelse dersom foretakets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mer enn en tjuedel av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen i foretaket. Dette gjelder ikke:
a) avtale i forbindelse med utstedelse av egenkapitalbevis som omfattes av reglene i § 10-13 første ledd,
b) avtale som etter § 8-4 femte ledd eller § 15-6 omfattes av allmennaksjeloven § 6-10 eller § 6-16 a,
c) avtale om overdragelse av verdipapir til pris i henhold til offentlig kursnotering,
d) avtale som inngås som ledd i foretakets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlig for slike avtaler.
(2) Avtale som omfattes av første ledd og som ikke er godkjent av generalforsamlingen, er ikke bindende for foretaket. For øvrig gjelder allmennaksjeloven § 3-8 annet til fjerde ledd tilsvarende.
I visse finansforetak må avtaler mellom foretaket og personer i ledelsen eller eiere godkjennes av generalforsamlingen dersom avtalens verdi er høy nok. Hvis en slik avtale ikke blir godkjent, er den ikke bindende for foretaket. Enkelte typer standardavtaler og markedstilpassede handler er unntatt dette kravet.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 10-13Finansforetaksloven § 8-4Finansforetaksloven § 15-6Allmennaksjeloven § 6-10
Endringer i styrets sammensetning
(1) Finansforetak skal gi Finanstilsynet melding når styrets sammensetning endres.
(2) Meldingen skal inneholde opplysninger som nevnt i § 3-1 fjerde ledd.
(3) Finanstilsynet kan gi pålegg om endringer dersom det foreligger forhold som nevnt i § 3-5, eller fastsette vilkår etter § 3-2 første ledd for å sikre at de krav som følger av § 3-5, er oppfylt.
Finansforetak må varsle Finanstilsynet når det skjer endringer i hvem som sitter i styret. Finanstilsynet kan kreve endringer eller sette vilkår for å sikre at lovens krav til styret er oppfylt.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 3-1 første leddFinansforetaksloven § 3-5Finansforetaksloven § 3-2 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 4 →
IIIDaglig leder
Daglig ledelse
(1) Et finansforetak skal ha daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret.
(2) Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet følger av reglene om inhabilitet i § 9-5 eller er bestemt av styret i den enkelte sak. Daglig leder kan kreve at styret behandler en bestemt sak.
(3) Allmennaksjeloven § 6-28 og §§ 6-30 til 6-34 gjelder tilsvarende for daglig leder i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(4) Uten Finanstilsynets samtykke kan daglig leder i morselskapet i et finanskonsern ikke også være daglig leder i et datterforetak i konsernet.
Et finansforetak skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Daglig leder kan delta i styremøter og be om at styret behandler bestemte saker. Det er begrensninger for å være daglig leder i både morselskap og datterforetak samtidig.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 9-5Allmennaksjeloven § 6-28Allmennaksjeloven § 6-30Allmennaksjeloven § 6-34omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Daglig leders oppgaver
(1) Daglig leder står for den daglige ledelse av foretakets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.
(2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen.
(3) Daglig leder skal sørge for at foretaket har ansatte som samlet har kvalifikasjoner og erfaringer som trengs for at virksomheten i foretaket drives på en forsvarlig måte, og at det etableres forsvarlige styrings- og kontrollsystemer, jf. kapittel 13. Daglig leder skal sørge for at det blir fastsatt instrukser som angir de ansattes arbeidsoppgaver og ansvarsforhold, samt rapporterings- og saksbehandlingsregler.
(4) Daglig leder skal sørge for at foretakets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at forvaltning av aktiva og risikostyring er ordnet på en betryggende måte.
(5) Daglig leder har for øvrig de oppgaver som følger av aksjelovgivningen. Det samme gjelder daglig leder i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Daglig leder har ansvaret for den daglige driften av foretaket og skal følge styrets instrukser. Ved uvanlige eller svært viktige saker må styret involveres. Lederen skal også sikre at foretaket har kompetente ansatte, gode kontrollsystemer og lovlig regnskap.AI
Daglig leders plikter overfor styret
(1) Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
(2) Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.
Daglig leder må gi styret informasjon om hvordan virksomheten går og hvilke resultater som oppnås minst hver måned. Styret og enkelte styremedlemmer kan når som helst be om utdypende forklaringer i bestemte saker.AI
Direksjon
(1) Vedtektene i et finansforetak kan angi at den daglige ledelse skal være et kollektivt organ. Direksjonen skal bestå av minst tre medlemmer som tilsettes av styret. Daglig leder skal være direksjonens leder. § 8-10 annet ledd og § 8-14, samt allmennaksjeloven §§ 6-27 og 6-28 gjelder tilsvarende også for de øvrige medlemmer av direksjonen.
(2) Direksjonen har de plikter som følger av §§ 8-11 og 8-12. Direksjonen utarbeider regler for fordeling av arbeidsoppgaver mellom direksjonens medlemmer, som forelegges styret til godkjenning. Direksjonen kan gi et medlem myndighet til å treffe avgjørelser i bestemte saker eller typer av saker innenfor sitt ansvarsområde.
(3) Som direksjonens beslutning gjelder det flertallet har stemt for. Ved stemmelikhet regnes det direksjonens leder har stemt for som direksjonens beslutning. Minst halvparten av direksjonens medlemmer må delta i beslutningen.
(4) Saksbehandling og møter ledes av direksjonens leder. Direksjonen fører skriftlig og paginert protokoll over sine beslutninger. Med mindre det fattes en enstemmig beslutning, skal det fremgå av protokollen hva det enkelte medlem har stemt. Allmennaksjeloven § 6-19 første og annet ledd gjelder tilsvarende for direksjonens saksbehandling.
Et finansforetak kan velge å ha en direksjon som leder den daglige driften sammen. Styret utnevner medlemmene, og flertallet avgjør sakene. Det skal føres skriftlig protokoll over alle beslutninger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).
Se ogsåFinansforetaksloven § 8-10Finansforetaksloven § 8-14Allmennaksjeloven § 6-27Allmennaksjeloven § 6-28omtalt i 3 kilder →
Endringer i daglig ledelse
(1) Finansforetak skal, så vidt mulig på forhånd, gi Finanstilsynet melding når daglig ledelse eller faktiske ledelse av virksomheten eller deler av denne endres. § 8-9 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slik melding.
Finansforetak skal gi beskjed til Finanstilsynet når det skjer endringer i hvem som leder virksomheten. Dette skal så vidt mulig skje på forhånd.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 8-9omtalt i 3 kilder →referert av 3 →
Vurdering av egnetheten til personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjon
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
IVForetaksforsamling
Foretaksforsamling
(1) I finansforetak med flere enn 200 ansatte kan det avtales mellom foretaket og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter minst to tredeler av de ansatte, at foretaket skal ha foretaksforsamling etter nærmere regler fastsatt i vedtektene.
(2) To tredeler av medlemmene med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper, samt samfunnsfunksjon.
(3) En tredel av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
(4) Foretaksforsamlingen skal ha de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter aksjelovgivningen, med mindre foretakets vedtekter gir foretaksforsamlingen en videre kompetanse.
(5) Allmennaksjeloven § 6-35 syvende ledd annet og tredje punktum og §§ 6-36 til 6-39 gjelder tilsvarende. Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i allmennaksjeloven § 6-39.
(6) Tilhører et foretak et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan de ansatte i konsernet ved anvendelse av paragrafen her regnes som ansatt i foretaket. Morselskapet og foretak i konsernet kan ha identisk foretaksforsamling. For øvrig gjelder allmennaksjeloven § 6-40 tilsvarende.
Finansforetak med over 200 ansatte kan avtale å opprette en foretaksforsamling. Denne består av medlemmer valgt av generalforsamlingen og medlemmer valgt av de ansatte. Forsamlingen har i utgangspunktet samme oppgaver som en bedriftsforsamling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-35 første leddAllmennaksjeloven § 6-36Allmennaksjeloven § 6-39Allmennaksjeloven § 6-40omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
VKontrollorganer
Internrevisjon
(1) Et finansforetak skal ha internrevisjon. Internrevisjonen skal kontrollere at finansforetaket er organisert og drives på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende krav til virksomheten. Forhold som vurderes som utilfredsstillende, skal rapporteres til styret og daglig leder.
(2) Styret skal organisere og fastsette retningslinjer for internrevisjonen. Det tilligger styret å ansette og avskjedige leder av internrevisjonen og å fastsette dennes betingelser. Internrevisjonen skal minst én gang i året avgi rapport til styret om risikostyringen og internkontrollen samt sin virksomhet.
(3) Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om organisering og gjennomføring av internrevisjon i finansforetak, samt gjøre unntak fra første ledd for bestemte grupper av finansforetak.
Finansforetak må ha en internrevisjon som kontrollerer at driften er forsvarlig og følger gjeldende krav. Styret har ansvaret for å organisere revisjonen og ansette lederen. Finanstilsynet kan lage utfyllende regler eller gi unntak fra kravet.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Revisor
(1) Et finansforetak er revisjonspliktig etter revisorloven. Generalforsamlingen velger én eller flere revisorer til å revidere årsregnskapet. I finansforetak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3, skal revisor også attestere bærekraftsrapporteringen. Generalforsamlingen kan i stedet velge en annen revisor til å attestere bærekraftsrapporteringen eller en uavhengig tilbyder av attestasjonstjenester dersom det er adgang til dette etter revisorloven § 1-3. Generalforsamlingen skal godkjenne godtgjørelsen. Allmennaksjeloven §§ 7-2 til 7-6 gjelder tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet etter allmennaksjeloven § 7-3 og aksjeloven § 7-3.
(2) Finanstilsynet kan fastsette særlige regler om revisors arbeidsoppgaver i finansforetak. Finansforetak skal ikke gi revisor arbeidsoppgaver som kan skape tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Finanstilsynet kan gi foretaket pålegg om å avslutte en revisors oppdrag dersom Finanstilsynet finner at oppdraget er egnet til å svekke revisors uavhengighet eller objektivitet.
(3) Et finansforetak som inngår i et finanskonsern, skal ha samme revisor som morselskapet i finanskonsernet når annet ikke følger av bestemmelser i eller i medhold av lov. Finanstilsynet kan samtykke i at et datterforetak har annen revisor.
Finansforetak skal ha revisor som kontrollerer årsregnskapet og eventuell bærekraftsrapportering. Generalforsamlingen velger revisor og godkjenner lønnen. Finanstilsynet kan sette regler for revisors arbeid og kreve at oppdrag avsluttes for å sikre uavhengighet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).
Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRevisorloven § 1-3Allmennaksjeloven § 7-2Allmennaksjeloven § 7-6omtalt i 2 kilder →referert av 3 →
Særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse – revisjonsforordningen
For finansforetak som er foretak av allmenn interesse etter revisorloven § 1-2 sjette ledd, gjelder reglene i forordning (EU) nr. 537/2014 om særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse som gjennomført ved revisorloven § 12-1 første ledd (revisjonsforordningen).
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420).
Plikt til å ha revisjonsutvalg
(1) Finansforetak som er foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven § 1-6 første ledd, skal ha et revisjonsutvalg. Det samme gjelder holdingforetak i konsern hvor slike finansforetak inngår.
(2) Med mindre Finanstilsynet bestemmer noe annet, gjelder første ledd ikke for:
a) finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har revisjonsutvalg,
b) kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, forutsatt at foretaket offentlig begrunner at det verken bør ha et revisjonsutvalg eller at styret bør fungere som revisjonsutvalg,
c) finansieringsforetak som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis notert på regulert marked, ikke har utestående obligasjoner eller sertifikater med samlet pålydende på 100 millioner euro eller mer, og ikke har offentliggjort prospekt.
(3) Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra finansforetaks plikt til å ha revisjonsutvalg og kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver.
Visse finansforetak og deres holdingselskaper må ha et revisjonsutvalg. Det finnes unntak for enkelte datterforetak, kredittforetak og finansieringsforetak, samt muligheter for at Finanstilsynet kan gi dispensasjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).
Se ogsåRegnskapsloven § 1-6omtalt i 2 kilder →referert av 5 →1 forskrift →
Revisjonsutvalgets oppgaver
(1) Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret.
(2) Revisjonsutvalget skal:
a) informere styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og attestasjonen av pliktig bærekraftsrapportering, forklare hvordan revisjonen og attestasjonen bidro til regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering med integritet og revisjonsutvalgets rolle i den prosessen,
b) forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen og prosessen for bærekraftsrapporteringen, inkludert den digitale rapporteringsprosessen og prosessen for å identifisere informasjonen som er rapportert i henhold til standardene for bærekraftsrapportering, og komme med anbefalinger eller forslag for å sikre dens integritet,
c) for så vidt gjelder selskapets regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering, overvåke systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon uten at det bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle,
d) ha løpende kontakt med selskapets valgte revisorer om revisjonen av årsregnskapet og attestasjonen av pliktig bærekraftsrapportering, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har påpekt i henhold til revisjonsforordningen artikkel 26 nr. 6,
e) vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter revisorloven og revisjonsforordningen, særlig at tjenester er levert i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 5 og revisorloven § 12-4 a. Revisjonsutvalget skal vurdere revisors bekreftelse av uavhengighet og gjennomføre drøfting, som angitt i revisjonsforordningen artikkel 6 nr. 2,
f) ha ansvaret for å forberede selskapets valg av revisor og gi sin anbefaling i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 16.
(3) Annet ledd gjelder tilsvarende der en uavhengig tilbyder av attestasjonstjenester er valgt til å attestere bærekraftsrapporteringen, jf. § 8-17 første ledd.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).
Se ogsåFinansforetaksloven § 8-17Revisorloven § 12-4 a første leddreferert av 1 →
Valg av revisjonsutvalg og dets sammensetning
(1) Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant styrets medlemmer. Et styremedlem som er ansatt i foretaket og som inngår i den faktiske ledelsen, kan ikke være medlem av revisjonsutvalget.
(2) Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som er nødvendig ut fra foretakets organisasjon og virksomhet. Minst ett av medlemmene skal ikke være ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern og skal ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.
(3) Med mindre Finanstilsynet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet, kan det i vedtektene fastsettes at det samlede styret skal fungere som foretakets revisjonsutvalg.
Styret velger hvem av sine egne medlemmer som skal sitte i revisjonsutvalget. Utvalget må ha nødvendig kompetanse, og minst ett medlem må ha kunnskap om regnskap eller revisjon uten å være ansatt i konsernet. Det kan i visse tilfeller bestemmes at hele styret skal være utvalget.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Særlige undersøkelser
(1) Dersom det er grunn til å tro at foretaket ikke er forsvarlig organisert eller ikke er forsvarlig drevet, herunder at foretaket ikke har betryggende rutiner for risikostyring eller internkontroll, eller for finansiell rapportering til børs, autorisert markedsplass eller allmennheten, kan Finanstilsynet kreve at foretaket engasjerer én eller flere revisorer eller andre sakkyndige personer til å undersøke forholdene. Finanstilsynsloven § 6-2 annet ledd gjelder tilsvarende.
(2) Rapport fra undersøkelsen skal oversendes Finanstilsynet. Rapporten skal behandles av foretakets styre og generalforsamling. Foretaket skal orientere Finanstilsynet om styrets og generalforsamlingens behandling av rapporten.
Finanstilsynet kan kreve at et finansforetak bruker revisorer eller sakkyndige til å undersøke om driften, organiseringen eller kontrollrutinene er forsvarlige. Rapporten fra undersøkelsen skal sendes til Finanstilsynet og behandles av foretakets styre og generalforsamling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).
Se ogsåFinanstilsynsloven § 6-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Kapittel 9. Tillitsvalgte og ansatte
IAlminnelige regler
Verv eller stilling i annet finansforetak
(1) Medlem av styret i et finansforetak kan ikke samtidig være medlem av styret i et annet finansforetak, med mindre dette må anses ubetenkelig ut fra de hensyn loven skal ivareta.
(2) Daglig leder og andre personer som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten i et finansforetak, kan ikke samtidig være medlem av styret i et annet finansforetak eller inngå i den faktiske ledelsen av virksomhet i et annet finansforetak, med mindre dette må anses ubetenkelig ut fra de hensyn loven skal ivareta.
(3) Forbudene i første og annet ledd er ikke til hinder for at tillitsvalgte eller ansatte i et finansforetak kan være ansatt i foretak i samme konsern eller medlem av styre i et annet foretak i konsernet.
(4) Forbudene i første og annet ledd er ikke til hinder for at tillitsvalgte eller ansatte i finansforetak som deltar i en samarbeidende gruppe, utgjør inntil tre firedeler av medlemmene i styret i et finansforetak som driver virksomhet som omfattes av samarbeidet, eller i styret i morselskap for slikt foretak.
(5) Finanstilsynet kan gi pålegg om at verv eller stilling i strid med første eller annet ledd skal bringes til opphør. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf, herunder regler om dispensasjon.
Hovedregelen er at styremedlemmer, daglig leder og ledere i et finansforetak ikke kan ha lignende roller i andre finansforetak. Det finnes unntak for roller innenfor samme konsern eller i visse samarbeidende grupper, samt i tilfeller hvor det anses som ubetenkelig.AI
Verv eller stilling i foretak med forretningsforbindelse med finansforetaket
(1) Daglig leder og andre personer som inngår i den faktiske ledelsen av virksomhet i et finansforetak, kan ikke være ansatt i eller medlem av styret i et foretak som driver annen næringsvirksomhet, og som har et kundeforhold til eller annen forretningsforbindelse med finansforetaket.
(2) Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at den ansatte kan ha:
a) stilling eller verv knyttet til virksomhet som foretaket kan delta i eller drive i medhold av § 13-2,
b) verv eller stilling som nevnt i første ledd dersom forretningsforbindelsen er av begrenset omfang og styret i finansforetaket har godkjent at den ansatte innehar vervet eller stillingen.
(3) Departementet kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak i særlige tilfelle gjøre unntak fra første ledd.
Ledere i et finansforetak kan som hovedregel ikke ha styreverv eller være ansatt i andre bedrifter som er kunder av eller har forretningsforbindelser med finansforetaket. Det finnes likevel visse unntak dersom styret godkjenner det eller departementet gir dispensasjon.AI
Endret 16. desember 2022
Endringshistorikk (2)
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Se ogsåFinansforetaksloven § 13-2omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →
Deltakelse i næringsvirksomhet
(1) Daglig leder og andre personer som inngår i den faktiske ledelsen av virksomhet i et finansforetak, kan ikke drive eller være ansvarlig deltaker i næringsvirksomhet, eller være agent eller kommisjonær for noen som driver slik virksomhet.
(2) Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at den ansatte driver, deltar i eller er agent eller kommisjonær for virksomhet av begrenset omfang dersom styret i finansforetaket har godkjent dette
(3) Departementet kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak i særlige tilfelle gjøre unntak fra første ledd.
Ledere i et finansforetak har i utgangspunktet ikke lov til å drive eller være ansvarlig for annen næringsvirksomhet. Styret kan likevel godkjenne virksomhet av begrenset omfang, og departementet kan gjøre unntak i særlige tilfelle.AI
Godtgjørelse fra andre enn finansforetaket
(1) Styremedlemmer, daglig leder og andre ansatte i et finansforetak må ikke i anledning av sitt arbeid for foretaket ta imot godtgjørelse fra andre enn foretaket. Person som nevnt må heller ikke motta godtgjørelse som en medkontrahent eller dennes representant har betinget seg hos foretaket.
(2) Godtgjørelse som styremedlem, daglig leder og andre ansatte i et finansforetak ikke kan motta, kan heller ikke mottas av noen som vil være vedkommendes nærstående etter allmennaksjeloven § 1-5.
(3) Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller foretaket. Det samme gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.
(4) Styremedlemmer kan likevel motta vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom styret i finansforetaket tillater dette og har fastsatt regler om slik virksomhet.
Ansatte, daglig leder og styremedlemmer i et finansforetak kan ikke ta imot betaling fra andre enn arbeidsgiveren sin for arbeid de gjør for foretaket. Dette gjelder også for nærstående personer. Ulovlige betalinger skal leveres tilbake til finansforetaket.AI
Inhabilitet
(1) Reglene om inhabilitet i allmennaksjeloven § 6-27 gjelder tilsvarende for styremedlemmer, daglig leder og andre personer som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten i finansforetak. Som inhabilitetsgrunn regnes her også særlig tilknytning til en offentlig eller privat institusjon som har fremtredende særinteresse i det spørsmålet som behandles.
(2) Den som ikke har adgang til å ta del i behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal før saken blir behandlet si fra om dette, og avstå fra den videre behandling av saken.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for personer som inngår i et finansforetaks internrevisjon og godtgjørelsesutvalg.
Reglene om inhabilitet gjelder for ledelsen, internrevisjonen og godtgjørelsesutvalget i finansforetak. Dette inkluderer personer med særlig tilknytning til institusjoner med særinteresse i saken. Den som er inhabil skal si fra og ikke delta i behandlingen av saken.AI
Taushetsplikt om kundeforhold mv
(1) Ansatte og tillitsvalgte i et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som de under utførelsen av sitt arbeid eller verv for foretaket blir kjent med, med mindre de etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov enten har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Tilsvarende gjelder enhver som utfører oppdrag for et finansforetak, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.
(2) Taushetsplikt etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra de som har krav på taushet.
Ansatte, tillitsvalgte og konsulenter i finansforetak må ikke dele personlige eller forretningsmessige opplysninger om kunder med uvedkommende. Taushetsplikten kan oppheves av Finanstilsynet eller ved skriftlig samtykke fra den det gjelder.AI
Taushetsplikt om finansforetaket
(1) Ansatte, tillitsvalgte og enhver annen som utfører oppdrag for foretaket, plikter å følge styrets retningslinjer om taushetsplikt for opplysninger om foretaket og dets virksomhet. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak helt eller delvis oppheve taushetsplikten i enkelttilfeller.
(2) Taushetsplikten medfører ingen begrensning i den plikt til å gi opplysninger som følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.
Ansatte, tillitsvalgte og oppdragstakere skal følge styrets regler for taushetsplikt om foretaket og virksomheten. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller oppheve denne plikten. Taushetsplikten gjelder ikke dersom det er lovpålagt å gi opplysninger.AI
Behandling av personopplysninger i tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
(1) Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer ansatte i finansforetak, foretak som opptrer som agent eller annen formidler for finansforetak og utenlandsk finansforetak som skal drive eller driver virksomhet her i riket, kan behandle opplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 10 som ledd i vurderingen av om en ansatt skal gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis advarsel.
(2) Departementet kan gi forskrift om at første ledd også skal gjelde for autorisasjon av ansatte i andre typer foretak.
Organisasjoner som gir opplæring og autorisasjon til ansatte i finansforetak kan behandle visse personopplysninger. Dette gjelder når man skal vurdere om en ansatt skal få, miste eller få advarsel om sin autorisasjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).
IILån og garantier
Kreditt til ansatte og tillitsvalgte mv
(1) Et finansforetak kan bare gi lån til eller stille garanti for styremedlem når dette skjer på vanlige kundevilkår. Foretaket kan bare gi lån til eller stille garanti for daglig leder og andre ansatte på vanlige kundevilkår eller i samsvar med foretakets regler for finansiell bistand til sine ansatte. For øvrig kan lån og garanti til tillitsvalgte og ansatte gis i henhold til vedtak av finansforetakets styre dersom internrevisjonen eller revisor har bekreftet at engasjementet vil være betryggende sikret ved pant eller annen sikkerhet.
(2) Begrensningene i første ledd gjelder ikke lån og garanti gitt før den tillitsvalgte eller ansatte tiltrådte sin stilling, og er heller ikke til hinder for at foretaket viderefører eller rutinemessig fornyer slike lån eller garantier.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for lån og garanti som er sikret ved kausjon eller annen garanti fra person som omfattes av første ledd.
(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for foretakets adgang til å gi lån til eller stille garanti for personlig nærstående av tillitsvalgt eller ansatt for foretakets adgang til å gi lån til eller stille garanti for en tillitsvalgt eller ansatt i annet finansforetak i samme konsern eller noen av deres personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes person eller selskap som nevnt i allmennaksjeloven § 1-5 annet ledd og slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje.
(5) Et finansforetak kan ikke gi lån til eller stille garanti for revisor. Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Finansforetak kan gi lån og garantier til ansatte, styremedlemmer og nærstående under visse vilkår. Dette kan skje på vanlige kundevilkår, etter interne regler eller ved styrevedtak med sikkerhet. Det er forbudt å gi lån eller garantier til revisor.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 1-5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Kreditt til foretak hvor tillitsvalgte eller ansatte er ansvarlig deltaker eller styremedlem
(1) Et finansforetak kan ikke gi lån til eller stille garanti for et foretak hvor person som nevnt i § 9-9 første eller fjerde ledd eier en eierandel som representerer ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i foretaket eller som gir bestemmende innflytelse, er ansvarlig deltaker, styremedlem eller i den daglige ledelsen, med mindre internrevisjonen eller revisor har bekreftet overfor styret eller daglig leder at lånet eller garantien vil være betryggende sikret. Finanstilsynet kan i særlige tilfelle samtykke til at lån eller garanti gis til foretak hvor styremedlem deltar som styremedlem.
(2) Forbudet i første ledd gjelder ikke lån eller garanti når:
a) lånet eller garantien er gitt i samsvar med vanlige vilkår for kredittordninger som finansforetaket tilbyr tilsvarende foretakskunder,
b) personen representerer finansforetakets interesser i foretaket, og foretaket enten har direkte tilknytning til finansforetakets drift eller driver en virksomhet som finansforetaket selv kan drive,
c) lånet eller garantien gis for å sikre innfrielsen av krav som finansforetaket har på foretaket,
d) lånet eller garantien er gitt før den tillitsvalgte eller ansatte tiltrådte som ansvarlig deltaker eller styremedlem, og er senere blitt videreført eller rutinemessig fornyet,
e) lånet eller garantien er gitt som del av et syndikert lån eller en syndikert garanti.
(3) Styret skal påse at det ved utgangen av hvert kvartal blir utferdiget oppgaver som viser saldo og eventuell sikkerhet for lån og garantier som er gitt etter annet ledd. Oppgavene skal forelegges internrevisjonen.
(4) Paragrafen her gjelder ikke et finansforetaks adgang til å gi lån til eller stille garanti for annet foretak i samme finanskonsern.
Et finansforetak kan som hovedregel ikke gi lån eller garantier til selskaper der egne ansatte eller tillitsvalgte har styreverv, lederroller eller betydelig eierandel. Det finnes imidlertid flere unntak, blant annet dersom lånene gis på vanlige markedsvilkår eller er sikret.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Forholdet til aksjelovgivningen
Visse regler i aksjeloven og allmennaksjeloven gjelder ikke for finansforetak.AI
Kapittel 10. Egenkapital
IEgenkapital
Egenkapital
(1) Egenkapitalen i et finansforetak organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter kapital som i samsvar med vedtektene er innbetalt som aksjekapital og overkurs samt egenkapital som er opptjent.
(2) Egenkapitalen i et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter kapital som i samsvar med vedtektene er innbetalt som grunnfondskapital og eventuelt eierandelskapital, samt egenkapital som er opptjent. Departementet kan i forskrift fastsette om og på hvilke vilkår medlemsinnskudd kan regnes som egenkapital.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om finansforetaks adgang til å opprette flere klasser av aksjekapital eller eierandelskapital, og herunder fastsette om og i hvilken grad det skal være adgang til å knytte ulike eierbeføyelser og økonomiske rettigheter og plikter til de ulike klassene, inkludert regler om rett til avkastning og prioritet ved nedskrivning for å dekke underskudd etter årsregnskapet samt ved innløsning og avvikling av foretaket.
Bestemmelsen forklarer hva som regnes som egenkapital i ulike typer finansforetak. Dette inkluderer innbetalt kapital og opptjent kapital. Det åpnes også for at det kan finnes ulike klasser av kapital med forskjellige rettigheter.AI
Eierbrøken i finansforetak som har utstedt egenkapitalbevis
(1) Grunnfondskapitalen i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital (grunnfondet), senere tilført avkastning eller overskudd, og annen kapital tilordnet grunnfondskapitalen, herunder gavefond og kompensasjonsfond.
(2) Eierandelskapitalen i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter innbetalt kapital som etter vedtektene er knyttet til egenkapitalbevis som gir eierbeføyelser i foretaket, senere tilført avkastning eller overskudd, samt utjevningsfond og overkursfond.
Bestemmelsen forklarer hva som utgjør grunnfondskapital og eierandelskapital i finansforetak som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Den definerer hvilke typer kapital, avkastning og fond som hører til hver av disse kategoriene.AI
Innbetaling av egenkapital
(1) Aksjekapital, kapital til grunnfondet, eierandelskapital og medlemsinnskudd som skal være egenkapital i finansforetak, skal innbetales i penger med mindre annet følger av annet eller tredje ledd. Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet om innbetaling i penger ved kapitalforhøyelse.
(2) Aksjer eller egenkapitalbevis som utstedes ved sammenslåing eller deling av finansforetak eller av virksomheten i finansforetak, kan likevel helt eller delvis innbetales i annet enn penger. Det samme gjelder aksjer eller egenkapitalbevis som utstedes som vederlag for helt eller delvis erverv av finansforetak eller annet foretak som kan inngå i finanskonsern, eller av virksomhet i slikt foretak.
(3) Eierandelskapital kan også innbetales ved konvertering av grunnfondskapital og innbetalt medlemsinnskudd i kredittforetak eller gjensidig forsikringsforetak.
Egenkapital i finansforetak skal som hovedregel betales i penger. Det finnes unntak ved kapitalforhøyelse, sammenslåing, deling eller oppkjøp av foretak, samt ved konvertering av kapital i visse foretakstyper.AI
Endring av finansforetaks vedtektsfestede egenkapital
(1) Vedtak om nedsettelse, tilbakebetaling eller forhøyelse av et finansforetaks vedtektsfestede egenkapital treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
(2) Foretakets vedtektsfestede egenkapital kan ikke settes ned under det lovfastsatte minstekrav til egenkapital, med mindre nedsettelsen foretas uten utbetaling til aksjeeierne, eiere av egenkapitalbevis eller andre.
(3) Et finansforetaks vedtektsfestede egenkapital kan ikke vedtas nedsatt, tilbakebetalt eller forhøyet uten samtykke fra Finanstilsynet. Tilsvarende gjelder for kjernekapitalinnskudd i pensjonsforetak. Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved finanslovgivningen. Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet om samtykke til forhøyelser av finansforetakets vedtektsfestede egenkapital og kjernekapitalinnskudd i pensjonsforetak.
(4) Vedtak som krever samtykke fra Finanstilsynet er ikke gyldig og kan ikke registreres før samtykke er gitt. Eventuell frist i annen lov for å melde endring til Foretaksregisteret regnes fra Finanstilsynet har gitt samtykke. Vedtak som ikke meldes innenfor fristen, faller bort.
Endringer i et finansforetaks vedtektsfestede egenkapital må vedtas av generalforsamlingen. Slike endringer krever samtykke fra Finanstilsynet for å være gyldige og kunne registreres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
Erverv av egne aksjer eller egenkapitalbevis. Kreditt til aksjeeier mv
(1) Et finansforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan erverve egne aksjer hvis ervervet er i samsvar med reglene i allmennaksjeloven §§ 9-2 til 9-8.
(2) Et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan erverve egne egenkapitalbevis dersom samlet pålydende verdi av egne egenkapitalbevis etter ervervet ikke overstiger 10 prosent av vedtektsfestet eierandelskapital. For øvrig gjelder allmennaksjeloven § 9-2 annet og tredje ledd, § 9-3 annet punktum og §§ 9-4 til 9-8 tilsvarende.
(3) Fullmakt for styret til å beslutte erverv av egne aksjer eller egenkapitalbevis kan ikke benyttes før den er godkjent av Finanstilsynet. Godkjennelsen gjelder i seks måneder med mindre annet er fastsatt, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til foretakets soliditet tilbakekaller godkjennelsen.
(4) Ved beregningen av et finansforetaks egenkapital skal det gjøres fradrag for bokført verdi av egne aksjer eller egenkapitalbevis til enhver tid.
(5) Aksjeloven §§ 8-7 og 8-10 og allmennaksjeloven §§ 8-7 og 8-10 gjelder ikke for lån, sikkerhet og annen kreditt som et finansforetak yter som ledd i finansforetakets vanlige virksomhet. Et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, har en tilsvarende adgang til å yte lån eller annen kreditt ved erverv av egenkapitalbevis utstedt av foretaket.
Finansforetak kan kjøpe egne aksjer eller egenkapitalbevis under visse vilkår. Styrets beslutning om kjøp må godkjennes av Finanstilsynet. Verdien av egne aksjer skal trekkes fra når foretakets egenkapital beregnes.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 9-2Allmennaksjeloven § 9-8Allmennaksjeloven § 9-3Allmennaksjeloven § 9-4referert av 2 →
Utdeling av utbytte mv
(1) Utbytte på aksjekapital, utbytte på eierandelskapital og grunnfondskapital etter § 10-17, eller utbyttemidler etter § 10-7 annet ledd skal ikke settes høyere enn det som er forsvarlig og forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe, samt ut fra behovet for oppbygging av egenkapital i finansforetaket. Aksjeloven § 8-1 annet ledd og § 8-4 og allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd og § 8-4 gjelder ikke for finansforetak.
(2) Generalforsamlingen fastsetter, etter at styret har lagt frem forslag om anvendelse av årets overskudd, hvor stor del av årets samlede overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar.
(3) Dersom styret beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår, skal styret gi melding om forslaget til Finanstilsynet.
(4) Finanstilsynet kan, når hensynet til finansforetakets soliditet tilsier det, gi foretaket pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen.
Utbytte fra finansforetak skal være forsvarlig og i tråd med god forretningsskikk. Utdelingen må ta hensyn til tap og behovet for egenkapital. Finanstilsynet kan begrense eller stoppe utdelingen av utbytte for å sikre foretakets soliditet.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (4)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
- 22. mars 2024Endringslov til finansforetaksloven
- 22. mars 2024Delt ikraftsetting av lov 22. mars 2024 nr. 13 om endringer i finansforetaksloven (utdelinger fra finansforetak mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 mars 2024 nr. 13 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 489). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, endring oppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 10-17Finansforetaksloven § 10-7Aksjeloven § 8-1Aksjeloven § 8-4omtalt i 3 kilder →referert av 1 →
Disponering av overskudd i finansforetak som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis
(1) Årets overskudd i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og som ikke har utstedt egenkapitalbevis, tilordnes foretakets grunnfondskapital, med mindre det i vedtektene er fastsatt at overskuddsmidler skal disponeres som utbyttemidler. Det kan i vedtektene fastsettes at utbyttemidler kan benyttes til utbytte på innskutt grunnfond, til gaver til allmennyttige formål eller et fond for slike gaver, til gave til en stiftelse med allmennyttig formål, eller utdeles til forsikringstakere eller andre kunder.
(2) Ved beregningen av årets overskudd gjelder § 10-17 første ledd tilsvarende.
(3) Departementet kan gi forskrift om utdeling av gaver etter første ledd.
Overskudd i finansforetak uten aksjer eller egenkapitalbevis skal som hovedregel gå til grunnfondskapitalen. Vedtektene kan imidlertid bestemme at pengene skal brukes til utbytte, gaver til allmennyttige formål eller utbetalinger til kunder.AI
Tilbakebetaling og nedskrivning av egenkapital
Egenkapitalen i et finansforetak kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet reduseres på annen måte enn ved nedskrivning for å dekke underskudd etter årsregnskapet som ikke kan dekkes på annen måte.
Egenkapitalen i et finansforetak kan som hovedregel ikke reduseres uten at Finanstilsynet har gitt sitt samtykke. Det finnes et unntak for nedskrivning for å dekke underskudd etter årsregnskapet som ikke kan dekkes på annen måte.AI
IIEgenkapitalbevis mv.
Utstedelse av egenkapitalbevis
(1) Sparebanker og andre finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan ikke uten samtykke fra departementet utstede egenkapitalbevis. Alle egenkapitalbevis gir lik rett i foretaket. I vedtektene kan det likevel bestemmes at det skal være egenkapitalbevis av ulike slag (flere egenkapitalbevisklasser).
(2) Egenkapitalbevis kan utstedes ved nytegning eller utstedes ved konvertering av bokført grunnfondskapital til eierandelskapital for så vidt grunnfondskapitalen fortsatt oppfyller det lovfastsatte minstekrav etter § 3-4.
(3) Egenkapitalbevis utstedt ved konvertering av bokført grunnfondskapital til eierandelskapital skal vederlagsfritt overføres til en finansstiftelse, med mindre egenkapitalbevis blir tegnet eller avhendet mot vederlag som nevnt i § 10-3 annet ledd. Reglene om eierforhold i finansforetak i kapittel 6 gjelder ikke ved overføring av egenkapitalbevis som overtas av en finansstiftelse.
(4) Eierandelskapital kan ikke kreves tilbakebetalt av eierne av de egenkapitalbevis som er utstedt, med mindre annet følger av reglene i §§ 10-20 eller 10-21.
(5) Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om eierandelskapital og egenkapitalbevis. Departementet kan i særlige tilfeller gi forskrift om preferanseegenkapitalbevis med regler som fraviker bestemmelsene i §§ 10-9 til 10-24.
Sparebanker og lignende finansforetak må ha samtykke fra departementet for å utstede egenkapitalbevis. Som hovedregel gir alle slike bevis lik rett i foretaket, men vedtektene kan tillate ulike klasser. Eierne kan normalt ikke kreve pengene tilbakebetalt.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 3-4 første leddFinansforetaksloven § 10-3Finansforetaksloven § 10-20Finansforetaksloven § 10-21omtalt i 4 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →
Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis og om forhøyelse av eierandelskapital
(1) Utstedelse av egenkapitalbevis vedtas av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og §§ 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.
(2) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt til å utstede egenkapitalbevis. Vedtaket skal angi størrelsen av den eierandelskapitalen fullmakten gjelder og fastsette en periode på inntil to år som fullmakten skal gjelde for. Allmennaksjeloven § 10-14 annet og tredje ledd og §§ 10-15 til 10-17 gjelder tilsvarende.
(3) Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis utstedt av foretaket. Allmennaksjeloven § 10-5 gjelder tilsvarende. Fortrinnsretten gjelder ikke når egenkapitalbevis utstedes ved konvertering av bokført grunnfondskapital til eierandelskapital eller tegnes eller avhendes ved sammenslåing eller deling av finansforetak eller erverv av annet foretak.
Generalforsamlingen bestemmer om det skal utstedes nye egenkapitalbevis. De kan også gi styret fullmakt til dette for en begrenset periode. Eksisterende eiere har som hovedregel rett til å kjøpe nye bevis før andre.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-1Allmennaksjeloven § 10-3Allmennaksjeloven § 10-6Allmennaksjeloven § 10-13referert av 4 →1 forskrift →
Vedtektsbestemmelser om stemmerett og rett til representasjon
(1) Vedtektene for finansforetak som utsteder egenkapitalbevis, skal inneholde bestemmelser som gir eierne av egenkapitalbevis rett til enten selv eller ved valgte representanter å utøve minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av stemmene i generalforsamlingen. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme.
(2) Dersom eierne av egenkapitalbevis utgjør mer enn den vedtektsfastsatte prosentandelen av det antallet stemmer som er til stede i generalforsamlingen, skal stemmetyngden for det enkelte egenkapitalbevis nedsettes forholdsmessig.
(3) I finansforetak hvor eierne av egenkapitalbevis velger medlemmer til generalforsamlingen, skal nærmere regler om valget, herunder om stemmerett, valgbarhet, funksjonstid og bortfall av verv, varamedlemmer, valgmåte og avgjørelse av tvister om valget fastsettes i vedtektene.
(4) Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om egenkapitalbeviseieres stemmerett og rett til representasjon i foretaket.
Eiere av egenkapitalbevis har rett til å stemme eller bli representert i generalforsamlingen. Vedtektene bestemmer hvor stor del av stemmene disse eierne skal ha, og hvert bevis gir én stemme.AI
Tegning, registrering mv. av egenkapitalbevis
(1) Allmennaksjeloven §§ 10-7 til 10-13 og §§ 10-18 til 10-19 om tegning, tildeling, innbetaling og melding til Foretaksregisteret gjelder tilsvarende ved utstedelsen av egenkapitalbevis. Fristen for melding til Foretaksregisteret etter allmennaksjeloven § 10-9 regnes fra departementet har gitt sitt samtykke etter finansforetaksloven § 10-9. Vedtak som ikke meldes innenfor fristen, faller bort.
(2) Finansforetaket skal sørge for at det uten opphold opprettes et register over egenkapitalbeviseierne i en verdipapirsentral med godkjennelse eller anerkjennelse etter verdipapirsentralforordningen (forordning (EU) nr. 909/2014). Egenkapitalbevisene skal uten opphold registreres i den verdipapirsentralen som fremgår av finansforetakets vedtekter. Allmennaksjeloven §§ 4-1 til 4-11 gjelder tilsvarende.
Reglene for hvordan egenkapitalbevis tegnes, tildeles og betales følger i hovedsak allmennaksjeloven. Det skal opprettes et register over hvem som eier bevisene i en godkjent verdipapirsentral.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-7Allmennaksjeloven § 10-13Allmennaksjeloven § 10-18Allmennaksjeloven § 10-19omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Innbetaling av egenkapital i annet enn penger ved utstedelse av egenkapitalbevis
(1) Ved utstedelse av egenkapitalbevis som helt eller delvis innbetales i annet enn penger, gjelder allmennaksjeloven §§ 2-4, 2-6 og 2-7 tilsvarende.
(2) Utstedes egenkapitalbevis av finansforetak som har eierandelskapital fra før, fordeles overkurs på egenkapitalbevisene etter § 10-14. Det samme gjelder ved forhøyelse av grunnfondet i finansforetak med eierandelskapital.
Se ogsåAllmennaksjeloven § 2-4Allmennaksjeloven § 2-6 første leddAllmennaksjeloven § 2-7Finansforetaksloven § 10-14referert av 1 →
Overkurs og anvendelse av overkursfond og kompensasjonsfond
(1) Overkurs ved tegning av egenkapitalbevis skal etter fradrag for kostnader i forbindelse med tegningen fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet.
(2) Den del av overkursen som skal tilføres overkursfondet, beregnes ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet er fastsatt i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Resten av overkursen tilføres kompensasjonsfondet. Departementet kan gi forskrift om fordeling av overkurs i foretak som har eierandelskapital fra før.
(3) Overkursfondet og kompensasjonsfondet kan bare brukes til:
a) forholdsmessig dekning av kostnadene ved forhøyelse av eierandelskapitalen,
b) forholdsmessig dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen måte etter § 10-19,
c) forholdsmessig dekning av utdeling til eierne av egenkapitalbevis ved nedsettelse av eierandelskapitalen, herunder nedsettelse ved sletting av foretakets egne egenkapitalbevis,
d) tilføring til henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen ved avvikling.
(4) Overkursfondet kan også benyttes til fondsemisjon, forutsatt at foretaket ikke har udekket underskudd.
Reglene bestemmer hvordan penger som kommer i tillegg ved utstedelse av nye egenkapitalbevis skal fordeles mellom et overkursfond og et kompensasjonsfond. Det er strenge begrensninger for hva disse fondene kan brukes til.AI
Overdragelse. Pantsettelse
(1) Egenkapitalbevis kan skifte eier ved overdragelse eller på annen måte om ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, eller er fastsatt i vedtektene. Det samme gjelder tegningsrett til egenkapitalbevis. Allmennaksjeloven §§ 4-12 til 4-14 gjelder tilsvarende.
(2) I vedtektene kan retten til å overdra eller erverve egenkapitalbevis eller tegningsrett bare innskrenkes ved bestemmelse som nevnt i allmennaksjeloven § 4-15 annet ledd. Reglene i allmennaksjeloven § 4-15 tredje ledd og §§ 4-16 til 4-18 gjelder tilsvarende.
(3) Egenkapitalbevis kan pantsettes når annet ikke er fastsatt i vedtektene. Allmennaksjeloven § 4-15 a gjelder tilsvarende.
Egenkapitalbevis og retten til å tegne disse kan som hovedregel selges eller gis videre til andre. Det er også mulig å pantsette egenkapitalbevis med mindre vedtektene sier noe annet.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 4-12Allmennaksjeloven § 4-14Allmennaksjeloven § 4-15Allmennaksjeloven § 4-16
Tegning og erverv av egne egenkapitalbevis
(1) Forbudet mot tegning av egne aksjer i allmennaksjeloven § 9-1 gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis. Dette er ikke til hinder for at foretaket overtar egenkapitalbevis som utstedes ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital etter reglene i § 10-9 annet ledd eller erverver egne egenkapitalbevis etter reglene i § 10-5.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at generalforsamlingens vedtak om erverv av egne egenkapitalbevis må ha tilslutning fra minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
Det er i utgangspunktet forbudt for et finansforetak å tegne egne egenkapitalbevis. Det finnes likevel visse unntak for overtakelse og erverv av slike bevis. Vedtektene kan stille krav om at et kvalifisert flertall på generalforsamlingen må godkjenne kjøp av egne bevis.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 9-1Finansforetaksloven § 10-9Finansforetaksloven § 10-5
Overskudd, utbytte mv
(1) Årets overskudd tilordnes eierne av egenkapitalbevis og finansforetaket etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Årets utbyttemidler skal fordeles mellom eierandelskapitalen og finansforetaket etter samme forhold.
(2) Med årets overskudd menes årets overskudd etter det sist godkjente resultatregnskapet etter at det er korrigert for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført. Allmennaksjeloven § 3-2 gjelder tilsvarende.
(3) Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Resten av årets overskudd tilordnet eierandelskapitalen skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital.
(4) Den del av årets overskudd som er tilordnet grunnfondskapitalen, legges til denne. Det kan likevel i vedtektene fastsettes at utbyttemidler kan benyttes til utbytte på innskutt grunnfondskapital, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til et fond for slike gaver (gavefondet), overføres til en stiftelse med allmennyttig formål, eller benyttes til utbytte til forsikringstakere eller andre kunder. Ved disponeringen av utbyttemidler bør foretaket legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig. Finanstilsynet kan godkjenne at foretaket kan treffe særlige tiltak for å motvirke eller rette på slik endring.
(5) Departementet kan gi forskrift om utdeling av gaver etter fjerde ledd.
Reglene bestemmer hvordan årets overskudd i et finansforetak skal fordeles mellom eierne og foretaket selv. Overskuddet kan brukes til utbytte, spares i fond eller i visse tilfeller gå til allmennyttige formål og kunder.AI
Utjevningsfondet
(1) Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen.
(2) Overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført, kan avsettes i utjevningsfondet.
(3) Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i foretaket.
(4) Departementet kan i forskrift sette grenser for adgangen til å overføre midler fra utjevningsfondet ved en fondsemisjon.
Utjevningsfondet kan brukes til å holde utbyttet til eiere stabilt. Utbetalinger fra fondet kan bare skje dersom selskapets egenkapital gjør det forsvarlig. Departementet kan bestemme regler for overføring av midler ved fondsemisjon.AI
Underskudd
(1) Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. I kredittforening eller gjensidig forsikringsforetak skal likevel underskudd utlignes på medlemmene, med mindre annet er fastsatt i vedtektene.
(2) Underskudd som ikke er dekket ved overføring etter første ledd, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet.
(3) Underskudd som ikke er dekket ved nedskrivning etter første og annet ledd, dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital, og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital når dette følger av vedtekter eller avtalevilkår.
(4) Departementet kan gi forskrift om prioritet ved nedskrivning for å dekke underskudd.
Bestemmelsen forklarer hvordan et finansforetak skal dekke underskudd fra regnskapsåret. Det fastsettes en bestemt rekkefølge for hvilke kapitalfond og eierandeler som skal brukes for å utligne tapet.AI
Fordeling av kapital ved avvikling av foretaket
Ved avvikling av finansforetaket skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av egenkapitalbevis.
