Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Forskrift om finansforetak og finanskonsern

Finansforetaksforskriften

forskrift/2016-12-09-1502·206 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2017-01-01Kunngjort 2016-12-14Sist endret ved forskrift/2026-06-30-1445 fra 2026-07-01
HjemmelDeleg. av myndighet etter forsvl. til Finansdepartementet§ 2vedtak-om-delegering-av-myndighet-fra-finansdepartementet-til-finanstilsynet§ 1-5Verdipapirfondloven§ 10-10Finansforetaksloven§ 10-9Finansforetaksloven§ 11-10Finansforetaksloven§ 11-11Finansforetaksloven§ 11-12Finansforetaksloven§ 11-13Finansforetaksloven§ 11-14Finansforetaksloven§ 11-16Finansforetaksloven§ 11-2Finansforetaksloven§ 11-9Finansforetaksloven§ 12-27Finansforetaksloven§ 13-18Finansforetaksloven§ 13-22Finansforetaksloven§ 13-23Finansforetaksloven§ 14-17Finansforetaksloven§ 14-5Finansforetaksloven§ 15-1Finansforetaksloven§ 15-2Finansforetaksloven§ 15-3Finansforetaksloven§ 15-4Finansforetaksloven§ 15-5Finansforetaksloven§ 15-6Finansforetaksloven§ 1-6Finansforetaksloven§ 16-10Finansforetaksloven§ 16-13Finansforetaksloven§ 16-4Finansforetaksloven§ 16-5Finansforetaksloven§ 16-7Finansforetaksloven§ 16-8Finansforetaksloven§ 1-7Finansforetaksloven§ 17-1Finansforetaksloven§ 19-1Finansforetaksloven§ 19-2Finansforetaksloven§ 19-6Finansforetaksloven§ 19-8Finansforetaksloven§ 20-1Finansforetaksloven§ 20-2Finansforetaksloven
Innhold206 paragrafer

Kapittel 1. Formål, virkeområde, definisjoner mv.

§ 1-2

Unntak for forsikring av husdyr

Finansforetaksloven gjelder ikke for forsikring av husdyr gjennom foretak som oppfyller følgende vilkår: a) foretaket har vedtektsfestet rett til å kreve tilleggsbidrag (etterutligning) eller å redusere erstatningsutbetalingene, b) ansvarsforsikring tilbys bare til dekning av tilleggsrisikoer, c) årlige premieinntekter er under en million euro, d) minst halvparten av premieinntektene gjelder forsikringer til medlemmer i det gjensidige selskapet, e) foretaket er organisert som samvirkeforetak i henhold til lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak.

Finansforetaksloven gjelder ikke for forsikring av husdyr dersom foretaket er et samvirkeforetak som oppfyller bestemte vilkår om vedtekter, premieinntekter og medlemskap.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Endringshistorikk (3)
§ 1-3

Unntak for begravelseskasser og hjelpekasser

Finansforetaksloven gjelder ikke begravelseskasser og hjelpekasser som yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp. Finanstilsynet kan likevel pålegge kassene å gi opplysninger om sin virksomhet til Finanstilsynet. Hvis det er påkrevet av hensyn til mottakere av støtte, kan Finanstilsynet bestemme at slike ordninger helt eller delvis skal omfattes av loven.

Begravelses- og hjelpekasser som gir støtte opp til folketrygdens grunnbeløp, er som hovedregel unntatt fra finansforetaksloven. Finanstilsynet kan likevel kreve informasjon om driften eller bestemme at loven skal gjelde for ordningene.AI

§ 1-4

Unntak for sjøtrygdelag

Finansforetaksloven gjelder ikke forsikringsforeninger som går inn under lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag.

Finansforetaksloven gjelder ikke for forsikringsforeninger som er organisert som sjøtrygdelag etter lov om sjøtrygdelag.AI

§ 1-5

Unntak for kraftleverandører

Kraftleverandører som felles fakturerer nettjenester og elektrisk energi i henhold til forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv., er unntatt fra kravet om konsesjon i finansforetaksloven § 2-1. Finansieringsvirksomhet etter første ledd skal være begrenset til å yte kreditt til foretakets kunder for betaling av nettleie. Foretaket skal ikke låne penger fra annet enn selskaper i samme konsern og finansforetak. Foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd, pålegges opplysningsplikt ovenfor Finanstilsynet tilsvarende den som følger av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. § 3 annet ledd annet punktum og tredje ledd. Finansforetaksloven § 3-7 gjelder så langt den passer for foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd.

