§ 1-5. Definisjoner som gjelder kontoavtaler og betalingstjenester

(1) Med betalingstjeneste menes i denne loven en tjeneste med meldeplikt eller krav om særskilt tillatelse etter finansforetaksloven, og som omfatter en eller flere av følgende forretningsaktiviteter: a) innskudd og uttak av kontanter på en konto b) aktiviteter som kreves for å forvalte en konto c) betalingstransaksjoner, herunder overføring av betalingsmidler på en konto som gjennomføres ved 1) direktebelastninger iverksatt av betalingsmottakeren, herunder direkte engangsbelastninger 2) bruk av betalingskort eller lignende enhet 3) betalerens instruksjon om kontobetalinger, herunder faste betalingsoppdrag d) gjennomføring av betalingstransaksjoner som nevnt i bokstav c med betalingsmidler som er omfattet av en kredittmulighet (kredittgrense) e) utstedelse av betalingsinstrumenter og innløsning av betalingstransaksjoner f) overføring eller mottak av betalingsmidler uten kontoavtale g) betalingsfullmakttjenester h) kontoinformasjonstjenester. (2) Med betalingsinstrument menes i denne loven en personlig innretning eller et sett av fremgangsmåter som er avtalt mellom kunden og betalingstjenesteyteren og benyttes for å iverksette betalingsoppdrag. (3) Med betalingskonto menes i denne loven en konto i navnet på en eller flere kunder som benyttes for å gjennomføre betalingstransaksjoner. (4) Med betalingsmidler menes i denne loven pengesedler og mynter samt innskudd og kreditt på konto og elektroniske penger som definert i finansforetaksloven § 2-4 annet ledd eller regler gitt med hjemmel i finansforetaksloven § 2-4 tredje ledd. (5) Med betalingsoppdrag menes i denne loven en anmodning fra en betaler eller betalingsmottaker til en betalingstjenesteyter om å foreta en betalingstransaksjon. (6) Med betalingstransaksjon menes i denne loven en handling som iverksettes av betaleren eller på dennes vegne eller av betalingsmottakeren for å innbetale, overføre eller ta ut betalingsmidler, uten hensyn til eventuelle underliggende forpliktelser mellom betaleren og betalingsmottakeren. (7) Med direktebelastning menes i denne loven betalingstjeneste for belastning av betalerens konto der betalingstransaksjonen iverksettes av betalingsmottakeren på grunnlag av samtykke gitt til betalerens egen betalingstjenesteyter, betalingsmottakerens betalingstjenesteyter eller betalingsmottakeren. (8) Med kontoavtale menes i denne loven en avtale som regulerer fremtidig gjennomføring av betalingstransaksjoner i tilknytning til en betalingskonto i navnet på en eller flere kunder, samt avtale om innskuddskonto i bank. (9) Med betalingstjenesteyter menes i denne loven en tjenesteyter som tilbyr finansielle tjenester som er omfattet av kapittel 4. (10) Med kontotilbyder menes i denne loven en tjenesteyter som tilbyr og fører en betalingskonto for en betaler.