Når et finansforetak avvikles, skal pengene som er igjen etter at alle kreditorer har fått betalt, fordeles mellom eierne. Fordelingen skjer forholdsmessig basert på hvem som eier egenkapitalbevis.AI
Nedsettelse av eierandelskapitalen
(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring treffe vedtak om å nedsette vedtektsfastsatt eierandelskapital helt eller delvis. Allmennaksjeloven § 12-1 annet ledd til fjerde ledd og §§ 12-2 til 12-7 gjelder tilsvarende, likevel slik at det beløpet nedsettingen gjelder bare kan benyttes til:
a) dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen måte etter reglene i eller i medhold av § 10-19,
b) utdeling til eierne av egenkapitalbevis,
c) sletting av egenkapitalbevis eiet av finansforetaket,
d) avsetning til overkursfondet og kompensasjonsfondet.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at generalforsamlingens vedtak om å nedsette eierandelskapitalen helt eller delvis med utdeling til eierne av egenkapitalbevis krever tilslutning fra minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
Generalforsamlingen kan vedta å redusere eierandelskapitalen helt eller delvis. Pengene fra en slik reduksjon kan kun brukes til spesifikke formål som dekning av underskudd, utdeling til eiere eller sletting av bevis.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 12-1Allmennaksjeloven § 12-2Allmennaksjeloven § 12-7Finansforetaksloven § 10-19referert av 1 →
Forhøyelse av eierandelskapitalen
(1) Eierandelskapitalen kan forhøyes ved nytegning, ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital eller ved fondsemisjon ved overføring av midler som kan utdeles som utbytte til eierandelskapitalen eller midler i overkursfondet. Ved nytegning og konvertering gjelder allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og §§ 10-6 til 10-13 tilsvarende. Ved fondsemisjon gjelder allmennaksjeloven § 10-20 tredje ledd og §§ 10-21 til 10-23 tilsvarende.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at generalforsamlingens vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen ved utstedelse av nye egenkapitalbevis eller om fullmakt til styret til å utstede nye egenkapitalbevis, herunder beslutninger om kursforhold eller fravikelse av eller unntak fra fortrinnsrett som nevnt i § 10-10 tredje ledd, krever tilslutning fra minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
Bestemmelsen forklarer hvordan eierandelskapitalen i et finansforetak kan økes. Dette kan skje gjennom nytegning, konvertering av grunnfondskapital eller fondsemisjon. Vedtektene kan kreve at et kvalifisert flertall på generalforsamlingen godkjenner slike endringer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 10-1Allmennaksjeloven § 10-3Allmennaksjeloven § 10-6Allmennaksjeloven § 10-13omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Tegningsretter
(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at foretaket skal utstede tegningsretter som gir eierne rett til senere å kreve utstedt egenkapitalbevis. Vedtaket kan ikke registreres i Foretaksregisteret før det er godkjent av Finanstilsynet. § 10-10 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Utøves slike tegningsretter, forhøyes eierandelskapitalen uten ny beslutning fra generalforsamlingen.
(2) § 10-12 om tegning og registrering av egenkapitalbevis gjelder tilsvarende. Det beløp som betales for tegningsrettene, fordeles etter regelen i § 10-14 om fordeling av overkurs ved tegning av egenkapitalbevis. For øvrig gjelder allmennaksjeloven §§ 11-12 og 11-13 tilsvarende.
Generalforsamlingen kan vedta at foretaket utsteder tegningsretter. Disse gir eierne rett til å få utstedt egenkapitalbevis på et senere tidspunkt. Vedtaket må godkjennes av Finanstilsynet før det kan registreres.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 10-10Finansforetaksloven § 10-12Finansforetaksloven § 10-14Allmennaksjeloven § 11-12 første ledd
Lån med rett til å kreve egenkapitalbevis utstedt
(1) Foretaket kan ved avtale om lån gi långiver rett til å kreve utstedt egenkapitalbevis mot innskudd i penger eller konvertering av lånekapital. Allmennaksjeloven §§ 11-2 til 11-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.
(2) Vedtak om eller fullmakt til å oppta lån etter første ledd treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. For foretak som har eierandelskapital, gjelder § 10-10 annet og tredje ledd tilsvarende. Vedtaket kan ikke registreres i Foretaksregisteret før det er godkjent av Finanstilsynet.
Et finansforetak kan avtale at en långiver får rett til å bytte ut lånet sitt med egenkapitalbevis. Slike lån krever vedtak fra generalforsamlingen med samme flertall som ved vedtektsendring, og vedtaket må godkjennes av Finanstilsynet før registrering.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 11-2 første leddAllmennaksjeloven § 11-7Finansforetaksloven § 10-10referert av 3 →
Kapittel 11. Fremmedkapital mv.
IFremmedkapital
Fremmedkapital
Med fremmedkapitalen menes i denne lov kapital som ikke er egenkapital. Innskudd i bank regnes som fremmedkapital.
Bestemmelsen forklarer hva som regnes som fremmedkapital i loven. Det er kapital som ikke er egenkapital, og innskudd i bank faller inn under dette.AI
Opptak, nedskriving og konvertering av fremmedkapital
(1) Fremgangsmåten for et finansforetaks opptak av fremmedkapital skal fastsettes i vedtektene. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Departementet kan i forskrift fastsette at annet punktum gjelder tilsvarende for gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd. Departementet kan i forskrift gi regler om finansforetaks adgang til å oppta ulike former for fremmedkapital og herunder hvilke økonomiske rettigheter og plikter som kan knyttes til de ulike formene.
(2) Finansforetak kan ikke ta opp, kjøpe tilbake eller førtidig innfri annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital uten samtykke fra Finanstilsynet. Departementet kan fastsette i forskrift at første punktum gjelder tilsvarende for gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om unntak fra kravet i første punktum.
(3) Finansforetaket skal påse at avtalevilkårene for lån angir lånets prioritet ved avvikling av foretaket, og i hvilken grad lånet kan nedskrives under løpende drift for å dekke resultatført underskudd.
(4) Departementet kan gi forskrift om nedskriving av fremmedkapital og prioritet ved nedskriving. Departementet kan treffe enkeltvedtak eller gi forskrift om konvertering av fremmedkapital i finansforetak til egenkapital.
Reglene bestemmer hvordan finansforetak kan ta opp, nedskrive eller endre lån og annen fremmedkapital. Visse typer kapital krever vedtak fra generalforsamlingen og samtykke fra Finanstilsynet. Låneavtaler skal spesifisere lånets prioritet ved avvikling og muligheten for nedskriving.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-9 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →
Medlemsansvar i kredittforeninger og gjensidige forsikringsforetak
(1) Medlemmenes ansvar for en kredittforenings eller et gjensidig forsikringsforetaks forpliktelser kan bare gjøres gjeldende av finansforetaket.
(2) Underskudd i en kredittforening eller et gjensidig forsikringsforetak utlignes på medlemmene i den regnskapsterminen det gjelder, med mindre noe annet er fastsatt i forskrift eller i vedtektene. Foretakets krav på bidrag fra medlemmer ved utligning av underskudd kan ikke overdras, pantsettes eller tas til utlegg for gjeld.
(3) I vedtektene for gjensidige livsforsikringsforetak kan det bestemmes at underskudd i stedet skal utlignes ved forholdsmessig reduksjon av forsikringskravene.
Medlemmer i kredittforeninger og gjensidige forsikringsforetak kan bli holdt ansvarlige for foretakets underskudd. Dette ansvaret kan som hovedregel kun gjøres gjeldende av finansforetaket selv. Underskudd utlignes vanligvis av medlemmene i samme regnskapstermin.AI
Tilbakebetaling og nedskrivning av ansvarlig kapital
Annen ansvarlig kapital enn egenkapital kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet reduseres på annen måte enn ved tilbakebetaling ved avtalt forfall eller ved nedskrivning for å dekke underskudd etter årsregnskapet som ikke kan dekkes på annen måte.
Ansvarlig kapital som ikke er egenkapital kan bare reduseres dersom Finanstilsynet samtykker. Unntak er tilbakebetaling ved avtalt forfall eller nedskrivning for å dekke underskudd etter årsregnskapet som ikke kan dekkes på annen måte.AI
IIObligasjoner med fortrinnsrett
Virkeområde
Kredittforetak har rett til å ta opp lån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett som nevnt i § 11-6 etter reglene i §§ 11-7 til 11-15.
Kredittforetak kan ta opp lån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Dette skal skje etter bestemte regler i loven.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-6Finansforetaksloven § 11-7 første leddFinansforetaksloven § 11-15 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 3 →
Definisjon og beskyttede betegnelser
(1) Med obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) menes ihendehaverobligasjoner utstedt med fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets sikkerhetsmasse.
(2) Betegnelsene «obligasjoner med fortrinnsrett standard» («OMF standard») og «europeisk obligasjon med fortrinnsrett» samt tilsvarende betegnelse på offisielle språk innenfor EØS skal bare brukes om obligasjoner med fortrinnsrett som oppfyller kravene gitt i eller i medhold av §§ 11-7 til 11-15.
(3) Betegnelsene «obligasjoner med fortrinnsrett premium» («OMF premium») og «europeisk obligasjon med fortrinnsrett (premium)» samt tilsvarende betegnelse på offisielle språk innenfor EØS skal bare brukes om obligasjoner med fortrinnsrett som oppfyller både kravene gitt i eller i medhold av §§ 11-7 til 11-15, og særlige krav til overpantsettelse, sammensetning og verdsettelse av sikkerhetsmassen fastsatt av departementet i forskrift.
(4) Med OMF-program menes de strukturelle trekkene ved utstedelser av enten OMF standard eller OMF premium etter annet eller tredje ledd, som fastsatt i avtalevilkår i samsvar med godkjennelse etter kapittel 3 og § 11-7.
Bestemmelsen definerer hva obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) er, og setter regler for hvem som kan bruke spesifikke betegnelser som standard og premium. Det defineres også hva et OMF-program innebærer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-7 første leddFinansforetaksloven § 11-15 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 3 →
Virksomhetsbegrensning, meldeplikt og godkjennelse av OMF-program
(1) Et kredittforetak kan oppta obligasjonslån gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett når kredittforetakets vedtektsfastsatte formål er:
a) å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder, eller offentlige lån, og
b) å finansiere utlånsvirksomheten hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.
(2) Kredittforetak som vil utstede obligasjoner med fortrinnsrett, skal ved søknad om tillatelse etter § 3-1 gi opplysninger som nevnt i fjerde ledd annet punktum.
(3) Kredittforetaket skal gi melding til Finanstilsynet senest 30 dager før det første gang utsteder obligasjoner med fortrinnsrett.
(4) Før et kredittforetak utsteder obligasjoner med fortrinnsrett som ikke er omfattet av eksisterende tillatelse etter kapittel 3 og paragrafen her, skal foretaket sende søknad om godkjennelse av nytt OMF-program til Finanstilsynet. Søknad om godkjennelse av nytt OMF-program skal inneholde opplysninger som godtgjør
a) at foretaket har en tilfredsstillende driftsplan for utstedelse av OMF standard eller OMF premium,
b) at foretaket har tilfredsstillende rutiner, prosesser og metoder for å ivareta investorvernet med hensyn til godkjennelse, endring, fornyelse og refinansiering av lån eller andre eiendeler som inngår i sikkerhetsmassen,
c) at personer som skal lede eller utføre oppgaver under OMF-programmet, har tilfredsstillende kvalifikasjoner og kunnskap om utstedelse av OMF og administrasjon av programmet, og
d) at den administrative organiseringen av sikkerhetsmassen og overvåkningen av denne oppfyller krav i §§ 11-8 til 11-14.
Finanstilsynet kan kreve at foretaket gir ytterligere opplysninger om hvordan innretningen av programmet ivaretar hensynet til investorvern og ellers oppfyller krav som nevnt i § 11-6 annet eller tredje ledd. For utstedelser under nytt OMF-program kan melding etter tredje ledd i paragrafen her gis til Finanstilsynet sammen med søknaden om godkjennelse av programmet.
(5) Når hensynet til kredittforetakets soliditet tilsier det, kan Finanstilsynet gi pålegg til kredittforetaket om at det ikke skal utstedes obligasjoner med fortrinnsrett.
(6) Finanstilsynet kan samtykke til at kredittforetak i en overgangsperiode kan drive virksomhet som består i å oppta obligasjonslån gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett parallelt med annen virksomhet. Virksomhetene skal i så fall holdes atskilt fra hverandre. Finanstilsynet kan sette vilkår for å sikre slik atskillelse. Finanstilsynets samtykke kan gis for en periode på inntil ett år med mulighet til forlengelse for ytterligere ett år.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om foretakenes meldeplikt og prosedyrer for godkjennelse av OMF-program.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 3-1 første leddFinansforetaksloven § 11-8 første leddFinansforetaksloven § 11-14Finansforetaksloven § 11-6referert av 7 →
Krav til sikkerhetsmassens sammensetning
(1) Sikkerhetsmassen for OMF standard kan bare bestå av følgende typer fordringer:
a) lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån),
b) lån sikret ved pant i annen fast eiendom (eiendomshypoteklån),
c) lån sikret ved pant i andre realregisterte formuesgoder,
d) engasjementer med eller garantert av stater, offentlige foretak, lokale og regionale myndigheter, multilaterale utviklingsbanker og internasjonale organisasjoner (offentlige lån),
e) engasjementer med kredittinstitusjoner,
f) fordringer i form av derivatavtaler som nevnt i fjerde ledd, og
g) fordringer som utgjør fyllingssikkerhet som nevnt i femte ledd.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fordringer og sikkerheter som kan inngå i sikkerhetsmassen for OMF standard, herunder om offentlige lån, rettsvern, belåningsgrad, engasjementsmotparter, forsikring og risikodiversifisering.
(2) Sikkerhetsmassen for OMF premium kan bare bestå av fordringer som oppfyller krav fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Pantesikrede lån som inngår i sikkerhetsmassen, skal ha sikkerhet i et formuesgode som befinner seg innenfor EØS. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra første punktum og gi nærmere regler om pant i formuesgoder utenfor EØS.
(4) Fordringer i form av derivatavtaler kan bare inngå i sikkerhetsmassen for sikringsformål. Slike avtaler skal være godt dokumentert og holdes atskilt etter § 11-10 og skal ikke kunne avsluttes ved krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon av kredittforetaket. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om derivatavtaler som kan inngå i sikkerhetsmassen.
(5) I tillegg til den dominerende typen fordringer og eventuelt fordringer i form av derivatavtaler, skal sikkerhetsmassen ha fyllingssikkerhet. Fyllingssikkerheten skal bestå av likviditetsbufferen som nevnt i § 11-12 tredje ledd og eventuelt andre eiendeler som kan inngå i sikkerhetsmassen. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om sammensetningen av sikkerhetsmassen, herunder om vilkår for uensartethet innad i den dominerende fordringstypen.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-10Finansforetaksloven § 11-12referert av 10 →
Verdivurdering
(1) Ved innføring i sikkerhetsmassen av lån sikret ved pant i realregistrerte formuesgoder, skal det fastsettes et forsvarlig verdigrunnlag for formuesgodet som stilles som sikkerhet for hvert enkelt lån. Verdigrunnlaget kan ikke være høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering.
(2) Verdigrunnlaget som nevnt i første ledd skal fastsettes gjennom en individuell vurdering av det aktuelle realregistrerte formuesgodet. Verdivurderingen skal utføres etter anerkjente prinsipper av en kompetent og uavhengig person. Vurderingen skal dokumenteres, og det skal fremgå av vurderingen hvem som har foretatt den, når den er foretatt og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for den. Verdivurdering av boligeiendom kan likevel bygge på statistiske modeller etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Verdigrunnlaget som nevnt i første ledd skal overvåkes og ved behov fornyes etter regler fastsatt av departementet i forskrift.
(4) Derivatavtaler som nevnt i § 11-8 fjerde ledd skal verdsettes til betryggende markedsverdi etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om verdivurdering etter denne paragrafen og om krav til kredittforetakets systemer. Departementet kan i forskrift også fastsette regler om endret belåningsgrad som følge av etterfølgende verdifall for formuesgoder som nevnt i første ledd.
Når lån sikres med pant i fysiske verdier, må det fastsettes et forsvarlig verdigrunnlag. Verdien kan ikke være høyere enn en forsiktig vurdering av markedsverdien. Vurderingen skal gjøres av en kompetent og uavhengig person etter anerkjente prinsipper.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-8 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →
Atskillelse og beskyttelse av sikkerhetsmassen
(1) Kredittforetaket skal til enhver tid kunne identifisere alle fordringer som inngår i sikkerhetsmassen.
(2) Fordringer som inngår i sikkerhetsmassen, skal være gjenstand for rettslig bindende og håndhevbar atskillelse fra den øvrige virksomheten til foretaket. Dersom kredittforetaket har flere sikkerhetsmasser, gjelder kravet om atskillelse også mellom sikkerhetsmassene. Obligasjoner utstedt under ulike OMF-programmer, skal ha fortrinnsrett til dekning i atskilte sikkerhetsmasser.
(3) Fordringer som inngår i sikkerhetsmassen, kan ikke pantsettes eller gjøres til gjenstand for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning til fordel for enkelte av kredittforetakets kreditorer. Det kan heller ikke erklæres eller avtales motregningsrett, tilbakeholdsrett eller liknende i fordringer som inngår i sikkerhetsmassen.
(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for pant mottatt i forbindelse med fordringer i form av derivater som nevnt i § 11-8 fjerde ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om atskillelse og beskyttelse av sikkerhetsmassen, herunder særlige regler eller unntak for fordringer i form av derivater.
Kredittforetak må ha full kontroll på og skille sikkerhetsmassen fra resten av virksomheten. Midler i sikkerhetsmassen er beskyttet mot utlegg og kan ikke pantsettes til fordel for enkelte kreditorer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-8 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →
Krav til overpantsettelse
(1) Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid overstige verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til hvordan verdiene skal beregnes og stille krav til hvor mye høyere enn verdien av obligasjonene sikkerhetsmassens verdi skal være. Departementet kan i forskrift fastsette regler for kredittforetak som ikke oppfyller kravet til overpantsettelse i første punktum.
(2) Ved vurderingen av om kravet i første ledd er oppfylt, kan lån til samme låntaker og lån som har sikkerhet i samme formuesgode, ikke medregnes med større del enn fem prosent av samlet sikkerhetsmasse. Departementet kan i forskrift fastsette at lån ut over grensen på fem prosent medregnes dersom det foreligger tilleggssikkerhet, og regler om slik tilleggssikkerhet.
Verdien av sikkerheten må alltid være høyere enn verdien av obligasjonene som har fortrinnsrett til denne sikkerheten. Departementet kan bestemme hvordan verdiene skal beregnes og hvor stor denne forskjellen skal være.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Likviditet
(1) Kredittforetaket skal påse at betalingsstrømmene fra sikkerhetsmassen til enhver tid gjør kredittforetaket i stand til å dekke
a) betalingsforpliktelser overfor eiere av obligasjoner med fortrinnsrett,
b) betalingsforpliktelser overfor motparter i derivatavtaler som nevnt i § 11-8 fjerde ledd, og
c) forventede kostnader til drift og avvikling av OMF-programmet.
Kredittforetaket kan inngå rente- og valutakontrakter for å oppfylle dette kravet. De forventede kostnadene som nevnt i første punktum bokstav c, kan fastsettes sjablongmessig. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregningen av dekningskravet i første punktum.
(2) Kredittforetaket kan fastsette i avtalevilkårene for obligasjoner med fortrinnsrett at løpetiden kan forlenges når nærmere angitte hendelser inntreffer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utforming, virkning og bruk av slike avtalevilkår, herunder om hvilke hendelser som gir grunnlag for forlengelse av løpetiden.
(3) Kredittforetaket skal i sikkerhetsmassen til enhver tid ha en likviditetsbuffer som minst tilsvarer netto likviditetsutgang i OMF-programmet 180 dager frem i tid. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsbufferen, herunder om beregning av likviditetsutgang og hvilke fordringer som kan inngå i bufferen.
Kredittforetak må sørge for at de har nok penger tilgjengelig til å betale obligasjonseiere, derivatmotparter og driftskostnader. De må også ha en likviditetsbuffer som dekker forventede utbetalinger 180 dager frem i tid.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-8 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 4 →1 forskrift →
Krav til registrering og investorinformasjon
(1) Kredittforetaket skal føre register over obligasjonene med fortrinnsrett det utsteder, og sikkerhetsmassen som er tilordnet disse, herunder derivatavtaler som nevnt i § 11-8 fjerde ledd. Registeret skal til enhver tid inneholde oppdaterte opplysninger om alle transaksjoner i OMF-programmet, samt verdien av obligasjonene og sikkerhetsmassen for hvert OMF-program. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til registerets innhold, utforming og tilgjengelighet, samt regler om føring av registeret.
(2) Kredittforetaket skal offentliggjøre informasjon som setter investorer i stand til å vurdere OMF-programmets profil og risiko. Dersom løpetiden kan forlenges etter § 11-12 annet ledd, skal foretaket offentliggjøre informasjon om løpetidsstruktur, herunder om hvilke hendelser som gir grunnlag for forlengelse av løpetiden. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til hvilke opplysninger som skal offentliggjøres, og til hvordan og hvor ofte informasjonen skal offentliggjøres.
Kredittforetak skal ha et oppdatert register over obligasjoner med fortrinnsrett og tilhørende sikkerhetsmasse. De må også offentliggjøre informasjon slik at investorer kan vurdere risikoen og profilen til programmet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-8 første leddFinansforetaksloven § 11-12omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →
Overvåking av sikkerhetsmassen
(1) Før et kredittforetak utsteder obligasjoner med fortrinnsrett skal foretaket oppnevne en overvåker av sikkerhetsmassen. Kredittforetaket skal gi melding til Finanstilsynet om hvem som er overvåker.
(2) Overvåkeren skal overvåke etterlevelsen av kravene til sikkerhetsmassen etter §§ 11-8 til 11-12 og kravene til registrering og investorinformasjon etter § 11-13. Overvåkeren skal regelmessig underrette Finanstilsynet om sine funn og vurderinger.
(3) Kredittforetaket har plikt til å gi overvåkeren alle relevante opplysninger om virksomheten. Overvåkeren skal ha full adgang til kredittforetakets register og kan kreve ytterligere opplysninger av kredittforetaket. Overvåkeren har også rett til å gjennomføre undersøkelser hos kredittforetaket. Overvåkeren har krav på rimelig vederlag fra kredittforetaket for sitt arbeid.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppnevning og oppsigelse av overvåkeren, utvelgelseskriterier for oppnevning av overvåker, vederlag fra kredittforetaket og overvåkerens oppgaver, rettigheter og plikter.
Kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett må ha en overvåker for sikkerhetsmassen. Overvåkeren kontrollerer at reglene følges og rapporterer funn til Finanstilsynet. Foretaket må gi overvåkeren nødvendig informasjon og betale for arbeidet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-8 første leddFinansforetaksloven § 11-12Finansforetaksloven § 11-13omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →
Fortrinnsrett til sikkerhetsmassen, felles gjeldsforfølgning mv
(1) I tilfelle krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon av kredittforetaket har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 11-8 fjerde ledd en eksklusiv, lik og forholdsmessig fortrinnsrett til dekning i den sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Denne fortrinnsretten i sikkerhetsmassen går foran fortrinnsrett som nevnt i dekningsloven §§ 9-2 til 9-4. Bestemmelsen i panteloven § 6-4 om lovbestemt pant for boet gjelder tilsvarende for boets rett til dekning i sikkerhetsmassen. Boets lovbestemte pant utgjør da maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hver enkel sikkerhetsmasse. Departementet kan i forskrift gi særregler og gjøre unntak fra regelen i dette ledd for fordringer som nevnt i § 11-8 fjerde ledd. Slike forskrifter kan fravike reglene i §§ 11-5 til 11-15.
(2) Fortrinnsretten omfatter også midler som senere betales inn i henhold til gjeldende avtalevilkår for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Slike midler skal fortløpende registreres etter reglene i § 11-13.
(3) Ved krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon av kredittforetaket har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 11-8 første ledd bokstav e krav på rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten, så lenge bobehandlingen pågår, så fremt sikkerhetsmassen i all hovedsak oppfyller lovens krav. Dersom det ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger med midler fra sikkerhetsmassen, og det ikke er sannsynlig at det vil skje en snarlig endring av likviditetssituasjonen, skal bostyret fastsette en dato for betalingsstans. Bostyret skal så snart som mulig informere eiere av krav med fortrinnsrett om betalingsstansen.
(4) Utbringer sikkerhetsmassen mer enn det som er nødvendig for å dekke obligasjonseiernes eller derivatmotpartenes krav, inngår det overskytende i bomassen. De deler av kravet som eventuelt ikke dekkes av sikkerhetsmassen, utgjør en alminnelig konkursfordring etter dekningsloven § 9-6.
(5) Betalingsforpliktelser knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett skal ikke være gjenstand for automatisk fremskynding av forfall ved krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon av kredittforetaket.
(6) Departementet kan gi forskrift om Finanstilsynets eller administrasjonsstyrets mulighet til å disponere over utlån og andre eiendeler som inngår i sikkerhetsmassen, når dette kan gjøres uten å svekke de øvrige kreditorers dekningsmulighet. Slike forskrifter kan fravike reglene i kapittel 20 og reglene i konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717), 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
Se ogsåFinansforetaksloven § 11-8 første leddDekningsloven § 9-2Dekningsloven § 9-4Panteloven § 6-4 første leddreferert av 4 →
Overgangsregler
(1) Betegnelsen «obligasjoner med fortrinnsrett» kan brukes om obligasjoner utstedt før 8. juli 2022 etter reglene i finansforetaksloven som gjaldt på utstedelsestidspunktet. Betegnelsen kan brukes frem til obligasjonens forfallsdato.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for tilleggsutstedelser før 8. juli 2024 under åpne obligasjonslån som har fått ISIN-nummer før 8. juli 2022, dersom:
a) forfallsdatoen er før 8. juli 2027,
b) det samlede volumet av tilleggsutstedelser etter 8. juli 2022 ikke overstiger det dobbelte av volumet per 8. juli 2022,
c) det samlede utestående volumet ved forfall ikke overstiger et beløp tilsvarende 6 mrd. euro, og
d) fordringene i sikkerhetsmassen befinner seg i Norge.
(3) Bestemmelser om obligasjoner med fortrinnsrett i kapittel 20 omfatter obligasjoner som nevnt i første ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mai 2022 nr. 31 (i kraft 8 juli 2022 iflg. res. 23 mai 2022 nr. 893).
IIIVerdipapirisering
Verdipapiriseringsforordningen
(1) EØS-avtalens vedlegg IX forordning (EU) 2017/2402 om en generell ramme for verdipapirisering og om opprettelse av en spesifikk ramme for enkel, gjennomsiktig og standardisert verdipapirisering (verdipapiriseringsforordningen), som endret ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/557, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX til avtalen, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i første ledd, herunder regler om
a) risikotilbakeholdelse,
b) transparenskrav,
c) adgang til at verdipapiriseringer omfatter reverdipapiriseringer,
d) søknad om registrering som verdipapiriseringsregister,
e) krav til enkelhet, transparens og standardisering i STS-verdipapiriseringer,
f) utforming av melding til tilsynsmyndigheter om STS-verdipapiriseringer,
g) opplysninger som må fremlegges for tilsynsmyndigheten for å få tillatelse til å utføre tredjepartskontroll av STS-verdipapiriseringer,
h) krav til skille mellom spesialforetakets forpliktelser og forpliktelsene til verdipapiriserer og opprinnelig långiver, og
i) krav til vesentlig risikooverføring.
(3) Departementet kan gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført etter første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
EUs regelverk for verdipapirisering gjelder som lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Departementet kan lage utfyllende regler om blant annet risiko, åpenhet og krav til registrering.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 april 2021 nr. 22 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1204, endring endret ved lov 10 april 2025 nr. 11).
Spesialforetak
Spesialforetak for verdipapirisering som definert i verdipapiriseringsforordningen, er unntatt fra krav til konsesjon som kredittforetak eller finansieringsforetak. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere vilkår for unntaket fra konsesjonsplikt.
Spesialforetak for verdipapirisering trenger ikke konsesjon som kredittforetak eller finansieringsforetak. Departementet kan bestemme nærmere vilkår for dette unntaket gjennom forskrift.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 april 2021 nr. 22 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1204).
Administrasjonsforetak
(1) Når foretak som verdipapiriserer er finansforetak, skal administrasjonsforetaket som definert i verdipapiriseringsforordningen, være bank, kredittforetak eller finansieringsforetak. Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler om bruken av og virksomheten til administrasjonsforetak.
(2) Administrasjonsforetaket skal treffe de tiltak som er nødvendig for å ivareta kredittkundens rettigheter og interesser og sikre at kredittkunden ikke behandles på annen måte enn hvis fordringen var overdratt til et finansforetak. Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler om hvilke tiltak som må treffes etter første punktum.
(3) Administrasjonsforetaket skal gjøre gjeldsopplysninger knyttet til verdipapiriserte lån tilgjengelige for gjeldsinformasjonsforetak i samsvar med gjeldsinformasjonsloven § 10.
(4) Administrasjonsforetaket skal representere spesialforetaket i saker som behandles av utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.
Et administrasjonsforetak som driver med verdipapirisering må være en bank, et kredittforetak eller et finansieringsforetak. Foretaket skal sikre at kredittkundens rettigheter ivaretas og dele gjeldsopplysninger med gjeldsinformasjonsforetak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 april 2021 nr. 22 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1204).
Se ogsåGjeldsinformasjonsloven § 10
Låntakers rettigheter
(1) Før foretak overdrar lån til spesialforetak for verdipapirisering, skal foretaket informere låntaker om hvilket foretak som skal være spesialforetak, hvilket foretak som skal være administrasjonsforetak, og hvilke plikter og rettigheter spesialforetaket og administrasjonsforetaket vil ha overfor låntaker. Informasjonen skal gis senest tre uker før overdragelsen.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler om hvilken informasjon som skal gis, og om hvordan informasjonen skal gis til låntaker.
(3) Overdragelser som nevnt i første ledd, er unntatt fra kravet om samtykke etter finansavtaleloven § 2-13.
Når et finansforetak overfører et lån til et spesialforetak for verdipapirisering, skal låntaker få informasjon om hvem som overtar lånet og hvem som administrerer det. Låntaker trenger ikke å gi samtykke til denne overføringen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 april 2021 nr. 22 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1204, endring endret ved lov 10 april 2025 nr. 11).
Tilsyn
(1) Finanstilsynet er tilsynsmyndighet som nevnt i verdipapiriseringsforordningen artikkel 29.
(2) Finanstilsynet kan kreve gebyrer til dekning av sine kostnader ved tilsyn med foretak som ikke inngår i utlikningen etter finanstilsynsloven § 9.
Finanstilsynet har ansvaret for tilsyn i henhold til verdipapiriseringsforordningen. De kan kreve gebyrer for å dekke kostnadene sine ved tilsyn med foretak som ikke er med i en bestemt utlikning.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 april 2021 nr. 22 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1204).
Liste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner for skatteformål
Departementet kan i forskrift fastsette en liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner som nevnt i verdipapiriseringsforordningen artikkel 4.
Departementet har myndighet til å lage en forskrift med en liste over land eller områder som ikke samarbeider om skatteformål.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 april 2021 nr. 22 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203, endring endret ved lov 10 april 2025 nr. 11).
Kapittel 12. Foretaksendringer, avvikling og omdanning
ISammenslåing og deling av finansforetak
Tillatelse
(1) Sammenslåing og deling av finansforetak og opprettelse av finansstiftelse i forbindelse med sammenslåing og deling kan bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet.
(2) Likt med sammenslåing og deling regnes overtagelse og avhendelse av hele eller en stor del av virksomheten med tilhørende eiendeler og forpliktelser. Departementet avgjør i tvilstilfelle om avhendelsen eller overtagelsen omfatter en stor del av virksomheten.
(3) Vedtektsendringer i forbindelse med sammenslåingen eller delingen skal godkjennes av departementet. Det samme gjelder vedtekter for finansforetak som opprettes som følge av sammenslåingen eller delingen.
(4) Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt de passer.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om sammenslåing og deling av finansforetak.
Finansforetak må ha tillatelse fra departementet for å slå seg sammen, dele seg opp eller opprette en finansstiftelse. Dette gjelder også ved kjøp eller salg av store deler av virksomheten og endringer i vedtektene.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Vurderingskriterier
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kundeinformasjon og rett til oppsigelse
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Ulike selskapsformer
(1) Bestemmelsene om sammenslåing og deling av finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder tilsvarende ved sammenslåing av et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, med et finansforetak som er organisert etter aksjelovgivningen.
(2) Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til sammenslåing eller deling som innebærer at virksomhet i en sparebank skal overdras til en bank organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder § 12-13 tredje ledd tilsvarende.
Reglene for sammenslåing og deling av finansforetak som ikke er aksjeselskaper, gjelder også når disse slår seg sammen med et aksjeselskap. Det er egne vurderinger som gjelder når virksomhet fra en sparebank skal overføres til en bank organisert som aksjeselskap.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 12-13
Vedtak om sammenslåing eller deling
(1) Vedtak om sammenslåing eller deling av finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at vedtak om sammenslåing eller deling av finansforetaket krever at flertallet i generalforsamlingen omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
(2) Finansforetak som skal slås sammen, skal utarbeide en felles plan for sammenslåingen som skal meldes til Foretaksregisteret. I det enkelte foretak treffes vedtaket om sammenslåing ved at generalforsamlingen godkjenner planen. Allmennaksjeloven §§ 13-3, 13-4, 13-6 til 13-11 og 13-13 gjelder tilsvarende så langt de passer for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(3) Ved deling av et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal det utarbeides en delingsplan som skal meldes til Foretaksregisteret. Allmennaksjeloven §§ 14-3 til 14-5 gjelder tilsvarende så langt de passer. Vedtak om deling treffes ved at generalforsamlingen godkjenner planen.
(4) Utkast til stiftelsesdokument med vedtekter for finansforetak og finansstiftelse som skal opprettes ved sammenslåingen eller delingen, skal fremlegges for generalforsamlingen ved behandlingen av planen som nevnt i annet eller tredje ledd. Utkastet til stiftelsesdokument som skal legges frem for generalforsamlingen, skal angi hvem som skal være, eller fremgangsmåte for valg av, styremedlemmer og angi hvem som skal være revisor inntil generalforsamlingen har valgt revisor. Stiftelsesdokumentet skal angi hvem som skal være styremedlemmer og hvem som skal være revisor inntil generalforsamlingen har valgt revisor.
(5) Finansforetak som skal slås sammen eller deles, skal uten ugrunnet opphold gi kundene informasjon om vedtaket og hva dette betyr for kundenes rettigheter og sikkerhet. Medfører vedtaket endringer av betydning for kundene, skal kunden ha rett til å si opp kundeforholdet. Foretaket skal gi opplysninger om kundenes rett til å avslutte kundeforholdet.
(6) Ved sammenslåing eller deling av finansforetak som tar imot innskudd, skal foretaket gi informasjon som nevnt i femte ledd minst én måned før transaksjonen gjennomføres. Innskytere kan innen tre måneder kreve kvalifiserte innskudd som ikke er garantert etter § 19-4, utbetalt eller overført til annet medlemsforetak.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere), 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-3Allmennaksjeloven § 13-4Allmennaksjeloven § 13-6Allmennaksjeloven § 13-11referert av 3 →
Opprettelse av finansstiftelse. Disponering av utbyttemidler mv
(1) Er det i planen for sammenslåing eller deling fastsatt at et foretak skal utstede egenkapitalbevis ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital, skal egenkapitalbevis som ikke skal avhendes som vederlag etter § 10-3 annet ledd, overføres til en finansstiftelse opprettet av foretaket. Egenkapitalbevis som et finansforetak skal motta etter tegning eller som vederlag ved overdragelse av sin virksomhet helt eller delvis, skal overføres til en finansstiftelse opprettet av foretaket. Reglene om eierforhold i finansforetak i kapittel 6 gjelder ikke ved overføring av egenkapitalbevis til finansstiftelsen.
(2) Dersom én eller flere av de finansforetak som deltar ved sammenslåingen eller delingen har eierandelskapital, skal planen for sammenslåingen eller delingen angi bytteforholdet mellom utstedte egenkapitalbevis og de egenkapitalbevis eller aksjer som skal utstedes av det overtagende foretaket.
(3) Når to eller flere sparebanker slås sammen til en sparebank uten utstedelse av egenkapitalbevis, kan det i planen for sammenslåingen i stedet fastsettes at vedtektene for den sammenslåtte banken skal inneholde bestemmelser som angir hvor stor del av utbyttemidlene i et år som skal disponeres til allmennyttige formål innenfor de enkelte områder hvor hver av bankene som omfattes av sammenslåingen, har drevet det vesentligste av sin virksomhet. Planen for sammenslåing kan også fastsette at den samme fordelingsnøkkelen skal legges til grunn ved disponeringen av egenkapitalen i den sammenslåtte banken dersom denne senere besluttes avviklet.
(4) I tilfelle av sammenslåing som innebærer at virksomheten i et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, overdras til et finansforetak organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, disponeres vederlaget og annen gjenværende kapital etter reglene i §§ 12-11 eller 12-12.
Se ogsåFinansforetaksloven § 10-3Finansforetaksloven § 12-11Finansforetaksloven § 12-12
Melding om sammenslåing eller deling. Kreditorvarsel
(1) Senest én måned etter at planen for sammenslåing eller deling er godkjent etter § 12-3, skal Foretaksregisteret gis melding om sammenslåingen eller delingen.
(2) Bestemmelsene om melding, følgene av fristoversittelse, kunngjøring og kreditorvarsel i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-16 og 14-7 gjelder tilsvarende.
Når en plan om sammenslåing eller deling av et finansforetak er godkjent, skal Foretaksregisteret få melding om dette. Reglene for varsling av kreditorer og kunngjøring følger allmennaksjeloven.AI
Noter (1)
- EndringOppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 12-3 første leddAllmennaksjeloven § 13-14Allmennaksjeloven § 13-16Allmennaksjeloven § 14-7omtalt i 1 kilde →
Melding om ikrafttreden. Gjennomføring
(1) Når fristen fastsatt i kreditorvarselet er utløpt, og forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse er avklart, skal det gis melding til Foretaksregisteret om at sammenslåingen eller delingen skal tre i kraft, herunder også melding om registrering av finansforetak eller finansstiftelse som skal opprettes som følge av vedtak om sammenslåing eller deling. Foretaksregisteret skal kontrollere at det er gitt tillatelse, og at vedtektene er godkjent.
(2) Når sammenslåingen eller delingen er registrert i Foretaksregisteret, trer sammenslåingen eller delingen i kraft og kan gjennomføres. Allmennaksjeloven §§ 13-17 til 13-19, 14-8 og 14-9 gjelder tilsvarende.
Når fristen for kreditorvarsel er ute og eventuelle klager er løst, skal Foretaksregisteret varsles om at sammenslåing eller deling skal skje. Endringen trer i kraft når den er registrert i registeret, etter at registeret har kontrollert tillatelser og vedtekter.AI
Noter (1)
- EndringOppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-17Allmennaksjeloven § 13-19Allmennaksjeloven § 14-8Allmennaksjeloven § 14-9omtalt i 1 kilde →
Søksmål om ugyldig sammenslåing eller deling
Bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 13-20 til 13-23 og 14-10 om søksmålsfrist, virkningene av ugyldighet mv. gjelder tilsvarende.
Reglene for når en sammenslåing eller deling av et finansforetak kan kjennes ugyldig, følger loven for allmennaksjeselskaper. Dette gjelder blant annet for tidsfrister for søksmål og hvilke virkninger en slik ugyldighet har.AI
Noter (1)
- EndringOppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 13-20Allmennaksjeloven § 13-23Allmennaksjeloven § 14-10omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
IIAvvikling av finansforetak
Vedtak om avvikling
(1) Vedtak om avvikling av et finansforetak treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, med mindre annet følger av lov. Styret skal forelegge generalforsamlingen en avviklingsplan. Forutsetter planen opprettelse av en finansstiftelse, gjelder § 12-3 fjerde ledd tilsvarende.
(2) Avvikling av et finansforetak og opprettelse av en finansstiftelse i forbindelse med avviklingen kan bare gjennomføres etter tillatelse fra departementet. Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt de passer.
(3) Treffes det vedtak om tilbakekall av et finansforetaks tillatelse, skal foretakets styre straks treffe nødvendige tiltak for å iverksette avvikling. Det samme gjelder dersom foretaket skal oppløses og avvikles etter bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.
(4) Synker forsikringsbestanden i et gjensidig forsikringsforetak under det antall forsikringer og samlet forsikringssum som etter vedtektene minst skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte sin virksomhet, skal styret med høyst 14 dagers varsel sammenkalle generalforsamlingen for å behandle spørsmålet om foretaket skal avvikles. Blir avvikling ikke vedtatt, og bestanden fortsatt er for lav tre måneder etter møtet i generalforsamlingen, skal foretakets styre straks treffe nødvendige tiltak for å iverksette avvikling. § 21-18 første ledd gjelder tilsvarende.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om avvikling av finansforetak.
Reglene forklarer hvordan et finansforetak kan avvikles. Hovedregelen er at generalforsamlingen bestemmer dette, men det kreves tillatelse fra departementet for å gjennomføre avviklingen.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 12-3 første leddFinansforetaksloven § 21-18referert av 1 →1 forskrift →
Melding om avvikling. Kreditorvarsel
(1) Vedtak om avvikling av finansforetak skal meldes til Foretaksregisteret.
(2) Foretaksregisteret skal kunngjøre vedtaket med kreditorvarsel. Allmennaksjeloven § 16-4 gjelder tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(3) § 12-3 femte ledd om informasjon til kundene gjelder tilsvarende.
Når det tas beslutning om å avvikle et finansforetak, skal dette meldes til Foretaksregisteret. Registeret skal deretter kunngjøre vedtaket og varsle kreditorer. Kundene skal også få informasjon om avviklingen.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 16-4Finansforetaksloven § 12-3 første leddomtalt i 1 kilde →
Avviklingsstyre mv
(1) Skal et finansforetak avvikles, oppnevner Finanstilsynet et avviklingsstyre som trer i stedet for foretakets styre og daglig leder. For avviklingsstyret gjelder bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 6-12 til 6-34 tilsvarende. Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum.
(2) Allmennaksjeloven §§ 16-5 til 16-14 gjelder tilsvarende så langt de passer. Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved anvendelsen av allmennaksjeloven § 16-14.
(3) Ved avvikling av forsikringsforetak skal fordringer som følger av avtale om direkte forsikring, herunder renter, dekkes før alle andre krav unntatt massekrav. Finanstilsynet kan gi tillatelse til overdragelse av forsikringsbestanden eller deler av denne til annet forsikringsforetak. Ved overføring av livsforsikringsbestand gjelder bestemmelsene i § 21-20 tilsvarende.
(4) Finanstilsynet fører tilsyn med foretak under avvikling etter reglene i denne loven.
Når et finansforetak skal avvikles, oppnevner Finanstilsynet et avviklingsstyre som overtar for styret og daglig leder. Ved avvikling av forsikringsselskaper skal krav fra direkte forsikringsavtaler prioriteres før andre krav, med unntak av massekrav.AI
Se ogsåAllmennaksjeloven § 6-12Allmennaksjeloven § 6-34Allmennaksjeloven § 16-5Allmennaksjeloven § 16-14referert av 2 →1 forskrift →
Disponering av formue etter avvikling
Ved avvikling av et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal den del av grunnfondskapitalen som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør og eierandelskapitalen er fordelt etter § 10-20, disponeres som fastsatt i vedtektene, med mindre annet følger av § 12-12 eller departementet ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til foretakets kunder fastsetter noe annet.
Når et finansforetak som ikke er et aksjeselskap avvikles, skal gjenværende grunnfondskapital fordeles etter vedtektene. Dette skjer etter at alle kreditorer har fått pengene sine og eierandelskapitalen er delt ut. Departementet kan i visse tilfeller bestemme en annen løsning.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 10-20Finansforetaksloven § 12-12referert av 2 →1 forskrift →
Avvikling av sparebank, sparebankstiftelse
Når en sparebank avvikles, skal overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til én eller flere sparebankstiftelser.
Hvis en sparebank avvikles, skal penger som er igjen etter at all gjeld er betalt, overføres til én eller flere sparebankstiftelser.AI
IIIOmdanning av finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
Tillatelse mv
(1) Omdanning av et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og opprettelse av en finansstiftelse i forbindelse med omdanningen, kan bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet.
(2) Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt de passer.
(3) Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning av en sparebank, skal det blant annet legges vekt på at en sparebank som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital. Det skal også legges vekt på virksomheten sparebanken har drevet i vedkommende kommune og i tilfelle om eller hvordan virksomheten vil bli videreført.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om omdanning som nevnt i første ledd, herunder om virksomheten til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som stiftes ved omdanningen, og om organisering og virksomhet til finansstiftelse som opprettes ved omdanningen.
Det kreves tillatelse fra departementet for å endre et finansforetak til et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og for å opprette en finansstiftelse i den sammenhengen. Ved omdanning av sparebanker skal det legges vekt på organisasjonsform og lokal virksomhet.AI
Vedtak om omdanning
(1) Vedtak om omdanning av et finansforetak treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan i vedtektene fastsettes strengere flertallskrav eller at vedtak om omdanning krever at flertallet i generalforsamlingen også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-3 tilsvarende.
(2) Styret skal forelegge generalforsamlingen en plan for omdanningen som blant annet redegjør for formålet med omdanningen og angir retningslinjer for virksomheten i det omdannede finansforetaket. Utkast til stiftelsesdokument med vedtekter for finansstiftelse som skal opprettes ved omdanningen, skal fremlegges for generalforsamlingen ved behandlingen av spørsmålet om omdanning. Utkastet til stiftelsesdokument som skal legges frem for generalforsamlingen, skal angi hvem som skal være, eller fremgangsmåte for valg av, styremedlemmer og hvem som skal være revisor inntil generalforsamlingen har valgt revisor. Stiftelsesdokumentene skal angi hvem som skal være styremedlemmer og hvem som skal være revisor inntil generalforsamlingen har valgt revisor.
(3) Generalforsamlingens vedtak skal fastsette bytteforholdet mellom egenkapitalbevis og de aksjer som skal utstedes ved omdanningen, og andre forhold som gjelder fordelingen av aksjer etter reglene i § 12-17. Det samme gjelder i tilfelle retningslinjer for fordeling av aksjer mellom finansforetakets kunder etter § 12-15 fjerde ledd.
Generalforsamlingen bestemmer om et finansforetak skal omdannes. Styret må legge frem en plan for omdanningen og et utkast til nye vedtekter. Vedtaket skal også fastslå hvordan egenkapitalbevis byttes mot aksjer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere).
Se ogsåFinansforetaksloven § 8-3Finansforetaksloven § 12-17Finansforetaksloven § 12-15 første leddomtalt i 1 kilde →
Gjennomføring av omdanningen
(1) Omdanning av finansforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap registreres i Foretaksregisteret ved navneendring. Finansforetakets virksomhet videreføres. Omdanningen har følgende virkninger:
a) finansforetaket blir aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, med samme konsesjon, eiendeler og forpliktelser,
b) eiere av egenkapitalbevis i finansforetaket og finansstiftelse som opprettes ved omregistreringen, blir aksjeeiere i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet,
c) andre virkninger som fastsatt i omdanningsplanen.
(2) Kreditorer etter de overførte forpliktelser og eiere av egenkapitalbevis kan ikke kreve utløsning på grunn av omdanningen eller motsette seg omdanningen.
(3) Ved omdanning av sparebank, gjensidig forsikringsforetak eller kredittforening skal det opprettes en finansstiftelse som skal være eier av alle aksjene i det nye selskapet, med unntak av aksjer som tilordnes eiere av egenkapitalbevis etter § 12-17 første ledd. Har finansforetaket som omdannes, tidligere opprettet en finansstiftelse, kan departementet samtykke i at alle aksjene i det nye selskapet, med unntak av aksjer som tilordnes eiere av egenkapitalbevis etter § 12-17 første ledd, i stedet blir overført til denne finansstiftelsen. Reglene i kapittel 6 om eierforhold i finansforetak gjelder ikke ved overføringen av de aksjer som etter vedtaket skal overtas av finansstiftelsen og eiere av egenkapitalbevis.
(4) Ved omdanning av gjensidig forsikringsforetak eller kredittforening kan departementet i særlige tilfelle samtykke i at aksjer som ellers skulle overføres til finansstiftelsen, i stedet skal fordeles blant foretakets kunder ut fra kundeforholdenes art, omfang og varighet. I omdanningsvedtaket kan det fastsettes at kunder med rett til aksjer under en fastsatt grense i stedet skal gis oppgjør i penger. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen av aksjer mellom kundene. Reglene om prospektkrav ved offentlig tilbud i verdipapirhandelloven kapittel 7 gjelder tilsvarende.
(5) Medlemsansvar for tap ved virksomheten i forsikringsforetak eller kredittforening kan også gjøres gjeldende etter omdanningen. Nytt tilleggsansvar kan ikke pålegges etter omdanningen.
(6) Ved omdanning av samvirkeforetak av låntakere til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap gjelder reglene om fordeling av aksjene i samvirkelova kapittel 11.
Omdanning til datterforetak eid av nytt holdingforetak
(1) Omdanning kan også gjennomføres ved at det opprettes et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i form av et holdingforetak som skal være morselskap i et nytt finanskonsern. Finansforetaket omdannes til et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og virksomheten videreføres som et datterforetak i konsernet.
(2) Ved omdanning etter første ledd fordeles aksjene i holdingforetaket etter reglene i § 12-15 tredje, fjerde og sjette ledd og § 12-17.
(3) Er en sparebank omdannet etter første ledd, kan holdingforetaket ikke selge aksjer i banken som viderefører virksomheten, uten samtykke fra sparebankstiftelsen som er opprettet ved omdanningen. Slikt samtykke krever vedtak i stiftelsens generalforsamling med flertall som for vedtektsendring.
Et finansforetak kan omdannes til et datterforetak under et nytt holdingforetak i et finanskonsern. Dersom det er en sparebank som omdannes, kreves det samtykke fra sparebankstiftelsen før holdingforetaket kan selge aksjer i banken.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 12-15 første leddFinansforetaksloven § 12-17
Fordeling av aksjekapital og aksjer
(1) Ved omdanning av finansforetak som har eierandelskapital, skal aksjekapitalen i det nye selskapet eller morselskapet fordeles mellom finansstiftelsen og eierne av egenkapitalbevis etter forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen.