Kraftleverandører som fellesfakturerer nettjenester og strøm trenger ikke konsesjon. De kan gi kreditt til egne kunder for betaling av nettleie, men har begrensninger på hvor de kan låne penger og plikt til å gi informasjon til Finanstilsynet.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-1 første leddFinansforetaksloven § 3-7

§ 1-6

Unntak for AutoPASS-utstedere

AutoPASS-utstedere i henhold til forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter kapittel 4 er unntatt kravet om konsesjon i finansforetaksloven § 2-9, jf. § 2-1. Finansieringsvirksomheten etter første ledd skal være begrenset til å yte kreditt til AutoPASS-utsteders kunder for avtalepasseringer i henhold til forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter § 6. Foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd, pålegges opplysningsplikt overfor Finanstilsynet tilsvarende den som følger av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. § 3 annet ledd annet punktum og tredje ledd. Finansforetaksloven § 3-7 gjelder så langt den passer for AutoPASS-utstedere som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd

AutoPASS-utstedere trenger ikke konsesjon for å gi kreditt til sine kunder for avtalepasseringer. Slike foretak må likevel gi opplysninger til Finanstilsynet.AI

Endret 7. mai 2019 · i kraft 7. mai 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 mai 2019 nr. 568.

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-9Finansforetaksloven § 2-1 første leddUtstederforskriften § 6Finansforetaksloven § 3-7

§ 1-7

Unntak for visse typer betalingstjenester

Finansforetaksloven gjelder ikke for a) kontante betalinger direkte fra betaleren til betalingsmottakeren uten mellomledd b) betalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmottakeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til å forhandle eller inngå avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester på vegne av enten betaleren eller betalingsmottakeren c) yrkesmessig fysisk pengetransport d) betalingstransaksjoner som består i innsamling og utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller veldedighet utenfor næringsvirksomhet e) kontantuttak ved kjøp av varer eller tjenester f) veksling av kontanter uten at midlene står på en konto g) betalingstransaksjoner basert på papirbaserte reisesjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisninger h) betalingstransaksjoner som gjennomføres i et system for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter, sentrale motparter og/eller sentralbanker samt andre deltakere i systemet og ytere av betalingstjenester i) betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger, eller innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for oppgjør som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner, foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvaltningsforetak som utfører investeringstjenester, og alle andre foretak som har tillatelse til å ha finansielle instrumenter i depot j) tjenester levert av ytere av tekniske tjenester som støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt å komme i besittelse av midlene som overføres, med unntak av betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester k) tjenester basert på spesifikke betalingsinstrumenter, som bare kan benyttes i begrenset omfang, og som: 1) gir innehaveren mulighet for å kjøpe varer eller tjenester kun i utstederens lokaler eller innenfor et begrenset nett av tjenestetilbydere i henhold til en forretningsavtale inngått direkte med en profesjonell utsteder, eller 2) kun kan benyttes til å kjøpe et meget begrenset utvalg av varer eller tjenester, eller 3) kun kan benyttes i én EØS-stat til å kjøpe spesifikke varer eller tjenester fra leverandører som har inngått avtale med utstederen av betalingsinstrumentet. Instrumentene må være regulert av en offentlig myndighet og være gitt ut i tråd med forespørsel fra et foretak eller offentlig myndighet med formål knyttet til skatt eller sosiale ytelser. l) betalingstransaksjoner som en tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste tilbyr en abonnent som en tilleggstjeneste, dersom 1) betalingstransaksjonen gjelder kjøp av digitalt innhold og stemmebaserte tjenester som faktureres på telefonregningen/regningen til hovedtjenesten, uansett hvilken anordning som brukes, eller 2) betalingstransaksjonen er knyttet til veldedighet eller kjøp av billetter, gjennomføres via en elektronisk anordning og faktureres på hovedtjenestens regning. Unntaket gjelder bare der den enkelte betalingstransaksjonen ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 50 euro og betalingstransaksjonenes samlede verdi ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 300 euro per måned. m) betalingstransaksjoner som gjennomføres mellom betalingstjenestetilbydere, deres agenter eller filialer for egen regning n) betalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme konsern medvirker som mellomledd o) tjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantautomater på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten, ikke er part i kontoavtale med kunden som tar ut penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1919 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), 7 mai 2019 nr. 568 (tidligere § 1-6).

referert av 1 →

§ 1-8

Meldeplikt for betalingstjenestevirksomhet som er unntatt konsesjonsplikt

Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav k nr. 1 eller nr. 2, eller begge, skal gi melding til Finanstilsynet dersom den samlede verdien av betalingstransaksjoner utført de siste 12 måneder overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 1 million euro. Meldingen skal angi hvilke tjenester som ytes, og hvilket av unntakene for begrenset virksomhet som virksomheten omfattes av. Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav l, skal gi melding om sin virksomhet til Finanstilsynet. Foretaket skal årlig sende Finanstilsynet en erklæring fra en autorisert eller registrert revisor som bekrefter at virksomhetens betalingstransaksjoner overholder beløpsgrensene som angitt i § 1-7 bokstav l. Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav k nr. 1 eller nr. 2, eller begge, eller virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav l, skal oppfylle krav til hvitbok som angitt i forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler artikkel 51 ved utstedelse av e-pengetoken.

Enkelte foretak som driver betalingstjenester uten konsesjon, må melde fra til Finanstilsynet. Noen må sende årlig revisorbekreftelse, og visse krav gjelder ved utstedelse av e-pengetoken.AI

Endret 26. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), endret ved forskrifter 7 mai 2019 nr. 568 (tidligere § 1-7), 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022), 25 juni 2025 nr. 1311 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 1-7 første leddreferert av 1 →

§ 1-9

Registrering

Finanstilsynet skal registrere foretak som har gitt melding etter § 1-8, dersom forutsetningene for unntak er oppfylt, i samsvar med § 7-4 annet ledd.

Finanstilsynet skal registrere foretak som har sendt melding, forutsatt at vilkårene for unntak er oppfylt.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), endret ved forskrifter 7 mai 2019 nr. 568 (tidligere § 1-8), 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 1-8Finansforetaksforskriften § 7-4

§ 1-10

E-pengetoken

E-pengetoken som definert i forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler artikkel 3 nr. 1 (7) m skal regnes som elektroniske penger etter finansforetaksloven § 2-4 første og annet ledd.

E-pengetoken regnes som elektroniske penger. Dette gjelder i henhold til definisjonen i EU-forordningen om markeder for kryptoeiendeler.AI

Endret 26. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1311 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-4

Kapittel 2. Krav om tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak

IBetalingsforetak

§ 2-1

Unntak fra lovens bestemmelser for betalingsforetak

Finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd, § 6-4 fjerde ledd, § 12-10, § 13-5 annet ledd og § 13-6 annet til syvende ledd, samt § 6-1 siste ledd i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak.

Bestemmelsen fastslår at visse regler i finansforetaksloven og finansforetaksforskriften ikke gjelder for betalingsforetak.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 6-2Finansforetaksforskriften § 6-4Finansforetaksforskriften § 13-5Finansforetaksforskriften § 13-6

§ 2-1a

Krav til ansvarsforsikring for betalingsfullmektiger

Forsikringsforetaket der betalingsfullmektigen har tegnet ansvarsforsikring når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte. Forsikringen skal dekke betalingsfullmektigens ansvar som nevnt i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 73, 89, 90 og 92, samt kostnader og utgifter forbundet med at betalingstjenestekunde eller kontotilbyder krever dekning for slike forhold. Forsikringen må omfatte virksomheten i alle landene foretaket driver i. Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsforetaket uten først å ha rettet krav mot betalingsfullmektigen. Forsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser betalingsfullmektig selv har i forholdet til skadelidte. Oppsigelse av forsikringen eller bortfall av forsikringen på annen måte gis ikke virkning overfor skadelidte før en måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksomt fra det tidspunktet ny forsikring er stilt. Betalingsfullmektigen skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet skriftlig melding om utbetalinger med grunnlag i ansvarsforsikringen.

Betalingsfullmektiger må ha ansvarsforsikring som dekker krav fra kunder og kontotilbydere i alle land foretaket opererer i. Skadelidte kan kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet.AI

Endret 25. august 2022 · i kraft 25. august 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1478 (i kraft 25 aug 2022).
§ 2-2

Opplysning om endringer

Betalingsforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå til grunn for vedtak om tillatelse.

Betalingsforetak må informere Finanstilsynet når opplysninger som lå til grunn for tillatelsen til å drive virksomhet endrer seg. Dette skal skje uten ugrunnet opphold.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
§ 2-3

Generelt om bruk av oppdragstakere og salgskanaler

Betalingsforetaket skal påse at agenter, filialer og andre som handler på vegne av foretaket, informerer brukerne av betalingstjenestene at tilbyderen er agent, filial eller lignende for det norske betalingsforetaket.

Betalingsforetak må sørge for at agenter, filialer og andre som opptrer på deres vegne, forteller kundene om dette forholdet. Brukerne skal få vite hvem som er agent eller filial for det norske betalingsforetaket.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
§ 2-4

Bruk av agenter

§ 4-5 gjelder tilsvarende for betalingsforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. Finanstilsynet skal innen to måneder etter mottak av melding som angitt i § 4-5 gi betalingsforetaket svar på om agenten kan drive virksomhet i Norge.