(2) I omdanningsvedtaket kan det fastsettes at eiere av egenkapitalbevis med rett til aksjer under en fastsatt grense i stedet skal gis oppgjør i penger. Ved fordelingen av aksjer etter første ledd skal det i så fall gjøres et fradrag i eierandelskapitalen tilsvarende det beløpet som skal utbetales til slike eiere av egenkapitalbevis.
Når et finansforetak omdannes, skal aksjekapitalen i det nye selskapet deles mellom finansstiftelsen og eierne av egenkapitalbevis. Det kan i stedet bestemmes at noen eiere får utbetalt penger i stedet for aksjer.AI
Vedtekter. Registrering
(1) Vedtekter for det omdannede foretaket samt for aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som opprettes ved omdanningen, skal være godkjent av departementet.
(2) Foretaket skal innen tre måneder etter tillatelse til omdanning er gitt, sende melding om omdanningsvedtaket til Foretaksregisteret. Det samme gjelder melding om stiftelse av finansforetak og finansstiftelse som opprettes ved omdanningen. Foretaksregisteret skal kontrollere at tillatelse er gitt, og at vedtekter er godkjent. Vedtak som ikke meldes innenfor fristen, faller bort.
Vedtektene for et foretak som omdannes, eller et nytt selskap som opprettes ved omdanning, må godkjennes av departementet. Omdanningsvedtak og stiftelse må meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter tillatelse, ellers faller vedtaket bort.AI
IVAlminnelige regler for finansstiftelser
Opprettelse. Tilsyn mv
(1) En finansstiftelse anses opprettet når generalforsamlingen i et finansforetak har godkjent stiftelsesdokumentet med vedtekter og truffet vedtak om overføring av egenkapitalbevis til finansstiftelsen etter konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital eller vedtak om opprettelse av en stiftelse i forbindelse med sammenslåing, deling, avvikling eller omdanning av finansforetaket. Styremedlemmene i finansforetaket regnes som stiftere.
(2) Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, gjelder bestemmelsene om næringsdrivende stiftelser i stiftelsesloven for finansstiftelser. Finanstilsynet skal føre tilsyn med finansstiftelser og deres virksomhet etter reglene i finanstilsynsloven. Utgiftene ved tilsynet utlignes etter samme lov.
(3) Dersom en finansstiftelses eierandel er mindre enn en tidel av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av aksjene i finansforetaket eller morselskapet i det finanskonsernet foretaket inngår, kan departementet vedta at finansstiftelsen ikke skal være undergitt reglene om finansstiftelser, og ikke være under tilsyn av Finanstilsynet. Ved beregningen av finansstiftelsens samlede eierandel skal det også tas hensyn til aksjer eller egenkapitalbevis som eies av andre finansstiftelser som stiftelsen har vedtektsfestet samarbeid med.
(4) Departementet kan samtykke i at en stiftelse som er opprettet før 1. juli 2009, og som ved opprettelsen vederlagsfritt mottok egenkapitalbevis ved konvertering av grunnfondskapital, omdannes til finanstiftelse.
(5) Ved endring som nevnt i tredje og fjerde ledd skal stiftelsen gi melding om endringen til Finanstilsynet, Foretaksregisteret og Stiftelsestilsynet.
Reglene forklarer når en finansstiftelse regnes som opprettet og hvem som er stiftere. De beskriver at stiftelsesloven og Finanstilsynet i utgangspunktet gjelder, men at departementet kan frita små stiftelser fra disse reglene.AI
Vedtekter
(1) Vedtektene for en finansstiftelse skal minst angi:
a) stiftelsens foretaksnavn,
b) kommunen hvor stiftelsen skal ha sitt forretningskontor,
c) stiftelsens formål og den virksomhet stiftelsen skal drive,
d) stiftelsens grunnfondskapital og hvordan stiftelsens midler skal plasseres,
e) sammensetningen av generalforsamlingen og valg av medlemmer, samt reglene om stemmerett, inhabilitet og i tilfelle det høyeste antall stemmer som kan avgis av et medlem,
f) når generalforsamling skal holdes, hvilke saker som skal behandles, og flertallskrav som skal gjelde for beslutninger,
g) antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, og regler for valg av styremedlemmer,
h) hvilke andre organer stiftelsen skal ha og hvilken oppgave og myndighet disse skal ha,
i) hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes,
j) om stiftelsen skal ha adgang til å utstede egenkapitalbevis,
k) regler om vedtektsendringer,
l) hvordan stiftelsen skal avvikles og stiftelsens formue skal disponeres ved avvikling.
(2) Vedtektene skal være godkjent av departementet. Vedtektsendringer skal godkjennes av Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet og godkjenningen av vedtekter, samt gjøre unntak fra kravet til godkjenning for nærmere angitte typer vedtektsendringer.
Bestemmelsen fastslår hva vedtektene til en finansstiftelse må inneholde. Den krever også at vedtektene og eventuelle endringer i disse skal være godkjent av myndighetene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Organer
(1) En finansstiftelse skal ha en generalforsamling som sammensettes og velges etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Det skal legges vekt på at medlemmene av generalforsamlingen samlet avspeiler kundestrukturen i finansforetaket som har opprettet stiftelsen, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til stiftelsens virksomhet.
(2) Generalforsamlingen innkalles av styret. Et medlem har rett til å få behandlet en sak meldt skriftlig til styret innen én uke før møtet i generalforsamlingen holdes. Bestemmelsene om generalforsamlingen i § 8-3 gjelder tilsvarende. Generalforsamlingen velger revisor og godkjenner revisors godtgjørelse.
(3) Stiftelsen skal ha et styre som er valgt av generalforsamlingen i samsvar med de grupper som er representert i generalforsamlingen. Stiftelsen kan ha daglig leder tilsatt av styret. Allmennaksjeloven §§ 6-27 til 6-34 gjelder tilsvarende.
(4) Ansatte og tillitsvalgte i stiftelsen kan ikke samtidig være ansatt eller tillitsvalgt i det finansforetaket som har etablert stiftelsen, eller annet selskap i samme konsern. Stiftelsen kan likevel, i samsvar med omfanget av sine eierinteresser i finansforetaket, foreslå og få valgt personer som skal representere stiftelsen i generalforsamlingen, styret og andre organer i finansforetaket. Personer som er ansatt eller tillitsvalgt i finansstiftelsen, kan ikke utgjøre mer enn en tredel av medlemmene i generalforsamlingen og styret i finansforetaket. Finanstilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra dette.
En finansstiftelse skal ha en generalforsamling og et styre. Medlemmene i generalforsamlingen skal representere kundestrukturen, interessegrupper og samfunnsinteresser. Det er strenge regler for hvem som kan være ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen samtidig som de har slike roller i det finansforetaket som har opprettet stiftelsen.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 8-3Allmennaksjeloven § 6-27Allmennaksjeloven § 6-34
Finansstiftelsens virksomhet
(1) Finansstiftelsen forvalter egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen, og midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen kan utøve tegningsrettigheter og tegne, kjøpe og selge egenkapitalbevis og aksjer utstedt av foretak som har etablert stiftelsen. Stiftelsen skal forvalte sin kapital på forsvarlig måte.
(2) Bestemmelsene om disponering av overskudd og utdeling av utbyttemidler i §§ 10-6 og 10-7 gjelder tilsvarende for finansstiftelser. Har stiftelsen utstedt egne egenkapitalbevis, gjelder første punktum bare overskudd som er tilordnet grunnfondskapitalen etter § 10-17.
(3) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring og med samtykke av Finanstilsynet treffe vedtak om nedsetting av grunnfondskapitalen. Bestemmelsene i allmennaksjeloven § 12-1 annet til fjerde ledd og §§ 12-2 til 12-7 gjelder tilsvarende, likevel slik at det beløpet nedsettingen gjelder bare kan benyttes til:
a) dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen måte, eller
b) utdeling av utbyttemidler i samsvar med bestemmelser i vedtektene.
(4) Stiftelsen kan etter vedtak med flertall som for vedtektsendring og med samtykke av Finanstilsynet utstede egenkapitalbevis etter reglene i §§ 10-3 og 10-9 for å tegne eller kjøpe egenkapitalbevis eller aksjer som nevnt i første ledd. Bestemmelsene i §§ 10-4 og 10-5, samt §§ 10-10 til 10-24 gjelder tilsvarende.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om finansstiftelser og deres virksomhet.
En finansstiftelse skal forvalte sin kapital på en forsvarlig måte. Den kan kjøpe og selge aksjer eller egenkapitalbevis i foretak som har opprettet stiftelsen. Det er egne regler for hvordan overskudd skal brukes og hvordan grunnfondskapitalen kan settes ned.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 10-6Finansforetaksloven § 10-7Finansforetaksloven § 10-17Allmennaksjeloven § 12-1
Sammenslåing, avvikling mv
(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring vedta avvikling av finansstiftelsen eller at stiftelsen skal slås sammen med en annen finansstiftelse. Vedtaket krever godkjennelse av departementet. Departementet kan beslutte at stiftelsen skal avvikles dersom forutsetningene for dens virksomhet er vesentlig endret.
(2) Ved avvikling skal formuen disponeres som fastsatt i vedtektene, med mindre departementet ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til det omdannede finansforetaket eller dets kunder fastsetter noe annet.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om sammenslåing og avvikling av finansstiftelser.
Generalforsamlingen kan vedta at en finansstiftelse skal avvikles eller slås sammen med en annen stiftelse, men dette krever godkjenning fra departementet. Departementet kan også selv beslutte avvikling hvis forutsetningene for virksomheten er vesentlig endret.AI
VSærlige regler for sparebankstiftelser
Sparebankstiftelser
(1) Som sparebankstiftelse regnes finansstiftelse som er opprettet av en sparebank.
(2) Sparebankstiftelser skal benytte ordet «sparebankstiftelse» i sitt foretaksnavn. For sparebankstiftelser gjelder reglene om finansstiftelser med mindre noe annet følger av §§ 12-25 og 12-26.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om sparebankstiftelser og deres virksomhet.
En sparebankstiftelse er en finansstiftelse som er opprettet av en sparebank. Slike stiftelser må bruke ordet «sparebankstiftelse» i navnet sitt og følger i utgangspunktet reglene for finansstiftelser.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 12-25Finansforetaksloven § 12-26
Videreføring av sparebanktradisjonene
I vedtektene for en sparebankstiftelse skal det fastsettes at stiftelsen skal videreføre sparebanktradisjonene og ha som formål et langsiktig og stabilt eierskap i sparebanken eller den omdannede banken, eller i det holdingforetaket som er morselskap i det finanskonsernet banken inngår i.
Vedtektene til en sparebankstiftelse skal slå fast at stiftelsen skal føre sparebanktradisjonene videre. Stiftelsen skal ha som mål å være en langsiktig og stabil eier i banken eller et foretak som eier banken.AI
Særlige regler om sparebankstiftelsers virksomhet
(1) Sparebankstiftelser kan ta opp lån tilsvarende inntil ti prosent av stiftelsens egenkapital. Vedtak om opptak av lån treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
(2) En sparebankstiftelse kan bare selge egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført sparebankstiftelsen da den ble opprettet, etter vedtak av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtektene kan fastsette strengere flertallskrav. Det samme gjelder egenkapitalbevis eller aksjer ervervet ved ombytting av slike aksjer og egenkapitalbevis i tilfelle av sammenslåing av finansforetak. Midler som frigjøres ved salget, kan etter vedtektsendring om nedsettelse av grunnfondskapitalen disponeres som overskuddsmidler etter tredje ledd.
(3) En sparebankstiftelse som benytter årets overskudd til gaver til allmennyttige formål, skal legge vekt på å fremme utviklingen i områder hvor den kapitalen som er tilført stiftelsen da den ble opprettet, er frembrakt, eller til avsetning til et gavefond med samme formål.
Sparebankstiftelser kan ta opp lån opptil ti prosent av egenkapitalen etter vedtak i generalforsamlingen. Salg av visse aksjer og egenkapitalbevis krever også slikt vedtak. Overskudd til allmennyttige formål skal fortrinnsvis gå til områdene der stiftelsen ble opprettet.AI
VIPorteføljeoverdragelse
Overdragelse av forsikrings- og låneporteføljer mv
(1) Avtale om overdragelse av en forsikringsportefølje, låneportefølje eller annen fordringsmasse av vesentlig omfang sett hen til foretakenes virksomhet krever godkjennelse av departementet.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om overdragelser, herunder regler om:
a) avhenderens og erververens opplysningsplikter overfor kundene,
b) kundenes rett til å si opp avtalen,
c) offentliggjøring av overdragelsen,
d) nødvendige bekreftelser og samtykke mv. fra tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater.
(3) Departementet kan gi forskrift om overdragelse av forsikringsportefølje som er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen. Departementet kan også gi forskrift om overdragelse av forsikringsportefølje fra filial her i riket av forsikringsforetak med hovedsete i stat utenfor EØS til forsikringsforetak etablert i Norge eller annen EØS-stat. Forskrift gitt i medhold av første og annet punktum kan også inneholde regler om forhold som nevnt i annet ledd.
Overføring av store mengder lån eller forsikringer mellom selskaper krever godkjenning fra departementet. Det kan være fastsatt egne regler for hvordan kunder skal informeres og om de kan avslutte avtalene sine.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Overdragelse av pensjonsordninger
Departementet kan i forskrift gi regler om overdragelse av pensjonsordninger og porteføljer av individuelle kontrakter utgått fra kollektive pensjonsordninger mellom pensjonsforetak.
Departementet kan lage regler for hvordan pensjonsordninger og porteføljer med individuelle kontrakter kan flyttes mellom ulike pensjonsforetak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Overdragelse av porteføljer mv. for kredittinstitusjoner m.fl
Bestemmelsen omhandler overdragelse av porteføljer og lignende endringer for kredittinstitusjoner og andre finansforetak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kapittel 13. Krav til virksomheten i finansforetak
IVirksomhetsbegrensninger og tilknyttet virksomhet
Forbud mot å drive annen virksomhet
(1) Finansforetak kan ikke drive annen virksomhet enn det som følger av regler gitt i eller i medhold av lov for den enkelte type foretak, foretakets tillatelse og dets vedtekter.
(2) Finansforetak kan heller ikke gjennom datterforetak drive annen virksomhet enn tillatt etter første ledd, med mindre annet følger av tillatelsen.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilken virksomhet de enkelte typer av finansforetak kan drive, og kan fastsette regler for virksomheten, herunder bestemme at visse former for virksomhet skal drives i eget foretak.
Finansforetak kan bare drive virksomhet som er tillatt i lov, i deres egne vedtekter eller i deres tillatelse. Dette gjelder også for virksomhet drevet gjennom datterforetak.AI
Tilknyttet virksomhet mv
(1) Finansforetak kan drive virksomhet som har naturlig tilknytning til den virksomhet tillatelsen omfatter. Departementet avgjør i tvilstilfelle om slik tilknytning foreligger.
(2) Finansforetak kan midlertidig drive eller delta i annen virksomhet enn nevnt i første ledd, i den utstrekning dette er nødvendig som ledd i en økonomisk sanerings- eller redningsaksjon, for å få dekket krav, for å få avviklet forsikringsskadeoppgjør eller som ledd i en ordinær fulltegningsgaranti. Finanstilsynet kan gi pålegg om at denne virksomheten skal opphøre.
Finansforetak kan drive virksomhet som er naturlig knyttet til deres tillatelse. I visse spesielle tilfeller, som ved redningsaksjoner eller skadeoppgjør, kan de også drive annen virksomhet midlertidig.AI
Formidling av finansielle tjenester for andre finansforetak
(1) Et finansforetak kan ved samarbeidsavtale med et annet finansforetak påta seg å utføre markedsføring og formidling av andre finansielle tjenester enn de tjenester som omfattes av finansforetakets egen virksomhet.
(2) Ved formidling av finansielle tjenester som omfattes av samarbeidsavtalen, skal finansforetaket sørge for at avtaler med kunder inngås på vegne av det finansforetaket som skal levere den finansielle tjeneste det gjelder, likevel slik at finansforetaket også kan påta seg et eget ansvar overfor kunder dersom foretaket har adgang til å yte tjenester av den type avtalen gjelder. Krav fra en kunde mot leverandøren av tjenesten skal også anses fremsatt den dagen foretaket som har formidlet avtalen, har mottatt melding om kravet.
Et finansforetak kan markedsføre og formidle tjenester for et annet finansforetak gjennom en samarbeidsavtale. Avtaler med kunder skal inngås på vegne av foretaket som leverer tjenesten.AI
Utkontraktering mv
(1) Et finansforetak kan gi et annet foretak i oppdrag å forestå utførelsen av deler av virksomheten som ikke er kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver kan ikke utkontrakteres med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også oppdrag som et finansforetak gir til annet finansforetak eller leverandør av bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring, formidling eller salg av finansforetakets finansielle tjenester. Bestemmelsene i § 13-3 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Bruk av oppdragstaker er uten innvirkning på finansforetaks plikter og ansvar overfor kunder, offentlig myndighet og andre.
(4) Departementet kan gi forskrift om utkontraktering, herunder fastsette forbud mot utkontraktering til nærmere angitte jurisdiksjoner utenfor EØS eller at slik utkontraktering kun kan skje med tillatelse fra Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette at personer med nøkkelfunksjoner i foretak som har fått utkontraktert oppgaver fra pensjonsforetak, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
Finansforetak kan sette bort oppgaver som ikke er kjerneoppgaver, så lenge det skjer på en forsvarlig måte og ikke hindrer tilsyn. Kjerneoppgaver kan som hovedregel ikke utkontrakteres. Foretaket beholder alt ansvar overfor kunder og myndigheter selv om oppgaver utføres av andre.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Se ogsåFinansforetaksloven § 13-3Politiregisterloven § 40 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 4 →1 forskrift →
IIKrav til forsvarlig virksomhet, kapitalforvaltning mv.
Forsvarlig virksomhet. God forretningsskikk
(1) Et finansforetak skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger. Foretaket skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli, eksponert for. Foretaket skal ha nettverks- og informasjonssystemer i samsvar med forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1. Foretaket skal også ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for gjennomføring, overvåkning og regelmessig vurdering av godtgjørelsesordninger.
(2) Et finansforetak skal ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon, risikostyring og etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Forsikringsforetak og pensjonskasser skal i tillegg ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for aktuarfaglige oppgaver. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra kravet til uavhengige kontrollfunksjoner for pensjonsforetak og foretak som omfattes av § 14-15.
(3) Finansforetakets styrings- og kontrollordninger samt retningslinjer og rutiner skal være tilpasset risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.
(4) Et finansforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med redelighet og god forretningsskikk.
(5) Finansforetaket skal legge til rette for at ansatte i foretaket kan varsle internt eller til myndighetene om overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
(6) Departementet kan gi forskrift som utfyller reglene i første til tredje ledd og gi nærmere regler om varsling.
Finansforetak skal drives forsvarlig med klare strukturer, rutiner for risikostyring og uavhengig kontroll. Virksomheten skal utføres i samsvar med redelighet og god forretningsskikk, og ansatte skal kunne varsle om lovbrudd.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 27. mai 2025DORA-loven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107), 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåDORA-loven § 1Finansforetaksloven § 14-15omtalt i 3 kilder →referert av 11 →3 forskrifter →
Vurdering av risiko og samlet kapitalbehov
(1) Et finansforetak skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko som er knyttet til virksomheten. Et finansforetak skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet institusjonen driver.
(2) Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risikoeksponering som følge av at foretakets eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre finansforetak.
(3) Et finansforetak skal vurdere kapitalbehovet på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, kapitalen sammenholdt med arten og omfanget av den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten, og til den risiko som vil kunne oppstå.
(4) Styret skal overvåke og styre finansforetakets samlede risiko og jevnlig vurdere om finansforetakets styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Foretaket skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret som skal forberede styrebehandlingen. Bare styremedlemmer som ikke inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten, kan være medlem av risikoutvalget. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg.
(5) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, skal jevnlig beregne foretakets kjernekapital som andel av verdien av dets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting.
(6) Et forsikringsforetak skal jevnlig vurdere foretakets risikoprofil og ansvarlige kapital, herunder samlet kapitalbehov, ut fra risiko foretaket er eller kan bli utsatt for på kortere og lengre sikt, foretakets løpende etterlevelse av kapitalkravene og krav til forsikringstekniske avsetninger, samt avvik mellom foretakets risikoprofil og de forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av solvenskapitalkravet.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov, herunder regler om fremgangsmåten for fastsettelse av høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering. Finanstilsynet kan i enkeltvedtak fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i denne paragrafen for pensjonsforetak og foretak som omfattes av § 14-15.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Likviditetsstyring, likviditetsreserve og stabil finansiering
(1) Et finansforetak skal sørge for at det til enhver tid har tilstrekkelige likvide eiendeler til at det kan dekke sine forpliktelser ved forfall.
(2) Et finansforetak skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Finanstilsynet kan fastsette rapporteringskrav.
(3) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak skal rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikke-balanseførte finansielle instrumenter til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til slik rapportering.
(4) Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstilsynet gi finansforetaket pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån eller kreditter, eller kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet.
Finansforetak må alltid ha nok penger tilgjengelig til å betale sine forpliktelser når forfall kommer. De skal følge styrets retningslinjer for styring av likviditeten og rapportere nødvendige opplysninger til Finanstilsynet. Ved uforsvarlig risiko kan Finanstilsynet begrense utlån eller kreve tiltak.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Rapportering til Finanstilsynet
Finansforetak skal rapportere til Finanstilsynet om ansvarlig kapital, kapitalkrav og andre forhold som er nødvendige for å vurdere risikoen i virksomheten. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik rapportering i forskrift.
Finansforetak må sende rapporter til Finanstilsynet. Rapportene skal handle om kapital og andre forhold som er nødvendige for å vurdere risikoen i virksomheten.AI
Eierandeler i foretak som driver annen virksomhet
(1) Banker og kredittforetak kan uten hinder av § 13-1 ha kvalifiserte eierandeler i foretak som ikke kan inngå i finanskonsern dersom den bokførte verdien av eierandelen ikke overstiger 15 prosent av foretakets ansvarlige kapital etter siste års- eller delårsregnskap. Den samlede beholdningen av slike eierandeler skal ikke i noe tilfelle overstige 60 prosent av foretakets ansvarlige kapital. Med kvalifisert eierandel menes eierandel som representerer mer enn ti prosent av kapitalen eller stemmene, eller som gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet.
(2) Departementet kan gi utfyllende regler i forskrift om eierandeler i foretak som driver annen virksomhet. Departementet kan i særlige tilfelle ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i paragrafen her og sette vilkår for unntaket.
Banker og kredittforetak kan eie kvalifiserte andeler i selskaper som driver annen virksomhet, så lenge verdien holder seg innenfor visse grenser av foretakets ansvarlige kapital. Departementet kan lage utfyllende regler eller gjøre unntak i enkeltsaker.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 14. desember 2018Endringslov til finansforetaksloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 14 des 2018 nr. 92 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1924). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 13-1omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →
Kapitalforvaltning
(1) Et finansforetak skal forvalte sine eiendeler på en forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. Foretaket skal vektlegge forsvarlig likviditet, sikkerhet, risikospredning og inntjening, og tilpasse kapitalforvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering og endringer i risiko knyttet til de ulike virksomhetsområdene.
(2) Foretaket skal fastsette og regelmessig gjennomgå retningslinjer for kapitalforvaltningen samt rammer og fullmakter for de enkelte enheter og ansattes adgang til å handle for foretaket.
(3) Departementet kan gi forskrift om kapitalforvaltningen.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om plikt for pensjonsforetak til å utarbeide og offentliggjøre en redegjørelse for kapitalforvaltningsstrategien.
Finansforetak må forvalte eiendelene sine på en forsvarlig måte som passer med foretakets formål. De skal ha klare regler og rammer for hvordan kapitalen forvaltes og hvem som kan handle på vegne av foretaket.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Samlet beholdning av eierandeler mv
(1) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, skal påse at forholdet mellom markedsrisiko og annen risiko knyttet til foretakets beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og andre eierandeler, herunder eierandeler i fast eiendom, og foretakets kjernekapital til enhver tid er forsvarlig.
(2) Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet dersom samlet verdi av dets beholdning av eierandeler overstiger foretakets kjernekapital etter siste års- eller delårsregnskap. Eierandeler i datterforetak som omfattes av konsolidering etter § 18-2 første ledd bokstav a, medregnes ikke.
Finansforetak må sørge for at risikoen knyttet til deres eierandeler og aksjer er forsvarlig i forhold til selskapets kjernekapital. Foretaket må varsle Finanstilsynet dersom verdien av disse eierandelene blir høyere enn kjernekapitalen.AI
Erverv som utgjør en vesentlig kapitalandel
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Meldingens innhold og behandlingen av denne
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Vurdering av ervervet
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Høyeste engasjement med en enkelt motpart
(1) Et finansforetak kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig.
(2) Departementet kan gi forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt motpart, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen og andre forhold vedrørende gjennomføringen av kravet. Departementet kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt motpart også på engasjementer med to eller flere motparter når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske problemer hos den ene kan medføre betalingsvanskeligheter for den andre.
Et finansforetak kan ikke ha et større samlet engasjement med én motpart enn det som er forsvarlig. Departementet kan fastsette regler for hvordan dette skal beregnes og når flere motparter skal regnes som én.AI
Kredittengasjementer. Risikoklassifisering
(1) Et finansforetak skal minst en gang i året risikoklassifisere kredittengasjementer og andre engasjementer etter retningslinjer fastsatt av styret.
(2) Et finansforetak skal organisere behandlingen av kredittengasjementer slik at den som treffer avgjørelsen har tilstrekkelig grunnlag for å bedømme kredittrisikoen, og slik at saksgangen og grunnlaget for avgjørelsen kan dokumenteres.
(3) Departementet kan gi forskrift om kredittprøving og risikoklassifisering av engasjementer.
Finansforetak må hvert år vurdere risikoen ved lån og andre engasjementer etter styrets regler. Avgjørelser om lån skal tas på et godt grunnlag som kan dokumenteres. Departementet kan lage nærmere regler for dette.AI
Avsetninger til dekning av tap
(1) Et finansforetak skal ha retningslinjer fastsatt av styret for vurderingen av behovet for avsetninger til dekning av tap på engasjementer som er misligholdt eller for øvrig antas å være tapsutsatte, og av andre tap som følge av risiko som for øvrig må antas å knytte seg til porteføljer av engasjementer til enhver tid.
(2) Foretakets avsetninger til dekning av tap skal på kort og lengre sikt være forsvarlige ut fra den samlede risiko for tap som må antas å knytte seg til foretakets engasjementer.
(3) Departementet kan gi forskrift om avsetninger til dekning av tap.
Finansforetak må ha styregodkjente retningslinjer for hvordan de setter av penger til å dekke tap på utlån og andre risikoer. Avsetningene skal være forsvarlige i forhold til den samlede risikoen for tap i foretakets engasjementer.AI
Egne eiendeler som sikkerhet
(1) Et finansforetak kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet stille egne eiendeler til sikkerhet for forpliktelser som til sammen overstiger ti prosent av foretakets kjernekapital. Et finansforetak kan likevel gi pant i fast eiendom som foretaket benytter i sin virksomhet.
(2) Første ledd er ikke til hinder for at finansforetak stiller sikkerhet overfor motpart ved rentebytteavtaler, lån av finansielle instrumenter og andre ordinære markedsdisposisjoner i samsvar med markedspraksis. Som sikkerhet regnes også overdragelse av eiendeler med avtale om at finansforetaket skal eller kan kjøpe eiendelene tilbake i henhold til de vilkår avtalen fastsetter. Første ledd er heller ikke til hinder for at finansforetak kan stille egne eiendeler til sikkerhet for forpliktelser etter derivatavtaler der plikt til å stille sikkerhet følger av lov eller forskrift.
(3) Et finansforetak kan uten samtykke fra Finanstilsynet stille egne eiendeler til sikkerhet for forpliktelser overfor staten, Norges Bank, Bankenes sikringsfond, en avregningssentral eller deltaker i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem.
(4) Finanstilsynet kan gi forskrift om finansforetaks plikt til å gi Finanstilsynet melding om sikkerhetsstillelse, om beregning av grensen i første ledd for forsikringsforetak, og om unntak fra krav til samtykke etter første ledd.
Finansforetak må i utgangspunktet ha samtykke fra Finanstilsynet for å bruke egne eiendeler som sikkerhet over en viss grense av kjernekapitalen. Det finnes unntak for fast eiendom i bruk, visse markedstransaksjoner og forpliktelser overfor spesifikke offentlige eller finansielle instanser.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717).
Låneopptak i forsikringsforetak og pensjonsforetak
(1) Forsikringsforetak kan bare ta opp lån for å sikre foretakets likviditet og lån sikret med pant i fast eiendom som foretaket benytter i sin virksomhet. Finanstilsynet kan samtykke til at foretaket tar opp ansvarlige lån og kan i særlige tilfelle også samtykke til at foretaket tar opp andre lån.
(2) Pensjonsforetak kan ikke ta opp lån, med mindre lånet skal dekke kortsiktige likviditetsbehov eller gjelder opptak av ansvarlig lånekapital etter samtykke fra Finanstilsynet.
Forsikringsforetak kan låne penger for å sikre likviditeten eller pantsette eiendom de bruker i driften. Pensjonsforetak kan kun ta opp lån for kortsiktige likviditetsbehov eller ansvarlig lånekapital. Enkelte andre lån krever samtykke fra Finanstilsynet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Provisjon og annet vederlag for forsikringsformidling
(1) Et forsikringsforetak har ikke adgang til å yte provisjon eller annet vederlag til forsikringsmeglingsforetak i anledning formidling av forsikringsavtale til foretaket dersom forsikringsmeglingsforetaket ved å motta slik provisjon ville handle i strid med reglene i forsikringsformidlingsloven § 8-4.
(2) Departementet kan fastsette nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i første ledd, herunder regler om forsikringsforetaks adgang til å ha særlige pristariffer for administrative tjenester for forsikringer som kommer til et forsikringsforetak fra forsikringsmeglingsforetak.
Et forsikringsselskap kan ikke betale provisjon til et meglerforetak hvis dette strider mot reglene i forsikringsformidlingsloven. Departementet kan lage nærmere regler for dette, inkludert regler om priser for administrative tjenester.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåForsikringsformidlingsloven § 8-4 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 1 →
IIIBetalingstjenestevirksomhet og e-pengevirksomhet
Sikring av midler
(1) Betalingsmidler som et betalingsforetak eller e-pengeforetak har mottatt fra kunder, skal holdes atskilt og være identifisert på en slik måte at de ikke kan være gjenstand for tvangsfullbyrdelse for dekning av krav fra andre av betalingsforetakets eller e-pengeforetakets fordringshavere, eller være garantert av et forsikringsforetak eller en bank som ikke tilhører samme konsern som betalingsforetaket eller e-pengeforetaket.
(2) Midler som et e-pengeforetak har mottatt i form av en betaling via et betalingsinstrument, behøver ikke sikres før de er kreditert en betalingskonto hos et e-pengeforetak, eller på annen måte gjort tilgjengelige for e-pengeforetaket. Midlene skal likevel sikres senest fem bankdager etter at e-pengene som betalingen gjaldt, er mottatt.
(3) Departementet kan gi forskrift om sikring av midler som et betalingsforetak eller e-pengeforetak har mottatt fra kunder.
Penger som betalingsforetak og e-pengeforetak mottar fra kunder, skal holdes atskilt fra foretakets egne midler. Dette er for å sikre at pengene ikke kan brukes til å betale foretakets egne kreditorer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Omgjøring av betalingsmidler til e-penger. Forbud mot renter
(1) Betalingsmidler som et e-pengeforetak har mottatt fra kunder som betaling for elektroniske penger, skal uten ugrunnet opphold omgjøres til elektroniske penger.
(2) E-pengeforetak har ikke adgang til å svare renter av elektroniske penger.
Betalinger mottatt av et e-pengeforetak skal raskt gjøres om til elektroniske penger. Foretaket har ikke lov til å betale renter på disse elektroniske pengene.AI
Innløsning av e-penger
(1) Foretak som har utstedt elektroniske penger skal når ihendehaveren krever det, innløse elektroniske penger til pålydende verdi. Krav på innløsning av utstedte elektroniske penger foreldes ikke. Avtalen mellom utstederen og ihendehaveren skal klart angi vilkårene for innløsning.
(2) Foretak som har utstedt elektroniske penger, kan bare ta betalt for innløsning hvis det er avtalt en tidsbegrenset gyldighetsperiode for de elektroniske pengene, og innløsning kreves før, eller mer enn ett år etter, utløpet av gyldighetsperioden.
(3) Betaling for innløsning etter annet ledd må være avtalt ved utstedelsen, og innløsningskostnaden kan maksimalt svare til foretakets faktiske omkostninger ved innløsningen.
(4) Utstederen av elektroniske penger skal opplyse om avtalevilkårene før avtale inngås.
(5) Utenfor forbrukerforhold kan det avtales vilkår som avviker fra bestemmelsene i denne paragrafen.
Foretak som utsteder e-penger må betale ut verdien når brukeren ber om det. Kravet på pengene foreldes ikke. Vilkårene for innløsning skal være klare og opplyst om før avtalen inngås.AI
Adgang til behandling og utveksling av betalingsinformasjon
(1) Foretak som yter betalingstjenester, kan samle inn, bearbeide og utveksle seg imellom transaksjonsopplysninger og annen betalingsinformasjon når dette er nødvendig for å sikre forebygging, etterforskning eller avsløring av betalingsbedragerier.
(2) Departementet kan gi forskrift om behandling av betalingsinformasjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betalingstjenestetilbyderes behandling av personopplysninger. Forskriften kan gi hjemmel til behandling av sensitive betalingsopplysninger.
Selskaper som tilbyr betalingstjenester har lov til å samle inn og dele betalingsinformasjon for å hindre og avdekke betalingsbedrageri. Departementet kan fastsette nærmere regler for dette, inkludert behandling av sensitive opplysninger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125).
IVInvesteringsstrategi og utøvelse av aktivt eierskap i livsforsikrings- og pensjonsforetak
Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap
(1) Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal ha retningslinjer for aktivt eierskap i aksjer tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS, eller en forklaring på hvorfor foretaket ikke har slike retningslinjer.
(2) Retningslinjene eller forklaringen skal være offentlig og kostnadsfritt tilgjengelig på foretakets nettside. Dersom foretaket ikke har egen nettside, skal retningslinjene eller forklaringen holdes tilgjengelig på en annen nettside.
(3) Foretaket skal årlig offentliggjøre hvordan retningslinjene er gjennomført.
(4) Departementet kan gi forskrift om retningslinjene for aktivt aksjeeierskap.
Livs- og pensjonsforetak skal ha offentlige retningslinjer for hvordan de utøver aktivt eierskap i aksjer på regulerte markeder i EØS. Foretakene må også rapportere årlig om hvordan disse retningslinjene er fulgt.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (i kraft 11 aug 2023 jfr. res. 11 aug 2023 nr. 1319).
Offentliggjøring av investeringsstrategi
(1) Pensjonsforetak og livsforsikringsforetak som investerer i aksjer tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS, skal offentliggjøre en redegjørelse om hovedelementene i foretakets investeringsstrategi.
(2) Dersom pensjonsforetak og livsforsikringsforetak har utkontraktert forvaltningen av aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS, skal hovedelementene i avtalen med forvalteren offentliggjøres.
(3) Informasjon etter første og annet ledd skal være offentlig og kostnadsfritt tilgjengelig på foretakets nettside. Dersom foretaket ikke har egen nettside, kan informasjonen offentliggjøres på en annen nettside. Informasjonen skal oppdateres ved vesentlige endringer.
(4) Livsforsikringsforetak kan inkludere informasjon etter første og annet ledd i solvensrapporten, jf. finansforetaksloven § 14-12.
(5) Departementet kan gi forskrift om offentliggjøring av investeringsstrategien og forvalteravtalen.
Pensjons- og livsforsikringsforetak som investerer i aksjer i EØS må offentliggjøre sin investeringsstrategi. Hvis forvaltningen er utkontraktert, skal hovedelementene i avtalen med forvalteren også være offentlige. Informasjonen skal være gratis og tilgjengelig på nett.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 6 des 2019 nr. 77 (i kraft 11 aug 2023 jfr. res. 11 aug 2023 nr. 1319).
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-12referert av 4 →1 forskrift →
Kapittel 14. Kapital- og soliditetskrav
IKapitalkrav for banker, kredittforetak og finansieringsforetak
Minstekrav til ansvarlig kapital
(1) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, skal til enhver tid ha en ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv prosent av et beregningsgrunnlag etter § 14-2. Slike foretaks kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme beregningsgrunnlaget. Slike foretaks ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte prosent av det samme beregningsgrunnlaget. Som minstekrav regnes også krav fastsatt etter § 13-6 syvende ledd.
(2) Den ansvarlige kapitalen består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av egenkapital og annen godkjent kjernekapital. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital.
Banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern må alltid ha en viss mengde ansvarlig kapital. Det er fastsatt spesifikke minstekrav til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital basert på et beregningsgrunnlag.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-2Finansforetaksloven § 13-6 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 10 →1 forskrift →
Beregningsgrunnlag
(1) Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
(2) Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter standardmetoden fastsatt i forskrift, eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av foretaket selv på bakgrunn av interne målemetoder for klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko.
(3) Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler etter standardmetoden fastsatt i forskrift, eller med utgangspunkt i interne målemetoder for markedsrisiko.
(4) Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko skal fastsettes som en andel av gjennomsnittlig inntekt (basis metode), en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator på tapserfaring fastsatt i forskrift (sjablongmetode), eller på bakgrunn av interne målemetoder for operasjonell risiko (avansert metode).
(5) Foretaket kan ikke uten tillatelse fra Finanstilsynet bruke interne målemetoder for kredittrisiko, markedsrisiko eller operasjonell risiko for beregning av kravet til ansvarlig kapital.
(6) Departementet kan gi forskrift om:
a) beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, herunder regler som sikrer at beregningsgrunnlaget i tilstrekkelig grad reflekterer risikoen i finansforetakets eiendeler,
b) bruk av interne målemetoder for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko,
c) hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregningen av minstekrav til ansvarlig kapital.
Regelen forklarer hvordan finansforetak skal beregne minstekravet til ansvarlig kapital. Dette gjøres ved å legge sammen beregninger for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Bufferkrav
(1) Finansforetak skal ha en bevaringsbuffer av ren kjernekapital som utgjør 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 14-2, i tillegg til minstekravet til ansvarlig kapital etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her.
(2) Finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til ansvarlig kapital og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet fastsetter nivået på bufferkravet for engasjementer i Norge og andre land i forskrift.
(3) Finansforetak skal ha en motsyklisk buffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 0 og 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 14-2, i tillegg til minstekravet til ansvarlig kapital og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet fastsetter nivået på bufferkravet for engasjementer i Norge og andre land i forskrift. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 2,5 prosent.
(4) Finansforetak som er systemviktige i Norge, skal ha en systemviktighetsbuffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 1 og 3 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 14-2, i tillegg til minstekravet til ansvarlig kapital etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke foretak som skal regnes som systemviktige, og hvordan størrelsen på bufferkravet skal utmåles, samt gi særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for systemviktige foretak. Departementet treffer beslutninger om hvilke foretak som skal regnes som systemviktige og nivået på bufferkravet for det enkelte foretak. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 3 prosent.
(5) Hvis et finansforetak ikke samtidig kan oppfylle bufferkravene i paragrafen her, minstekrav til ansvarlig kapital etter § 14-1 og fastsatt kapitalbehov etter § 13-6, fratrukket kapitalbehov etter § 13-6 som begrunnes i overdreven gjeldsoppbygging, skal foretaket utarbeide en plan for økning av sin rene kjernekapitaldekning, og foretaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.
(6) Departementet kan fastsette forskrift og treffe enkeltvedtak om bufferkrav for foretak som skal ha en global systemviktighetsbuffer og buffer for uvektet kjernekapitalandel.
(7) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om bufferkravene etter paragrafen her, herunder om beregningen av bufferkravene og konsekvenser dersom bufferkravene ikke er oppfylt.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-2Finansforetaksloven § 14-1Finansforetaksloven § 13-6 første leddreferert av 7 →
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Informasjonsplikt
(1) Banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, skal offentliggjøre informasjon om virksomheten, risikoen knyttet til foretaket og ansvarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift. Slike foretak skal også offentliggjøre informasjon om størrelsen på kjernekapital som andel av verdien av foretakets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting. Morselskap i finanskonsern skal i tillegg offentliggjøre informasjon om uvektet kjernekapitalandel på konsolidert grunnlag.
(2) Departementet kan gi forskrift om foretakets offentliggjøring av informasjon og krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser som gjør unntak fra personopplysningsloven.
Banker og finansforetak må offentliggjøre informasjon om virksomheten sin, risiko og kapital. De skal også opplyse om størrelsen på kjernekapitalen i forhold til eiendeler og forpliktelser.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg
(1) Finanstilsynet skal se til at banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.
(2) Finanstilsynet skal vurdere risikoer som nevnt i § 13-6 knyttet til virksomheten i foretak som nevnt i første ledd.
(3) Foretak som nevnt i første ledd som ikke oppfyller krav eller bufferkrav i denne loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven, skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Dersom det er, eller det er grunn til å anta at det i nær fremtid vil være, manglende etterlevelse av krav og bufferkrav, kan Finanstilsynet pålegge foretaket:
a) å endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter,
b) å ha mer ren kjernekapital, kjernekapital, og annen ansvarlig kapital enn summen av minstekrav som gjelder for foretaket etter lov og forskrift,
c) å endre eller begrense virksomheten,
d) å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer,
e) å redusere forskjellen i løpetid mellom foretakets forpliktelser og eiendeler,
f) å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
g) å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital.
(4) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at foretak som nevnt i første ledd kan ha lavere ansvarlig kapital enn minstekravene og bufferkravene.
Finanstilsynet fører tilsyn med at finansforetak har gode rutiner for risiko og kapital. Hvis kravene ikke er oppfylt, må foretaket rette dette. Finanstilsynet kan da pålegge foretaket ulike tiltak eller i særlige tilfeller gi tillatelse til lavere kapital.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 10. april 2025Endringslov til finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 13-6 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 6 →
IIKapitalkrav for forsikringsforetak
Krav til avsetninger for forsikringsforpliktelser
(1) Et forsikringsforetak skal til enhver tid ha forsikringstekniske avsetninger til dekning av samtlige foreliggende forsikringsforpliktelser. Avsetningene skal tilsvare verdien av forsikringsforpliktelsene beregnet etter regler gitt i eller i medhold av § 14-8.
(2) Et forsikringsforetak skal til enhver til ha eiendeler til dekning av de forsikringstekniske avsetningene.
Forsikringsselskaper må alltid ha satt av penger for å kunne dekke alle sine forsikringsforpliktelser. De må også eie verdier som tilsvarer disse avsetningene.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-8 første leddreferert av 5 →
Verdivurdering av eiendeler og forpliktelser
(1) Verdien av eiendeler og forpliktelser ut over forsikringstekniske avsetninger skal settes til omsetningsverdien ved forretningsmessige transaksjoner mellom uavhengige parter.
(2) Ved anvendelsen av bestemmelsene i §§ 14-7 til 14-14, skal verdien av forsikringstekniske avsetninger settes til det beløpet forsikringsforetaket vil måtte betale ved umiddelbar overdragelse av forsikringsforpliktelsene til et annet forsikringsforetak. Beregningen av de forsikringstekniske avsetningene skal baseres på markedsinformasjon og allment tilgjengelige opplysninger om forsikringsrisikoer.
(3) De forsikringstekniske avsetningene skal beregnes på en forsiktig, pålitelig og objektiv måte.
(4) Verdien av de forsikringstekniske avsetningene skal være summen av:
a) beste estimat som tilsvarer det sannsynlighetsvektede gjennomsnitt av fremtidige kontantstrømmer der det tas hensyn til tidsverdien av penger beregnet ved hjelp av den relevante risikofrie rentekurven, og
b) risikomarginen som tilsvarer kostnadene forbundet med å stille til rådighet tellende ansvarlig kapital svarende til det solvenskapitalkravet som er nødvendig for å dekke forsikrings- og gjenforsikringsforpliktelsene i løpet av disse forpliktelsenes levetid.
Beste estimat skal beregnes brutto uten fradrag for de beløp som kan innkreves i henhold til gjenforsikringsavtaler og fra spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko.
(5) Ved beregningen av de forsikringstekniske avsetningene skal foretaket ta hensyn til alle inngående og utgående kontantstrømmer som er nødvendige for å gjøre opp forsikringsforpliktelsene i forpliktelsenes levetid. Ved beregningen skal foretaket inndele forsikringsforpliktelsene i likeartede risikogrupper og som et minimum i forsikringsklasser.
(6) Ved beregningen av de beløp som kan innkreves i henhold til gjenforsikringsavtaler og fra spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko, gjelder annet og tredje ledd, fjerde ledd bokstav a og femte ledd tilsvarende. Beløpene skal justeres for forventet tap som følge av mislighold fra motpartens side.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verdivurdering og beregning av eiendeler, forsikringstekniske avsetninger og forpliktelser ut over forsikringstekniske avsetninger.
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-7Finansforetaksloven § 14-14referert av 6 →
Ansvarlig kapital
(1) Forsikringsforetak skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som minst er tilstrekkelig til å dekke et solvenskapitalkrav og et minstekapitalkrav.
(2) Ansvarlig kapital kan bestå av basiskapital og supplerende kapital. Som basiskapital regnes differansen mellom verdien av eiendeler og forpliktelser med tillegg av ansvarlig lånekapital. Annen kapital enn basiskapital som foretaket har rett til å innkalle til dekning av tap, og som er godkjent av Finanstilsynet, regnes som supplerende kapital.
(3) Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om ansvarlig kapital, herunder om godkjennelse av supplerende kapital og om inndeling av ansvarlig kapital i kapitalgrupper.
Forsikringsselskap må alltid ha nok ansvarlig kapital til å dekke solvenskapitalkravet og minstekapitalkravet. Denne kapitalen kan bestå av både basiskapital og supplerende kapital.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Solvenskapitalkrav
(1) Solvenskapitalkravet skal dekke risikoen for tap av foretakets ansvarlige kapital.
(2) Solvenskapitalkravet skal beregnes slik at sannsynligheten er 99,5 prosent for at samlet tap, herunder forsikringsmessig og finansielt tap, over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Ved beregningen skal det tas hensyn til risikoreduserende tiltak og ordninger.
(3) Ved beregning av solvenskapitalkravet skal all kvantifiserbar tapsrisiko knyttet til forsikringsforetakets samlede virksomhet tas i betraktning, herunder risiko knyttet til forsikringer som forventes å ville bli overtatt i løpet av de neste 12 månedene. Beregningen skal minst dekke forsikringsrisiko, markedsrisiko og kredittrisiko samt operasjonell risiko, herunder juridisk risiko, men ikke omdømmerisiko eller risiko som følge av strategibeslutninger.
(4) Solvenskapitalkravet skal beregnes etter en standardmetode eller etter interne modeller. Departementet kan gi forskrift om beregning av solvenskapitalkrav etter standardmetoden og om godkjennelse av interne modeller og beregning av solvenskapitalkrav etter interne modeller.
Bestemmelsen fastsetter krav til hvor mye kapital et finansforetak må ha for å dekke risiko for tap. Kapitalkravet skal beregnes slik at det er svært sannsynlig at foretaket tåler tapene det kan få i løpet av et år.AI
Minstekapitalkrav
(1) Minstekapitalkravet skal dekke risikoen for tap av foretakets basiskapital.
(2) Minstekravet skal beregnes slik at sannsynligheten er 85 prosent for at samlet tap over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Minstekapitalkravet skal ikke være lavere enn 25 prosent eller høyere enn 45 prosent av foretakets solvenskapitalkrav medregnet eventuelt kapitalkravstillegg fastsatt i medhold av § 14-13 tredje ledd.
(3) Uavhengig av bestemmelsene i annet ledd skal minstekapitalkravet ikke være mindre enn kravet til startkapital for foretaket etter § 3-4 tredje ledd.
(4) Beløpene som nevnt i tredje ledd indeksreguleres med utgangspunkt i utviklingen av den europeiske konsumprisindeksen.
(5) Departementet kan gi forskrift om beregning av minstekapitalkravet.
Regelen fastsetter hvordan minstekapitalkravet for finansforetak skal beregnes for å dekke risikoen for tap av basiskapital. Kravet skal sikre at sannsynligheten for at tap overstiger kapitalen i løpet av 12 måneder er lav.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-13 første leddFinansforetaksloven § 3-4 første leddreferert av 3 →1 forskrift →
Informasjonsplikt
(1) Et forsikringsforetak skal minst én gang i året offentliggjøre en rapport om sin solvens og finansielle stilling. Ved endringer som vesentlig påvirker informasjonen som er offentliggjort, skal foretaket offentliggjøre oppdatert informasjon.
(2) Departementet kan gi forskrift om foretakets offentliggjøring av informasjon og krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser som gjør unntak fra personopplysningsloven.
Forsikringsselskaper må hvert år publisere en rapport om sin økonomiske situasjon og evne til å betale forpliktelsene sine. Hvis det skjer store endringer i denne informasjonen, må de legge ut oppdatert informasjon.AI
Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg
(1) Finanstilsynet skal se til at forsikringsforetak det har tilsyn med, har et hensiktsmessig system for risikostyring og internkontroll, forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine forsikringsforpliktelser og ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.