Reglene for bruk av agenter gjelder også for betalingsforetak som vil tilby betalingstjenester via en agent i Norge. Finanstilsynet skal svare på om agenten kan drive virksomhet innen to måneder etter at melding er mottatt.AI

Endret 26. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 4-5 første ledd

§ 2-5

Begrenset tillatelse

Betalingsforetak med begrenset tillatelse skal underrette Finanstilsynet dersom gjennomsnittet av de foregående 12 måneders samlede beløp for betalingstransaksjoner utført av virksomheten overstiger et beløp tilsvarende 5 mill. kroner per måned eller annet beløp fastsatt etter reglene i finansforetaksloven § 2-10 fjerde ledd bokstav c. Finansforetaksloven § 8-16, § 8-18 til og med § 8-21 og § 21-2 til og med § 21-6, samt § 14-2 i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak med begrenset tillatelse.

Betalingsforetak med begrenset tillatelse må gi beskjed til Finanstilsynet dersom gjennomsnittlig månedlig beløp for betalingstransaksjoner overstiger 5 millioner kroner eller andre fastsatte beløp. Enkelte regler i finansforetaksloven og forskriften gjelder ikke for disse foretakene.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), 9 des 2020 nr. 2664.

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-10 første leddFinansforetaksloven § 8-16Finansforetaksloven § 8-18Finansforetaksloven § 8-21

§ 2-6

Regnskap

Betalingsforetaket skal hvert halvår rapportere regnskapsopplysninger til Finanstilsynet på den måten Finanstilsynet angir. Betalingsforetak som driver andre forretningsaktiviteter enn betalingstjenester skal fremstille regnskapet for betalingstjenestevirksomheten separat.

Betalingsforetak må rapportere regnskapsopplysninger til Finanstilsynet hvert halvår. Hvis foretaket driver annen virksomhet enn betalingstjenester, skal regnskapet for betalingstjenestene holdes separat.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

IIE-pengeforetak

§ 2-8

Bruk av agenter

§ 4-5 gjelder tilsvarende for e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. Finanstilsynet skal innen to måneder etter mottak av melding som angitt i § 4-5 gi betalingsforetaket svar på om agenten kan drive virksomhet i Norge.

E-pengeforetak som vil tilby betalingstjenester via en agent i Norge, må følge de samme reglene som betalingsforetak. Finanstilsynet skal svare på om agenten kan drive virksomhet innen to måneder etter at melding er mottatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 4-5 første ledd

§ 2-9

Unntak for e-pengeforetak med begrenset virksomhet

Departementet kan i enkeltvedtak unnta et e-pengeforetak fra enkelte eller samtlige bestemmelser gitt i eller i medhold av finansforetaksloven dersom det maksimalt kan lagres et beløp i norske kroner som tilsvarer 150 euro på det elektroniske medium og følgende betingelser er oppfylt: 1) samlet gjeld knyttet til utestående elektroniske penger skal i gjennomsnitt ikke overstige et beløp i norske kroner som tilsvarer 5 millioner euro, og 2) vilkårene i finansforetaksloven § 3-5 første ledd og § 8-17 første ledd første punktum er oppfylt. Foretaket skal hvert år framlegge årsberetning eller annen redegjørelse for sin virksomhet for Finanstilsynet. Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om størrelsen av den samlede gjeld knyttet til elektroniske penger. Redegjørelsen skal være mottatt av Finanstilsynet senest 1. august det påfølgende år. Et e-pengeforetak som er gitt unntak etter første ledd, skal underrette Finanstilsynet om endringer som kan medføre at vilkårene for unntak ikke lenger vil oppfylles. Dersom vilkårene ikke lenger oppfylles, skal foretaket innen 30 dager søke om tillatelse i samsvar med finansforetaksloven § 3-1. Et e-pengeforetak som er gitt unntak etter første ledd, skal oppfylle krav som følger av forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler del IV, ved utstedelse av e-pengetoken.

Enkelte e-pengeforetak kan få unntak fra regler i finansforetaksloven dersom de har begrenset virksomhet og oppfyller spesifikke krav til beløpsgrenser og lovvilkår. Foretak med slikt unntak må rapportere årlig til Finanstilsynet og følge visse regler for kryptoeiendeler.AI

Endret 26. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1311 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåFinansforetaksloven § 3-5Finansforetaksloven § 8-17Finansforetaksloven § 3-1 første ledd

§ 2-10

Regnskap

E-pengeforetak skal hvert halvår rapportere regnskapsopplysninger til Finanstilsynet på den måten Finanstilsynet angir. E-pengeforetak som også driver andre forretningsaktiviteter enn betalingstjenester og e-pengevirksomhet skal fremstille regnskapet for betalingstjenestevirksomheten/e-pengevirksomheten separat.