(2) Finanstilsynet kan pålegge forsikringsforetak som ikke oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapitlene 13 og 14, å iverksette nødvendige tiltak for å rette på dette. Finanstilsynet kan herunder pålegge forsikringsforetaket:
a) å øke de forsikringstekniske avsetningene,
b) å benytte parametere som er spesifikke for foretaket i beregningen av forsikringsrisiko ved fastsettelse av solvenskapitalkravet etter standardmetoden dersom risikoprofilen avviker vesentlig fra forutsetningene som ligger til grunn for beregningen etter standardmetoden,
c) å benytte en intern modell for å beregne solvenskapitalkravet dersom risikoprofilen avviker vesentlig fra forutsetningene som ligger til grunn for beregningen etter standardmetoden,
d) å endre systemet for risikostyring og internkontroll.
(3) Finanstilsynet kan i tilfeller som nevnt i annet ledd første punktum også pålegge forsikringsforetak å ha høyere ansvarlig kapital dersom:
a) foretakets risikoprofil avviker vesentlig fra forutsetningene lagt til grunn i solvenskapitalkravet beregnet etter standardmetoden, og pålegg om å benytte en intern modell ikke er hensiktsmessig eller ikke har vært effektivt, eller mens en intern modell er i ferd med å utvikles,
b) foretakets risikoprofil avviker vesentlig fra forutsetningene lagt til grunn i solvenskapitalkravet beregnet med en intern modell, fordi enkelte kvantifiserbare risikoer ikke i tilstrekkelig grad fanges opp av modellen og tilpasninger i modellen for bedre å fange opp den faktiske risikoprofilen ikke har bedret situasjonen innenfor en hensiktsmessig tidsramme, eller
c) foretakets system for risikostyring og internkontroll avviker vesentlig fra kravene i kapittel 13, at disse avvikene hindrer foretaket i å identifisere, måle, overvåke, styre og rapportere de risikoer som det er eller kan bli eksponert for, og at andre tiltak trolig ikke vil kunne forbedre svakhetene innenfor en hensiktsmessig tidsramme.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om kapitalkravstillegg.
Forsikringsforetak med svekket finansiell stilling
(1) Et forsikringsforetak som ikke oppfyller solvenskapitalkravet eller minstekapitalkravet eller mener at det foreligger risiko for underoppfyllelse, skal straks underrette Finanstilsynet. Foretaket skal fremlegge en plan for å rette på forholdene. Finanstilsynet kan gi forsikringsforetaket pålegg om å endre, avgrense eller begrense virksomheten, redusere foretakets risikoprofil eller treffe andre nødvendige tiltak, herunder sette grenser for foretakets rådighet over sine eiendeler, og om nødvendig tilbakekalle foretakets konsesjon.
(2) Finanstilsynet skal tilbakekalle konsesjonen dersom foretaket ikke oppfyller minstekapitalkravet, og Finanstilsynet anser at planen for å oppfylle kravet ikke er tilfredsstillende eller foretaket ikke etterlever kravet innen tre måneder etter at manglende oppfyllelse av kravet er avdekket.
(3) Dersom et forsikringsforetak ikke oppfyller kravet om eiendeler til dekning av avsetningene, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om å bringe forholdet i orden, og fastsette grenser for foretakets rådighet over sine eiendeler eller dets adgang til å overta nye forsikringer.
(4) Departementet kan gi forskrift om plan og frist for oppfyllelse av kapitalkravene, og om tilsynets adgang til å gi pålegg og ilegge andre sanksjoner.
Forsikringsselskaper som ikke har nok kapital, må varsle Finanstilsynet og legge frem en plan for utbedring. Finanstilsynet kan kreve endringer i driften eller trekke tilbake selskapets tillatelse til å drive virksomhet.AI
Små forsikringsforetak
Departementet kan i forskrift gjøre helt eller delvis unntak fra bestemmelsene i §§ 14-7 til 14-14 for små forsikringsforetak som oppfyller nærmere vilkår fastsatt i forskriften.
Departementet kan bestemme at små forsikringsselskaper slipper å følge visse regler for kapital og soliditet. Dette kan skje gjennom forskrifter dersom selskapene oppfyller bestemte krav.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-7Finansforetaksloven § 14-14referert av 2 →
IIIKapitalkrav for pensjonsforetak
Kapitalkrav for pensjonsforetak
(1) Pensjonskasser som driver livsforsikringsvirksomhet, skal til enhver tid ha kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginkravet for pensjonskassens samlede virksomhet. Departementet kan fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginkravet, den kapital som kan dekke kravet, og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i §§ 14-7 til 14-14 med tilhørende forskrifter helt eller delvis skal legges til grunn ved beregningen av kravene til ansvarlig kapital i pensjonskasser som driver livsforsikringsvirksomhet.
(3) Pensjonskasser som ikke driver livsforsikringsvirksomhet samt innskuddspensjonsforetak, skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som utgjør minst to prosent av pensjonskassens eller innskuddspensjonsforetakets forvaltningskapital. Departementet kan i forskrift fastsette regler om hva som skal anses som ansvarlig kapital og hva som kan inngå i forvaltningskapitalen.
Pensjonskasser som driver livsforsikring skal ha nok kapital til å dekke et solvensmarginkrav. Andre pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak må ha en ansvarlig kapital på minst to prosent av forvaltningskapitalen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-7Finansforetaksloven § 14-14omtalt i 1 kilde →referert av 3 →2 forskrifter →
IVKapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak
Pensjonsforetak med svekket finansiell stilling
(1) Pensjonsforetak som ikke oppfyller kapitalkravene etter § 14-16 eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, eller mener det foreligger risiko for at kravene ikke vil bli oppfylt, skal straks underrette Finanstilsynet. Pensjonsforetaket skal fremlegge en plan for å rette på forholdet.
(2) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at pensjonsforetak kan ha lavere ansvarlig kapital enn det som følger av § 14-16 eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
(3) Finanstilsynet kan pålegge et pensjonsforetak å endre, avgrense eller begrense virksomheten, redusere foretakets risikoprofil eller treffe andre nødvendige tiltak, herunder stanse nytegning og sette grenser for eller forby foretaket å råde over sine eiendeler dersom foretaket ikke oppfyller krav til ansvarlig kapital fastsatt i lov eller i medhold av lov.
Pensjonsforetak som ikke oppfyller kapitalkravene, eller risikerer å ikke gjøre det, må varsle Finanstilsynet og legge frem en plan. Finanstilsynet kan gi midlertidig dispensasjon fra kravene eller pålegge foretaket tiltak for å begrense risiko og virksomhet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107).
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-16omtalt i 1 kilde →1 forskrift →
Kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak
Departementet kan gi forskrift om minstekrav til ansvarlig kapital for betalingsforetak og e-pengeforetak.
Departementet har myndighet til å bestemme hvor mye ansvarlig kapital betalingsforetak og e-pengeforetak må ha.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 8 april 2022 nr. 20 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1107, tidligere § 14-17). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kapittel 15. Godtgjørelsesordninger i finansforetak
Etablering av godtgjørelsesordning
(1) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for å sikre at finansforetak fastsetter og til enhver tid har og praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte. En slik godtgjørelsesordning skal ha særskilte regler for tillitsvalgte og ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig innvirkning på foretakets risikoeksponering. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, og ikke oppfordre til å ta for høy risiko.
(2) Forskriften kan inneholde forskjellige regler om gjennomføring av kravene til godtgjørelsesordninger avhengig av det enkelte foretaks størrelse, organisasjon og virksomhetsområde.
Finansforetak skal ha en lønns- og godtgjørelsesordning for alle ansatte og tillitsvalgte. Ordningen skal støtte foretakets langsiktige mål og bidra til god risikostyring uten å oppfordre til for høy risiko.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Krav til godtgjørelsesordninger
I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalgte og ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig innvirkning på foretakets risikoeksponering, som blant annet omfatter:
a) hvilke grupper av ansatte og tillitsvalgte i foretaket som skal omfattes av ordningen,
b) forholdet mellom fast godtgjørelse og prestasjonsbetinget godtgjørelse,
c) kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godtgjørelse som bygger på en kombinasjon av resultater oppnådd over tid av den enkelte ansatte, det forretningsområdet denne er tilknyttet, og foretakets samlede resultater,
d) forholdsmessig opptjening av prestasjonsbetinget godtgjørelse over et fastsatt antall år,
e) hvor stor del av prestasjonsbetinget godtgjørelse som skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller rett til annen godtgjørelse som ikke utbetales kontant,
f) vilkår om at prestasjonsbetinget godtgjørelse bare opptjenes eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra foretakets finansielle stilling, og vil bli redusert eller bortfalle dersom foretakets økonomiske stilling vesentlig forverres,
g) at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse bare kan benyttes i særlige tilfelle,
h) ansattes og tillitsvalgtes plikt til å avstå fra transaksjoner til sikring av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
i) at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet.
Det kan lages regler for lønn og bonuser til ansatte og tillitsvalgte som påvirker risikoen i finansforetak. Reglene kan bestemme hvordan bonuser beregnes, utbetales og under hvilke vilkår de kan falle bort.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 15-1omtalt i 1 kilde →1 forskrift →
Pålegg og sanksjoner
I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes regler om at det kan treffes vedtak om:
a) pålegg om endringer i godtgjørelsesordninger som ikke er i samsvar med kravene i forskriften,
b) grense for foretakets omfang av prestasjonsbetinget godtgjørelse fastsatt i prosent av nettoresultatet, for å sikre at foretaket har et forsvarlig kapitalgrunnlag,
c) sanksjoner for overtredelse av bestemmelsene i forskriften.
Myndighetene kan fastsette regler som gir dem rett til å kreve endringer i lønnsordninger som ikke følger regelverket. De kan sette grenser for bonusutbetalinger basert på resultatet for å sikre kapitalen, samt ilegge sanksjoner ved brudd på reglene.AI
Styrets rolle, godtgjørelsesutvalg, intern kontroll
(1) Det kan i forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 fastsettes regler om styrets plikt til å fastsette og regelmessig gjennomgå godtgjørelsesordningen og overvåke praktiseringen og virkningene av ordningen.
(2) I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes krav om at styret i foretak som ut fra størrelse og virksomhetsområder har en vesentlig betydning på finansområdet, oppnevner et utvalg som på fritt grunnlag kan vurdere foretakets godtgjørelsesordning, og som skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal behandles av styret.
(3) Det kan i forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 også fastsettes regler om uavhengig intern kontroll med overholdelsen av regelverket.
(4) Det kan i forskrift fastsettes særlige regler om godtgjørelsesutvalg for finanskonsern.
Styret i finansforetak kan bli pålagt å fastsette, gjennomgå og overvåke ordninger for lønn og godtgjørelse. For store og viktige foretak kan det stilles krav om et eget utvalg som forbereder disse sakene. Det kan også innføres krav om uavhengig intern kontroll av at reglene følges.AI
Informasjonsplikt
I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes regler om plikt for foretaket til å offentliggjøre informasjon om foretakets godtgjørelsesordning, om hvilke forhold det skal gis opplysninger om, og om hvordan informasjonen skal offentliggjøres.
Det kan bli laget regler som pålegger finansforetak å offentliggjøre informasjon om sine lønns- og godtgjørelsesordninger. Reglene kan bestemme hva som skal opplyses om og hvordan dette skal gjøres offentlig.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 15-1referert av 1 →1 forskrift →
Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Allmennaksjeloven §§ 5-6 tredje ledd, 6-16 a og 6-16 b gjelder tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og som har utstedt egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på regulert marked.
Bestemmelsen fastslår at visse regler fra allmennaksjeloven om lønn og godtgjørelse til ledende ansatte også gjelder for finansforetak. Dette gjelder foretak som ikke er aksjeselskap, men som har utstedt egenkapitalbevis som handles på et regulert marked.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2712).
Se ogsåAllmennaksjeloven § 5-6omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →
Kapittel 16. Forholdet til kunder, markedsføring mv.
IForholdet til kunder, informasjon og markedsføring mv
Organisering av kundebehandling
(1) Finansforetak skal organisere sin kundebehandling slik at kundene blir behandlet av ansatte som har nødvendig kompetanse og fagkyndighet, og som kan gi kundene forsvarlig rådgivning og veiledning ved valg av produkter ut fra kundens opplysninger og det finansforetaket for øvrig kjenner til om kundens situasjon.
(2) Finansforetak skal ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regler om opplysningsplikt og om utforming av kundeavtaler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven.
(3) Finansforetak som tilbyr spare- og kapitalprodukter, skal sikre at kundene på betryggende måte blir gjort kjent med graden av risiko, kostnadsansvar og forventet netto avkastning knyttet til produktene, samt de regler om bindingstid, oppsigelse og inn- og utbetalingsordninger som skal gjelde.
(4) Finansforetak skal innrette sin virksomhet på en slik måte at det er liten risiko for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller mellom foretakets kunder, eller for kundebehandling i strid med kravene til god forretningsskikk. Finansforetak skal ha betryggende ordninger og rutiner for å identifisere og i tilfelle motvirke slike risikoforhold innenfor de ulike områder av virksomheten.
(5) Departementet kan gi forskrift om organisering av kundebehandling og krav til fagkyndighet for kundebehandlere og for ansatte som deltar i långivningsprosessen. Departementet kan i forskrift gi nærmere krav til kunnskap og kompetanse for styremedlemmene, daglig leder og faktiske ledere i finansforetaket.
Finansforetak skal ha kompetente ansatte som gir forsvarlig rådgivning basert på kundens situasjon. De må ha systemer for å følge avtale- og opplysningsregler, samt unngå interessekonflikter. For spareprodukter skal risiko, kostnader og avkastning være tydelig kjent for kunden.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 des 2022 nr. 91 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2266).
Finansforetaks taushetsplikt, behandling av opplysninger mv
(1) Et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten, med mindre foretaket etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at en person som har taushetsplikt etter § 9-6, gis de opplysninger om kunders og andres forhold som den ansatte eller tillitsvalgte har behov for ved utøvelsen av sine arbeidsoppgaver for finansforetaket. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet.
(3) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak i særlige tilfeller gir et annet finansforetak opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom
a) formålet er å gjennomføre kundeoppdrag og oppgjør av krav fra eller mot kunder, eller annen berettiget ivaretakelse av finansforetakets eller dets kunders interesser, eller
b) det er nødvendig å meddele opplysninger om kunders helseforhold og andre personopplysninger til annet finansforetak, unntatt når annet følger av bestemmelser i personopplysningsloven.
Utlevering av opplysninger etter første punktum kan bare skje i henhold til styrevedtak.
(4) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at finansforetak utleverer opplysninger til andre finansforetak, tilbydere av elektroniske identiteter og tillitstjenester eller til politiet når dette er nødvendig for å forebygge eller avdekke bedragerier eller misbruk av elektroniske identiteter og elektroniske tillitstjenester. Mottaker av opplysningene må ha taushetsplikt om opplysningene, som skal være minst like streng som den som følger av første ledd. Før utlevering skal finansforetaket forsikre seg om at mottaker er underlagt slik taushetsplikt eller aksepterer å bli underlagt slik taushetsplikt. Opplysninger som mottas etter denne bestemmelsen, kan ikke benyttes til andre formål enn det de er utlevert for. Mottatte opplysninger skal slettes så snart opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet, og uansett etter 5 år.
(5) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at finansforetak i særlige tilfeller utleverer opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, til andre finansforetak eller til politiet, dersom formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet.
(6) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av gjeldsopplysninger i henhold til gjeldsinformasjonsloven.
(7) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av opplysninger i forbindelse med gjennomføring av betalingstransaksjoner eller ved tilbud av en tjeneste betalingstjenestebrukeren har anmodet om.
(8) Et finansforetak skal ha kontrollordninger for å sikre at opplysninger undergitt taushetsplikt blir behandlet på en betryggende måte, og at uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene. Finansforetak kan behandle personopplysninger, også opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10, når formålet er å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Behandling av opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10 forutsetter at det er nødvendig, og at finansforetakene etablerer særskilte rutiner for behandling av opplysningene og innfører tiltak på et høyt sikkerhetsnivå, jf. personvernforordningen artikkel 32, særlig for å sikre opplysningenes konfidensialitet.
(9) Et finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret opplysning om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar, opplysninger om vergemål, herunder innholdet av vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i denne lov.
(10) Når Finanstilsynet finner det rimelig, og det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan Finanstilsynet bestemme at et finansforetak kan utlevere opplysninger til bruk for forskning. Finanstilsynet kan fastsette vilkår for adgangen til å utlevere opplysninger for dette formålet. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med et forskningsprosjekt som får utlevert opplysninger etter første punktum, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene, og opplysningene skal bare brukes til det som er nødvendig for forskningsarbeidet og i samsvar med vilkår fastsatt av Finanstilsynet. Brudd på taushetsplikten etter tredje punktum straffes etter straffeloven § 209. Ved utlevering av opplysninger etter første punktum skal det opplyses om at brudd på taushetsplikten er straffesanksjonert.
(11) Departementet kan i forskrift gi regler om behandling og utlevering av opplysninger, også opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10, herunder om utlevering av opplysninger etter fjerde og femte ledd til andre offentlige og private aktører for å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet, samarbeidsordninger for informasjonsdeling og utlevering av opplysninger til bruk for forskning.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718), 16 juni 2017 nr. 47 (ikr. 1 nov 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 766), 23 nov 2018 nr. 87 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 15 feb 2019 nr. 125), 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 mai 2020 iflg. res. 24 april 2020 nr. 870), 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445), 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151).
Se ogsåStraffeloven § 209Finansforetaksloven § 9-6referert av 5 →
Behandling av tvister i klageorgan
(1) Kongen kan ved forskrift bestemme at finansforetak skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.
(2) Et finansforetak skal, dersom det ikke følger en uttalelse fra en tvisteløsningsordning som nevnt i første ledd i tvist med en kunde som er forbruker, dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling i første instans av samme tvist mellom de samme partene. Første punktum gjelder tilsvarende for behandling i høyere rettsinstanser dersom finansforetaket er den ankende part. Reglene i tvisteloven § 10-5 om sakskostnader i småkravprosess kommer ikke til anvendelse ved beregning av nødvendige sakskostnader.
(3) Departementet kan gi forskrift om utenrettslig tvisteløsningsordning etter annet ledd, herunder om ansvar for kostnader ved tvistebehandlingen.
Finansforetak kan pålegges å være tilsluttet en ordning for løsning av tvister utenfor domstolene. Hvis en forbruker ikke får medhold i en slik ordning, kan finansforetaket bli pålagt å betale sakskostnadene ved domstolsbehandling i første instans.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703).
Kontanter
(1) Banker skal i samsvar med kundenes forventninger og behov, motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter.
(2) Departementet kan gi forskrift om bankers plikt til å ta imot og til å gjøre kontanter tilgjengelig for kundene.
Banker plikter å ta imot kontanter fra kunder og sørge for at kunder kan ta ut innskuddene sine i kontanter. Dette skal skje i tråd med kundenes behov og forventninger.AI
Opplysningsplikt om garantiordninger mv
(1) Banker og andre finansforetak som tar imot innskudd her i riket, skal skriftlig informere kundene om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder for virksomheten, og om hvilken garanti for innskudd ordningen gir. Informasjonen skal gis på norsk og på en lett forståelig måte. Informasjonen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom kunden bruker nettbank, med mindre kunden ber om å få opplysninger på papir.
(2) Departementet kan gi forskrift om finansforetaks opplysningsplikt om innskuddsgarantiordninger og om adgang til å bruke opplysninger om garantiordninger i sin markedsføring.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om opplysningsplikt om garantiordninger for andre finansforetak.
Banker og finansforetak som tar imot innskudd skal skriftlig informere kundene om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder og hva denne gir. Informasjonen skal være på norsk og lett forståelig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Prisfastsetting mv
Departementet kan gi forskrifter om prisfastsetting og kostnadsbelastning for tjenester som ytes av finansforetak.
Departementet har myndighet til å lage regler for hvordan finansforetak kan fastsette priser og belaste kunder for kostnader knyttet til tjenestene de leverer.AI
Produktpakker mv
Departementet kan gi forskrifter som begrenser et finansforetaks adgang til å tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste fra foretaket selv eller et annet finansforetak, eller til å gi en kunde gunstige vilkår på betingelser av at dette gjøres.
Departementet kan lage regler som begrenser finansforetaks mulighet til å kreve at en kunde kjøper flere tjenester samtidig. Det kan også settes grenser for å gi bedre vilkår mot at kunden kjøper andre tjenester.AI
Opplysningsplikt om priser og produktpakker
(1) Et finansforetak skal gi kundene opplysning om renter, provisjoner og andre priser på sine tjenester. Foretaket skal også opplyse om tjenester som inngår i en produktpakke, tilbys enkeltvis, og oppgi prisen på de enkelte tjenester som inngår i pakken.
(2) Finanstilsynet kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføringen av opplysningsplikt etter første ledd.
Finansforetak plikter å informere kunder om renter, provisjoner og andre priser på tjenestene sine. De må også opplyse om hva som inngår i produktpakker og hva de enkelte tjenestene i pakken koster.AI
Forsikringsvilkår
(1) Forsikringsforetak og pensjonskasser skal benytte forsikringsvilkår som er rimelige og betryggende.
(2) Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de forsikringsvilkår som benyttes, er i samsvar med første ledd. Finanstilsynet kan forby bruk av vilkår som Finanstilsynet finner ikke er i samsvar med første ledd.
Forsikringsselskaper og pensjonskasser må ha forsikringsvilkår som er rimelige og betryggende. Finanstilsynet kontrollerer at dette blir fulgt og kan forby vilkår som ikke oppfyller kravene.AI
Lenke til nettbasert prisportal
Departementet kan gi forskrift om plikt for finansforetak om å lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler.
Departementet kan bestemme at finansforetak må ha lenker til nettbaserte prisportaler.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
IIForsikringsdistribusjon
Forsikringsdistribusjon
(1) Bestemmelsene gitt i og i medhold av §§ 16-11 til 16-15 gjelder for forsikringsforetak som utøver forsikringsdistribusjon som definert i forsikringsformidlingsloven § 1-3 annet og tredje ledd. Bestemmelsene gjelder for distribusjon av alle typer forsikringsavtaler, herunder gjenforsikringsavtaler, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av loven her.
(2) Dersom et forsikringsforetak opptrer som formidler av forsikringsavtaler for et annet forsikringsforetak, gjelder i tillegg bestemmelsene gitt i og i medhold av § 16-16.
(3) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og regler om at én eller flere av bestemmelsene i loven ikke skal gjelde ved distribusjon av nærmere angitte forsikringer eller til særskilte kundegrupper.
Reglene gjelder for forsikringsselskaper som driver med distribusjon av forsikringsavtaler. Dette inkluderer alle typer forsikringer, også gjenforsikringsavtaler. Det gjelder egne tilleggsregler dersom et selskap formidler avtaler for et annet selskap.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 163 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808).
Se ogsåFinansforetaksloven § 16-15Finansforetaksloven § 16-16Forsikringsformidlingsloven § 1-3referert av 1 →
Krav til ansatte
(1) Forsikringsforetak skal påse at ansatte som er direkte beskjeftiget med forsikringsdistribusjon
a) til enhver tid har den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for å kunne utøve stillingen
b) ikke er dømt for straffbart forhold eller i stilling eller ved utøvelsen av verv har utvist adferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen på en forsvarlig måte
c) årlig gjennomfører minst 15 timer etterutdanning som er relevant for stillingen, og som er godkjent av Finanstilsynet.
Etterutdanningen etter bokstav c skal dokumenteres.
(2) Personer som omfattes av første ledd, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene om at vedkommende ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling.
(3) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om hvem som omfattes av bestemmelsene, fastsette krav til kunnskap og kompetanse og gi regler om etterutdanning.
Forsikringsselskaper må sikre at ansatte som selger forsikring har nødvendig kunnskap og kompetanse. De ansatte skal ikke være domfelt for straffbare forhold eller ha oppført seg uforsvarlig i jobb. Det er krav om årlig etterutdanning og fremleggelse av politiattest og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 163 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →
Produktstyring
(1) Forsikringsforetak som produserer forsikringsprodukter for salg til kunder, skal ha en hensiktsmessig prosess for godkjenning av det enkelte forsikringsprodukt og av vesentlige endringer i et eksisterende produkt før det markedsføres eller distribueres til kunder. Som en del av godkjenningsprosessen for produktet skal foretaket identifisere en målgruppe for det enkelte forsikringsproduktet, sikre at all relevant risiko for målgruppen er vurdert, og sikre at den planlagte distribusjonsstrategien er tilpasset målgruppen. Foretaket skal gjennomføre rimelige tiltak for å sikre at forsikringsproduktet distribueres til den identifiserte målgruppen.
(2) Forsikringsforetak skal forstå og regelmessig gjennomgå forsikringsproduktene som foretaket tilbyr eller markedsfører. Ved gjennomgangen skal foretaket ta i betraktning hendelser som kan få vesentlig innvirkning på den potensielle risikoen for den identifiserte målgruppen og vurdere om produktet fortsatt er forenlig med målgruppens behov, og om foretakets distribusjonsstrategi fortsatt er hensiktsmessig.
(3) Forsikringsforetak skal gi distributører tilgang til alle relevante opplysninger om forsikringsproduktet og foretakets godkjenningsprosess, herunder opplysninger om den identifiserte målgruppen. Dersom et forsikringsforetak gir råd om eller anbefaler forsikringsprodukter som det selv ikke har produsert, skal foretaket ha egnede rutiner og systemer for å innhente opplysninger som nevnt i første punktum og for å forstå egenskapene ved det enkelte forsikringsproduktet og den identifiserte målgruppen for produktet.
(4) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
Forsikringsselskaper må ha en fast prosess for å godkjenne nye produkter og endringer før de selges. De skal definere hvem produktet passer for, vurdere risiko og sjekke regelmessig at produktet fortsatt dekker målgruppens behov.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 163 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808).
Styring og håndtering av interessekonflikter ved forsikringsdistribusjon
(1) Dersom tiltakene for å motvirke interessekonflikter etter § 16-1 fjerde ledd ikke med rimelig sikkerhet forhindrer risiko for at kundens interesser blir skadelidende, skal forsikringsforetaket i god tid før forsikringsavtalen inngås, tydelig opplyse kunden om mulige interessekonflikter og om tiltakene som er truffet for å redusere denne risikoen.
(2) Opplysningene som nevnt i første ledd skal gis på et varig medium og være tilstrekkelig detaljerte til at kunden ut fra sine forutsetninger kan ta en velbegrunnet beslutning om tjenesten som interessekonflikten gjelder.
(3) Foretaket skal på forespørsel fra Finanstilsynet kunne dokumentere hvilke mulige interessekonflikter som er identifisert, og hvilke tiltak foretaket har gjennomført.
(4) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
Forsikringsselskaper må informere kunder om mulige interessekonflikter dersom tiltak ikke er nok til å beskytte kundens interesser. Informasjonen skal være detaljert, gis på et varig medium og leveres før avtalen inngås.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 163 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808).
Se ogsåFinansforetaksloven § 16-1
Lønnsordning og vederlag ved forsikringsdistribusjon
(1) Forsikringsforetak må ikke avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes. Foretaket skal herunder ikke benytte avlønningsordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan påvirke ansatte til å anbefale et bestemt forsikringsprodukt fremfor et annet forsikringsprodukt som er bedre egnet for kunden.
(2) Forsikringsforetak kan motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden bare dersom vederlaget ikke har en negativ innvirkning på kvaliteten på tjenesten til kunden og det ikke svekker foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser.
(3) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler som i særlige tilfeller forbyr eller stiller ytterlige krav til mottak av vederlag fra eller yting av vederlag til andre enn kunden i forbindelse med tegning, endring eller fornyelse av en forsikringsavtale.
Forsikringsselskaper kan ikke ha lønnsordninger eller salgsmål som gjør at ansatte anbefaler feil produkt for kunden. Betaling fra andre enn kunden er kun lov dersom det ikke går ut over tjenestens kvalitet eller selskapets evne til å handle i kundens beste interesse.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 163 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808).
Forsikringsformidling
(1) Forsikringsforetak kan formidle forsikringer på vegne av et annet forsikringsforetak.
(2) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om plikter for forsikringsforetak som opptrer som forsikringsformidler som nevnt i første ledd.
Et forsikringsselskap har lov til å selge forsikringer på vegne av et annet forsikringsselskap. Departementet kan lage nærmere regler for hvordan dette skal gjøres og hvilke plikter selskapene har.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 163 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808).
Kapittel 17. Finanskonsern og samarbeidsavtaler
IEtablering av finanskonsern mv.
Konsesjonskrav
(1) Et finanskonsern kan bare etableres etter tillatelse gitt av departementet. Tilsvarende gjelder dersom et finanskonsern utvides ved at det etableres konsernforhold til et annet finansforetak eller til verdipapirforetak, forsikringsmeglerforetak, eiendomsmeglerforetak, eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Bestemmelsene i § 6-1 fjerde og femte ledd og § 6-5 gjelder tilsvarende.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om finanskonsern, morselskap i et finanskonsern eller i en del av dette, og deres virksomhet. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene om finanskonsern for visse typer av finansforetak. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke bestemmelser som skal gjelde for finansforetak som inngår i utenlandsk finanskonsern.
Det kreves tillatelse fra departementet for å opprette et finanskonsern. Det samme gjelder dersom et finanskonsern utvides ved å knytte til seg andre typer finans- eller meglerforetak. Departementet kan fastsette nærmere regler for slike konsern gjennom forskrift.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 6-1 første leddFinansforetaksloven § 6-5omtalt i 2 kilder →referert av 5 →2 forskrifter →
Omorganisering til finanskonsern med holdingforetak som morselskap
(1) Generalforsamlingen i et finansforetak kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at finansforetaket skal omorganiseres til et finanskonsern med et holdingforetak som morselskap. Slik omorganisering kan ikke gjennomføres uten tillatelse gitt av departementet.
(2) Er finansforetaket organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjennomføres beslutning etter første ledd ved at aksjeeierne i finansforetaket får sine aksjer byttet i aksjer i holdingforetaket. Generalforsamlingens beslutning har virkning som tegning av aksjene i holdingforetaket mot innskudd av aksjene i finansforetaket. Når holdingforetaket har truffet slike vedtak som ombyttingen forutsetter, skal aksjeeierne i finansforetaket registreres som aksjeeiere i holdingforetaket eller innføres i aksjeeierboken for foretaket.
(3) Er finansforetaket organisert som gjensidig forsikringsforetak, kredittforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eller sparebank, gjennomføres beslutningen etter første ledd ved at foretaket ved vedtektsendring omorganiseres til holdingforetaket, og at virksomheten som finansforetak blir overført til foretak som inngår i konsernet.
Et finansforetak kan beslutte å bli en del av et finanskonsern med et morselskap. Dette krever et flertall i generalforsamlingen og tillatelse fra departementet. Hvordan dette gjøres avhenger av om foretaket er et aksjeselskap eller en annen type foretak.AI
Holdingforetak
(1) Holdingforetak i finanskonsern kan ikke etableres her i riket uten tillatelse gitt av departementet.
(2) Som holdingforetak i finanskonsern regnes et foretak etablert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap her i riket som bare skal være morselskap i et finanskonsern, og som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finansforetak og i tilfelle andre foretak som inngår i konsernet.
(3) Som holdingforetak regnes også et gjensidig forsikringsforetak, kredittforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og sparebank, når foretaket etter endring av sine vedtekter ikke har adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i foretak i finanskonsernet, og har overført sin øvrige virksomhet som finansforetak til foretak som inngår i konsernet, samt samvirkeforetak av låntakere som ikke har adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i foretak i finanskonsernet.
(4) Krav om tillatelse etter første ledd gjelder også ved etablering av norsk holdingforetak med datterforetak som er bank, kredittforetak eller verdipapirforetak etablert i annen EØS-stat. Kravet gjelder også for foretak etablert i annen EØS-stat som etablerer datterforetak i Norge som nevnt i første punktum, i tilfeller der Finanstilsynet vil være konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet.
(5) Finansforetaksloven §§ 8-9 og 8-14 gjelder tilsvarende for foretak som har tillatelse etter fjerde ledd.
Det kreves tillatelse fra departementet for å etablere holdingforetak i finanskonsern i Norge. Et holdingforetak er et selskap som kun skal forvalte eierinteresser i et finanskonsern og ikke drive annen virksomhet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 8-9Finansforetaksloven § 8-14omtalt i 1 kilde →referert av 6 →1 forskrift →
Unntak fra krav til tillatelse for holdingforetak
Finanstilsynet kan etter søknad gjøre unntak fra kravet til tillatelse etter § 17-3 dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) foretakets hovedvirksomhet er å eie aksjer i datterforetak,
b) foretaket er ikke utpekt som krisehåndteringsenhet,
c) datterforetaket er kredittinstitusjon som er ansvarlig for å oppfylle tilsynskrav som gjelder på konsolidert nivå i konsernet, og kan oppfylle disse kravene på en effektiv måte,
d) foretaket tar ikke del i ledelsesmessige, operasjonelle eller finansielle beslutninger som berører konsernet eller de regulerte datterforetakene, og
e) det er ikke noe som hindrer et effektivt tilsyn med konsernet på konsolidert nivå.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Konserngruppe etablert av gjensidige forsikringsforetak og sparebanker
(1) Gjensidige forsikringsforetak eller en sparebank og et gjensidig forsikringsforetak, kan med tillatelse gitt av departementet inngå samarbeidsavtale om å opprette en konserngruppe med felles styre (konsernstyre) for foretakene. Beslutning om å inngå samarbeidsavtalen treffes med flertall som for vedtektsendring av det organ som velger styret i foretaket. Beslutning om å si opp avtalen treffes av samme organ med flertall av de avgitte stemmer.
(2) Konsernstyret står for forvaltningen av de foretak som inngår i konserngruppen. Konsernstyret skal velges ved likelydende vedtak fattet av de organer som velger styre i de enkelte foretakene. Sammensetningen av konsernstyret skal være i samsvar med kravene i § 8-4 i denne loven. Konsernstyret har den kompetansen og det ansvar som tilligger styret etter denne loven og annet regelverk. Det skal føres egen styreprotokoll for hvert av de foretak som inngår i konserngruppen.
(3) Hvert av foretakene i konserngruppen skal ha et virksomhetsstyre på minst tre medlemmer. Virksomhetsstyret skal bidra til at forvaltningen av konserngruppen ikke utøves slik at den kommer i strid med vedkommende foretaks interesser. Virksomhetsstyret velges av det organ som velger styre i foretaket. I saker av vesentlig betydning for det enkelte foretak skal konsernstyret innhente virksomhetsstyrets uttalelse før konsernstyret treffer en beslutning. Virksomhetsstyret kan uttale seg om andre saker av betydning for foretaket. Konsernstyret skal utarbeide forslag til instruks for virksomhetsstyrene med regler om delegasjon av myndighet. Instruksen skal vedtas av det organ som velger styret. Instruksen er ikke gyldig før den er godkjent av Finanstilsynet.
(4) Konsernstyret ansetter konserndireksjon eller konsernsjef som forestår den daglige ledelse av virksomheten i konserngruppen.
(5) Sparebank og gjensidig forsikringsforetak i konserngruppen anses som datterforetak i samme konsern ved anvendelsen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler som utfyller reglene i paragrafen her.
Søknad, tillatelse mv
(1) Søknad om tillatelse etter bestemmelsene i §§ 17-1 til 17-4 skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden. Det skal gis opplysninger om hvilke foretak som vil inngå i finanskonsernet, og fremlegges en organisasjonsplan for foretakene i finanskonsernet.
(2) Søknad om tillatelse som holdingforetak etter § 17-3 eller unntak etter § 17-3 a skal inneholde opplysninger om:
a) organiseringen av konsernet, herunder spesifisering av de enkelte foretakenes etableringssted og virksomhet samt en organisasjonsplan,
b) fordelingen av oppgaver og funksjoner i konsernet,
c) minst to personer som skal inngå i den faktiske ledelsen av holdingforetaket, samt at krav som nevnt i § 3-5 er oppfylt,
d) oppfyllelse av kravene i § 3-3 første ledd, og
e) eventuelle andre opplysninger av betydning for behandling av søknaden.
(3) Tillatelse som holdingforetak etter § 17-3 kan bare gis dersom:
a) konsernets interne fordeling av oppgaver og funksjoner sikrer oppfyllelse av regulatoriske krav på konsolidert eller delkonsolidert nivå, herunder at datterforetakenes oppgaver kan samordnes, interessekonflikter mellom konsernenhetene kan forhindres eller håndteres, samt at overordnede planer fastsatt av holdingforetaket effektivt kan gjennomføres i konsernet;
b) organiseringen av konsernet ikke er til hinder for effektivt tilsyn med konsernenhetene, herunder på konsolidert og delkonsolidert nivå. Vurderingen skal særlig gjelde holdingforetakets plassering i konsernet, eierstruktur samt holdingforetakets funksjon i konsernet, og
c) kravene i § 3-3 første ledd og § 3-5 er oppfylt.
(4) Søknad om tillatelse etter § 17-3 eller unntak etter § 17-3 a, skal avgjøres innen fire måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse eller unntak skal gis, regnes fristen fra det tidspunktet slike opplysninger ble mottatt, likevel slik at søknaden i alle tilfelle skal være avgjort innen seks måneder etter at den er mottatt.
(5) Ved etablering av et finansforetak som skal inngå i finanskonsern, skal søknaden vedlegges vedtekter eller vedtektsutkast og en driftsplan for de tre første driftsårene. § 3-1 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(6) Ved erverv av et finansforetak som skal inngå i et finanskonsern, gjelder bestemmelsene i første ledd bare opplysninger og vedlegg som må antas å være av betydning for behandlingen av søknaden.
(7) Ved konsesjonsbehandlingen gjelder for øvrig reglene i kapittel 3 tilsvarende.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 17-1Finansforetaksloven § 17-4 første leddFinansforetaksloven § 17-3Finansforetaksloven § 3-5referert av 3 →
IIOrganiseringen av finanskonsern
Morselskap i finanskonsern
(1) Foretak som har en så stor eierandel i et finansforetak at det er etablert et konsernforhold mellom foretaket og finansforetaket, regnes som morselskap i finanskonsern.
(2) Morselskap i finanskonsern kan være:
a) holdingforetak,
b) annet finansforetak, unntatt pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak,
c) annet eierforetak som ikke selv er finansforetak og heller ikke er organisert som holdingforetak i finanskonsern.
(3) Et kredittforsikringsforetak kan ikke være morselskap i finanskonsern som omfatter annet forsikringsforetak eller kredittinstitusjon.
Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et morselskap i et finanskonsern. Den definerer hvilke typer foretak som kan ha denne rollen, og setter en begrensning for kredittforsikringsforetak.AI
Konsernforetakene
(1) I tillegg til morselskapet kan, når ikke annet følger av lov, forskrift eller konsesjonsvilkår, et finanskonsern omfatte:
a) finansforetak,
b) verdipapirforetak,
c) forvaltningsselskap for verdipapirfond,
d) eiendoms- og investeringsforetak,
e) inkassoforetak,
f) foretak som formidler finansielle tjenester,
g) foretak med naturlig tilknytning til eller sammenheng med finansierings- eller forsikringsvirksomhet.
(2) Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak tillate at andre foretak enn nevnt i første ledd kan inngå i finanskonsern.
En lovbestemmelse som beskriver hvilke typer selskaper som kan være en del av et finanskonsern sammen med morselskapet. Departementet kan i visse tilfeller tillate at andre typer foretak også blir med i konsernet.AI
Krav til organisering av finanskonsern
(1) Et finanskonsern skal organiseres slik at det etableres en oversiktlig selskapsstruktur med klare skiller mellom de ulike virksomhetsområder i konsernet. Foretak som formidler finansielle tjenester, skal organiseres slik at stillingen som uavhengig mellommann best mulig sikres.
(2) Organiseringen av finanskonsernet skal godkjennes av departementet. I særlige tilfelle kan det tillates at lik virksomhet drives i forskjellige foretak. I godkjenningen kan det fastsettes vilkår om at virksomheten i konsernet eller foretak som inngår i dette, er organisert på en bestemt måte eller drives innenfor visse rammer eller at visse typer virksomhet ikke kan drives. Det kan også stilles vilkår om at morselskapet skal ha en eierandel av en fastsatt størrelse, og at foretak som inngår i finanskonsernet, skal være direkte eiet av et morselskap som er holdingforetak.
(3) I finanskonsern som omfatter både bank og forsikringsforetak (blandet konsern), skal morselskapet være et holdingforetak. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravet i første punktum. Det skal i så fall settes egne krav til uavhengighet mellom foretakene.
Et finanskonsern må ha en oversiktlig struktur med klare skiller mellom ulike virksomhetsområder. Departementet må godkjenne organiseringen og kan sette spesifikke vilkår for hvordan driften skal foregå. I konsern med både bank og forsikring skal morselskapet som hovedregel være et holdingselskap.AI
Krav til mellomliggende morforetak for datterforetak i tredjelandskonsern
(1) Når et tredjelandskonsern har to eller flere finansforetak som datterforetak etablert innenfor EØS, og tredjelandskonsernets forvaltningskapital innenfor EØS er mer enn 40 milliarder euro, skal det etableres et mellomliggende morforetak innenfor EØS. Det mellomliggende morforetaket skal være en kredittinstitusjon eller et holdingforetak. Finanstilsynet kan i visse tilfeller tillate at verdipapirforetak omfattet av finansforetaksloven kapittel 20 i stedet er mellomliggende morforetak.
(2) Finanstilsynet kan tillate at det etableres to mellomliggende morforetak ut fra hensynet til klare skiller mellom virksomhetsområder i konsernet eller effektiv krisehåndtering.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om mellomliggende morforetak for datterforetak i tredjelandskonsern.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Organisatoriske endringer
(1) Endring i organiseringen av et finanskonsern som gjelder finansforetak i konsernet, kan bare foretas etter samtykke fra departementet. Morselskapet i finanskonsernet skal gi Finanstilsynet de opplysninger som antas å være av betydning ved vurderingen av om samtykke skal gis.
(2) Morselskapet i et finanskonsern skal gi Finanstilsynet melding om andre endringer av betydning i organiseringen av finanskonsernet eller dets virksomhet, herunder:
a) avhendelse av norsk datterforetak som ikke er finansforetak, eller avhendelse av en vesentlig del av virksomheten i foretaket,
b) avhendelse av utenlandsk datterforetak, eller av eierandeler på mer enn ti prosent i utenlandsk finansforetak,
c) nedleggelse av filial i utlandet.
(3) Finanstilsynet kan gi pålegg om at endring som omfattes av melding etter annet ledd, ikke skal gjennomføres eller omgjøres dersom tilsynsmessige hensyn tilsier det.
(4) Departementet kan ved forskrift gjøre unntak fra første ledd. Departementet kan også gi regler om at endringer som er omfattet av meldeplikt etter annet ledd, krever samtykke etter første ledd.
Endringer i organiseringen av finansforetak i et finanskonsern krever samtykke fra departementet. Andre vesentlige organisatoriske endringer skal meldes til Finanstilsynet, som i visse tilfeller kan stoppe eller omgjøre endringen.AI
Konsernforetaks navnebruk
(1) Tilknytningen til morselskapet, konsernenheten eller konsernet skal fremgå av navnet eller av et tillegg til navnet til ethvert foretak som inngår i et finanskonsern.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om konsernforetaks navnebruk, herunder gjøre unntak fra §§ 2-19 til 2-22.
Selskaper som er en del av et finanskonsern må bruke navn som viser hvem som er morselskap, konsernenhet eller konsern. Departementet kan bestemme nærmere regler for dette gjennom forskrift.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 2-19Finansforetaksloven § 2-22referert av 2 →
IIISamarbeid utenfor konsernforhold
Samarbeidsavtale mellom finansforetak
(1) Finansforetak kan bare etablere organisert samarbeid med felles beslutninger med ett eller flere andre finansforetak om produktutvikling, markedsføring av bestemte finansielle tjenester, eller på andre avgrensede virksomhetsområder i henhold til samarbeidsavtale godkjent av departementet. Departementet kan sette vilkår om organisering av samarbeidet og om at reglene i § 17-12 og § 17-13 skal gjelde tilsvarende. Vesentlige endringer av samarbeidet krever ny godkjenning.
(2) Finansforetak som inngår samarbeidsavtale som ikke omfattes av første ledd, med et eller flere andre finansforetak, herunder avtale og samordnet praksis som finansforetaket deltar i som medlem av bransjeorganisasjon eller på annen måte, skal påse at det blir gitt melding om avtalen til Finanstilsynet. Meldeplikten etter første punktum gjelder ikke avtaler om enkeltprosjekter eller om tekniske eller praktiske forhold uten innvirkning av betydning på konkurranseforholdene. Meldingen til Finanstilsynet skal vedlegges en kopi av avtalen og inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for en vurdering av avtalens virkning for konkurranseforholdene. Finanstilsynet kan innen tre måneder etter at meldingen er mottatt meddele partene at avtalen ikke må settes i verk før den er godkjent av Finanstilsynet, og hvilken frist som gjelder for søknad om godkjennelse og fremleggelse av ytterligere opplysninger.
(3) Som finansforetak regnes her også verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forsikringsmeglerforetak, finansmeglerforetak og eiendomsmeglerforetak.
(4) Krav om godkjenning etter første ledd og meldeplikt etter annet ledd gjelder ikke samarbeidsavtaler mellom finansforetak som inngår i samme finanskonsern og samarbeid innenfor samarbeidende gruppe. Departementet avgjør om en samarbeidsavtale omfattes av første eller annet ledd. Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke kategorier av avtaler som krever godkjennelse, og hvilke som utløser meldeplikt.
(5) Finanstilsynet kan gi foretakene pålegg om å avslutte virksomhet i henhold til samarbeidsavtalen eller fastsette særlige vilkår dersom Finanstilsynet finner at virksomheten ikke er organisert eller drives på betryggende måte i samsvar med de hensyn som lovgivningen om finansforetak skal ivareta, eller at tilsynet med foretakenes samlede virksomhet vanskeliggjøres.
(6) Paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeid eller samordnet praksis mellom norske og utenlandske finansforetak, og mellom utenlandske finansforetak, når dette kan få innvirkninger av betydning på konkurranseforholdene her i riket.
Se ogsåFinansforetaksloven § 17-12Finansforetaksloven § 17-13referert av 3 →
Samarbeidende gruppe
(1) Et samarbeid mellom finansforetak på ett eller flere avgrensede virksomhetsområder som er organisert innenfor ett eller flere finansforetak hvor finansforetakene direkte eller indirekte til sammen har mer enn 50 prosent av eierinteressene (samarbeidende gruppe), kan bare etableres i henhold til tillatelse gitt av departementet. Reglene om søknad i § 17-5, samt reglene om organisering av finanskonsern i §§ 17-7 til 17-10 gjelder tilsvarende så langt de passer for samarbeidende grupper.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved utvidelse av virkeområdet for samarbeidet og ved vesentlige endringer av samarbeidet eller eierinteressene i finansforetak som samarbeidet er organisert innenfor. Ved andre endringer i samarbeid omfattet av første ledd gjelder reglene om meldeplikt og Finanstilsynets kompetanse i § 17-11 annet ledd tilsvarende.
Det kreves tillatelse fra departementet for å opprette en samarbeidende gruppe mellom finansforetak. Dette gjelder også ved utvidelse av samarbeidets virkeområde eller ved vesentlige endringer i samarbeidet eller eierinteressene.AI
Se ogsåFinansforetaksloven § 17-5 første leddFinansforetaksloven § 17-7Finansforetaksloven § 17-10Finansforetaksloven § 17-11 første leddreferert av 4 →1 forskrift →
Særlige regler for samarbeidende gruppe
(1) Bestemmelsene i § 18-3 første til tredje ledd om transaksjoner mellom konsernforetak mv., § 18-4 om lån, garantier mv. mellom konsernforetak og § 18-5 første, annet og fjerde til sjette ledd om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak gjelder tilsvarende for samarbeidende gruppe med konsesjon etter § 17-12.
(2) Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe (eierforetakene), skal ved anvendelsen av regler om kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i det ene eller de finansforetak som forestår den virksomhet som samarbeidet omfatter, uavhengig av størrelsen av eierandelen. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet om forholdsmessig konsolidering av eierandeler på mindre enn 10 prosent i andre foretak enn kredittforetak. Kravet til konsolidering omfatter ikke forholdet mellom det enkelte foretak og de øvrige foretakene i samarbeidsgruppen, og heller ikke virksomhet i det enkelte foretak som ikke inngår i det etablerte samarbeidet, med mindre annet er særskilt fastsatt i loven eller ved forskrift gitt av departementet.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om samarbeidende gruppe, herunder fastsette at bestemmelsene i første og annet ledd ikke skal gjelde for forholdet mellom det enkelte foretak og de øvrige foretakene i gruppen.
Reglene for transaksjoner, lån, garantier og utveksling av kundeinformasjon i et konsern gjelder også for samarbeidende grupper med konsesjon. Foretak i slike grupper skal normalt konsolidere eierandeler når kapitalkrav og sikkerhetskrav beregnes.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Se ogsåFinansforetaksloven § 18-3 første leddFinansforetaksloven § 18-4Finansforetaksloven § 18-5Finansforetaksloven § 17-12omtalt i 3 kilder →referert av 5 →1 forskrift →
Kapittel 18. Virksomhet i finanskonsern, konsolidering mv.
Alminnelige krav til finanskonsern
(1) Holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern skal se til at den samlede virksomheten i finanskonsernet organiseres og drives på en forsvarlig måte. Bestemmelsene i §§ 13-5 til 13-8, § 13-14, § 16-1 og kapittel 14 gjelder tilsvarende for den samlede virksomhet i finanskonsernet.
(2) Styret i morselskapet skal påse at det er etablert klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger for den samlede virksomhet i finanskonsernet, og at det er fastsatt retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke, vurdere og rapportere risiko som finanskonsernet eller konsernforetak er eller kan bli eksponert for. Morselskapet skal med jevne mellomrom vurdere soliditeten i finanskonsernet sammenholdt med risikoeksponeringen knyttet til den samlede virksomhet i finanskonsernet.
(3) Internrevisjonen i morselskapet skal se til at internrevisjon som omfatter den samlede virksomhet i finanskonsernet, er organisert og blir gjennomført på en forsvarlig måte. Styret i morselskapet fastsetter nærmere retningslinjer for fordelingen av arbeidsoppgavene mellom internrevisjonen i morselskapet og internrevisjonen i de enkelte konsernforetakene.
(4) Styret i morselskapet skal sørge for at det avgis en felles revisjonsberetning for morselskapet og finanskonsernet. Reglene i § 8-17 gjelder tilsvarende for morselskapet.
(5) Bestemmelsene om revisjonsutvalg i §§ 8-18 til 8-20 gjelder tilsvarende for holdingforetak med konsesjon til å drive virksomhet som morselskap i finanskonsern som omfatter finansforetak som er foretak av allmenn interesse etter revisorloven § 1-2 sjette ledd.
(6) Morselskapet skal sørge for gjennomføring av bestemmelser om godtgjørelsesutvalg for finanskonsernet.
(7) Bestemmelsene i første til sjette ledd innebærer ikke at styret, daglig ledelse eller andre styrende organer i morselskapet i finanskonsernet har adgang til å treffe beslutninger med bindende virkning for datterforetak i finanskonsernet.
(8) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke eierforetak som nevnt i § 17-6 annet ledd bokstav c, med mindre annet fastsettes av departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 13-5Finansforetaksloven § 13-8Finansforetaksloven § 13-14Finansforetaksloven § 16-1referert av 1 →
Konsolideringsregler mv
(1) Regler om kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav skal anvendes på konsolidert basis etter følgende regler:
a) Full konsolidering anvendes for datterforetak. Dersom det kan godtgjøres at eierne av eierandeler og annen ansvarlig kapital er finansforetak eller verdipapirforetak med tilstrekkelig soliditet, og at ansvarsforholdet mellom eierne av ansvarlig kapital er tilstrekkelig fastslått, kan Finanstilsynet likevel tillate at et datterforetak konsolideres etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering.
b) Forholdsmessig konsolidering anvendes når foretaket har deltakerinteresser i et annet foretak som ikke er datterforetak, eller har felles ledelse med et annet foretak. Med deltakerinteresser menes rettigheter til kapital i andre foretak som ved å skape en varig tilknytning til disse foretakene skal bidra til foretakets virksomhet eller som utgjør en direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmeretten eller kapitalen i et foretak. Finanstilsynet kan gi pålegg om forholdsmessig konsolidering også for eierandeler ned til 10 prosent.
(2) Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra plikten til konsolidering. Finanstilsynet kan for tilfeller hvor det er gjort unntak fra plikten til konsolidering, gi pålegg om avsetning av en kapitaldekningsreserve på 100 prosent av balanseført verdi.
(3) Ved beregningen av om krav til ansvarlig kapital er oppfylt på konsolidert basis, skal det tas hensyn til hvor effektivt den ansvarlige kapitalen kan overføres og gjøres tilgjengelig på tvers av foretakene i gruppen. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak beslutte at kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav skal beregnes på en annen måte enn fastsatt i denne paragrafen.
(4) Departementet kan i forskrift unnta kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, fra reglene i første til tredje ledd.
(5) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om hvilke foretak som skal omfattes av konsolidering, og om gjennomføringen av konsolideringen og avsetning av kapitaldekningsreserve, herunder særlige regler for deltakerinteresser i forsikringsforetak og særlige regler for finanskonsern hvor morselskapet er et forsikringsforetak eller et holdingforetak, og som for øvrig bare eller i hovedsak omfatter forsikringsforetak eller deltakerinteresser i forsikringsforetak.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Transaksjoner mellom konsernforetak mv
(1) Et finanskonsern skal ha regler for virksomheten som sikrer at inntekter, kostnader, tap og gevinst blir fordelt på en mest mulig korrekt måte mellom foretak og virksomhetsområder som omfattes av konsernet.
(2) Transaksjoner og engasjementer mellom foretak i et finanskonsern skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper mellom uavhengige parter. Det samme gjelder transaksjoner og engasjementer mellom et finansforetak og et annet foretak når ett av foretakene har deltakerinteresser som nevnt i § 18-2 første ledd bokstav b i det andre foretaket, eller når foretakene har felles ledelse.
(3) Konsernbidrag kan sammen med utbytte ikke overstige forsvarlig utdeling av utbytte basert på det enkelte års drift, med mindre departementet, for å sikre soliditeten i et konsernforetak eller konsernet, gir tillatelse til et høyere bidrag. Et finansforetak som er datterforetak i finanskonsern, kan ikke gi konsernbidrag til andre datterforetak i konsernet. Livforsikringsforetak kan heller ikke gi konsernbidrag til andre konsernforetak med mindre annet er fastsatt i foretakets vedtekter.
(4) Meglerforetak som inngår i konsernet, kan utføre oppdrag for et annet foretak i konsernet om ikke annet følger av konsesjonsvilkårene. I tilfeller hvor slik megling utføres, skal foretaket sørge for at det benyttes en motmegler med mindre konsesjonsvilkårene angir at dette ikke er nødvendig.
(5) Finanstilsynet skal føre kontroll med fordelingen av inntekter, kostnader, tap og gevinst og kan gi pålegg om å endre transaksjoner og engasjementer som ikke samsvarer med bestemmelsene i denne paragrafen. Departementet kan gi forskrift om transaksjoner og engasjementer mellom konsernforetak mv.
(6) Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder ikke konsernintern finansiell støtte som ytes etter bestemmelsene i § 20-8.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 18-2 første leddFinansforetaksloven § 20-8 første leddreferert av 5 →
Lån, garantier mv. mellom konsernforetak
(1) Et finansforetak kan ikke yte lån til eller stille garanti for et annet foretak i samme konsern som ikke er forsvarlig ut fra finansforetakets kapital og risikoeksponering.
(2) Et forsikringsforetak kan ikke uten samtykke fra departementet yte lån til eller stille garanti for et annet foretak i samme konsern. Et forsikringsforetak kan likevel gi lån til et heleid datterforetak som bare driver virksomhet som forsikringsforetaket selv kan drive.
(3) Annet ledd er ikke til hinder for at forsikringsforetak har innskudd i bank i samme konsern til bruk ved og i et omfang tilpasset betalingstransaksjoner knyttet til forsikringsvirksomheten. Finanstilsynet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slike innskudd, herunder en grense for samlet innskudd, og om bruken av innskuddskonti.
Reglene begrenser hvordan finansforetak kan gi lån og garantier til andre selskaper i eget konsern. Forsikringsforetak har strengere krav og trenger ofte samtykke fra departementet for slike avtaler.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 22 juni 2022 nr. 79 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 22 juni 2022 nr. 1108).
Utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak
(1) Et finansforetak kan utlevere opplysninger om kundeforhold til et annet finansforetak i samme finanskonsern når utleveringen er påkrevd for at styrings-, kontroll- eller rapporteringskrav for virksomheten i finanskonsernet fastsatt i eller i medhold av lov, skal kunne oppfylles.
(2) Et finansforetak kan til et annet finansforetak i samme konsern utlevere opplysninger om en bestemt kunde som omfatter kundens navn eller firma, hvordan kunden kan kontaktes, og hvilke typer av finansielle tjenester eller produkter foretakets kundeforhold omfatter, samt fødselsdato for personkunder.
(3) Opplysninger som nevnt i annet ledd kan registreres i et felles kunderegister for finanskonsernet. Kunderegisteret kan utlevere de samme opplysninger om en bestemt kunde til et finansforetak i konsernet, samt opplysninger om konsernforetak som kunden har kundeforhold til.
(4) Et finansforetak kan bare utlevere en personkundes fødselsnummer til et felles kunderegister for finanskonsernet, når formålet med registreringen av fødselsnummeret er foretakets administrasjon av kundeforholdet.
(5) Utlevering av opplysninger etter første til tredje ledd kan skje uten samtykke fra kunden bare dersom også mottakeren av opplysningene er underlagt taushetsplikt etter § 9-6 eller § 16-2.
(6) Utlevering av kundeopplysninger til andre finansforetak i samme finanskonsern kan for øvrig skje etter bestemmelsene i § 16-2.
Finansforetak i samme konsern kan utveksle visse kundeopplysninger for styring, kontroll og rapportering. Enkelte basisopplysninger kan lagres i et felles kunderegister. Utveksling uten samtykke krever at mottakeren har taushetsplikt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Se ogsåFinansforetaksloven § 9-6Finansforetaksloven § 16-2 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Meldeplikt for samarbeidsavtaler i konsern
Departementet kan gi forskrift om godkjenning og meldeplikt for samarbeidsavtaler mellom finansforetak i samme konsern.
Departementet har myndighet til å lage regler om hvem som må melde fra om samarbeidsavtaler mellom finansforetak i samme konsern, og hvem som må godkjenne disse.AI
Forskrifter
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til virksomheten i finanskonsern.
Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan virksomheten i finanskonsern skal drives.AI
Kapittel 19. Innskuddsgarantiordning for banker
IInnskuddsgaranti
Innskuddsgarantiordningen
(1) Banker og andre kredittinstitusjoner kan ikke motta innskudd her i riket uten å være medlem av innskuddsgarantiordningen for banker etter reglene i kapitlet her eller av en annen tilsvarende garantiordning.
(2) Innskuddsgarantiordningen skal bidra til finansiell stabilitet ved:
a) å sikre at innskudd som er mottatt av medlemsforetak, blir utbetalt til innskyterne dersom foretaket selv er ute av stand til å tilbakebetale innskuddet, og
b) å sette i verk tiltak etter reglene i § 19-11 overfor foretak som nevnt i § 19-2 første ledd.
(3) Bankenes sikringsfond skal forvalte innskuddsgarantiordningen. Garantiordningen skal ha et innskuddsgarantifond og andre finansielle midler som oppfyller kravene i § 19-9.
Banker og kredittinstitusjoner må være med i en garantiordning for å kunne ta imot innskudd i Norge. Ordningen skal sikre at pengene blir utbetalt til kundene dersom banken ikke klarer å betale dem tilbake.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-11 første leddFinansforetaksloven § 19-2Finansforetaksloven § 19-91 forskrift →
Medlemskap
(1) Banker med hovedsete her i riket skal være medlem av innskuddsgarantiordningen for banker.
(2) Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmenheten gjennom filial her i riket, kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen dersom garantiordningen for bankinnskudd i hjemstaten ikke gir like god dekning som det som følger av § 19-6. Filial som er medlem etter første punktum, kan si opp medlemskapet med en frist på tolv måneder. Departementet kan i forskrift gi regler om vilkår og regler for slikt medlemskap.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om medlemskap i garantiordningen for annet finansforetak med hovedsete her i riket og for filial av kredittinstitusjon med hovedsete i stat utenfor EØS, og kan fastsette vilkår og nærmere regler for slikt medlemskap.
Banker med hovedsete i Norge skal være med i innskuddsgarantiordningen. Enkelte utenlandske banker og finansforetak kan også bli medlemmer under visse vilkår.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-6referert av 7 →1 forskrift →
Innskudd
(1) Som innskudd regnes i dette kapitlet enhver kreditsaldo i et medlemsforetak i henhold til en konto som lyder på navn, og som kan kreves tilbakebetalt etter de vilkår som gjelder for kontoen, herunder tidsavgrenset innskudd og innskudd på sparevilkår. Som innskudd regnes også renter som ikke er forfalt, og tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring og andre vanlige betalingstjenester. Kreditsaldo i henhold til finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 regnes ikke som innskudd med mindre instrumentet er et spareprodukt som eksisterte før loven trådte i kraft og som er registrert på navngitt person eller omfattet av et innskuddsbevis. Som innskudd regnes heller ikke kreditsaldo med hovedstol som ikke pliktes tilbakebetalt til pålydende verdi.
(2) Innskuddsgarantiordningen skal omfatte kvalifiserte innskudd som er mottatt av medlemsforetakene. Med kvalifiserte innskudd menes alle innskudd unntatt:
a) innskudd som en annen kredittinstitusjon har for egen regning og risiko,
b) innskudd av ansvarlig kapital,
c) innskudd av utbytte ved transaksjoner som etter rettskraftig dom er i strid med lovgivningen om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet,
d) innskudd fra andre finansforetak enn kredittinstitusjoner, herunder betalingsforetak, holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern,
e) innskudd fra verdipapirforetak, verdipapirfond og andre foretak for kollektiv investering,
f) innskudd fra innskyter med ukjent identitet,
g) innskudd fra forsikrings- og pensjonsforetak, herunder pensjonsfond, samt fra holdingforetak og annet morselskap i forsikringskonsern,
h) innskudd fra offentlig myndighet, og
i) fordring etter foretakets gjeldsinstrumenter, gjeldsbrev og vekselforpliktelser.
(3) Garantiordningen omfatter likevel innskudd av midler som er knyttet til individuelle pensjonsordninger eller kollektive tjenestepensjonsordninger for små og mellomstore bedrifter.
(4) Medlemsforetakene skal merke innskudd som er omfattet av garantiordningen slik at det til enhver tid fremgår klart at innskuddene er omfattet.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler om unntak for innskudd mottatt av banken gjennom filial i stat utenfor EØS.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-2 første leddreferert av 1 →
Garanterte innskudd
(1) Med garanterte innskudd menes kvalifiserte innskudd opp til to millioner kroner per innskyter per medlemsforetak og innskudd som nevnt i annet ledd.
(2) Følgende innskudd, herunder innskudd på klientkonto, skal i sin helhet regnes som garantert innskudd i en periode på inntil 12 måneder fra det tidligste av tidspunktet innskuddet er mottatt og kreditert i foretaket, og tidspunktet innskuddet rettslig kunne overføres til andre:
a) innskuddet er foretatt i henhold til avtale om fast eiendom som gjelder erverv eller avhendelse av rett til private boliger eller fritidshus,
b) innskuddet ivaretar sosiale hensyn og er knyttet til særlige begivenheter i en innskyters livsløp, herunder ekteskap, samlivsbrudd, avslutning av arbeidsforhold, herunder ved pensjonering eller nedbemanning, samt uførhet eller død, eller
c) innskuddet er basert på utbetaling av forsikringsytelse, erstatning for skade voldt ved straffbare handlinger, eller erstatning for uriktig straffeforfølgning.
(3) For innskudd mottatt av medlemsforetak med hovedsete her i riket gjennom filial etablert i annen EØS-stat, er beløpsgrensen for garanterte innskudd etter første ledd et beløp i norske kroner som svarer til 100 000 euro per innskyter per medlemsforetak. Det samme gjelder innskudd som et medlem har mottatt gjennom grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.
(4) Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal regnes som kvalifiserte eller garanterte innskudd, herunder regler om hvem som skal regnes som en innskyter, og om utbetaling av garanterte innskudd. Departementet kan også fastsette nærmere regler om at garantiordningen skal omfatte forpliktelser i henhold til produkter som omfatter ikke bare innskudd, men også andre midler knyttet til pensjoner og andre ytelser til person ved eller etter uttak av alderspensjon.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Utilgjengelig innskudd
(1) Innskudd skal regnes som utilgjengelig når departementet har truffet vedtak etter § 20-29 om avvikling av foretaket under offentlig administrasjon, Finanstilsynet har truffet vedtak etter § 20-18 første ledd bokstav d om at foretaket ikke kan foreta utbetaling til innskytere eller det er truffet en annen tilsvarende beslutning som medfører at innskyterens rett til utbetaling suspenderes. Innskudd skal også regnes som utilgjengelig når Finanstilsynet har besluttet at et medlemsforetak ikke har tilbakebetalt innskudd som er forfalt til betaling, og at det ut fra foretakets økonomiske stilling må antas at foretaket verken er eller vil bli i stand til å foreta tilbakebetaling.
(2) Finanstilsynet skal ta beslutning som nevnt i første ledd annet punktum senest fem arbeidsdager etter å ha fått kjennskap til at foretaket ikke har tilbakebetalt innskudd ved forfall.
Regelen forklarer når penger på en bankkonto regnes som utilgjengelige. Dette skjer dersom myndighetene vedtar avvikling, stopper utbetalinger eller hvis banken ikke kan betale tilbake penger som er forfallt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-29Finansforetaksloven § 20-18referert av 1 →
Beregning av utbetalinger
(1) Beløpet som skal tilbakebetales til de enkelte innskytere, skal beregnes på den dagen innskuddet ble utilgjengelig. Dette gjelder også innskudd som filial av medlemsforetaket etablert i annen EØS-stat har mottatt i vertsstatens valuta, og som ikke er blitt omregnet til norske kroner.
(2) En innskyters forpliktelser overfor medlemsforetaket skal ikke motregnes ved beregningen av utbetalingsbeløpet. Dette gjelder likevel ikke forpliktelser som er forfalt før beregningstidspunktet dersom det ved særskilt avtale inngått før tidspunktet for innskuddet er fastsatt at medlemsforetaket ved utbetaling har rett til å foreta oppgjør ved motregning, og innskyterens forpliktelse er angitt i avtalen.
(3) Er filial her i riket av utenlandsk kredittinstitusjon medlem av garantiordningen etter § 19-2 annet ledd, skal det ved utbetaling av garanterte innskudd gjøres fradrag for den del av innskuddene som er dekket av garantiordning for bankinnskudd i medlemsforetakets hjemstat.
Beløpet som skal betales tilbake fastsettes på dagen innskuddet ble utilgjengelig. Gjeld til banken skal som hovedregel ikke trekkes fra utbetalingen. For utenlandske filialer gjøres det fradrag for dekning fra garantiordningen i hjemlandet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-2referert av 2 →1 forskrift →
Frist for utbetaling
(1) Innskuddsgarantiordningen skal gjøre garanterte innskudd tilgjengelig for innskyterne i norske kroner innen syv arbeidsdager etter at innskuddet ble utilgjengelig. Dersom garantiordningen av praktiske grunner er forhindret fra å gjøre dette, skal den treffe tiltak som så snart som mulig, og i alle tilfelle senest fem arbeidsdager etter påkrav, vil gi innskytere tilgang til en rimelig del av de garanterte innskuddene.
(2) Utbetaling kan om nødvendig utsettes til etter fristen i første ledd, dersom:
a) det er usikkert hvem som har rett til utbetaling av innskuddet,
b) det er reist søksmål om retten til utbetaling av innskuddet,
c) disponeringen av innskuddet er undergitt nasjonalt eller internasjonalt fastsatte begrensninger,
d) kreditsaldoen har stått uendret i løpet av de siste 24 månedene,
e) innskuddet omfattes av § 19-4 annet ledd, likevel ikke i mer enn tre måneder, eller
f) innskuddet skal utbetales etter § 19-8 første ledd.
(3) Dersom en innskyter eller person med interesse knyttet til en innskuddskonto er under straffeforfølgning for overtredelse av lovgivningen om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, kan garantiordningen utsette utbetalingen i påvente av rettskraftig dom.
(4) Garantiordningen kan unnlate å foreta utbetaling av garanterte innskudd dersom det ikke har vært endringer i kreditsaldoen i løpet av de siste 24 månedene, forutsatt at verdien av innskuddet er lavere enn de kostnadene som må antas å påløpe ved utbetaling.
Garanterte innskudd i banker skal utbetales i norske kroner innen syv arbeidsdager etter at pengene ble utilgjengelige. Utbetalingen kan i visse tilfeller utsettes eller utebli, for eksempel ved tvil om hvem som eier pengene eller ved mistanke om hvitvasking.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-4 første leddFinansforetaksloven § 19-8omtalt i 1 kilde →
Samarbeid med garantiordning i annen EØS-stat
(1) Innskuddsgarantiordningen skal sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har mottatt gjennom sin filial i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart som mulig av garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen er etablert etter oppdrag fra og på vegne av garantiordningen. Innskudd i norske kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen på den dagen innskuddet ble utilgjengelig. Innskuddsgarantiordningen skal stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen i filialens vertsstat og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.
(2) Innskuddsgarantiordningen skal foreta utbetaling av garanterte innskudd i henhold til garantiordningen i foretakets hjemstat på vegne av og i samsvar med instrukser fra garantiordningen der. Hjemstatens garantiordning skal stille de nødvendige midler til disposisjon og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om samarbeid med garantiordning i annen EØS-stat.
Reglene sikrer at innskudd i banker i EØS-området blir utbetalt gjennom garantiordningen i det landet filialen ligger. Den norske garantiordningen skal sørge for midler og dekke kostnader når utbetalinger skjer i andre EØS-stater.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
IIInnskuddsgarantifond
Tilgjengelige midler
(1) Innskuddsgarantiordningen skal ha hensiktsmessige systemer for å beregne sitt garantiansvar. Ordningen skal til enhver tid ha tilgjengelig et innskuddsgarantifond og andre midler som står i et rimelig forhold til garantiansvaret. Innskuddsgarantifondet skal utgjøre et beløp som minst tilsvarer 0,8 prosent av samlede garanterte innskudd.
(2) Midlene i innskuddsgarantifondet skal plasseres i likvide eiendeler med lav risiko.
(3) Er innskuddsgarantifondet mindre enn minstekravet etter første ledd, skal manglende beløp dekkes ved garanti fra medlemmene. Garantibeløpet skal fordeles mellom medlemmene etter reglene i § 19-10 tredje og fjerde ledd. Det enkelte medlems garantiansvar skal begrenses i samme omfang som tilleggsbidrag etter § 19-10 annet ledd.
(4) Innskuddsgarantiordningen skal ha etablert alternative finansieringsordninger i det omfang som er nødvendig for å dekke antatt likviditetsbehov ved utbetalingskrav. Innskuddsgarantiordningen kan også ta opp lån fra andre kilder for å sikre utbetaling av garanterte innskudd.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler om garantiordningens adgang til å yte lån til eller å ta opp lån i garantiordning i annen EØS-stat.
Innskuddsgarantiordningen skal ha systemer for å beregne ansvar og ha et fond med penger i forhold til dette ansvaret. Midlene skal plasseres i trygge eiendeler. Hvis fondet er for lite, må medlemmene dekke det manglende beløpet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-10 første leddreferert av 5 →
Bidrag fra medlemmene
(1) Medlemsforetakene skal hvert år tilføre innskuddsgarantifondet et samlet bidrag tilsvarende 0,8 promille av samlede garanterte innskudd. Dersom fondet er mindre enn to tredeler av minstekravet etter § 19-9 første ledd, skal bidraget fastsettes med sikte på at minstekravet kan oppfylles innen seks år. Departementet kan bestemme at bidraget i enkeltår skal være lavere enn det som følger av første eller annet punktum.
(2) Dersom innskuddsgarantiordningens midler ikke er tilstrekkelige til å dekke utbetaling av garanterte innskudd, skal medlemmene tilføre et samlet tilleggsbidrag som er nødvendig for å sette ordningen i stand til å dekke utbetalingene. Tilleggsbidraget skal for det enkelte medlem per år ikke overstige et beløp tilsvarende 0,5 prosent av garanterte innskudd hos medlemmet, med mindre Finanstilsynet tillater at det kreves inn høyere tilleggsbidrag. Finanstilsynet kan gi et medlem utsettelse på inntil seks måneder for innbetaling av tilleggsbidrag hvis dette er nødvendig av hensyn til medlemmets likviditet og soliditet.
(3) Bankenes sikringsfond skal fastsette det enkelte medlems bidrag etter første og annet ledd i samsvar med medlemmets andel av innskuddsgarantiordningens samlede garantiansvar. Bankenes sikringsfond skal benytte en veldokumentert, risikobasert metode for å fastsette bidragene. Metoden skal godkjennes av Finanstilsynet.
(4) For filial som omfattes av § 19-2 annet eller tredje ledd, skal det ved beregningen gjøres fradrag for den delen av innskuddene som er garantert av garantiordningen i medlemsforetakets hjemstat.
(5) Nye medlemmer i innskuddsgarantiordningen skal betale bidrag etter tredje ledd med fradrag for den delen av året foretaket ikke har vært medlem. Tilsvarende fradrag gjelder ved uttreden fra ordningen. Har et nytt medlem drevet virksomhet før inntreden, kan Bankenes sikringsfond isteden fastsette et særlig innmeldingsbidrag tilsvarende opptil det bidraget medlemmet ville ha måttet betale for hele året.
(6) Departementet kan i forskrift gi regler om bidragsbetaling ved avvikling, fusjon og vesentlige endringer i omfanget av virksomheten, samt om overføring av innbetalte bidrag til garantiordning i annen EØS-stat ved flytting av medlemskap.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-9Finansforetaksloven § 19-2referert av 5 →
Bruk av midler
(1) Innskuddsgarantifondet og garantiordningens andre tilgjengelige midler skal bare brukes til å finansiere utbetaling av garanterte innskudd, bidrag til krisehåndtering etter § 20-54 og tiltak etter paragrafen her.
(2) Bankenes sikringsfond kan benytte garantiordningens midler til alternative tiltak, herunder gi lån, utstede garantier eller erverve egenkapitalinstrumenter, for å unngå at medlemsforetak som nevnt i § 19-2 første ledd vil bli kriserammet etter § 20-15 annet ledd, dersom:
a) departementet ikke har truffet vedtak etter § 20-15 første ledd, og det ikke er grunnlag for melding til departementet etter § 20-13 annet ledd,
b) tiltaket velges og gjennomføres på betryggende måte i henhold til hensiktsmessige systemer og prosedyrer, herunder for overvåking av risiko,
c) det må antas at innskuddsgarantifondets kostnader dersom tiltaket gjennomføres, ikke vil overstige innskuddsgarantifondets kostnader dersom garanterte innskudd blir utbetalt til innskyterne,
d) det fastsettes vilkår for foretaket, blant annet for å sikre forsvarlig risikostyring, utvidede kontrollmuligheter for Bankenes sikringsfond, og regelmessig rapportering til Bankenes sikringsfond om utviklingen i foretaket,
e) foretaket forplikter seg til å sikre innskyternes tilgang til garanterte innskudd,
f) Finanstilsynet har funnet at innskuddsgarantifondet om nødvendig kan tilføres midler i tilfeller som nevnt i fjerde ledd, og
g) Bankenes sikringsfond har rådført seg med Finanstilsynet om valg av tiltak og fastsettelse av vilkår.
(3) Bankenes sikringsfond kan benytte garantiordningens midler til å finansiere tiltak for å sikre innskytere fortsatt tilgang til garanterte innskudd, herunder ved overføring av eiendeler, forpliktelser og innskuddsbeholdninger, ved avvikling av medlemsforetak etter §§ 20-29 til 20-32. Annet ledd bokstav c og f gjelder tilsvarende.
(4) Når det er truffet tiltak etter annet eller tredje ledd, skal øvrige medlemsforetak straks tilføre innskuddsgarantifondet et beløp tilsvarende midlene benyttet til tiltaket i form av tilleggsbidrag etter § 19-10 annet ledd, dersom:
a) det blir nødvendig å foreta utbetaling av garanterte innskudd, og garantiordningens tilgjengelige midler er mindre enn to tredeler av minstekravet etter § 19-9 første ledd, eller
b) garantiordningens tilgjengelige midler blir mindre enn 25 prosent av minstekravet etter § 19-9 første ledd.
(5) Vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages.
(6) Kravet om særskilt samtykke fra låntakeren etter finansavtaleloven § 2-13 gjelder ikke ved overdragelse eller pantsettelse av lånefordringer til Bankens sikringsfond ved støttetiltak eller yting av kreditt etter paragrafen her.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-54Finansforetaksloven § 19-2Finansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-13referert av 4 →
Regress
(1) Når innskuddsgarantiordningen har utbetalt garanterte innskudd, trer garantiordningen inn i innskyternes rett overfor medlemsforetaket.
(2) Når innskuddsgarantiordningen har brukt midler til å gjennomføre tiltak etter § 19-11 annet eller tredje ledd, kan garantiordningen kreve midlene tilbakebetalt fra foretaket eller avviklingsboet.
(3) Når innskuddsgarantiordningen har brukt midler til å yte bidrag til krisehåndtering etter § 20-54, kan garantiordningen kreve midlene tilbakebetalt fra foretaket.
Når garantiordningen har betalt ut penger til innskytere, overtar den deres krav mot banken. Garantifondet kan også kreve tilbakebetalt penger brukt til tiltak eller krisehåndtering fra foretaket eller boet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-11 første leddFinansforetaksloven § 20-54omtalt i 4 kilder →referert av 2 →
IIIAdministrative forhold
Forvaltning av ordningen
(1) Bankenes sikringsfond skal forvalte innskuddsgarantiordningen og innskuddsgarantifondet. Styret i Bankenes sikringsfond skal være styre for innskuddsgarantiordningen og utøve den myndighet som følger av reglene i kapitlet her.
(2) Bankenes sikringsfond skal i samsvar med første ledd treffe beslutninger om:
a) beregning og innkreving av bidrag til innskuddsgarantifondet,
b) forvaltning av garantiordningens midler,
c) beregning og utbetaling av garanterte innskudd,
d) tiltak overfor medlemsforetak etter § 19-11 annet og tredje ledd,
e) inngåelse av avtaler om lån og andre finansieringsordninger etter § 19-9 fjerde ledd og disponeringen av innlånte midler, og
f) andre forhold vedrørende innskuddsgarantiordningens virksomhet som skal avgjøres etter de regler som gjelder for garantiordningen og Bankenes sikringsfond.
Bankenes sikringsfond har ansvaret for å styre og forvalte innskuddsgarantiordningen og det tilhørende fondet. De bestemmer hvordan bidrag kreves inn, hvordan pengene forvaltes og hvordan garanterte innskudd utbetales.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-11 første leddFinansforetaksloven § 19-9
Administrative krav
(1) Bankenes sikringsfond skal etablere administrative systemer for beregningen av mulig ansvar for innskuddsforpliktelser. Bankenes sikringsfond skal også treffe administrative tiltak for å forberede utbetaling av garanterte innskudd, og for å sørge for at medlemsforetakene elektronisk stiller til disposisjon og jevnlig holder oppdatert den informasjonen om innskytere og kvalifiserte innskudd som trengs. Det skal jevnlig og minst hvert tredje år gjennomføres stresstester av de administrative systemene.
(2) Bankenes sikringsfond kan kreve at medlemmene fremskaffer opplysninger om samlede kvalifiserte innskudd for hver innskyter. Det kan særskilt kreves opplysninger om innskudd som omfattes av § 19-4 annet ledd. Opplysninger skal gis elektronisk i en form som er overførbar og tilpasset garantiordningens systemer.
(3) Bankenes sikringsfond kan undersøke medlemmenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning. I den sammenheng kan Bankenes sikringsfond kreve at et medlem skal legge frem dokumenter mv. og opplysninger som Bankenes sikringsfond anser nødvendig.
(4) Bankenes sikringsfond skal holde medlemmene orientert om virksomheten i garantiordningen. Det kan etter behov innkalles til medlemsmøte for å behandle forhold vedrørende garantiordningens virkemåte.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler om oppgaver for og administrative krav til Bankenes sikringsfond.
Bankenes sikringsfond skal ha systemer for å beregne ansvar og forberede utbetaling av garanterte innskudd. Fondet kan kreve informasjon fra medlemsbankene og undersøke deres regnskaper. Medlemmene skal holdes orientert om garantiordningens virksomhet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Opplysningsplikt overfor innskytere
(1) Bankenes sikringsfond skal gi innskytere nødvendig informasjon om innskuddsgarantiordningen på sine nettsider.
(2) Departementet kan i forskrift gi regler om opplysningsplikt overfor innskytere.
Bankenes sikringsfond plikter å legge ut informasjon om innskuddsgarantiordningen på sine nettsider. Departementet kan fastsette utfyllende regler for denne opplysningsplikten gjennom forskrift.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Mislighold
(1) Dersom et medlemsforetak ikke oppfyller sine plikter som medlem, skal garantiordningen sende melding til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan pålegge medlemsforetaket å rette på forholdet.
(2) Etterkommer ikke medlemsforetaket pålegget, kan garantiordningen med samtykke fra Finanstilsynet gi foretaket varsel om at medlemskapet vil opphøre dersom foretaket innen en frist på minst én måned ikke har rettet på forholdet.
(3) Innskudd som er mottatt av foretaket før opphørstidspunktet, skal fortsatt være dekket av garantiordningen. Foretaket skal innen én måned gi melding til innskyterne om opphør av medlemskapet.
Hvis en bank ikke oppfyller pliktene sine i garantiordningen, kan Finanstilsynet kreve at dette rettes. Dersom det ikke skjer, kan medlemskapet opphøre. Innskudd mottatt før medlemskapet opphører, er fortsatt dekket.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Klagerett. Søksmål
(1) Vedtak truffet av Bankenes sikringsfond om innskyteres krav etter garantiordningen, kan påklages til Finanstilsynet etter reglene i forvaltningsloven. Tvister om et krav omfattes av innskuddsgarantien og retten til dekning etter denne, kan prøves av domstolene etter tvisteloven.
(2) Vedtak truffet av Bankenes sikringsfond om de enkelte medlemsforetaks bidragsplikt, kan påklages til Finanstilsynet etter reglene i forvaltningsloven, med mindre det gjelder risikojustering av medlemsforetakets andel av årsbidraget. Med de begrensninger som følger av første punktum, kan tvister om medlemsforetaks bidragsplikt prøves av domstolene etter tvisteloven.
Vedtak fra Bankenes sikringsfond om krav fra innskytere eller bidragsplikt for medlemmer kan påklages til Finanstilsynet. Tvister om rett til dekning eller bidragsplikt kan også prøves for domstolene, med visse unntak for risikojustering.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Kapittel 20. Soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern
IAlminnelige bestemmelser
Virkeområde
(1) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder:
a) banker og kredittforetak, samt verdipapirforetak som er omfattet av minstekravet til startkapital i verdipapirhandelloven § 9-39 første ledd.
b) holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern der foretak som nevnt i bokstav a inngår, og
c) finansieringsforetak som inngår i finanskonsern som nevnt i bokstav b.
(2) Reglene om finanskonsern i kapitlet her gjelder bare finanskonsern der foretak som nevnt i første ledd bokstav a inngår.
(3) Med norsk finanskonsern menes i kapitlet her bare finanskonsern som har morselskap med hovedsete og forretningskontor her i riket. Med norsk foretak menes foretak som nevnt i første ledd bokstav a og som har hovedsete og forretningskontor her i riket.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for banker, kredittforetak, visse verdipapirforetak og finansieringsforetak. De gjelder også for morselskaper i finanskonsern der disse foretakene inngår.AI
Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778). Endres ved lov 6 feb 2026 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, endring oppheves ved lov 19 juni 2026 nr. 40). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåVerdipapirhandelloven § 9-39omtalt i 3 kilder →referert av 17 →1 forskrift →
Konkursforbud
Gjeldsforhandling eller konkurs etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak som nevnt i § 20-1 første ledd.
Det er forbudt å åpne konkurs eller gjeldsforhandling for bankene og finansforetakene som er nevnt i lovens bestemmelser.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Krisehåndteringsmyndighet
(1) Finanstilsynets oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter § 20-6, § 20-6 a, § 20-9, § 20-9 a, § 20-10, § 20-11 fjerde ledd, § 20-14 og §§ 20-15 til 20-57 skal utøves operasjonelt atskilt fra Finanstilsynets tilsyn med foretak som nevnt i § 20-1 første ledd.
(2) Finanstilsynet skal underrette departementet om vedtak og annen utøvelse av kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Vedtak med betydning for finansiell stabilitet, og vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14, skal godkjennes av departementet før de settes i verk. Hovedtrekkene i utkast til krisetiltaksplaner etter § 20-6 for systemviktige foretak hvor Finanstilsynet er konsolidert tilsynsmyndighet og det er opprettet et kriseutvalg for foretaket, skal forelegges departementet både før utkastet første gang oversendes kriseutvalget og før den endelige krisetiltaksplanen som skal fastsettes, oversendes kriseutvalget.
(3) Bankenes sikringsfond skal bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Finanstilsynet fastsetter hvilke oppgaver som skal utføres av Bankenes sikringsfond i medhold av første punktum. I saker hvor Finanstilsynet skal treffe vedtak som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd kan Finanstilsynet bestemme at Bankenes sikringsfond skal forberede saken.
Finanstilsynet fungerer som krisehåndteringsmyndighet og skal holde dette arbeidet operasjonelt atskilt fra det vanlige tilsynet. Enkelte viktige beslutninger krever godkjenning fra departementet. Bankenes sikringsfond skal bistå Finanstilsynet i dette arbeidet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-6 første leddFinansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksloven § 20-10 første leddFinansforetaksloven § 20-11 første leddomtalt i 7 kilder →referert av 5 →1 forskrift →
Forholdsmessighet. Forskrifter
(1) Ved anvendelsen av reglene i kapitlet her med tilhørende forskrifter skal Finanstilsynet legge vekt på at virkningen av de enkelte bestemmelser blir tilpasset og vil stå i rimelig forhold til foretakets størrelse, kapitalforhold og eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet og risikoeksponering, og i hvilken grad svekket finansiell stilling eller krise i foretaket kan få virkninger for finansiell stabilitet, markedsforhold eller økonomien for øvrig.
(2) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder regler til gjennomføring av første ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i konkursloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven del VII. Departementet kan i forskrift fastsette regler til gjennomføring av EØS-regler om reorganisering og avvikling av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om samarbeid mellom Finanstilsynet og tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter i andre EØS-stater, herunder om anvendelsen av reglene i kapitlet her i tilfeller hvor:
a) norsk foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial i annen EØS-stat, og
b) utenlandsk foretak eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial etablert her i riket.
Finanstilsynet skal sørge for at reglene tilpasses foretakets størrelse, risiko og betydning for økonomien. Departementet kan lage utfyllende regler, inkludert unntak fra visse lover og regler for samarbeid med andre EØS-land.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 3 mai 2019 nr. 14 (ikr. 3 mai 2019 iflg. res. 3 mai 2019 nr. 561).
IIBeredskap
Gjenopprettingsplan
(1) Et foretak skal ha en plan som angir hvilke tiltak foretaket kan sette i verk for å gjenopprette sin finansielle stilling når denne har blitt betydelig svekket, herunder når vilkår for inngripen etter § 20-11 er oppfylt. Gjenopprettingsplanen skal:
a) ta høyde for ulike situasjoner med alvorlige makroøkonomiske og finansielle forstyrrelser som kan påvirke foretaket,
b) inneholde flere modeller for bruk av tiltak for å gjenopprette foretakets finansielle stilling, og kriterier og prosedyrer som sikrer at tiltakene kan gjennomføres til riktig tid,
c) inneholde en analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter, og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
d) ikke legge til grunn statlig støtte, og
e) oppdateres årlig, eller oftere hvis Finanstilsynet pålegger det, og når det har skjedd endringer i foretaket som nødvendiggjør endringer i planen.
(2) Gjenopprettingsplanen skal godkjennes av styret i foretaket og oversendes til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal innen seks måneder vurdere om planen tilfredsstiller kravene i første ledd, om planlagte tiltak vil være tilstrekkelige til å gjenopprette foretakets finansielle stilling, og om planen vil la seg gjennomføre raskt og med minst mulig skadevirkninger for kunder, andre finansforetak og den finansielle stabiliteten. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere tilsynsmyndigheten der.
(3) Dersom Finanstilsynet finner vesentlige mangler ved gjenopprettingsplanen, skal Finanstilsynet kreve at foretaket oversender en revidert plan senest innen tre måneder. Dersom Finanstilsynet finner at manglene ikke er tilstrekkelig avhjulpet i den reviderte planen, kan Finanstilsynet pålegge foretaket å gjøre endringer i planen. Dersom foretaket ikke oversender en revidert plan, eller den reviderte planen eller pålagte endringer i planen ikke i tilstrekkelig grad avhjelper manglene, kan Finanstilsynet kreve at foretaket innen en rimelig frist angir hvilke virksomhetsendringer det kan gjennomføre for å avhjelpe manglene. Dersom foretaket ikke angir endringer, eller Finanstilsynet finner at de angitte endringene ikke vil være tilstrekkelige, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg som nevnt i § 14-6 tredje ledd.
(4) Morselskap i norsk finanskonsern skal ha en gjenopprettingsplan etter første til tredje ledd som angir hvilke tiltak som kan settes i verk for å gjenopprette konsernets og de enkelte konsernforetakenes finansielle stilling. Finanstilsynet kan kreve at et norsk konsernforetak har en egen gjenopprettingsplan og, i samråd med tilsynsmyndighet i annen EØS-stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert der. Finanstilsynets vurdering og oppfølging av konsernets gjenopprettingsplan skal foretas i samråd med tilsynsutvalget for konsernet når datterforetak er etablert i annen EØS-stat. Har konsernet filial med vesentlig virksomhet etablert i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere tilsynsmyndigheten der.
(5) Finanstilsynet kan kreve at de enkelte foretakene skal ha oppdaterte registre over finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig å kunne fremlegge en oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold, samt at morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert oversikt over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn.
(6) Departementet kan i forskrift gi regler med nærmere krav til foretakenes gjenopprettingsplaner.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-11 første leddFinansforetaksloven § 14-6referert av 7 →
Krisetiltaksplan
(1) Finanstilsynet skal for hvert foretak utarbeide en plan for hvilke krisetiltak Finanstilsynet kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering av foretaket etter § 20-15 er oppfylt. Krisetiltaksplanen skal:
a) ta høyde for ulike situasjoner som kan påvirke foretaket, herunder at en krise rammer foretaket alene eller større deler av finanssystemet,
b) inneholde flere ulike modeller for bruk av krisetiltak overfor foretaket, og angi minstekravet til konvertibel gjeld etter § 20-9,
c) inneholde en analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter, og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
d) ikke legge til grunn statlig støtte eller kreditt fra sentralbanken på spesielle vilkår, og
e) oppdateres årlig og når det har skjedd endringer i foretaket som nødvendiggjør endringer i planen.
(2) Ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen etter første ledd skal Finanstilsynet vurdere i hvilken utstrekning foretaket kan krisehåndteres etter § 20-15 med minst mulig skadevirkninger for kunder, andre finansforetak og den finansielle stabiliteten, og med videreføring av kritiske funksjoner, eller om foretaket i stedet bør avvikles etter § 20-29, dersom det skulle bli kriserammet. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere krisehåndteringsmyndigheten der.
(3) Finanstilsynet kan kreve at foretaket skaffer til veie opplysninger som trengs ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen.
(4) Finanstilsynet skal ha en krisetiltaksplan i samsvar med første ledd for den samlede virksomheten i norsk finanskonsern. Planen skal baseres enten på krisehåndtering av morselskapet og konsernet som en enhet, eller på krisehåndtering av de enkelte konsernforetakene. Finanstilsynet kan bestemme at det også skal lages en krisetiltaksplan for norsk konsernforetak og, i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert der. Finanstilsynets vurdering og oppfølging av konsernets krisetiltaksplan skal foretas i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat når konsernet har datterforetak der. Har konsernet filial med vesentlig virksomhet etablert i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere krisehåndteringsmyndigheten der.
(5) Finanstilsynet kan kreve at de enkelte foretakene skal ha oppdaterte lister over finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig å kunne fremlegge en oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold, samt at morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert oversikt over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn.
(6) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om krisetiltaksplaner.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lover 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksloven § 20-29referert av 10 →
Vesentlige hindringer for krisehåndtering
(1) Dersom Finanstilsynet ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen etter § 20-6 finner vesentlige hindringer for krisehåndtering, skal foretaket gis melding om dette. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet underrette krisehåndteringsmyndigheten i vedkommende stat.
(2) Foretaket skal innen fire måneder etter at det har mottatt melding som nevnt i første ledd, oversende til Finanstilsynet forslag om avhjelpende tiltak. Foretaket skal likevel innen to uker foreslå en tidsplan for gjennomføring av tiltak som skal sikre at foretaket oppfyller minstekravet etter § 20-9 og det samlede kapitalbufferkravet etter § 14-3, når det fremgår av meldingen at en vesentlig hindring for krisehåndtering skyldes at foretaket ikke oppfyller disse kravene.
(3) Dersom Finanstilsynet finner at de foreslåtte tiltakene ikke er tilstrekkelige til å redusere eller fjerne hindringene, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om:
a) å gjennomgå behovet for etablering eller endring av avtaler om konsernintern støtte etter § 20-8, eller utarbeide tjenesteavtaler innad i konsernet eller med tredjeparter til dekning av foretakets kritiske funksjoner,
b) å begrense maksimalgrenser for risikoeksponering eller enkelte typer av engasjementer,
c) å oppfylle spesifikke eller faste informasjonskrav som er relevante for krisehåndtering,
d) å avhende spesifikke eiendeler,
e) å begrense eller avslutte eksisterende eller planlagt virksomhet,
f) å begrense eller unnlate å utvikle nye eller eksisterende forretningsområder, eller salg av nye eller eksisterende produkter,
g) å forenkle strukturen i foretaket eller konsernet for å sikre at kritiske funksjoner kan skilles ut juridisk og operasjonelt fra øvrig virksomhet for å sikre kontinuitet og digital operasjonell motstandsdyktighet,
h) å etablere et holdingforetak,
i) å utarbeide en plan for å oppfylle minstekravet etter § 20-9 og det samlede kapitalbufferkravet etter § 14-3,
j) å utstede konvertibel gjeld for å oppfylle minstekravet etter § 20-9,
k) å treffe andre tiltak for å oppfylle minstekravet etter § 20-9, herunder reforhandling av avtalevilkår for eksisterende gjeld og kapitalinstrumenter med sikte på at de kan skrives ned eller konverteres etter §§ 20-14 og 20-24, og
l) dersom foretaket er del av et blandet konsern, etablere et eget holdingforetak for foretaket hvis dette er nødvendig for å kunne krisehåndtere foretaket uten negative virkninger for konsernets øvrige virksomhet.
(4) Foretak som har mottatt pålegg etter tredje ledd, skal innen én måned sende Finanstilsynet en plan for retting i henhold til pålegget.
(5) Når melding etter første ledd er sendt foretaket, suspenderes plikten til å utarbeide krisetiltaksplan etter § 20-6 frem til Finanstilsynet har godkjent foretakets forslag til avhjelpende tiltak etter annet ledd eller gitt pålegg etter tredje ledd.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vesentlige hindringer for krisehåndtering, herunder særlige regler for globalt systemviktige foretak.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807), endret ved lov 27 mai 2025 nr. 18 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1084).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-6 første leddFinansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksloven § 14-3 første leddFinansforetaksloven § 20-8 første leddreferert av 3 →
Forenklede krav til planer
(1) Ved anvendelsen av reglene i §§ 20-5 og 20-6 skal kravene til gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner tilpasses:
a) foretakets størrelse, risikoprofil, kompleksitet, eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet, og i hvilken grad foretaket er sammenvevet med resten av finanssystemet, og
b) antatte virkninger av en krise i foretaket for andre foretak, den finansielle stabiliteten, markedsforhold og økonomien for øvrig.
(2) Finanstilsynet kan i samsvar med første ledd og for å begrense administrative kostnader fastsette forenklede krav til gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner for enkeltforetak eller grupper av foretak.
Kravene til planer for gjenoppretting og krisetiltak skal tilpasses foretakets størrelse, risiko og betydning for økonomien. Finanstilsynet kan fastsette forenklede krav for enkelte foretak eller grupper for å redusere administrative kostnader.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-5 første leddFinansforetaksloven § 20-6 første ledd1 forskrift →
Avtaler om konsernintern støtte
(1) Foretak som inngår i finanskonsern som nevnt i § 20-1 annet ledd, kan uten hinder av bestemmelsene i §§ 18-3 og 18-4 inngå avtale om å yte finansiell støtte i form av lån, garanti eller sikkerhetsstillelse til annet foretak i samme konsern når dette kommer i en situasjon hvor vilkårene for inngripen etter § 20-11 er oppfylt. Foretak som på avtaletiden oppfyller vilkårene for inngripen etter § 20-11, kan ikke inngå avtale etter første punktum.
(2) Utkast til avtale som nevnt i første ledd om konsernintern finansiell støtte i norsk finanskonsern skal sendes til Finanstilsynet sammen med opplysninger om avtalepartene og oppfyllelse av vilkår som nevnt i sjette ledd. Finanstilsynet skal innen fire måneder, og eventuelt i samråd med tilsynsmyndigheten i annen EØS-stat, vurdere om avtaleutkastet skal godkjennes. Avtaleutkastet skal ikke godkjennes dersom det har vilkår i strid med sjette ledd.