E-pengeforetak må rapportere regnskapsopplysninger til Finanstilsynet hver halvår. Foretak som driver andre aktiviteter i tillegg, må skille ut regnskapet for betalings- og e-pengevirksomheten.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

referert av 1 →

§ 2-10a

Opplysning om endringer

E-pengeforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå til grunn for vedtak om tillatelse.

E-pengeforetak må gi beskjed til Finanstilsynet når opplysninger som lå til grunn for tillatelsen deres endres. Dette skal skje uten ugrunnet opphold.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

IIIForsikringsforetak

§ 2-11

Forsikringsklasser i livsforsikring

I livsforsikring gis det konsesjon for virksomhet i følgende forsikringsklasser: I) Alminnelig livsforsikring og tilleggsforsikring, som omfatter: a) Kollektiv eller individuell kapitalforsikring med unntak for uføredekninger -) forsikring som kommer til utbetaling ved forsikredes død -) forsikring som kommer til utbetaling ved oppnåelse av fastsatt alder -) forsikring som kommer til utbetaling ved forsikredes død eller senest ved oppnåelse av fastsatt alder. b) Kollektiv eller individuell livrente- og pensjonsforsikring med unntak for uføredekninger. c) Forsikring mot uførhet uavhengig av årsak, herunder premie- og innskuddsfritaksforsikring. d) Tilleggsforsikringer til forsikringer nevnt under bokstav a eller b til dekning av -) uførhet som følge av ulykke -) uførhet som følge av sykdom -) dødsfall som følge av ulykke. II) Ekteskaps- og fødselsforsikring, som omfatter: a) Forsikring som forfaller til utbetaling ved inngåelse av ekteskap. b) Forsikring som forfaller til utbetaling ved fødsel. III) Livsforsikring med investeringsvalg Livsforsikring med investeringsvalg er forsikring hvor ytelsene er knyttet til verdien av spesifiserte eiendeler, som forsikringskunden velger sammensetningen av. Klassen omfatter: a) Forsikringer nevnt i klasse I bokstav a og b. b) Forsikringer nevnt i klasse II. c) Forsikringer nevnt i klasse VI. Klassen omfatter også forsikring nevnt i klasse I bokstav c, når forsikringen tegnes som tilleggsforsikring til forsikringer nevnt i klasse I bokstav a eller b. IV) Langsiktig ulykkes- og sykeforsikring Klassen omfatter ulykkesforsikring og sykeforsikring som gjelder for lengre tid enn tre år og som ikke kan sies opp av forsikringsselskapet eller som kan sies opp bare under bestemte forhold som angis i forsikringsavtalen. V) Forvaltning av midlene i pensjonsforetak og tilsvarende utenlandske pensjonsinnretninger. VI) Kapitaliseringsprodukter Klassen omfatter sparekontrakter med utgangspunkt i aktuarielle beregninger, som består av forpliktelser av fastsatt varighet og størrelse.
§ 2-12

Forsikringsklasser i skadeforsikring

I skadeforsikring gis det konsesjon for virksomhet i følgende forsikringsklasser: 1) Ulykke (personforsikring) -) forsikring som utbetales som et fast beløp (sumforsikring) -) erstatning av økonomisk tap -) kombinasjon av disse og -) skade på passasjerer. 2) Sykdom (personforsikring) -) sumforsikring -) erstatning av økonomisk tap og -) kombinasjon av disse. 3) Landkjøretøy (bortsett fra jernbanekjøretøy) Skade på, eller tap av, motordrevne landkjøretøy og ikke-motordrevne landkjøretøy. 4) Jernbanekjøretøy. Skade på eller tap av jernbanekjøretøy. 5) Luftfartøy Skade på, eller tap av luftfartøy. 6) Skade på eller tap av havgående fartøy og fartøy på innsjø, elv eller kanal. 7) Skade på eller tap av godstransport (medregnet varer, bagasje og alt annet gods). 8) Brann- og naturskader Skade på, eller tap av, eiendom og eiendeler (unntatt eiendom og eiendeler inkludert i klassene 3, 4, 5, 6 og 7) forårsaket av brann, eksplosjon, storm, naturkrefter, kjerne-energi og jordskred. 9) Annen skade på eiendom og eiendeler. 10) Ansvar forårsaket ved bruk av landkjøretøy (herunder førers ansvar). 11) Ansvar forårsaket ved bruk av luftfartøy (herunder førers ansvar). 12) Ansvar forårsaket ved bruk av havgående fartøy og fartøy på innsjø, elv eller kanal (herunder førers ansvar). 13) Alminnelig ansvar Annet ansvar enn nevnt under klassene 10, 11 og 12. 14) Kreditt Tap som følge av mislighold av forsikringstakers utestående fordringer (alminnelig insolvens, eksportkreditt, salg på avbetaling, hypotekforsikring, landbruksforsikring, restverdiforsikring mv). 15) Kausjon Tap som følge av forsikringstakers mislighold av økonomiske forpliktelser overfor tredjemann. 16) Diverse økonomiske tap -) tap av inntekt -) tap av fortjeneste -) tap ved underslag -) indirekte handelstap -) andre økonomiske tap. 17) Utgifter til rettshjelp. 18) Assistanse til personer som kommer i vanskeligheter under reise eller under fravær fra bostedet eller sitt faste oppholdssted.