(3) Utkast til avtale som nevnt i første ledd om konsernintern finansiell støtte i finanskonsern etablert i annen EØS-stat skal være godkjent av tilsynsmyndigheten der.
(4) Etter at Finanstilsynet eller tilsynsmyndigheten i annen EØS-stat har godkjent avtaleutkastet, skal utkastet forelegges til godkjennelse for eierne i hvert av de foretakene som er avtaleparter. Avtalen er bindende bare for konsernforetak som har fått godkjennelse.
(5) Vedtak i et konsernforetak om å yte eller motta finansiell støtte i henhold til avtalen skal treffes av styret. Vedtaket skal begrunnes, angi formålet med støtten og bekrefte at vilkårene i sjette ledd er oppfylt. Før støtten ytes skal det foretaket som vil yte støtte, gi melding med relevante opplysninger til Finanstilsynet som innen fem arbeidsdager skal avgjøre om støtten skal godkjennes.
(6) Konsernintern finansiell støtte kan bare ytes dersom:
a) det er rimelige utsikter til at støtten i vesentlig grad vil avhjelpe de finansielle vanskelighetene det mottakende foretaket befinner seg i,
b) støtten har til formål å opprettholde eller gjenopprette den finansielle stabiliteten i konsernet som helhet eller i et konsernforetak, og det er i det støtteytende foretakets interesse å gi støtte,
c) støtten ytes på forretningsmessige vilkår og mot vederlag,
d) det er rimelige utsikter til at vederlaget blir betalt og støtten tilbakebetalt,
e) støtten ikke utgjør en trussel mot det støtteytende foretakets likviditet eller soliditet, eller mot den finansielle stabiliteten,
f) det støtteytende foretaket oppfyller krav om kapital, likviditet og store engasjementer når støtten gis, og støtten ikke medfører at foretaket kommer i brudd med kravene, med mindre Finanstilsynet har gitt tillatelse til dette, og
g) støtten vil ikke vanskeliggjøre en krisehåndtering av det støtteytende foretaket.
(7) Et konsernforetak skal offentliggjøre opplysninger om det er eller ikke er part i avtale om konsernintern finansiell støtte, etter regler fastsatt i eller i medhold av § 14-5.
(8) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om konsernintern finansiell støtte.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 18-3 første leddFinansforetaksloven § 18-4Finansforetaksloven § 20-11 første leddreferert av 4 →
Minstekrav til konvertibel gjeld
(1) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a skal til enhver tid oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i § 20-25 første ledd. Minstekravet skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter § 20-6. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvordan minstekravet skal fastsettes og oppfylles.
(2) Finanstilsynet kan beslutte at datterforetak av en krisehåndteringsenhet som ikke selv er en krisehåndteringsenhet, skal oppfylle et minstekrav etter første ledd med instrumenter som nevnt i § 20-25 a. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om et slikt krav, og herunder gi regler om indirekte utstedelse av kapitalinstrumenter.
(3) Finanstilsynet kan ved fastsettelsen av minstekravet etter første ledd beslutte at kravet delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld, som må oppfylle vilkårene i § 20-32 første ledd nr. 4.
(4) Ved avgjørelsen av om et foretak oppfyller minstekravet etter første ledd, skal gjeldsinstrumenter bare medregnes som konvertibel gjeld i den grad de er fullt innbetalt, har en gjenstående løpetid på minst ett år, og ikke er eid, garantert, sikret eller finansiert av foretaket selv.
(5) Kredittforetak som omfattes av § 11-7, skal unntas fra reglene i paragrafen her.
(6) Morselskap i norsk finanskonsern skal oppfylle minstekravet etter første til tredje ledd på konsolidert basis. Har konsernet datterforetak i annen EØS-stat, skal det konsoliderte minstekravet fastsettes av Finanstilsynet i samråd med kriseutvalget for konsernet etter § 20-46. Norsk konsernforetak skal oppfylle minstekravet på foretaksnivå. Minstekrav for norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat, skal fastsettes av Finanstilsynet i samråd med kriseutvalget for konsernet.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lover 23 april 2021 nr. 22 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 23 april 2021 nr. 1251), 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 20-25 første leddFinansforetaksloven § 20-6 første leddFinansforetaksloven § 20-32referert av 16 →
Disponeringsrestriksjoner ved brudd på minstekrav til konvertibel gjeld
(1) Hvis et foretak ikke samtidig oppfyller bufferkravene etter § 14-3 og minstekrav etter § 20-9, skal foretaket straks sende melding til Finanstilsynet.
(2) Finanstilsynet kan bestemme at foretaket ikke kan benytte mer enn et maksimalt disponeringsbeløp til å utbetale utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.
(3) Etter at melding som nevnt i første ledd er mottatt, skal Finanstilsynet uten unødig opphold vurdere om det skal treffes vedtak om disponeringsbegrensning etter annet ledd. I vurderingen skal Finanstilsynet legge vekt på
a) bakgrunnen for, varigheten av og graden av manglende oppfyllelse av kravene som nevnt i første ledd, og betydningen for krisehåndtering,
b) foretakets økonomiske utvikling og sannsynligheten for at foretaket innen kort tid er eller ventes å bli kriserammet,
c) om foretaket innen rimelig tid igjen vil kunne oppfylle kravene som nevnt i første ledd,
d) om det er forhold ved foretaket spesielt som er grunnen til at foretaket eventuelt ikke kan erstatte konvertible gjeldsinstrumenter som ikke lenger oppfyller kravene etter § 20-25, eller om det skyldes generelle markedsforhold, og
e) om vedtak om maksimalt disponeringsbeløp etter annet ledd er hensiktsmessig og forholdsmessig, herunder vedtakets konsekvenser for foretakets finansieringssituasjon og muligheten for å krisehåndtere foretaket.
(4) Finanstilsynet skal foreta vurdering som nevnt i tredje ledd hver måned så lenge foretaket oppfyller vilkårene i første ledd. Når det har gått ni måneder siden foretaket sendte melding til Finanstilsynet, og Finanstilsynet finner at foretaket fremdeles oppfyller vilkåret i første ledd, skal Finanstilsynet treffe vedtak etter annet ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom Finanstilsynet finner at minst to av følgende kriterier er til stede:
a) foretaket oppfyller vilkårene i første ledd på grunn av en alvorlig markedsforstyrrelse,
b) den alvorlige markedsforstyrrelsen som nevnt i bokstav a, medfører ikke bare prissvingninger for foretakets kapitalinstrumenter og konvertible gjeldsinstrumenter eller økte kostnader for foretaket, men også helt eller delvis en markedssvikt som hindrer foretaket i å utstede kapitalinstrumenter eller konvertible gjeldsinstrumenter,
c) markedsforstyrrelsen som nevnt i bokstav b forekommer for flere foretak enn det aktuelle foretaket,
d) markedsforstyrrelsen som nevnt i bokstav a er til hinder for at foretaket kan utstede tilstrekkelige kapitalinstrumenter eller konvertible gjeldsinstrumenter til at det kan oppfylle kravene nevnt i første ledd, eller
e) beslutning etter annet ledd vil negativt påvirke andre deler av banksektoren og utgjøre en fare for finansiell stabilitet.
(5) Finanstilsynet skal vurdere om det skal treffes vedtak som nevnt i fjerde ledd annet og tredje punktum hver påfølgende måned.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette regler om beregning av maksimalt disponeringsbeløp, herunder særlige regler for globalt systemviktige foretak.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 14-3 første leddFinansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksloven § 20-25 første leddreferert av 2 →
Tilrettelegging for nedskriving og konvertering
(1) Finanstilsynet kan pålegge foretak som nevnt i § 20-1 første ledd til enhver tid å ha forhåndstillatelse til å utstede det antallet nye aksjer eller egenkapitalbevis som vil være tilstrekkelig for å få gjennomført vedtak om konvertering av ansvarlig kapital og gjeld etter §§ 20-14 og 20-24. Utstedelse av aksjer eller egenkapitalbevis skal kunne skje uten samtykke fra andre aksjeeiere og uten at formelle krav etter selskapslovgivningen blir overholdt.
(2) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd skal påse at avtaler eller instrumenter som gir opphav til gjeldsforpliktelser, eller avtaler om nye kapitalinstrumenter som er undergitt loven i stat utenfor EØS, inneholder vilkår som gir hjemmel for nedskriving og konvertering etter §§ 20-14 og 20-24, når gjeldsforpliktelsen eller kapitalinstrumentet kan omfattes av slik nedskriving og konvertering og gjeldsforpliktelsen ikke er et kvalifisert innskudd fra fysiske personer eller små- og mellomstore bedrifter.
(3) Finanstilsynet kan gjøre unntak fra kravet om avtalevilkår etter annet ledd dersom loven i den aktuelle staten gir hjemmel som nevnt i annet ledd første punktum, eller slik hjemmel er sikret på annen måte. Tilsvarende kan Finanstilsynet gjøre unntak dersom det ikke er juridisk eller praktisk mulig å ta inn vilkår i avtalen eller instrumentet.
(4) Manglende oppfyllelse av kravet etter annet ledd er ikke til hinder for at avtaler eller instrumenter som nevnt i annet ledd likevel omfattes av nedskriving eller konvertering etter §§ 20-14 og 20-24.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om kontraktsmessig tilrettelegging for nedskriving og konvertering for kapital og gjeldsinstrumenter undergitt lov i fremmed stat utenfor EØS, herunder regler om unntak fra kravet om kontraktsmessig tilrettelegging.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 20-14 første leddFinansforetaksloven § 20-24referert av 2 →
IIITidlig inngripen
Brudd på lovfastsatte krav
(1) Dersom et foretak ikke oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av loven her, eller dersom hurtig forverring av foretakets økonomiske stilling gir grunn til å anta at det i nær fremtid ikke vil kunne oppfylle slike krav, skal foretaket gi melding om dette til Finanstilsynet. Når Finanstilsynet har mottatt slik melding, eller anser at vilkårene for meldeplikt er oppfylt, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om:
a) å iverksette eller oppdatere tiltak i gjenopprettingsplanen,
b) å utarbeide en handlingsplan for tiltak som kan gjenopprette foretakets stilling,
c) å innkalle generalforsamlingen med kortere frist enn fastsatt i vedtektene, for å få avgjort saker som Finanstilsynet krever å få behandlet, og etterkommes ikke pålegget, kan Finanstilsynet foreta innkalling,
d) å utarbeide en plan for forhandlinger om restrukturering av foretakets gjeld,
e) å fremlegge et statusoppgjør, som Finanstilsynet kan kreve at bekreftes av foretakets revisor eller sakkyndige, og
f) å engasjere uavhengige sakkyndige til å gjennomgå og vurdere foretakets situasjon, der Finanstilsynet kan gi nærmere regler om utførelsen av oppdraget.
(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også for morselskap i finanskonsern og i tilfelle foretak som inngår i konsernet. Før det gis pålegg, skal Finanstilsynet underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder dersom pålegg skal gis til norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat.
(3) Finanstilsynet skal underrette departementet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond om at vilkår for å gi pålegg etter første eller annet ledd er oppfylt, og om eventuelle pålegg som er gitt. Finanstilsynet kan kreve at foretaket gir de opplysninger som trengs for å oppdatere krisetiltaksplanen og forberede krisehåndtering, herunder opplysninger som trengs for å gjennomføre verdivurdering av eiendeler og forpliktelser etter § 20-16.
(4) Etter at Finanstilsynet har sendt melding som nevnt i tredje ledd første punktum, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om å kontakte potensielle kjøpere for å forberede en mulig krisehåndtering av foretaket.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Vesentlig brudd på lovfastsatte krav
(1) Dersom foretakets økonomiske situasjon er blitt vesentlig forverret, det foreligger vesentlig brudd på krav fastsatt i eller i medhold av loven her, eller det er alvorlig administrativ svikt i foretaket, og tiltak etter § 20-11 ikke anses tilstrekkelig til å rette på forholdene, kan Finanstilsynet gi pålegg om endringer i sammensetningen av styret eller ledelsen uavhengig av om det foreligger forhold som nevnt i § 3-5.
(2) Dersom heller ikke pålegg etter første ledd anses tilstrekkelig til å rette på forholdene, kan Finanstilsynet oppnevne en midlertidig administrator til å forestå virksomheten i foretaket i en periode på inntil ett år, enten i stedet for eller i samarbeid med styret. Administratoren skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å utføre oppdraget, og skal ikke ha interessekonflikter.
(3) Administratorens oppgaver og myndighet, herunder myndighet som ellers tilligger styret, fastsettes av Finanstilsynet i det enkelte tilfellet. Det kan fastsettes at vedtak i bestemte saker ikke kan treffes uten samtykke fra administratoren eller godkjennelse fra Finanstilsynet, herunder i saker som gjelder utbetaling av midler eller overtakelse av nye engasjementer. Hvis administrator skal overta styrets oppgaver og myndighet, skal dette meldes til og kunngjøres av Foretaksregisteret.
(4) Administratoren skal regelmessig gi Finanstilsynet rapport om utførelsen av sitt oppdrag. Finanstilsynet kan når som helst endre oppdraget eller bringe det til opphør. I særlig tilfelle kan oppdraget også forlenges ut over ett år. Administratoren er ikke ansvarlig for skade voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget forsett eller grov uaktsomhet.
(5) Bestemmelsene i første til fjerde ledd gjelder også for morselskap i norsk finanskonsern og i tilfelle foretak som inngår i konsernet. Før det det treffes vedtak etter første til tredje ledd, skal Finanstilsynet underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder dersom pålegg skal gis til norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-11 første leddFinansforetaksloven § 3-5referert av 1 →
Melding om kriserammet foretak
(1) Dersom et foretak må anta at det som følge av sin økonomiske stilling er eller må ventes i nær fremtid å bli kriserammet etter § 20-15 annet ledd, skal foretaket gi melding om dette til Finanstilsynet.
(2) Finanstilsynet skal gi melding til departementet dersom Finanstilsynet må anta at vilkårene i § 20-15 første ledd bokstav a og b er oppfylt. Meldingen skal inneholde en vurdering av om foretaket bør avvikles etter § 20-29 eller om vilkåret i § 20-15 første ledd bokstav c også er oppfylt. Kopi av meldingen skal gis til Norges Bank og Bankenes sikringsfond.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for holdingforetak eller annet morselskap i norsk finanskonsern. Finanstilsynet skal underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder dersom melding etter annet ledd angår et norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat.
Banker og kredittforetak må varsle Finanstilsynet dersom de er eller snart blir kriserammet på grunn av sin økonomiske situasjon. Finanstilsynet skal videreformidle slike meldinger til departementet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-29referert av 2 →
Nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital
(1) Dersom Finanstilsynet må anta at et foretak er eller må ventes i nær fremtid å bli kriserammet etter § 20-15 annet ledd, eller vil trenge statsgarantier som nevnt i § 20-15 annet ledd bokstav d, og det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres av annet tiltak enn nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter paragrafen her, skal Finanstilsynet straks sørge for at det blir utarbeidet en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter § 20-16. Dersom departementet gir sitt samtykke til det, skal Finanstilsynet på grunnlag av verdivurderingen treffe vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter prioritetsreglene i § 20-32. Dette skal gjennomføres slik:
a) den rene kjernekapitalen skal først reduseres i den utstrekning som trengs for å dekke foretakets tap,
b) annen godkjent kjernekapital, samt fondsobligasjonskapital som ikke teller med som godkjent kjernekapital, skal deretter nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital i den utstrekning som trengs for å unngå at foretaket blir kriserammet eller så langt den rekker, og
c) godkjent tilleggskapital, samt ansvarlig lånekapital som ikke teller med som godkjent tilleggskapital, skal deretter nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital i den utstrekning som trengs for å unngå at foretaket blir kriserammet eller så langt den rekker.
(2) Vedtak etter første ledd skal tre i kraft straks og være bindende for foretaket og for de eierne av kapitalinstrumenter vedtaket angår. Finanstilsynet kan gjennomføre eller kreve gjennomført de administrative tiltak som trengs for å iverksette vedtaket, herunder endringer i oppføringer i registre og endringer i noteringer i regulerte markeder.
(3) Dersom nettoverdien av foretakets eiendeler og forpliktelser er negativ på vedtakstidspunktet, skal Finanstilsynet beslutte om eksisterende aksjer eller egenkapitalbevis skal slettes eller overføres til eierne av kapitalinstrumenter som skal konverteres. Er nettoverdien av foretakets eiendeler og forpliktelser positiv, skal eksisterende aksjer eller egenkapitalbevis utvannes ved utstedelse av nye aksjer eller egenkapitalbevis til eierne av kapitalinstrumenter som skal konverteres.
(4) Nye aksjer eller egenkapitalbevis til eierne av kapitalinstrumenter som konverteres, skal uten ugrunnet opphold og med Finanstilsynets samtykke utstedes av foretaket. Finanstilsynet kan gi pålegg om utstedelse. Utstedelsen skal gjennomføres før det kan utstedes aksjer eller egenkapitalbevis for tilførsel av kapital fra det offentlige. Det kan benyttes forskjellig konverteringskurs for ulike typer av kapitalinstrumenter. Kursen skal settes slik at eierne av kapitalinstrumenter som konverteres, får rimelig erstatning for det tapet som oppstår som følge av nedskriving eller konvertering. Bestemmelsene om utstedelse og nedskriving av aksjer og egenkapitalbevis i aksjeloven og allmennaksjeloven og i §§ 10-9 til 10-24, med unntak av regler om registrering i Foretaksregisteret, gjelder ikke ved nedskriving eller konvertering etter paragrafen her.
(5) Dersom vedtak om konvertering av kapitalinstrumenter innebærer erverv av kvalifisert eierandel etter § 6-1, skal stemmeretten til aksjene eller egenkapitalbevisene utøves av Finanstilsynet så lenge det ikke foreligger tillatelse etter § 6-4. Dersom det ikke gis tillatelse til ervervet, skal eierandelen avhendes innen en frist fastsatt av Finanstilsynet.
(6) Nedskriving av kapitalinstrumenter etter første ledd er endelig, men ikke til hinder for at Finanstilsynet i medhold av § 20-16 tredje ledd senere skriver opp instrumentene dersom nedskrivingsbehovet ble satt for høyt på grunnlag av en foreløpig verdivurdering. Forpliktelser knyttet til nedskrevne kapitalinstrumenter skal anses bortfalt, og skal ikke kompenseres på annen måte enn ved konvertering til aksjer eller egenkapitalbevis etter første og annet ledd.
(7) Det kan ikke foretas nedskriving eller konvertering etter paragrafen her dersom dette vil påføre eierne av kapitalinstrumentene større tap enn ved avvikling av foretaket etter § 20-29. Ved prøving av vedtak om nedskriving eller konvertering etter paragrafen her gjelder § 20-38 første og annet ledd og § 20-44 første og annet ledd tilsvarende.
(8) Nedskriving og konvertering etter paragrafen her skal også omfatte instrumenter som er undergitt loven i annen EØS-stat, eller som eies av personer i annen EØS-stat. Dersom en krisehåndteringsmyndighet i en annen EØS-stat treffer vedtak om nedskriving eller konvertering av kapitalinstrumenter som er undergitt norsk lov, eller som eies av kreditorer som er hjemmehørende i Norge, skal vedtaket anses gyldig her i riket. Finanstilsynet skal påse at vedtaket gjennomføres.
(9) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for holdingforetak eller annet morselskap i norsk finanskonsern dersom det er nødvendig for å unngå at konsernet blir kriserammet, og det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres av annet tiltak enn nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter paragrafen her. Konsernet skal anses for kriserammet dersom det ikke lenger oppfyller eller må ventes i nær fremtid å ikke oppfylle konsoliderte kapitalkrav som vil kunne utløse tiltak fra Finanstilsynet. Ansvarlig kapital i datterforetak som medregnes i ansvarlig kapital for morselskapet eller konsernet på konsolidert basis, skal ikke nedskrives eller konverteres i større grad enn instrumenter med samme prioritet utstedt av morselskapet. Har konsernet datterforetak i annen EØS-stat, skal vedtak om nedskriving og konvertering treffes i samråd med krisehåndteringsmyndigheten der. Finanstilsynet skal underrette konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg.
(10) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om nedskriving og konvertering etter paragrafen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 23 april 2021 nr. 22 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 23 april 2021 nr. 1251).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-32Allmennaksjeloven § 10-9referert av 14 →
IVKrisehåndtering og krisetiltak
Vedtak om krisehåndtering
(1) Når departementet har mottatt melding fra Finanstilsynet etter § 20-13 annet ledd, og det er utarbeidet en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter § 20-16, skal departementet treffe vedtak om å krisehåndtere et finansforetak som nevnt i § 20-1, dersom:
a) foretaket er eller må ventes å bli kriserammet, jf. annet ledd,
b) det ikke er rimelig utsikt til at private tiltak eller tiltak etter §§ 14-6, 20-11, 20-12 eller 20-14 kan forhindre at foretaket blir kriserammet, og
c) allmenne interesser tilsier at foretaket bør krisehåndteres.
(2) Et foretak skal anses for å være eller ventes å bli kriserammet dersom det må antas:
a) at vilkårene for tilbakekall av foretakets konsesjon er eller må ventes å bli oppfylt i nær fremtid, herunder som følge av at tap i foretaket helt eller delvis kan uttømme den ansvarlige kapitalen,
b) at verdien av foretakets eiendeler er eller må ventes i nær fremtid å bli lavere enn verdien av dets forpliktelser,
c) at foretaket er eller må ventes i nær fremtid å bli ute av stand til å betale gjeld og andre forpliktelser ved forfall, eller
d) at foretaket vil trenge statlig støtte for å kunne videreføre virksomheten, unntatt når følgende støtte gis for å motvirke alvorlige forstyrrelser i økonomien: i) statsgaranti for kreditt fra Norges Bank, ii) statsgaranti for nye forpliktelser eller iii) tilførsel av ansvarlig kapital til vanlige priser og vilkår til foretak som ikke står i fare for å bryte konsesjonskrav.
(3) Krisehåndtering av et foretak skal anses å tjene allmenne interesser når det er hensiktsmessig og nødvendig for:
a) å sikre videreføring av kritiske funksjoner, det vil si virksomhet, tjenester eller transaksjoner som har stor betydning for økonomien og den finansielle stabiliteten,
b) å unngå vesentlige negative virkninger i finanssystemet, særlig ved å unngå smittevirkninger,
c) å beskytte offentlige midler ved å minimere behovet for statlige støttetiltak,
d) å beskytte innskudd, eller
e) å beskytte klientmidler.
(4) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern, jf. § 20-13 tredje ledd. Departementet kan treffe vedtak om at slike foretak skal krisehåndteres dersom vilkårene i første ledd er oppfylt både for morselskapet og for ett eller flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav a. Dersom vilkårene i første ledd bare er oppfylt for ett eller flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav a, og dette må antas å innebære at finanskonsernet i sin helhet er eller må ventes i nær fremtid å bli kriserammet, kan departementet treffe vedtak om at også morselskapet skal krisehåndteres. Treffer departementet vedtak om krisehåndtering av et morselskap, kan også øvrige finansforetak som inngår i konsernet, undergis krisehåndtering.
(5) Vedtak om krisehåndtering skal meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres snarest mulig i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-13Finansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 14-6referert av 20 →
Verdivurdering av eiendeler og forpliktelser
(1) Før det treffes vedtak etter § 20-14, § 20-15 eller § 20-29 skal Finanstilsynet sørge for at det blir foretatt en forsvarlig og nøktern verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser. Verdivurderingen skal utføres av én eller flere sakkyndige som er uavhengig av foretaket og offentlige myndigheter.
(2) Ved verdivurderingen skal tap tas i betraktning fullt ut, og forutsetningene blant annet om forventet mislighold, tap og kostnader ved krisetiltak, skal være forsvarlige. Kreditorer skal grupperes i samsvar med prioritetsrekkefølgen ved avvikling av foretaket under offentlig administrasjon, og det skal gis et overslag over kreditorenes og eiernes stilling ved en avvikling. Verdivurderingen kan suppleres av oppdatert statusoppgjør og bokførte verdier. Det skal ikke tas hensyn til mulig statlig støtte eller kreditt fra sentralbanken på spesielle vilkår.
(3) Dersom det som følge av behov for en rask avklaring eller andre omstendigheter ikke er mulig å gjennomføre en fullverdig verdivurdering etter paragrafen her, kan det foretas en foreløpig verdivurdering. En foreløpig verdivurdering skal så snart som mulig bli erstattet av en fullverdig verdivurdering. Settes foretakets nettoverdi ved den fullverdige vurderingen høyere enn i den foreløpige vurderingen, kan Finanstilsynet endre vedtak basert på den foreløpige vurderingen.
(4) Departementet kan i forskrift gi regler om verdivurderinger etter paragrafen her.
Før visse vedtak om finansielle foretak tas, skal Finanstilsynet sørge for en uavhengig og nøktern verdivurdering av foretakets verdier og gjeld. Vurderingen skal ta hensyn til tap og kostnader, uten å regne med statlig støtte.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-14 første leddFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-29referert av 14 →
Administrasjonsstyre
(1) Etter at departementet har truffet vedtak etter § 20-15 om å krisehåndtere foretaket eller vedtak etter § 20-29 om å avvikle foretaket, skal Finanstilsynet oppnevne et administrasjonsstyre. Administrasjonsstyret skal ha minst tre medlemmer med personlige varamedlemmer, og skal fungere som styre for foretaket i en periode på inntil ett år. Revisor oppnevnes av Finanstilsynet. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret. Bestemmelsene i § 20-29 annet ledd gjelder tilsvarende.
(2) Administrasjonsstyret utøver den myndighet som overføres fra foretakets styrende organer til Finanstilsynet etter § 20-18 første ledd bokstav a, likevel slik at beslutninger av vesentlig betydning for foretaket skal godkjennes av Finanstilsynet før de iverksettes. Finanstilsynet fastsetter nærmere regler om administrasjonsstyrets og revisors oppgaver og arbeid, og fastsetter deres godtgjørelse.
(3) Administrasjonsstyret skal så raskt som mulig ta stilling til og foreslå for Finanstilsynet hvilke krisetiltak som er best egnet for å oppnå formålene som nevnt i § 20-15 tredje ledd. Administrasjonsstyret skal gjennomføre krisetiltak i samsvar med vedtak fra Finanstilsynet.
(4) Finanstilsynet kan når som helst endre eller avslutte administrasjonsstyrets oppdrag. I særlig tilfelle kan oppdraget også forlenges ut over ett år. Medlemmene av administrasjonsstyret er ikke erstatningsansvarlige for skade voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget forsett eller grov uaktsomhet.
(5) Finanstilsynet kan, istedenfor å oppnevne et administrasjonsstyre, oppnevne et nytt ordinært styre og ny ledelse i foretaket. Finanstilsynet kan helt eller delvis beholde hele eller deler av styret og ledelse dersom det er nødvendig for å oppnå formålene som nevnt i § 20-15 tredje ledd.
Når et finansforetak skal krisehåndteres eller avvikles, kan Finanstilsynet oppnevne et administrasjonsstyre eller nytt ordinært styre og ledelse. Administrasjonsstyret styrer foretaket i inntil ett år og må ha viktige beslutninger godkjent av Finanstilsynet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-29Finansforetaksloven § 20-18referert av 1 →
Virkninger av vedtak om krisehåndtering
(1) Når departementet har truffet vedtak om krisehåndtering etter § 20-15, inntrer følgende virkninger:
a) myndigheten som tilligger foretakets styrende organer, overføres til Finanstilsynet, men styret kan likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret er tiltrådt,
b) medlemmene av styret og revisor skal gi Finanstilsynet og administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling og virksomhet,
c) Finanstilsynet kan bestemme at foretaket helt eller delvis ikke kan ta imot innskudd og innlån, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer,
d) Finanstilsynet kan bestemme at foretaket ikke kan foreta utbetaling til innskytere og andre kreditorer, og
e) Finanstilsynet kan bestemme at kreditorer med krav som er stiftet før vedtaket om krisehåndtering, ikke kan ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav i verdier som tilhører foretaket.
(2) Finanstilsynet kan innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan ikke omfatte bankinnskudd eller skattekrav. Finanstilsynet fastsetter proklamafristen og kunngjøringsmåten. Fristen avbrytes ved melding av krav til Finanstilsynet.
Når departementet vedtar krisehåndtering, overføres styringsmyndigheten i foretaket til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan da begrense mottak av innskudd, stoppe utbetalinger til kreditorer og hindre utlegg i foretakets verdier.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 3 →
Valg av krisetiltak
(1) Når departementet har truffet vedtak om krisehåndtering etter § 20-15, kan Finanstilsynet treffe vedtak om bruk av følgende krisetiltak:
a) overdragelse av hele eller deler av virksomheten til et annet foretak etter § 20-21,
b) overdragelse av hele eller deler av virksomheten til et broforetak etter § 20-22,
c) overdragelse av eiendeler og forpliktelser til et forvaltningsforetak etter § 20-23, og
d) intern oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26.
(2) Tiltak nevnt i første ledd kan brukes enkeltvis eller i kombinasjon, likevel slik at tiltak som nevnt i første ledd bokstav c bare kan brukes sammen med andre tiltak. Er bare en del av foretakets virksomhet overdratt til et annet foretak eller til et broforetak, skal den gjenværende virksomheten avvikles etter §§ 20-29 til 20-32, med mindre gjenværende eiendeler eller forpliktelser skal overdras til et forvaltningsforetak etter § 20-23.
(3) Ved valg av krisetiltak skal Finanstilsynet legge vekt på formålene som er nevnt i § 20-15 tredje ledd.
(4) Nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14 skal gjennomføres før eller samtidig med bruk av krisetiltak som vil medføre at foretakets kreditorer bærer tap eller får sine krav konvertert etter §§ 20-24 til 20-26.
(5) Vedtak om bruk av krisetiltak skal uten ugrunnet opphold meddeles departementet, administrasjonsstyret, Norges Bank og Bankenes sikringsfond.
Når departementet har bestemt at krisehåndtering er nødvendig, kan Finanstilsynet velge ulike krisetiltak. Dette inkluderer overføring av virksomheten til andre foretak eller intern oppkapitalisering. Tiltakene kan brukes alene eller i kombinasjon.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-21Finansforetaksloven § 20-22 første leddFinansforetaksloven § 20-23referert av 3 →
Nærmere regler om bruk av krisetiltak
(1) Ved bruk av krisetiltak skal Finanstilsynet sørge for:
a) at tapet bæres først av foretakets eiere,
b) at foretakets kreditorer deretter bærer tap i samsvar med prioritetsrekkefølgen ved konkurs, med mindre annet er særskilt fastsatt i kapitlet her,
c) at kreditorer innenfor samme gruppe så langt det er mulig behandles likt,
d) at ingen kreditor blir påført større tap enn ved en avvikling etter § 20-29,
e) at garanterte innskudd beskyttes fullt ut,
f) at reglene i §§ 20-23 til 20-26 blir fulgt, og
g) at representanter for de ansatte så langt det er mulig underrettes og tas med på råd.
(2) Ved krisetiltak som medfører sammenslåing, deling eller omdanning av foretaket eller virksomhet i foretaket, gjelder ikke §§ 12-1 til 12-7, §§ 12-13 til 12-18 og reglene om fusjon og fisjon i aksjelovgivningen. Erverv av aksjer eller egenkapitalbevis som følge av krisetiltak gir ikke tilbudsplikt etter verdipapirhandelloven kapittel 6. Reglene i dekningsloven kapittel 5 om omstøtelse av disposisjoner som er til skade for et foretaks kreditorer, gjelder ikke overdragelse av virksomhet, eiendeler eller forpliktelser som følge av krisetiltak.
(3) Ved overdragelse til annet foretak, broforetak eller forvaltningsforetak etter §§ 20-21 til 20-23 gjelder følgende:
a) overdragelsen kan foretas uten samtykke fra foretakets eiere, kreditorer og tredjeparter, og uten at formelle krav etter kontrakt eller i selskaps- eller verdipapirlovgivningen blir overholdt,
b) foretakets eiere, kreditorer og tredjeparter skal ikke ha noen rettigheter knyttet til de eiendeler og forpliktelser som er overdratt,
c) vederlag fra kjøperen tilfaller de opprinnelige eierne dersom overdragelse skjer ved salg av aksjer eller egenkapitalbevis utstedt av foretaket, og foretaket dersom overdragelse skjer ved salg av eiendeler og forpliktelser, og
d) Finanstilsynet kan beslutte å tilbakeføre overdratte eiendeler og forpliktelser til foretaket, og overdratte aksjer eller egenkapitalbevis til de opprinnelige eierne, dersom det ved overdragelse til et broforetak eller et forvaltningsforetak ble tatt forbehold om dette. Er kjøperen et annet foretak, må det ha gitt sitt samtykke til tilbakeføringen. Er kjøperen et broforetak, må det ha søkt om tilbakeføring.
(4) Ved overdragelse til annet foretak eller broforetak etter §§ 20-21 og 20-22 skal kjøperen etter overdragelsen ha adgang til å tilby tjenester i annen EØS-stat i henhold til foretakets konsesjon. Dersom kjøperen oppfyller medlemskaps- og deltakervilkårene, skal kjøperen også kunne overta foretakets medlemskap i og tilgang til betalings- og verdipapiroppgjørssystemer, regulerte markeder og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse. Dersom kjøperen ikke oppfyller slike vilkår, kan Finanstilsynet fastsette at kjøperen likevel skal ha rett til medlemskap og tilgang for en periode på inntil 24 måneder, med mulighet for forlengelse etter søknad.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-29Finansforetaksloven § 20-23Finansforetaksloven § 20-26 første leddFinansforetaksloven § 12-1referert av 2 →
Overdragelse av virksomhet til annet foretak
(1) Finanstilsynet kan helt eller delvis overdra foretakets virksomhet eller eiendeler og forpliktelser ved salg til et foretak med tillatelse etter § 12-1.
(2) Overdragelsen skal skje på kommersielle vilkår, i størst mulig grad i samsvar med verdivurderingen etter § 20-16, og i henhold til de alminnelige reglene om statsstøtte. Finanstilsynet skal sørge for en hensiktsmessig markedsføring overfor mulige kjøpere, med mindre dette kan undergrave formålene som nevnt i § 20-15 tredje ledd eller andre viktige hensyn.
(3) Dersom overdragelsen innebærer erverv av kvalifisert eierandel etter § 6-1, gjelder § 20-14 femte ledd tilsvarende.
Finanstilsynet kan selge hele eller deler av et foretaks virksomhet, eiendeler og forpliktelser til et annet godkjent foretak. Salget skal skje på kommersielle vilkår og i tråd med regler om statsstøtte.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 12-1Finansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 6-1 første leddreferert av 7 →
Overdragelse av virksomhet til broforetak
(1) Finanstilsynet kan helt eller delvis overdra foretakets virksomhet eller eiendeler og forpliktelser til et broforetak etter paragrafen her.
(2) Verdien av overførte forpliktelser fra foretaket til broforetaket skal ikke overstige summen av verdien av overførte eiendeler fra foretaket og tilskudd fra andre kilder.
(3) Broforetaket skal være helt eller delvis eid av staten, og være etablert for:
a) å overta virksomhet eller eiendeler og forpliktelser fra ett eller flere foretak under krisehåndtering,
b) å opprettholde tilgang til kritiske funksjoner som nevnt i § 20-15 tredje ledd bokstav a, og
c) å legge til rette for salg av overtatt virksomhet eller eiendeler og forpliktelser til private kjøpere når markedsforholdene tillater det, og innen en frist på to år etter at det sist ble foretatt en overdragelse til broforetaket, med mindre Finanstilsynet forlenger fristen med ett eller flere år.
(4) Finanstilsynet skal godkjenne broforetakets vedtekter, styret, godtgjørelsen til styret, styrets arbeidsoppgaver og broforetakets forretningsstrategi og risikoprofil. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler for virksomheten. Broforetaket skal ha tillatelse etter reglene i kapittel 2, og være undergitt tilsyn etter finanstilsynsloven. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan slik tillatelse gis selv om ikke alle vilkårene for tillatelse er oppfylt, forutsatt at det gis en frist for oppfyllelsen. Broforetakets virksomhet skal drives uten ansvar overfor eierne og kreditorene i foretaket som er under krisehåndtering.
(5) Finanstilsynet skal treffe vedtak om at et broforetak ikke kan fortsette sin virksomhet dersom:
a) broforetaket blir slått sammen med et annet foretak etter §§ 12-1 til 12-7,
b) broforetaket ikke lenger oppfyller vilkår i paragrafen her,
c) det meste av broforetakets eiendeler og forpliktelser er overdratt til én eller flere private parter,
d) fristen nevnt i tredje ledd bokstav c, eventuelt med forlengelse, er utløpt, eller
e) broforetakets eiendeler er avviklet og dets forpliktelser er oppfylt.
(6) Finanstilsynet kan etter søknad fra broforetaket beslutte å overføre overdratte aksjer eller egenkapitalbevis, eiendeler og forpliktelser til en tredjepart.
(7) Når Finanstilsynet skal selge broforetaket eller dets eiendeler og forpliktelser, skal Finanstilsynet sørge for en hensiktsmessig markedsføring overfor mulige kjøpere. Salget skal skje på kommersielle vilkår og i henhold til de alminnelige reglene om statsstøtte.
(8) Dersom broforetakets virksomhet er avsluttet etter femte ledd bokstav c eller d, skal broforetaket avvikles etter § 20-29. Overskudd ved avviklingen skal tilfalle eierne av broforetaket.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 12-1Finansforetaksloven § 12-7Finansforetaksloven § 20-29referert av 6 →
Overdragelse av eiendeler og forpliktelser til forvaltningsforetak
(1) Finanstilsynet kan beslutte at eiendeler og forpliktelser i et foretak under krisehåndtering eller i et broforetak etter § 20-22 skal overføres til ett eller flere forvaltningsforetak etter paragrafen her.
(2) Finanstilsynet kan treffe vedtak etter første ledd dersom:
a) avvikling av virksomheten etter § 20-29 kan få negative virkninger for ett eller flere finansmarkeder,
b) overdragelsen er nødvendig av hensyn til foretakets eller broforetakets virkemåte, eller
c) overdragelsen er nødvendig for å oppnå best mulig avviklingsresultat.
(3) Finanstilsynet skal fastsette vederlaget for overdragelsen i størst mulig grad i samsvar med verdivurderingen etter § 20-16, og i henhold til de alminnelige reglene om statsstøtte. Vederlaget kan ha negativ verdi. Vederlaget kan gis i form av gjeld utstedt av forvaltningsforetaket.
(4) Et forvaltningsforetak skal være helt eller delvis eid av staten, og være etablert for:
a) å overta eiendeler og forpliktelser fra ett eller flere foretak under krisehåndtering, og
b) å forvalte overtatte eiendeler med sikte på å oppnå best mulig resultat ved senere salg eller avvikling.
(5) Finanstilsynet skal godkjenne forvaltningsforetakets vedtekter, styret, godtgjørelsen til styret, styrets arbeidsoppgaver og forvaltningsforetakets forretningsstrategi og risikoprofil. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler for virksomheten. Forvaltningsforetakets virksomhet skal drives uten ansvar overfor eierne og kreditorene i foretaket som er under krisehåndtering.
Finanstilsynet kan bestemme at verdier og gjeld i en bank eller et finanskonsern i krise skal flyttes til et statseid forvaltningsforetak. Dette kan skje for å skjerme finansmarkedene eller sikre best mulig resultat ved avvikling.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-22 første leddFinansforetaksloven § 20-29Finansforetaksloven § 20-16referert av 6 →
Intern oppkapitalisering
(1) Finanstilsynet kan beslutte at det skal gjennomføres en intern oppkapitalisering ved nedskriving og konvertering av et foretaks gjeld til egenkapital etter reglene i §§ 20-24 til 20-26 for:
a) å oppkapitalisere et foretak slik at det kan oppfylle konsesjonsvilkårene, videreføre virksomheten i henhold til konsesjonen, og opprettholde tillit i markedene, eller
b) å konvertere til egenkapital eller redusere hovedstolen på gjeld som overdras til i) et broforetak etter § 20-22 med sikte på å skaffe kapital til broforetaket, eller til ii) et annet foretak etter § 20-21 eller et forvaltningsforetak etter § 20-23.
(2) Intern oppkapitalisering kan bare brukes som nevnt i første ledd bokstav a når det er rimelig utsikt til at oppkapitaliseringen, sammen med tiltak i en omorganiseringsplan etter § 20-27 og andre relevante tiltak, vil gjenopprette foretakets finansielle stilling og bærekraft. Er ikke dette tilfellet, kan intern oppkapitalisering brukes som nevnt i første ledd bokstav b.
(3) Intern oppkapitalisering etter første og annet ledd skal også omfatte gjeld som er undergitt loven i annen EØS-stat, eller som eies av kreditor i annen EØS-stat. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om intern oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26, herunder særlige regler for gjeld som er undergitt loven i stat utenfor EØS.
Finanstilsynet kan bestemme at gjeld i et finansforetak skal gjøres om til egenkapital. Dette gjøres for å sikre at foretaket kan fortsette driften, opprettholde tillit i markedet eller skaffe kapital til et nytt foretak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-26 første leddFinansforetaksloven § 20-22 første leddFinansforetaksloven § 20-21Finansforetaksloven § 20-23omtalt i 1 kilde →referert av 13 →1 forskrift →
Konvertibel gjeld
(1) En intern oppkapitalisering skal omfatte all gjeld som ikke inngår i foretakets ansvarlige kapital, og som ikke er:
a) garanterte innskudd,
b) sikret gjeld, herunder obligasjoner med fortrinnsrett, men ikke den delen av den sikrede gjelden som overstiger verdien av sikkerhetsretten,
c) gjeld som har oppstått fra forvaltning av kundemidler, herunder midler forvaltet på vegne av verdipapirfond som nevnt i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 4 og alternative investeringsfond som nevnt i lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 1-2 første ledd bokstav a, forutsatt at kunden vil være beskyttet ved en avvikling av foretaket,
d) gjeld som har oppstått fra forvaltning av betrodde midler, forutsatt at mottakeren vil være beskyttet ved en avvikling av foretaket,
e) gjeld til annet foretak som ikke inngår i samme konsern, og som har en opprinnelig løpetid på mindre enn syv dager,
f) gjeld forbundet med deltakelse i systemer etter betalingssystemloven, herunder gjeld til operatører eller andre deltagere, som har en gjenværende løpetid på mindre enn syv dager, samt gjeld til sentrale motparter med tillatelse eller anerkjennelse etter bestemmelser gitt i medhold av verdipapirhandelloven § 17-1,
g) gjeld til foretak som nevnt § 20-1 første ledd og som er i samme krisehåndteringskonsern, men som ikke selv er krisehåndteringsenhet, bortsett fra etterstilte gjeldsinstrumenter etter § 20-32 første ledd nr. 4, eller
h) gjeld til: i) ansatte i form av opptjent lønn, pensjonsytelser og annet fastsatt vederlag, unntatt variabel godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver med betydning for foretakets risikoeksponering og variabel godtgjørelse som ikke er regulert ved kollektivavtale, ii) leverandører av varer og tjenester som foretaket trenger til den daglige driften, herunder IT-tjenester, offentlige tjenester og leie, forvaltning og vedlikehold av lokaler, iii) myndighetene i form av skatt eller trygdebidrag, forutsatt at gjelden har fortrinnsrett, eller iv) innskuddsgarantiordningen eller krisetiltaksfondet i form av forfalte bidragskrav etter §§ 19-10 eller 20-51.
(2) Konvertibel gjeld som skal dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd, må tilfredsstille nærmere vilkår fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Gjeld som har oppstått fra derivatavtale, skal omfattes av intern oppkapitalisering ved eller etter oppgjør av derivatavtalen. Finanstilsynet kan gjøre opp derivatavtaler når det er besluttet å gjennomføre en intern oppkapitalisering. Finanstilsynet har ikke plikt til å gjøre opp derivatavtaler som det er gjort unntak for etter fjerde ledd. Verdien av derivatkontrakter, herunder motregningsavtaler, fastsettes etter regler gitt i eller i medhold av § 20-16.
(4) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller gjøre helt eller delvis unntak fra intern oppkapitalisering for bestemte deler av foretakets gjeld, dersom:
a) det ikke er mulig å skrive ned eller konvertere gjelden innen rimelig tid,
b) det er nødvendig og rimelig for å opprettholde kritiske funksjoner som nevnt i § 20-15 tredje ledd bokstav a, kjernevirksomhet og sentrale tjenester og transaksjoner,
c) det er nødvendig og rimelig for å unngå smittevirkninger, særlig knyttet til kundeinnskudd, som kan gi alvorlige forstyrrelser i finanssystemet og økonomien, eller
d) det er nødvendig og rimelig for å forhindre et verditap som ville gitt andre kreditorer et større tap enn når gjelden blir unntatt.
(5) Dersom Finanstilsynet har gjort helt eller delvis unntak etter fjerde ledd, kan omfanget av nedskriving og konvertering av annen konvertibel gjeld økes tilsvarende så lenge dette ikke vil være i strid med § 20-20 første ledd bokstav d. Dersom tapet som skulle ha vært dekket av den unntatte gjelden ikke har blitt inndekket fullt ut av annen konvertibel gjeld, kan Finanstilsynet beslutte at det skal ytes et bidrag fra krisetiltaksfondet etter § 20-52 tredje ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lover 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåVerdipapirfondloven § 1-2 første leddVerdipapirhandelloven § 17-1Finansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 20-32referert av 7 →
Ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak
(1) Minstekrav for datterforetak etter § 20-9 annet ledd, kan dekkes av ren kjernekapital. Slike minstekrav kan også dekkes av annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital som er utstedt til og ervervet av
a) foretak som er en del av samme krisehåndteringskonsern eller
b) foretak som ikke er en del av samme krisehåndteringskonsern, forutsatt at intern oppkapitalisering ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterforetaket.
(2) Minstekrav for datterforetak etter § 20-9 annet ledd, kan også dekkes av gjeld som tilfredsstiller nærmere vilkår fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Finanstilsynet kan i enkeltvedtak tillate at datterforetaket dekker minstekrav etter § 20-9 annet ledd helt eller delvis med garanti som tilfredsstiller nærmere angitte vilkår.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-9 første leddreferert av 4 →
Gjennomføring av intern oppkapitalisering
(1) Når det er besluttet å gjennomføre en intern oppkapitalisering, skal Finanstilsynet på grunnlag av verdivurderingen etter § 20-16 fastsette hvor mye av den konvertible gjelden som samlet må:
a) nedskrives for at foretakets nettoverdi skal bli null, og
b) konverteres til ren kjernekapital for at foretaket eller broforetaket skal oppfylle kapitalkrav og opprettholde tillit i markedene, og i minst ett år kunne oppfylle konsesjonsvilkårene og videreføre virksomheten i henhold til konsesjonen.
(2) Ved fastsettelsen etter første ledd kan Finanstilsynet ta hensyn til et eventuelt bidrag fra krisetiltaksfondet til broforetaket etter § 20-52 første ledd bokstav d. Dersom Finanstilsynet beslutter å overdra eiendeler og forpliktelser til et forvaltningsforetak etter § 20-23, skal det ved fastsettelsen etter første ledd tas hensyn til forvaltningsforetakets kapitalbehov.
(3) Etter at den ansvarlige kapitalen er nedskrevet og konvertert etter § 20-14 første ledd, skal Finanstilsynet gjennomføre en intern oppkapitalisering av et omfang som fastsatt etter første ledd, slik at:
a) konvertibel gjeld som etter § 20-9 tredje ledd har lavere prioritet enn annen konvertibel gjeld, nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital i samsvar med gjeldens innbyrdes prioritet ved avvikling etter § 20-29, i den utstrekning som trengs for å dekke behovet fastsatt etter første ledd, eller så langt den rekker, og
b) annen konvertibel gjeld deretter nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital i samsvar med gjeldens innbyrdes prioritet ved avvikling etter § 20-29, i den utstrekning som trengs for å dekke behovet fastsatt etter første ledd, eller så langt den rekker.
(4) Kapital- og gjeldsinstrumenter som nevnt i § 20-14 første ledd bokstav b og c og paragrafen her tredje ledd bokstav a, skal være nedskrevet eller konvertert fullt ut i samsvar med eventuelle avtalevilkår om nedskriving eller konvertering knyttet til foretakets situasjon, soliditet eller ansvarlige kapital, før det foretas nedskriving eller konvertering etter tredje ledd bokstav b.
(5) Bestemmelsene i § 20-14 annet til niende ledd gjelder tilsvarende for nedskriving og konvertering av konvertibel gjeld. § 20-14 annet ledd første punktum gjelder også når Finanstilsynet endrer forfallstid, rentefot og renteterminer for foretakets gjeldsinstrumenter, samt gjør opp derivatavtaler etter § 20-25 tredje ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-52 første leddFinansforetaksloven § 20-23Finansforetaksloven § 20-14 første leddreferert av 10 →
Omorganiseringsplan
(1) Har Finanstilsynet gjennomført en intern oppkapitalisering etter § 20-24 første ledd bokstav a, skal administrasjonsstyret innen én måned forelegge en omorganiseringsplan for Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller forlenge fristen med inntil én måned. Dersom det er relevant, skal planen være tilpasset kravet om en restruktureringsplan etter de alminnelige statsstøttereglene.
(2) Omorganiseringsplanen skal gi en redegjørelse for tiltak som kan gjenopprette den finansielle stillingen og bærekraften til hele eller deler av foretaket innen rimelig tid. Slike tiltak kan blant annet omfatte omorganisering av virksomheten, endringer i systemer og infrastruktur, salg eller avvikling av virksomhetsområder, og tiltak for å bedre konkurranseevnen. Tiltakene skal baseres på realistiske forutsetninger om økonomisk og markedsmessig utvikling, og ta hensyn til foretakets største sårbarheter. I planen skal forutsetningene for tiltakene sammenlignes med referanseverdier for sektoren som helhet.
(3) Omorganiseringsplanen skal minst inneholde en detaljert analyse av årsakene til at foretaket ble kriserammet, en beskrivelse av hvilke tiltak som planlegges gjennomført, og en tidsplan for gjennomføringen.
(4) Finanstilsynet skal innen én måned etter å ha mottatt planen, vurdere om den skal godkjennes. Dersom Finanstilsynet ikke godkjenner planen, skal administrasjonsstyret pålegges å sende inn en revidert plan innen to uker. Finanstilsynet skal innen én uke etter å ha mottatt den reviderte planen, vurdere om den skal godkjennes. Dersom Finanstilsynet ikke godkjenner den reviderte planen, kan Finanstilsynet kreve endringer i planen. Når Finanstilsynet har godkjent en omorganiseringsplan, skal administrasjonsstyret gi rapport til Finanstilsynet minst hver sjette måned om gjennomføringen av planen.
(5) Finanstilsynet kan beslutte at omorganiseringsplanen for et morselskap i et norsk finanskonsern skal omfatte norske konsernforetak. Etter avtale med krisehåndteringsmyndigheten i en annen stat kan Finanstilsynet beslutte at det samme skal gjelde konsernforetak etablert i utlandet. Har utenlandsk finanskonsern etablert datterforetak her i riket, skal det i samarbeid mellom Finanstilsynet og den utenlandske krisehåndteringsmyndigheten avtales om det skal utarbeides en omorganiseringsplan for datterforetaket.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om omorganiseringsplaner, herunder om anvendelsen av reglene i paragrafen her i konsernforhold, og om samarbeid mellom norske og utenlandske myndigheter.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
VStatlige tiltak
Statlige tiltak
(1) Ved alvorlige forstyrrelser i finanssystemet kan departementet treffe vedtak om statlige støttetiltak dersom:
a) departementet har truffet vedtak etter § 20-15 om at foretaket skal krisehåndteres,
b) eierne av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld har ved nedskriving og konvertering bidratt til å dekke tap og oppkapitalisere foretaket med et beløp som tilsvarer minst åtte prosent av forvaltningskapitalen, beregnet etter reglene i § 20-16,
c) det statlige tiltaket er egnet til å ivareta formålene nevnt i § 20-15 tredje ledd,
d) det statlige tiltaket er godkjent i henhold til de alminnelige reglene om statsstøtte, og
e) departementet har, etter samråd med Finanstilsynet og Norges Bank, kommet til at krisetiltakene som nevnt i § 20-19 ikke vil være tilstrekkelige til: i) å unngå vesentlige negative virkninger for finanssystemet, ii) å ivareta allmenne interesser når foretaket tidligere har mottatt ekstraordinær kreditt fra Norges Bank, eller iii) når det gjelder tiltak i form av midlertidig statlig eierskap, å ivareta allmenne interesser når foretaket tidligere har mottatt statlig støtte i form av tilførsel av ansvarlig kapital.
(2) Departementet kan treffe vedtak etter første ledd for:
a) å delta i oppkapitaliseringen av foretaket ved tilførsel av ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og godkjent tilleggskapital, eller
b) erverve eierskap til foretaket eller dets virksomhet, og overføre eierskapet til en offentlig myndighet eller et statseid foretak.
(3) Kapitalinstrumenter som erverves ved tiltak som nevnt i annet ledd, skal selges til privat eier så snart markedsforholdene tillater det. Departementet treffer vedtak om salg av kapitalinstrumenter.
(4) Finanstilsynet skal gjennomføre de vedtak som treffes av departementet etter paragrafen her. Finanstilsynet skal i den grad det ervervede eierskapet tillater det, påse at foretakets virksomhet drives profesjonelt og forretningsmessig.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-19referert av 3 →
VIAvvikling av foretak under offentlig administrasjon
Vedtak om avvikling av foretak under offentlig administrasjon
(1) Dersom vilkårene i § 20-15 første ledd bokstav a og b er oppfylt, men allmenne interesser ikke tilsier at foretaket bør krisehåndteres, skal departementet treffe vedtak om avvikling av foretaket under offentlig administrasjon.
(2) Vedtak om avvikling under offentlig administrasjon skal meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og snarest mulig kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Vedtaket skal også registreres i et verdipapirregister og tinglyses hos registerføreren for tinglysning i fast eiendom.
(3) Etter at vedtak om avvikling under offentlig administrasjon er truffet, skal foretaket føye til sitt foretaksnavn: «Under offentlig administrasjon».
(4) §§ 20-16 og 20-17 gjelder tilsvarende ved vedtak om avvikling under offentlig administrasjon.
Departementet kan vedta at et foretak skal avvikles under offentlig administrasjon hvis visse vilkår er oppfylt og allmenne interesser ikke tilsier krisehåndtering. Vedtaket skal meldes til relevante myndigheter og registreres offentlig.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-17referert av 17 →
Virkninger av vedtak om avvikling under offentlig administrasjon
(1) Når departementet har truffet vedtak om avvikling under offentlig administrasjon etter § 20-29, inntrer følgende virkninger:
a) foretakets tidligere organer trer ut av virksomhet, og administrasjonsstyret overtar myndigheten som ligger til disse organene, men det sist fungerende styret skal likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret er tiltrådt,
b) medlemmene av styret og revisor skal gi administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling og virksomhet,
c) foretaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet ta imot innskudd og innlån, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer,
d) foretaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet foreta utbetaling til innskytere og andre kreditorer,
e) kreditorer med krav som er stiftet før vedtaket om krisehåndtering, kan ikke ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav i verdier som tilhører foretaket, og
f) dekningsloven og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende, med mindre annet følger av § 20-32. Fristdagen er dagen for vedtak om krisehåndtering eller vedtak om avvikling under offentlig administrasjon. I tilfeller som nevnt i § 20-31 femte ledd er fristdagen dagen for vedtaket om krisehåndtering etter § 20-15.
(2) Innskudd, innlån og andre forpliktelser som er stiftet etter vedtaket, skal anses som massegjeld.
(3) Finanstilsynet kan innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan ikke omfatte bankinnskudd eller skattekrav. Finanstilsynet fastsetter proklamafristen og kunngjøringsmåten. Fristen avbrytes ved melding av krav til Finanstilsynet.
Når et finansforetak avvikles under offentlig administrasjon, overtar et administrasjonsstyre styringen. Foretaket kan ikke ta imot nye penger eller betale ut krav uten samtykke fra Finanstilsynet. Kreditorer kan ikke ta utlegg i foretakets verdier.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-29Finansforetaksloven § 20-32Finansforetaksloven § 20-31Finansforetaksloven § 20-15 første ledd
Gjennomføring av avvikling under offentlig administrasjon
(1) Når departementet har truffet vedtak etter § 20-29 første ledd om at foretaket skal avvikles under offentlig administrasjon, skal administrasjonsstyret forestå avvikling av foretaket og dets virksomhet. Det samme gjelder dersom det innen ett år etter at foretaket ble vedtatt krisehåndtert etter § 20-15, ikke er sannsynlig at virksomheten i foretaket kan bli videreført eller overført ved krisetiltak etter reglene i dette kapitlet.
(2) Avviklingsboet skal meldes til Enhetsregisteret. Oppgjør til fordringshaverne foretas etter reglene i dekningsloven, med mindre annet følger av § 20-32. Ved booppgjøret og avviklingen gjelder reglene i konkursloven kapittel VIII følgende tilsvarende så langt de passer. Finanstilsynet treffer avgjørelser etter konkursloven, med unntak av fordringsprøvelse som foretas av tingretten.
(3) Ved avviklingen skal administrasjonsstyret etter samråd med innskuddsgarantiordningen så vidt mulig sikre at garanterte innskudd blir overført til et annet medlemsforetak og fortsatt vil være fullt tilgjengelig for innskyterne. Garantiordningens regresskrav etter § 19-12 for tiltak etter § 19-11 tredje ledd, kan meldes i avviklingsboet. Garanterte innskudd som er gjort tilgjengelig i annet medlemsforetak, kan ikke kreves utbetalt av garantiordningen etter § 19-8 eller meldes i avviklingsboet.
(4) Når avviklingen er gjennomført, skal administrasjonsstyret legge frem sluttregnskap med forslag til utlodding til godkjenning av Finanstilsynet, som gir påbud om kunngjøring av utloddingen og sender melding til Foretaksregisteret om sletting av foretaket.
(5) Bestemmelsene i dette avsnittet gjelder tilsvarende ved avvikling av virksomhet som det ved krisehåndtering av et foretak ikke foreligger grunnlag for å videreføre eller overdra til et annet foretak.
Reglene beskriver hvordan et finansforetak skal avvikles under offentlig administrasjon. Administrasjonsstyret skal styre prosessen, mens oppgjør til kreditorer skjer etter bestemte lover. Målet er å sikre at garanterte innskudd blir flyttet til et annet foretak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-29Finansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-32Finansforetaksloven § 19-12omtalt i 1 kilde →referert av 5 →
Prioritetsrekkefølge ved krisehåndtering eller avvikling
(1) Etter at fordringer som nevnt i dekningsloven §§ 9-2 til 9-4 er dekket, skal følgende fordringer på foretak nevnt i § 20-1 første ledd dekkes i følgende rekkefølge, idet fordringer nevnt under samme nummer har innbyrdes lik rett:
1) innskudd som er garantert etter finansforetaksloven § 19-4 og gjeld til innskuddsgarantiordningen etter finansforetaksloven § 19-12
2) innskudd fra fysiske personer og små og mellomstore bedrifter som overstiger garantibeløpene i § 19-4
3) alminnelig usikret gjeld uten særskilt prioritet samt innskudd fra store bedrifter som overstiger garantibeløpene i § 19-4
4) gjeldsinstrumenter som oppfyller følgende vilkår: a) opprinnelig kontraktsfestet løpetid er minst ett år b) avtalevilkårene og prospekt utarbeidet i forbindelse med utstedelse angir lånets prioritet etter denne bestemmelsen c) instrumentene skal ikke være derivater eller inneholde innebygde derivater. Instrumenter med variabel rente avledet fra referanserente og gjeld notert i utenlandsk valuta skal ikke anses som innebygde derivater forutsatt at hovedstol, avdrag og rentebetalinger er notert i samme valuta.
5) kapitalinstrumenter som utgjør tilleggskapital etter § 14-1 annet ledd
6) kapitalinstrumenter som utgjør annen godkjent kjernekapital etter § 14-1 annet ledd
7) ren kjernekapital etter § 14-1 annet ledd.
(2) Fordringer med opphav i et kapitalinstrument som kun delvis oppfyller vilkårene for å anses som ansvarlig kapital etter første ledd nr. 5, 6 eller 7, skal dekkes tilsvarende som kapitalinstrumenter som fullt ut kan medregnes som ansvarlig kapital etter første ledd nr. 5, 6 eller 7.
Bestemmelsen fastsetter hvem som skal få pengene sine først dersom en bank eller et finanskonsern avvikles eller går gjennom krisehåndtering. Det er oppstilt en bestemt rekkefølge for hvilke typer krav og innskudd som skal betales ut først.AI
Endret 22. mars 2024
Endringshistorikk (3)
- 22. mars 2024Endringslov til finansforetaksloven
- 22. mars 2024Delt ikraftsetting av lov 22. mars 2024 nr. 13 om endringer i finansforetaksloven (utdelinger fra finansforetak mv.)
- 26. april 2021Ikrafts. av lov 2021:22, endr. i finansforetaksloven mv.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lover 23 april 2021 nr. 22 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 23 april 2021 nr. 1251), 22 mars 2024 nr. 13 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 489).
Se ogsåDekningsloven § 9-2Dekningsloven § 9-4Finansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 19-4 første leddomtalt i 6 kilder →referert av 13 →
VIIKontraktsinngrep og tilleggsbeføyelser
Overdragelse av eiendeler mv
(1) Ved bruk av krisetiltak kan Finanstilsynet overdra eiendeler og rettigheter fri for andre forpliktelser som vil medføre begrensninger i erververens rettsstilling, men med unntak av sikkerhetsrettigheter som nevnt i § 20-41. Ved overdragelse av virksomhet kan Finanstilsynet pålegge foretaket og eventuelle andre foretak i samme konsern å treffe operasjonelle tiltak på rimelige vilkår som det er behov for ved driften av virksomhet som er overtatt.
(2) Beslutninger fra krisehåndteringsmyndighet i annen EØS-stat om overdragelse av eiendeler og rettigheter som befinner seg i her i riket, eller av forpliktelser som er undergitt norsk lov, skal tillegges virkning her i riket.
(3) Finanstilsynet kan treffe de beslutninger som er nødvendige for at kontraktsmessige og andre rettigheter som foretaket har, blir overført til erververen, samt bestemme at erververen skal tre inn som kontraktspart. Finanstilsynet kan pålegge foretaket og erververen å gi hverandre informasjon og bistand i forbindelse med overdragelsen. Dette er ikke til hinder for at en ansatt avslutter arbeidsforholdet, eller at en kontraktspart utøver rettigheter etter kontraktsvilkårene som følger av foretakets handlemåte før overdragelsen.
(4) Ved bruk av krisetiltak kan Finanstilsynet oppheve eksisterende fortrinnsretter til aksjer eller egenkapitalbevis.
(5) Finanstilsynet kan ikke treffe beslutninger etter første til fjerde ledd som vil være i strid med reglene i §§ 20-37 til 20-43.
Finanstilsynet kan flytte eiendeler, rettigheter og virksomhet fra et finansforetak til en kjøper som et krisetiltak. De kan også bestemme at kjøperen overtar kontrakter og kreve at partene hjelper hverandre med overføringen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-41Finansforetaksloven § 20-37Finansforetaksloven § 20-43
Forholdet til foretakets kontrakter
(1) Ved bruk av krisetiltak kan Finanstilsynet avslutte kontrakter inngått av foretaket, eller endre kontraktsvilkårene når dette er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av krisehåndteringen og ikke vil være i strid med reglene i §§ 20-24 til 20-26.
(2) For kontrakter inngått av foretaket, skal tiltak etter reglene i avsnitt III eller IV ikke regnes som tvangsfullbyrdelse etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 5 eller insolvensbehandling etter lov om betalingssystemer m.v. § 4-2 dersom forpliktelsene etter kontrakten fortsatt blir oppfylt. Det samme gjelder for kontrakter inngått av et datterforetak med garanti fra morselskapet eller et annet foretak i finanskonsernet, og for kontrakter inngått av et konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning til mislighold fra andre konsernforetak.
(3) Dersom forpliktelsene etter en kontrakt fortsatt blir oppfylt, kan det ikke med grunnlag i reglene i avsnitt III eller IV gjøres gjeldende:
a) heving og avslutning, suspensjon, endring, netting og annen motregning i kontrakt med foretaket, kontrakt inngått av et datterforetak med garanti fra et annet foretak i finanskonsernet, eller i kontrakt inngått av et konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning til mislighold fra andre konsernforetak,
b) besittelse av, kontroll over eller utøvelse av sikkerhetsrett i eiendeler som tilhører foretaket eller morselskapet i finanskonsernet, eller som tilhører et konsernforetak som har kontrakt med vilkår som knytter rettsvirkning til mislighold fra andre konsernforetak, eller
c) krav om å innskrenke kontraktsmessige rettigheter som tilkommer foretaket eller morselskapet i finanskonsernet, eller et konsernforetak som har kontrakt med vilkår som knytter rettsvirkning til mislighold fra andre konsernforetak.
(4) Suspensjon av fordring, sikkerhetsrettighet eller hevingsrett mv. etter reglene i §§ 20-35 eller 20-36 utgjør ikke mislighold eller unnlatt oppfyllelse av en kontraktsforpliktelse.
(5) Bestemmelsene i paragrafen her kan ikke settes til side ved avtale.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-24Finansforetaksloven § 20-26 første leddLov om finansiell sikkerhetsstillelse § 5Betalingssystemloven § 4-2referert av 9 →
Suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter
(1) Finanstilsynet kan gi et foretak pålegg om ikke å foreta betaling eller levering i henhold til foretakets kontrakter i tilfeller der det vurderes krisehåndtering av foretaket. Ved pålegg etter første punktum suspenderes kontraktsparters betalings- eller leveringsforpliktelser tilsvarende. Pålegget kan ikke gjelde lenger enn til midnatt ved utløpet av første virkedag etter at det er offentliggjort. Dersom pålegget omfatter kvalifiserte innskudd, kan Finanstilsynet beslutte at innskyterne skal få utbetalt et passende daglig beløp i suspensjonsperioden. Dersom det gis pålegg etter paragrafen her, kan det ikke gis tilsvarende pålegg etter annet ledd.
(2) Finanstilsynet kan gi foretak under krisehåndtering pålegg om ikke å foreta betaling eller levering i henhold til foretakets kontrakter i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen. Dersom pålegget omfatter kvalifiserte innskudd, kan Finanstilsynet beslutte at innskyterne skal få et passende daglig beløp.
(3) Ved pålegg etter første og annet ledd kan Finanstilsynet samtidig gi kreditorer med sikkerhetsrett i eiendeler til foretaket, pålegg om ikke å gjøre bruk av sikkerhetsretten. Pålegget kan ikke gjelde lenger enn til midnatt ved utløpet av første virkedag etter at det er offentliggjort.
(4) Første, annet og tredje ledd gjelder ikke betaling av krav som tilkommer systemer som omfattes av lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker, eller sikkerhet som foretaket har stilt for slike krav.
(5) Foretak som nevnt i § 20-1 skal påse at finansielle avtaler som er undergitt lovgivningen i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår som anerkjenner Finanstilsynets adgang til å pålegge foretaket ikke å foreta betaling eller levering etter kontrakten i samsvar med paragrafen her, samt at slike pålegg ikke utgjør mislighold av avtalen. Manglende oppfyllelse av kravet etter første punktum er ikke til hinder for at kontrakten likevel omfattes av pålegg etter denne bestemmelsen.
(6) Morforetak skal påse at finansielle avtaler inngått av datterforetak som er etablert i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår om at pålegg om suspensjon overfor morforetaket etter denne paragrafen ikke utløser rett til å utøve misligholdsbeføyelser etter avtalen.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter etter paragrafen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Suspensjon av hevingsrett mv
(1) Finanstilsynet kan, når det det gis pålegg om suspensjon etter § 20-35 første ledd, også gi pålegg til parter i kontrakter med foretaket om ikke å heve eller avslutte kontrakten i tilfeller der det vurderes krisehåndtering av foretaket. Pålegget gjelder fra offentliggjøring av pålegget, og kan ikke gjelde lenger enn til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen.
(2) Finanstilsynet kan gi pålegg til en part som etter kontrakt med foretaket under krisehåndtering har rett til å heve eller avslutte kontrakten, om ikke å gjøre bruk av slik rett i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen, dersom forpliktelser etter kontrakten som gjelder betaling, levering og sikkerhetsstillelse fortsatt blir oppfylt.
(3) Pålegg etter annet ledd kan også gis til part som har kontrakt med et datterforetak av foretaket under krisehåndtering, dersom:
a) foretaket under krisehåndtering ved garanti eller på annen måte har overtatt ansvar for forpliktelsene etter kontrakten,
b) retten til å heve eller avslutte kontrakten er basert på insolvens eller finansielle forhold i foretaket under krisehåndtering, eller
c) eiendeler og forpliktelser i foretaket under krisehåndtering er overdratt eller skal overdras til annet foretak, og også datterforetakets eiendeler og forpliktelser knyttet til kontrakten skal overdras til og overtas av erververen, med mindre Finanstilsynet treffer tiltak som sikrer de forpliktelser datterforetaket har etter kontrakten.
(4) Pålegg etter første, annet og tredje ledd gjelder ikke overfor systemer som omfattes av lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker. Pålegg etter første, annet og tredje ledd gjelder heller ikke dersom Finanstilsynet har bekreftet at eiendelene og forpliktelsene som omfattes av kontrakten, ikke skal overdras til et annet foretak eller bli omfattet av intern oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra pålegg etter første, annet og tredje ledd.
(5) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd skal påse at finansielle avtaler som er undergitt lovgivningen i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår som anerkjenner Finanstilsynets adgang til å pålegge partene ikke å heve eller avslutte kontrakten etter bestemmelsene i paragrafen her, samt at slike pålegg ikke utgjør mislighold av avtalen. Manglende oppfyllelse av kravet etter første punktum er ikke til hinder for at kontrakten likevel omfattes av pålegg etter denne bestemmelsen.
(6) Morforetak skal påse at finansielle avtaler inngått av datterforetak etablert i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår om at pålegg om suspensjon overfor morforetaket etter denne paragrafen ikke utløser rett til å utøve misligholdsbeføyelser etter avtalen.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om suspensjon av hevingsrett mv. etter paragrafen her.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 100 (i kraft 1 juni 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 807).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-35 første leddFinansforetaksloven § 20-24Finansforetaksloven § 20-26 første leddFinansforetaksloven § 20-1referert av 7 →
VIIIVern for eiere, kreditorer og motparter
Tapsgrenser for eiere og kreditorer i foretak under krisehåndtering
(1) Finanstilsynet skal ikke bruke krisetiltak på en måte som medfører at bare en del av foretakets eiendeler, rettigheter og forpliktelser blir overført til et annet foretak, herunder et broforetak, dersom tiltaket innebærer at kreditorer og aksjeeiere med rettigheter som ikke er omfattet av overføringen, ikke vil oppnå en dekning av sine krav som minst tilsvarer den dekning de ville ha oppnådd ved en avvikling av foretaket etter § 20-31 på tidspunktet for vedtak etter § 20-15 om at foretaket skal krisehåndteres.
(2) Finanstilsynet skal ikke gjennomføre nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14 eller foreta intern oppkapitalisering etter § 20-24, dersom dette vil påføre eiere og kreditorer et større tap enn ved en avvikling av foretaket etter § 20-31 på tidspunktet for vedtak etter § 20-15 om at foretaket skal krisehåndteres.
Finanstilsynet kan ikke bruke krisetiltak som fører til at eiere og kreditorer taper mer enn de ville gjort dersom foretaket ble avviklet. Dette gjelder både ved overføring av verdier og ved nedskriving eller konvertering av kapital.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-31Finansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-14 første leddFinansforetaksloven § 20-24referert av 2 →
Etterkontroll og ny verdivurdering
(1) Etter at Finanstilsynet har gjennomført krisetiltak, skal Finanstilsynet sørge for at en sakkyndig person som er uavhengig av foretaket og offentlige myndigheter, foretar en ny verdivurdering som er uavhengig av de verdivurderinger som er utført etter § 20-16, og som kan gi grunnlag for å bedømme om foretakets eiere og kreditorer ville ha kommet bedre ut ved en avvikling av foretaket etter § 20-31 på tidspunktet for vedtak etter § 20-15 om at foretaket skal krisehåndteres.
(2) En verdivurdering etter første ledd skal klarlegge:
a) hvilket resultat eiere og kreditorer, samt innskuddsgarantiordningen, ville ha oppnådd dersom foretaket var blitt avviklet på tidspunktet for vedtak om krisehåndtering, og uten at krisetiltak var blitt satt i verk,
b) hvilket resultat eiere og kreditorer faktisk oppnådde ved krisehåndteringen av foretaket, når det sees bort fra statlig støtte etter § 20-28, og
c) i hvilken utstrekning det er forskjell mellom resultatene etter bokstav a og b.
(3) Dersom det fremgår av verdivurderingen at eiere og kreditorer, herunder innskuddsgarantiordningen, er påført større tap ved krisehåndteringen av foretaket enn det tap som ville ha oppstått ved en avvikling av foretaket, skal Finanstilsynet utbetale differansen med midler fra krisetiltaksfondet.
(4) Verdivurderinger etter første til tredje ledd kan overprøves etter reglene om klage eller søksmål i § 20-44.
(5) Departementet kan gi forskrift om verdivurderinger etter paragrafen her.
Etter at krisetiltak er gjennomført i et finansforetak, skal en uavhengig sakkyndig vurdere om eiere og kreditorer kom dårligere ut enn om foretaket hadde blitt avviklet. Hvis krisehåndteringen førte til større tap enn en avvikling ville gjort, skal Finanstilsynet betale ut differansen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-31Finansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-28 første leddreferert av 4 →
Vern for motparter
(1) Reglene i denne paragrafen gjelder dersom Finanstilsynet:
a) med hjemmel i §§ 20-21 til 20-23 skal overdra en del av foretakets eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra foretaket til et annet foretak, eller fra et broforetak eller forvaltningsforetak til et annet foretak, eller
b) med hjemmel i § 20-34 første ledd skal treffe vedtak om å bringe til opphør en kontrakt inngått av foretaket, endre kontraktsvilkårene, eller bestemme at erververen skal tre inn som part i kontrakten.
(2) I tilfeller som omfattes av første ledd skal følgende ordninger og motparter ha vern etter bestemmelsene i §§ 20-40 til 20-43 med de unntak som følger av bestemmelsene i §§ 20-34 til 20-36:
a) sikkerhetsrettigheter knyttet til enkelte eller grupper av rettigheter eller eiendeler som omfattes av overdragelsen,
b) finansiell sikkerhetsstillelse som dekker forpliktelser oppstått ved overdragelse av eiendomsrett til eiendeler fra den som stiller sikkerheten, og til den som erverver sikkerhetsretten, og medfører plikt for erververen til å overdra eiendeler når forpliktelsene oppfylles,
c) motregningsordninger hvor to eller flere fordringer mellom foretaket og en motpart kan avregnes mot hverandre,
d) nettingordninger, herunder etter avtale som nevnt i lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 6 og betalingssystemloven § 4-2,
e) obligasjoner med fortrinnsrett utstedt etter § 11-5 til § 11-15, herunder fordringer etter derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen, og
f) strukturerte finansielle ordninger, herunder verdipapiriserings- og derivatavtaler og finansielle sikringsinstrumenter.
Bestemmelsen gir særskilt vern til visse avtaler og rettigheter når Finanstilsynet flytter verdier fra et finansforetak til et annet, eller endrer og avslutter kontrakter. Vernet gjelder blant annet sikkerhetsrettigheter, motregning og visse finansielle avtaler.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-21Finansforetaksloven § 20-23Finansforetaksloven § 20-34 første leddFinansforetaksloven § 20-40referert av 3 →
Sikrings-, motregnings- og nettingordninger
(1) Finanstilsynet kan ikke treffe tiltak som omfattes av § 20-39 første ledd som innebærer at bare en del av de rettigheter og forpliktelser som er sikret under en ordning som nevnt i § 20-39 annet ledd bokstavene b, c eller d, blir overdratt til et annet foretak eller blir endret eller bragt til opphør. Parter som omfattes av slike ordninger, skal fortsatt ha adgang til å foreta oppgjør ved motregning eller netting av fordringer i samsvar med de vilkår som er fastsatt for ordningen.
(2) For å sikre tilgang til garanterte innskudd kan Finanstilsynet likevel overføre slike innskudd uten å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av samme ordning som nevnt i første ledd, og overføre, bringe til opphør eller endre disse eiendelene, rettighetene eller forpliktelsene uten å overføre garanterte innskudd.
Finanstilsynet kan ikke endre eller overføre kun deler av visse sikrings- og motregningsordninger. Parter i slike ordninger beholder retten til oppgjør gjennom motregning eller netting. Det er likevel unntak for overføring av garanterte innskudd.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Sikkerhetsrettigheter
(1) Finanstilsynet kan ikke med virkning for forpliktelser med tilknyttede sikkerhetsrettigheter som omfattes av § 20-39 annet ledd bokstav a, gjennomføre:
a) overdragelse av eiendel som er stilt som sikkerhet, med mindre forpliktelsen også blir overdratt,
b) overdragelse av forpliktelsen, med mindre tilknyttet sikkerhet også blir overdratt,
c) overdragelse av retten til å utnytte sikkerhetsrettigheten, med mindre den sikrede forpliktelsen også blir overdratt, eller
d) endring eller opphør av sikkerhetsrettigheten etter § 20-34 første ledd dersom virkningen er at forpliktelsen ikke lenger er sikret.
(2) For å sikre tilgang til garanterte innskudd kan Finanstilsynet overføre garanterte innskudd som omfattes av sikkerhetsrettigheten, uten å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av samme sikkerhetsrettighet, og overføre, bringe til opphør eller endre disse eiendelene, rettighetene eller forpliktelsene uten å overføre garanterte innskudd.
Reglene bestemmer hvordan Finanstilsynet kan håndtere eiendeler og krav som er stilt som sikkerhet. Hovedregelen er at sikkerheten og det tilhørende kravet skal følges hverandre ved overdragelse. Det gjøres unntak for garanterte innskudd for å sikre tilgang til disse.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-39Finansforetaksloven § 20-34 første leddreferert av 1 →
Strukturerte finansielle ordninger og obligasjoner med fortrinnsrett
(1) Finanstilsynet kan ikke med virkning for strukturerte finansielle ordninger, herunder ordninger som nevnt i § 20-39 annet ledd bokstav e og f, gjennomføre:
a) overdragelse av en del av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av, eller inngår som del av, en strukturert finansiell ordning hvor foretaket under krisehåndtering er part, eller
b) tiltak med hjemmel i § 20-34 første ledd som medfører opphør eller endring av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av, eller inngår som del av, en strukturert finansiell ordning hvor foretaket under krisehåndtering er part.
(2) For å sikre tilgang til garanterte innskudd har Finanstilsynet likevel adgang til å overføre garanterte innskudd som omfattes av en strukturert finansiell ordning, uten å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av samme ordning, og til å overføre, bringe til opphør eller endre disse forpliktelsene, rettighetene eller eiendelene uten å overføre garanterte innskudd.
Finanstilsynet kan normalt ikke flytte på eiendeler eller endre avtaler som er en del av strukturerte finansielle ordninger under krisehåndtering. Et unntak gjelder for garanterte innskudd, som kan flyttes eller endres uavhengig av resten av ordningen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-39Finansforetaksloven § 20-34 første ledd
Betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer
(1) Finanstilsynet skal påse at driften av betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer etter lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4 og regelverket for slike systemer ikke blir påvirket dersom Finanstilsynet:
a) overdrar en del av eiendeler, rettigheter og forpliktelser i et foretak under krisehåndtering til et annet foretak, eller
b) med hjemmel i § 20-34 første ledd treffer vedtak om at kontrakter inngått av et foretak under krisehåndtering, skal bringes til opphør, endres eller overtas av en erverver som part.
(2) Overdragelse, opphør eller endring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av første ledd:
a) skal ikke medføre tilbakekall, endring eller bortfall av innlagt overføringsordre eller av avregning og oppgjør ved netting i et betalingssystem som vil være i strid med reglene i betalingssystemloven § 4-2, og
b) skal ikke være til hinder for utnyttelse av sikkerhet som nevnt i lov om betalingssystemer m.v. § 4-4.
Finanstilsynet skal sikre at betalings- og oppgjørssystemer fungerer normalt selv om et foretak er i krise. Flytting av eiendeler eller endring av kontrakter skal ikke stoppe betalinger eller hindre bruk av sikkerheter.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-34 første leddBetalingssystemloven § 4-2Betalingssystemloven § 4-4referert av 3 →
Klage. Søksmål
(1) Den som har rettslig interesse knyttet til en beslutning truffet av Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet, kan påklage beslutningen etter reglene i forvaltningsloven.
(2) Vedtak om krisehåndtering eller avvikling etter reglene i §§ 20-15 til 20-43 kan iverksettes umiddelbart. Iverksettelsen kan likevel utsettes hvis dette ikke vil være i strid med allmenne interesser og ikke vil svekke effekten av vedtaket eller myndighetsutøvelsen.
(3) For en som i god tro har ervervet aksjer eller egenkapitalbevis, eiendeler, rettigheter eller forpliktelser i et foretak under krisehåndtering i henhold til vedtak som omfattes av annet ledd, er opphevelse eller endring av vedtaket etter klage eller søksmål uten virkning for etterfølgende administrative handlinger eller transaksjoner som Finanstilsynet har foretatt på grunnlag av vedtaket. I så fall kan den som det uriktige vedtaket har virket til skade for, kreve erstatning bare for det tapet som skyldes vedtaket.
Personer med rettslig interesse kan klage på beslutninger tatt av Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet. Vedtak om krisehåndtering kan settes i verk med en gang. Hvis et vedtak senere blir endret, har dette normalt ikke betydning for transaksjoner gjort i god tro.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-43referert av 2 →
IXFinanskonsern og foretak med grenseoverskridende virksomhet
Beslutninger med virkning i annen EØS-stat
(1) Ved krisehåndtering av norsk foretak som driver virksomhet gjennom datterforetak i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet legge tilbørlig vekt på hvilke virkninger beslutninger etter reglene i kapitlet her må antas å få i slik stat, særlig når det gjelder finansiell stabilitet, skatteinntekter, midler i krisetiltaksfond og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse. Ved krisehåndtering av norsk foretak som har filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet legge tilbørlig vekt på hensynet til finansiell stabilitet i vertsstaten.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet treffer beslutninger som gjelder virksomhet som drives her i riket av filial av foretak eller av datterforetak av foretak som er etablert i annen EØS-stat.
(3) Beslutninger etter første eller annet ledd treffes av Finanstilsynet så vidt mulig etter forhåndsvarsel, utveksling av relevant informasjon og samråd med krisehåndteringsmyndigheten i den eller de EØS-stater som berøres.
Når Finanstilsynet håndterer kriser i finansforetak med virksomhet i andre EØS-land, skal de ta hensyn til virkningene i disse landene. Dette gjelder både for norske selskaper og utenlandske selskaper med virksomhet i Norge. Beslutninger skal så vidt mulig tas etter samråd med myndighetene i de berørte landene.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Kriseutvalg
(1) Dersom finanskonsern med morselskap her i riket omfatter foretak nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a som driver virksomhet gjennom filial eller datterforetak i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet opprette et kriseutvalg for konsernet.
(2) Departementet kan i forskrift gi regler om kriseutvalg, dets sammensetning og dets oppgaver.
Finanstilsynet skal opprette et kriseutvalg for finanskonsern med morselskap i Norge som har virksomhet i andre EØS-stater. Departementet kan fastsette nærmere regler for hvordan utvalget skal settes sammen og hva det skal gjøre.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-1omtalt i 2 kilder →referert av 3 →
Krisehåndtering av foretak med morselskap i annen EØS-stat
(1) Dersom departementet beslutter at et norsk foretak som inngår i finanskonsern med hovedsete i annen EØS-stat, oppfyller vilkårene for krisehåndtering etter § 20-15, skal Finanstilsynet gi underretning om dette til krisehåndteringsmyndigheten som er ansvarlig for konsernet, og til medlemmene i kriseutvalget for dette konsernet.
(2) I underretningen skal Finanstilsynet opplyse om vedtak truffet etter § 20-15, og i tilfelle om hvilke krisetiltak som planlegges gjennomført. Dersom krisehåndteringsmyndigheten for konsernet antar at tiltakene ikke vil ha slike virkninger for finanskonsernet at det må ventes at konsernforetak etablert i EØS-staten vil oppfylle vilkårene for krisehåndtering, kan tiltakene gjennomføres. Dette gjelder ikke dersom krisehåndteringsmyndigheten for konsernet senest 24 timer etter at underretningen er mottatt, har oversendt forslag til en krisehåndteringsplan til kriseutvalget for finanskonsernet som omhandler krisetiltak for de enkelte konsernforetak og samordning av tiltakene.
(3) En krisehåndteringsplan etter annet ledd fastsettes i fellesskap av krisehåndteringsmyndighetene for de konsernforetak som omfattes av planen. Dersom det foreligger uenighet mellom krisehåndteringsmyndighetene, kan de myndighetene som er enig i planen, fastsette denne med virkning for konsernforetakene i deres EØS-stater.
Når et norsk finansforetak i et EØS-konsern trenger krisehåndtering, skal Finanstilsynet varsle ansvarlig myndighet og kriseutvalget. Tiltak kan gjennomføres med mindre det sendes et forslag til en samordnet krisehåndteringsplan innen 24 timer.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddreferert av 1 →
Krisehåndtering av norsk morselskap for finanskonsern med virksomhet innenfor EØS
(1) Dersom departementet beslutter at et norsk morselskap i finanskonsern som omfatter konsernforetak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a og som driver virksomhet innenfor EØS, oppfyller vilkårene for krisehåndtering etter § 20-15, skal Finanstilsynet gi underretning om dette til de andre medlemmene i kriseutvalget for finanskonsernet.
(2) I underretningen skal Finanstilsynet opplyse om vedtaket som er truffet, og om hvilke krisetiltak som etter Finanstilsynets vurdering bør settes i verk. Underretningen kan inneholde en krisehåndteringsplan for finanskonsernet som omhandler krisetiltak for de enkelte konsernforetak og samordning av tiltakene, dersom:
a) det må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre at vilkårene for krisehåndtering av konsernforetak i annen EØS-stat også vil være oppfylt,
b) det må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet alene ikke vil være tilstrekkelige til å stabilisere situasjonen,
c) myndigheten ansvarlig for konsernforetak i annen EØS-stat har besluttet at vilkårene for krisehåndtering av foretaket der er oppfylt, eller
d) krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre særlige fordeler for enkelte av konsernforetakene.
(3) Dersom underretningen ikke inneholder et forslag til krisehåndteringsplan for finanskonsernet etter annet ledd, kan Finanstilsynet treffe beslutning etter reglene i kapitlet her etter samråd med medlemmene i kriseutvalget for konsernet. Inneholder underretningen forslag til krisehåndteringsplan, skal planen fastsettes i fellesskap av Finanstilsynet og krisehåndteringsmyndighetene for de konsernforetak som omfattes av planen. Dersom det foreligger uenighet mellom krisehåndteringsmyndighetene, kan de myndighetene som er enige i planen, fastsette denne med virkning for konsernforetakene i deres EØS-stater.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 20-15 første leddreferert av 1 →
Filial her i riket av utenlandsk foretak
(1) Departementet kan vedta at filial av foretak etablert utenfor EØS skal krisehåndteres eller avvikles under offentlig administrasjon her i riket når allmenne interesser tilsier dette, samt når:
a) filialen ikke oppfyller og heller ikke kan ventes å oppfylle de kravene til virksomheten som er fastsatt i konsesjonen eller følger av ellers gjeldende lov- og forskriftsverk, og det ikke er utsikt til at det innen rimelig tid blir truffet tiltak som vil sikre at kravene vil bli etterlevet,
b) departementet må anta at det utenlandske foretaket ikke kan eller vil være ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser her i riket, eller forpliktelser som utspringer av filialens virksomhet her, etter hvert som de forfaller, eller
c) det er innledet insolvensbehandling av foretaket i hjemstaten.
(2) Ved krisehåndtering av filialen etter første ledd gjelder bestemmelsene i § 20-15, § 20-18, § 20-20, §§ 20-29 til 20-31 og § 20-34, samt tilhørende forskriftsbestemmelser.
(3) Når hensyn til finansiell stabilitet og andre hensyn som skal ivaretas etter finanslovgivningen, tilsier det, kan departementet bestemme at filialer etablert her i riket av utenlandske foretak, skal settes under krisehåndtering eller avvikles under offentlig administrasjon, og fastsette nærmere regler om dette i forskrift.
Departementet kan bestemme at en filial av et utenlandsk foretak utenfor EØS skal krisehåndteres eller avvikles under offentlig administrasjon. Dette kan skje dersom allmenne interesser tilsier det og visse vilkår er oppfylt, eller av hensyn til finansiell stabilitet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-18Finansforetaksloven § 20-20 første leddFinansforetaksloven § 20-29
XKrisetiltaksfond
Tilgjengelige midler
(1) Midlene i krisetiltaksfondet skal være tilstrekkelige for å få gjennomført krisetiltak etter reglene i kapitlet her på en effektiv måte. Finanstilsynet disponerer midlene i krisetiltaksfondet og bidrag fra innskuddsgarantifondet etter § 20-54. Krisetiltaksfondet skal utgjøre et beløp som minst tilsvarer én prosent av samlede garanterte innskudd.
(2) Midlene i krisetiltaksfondet skal plasseres i likvide eiendeler med lav risiko. Bankenes sikringsfond skal forvalte midlene i krisetiltaksfondet.
(3) Er krisetiltaksfondet mindre enn minstekravet etter første ledd, skal manglende beløp dekkes ved garanti fra foretakene. Garantibeløpet skal fordeles mellom foretakene etter reglene i § 20-51 tredje ledd. Det enkelte foretaks garantiansvar skal begrenses i samme omfang som tilleggsbidrag etter § 20-51 annet ledd.
(4) Krisetiltaksfondet skal ha etablert alternative finansieringsordninger i det omfang som er nødvendig for å dekke antatt likviditetsbehov. Krisetiltaksfondet kan også ta opp lån fra andre kilder dersom fondets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke tap, kostnader eller andre utgifter, og tilleggsbidrag etter § 20-51 annet ledd ikke er tilgjengelige eller tilstrekkelige.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om krisetiltaksfondet, herunder om risikojustering av bidrag til fondet, bidragsplikt for små foretak, verdipapirforetak og morselskap i finanskonsern, og krisetiltaksfondets adgang til å yte lån til eller å ta opp lån i krisetiltaksfond i annen EØS-stat.
Krisetiltaksfondet skal ha nok penger til å gjennomføre krisetiltak på en effektiv måte. Pengene skal plasseres i trygge eiendeler som er lette å selge. Dersom fondet er for lite, skal manglende beløp dekkes av garantier fra foretakene.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-54Finansforetaksloven § 20-51 første leddreferert av 6 →1 forskrift →
Bidrag fra foretakene
(1) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a skal hvert år tilføre krisetiltaksfondet et samlet bidrag tilsvarende én promille av samlede garanterte innskudd. Dersom fondet er mindre enn to tredeler av minstekravet etter § 20-50 første ledd, skal bidraget isteden fastsettes med sikte på at minstekravet kan oppfylles innen seks år. Departementet kan bestemme at bidraget for et år skal være lavere enn det som følger av første eller annet punktum.
(2) Dersom krisetiltaksfondets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke tap, kostnader eller andre utgifter, skal foretakene tilføre et samlet tilleggsbidrag som er nødvendig for å dekke behovet. Tilleggsbidraget skal for det enkelte foretak per år ikke overstige tre ganger ordinært årsbidrag. Finanstilsynet kan gi et foretak utsettelse på inntil seks måneder for innbetaling av tilleggsbidrag hvis dette er nødvendig av hensyn til foretakets likviditet og soliditet.
(3) Finanstilsynet skal fastsette det enkelte foretaks bidrag etter første og annet ledd i samsvar med foretakets andel av samlet forvaltningskapital fratrukket ansvarlig kapital og garanterte innskudd. Andelen skal justeres opp eller ned i henhold til risikoprofilen til det enkelte foretak. Når krisetiltaksfondet overstiger minstekravet etter § 20-50 første ledd, skal bidrag fra annet kredittforetak enn foretak som omfattes av § 11-7, fastsettes på grunnlag av 50 prosent av andelen nevnt i første punktum, dersom Finanstilsynet finner at foretakets virksomhet utgjør en særlig lav risiko for krisetiltaksfondet.
(4) Dersom et foretak ikke har vært omfattet av bidragsplikten hele året, skal det ved beregningen av bidraget gjøres fradrag for den del av året foretaket ikke har vært omfattet. Har et foretak drevet virksomhet før foretaket ble bidragspliktig, kan Finanstilsynet fastsette et særlig innmeldingsbidrag tilsvarende opptil det bidraget foretaket ville måttet betale for hele året.
(5) Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak fastsette at foretak etablert utenfor EØS som driver virksomhet her i riket, skal betale bidrag til krisetiltaksfondet, og fastsette bidragene.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om at en andel av de årlige bidragene fra foretakene som nevnt i første ledd skal avsettes til å dekke kostnader ved bistand fra Bankenes sikringsfond til Finanstilsynet etter § 20-3 tredje ledd.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453), endret ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1151).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 20-50Finansforetaksloven § 11-7 første leddFinansforetaksloven § 20-3referert av 7 →
Bruk av midler
(1) Krisetiltaksfondets midler kan brukes for å bidra til effektiv gjennomføring av krisetiltak, og bare til følgende formål:
a) å yte garanti for eiendeler og forpliktelser i et foretak som er under krisehåndtering, dets datterforetak, et broforetak etter § 20-22 eller et forvaltningsforetak etter § 20-23,
b) å yte lån til foretak som nevnt i bokstav a,
c) å kjøpe eiendeler fra et foretak som er under krisehåndtering,
d) å yte bidrag til et broforetak etter § 20-22 eller et forvaltningsforetak etter § 20-23,
e) å utbetale erstatning for tap til eiere, kreditorer og innskuddsgarantiordningen etter § 20-38 tredje ledd, og
f) å yte bidrag til en intern oppkapitalisering etter tredje og fjerde ledd og § 20-24.
(2) Finanstilsynet kan også bruke midler etter første ledd overfor et foretak som kjøper virksomhet etter § 20-21.
(3) Dersom Finanstilsynet i medhold av § 20-25 tredje ledd har gitt særskilt unntak fra intern oppkapitalisering for bestemte deler av gjelden, og det tapet som skulle ha vært dekket av den unntatte gjelden ikke har blitt inndekket fullt ut av annen konvertibel gjeld, kan Finanstilsynet yte et bidrag til foretaket ved bruk av midler i krisetiltaksfondet for:
a) å dekke tap slik at foretakets nettoverdi vil være null, jf. § 20-26 første ledd bokstav a, og
b) å kjøpe aksjer, egenkapitalbevis eller andre kapitalinstrumenter utstedt av foretaket for å oppkapitalisere foretaket, jf. § 20-26 første ledd bokstav b.
(4) Bidrag etter tredje ledd kan bare ytes dersom:
a) bidraget ikke vil overstige fem prosent av foretakets forvaltningskapital beregnet etter § 20-16, med mindre all usikret konvertibel gjeld, unntatt kvalifiserte innskudd, allerede er nedskrevet eller konvertert fullt ut, og ytterligere bidrag kan dekkes av krisetiltaksfondets disponible midler, og
b) eierne av aksjer eller egenkapitalbevis, andre kapitalinstrumenter og konvertibel gjeld til sammen har tatt tap og bidratt til oppkapitaliseringen av foretaket med et beløp som minst tilsvarer: i) åtte prosent av foretakets forvaltningskapital beregnet etter § 20-16, eller ii) 20 prosent av foretakets risikovektede eiendeler beregnet etter § 20-16, dersom krisetiltaksfondets disponible midler utgjør minst tre prosent av samlede garanterte innskudd, og foretakets forvaltningskapital på konsolidert basis er mindre enn 900 milliarder euro.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-22 første leddFinansforetaksloven § 20-23Finansforetaksloven § 20-38Finansforetaksloven § 20-24referert av 6 →
Bruk av midler ved krisehåndtering av konsern
(1) Ved krisehåndtering av norsk morselskap i finanskonsern etter § 20-48 og norsketablert konsernforetak etter § 20-47 skal de nasjonale finansieringsordningene for hvert av foretakene eller datterforetakene, herunder krisetiltaksfondet etter § 20-50, yte bidrag til finansieringen av krisehåndteringen.
(2) Den myndigheten som er ansvarlig for krisehåndteringen som nevnt i første ledd, skal i samråd med kriseutvalget for finanskonsernet utarbeide en finansieringsplan som angir fordelingen mellom de nasjonale finansieringsordningene det gjelder. Finansieringsplanen vedtas etter reglene i § 20-48 tredje ledd og § 20-47 tredje ledd. Departementet kan i forskrift gi regler om finansieringsplanen og fordelingen av bidrag.
Nasjonale finansieringsordninger og krisetiltaksfond skal bidra økonomisk når morselskap eller konsernforetak i et finanskonsern gjennomgår krisehåndtering. En ansvarlig myndighet skal lage en plan for hvordan disse midlene fordeles.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-48 første leddFinansforetaksloven § 20-47Finansforetaksloven § 20-50referert av 3 →1 forskrift →
Bidrag fra innskuddsgarantifondet
(1) Dersom Finanstilsynet beslutter å bruke krisetiltak som sikrer at innskytere i et medlem av innskuddsgarantiordningen etter § 19-2 fortsatt har tilgang til sine innskudd, skal garantiordningen kompensere krisetiltaksfondet med følgende kontantbeløp fastsatt på grunnlag av en verdivurdering etter § 20-16:
a) ved bruk av intern oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26, et beløp tilsvarende det de garanterte innskuddene ville blitt nedskrevet med dersom de ikke hadde vært unntatt fra intern oppkapitalisering, og
b) ved bruk av andre krisetiltak nevnt i § 20-19, et beløp tilsvarende det tapet som de garanterte innskuddene ville blitt påført dersom kreditorenes tap isteden hadde blitt fordelt etter reglene i § 20-31.