referert av 2 →

§ 2-13

Grupper av forsikringsklasser i skadeforsikring

Konsesjon kan gis for virksomhet i følgende grupper av forsikringsklasser: a) Ulykkes- og sykeforsikring (klasse 1 og 2) b) Motorvognforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 3, 7 og 10) c) Sjø- og transportforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 4, 6, 7 og 12) d) Luftfartsforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 5, 7 og 11) e) Brann- og tingskadeforsikring (klasse 8 og 9) f) Ansvarsforsikring (klasse 10, 11, 12 og 13) g) Kreditt- og kausjonsforsikring (klasse 14 og 15) h) All skadeforsikring (klasse 1-13 og 16-18).

Bestemmelsen lister opp hvilke grupper av skadeforsikring et finansforetak kan få tillatelse til å drive virksomhet innenfor. Det er definert ulike kategorier som spenner fra ulykkesforsikring til all skadeforsikring.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

referert av 1 →

§ 2-14

Tilleggsrisikoer i skadeforsikring

Forsikringsforetak kan uten særskilt tillatelse dekke tilleggsrisikoer dersom de: a) er tilknyttet hovedrisikoen, b) angår det objekt som er dekket mot hovedrisikoen, og c) er dekket av den kontrakt som dekker hovedrisikoen. Risikoene som omfattes av § 2-10 klasse 14, 15 og 17, kan likevel ikke anses som tilleggsrisikoer til andre klasser.

Forsikringsselskaper kan dekke tilleggsrisikoer uten ny tillatelse dersom risikoen er knyttet til hovedrisikoen og det samme objektet. Tilleggsrisikoen må være inkludert i den samme kontrakten som hovedrisikoen. Enkelte spesifikke risikoer kan ikke regnes som tilleggsrisikoer til andre klasser.AI

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 2-10

§ 2-15

Konsesjon for deler av en forsikringsklasse

Konsesjon skal gis for hele klasser, med mindre konsesjonssøknaden er begrenset til deler av en klasse.

Tillatelse til å drive virksomhet skal normalt gis for hele forsikringsklasser. Det er likevel mulig å få tillatelse for kun deler av en klasse dersom søknaden er begrenset til dette.AI

§ 2-16

Skadeforsikring som kan overtas av livsforsikringsselskaper

Livsforsikringsforetak kan gis tillatelse til å overta ulykke- og sykdomsforsikring.

Livsforsikringsselskaper kan få lov til å overta forsikringer som gjelder ulykke og sykdom.AI

IVOpplysningsfullmektiger

§ 2-17

Opplysningsfullmektiger

Finansforetaksforskriften § 3-2 med unntak av første ledd bokstav d, § 4-3, § 4-5, § 5-4, § 5-8, § 7-4, § 13-4 og § 16-6 gjelder for opplysningsfullmektiger. Lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjelder ikke for opplysningsfullmektiger som kun har tillatelse til å tilby kontoinformasjonstjeneste som nevnt i forskrift om betalingstjenester § 2 åttende ledd, fastsatt med hjemmel i finansavtaleloven § 9a.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder for opplysningsfullmektiger. Den spesifiserer også at hvitvaskingsloven ikke gjelder for opplysningsfullmektiger som kun tilbyr kontoinformasjonstjenester.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 3-2Finansforetaksforskriften § 4-3 første leddFinansforetaksforskriften § 4-5 første leddFinansforetaksforskriften § 5-4

§ 2-17a

Krav til ansvarsforsikring for opplysningsfullmektiger

Forsikringsforetaket der opplysningsfullmektigen har tegnet ansvarsforsikring når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte. Forsikringen skal dekke opplysningsfullmektigens ansvar ovenfor kontotilbyder eller betalingstjenestekunde som følge av ikke-autorisert eller misbrukt tilgang til eller bruk av kontoinformasjonsopplysninger, samt kostnader og utgifter forbundet med at betalingstjenestekunde eller kontotilbyder krever dekning for slike forhold. Forsikringen må omfatte virksomheten i alle landene foretaket opererer i. Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsselskapet uten først å ha rettet krav mot opplysningsfullmektigen. Forsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser opplysningsfullmektig selv har i forholdet til skadelidte. Oppsigelse av forsikringen eller bortfall av forsikringen på annen måte gis ikke virkning overfor skadelidte før en måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksomt fra det tidspunktet ny forsikring er stilt. Opplysningsfullmektigen skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet skriftlig melding om utbetalinger med grunnlag i ansvarsforsikringen.

Opplysningsfullmektige må ha ansvarsforsikring som dekker misbruk av kontoinformasjon. Den skadelidte kan kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet.AI

Endret 25. august 2022 · i kraft 25. august 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1478 (i kraft 25 aug 2022).

VUnntaksbestemmelser

§ 2-18

Unntak for utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering

(1) Som finansieringsvirksomhet regnes ikke å yte lån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering dersom: a) plattformene drives av et finansmeglerforetak eller finansforetak, og b) långivers samlede utlån gjennom plattformene ikke overstiger 1 million kroner per år. (2) Unntaket i første ledd gjelder ikke ytelse av boliglån. Med boliglån menes lån som angitt i lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 1-2 bokstav a.

Det er ikke påkrevd med tillatelse for finansieringsvirksomhet ved utlån via plattformer for lånebasert folkefinansiering under visse vilkår. Dette gjelder dersom plattformene drives av finansforetak eller finansmeglerforetak, og utlånene ikke overstiger 1 million kroner per år. Boliglån er unntatt fra denne regelen.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften og forskrift om risikostyring og internkontroll
  • 29. april 2019Endr. i finansforetaksforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 april 2019 nr. 539 (i kraft 1 juni 2019), endret ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 31 des 2023).

Se ogsåLåneformidlingsloven § 1-2referert av 1 →

Kapittel 3. Konsesjonsbehandling

§ 3-1

Egnethet

Ved søknad om konsesjon skal bare leder for nøkkelfunksjoner godkjennes av departementet. Finansforetaket skal gi Finanstilsynet melding ved skifte av leder for nøkkelfunksjoner. Slik melding skal så vidt mulig gis på forhånd. Finansforetaksloven § 8-9 annet og tredje ledd gjelder ved slike meldinger. Finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet når personer som nevnt i finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd er skiftet ut fordi de ikke lenger oppfyller egnethetskravene.

Ved søknad om konsesjon er det kun ledere for nøkkelfunksjoner som skal godkjennes av departementet. Finansforetaket må varsle Finanstilsynet ved bytte av slike ledere, eller når personer byttes ut fordi de ikke lenger er egnet.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

Se ogsåFinansforetaksloven § 8-9Finansforetaksloven § 3-1 første ledd

§ 3-2

Tilleggskrav til søknad om tillatelse som betalingsforetak og e-pengeforetak

Søknad om tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak, e-pengeforetak eller opplysningsfullmektig skal i tillegg til kravene i finansforetaksloven § 3-1 også inneholde følgende dokumentasjon: a) En beskrivelse av foretakets rutiner for å overvåke, håndtere og følge opp sikkerhetshendelser og sikkerhetsrelaterte kundeklager, samt rutine for rapportering av alvorlige operasjonelle hendelser og sikkerhetshendelser jf. forskrift 21. mai 2003 nr. 630 om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) § 9. b) Rutiner om lagring og overvåkning av sensitiv betalingsinformasjon, samt begrensninger i og oversikt over adgang til denne informasjonen. c) En beskrivelse av foretakets forretningsmessig kontinuitetsplan som identifiserer kritiske deler av virksomheten, og prosedyrer for å teste om planene er effektive og tilstrekkelige. d) Prinsipper og definisjoner som foretaket bruker i innsamlingen av statistiske opplysninger om drift, transaksjoner og svindel. e) Foretakets retningslinjer knyttet til sikkerhet, inkludert en detaljert risikovurdering av betalingstjenestevirksomheten og en beskrivelse av kontrollen med sikkerheten og tiltak for å beskytte brukerne av betalingstjenestene mot risikoene som er identifisert, inkludert svindel og ulovlig bruk av sensitive opplysninger og personopplysninger. f) En beskrivelse av foretakets kontroll med eventuelle agenter og filialer, jf. finansforetaksforskriften § 13-4, samt en beskrivelse av foretakets utkontraktering og deltakelse i nasjonalt eller internasjonalt betalingssystem. Denne bestemmelsen gjelder ikke for søknad om begrenset tillatelse som betalingsforetak.