(2) Beløpet skal ikke overstige det tapet garantiordningen ville blitt påført ved avvikling av foretaket etter § 20-29. Beløpet skal heller ikke overstige 50 prosent av minstekravet etter § 19-9 første ledd. Departementet kan gjøre unntak fra annet punktum i særlige tilfeller der det er behov for et større beløp.
(3) Garantiordningens bidrag etter første og annet ledd fastsettes av Finanstilsynet i samråd med Bankenes sikringsfond.
(4) Fremgår det av en ny verdivurdering etter § 20-38 at garantiordningens bidrag var større enn tillatt etter annet ledd første punktum, skal krisetiltaksfondet tilbakebetale differansen etter § 20-38 tredje ledd.
(5) Dersom de garanterte innskuddene i et foretak fullt ut er overdratt til et annet foretak etter §§ 20-21 eller 20-22, har innskyterne ingen rett til dekning for den del av innskuddene som ikke er overdratt.
Hvis Finanstilsynet bruker krisetiltak for å sikre at innskytere får beholdt pengene sine, skal garantiordningen kompensere krisetiltaksfondet. Beløpet fastsettes basert på verdivurderinger og har visse øvre grenser. Innskytere har ikke rett til dekning for innskudd som ikke er overdratt ved overføring til et annet foretak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 19-2Finansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-24Finansforetaksloven § 20-26 første leddreferert av 5 →
Regress
(1) Når krisetiltaksfondet har utbetalt midler etter §§ 20-52 eller 20-53, kan Finanstilsynet kreve at foretaket tilbakebetaler midlene.
Finanstilsynet kan kreve at et foretak betaler tilbake penger som er utbetalt fra krisetiltaksfondet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-52 første leddFinansforetaksloven § 20-53
Kapitalforvaltning og administrative gjøremål
(1) Bankenes sikringsfond skal forvalte midlene i krisetiltaksfondet.
(2) Bankenes sikringsfond kan utføre administrative oppgaver som gjelder krisetiltaksfondet, og som etter reglene i avsnittet her ikke skal avgjøres ved vedtak av Finanstilsynet. Administrative oppgaver omfatter blant annet:
a) beregning av årlige bidrag og tilleggsbidrag til krisetiltaksfondet,
b) innkreving av bidrag, herunder å påse at minstekravet etter § 20-50 første ledd blir oppfylt,
c) beregning av utbetalinger etter §§ 20-52 eller 20-53,
d) beregning og overføring til krisetiltaksfondet av bidrag fra innskuddsgarantifondet etter § 20-54, og
e) utarbeiding av låneavtaler etter § 20-50 fjerde ledd og overføring til krisetiltaksfondet av innlånte midler.
(3) Bankenes sikringsfond skal utarbeide årsmelding og årsregnskap for krisetiltaksfondet som sendes til departementet, Finanstilsynet og Norges Bank.
Bankenes sikringsfond har ansvaret for å forvalte pengene i krisetiltaksfondet. De skal også utføre administrative oppgaver og lage årsrapporter for fondet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-50Finansforetaksloven § 20-52 første leddFinansforetaksloven § 20-53Finansforetaksloven § 20-54omtalt i 2 kilder →referert av 1 →
Klage på vedtak om bidrag til krisetiltaksfondet
(1) Vedtak om foretakenes bidrag til krisetiltaksfondet kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven.
Beslutninger om hvor mye banker og kredittforetak skal betale til krisetiltaksfondet kan klages inn til departementet. Klagen skal følge reglene i forvaltningsloven.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Kapittel 20A. Garantiordninger for forsikringsvirksomhet
IGarantiordningen for skadeforsikring
Virkeområde. Formål
(1) Bestemmelsene i §§ 20A-1 til 20A-7 gjelder Garantiordningen for skadeforsikring.
(2) Garantiordningen skal bidra til å sikre utbetaling av krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjeperson.
(3) Garantiordningen dekker ikke krav som gjelder en forsikret risiko som ikke består her i riket. Departementet kan gi forskrift om når en forsikret risiko anses å bestå her i riket.
(4) Departementet kan gi forskrift om Garantiordningen for skadeforsikring, herunder om hvilke avtaler om direkte skadeforsikring som faller inn under garantiordningens dekningsområde, hvilke personer garantiordningen gjelder for, grense for maksimalt beløp som dekkes per skadetilfelle, og dekningsgraden for krav mot garantiordningen.
(5) Departementet kan gi forskrift om anvendelsen av forvaltningsloven og offentleglova for garantiordningen.
Reglene gjelder garantiordningen for skadeforsikring. Ordningen skal sikre utbetaling av krav fra avtaler om direkte skadeforsikring til sikrede og skadet tredjeperson. Ordningen dekker ikke risiko som ikke består i Norge.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453, tidligere § 20-1). Endres ved lov 22 des 2025 nr. 125 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Styre og vedtekter mv
(1) Garantiordningen for skadeforsikring er et eget rettssubjekt. Ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del av garantiordningens midler. Garantiordningen skal ha vedtekter godkjent av departementet.
(2) Garantiordningen ledes av et styre bestående av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Departementet oppnevner medlemmene, varamedlemmene og utpeker styrets leder. Oppnevningsperioden er fire år.
(3) Gyldig vedtak i styret krever tilslutning fra minst tre stemmer.
(4) Finanstilsynet kan kalle sammen styret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om Finanstilsynets adgang og plikt til å kalle sammen styret.
Garantiordningen for skadeforsikring er en selvstendig enhet der ingen medlemmer eier midlene. Den styres av et styre oppnevnt av departementet, og vedtektene må godkjennes av departementet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453, tidligere § 20-2).
Medlemskap
(1) Forsikringsforetak som er gitt tillatelse til å drive direkte skadeforsikring her i riket, skal være medlem av garantiordningen.
(2) Når et forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat driver direkte skadeforsikring gjennom filial etablert her i riket, skal filialen være medlem av garantiordningen.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om medlemskap i ordningen, herunder fastsette unntak fra plikten til å være medlem.
Forsikringsselskaper som driver direkte skadeforsikring i Norge, plikter å være medlem av garantiordningen. Dette gjelder også filialer av selskaper fra andre EØS-land. Departementet kan fastsette nærmere regler og unntak.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453, tidligere § 20-3). Endres ved lov 22 des 2025 nr. 125 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Medlemmenes ansvar overfor garantiordningen
(1) Et medlems maksimale ansvar overfor garantiordningen skal hvert år være 1,5 prosent av summen av medlemmets bruttopremie opptjent i de siste tre regnskapsår før innkallingsåret ved direkte skadeforsikring som omfattes av garantiordningen. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om hvilke premieinntekter som skal inngå i beregningsgrunnlaget.
(2) Til dekning av ansvaret skal hvert medlem foreta årlige avsetninger etter regler fastsatt av Finanstilsynet.
Medlemmer i en garantiordning har et begrenset årlig ansvar for å bidra økonomisk. Medlemmene skal sette av penger hvert år for å dekke dette ansvaret etter regler fra Finanstilsynet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453, tidligere § 20-4).
Innkalling av kapital
(1) Styret treffer vedtak om innkalling av kapital fra medlemmene for å dekke utbetalinger fra, og omkostninger knyttet til, garantiordningen. Det beløp som innkalles, fordeles forholdsmessig på medlemmene i samsvar med § 20A-4 første ledd.
(2) Finanstilsynet kan i de tilfeller det ikke skal foretas utbetaling fra ordningen, bestemme at kostnadene knyttet til driften av garantiordningen skal dekkes av Finanstilsynet og utlignes på skadeforsikringsforetakene i samsvar med finanstilsynsloven § 6-1.
Styret kan vedta at medlemmene må betale inn penger for å dekke utbetalinger og utgifter til garantiordningen. Beløpet fordeles forholdsmessig mellom medlemmene. Finanstilsynet kan i visse tilfeller bestemme hvordan driftskostnadene skal dekkes.AI
Endret 10. april 2025
Endringshistorikk (2)
- 10. april 2025Endringslov til finansforetaksloven mv.
- 21. juni 2024Finanstilsynsloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453, tidligere § 20-5), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).
Utbetaling fra garantiordningen
(1) Styret avgjør hvordan garantiordningens midler skal nyttes for å hindre eller redusere tap for sikrede eller skadet tredjeperson og kan fastsette vilkår for utbetaling.
(2) Departementet kan gi forskrift om utbetaling under garantiordningen, herunder om reduksjon av dekningsbeløp, delutbetaling, adgang til å sette vilkår for utbetalingen og om dekning av rentekrav.
(3) Garantiordningen trer inn i de sikredes krav mot forsikringsforetaket med samme prioritet i den utstrekning kravene dekkes gjennom garantiordningen. Styret bestemmer om midler som kommer inn ved at krav blir innfridd, skal betales tilbake til medlemmene eller tillegges den innbetalte kapitalen.
Styret bestemmer hvordan penger fra garantiordningen skal brukes for å begrense tap for sikrede eller skadede parter. Departementet kan lage regler for utbetalinger, inkludert rentekrav og reduksjon av beløp. Garantiordningen overtar kravene mot forsikringsforetaket når utbetaling skjer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453, tidligere § 20-6).
Rapportering, regnskap og revisjon
Departementet kan gi forskrift om styrets plikt til å legge frem rapport om virksomheten, regnskap og revisjon.
Departementet har myndighet til å bestemme gjennom forskrift hva styret må rapportere om når det gjelder virksomhet, regnskap og revisjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453, tidligere § 20-7).
IIAndre garantiordninger
Andre garantiordninger
Departementet kan bestemme at det skal etableres garantiordninger for kredittforsikringsforetak, livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, og fastsette regler for ordningene.
Departementet har myndighet til å bestemme at det skal opprettes garantiordninger for kreditt-, livs- og pensjonsforsikringsforetak. Departementet kan også fastsette reglene for disse ordningene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453, tidligere § 20-8).
Kapittel 21. Soliditetssvikt og offentlig administrasjon
IBetalings- og soliditetsvansker
Melding om betalingsvansker mv
(1) Styret og daglig leder i et finansforetak som ikke er omfattet av § 20-1 første ledd, har hver for seg plikt til å melde fra til Finanstilsynet hvis det er grunn til å frykte at:
a) det vil kunne oppstå svikt i foretakets evne til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,
b) foretaket ikke vil kunne oppfylle minstekravene til ansvarlig kapital eller andre soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift,
c) det er inntrådt forhold som kan medføre alvorlig tillitssvikt eller tap som vesentlig vil svekke eller true soliditeten.
(2) Hvis foretakets revisor blir kjent med forhold som nevnt i første ledd, skal denne gi slik melding til Finanstilsynet som nevnt i første ledd, med mindre Finanstilsynet har bekreftet overfor revisor at melding allerede er gitt etter første ledd.
(3) Meldingen etter første ledd skal inneholde opplysninger om foretakets likviditets- og kapitalsituasjon og gjøre rede for grunnen til vanskelighetene.
(4) Departementet kan gi forskrift om at bestemmelsene i §§ 21-1 til 21-6 skal gjelde tilsvarende for filial her i riket av utenlandsk finansforetak, og kan fastsette nærmere regler.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 21-6omtalt i 1 kilde →
Finanstilsynets myndighet
(1) Når Finanstilsynet har mottatt melding om betalingsvansker, eller har grunn til å tro at vilkårene for meldeplikt er oppfylt, skal Finanstilsynet i samråd med foretaket klarlegge hvilke tiltak som er nødvendige. Norges Bank skal underrettes.
(2) Blir slike tiltak ikke satt i verk av foretaket selv, kan Finanstilsynet:
a) innkalle generalforsamlingen med kortere frist enn det som følger av foretakets vedtekter,
b) gi pålegg om å endre sammensetningen av de styrende organer,
c) fastsette vilkår eller retningslinjer som anses nødvendige for å sikre at den videre virksomhet blir drevet på betryggende økonomisk og for øvrig forsvarlig måte,
d) kreve at det utarbeides revidert statusoppgjør.
(3) Paragrafen her gjør ingen innskrenkninger i Finanstilsynets myndighet etter finanstilsynsloven.
Finanstilsynet skal samarbeide med finansforetak som har betalingsvansker for å finne nødvendige tiltak. Hvis foretaket ikke gjør dette selv, kan Finanstilsynet gripe inn med pålegg om endringer i styring, kalle inn til generalforsamling eller sette krav til driften.AI
Revidert statusoppgjør
(1) Krever Finanstilsynet at det utarbeides et revidert statusoppgjør, skal styret sørge for at det straks blir gjort. Ved utarbeidingen av oppgjøret gjelder reglene om årsregnskap og årsberetning tilsvarende.
(2) Finanstilsynet kan oppnevne en eller flere revisorer til å gjennomgå foretakets økonomiske stilling. Finanstilsynet fastsetter deres godtgjørelse og kan gi nærmere bestemmelser om revisors arbeid. Godtgjørelsen betales av foretaket.
Styret må lage et revidert statusoppgjør dersom Finanstilsynet krever det. Finanstilsynet kan også bestemme at revisorer skal gjennomgå økonomien, og foretaket må betale for dette arbeidet.AI
Innkalling til generalforsamling
(1) Viser det reviderte statusoppgjøret at en betydelig del av egenkapitalen er tapt etter utarbeidelsen av siste årsregnskap, skal styret straks innkalle generalforsamlingen. Det samme gjelder dersom det reviderte statusoppgjøret viser at mer enn 25 prosent av aksjekapitalen, eller 25 prosent av summen av eierandelskapitalen og grunnfondet i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, er tapt.
(2) Generalforsamlingen skal ta stilling til om foretaket har tilstrekkelig kapital til videre forsvarlig drift og om driften i så fall skal fortsette. Vedtak om videre drift treffes med flertall som for vedtektsendringer.
(3) Vedtaket etter annet ledd skal godkjennes av Finanstilsynet. § 21-2 gjelder tilsvarende.
(4) Blir det ikke truffet vedtak om at foretaket skal fortsette sin virksomhet, kan generalforsamlingen med alminnelig stemmeflertall vedta at foretakets virksomhet i sin helhet skal overdras til andre finansforetak.
(5) Blir det heller ikke gjort vedtak om overdragelse av virksomheten som helhet, skal foretaket avvikles. Dersom det ikke blir vedtatt på generalforsamlingen, skal Finanstilsynet oppnevne et avviklingsstyre til å foreta avvikling på foretakets bekostning. Det samme gjelder hvis vedtak om å fortsette virksomheten ikke blir godkjent av Finanstilsynet, eller vilkår for godkjennelse ikke blir oppfylt i rett tid, eller en vedtatt overdragelse ikke iverksettes innen en frist fastsatt av Finanstilsynet.
Hvis et finansforetak har tapt en betydelig del av egenkapitalen eller over 25 prosent av aksjekapitalen, må styret kalle inn til generalforsamling. Generalforsamlingen må da bestemme om driften skal fortsette, om virksomheten skal overdras til andre, eller om foretaket skal avvikles.AI
Nedsetting av aksjekapital og eierandelskapital
(1) Viser det reviderte statusoppgjøret at bare 25 prosent eller mindre av aksjekapitalen er i behold, skal styret legge frem for generalforsamlingen en redegjørelse om foretakets økonomiske stilling med forslag om nedskrivning av aksjekapitalen mot tap som fremkommer i det reviderte statusoppgjøret.
(2) Treffer ikke generalforsamlingen vedtak etter foregående ledd innen den tid Finanstilsynet har fastsatt, kan departementet beslutte nedskrivning av aksjekapitalen i den utstrekning det reviderte statusoppgjøret viser at kapitalen er tapt. Dersom det er nødvendig for å sikre videre forsvarlig drift av foretaket, kan departementet også fastsette at aksjekapitalen skal forhøyes ved nytegning av aksjer. Departementet fastsetter de nærmere tegningsvilkårene. I tegningsvilkårene kan aksjeeiernes fortrinnsrett fravikes. I så fall skal det angis hvem som skal kunne tegne aksjene.
(3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for summen av eierandelskapital og grunnfond i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Hvis et finansforetak har tapt mesteparten av aksjekapitalen sin, må styret foreslå en nedskrivning av kapitalen. Dersom generalforsamlingen ikke vedtar dette, kan departementet beslutte nedskrivning eller kreve at kapitalen økes med nye aksjer.AI
Nedsetting av ansvarlig lånekapital
(1) Viser revidert statusoppgjør at en vesentlig del av den ansvarlige lånekapitalen er tapt, gjelder bestemmelsene i § 21-5 første ledd og annet ledd første punktum tilsvarende med mindre låneavtalen ikke gir foretaket adgang til å foreta slik nedskrivning.
(2) For ansvarlig lån som opptas etter at loven er trådt i kraft og har en løpetid på mer enn fem år, kan den ansvarlige lånekapital nedskrives etter reglene i første ledd selv om låneavtalen ikke inneholder bestemmelser om dette, med mindre annet er uttrykkelig bestemt i samtykket for låneopptaket.
Reglene bestemmer når ansvarlig lånekapital i et finansforetak kan nedskrives dersom kapitalen er tapt. Dette kan skje dersom låneavtalen tillater det, eller for visse lån med lang løpetid selv om avtalen ikke sier noe om det.AI
IIOffentlig administrasjon
Virkeområde
(1) Bestemmelsene i §§ 21-7 til 21-20 gjelder forsikringsforetak, pensjonsforetak og holdingforetak som ikke er omfattet av § 20-1 første ledd bokstav b.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i §§ 21-7 til 21-20 skal gjelde tilsvarende også for filial her i riket av forsikringsforetak eller pensjonsforetak. I vedtak om offentlig administrasjon av filial som nevnt i første punktum kan det i tilfelle fastsettes nærmere regler, herunder unntak fra eller anvendelsen av bestemmelser i §§ 21-7 til 21-20.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av reglene om offentlig administrasjon i §§ 21-7 til 21-16. Slike forskrifter kan fravike regler i §§ 21-7 til 21-16, reglene i konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
Reglene om offentlig administrasjon gjelder for forsikrings-, pensjons- og holdingforetak. Departementet kan bestemme at reglene også gjelder for norske filialer av slike foretak, og kan lage utfyllende regler for hvordan dette skal gjennomføres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 21-20 første leddFinansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 21-16omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →
Gjeldsforhandling eller konkurs
Gjeldsforhandling eller konkurs etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak som omfattes av § 21-7. Det samme gjelder foretak som settes under offentlig administrasjon etter § 21-11 annet ledd.
Det kan ikke åpnes konkurs eller gjeldsforhandling for foretak som er omfattet av bestemmelsene i § 21-7 eller som er satt under offentlig administrasjon etter § 21-11 annet ledd.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 21-7Finansforetaksloven § 21-11
Soliditetssvikt
(1) Har Finanstilsynet grunn til å anta:
a) at et foretak ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,
b) at et foretak ikke er i stand til å oppfylle gjeldende krav til ansvarlig kapital i samsvar med pålegg fra Finanstilsynet, eller
c) at et foretaks eiendeler og inntekter til sammen ikke er tilstrekkelige til fullt ut å dekke forpliktelsene,
skal det straks gis slik melding som angitt i annet ledd.
(2) Finanstilsynet skal gi melding til Norges Bank og til garantiordningen som omfatter foretaket.
(3) De organer som har mottatt melding etter annet ledd, skal gi Finanstilsynet sin vurdering av om foretaket kan sikres tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift. Tilbys støtte, skal det gjøres rede for arten og omfanget av denne.
Finanstilsynet skal varsle Norges Bank og garantiordningen dersom et foretak har økonomiske problemer. De mottakende organene skal deretter vurdere om foretaket kan få økonomisk støtte for å sikre videre drift.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Melding til departementet
Antar Finanstilsynet at foretaket ikke kan sikres økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift, skal dette straks meldes til departementet. Meldingen skal inneholde en vurdering av om foretaket bør settes under offentlig administrasjon.
Finanstilsynet må straks varsle departementet dersom de tror et foretak mangler økonomisk grunnlag for forsvarlig drift. Meldingen skal inneholde en vurdering av om foretaket bør settes under offentlig administrasjon.AI
Vedtak om offentlig administrasjon
(1) Må det antas at foretaket ikke kan dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, og at foretaket ikke kan sikres tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift, kan departementet treffe vedtak om at foretaket settes under offentlig administrasjon. Det samme gjelder dersom foretaket er ute av stand til å oppfylle kravene til ansvarlig kapital, med mindre det blir gitt samtykke til at foretaket midlertidig har lavere ansvarlig kapital enn fastsatt. Før vedtak treffes skal styret i foretaket om mulig gis anledning til å uttale seg. Bestemmelsene i § 21-2 gjelder tilsvarende dersom foretaket ikke settes under offentlig administrasjon.
(2) Dersom departementet treffer vedtak om at holdingforetak i finanskonsern skal settes under offentlig administrasjon, kan også øvrige foretak som inngår i finanskonsernet, settes under offentlig administrasjon.
(3) Vedtak om offentlig administrasjon skal kunngjøres snarest mulig. Vedtaket skal meldes til Foretaksregistret og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Vedtaket skal også registreres i en verdipapirsentral og tinglyses hos registerfører for tinglysing i fast eiendom.
(4) Etter at vedtaket om offentlig administrasjon er truffet, skal foretaket føye til sitt foretaksnavn: «Under offentlig administrasjon».
Departementet kan bestemme at et finansforetak skal settes under offentlig administrasjon dersom foretaket ikke kan betale gjelden sin eller mangler nødvendig kapital. Dette kan også gjelde andre selskaper i samme finanskonsern.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).
Se ogsåFinansforetaksloven § 21-2omtalt i 2 kilder →referert av 4 →
Virkninger av vedtak om offentlig administrasjon
(1) Når vedtak om offentlig administrasjon er truffet, inntrer følgende virkninger:
a) Foretakets tidligere organer trer ut av virksomhet. Administrasjonsstyret overtar myndigheten som ligger til disse organene. Det sist fungerende styret skal likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret er tiltrådt.
b) Medlemmene av styret og revisor skal gi administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling og virksomhet.
c) Foretaket kan ikke påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten Finanstilsynets godkjenning.
d) Utbetaling til fordringshavere kan ikke finne sted uten Finanstilsynets godkjenning.
e) Dekningsloven og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende. Fristdagen er dagen for vedtaket om å sette foretaket under administrasjon.
f) Fordringshavere med krav som er stiftet før vedtaket om offentlig administrasjon, kan ikke ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav i verdier som tilhører foretaket.
(2) Forpliktelser som er stiftet under administrasjonen, skal anses som massegjeld. Tilsvarende gjelder for godtgjørelse til revisor for oppdrag utført i medhold av § 21-3 annet ledd.
(3) Departementet kan gi administrasjonsstyret tillatelse til å innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan ikke omfatte skattekrav. Fristen og kunngjøringsmåte fastsettes i tillatelsen.
Når et foretak settes under offentlig administrasjon, overtar et administrasjonsstyre styringen. Foretaket kan ikke ta på seg nye oppdrag eller betale ut penger til kreditorer uten godkjenning. Kreditorer kan ikke ta utlegg i foretakets verdier for krav som oppstod før vedtaket.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 mars 2018 nr. 2 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 23 mars 2018 nr. 453).
Se ogsåFinansforetaksloven § 21-3omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →
Administrasjonsstyre og revisor
(1) Administrasjonsstyret skal bestå av minst tre medlemmer med personlige varemedlemmer oppnevnt av Finanstilsynet. Lederen skal som regel være advokat.
(2) Finanstilsynet oppnevner en eller flere revisorer.
(3) Finanstilsynet fastsetter regler for administrasjonsstyrets og revisors arbeid og fastsetter deres godtgjørelse. Finanstilsynet kan kalle tilbake oppnevning av styremedlemmer og revisorer.
Finanstilsynet oppnevner medlemmer til administrasjonsstyret og revisorer. Finanstilsynet bestemmer reglene for arbeidet deres, lønnen deres og kan fjerne dem fra vervene.AI
Administrasjonsstyrets og revisors oppgaver og kompetanse
(1) Administrasjonsstyret skal så hurtig som mulig søke å finne ordninger som gjør at foretakets virksomhet kan drives videre med et tilstrekkelig økonomisk grunnlag, eller søke å få foretaket sluttet sammen med eller dens virksomhet overdratt til andre finansforetak, eller foreta avvikling av foretaket.
(2) Administrasjonsstyret skal så snart som mulig utarbeide interne retningslinjer for foretakets drift. Styret skal sørge for at det opprettes et kreditorutvalg som det kan rådføre seg med, og kan engasjere sakkyndige til hjelp i bobehandlingen.
(3) Beslutninger av vesentlig betydning for foretaket skal godkjennes av Finanstilsynet før de iverksettes.
(4) Administrasjonsstyret skal innen tre måneder etter at det er oppnevnt, gi Finanstilsynet en vurdering av foretakets stilling og legge frem en plan for styrets videre arbeid. Finanstilsynet kan forlenge fristen.
(5) Revisor skal revidere finansforetakets forretningsførsel og utarbeide en revisjonsberetning.
Administrasjonsstyret skal prøve å redde foretakets drift, slå det sammen med andre eller avvikle det. Viktige beslutninger krever godkjenning fra Finanstilsynet. Revisor skal kontrollere forretningsførselen og skrive en rapport.AI
Fri virksomhet
(1) Finner administrasjonsstyret at det foreligger tilstrekkelig økonomisk grunnlag for fortsatt forsvarlig drift, skal styret foreslå at departementet treffer vedtak om at foretaket skal settes i fri virksomhet.
(2) Forslaget kan legge til grunn at krav skal settes ned i den utstrekning det ikke antas å være dekning for dem, og at det skal fastsettes terminer for utbetaling til kreditorer. Forslag til nedsettelse av krav, herunder krav som gjelder ansvarlig lånekapital, skal utarbeides i samsvar med dekningsloven og § 20-32. Forslaget skal inneholde bestemmelser om forrentning av krav som dekkes.
(3) Departementet kan treffe vedtak om at foretaket skal settes i fri virksomhet. I vedtaket kan bestemmes at krav, herunder rentekrav, skal settes ned i den utstrekning det ikke antas å være dekning for dem, samt fastsette terminer for utbetaling til kreditorer. Departementet kan bestemme at det skal settes av midler til sikring av tilsvarende dekning av omtvistede krav. Prøving av omtvistede krav foretas av tingretten.
(4) Administrasjonsstyret skal sørge for valg av nye tillitsmenn før foretaket settes i fri virksomhet. Administrasjonsstyret fungerer inntil nyvalg har funnet sted. Finanstilsynet gir nødvendige overgangsregler.
(5) Vedtak om at et foretak skal settes i fri virksomhet, og vilkårene for dette, skal meldes og kunngjøres som bestemt i § 21-11 tredje ledd.
Hvis et finansforetak har nok penger til forsvarlig drift, kan departementet vedta at det skal settes i fri virksomhet. Vedtaket kan innebære at krav til kreditorer reduseres og at det fastsettes datoer for utbetaling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 23 april 2021 nr. 22 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 23 april 2021 nr. 1251).
Se ogsåFinansforetaksloven § 20-32Finansforetaksloven § 21-11omtalt i 1 kilde →referert av 1 →
Avvikling
(1) Hvis det innen ett år etter at et foretak er satt under administrasjon, ikke er sannsynlig at foretaket i nær fremtid kan settes i fri virksomhet, sluttes sammen med en eller flere andre finansforetak eller dets virksomhet overtas av en eller flere andre finansforetak, skal administrasjonsstyret avvikle foretakets virksomhet og foreta oppgjør til fordringshaverne. Departementet kan fastsette en annen frist.
(2) Ved booppgjør og avvikling gjelder reglene i konkursloven kapittel VIII flg. tilsvarende så langt de passer. Finanstilsynet tar de avgjørelser som skal treffes i medhold av konkursloven med unntak av fordringsprøvelse som foretas av tingretten.
(3) Når avviklingen er gjennomført, legger styret frem sluttregnskap med forslag til utlodning til godkjenning av Finanstilsynet, som gir påbud om kunngjøring av det, og sender melding til Foretaksregistret om at foretaket skal slettes fra registeret.
Hvis et finansforetak under administrasjon ikke kan gjenopprettes, slås sammen med andre eller tas over, skal virksomheten avvikles. Dette innebærer at det foretas oppgjør til dem som har krav på penger. Foretaket slettes fra registeret når avviklingen er ferdig.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
IIISærskilte regler for forsikrings- og pensjonsforetak
Virkeområde
Bestemmelsene i §§ 21-17 til 21-20 gjelder forsikringsforetak og pensjonsforetak. For pensjonsforetak gjelder bestemmelsene i §§ 21-17 til 21-20 også for pensjonsavtaler som ikke bygger på forsikringsavtale.
Reglene om soliditetssvikt og offentlig administrasjon gjelder for forsikringsforetak og pensjonsforetak. For pensjonsforetak gjelder dette også avtaler som ikke er basert på forsikring.AI
Forsikringsforpliktelser
(1) Etter at vedtak om offentlig administrasjon er truffet, kan forsikringsforetaket ikke tegne nye eller fornye forsikringer. Når særlige grunner taler for det, kan Finanstilsynet likevel tillate at dette gjøres.
(2) Når et forsikringsforetak er under offentlig administrasjon, skal fordringer som følger av forsikringsavtale knyttet til direkte forsikring, herunder renter, dekkes før andre fordringer, unntatt massefordringer.
(3) Fortrinnsretten for livsforsikringsfordringer gjelder for et samlet beløp som minst svarer til verdien av forsikringstekniske avsetninger i foretaket.
Et forsikringsselskap under offentlig administrasjon kan som hovedregel ikke selge nye eller fornye gamle forsikringer. Krav fra direkte forsikringer har prioritet over andre krav, med unntak av massefordringer.AI
Opphør av skadeforsikringer og visse livsforsikringer
(1) Tre måneder etter at vedtak om offentlig administrasjon er truffet, opphører alle skadeforsikringer å gjelde. Administrasjonsstyret skal så tidlig som mulig og i den utstrekning det er mulig, gi forsikringstakerne, de sikrede og andre med økonomiske interesser knyttet til forsikringsdekningen, skriftlig underretning om når forsikringen opphører. Underretning kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom vedkommende uttrykkelig har godtatt dette.
(2) Fordringer som følger av forsikringsavtale om direkte forsikring, og som oppstår i perioden mellom vedtak om offentlig administrasjon og inntil tidspunkt for opphør av forsikringsavtalen, har rett til dekning etter reglene i § 21-18 annet ledd.
(3) Forskuddsbetalt premie (ristorno) for tiden etter at forsikringene opphører, kan ikke kreves refundert for beløp under en grense fastsatt av departementet.
(4) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for risikoforsikringer som gir rett til utbetaling som følge av forsikredes død eller uførhet.
Skadeforsikringer og visse livsforsikringer opphører tre måneder etter at et vedtak om offentlig administrasjon er truffet. Administrasjonsstyret skal varsle berørte parter skriftlig om når forsikringen opphører.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 10 feb 2017 nr. 4.
Disponering av livsforsikringsbestand
(1) Ved avvikling av livsforsikringsforetak skal administrasjonsstyret forsøke å få hele forsikringsbestanden overtatt av ett eller flere livsforsikringsforetak. Administrasjonsstyret skal utarbeide en redegjørelse over de tilbud som har vært vurdert av administrasjonsstyret. Vil overdragelsesavtalen medføre nedsettelse av forsikringsbeløpene, skal dette angis. Det samme gjelder dersom overdragelsesavtalen vil medføre at fripoliser konverteres til fripoliser med investeringsvalg.
(2) Redegjørelsene og forslaget til overdragelsesavtale skal kunngjøres i Norsk Lysingsblad, i den eller de aviser hvor vedtaket om offentlig administrasjon ble kunngjort, og i andre aviser som Finanstilsynet måtte bestemme. Administrasjonsstyret skal dessuten sende kunngjøringen til alle forsikringstakere og forsikrede med kjent oppholdssted. Kunngjøringen kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom forsikringstakeren eller den forsikrede uttrykkelig har godtatt dette. I kunngjøringen skal alle forsikringstakere og forsikrede varsles om at de innen en frist må melde fra dersom de vil gjøre innsigelser mot overdragelsen. Dersom det ikke innen utløpet av fristen kommer innsigelse mot overdragelsen fra minst en femdel av de forsikringstakere og forsikrede som kunngjøringen er sendt til, skal administrasjonsstyret med Finanstilsynets samtykke inngå avtalen om overdragelse. Overdragelsen medfører at forpliktelsene etter forsikringskontraktene går over til det overtagende foretaket.
(3) Lykkes det ikke å overdra forsikringsbestanden, skal departementet fastsette en endelig nedsettelse av forsikringsbeløpene i henhold til det foretatte oppgjøret og sammenkalle en generalforsamling av forsikringstakere til stiftelse av et gjensidig foretak. Generalforsamlingen innkalles med to måneders varsel. Innkallingen kunngjøres og sendes ut som nevnt i annet ledd.
(4) Generalforsamlingen vedtar vedtekter med alminnelig flertall og velger styret og øvrige tillitsmenn i foretaket. Styret skal sende beretning til departementet med søknad om konsesjon.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 10 feb 2017 nr. 4.
Kapittel 22. Straff. Sanksjoner
Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
Personer som bryter finansforetaksloven, eller ikke følger pålegg gitt etter loven, kan bli straffet. Dette gjelder uansett om lovbruddet skjedde med vilje eller ved uaktsomhet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Pålegg og tvangstiltak
(1) Departementet kan gi pålegg om at forhold i strid med denne loven eller bestemmelse gitt med hjemmel i loven skal opphøre. Departementet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.
(2) Departementet kan ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av en engangsmulkt eller løpende mulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.
(3) Eierandel ervervet i strid med regler om eierkontroll skal umiddelbart tvangsselges. Det samme gjelder dersom en tillatelse er tilbakekalt etter § 6-4 femte ledd. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Det kan ikke utøves stemmerett for slike eierandeler. Dersom departementet har grunn til å anta at en eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak utviser eller vil utvise handlemåte som vil være i strid med forsvarlig og betryggende forvaltning av finansforetaket, kan departementet treffe vedtak om pålegg eller forbud etter reglene i første og annet ledd, herunder at det ikke kan utøves stemmerett for eierandelene.
Departementet kan kreve at lovbrudd stoppes og ilegge dagbøter eller engangssummer hvis pålegg ikke følges. Eierandeler kjøpt i strid med reglene skal tvangsselges, og stemmeretten kan fjernes ved uforsvarlig forvaltning.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Se ogsåFinansforetaksloven § 6-4Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →
Forvaltningstiltak overfor holdingforetak i finanskonsern
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Opplysningsplikt
Enhver som har eierandel i et finansforetak eller morselskap i finanskonsern plikter på Finanstilsynets forespørsel å gi opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet med og overholdelsen av denne loven.
Personer eller selskaper som eier deler av et finansforetak eller et morselskap i et finanskonsern må gi nødvendig informasjon når Finanstilsynet ber om det. Opplysningene skal brukes til tilsyn og kontroll av at loven følges.AI
Overtredelsesgebyr ved overtredelse av regler om revisjonsutvalg og valg av revisor
(1) Finanstilsynet kan ilegge et finansforetak overtredelsesgebyr ved brudd på følgende bestemmelser:
a) §§ 8-18 og 8-19 og bestemmelsene i revisjonsforordningen, jf. revisorloven § 12-1, om revisjonsutvalgets oppgaver
b) revisjonsforordningen, jf. revisorloven § 12-1, artikkel 16 om valg av revisor
c) revisjonsforordningen, jf. revisorloven § 12-1, artikkel 17 om revisjonsoppdragets varighet.
(2) Det kan fastsettes et overtredelsesgebyr på inntil 10 millioner kroner, eller opptil 2 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap. For et morselskap eller et datterselskap av et morselskap som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, skal den relevante samlede omsetningen være den samlede årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste godkjente konsernregnskap.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrift til bestemmelsen her.
Finanstilsynet kan gi finansforetak et gebyr dersom de bryter reglene for revisjonsutvalg eller valg og varighet av revisor. Gebyret kan være opptil 10 millioner kroner eller 2 prosent av årsomsetningen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420).
Se ogsåRevisorloven § 12-1Finansforetaksloven § 8-18Finansforetaksloven § 8-19 første leddomtalt i 1 kilde →
Momenter ved vedtak om overtredelsesgebyr
Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av overtredelsesgebyr kan det blant annet tas hensyn til
a) overtredelsens grovhet og varighet
b) overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt og eiendeler
c) hvor stor vinning som er oppnådd eller tap som er unngått ved overtredelsen
d) tap påført tredjemann som følge av overtredelsen
e) i hvilken grad overtrederen har samarbeidet med Finanstilsynet
f) tidligere overtredelser.
Bestemmelsen beskriver hva som kan legges til grunn når man avgjør om det skal gis et overtredelsesgebyr og hvor stort dette skal være.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, blir § 22-6).
Foreldelse mv
(1) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen har opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak.
(2) Departementet kan fastsette forskrifter om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr og nærmere bestemmelser om foreldelse.
Muligheten til å gi overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at lovbruddet opphørte. Fristen stopper dersom Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller tar en beslutning.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, blir § 22-7).
Finanstilsynets taushetsplikt mv
(1) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om identiteten til personer som har gitt meldinger, tips eller liknende opplysninger om overtredelser av loven og tilhørende forskrifter, og om andre opplysninger som kan gjøre identiteten kjent, med mindre bruk av opplysningene er nødvendig som ledd i ytterligere undersøkelser av overtredelsen eller etterfølgende rettsforfølgning av saken. Taushetsplikten etter første punktum gjelder også identiteten til den fysiske personen opplysningene gjelder. Taushetsplikten etter første og annet punktum gjelder også overfor sakens parter og deres representanter.
(2) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak som knytter seg til overtredelse av regler i loven her, eller forskrifter gitt i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
Personer som jobber for Finanstilsynet eller departementet har taushetsplikt om hvem som har varslet om lovbrudd. De skal også holde opplysninger om sanksjoner hemmelige dersom offentliggjøring kan skape alvorlig uro i finansmarkedene eller føre til uforholdsmessig stor skade.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 22 des 2021 nr. 163 (i kraft 1 jan 2022 iflg. res. 22 des 2021 nr. 3808). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, blir § 22-8).
Se ogsåForvaltningsloven § 13omtalt i 5 kilder →referert av 1 →
Forbud mot å ha ledelsesfunksjon
Bestemmelsen omhandler forbud mot å ha ledelsesfunksjoner i et finansforetak.AI
Noter (1)
- EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kapittel 23. Ikrafttreden, overgangsbestemmelser, oppheving og endring av andre lover
Ikrafttreden
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene i loven til forskjellig tid.
Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen har mulighet til å bestemme at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI
Noter (1)
- Note 1Fra 1 jan 2016 iflg. res. 10 apr 2015 nr. 350 .
Overgangsbestemmelser
(1) Finansforetak som driver virksomhet som omfattes av denne loven når den trer i kraft, må oppfylle lovens krav innen ett år etter ikrafttredelsen, med mindre noe annet er fastsatt i overgangsregler gitt i medhold av denne bestemmelsen.
(2) Forskrifter gitt med hjemmel i lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker, lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker og lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
(3) Departementet kan gi overgangsregler.
Finansforetak som allerede er i drift må tilpasse seg lovens krav innen ett år etter at loven trer i kraft. Enkelte tidligere forskrifter fortsetter å gjelde. Departementet kan fastsette egne overgangsregler.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 4 des 2015 nr. 96 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1399).
Oppheving og endring av andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –
3. Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker oppheves.
4. Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker oppheves.
5. Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner oppheves.
6. Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner oppheves.
– – –
Når denne loven trer i kraft, blir flere eldre lover opphevet. Dette gjelder lover om sparebanker, forretningsbanker, finansieringsvirksomhet og sikringsordninger.AI
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med denne loven?
Loven skal bidra til finansiell stabilitet. Dette betyr at finansforetak skal fungere på en trygg og hensiktsmessig måte, slik at det finansielle systemet er robust nok til å håndtere betalinger, innskudd og risiko.
Åpne § 1-1Gjelder loven for norske finansforetak som driver virksomhet i utlandet?
Loven gjelder for finansvirksomhet som foregår i Norge og for norske finansforetaks virksomhet i utlandet. Den gjelder også for utenlandske finansforetak som opererer i Norge via filialer eller gjennom grensekryssende virksomhet.
Åpne § 1-2Hva regnes som et finansforetak?
Bestemmelsen definerer hvilke typer selskaper som regnes som finansforetak. Dette inkluderer blant annet banker, forsikringsselskaper og pensjonsforetak, samt enkelte betalings- og e-pengeforetak.
Åpne § 1-3Hva regnes som et finanskonsern?
Bestemmelsen forklarer hva som skal til for at et konsern regnes som et finanskonsern. Dette gjelder både vanlige konsern og grupper av foretak som samarbeider gjennom felles styre.
Åpne § 1-4Hva menes med EØS i denne loven?
Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i finansforetaksloven. Den definerer blant annet hva som menes med hjemstat, vertsstat, ulike typer finansforetak og kontorer.
Åpne § 1-5Gjelder denne loven for Norges Bank?
Loven gjelder ikke for Norges Bank, Statens Pensjonskasse eller visse statseide foretak. Departementet avgjør om virksomhet krever tillatelse og kan i særlige tilfeller gi unntak fra lovens regler.
Åpne § 1-6Hvem kan lage forskrifter om hvordan loven skal utfylles?
Departementet kan lage utfyllende regler for hvordan loven skal brukes og stille krav til finansforetak for å sikre finansiell stabilitet. Kongen i statsråd kan også gi Norges Bank myndighet til å fastsette slike krav.
Åpne § 1-7Hvem kan fastsette nærmere regler gjennom forskrift?
Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler gjennom forskrifter. Dette gjelder krav til tilsyn og kapital for verdipapirforetak og kredittinstitusjoner for å følge EØS-regler.
Åpne § 1-8Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 22. juni 2026i kraft 1. juli 2026Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2026 nr. 40 om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)4 §§ endret: § 5-1, § 5-9, § 7-5, § 8-5Finansdepartementet
- 19. juni 2026Endringslov til konkursloven mv.5 §§ endret: § 16-12, § 20-2, § 20-31, § 21-8, § 21-16Justis- og beredskapsdepartementet
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.43 §§ endretFinansdepartementet
- 6. februar 2026Endringslov til verdipapirhandelloven mv.5 §§ endret: § 1-5, § 1-8, § 3-7, § 10-6, § 20-1Finansdepartementet
2025
- 22. desember 2025Endringslov til finansforetaksloven2 §§ endret: § 20A-1, § 20A-3Finansdepartementet
- 27. mai 2025DORA-loven1 §§ endret: § 13-5Finansdepartementet
- 10. april 2025Endringslov til finansforetaksloven mv.11 §§ endretFinansdepartementet
2024
- 25. juni 2024Endringslov til finansmarkedslovgivningen1 §§ endret: § 6-3Finansdepartementet
- 21. juni 2024Finanstilsynsloven2 §§ endret: § 8-21, § 20A-5Finansdepartementet
- 21. juni 2024Endringslov til regnskapsloven mv.2 §§ endret: § 8-17, § 8-18Finansdepartementet
- 22. mars 2024Endringslov til finansforetaksloven3 §§ endret: § 4-1, § 10-6, § 20-32Finansdepartementet
- 22. mars 2024i kraft 1. juli 2024Delt ikraftsetting av lov 22. mars 2024 nr. 13 om endringer i finansforetaksloven (utdelinger fra finansforetak mv.)2 §§ endret: § 10-6, § 20-32Finansdepartementet
2023
- 20. desember 2023i kraft 1. januar 2024Endringslov til foretakslovgivningen mv.1 §§ endret: § 8-4Nærings- og fiskeridepartementet
2022
- 16. desember 2022Låneformidlingsloven36 §§ endretFinansdepartementet
2021
- 26. april 2021i kraft 1. juli 2021Ikrafts. av lov 2021:22, endr. i finansforetaksloven mv.2 §§ endret: § 20-32, § 21-15Finansdepartementet
2019
- 3. mai 2019Endringslov til innskuddspensjonsloven mv.13 §§ endretFinansdepartementet
2018
- 14. desember 2018Endringslov til finansforetaksloven1 §§ endret: § 13-9Finansdepartementet
2017
- 10. februar 2017Endringslov til finansforetaksloven1 §§ endret: § 21-19Finansdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
Innst. 355 L (2025–2026)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 26. mai 2026
Lovvedtak 24 (2025–2026)Forarbeider
Vedtak til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven)
Stortinget · 13. januar 2026
Lovvedtak 18 (2025–2026)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i finansforetaksloven (utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring)
Stortinget · 18. desember 2025
Innst. 61 L (2025–2026)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 11. desember 2025
Innst. 43 L (2025–2026)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 2. desember 2025
Innst. 265 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 6. mai 2025
Innst. 272 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 6. mai 2025
Innst. 58 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen
Stortinget · 26. november 2024
Vis alle 35 kilder
Lovvedtak 44 (2022–2023)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)
Stortinget · 23. mars 2023
Innst. 219 L (2022–2023)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 14. mars 2023
Innst. 67 L (2022–2023)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 22. november 2022
Innst. 387 L (2021–2022)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 24. mai 2022
Lovvedtak 197 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringar i føretakslovgjevinga (retting av feil m.m.)
Stortinget · 11. juni 2021
Lovvedtak 194 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i verdipapirfondloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak)
Stortinget · 11. juni 2021
Innst. 661 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen
Stortinget · 7. juni 2021
Innst. 554 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 25. mai 2021
Innst. 418 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen
Stortinget · 11. mai 2021
Lovvedtak 87 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring)
Stortinget · 25. mars 2021
Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider
Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen
Stortinget · 25. mars 2021
Innst. 303 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 16. mars 2021
Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Stortinget · 11. mars 2021
Innst. 34 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 20. oktober 2020
Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider
Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)
Stortinget · 21. mars 2020
Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen
Stortinget · 21. mars 2020
Innst. 338 L (2018–2019)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 28. mai 2019
Lovvedtak 26 (2018–2019)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v.
Stortinget · 12. desember 2018
Innst. 4 L (2018–2019)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 5. desember 2018
Lovvedtak 60 (2017–2018)Forarbeider
Vedtak til lov om endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.)
Stortinget · 28. mai 2018
Innst. 278 L (2017–2018)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 15. mai 2018
Innst. 46 L (2017–2018)Forarbeider
Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen
Stortinget · 28. november 2017
Innst. 160 L (2016–2017)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 17. januar 2017
Lovvedtak 40 (2016–2017)Forarbeider
Vedtak til lov om endring i lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven)
Stortinget · 17. desember 2016
Lovvedtak 9 (2016–2017)Forarbeider
Vedtak til lov om folkeregistrering (folkeregisterloven)
Stortinget · 24. november 2016
Innst. 92 L (2016–2017)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 22. november 2016
Innst. 65 L (2016–2017)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 15. november 2016
Forskrifter med hjemmel i denne loven
31 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Finansforetaksloven.
- Bestemmelse om beslutning om motsyklisk kapitalbuffer og råd om systemrisikobufferjf. § 1-7
- CRR/CRD-forskriftenjf. § 13-5 +7
- Finansforetaksforskriftenjf. § 10-10 +55
- Forsikringsformidlingsforskriftenjf. § 16-12 +1
- Forskrift om beregning av ansvarlig kapitaljf. § 14-1 +1
- Forskrift om beregning av foretaksspesifikke satser for kapitalbufferkravjf. § 13-7 +4
- Forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv.jf. § 16-1
- Forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv.jf. § 16-6
- Forskrift om forvaltning og bruk av midler i premiefond og innskuddsfondjf. § 23-2
- Forskrift om innskuddspensjonsordningerjf. § 23-2
- Forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupperjf. § 18-7
- Forskrift om overgangsregler mv. til finansforetakslovenjf. § 23-2
- Forskrift om pensjonsforetakjf. § 13-10 +3
- Forskrift om utfyllende regler til det forenklede solvenskapitalkravet for pensjonskasserjf. § 14-16
- Forskr. om bankansattes representasjonsrettjf. § 23-2
- Forskr. om kapitalkrav, utenl. livsforsikringjf. § 23-2
- Forskr. om kapitalkrav, utenl. skadeforsikringjf. § 23-2
- Innskuddsgarantiforskriftenjf. § 19-14
- Kryptoeiendelsforskriftenjf. § 2-3 +1
- Overgangsregler til lov 2009:48, verdipapirfondjf. § 23-2
- Overgangsregler til lov 2014:12, klagenemndbeh mv.jf. § 23-2
- Rundskriv om filialetablering og fusjonerjf. § 23-2
- Silver Pensjonsforsikring AS UOAjf. § 10-4 +2
- Solvens II-forskriftenjf. § 13-10 +10
- Utlånsforskriftenjf. § 1-7
- Forskrift om ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skatteformåljf. § 11-21
- Forskrift om risikostyring og internkontrolljf. § 23-2
- Forskrift om unntak fra CRR-forordningen (EU) nr. 575/2013jf. § 13-7 +5
- Forskrift om unntak fra finansforetaksloven for avtaler inngått av amerikanske styrker med finansforetakjf. § 1-6
- Forskrift om videreføring av beregning av krav til stabil finansiering (NSFR) i forordning (EU) 575/2013 (CRR)jf. § 1-7
- Vedtak om delegering av myndighet fra Finansdepartementet til Finanstilsynetjf. § 10-3 +41
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.