Søknader om å drive som betalingsforetak, e-pengeforetak eller opplysningsfullmektig må inneholde spesifikk dokumentasjon om sikkerhet, rutiner og risiko. Reglene gjelder ikke for søknader om begrenset tillatelse som betalingsforetak.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019, se endringen for overgangsregler).

Se ogsåFinansforetaksloven § 3-1 første leddForskrift om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) § 9Finansforetaksforskriften § 13-4referert av 1 →

§ 3-3

Gjennomføring av forordning

EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/410 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer detaljene for og strukturen i opplysningene som skal meldes på området betalingstjenester av vedkommende myndigheter til Den europeiske banktilsynsmyndighet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/411 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som fastsetter tekniske krav til utvikling, drift og vedlikehold av det elektroniske sentrale registeret og om adgang til informasjon fra dette gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

To spesifikke EU-forordninger om betalingstjenester og det sentrale registeret gjelder som forskrifter i Norge. Disse reglene fastsetter detaljer for rapportering av opplysninger og tekniske krav til registeret.AI

Endret 23. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (4)
  • 23. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften, AIF-forskriften, verdipapirfondforskriften og verdipapirforskriften (retningslinjer for aktivt eierskap mv.)
  • 20. april 2023Endr. i finansforetaksforskriften
  • 20. april 2023Endr. i finansforetaksforskriften
  • 23. desember 2021Forsikringsformidlingsforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 april 2023 nr. 514 (i kraft 20 april 2023), endret ved forskrift 19 april 2023 nr. 516 (i kraft 20 april 2023).

Kapittel 4. Norske finansforetaks virksomhet i annen EØS-stat

§ 4-2

Pensjonsforetak

Reglene i finansforetaksloven § 4-3 gjelder for pensjonsforetak som vil forvalte en pensjonsordning som er underlagt lovgivningen i annen EØS-stat. Meldingen etter finansforetaksloven § 4-3 første ledd skal også angi navnet på arbeidsgiverforetaket, adressen til arbeidsgiverforetakets hovedkontor og de vesentlige kjennetegn ved den pensjonsordning som skal forvaltes for arbeidsgiverforetaket. Finanstilsynet skal senest innen tre måneder etter at meldingen fra pensjonsforetaket er mottatt, sende den til vertsstatens tilsynsmyndigheter. Finansforetaksloven § 4-3 annet ledd første punktum gjelder ikke. Pensjonsforetaket kan starte forvaltningen av pensjonsordningen når foretaket har mottatt opplysninger om hvilke regler i vertsstaten som skal gjelde for virksomheten og senest seks uker etter at vertsstatsmyndigheten har mottatt meldingen fra Finanstilsynet.

Pensjonsforetak som skal forvalte pensjonsordninger i andre EØS-stater må sende en melding med informasjon om arbeidsgiverforetaket og pensjonsordningen. Forvaltningen kan starte når regler fra vertsstaten foreligger, og senest seks uker etter at vertsstatens myndigheter har fått meldingen.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåFinansforetaksloven § 4-3

§ 4-3

Melding om etablering av filial og grensekryssende virksomhet

Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til format, innhold og språk som skal benyttes ved melding etter finansforetaksloven § 4-2 første ledd og § 4-3 første ledd. Et forsikringsforetaks melding om etablering av filial skal inneholde opplysninger om navnet på filialens generalagent og hvilke fullmakter denne har. Et skadeforsikringsselskaps melding om filialetablering eller grensekryssende virksomhet som omfatter lovpliktig motorvognforsikring (klasse 10, ikke inkluderende transportøransvar), må vedlegges en erklæring som viser at foretaket er medlem i den nasjonale trafikkforsikringsforening og den nasjonale garantiordning i vertslandet, som dekker uforsikrede skadelidte. Melding om grensekryssende virksomhet må i tillegg inneholde navn og adresse på alle skaderepresentanter som foretaket har utpekt i vertsstaten henhold til vertslandets lovgivning. Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndighet ved endringer av opplysninger som nevnt i tredje ledd. Melding etter finansforetaksloven § 4-2 fra betalingsforetak og e-pengeforetak skal i tillegg inneholde filialens rutiner for internkontroll, og filialens virksomhetsplan med budsjetter for hvert av de tre første driftsårene. Melding etter finansforetaksloven § 4-2 og § 4-3 fra betalingsforetak og e-pengeforetak skal angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i vertsstaten. Finanstilsynet skal melde fra om filialen til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i finansforetaksloven § 4-2 er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i finansforetaksloven § 4-2 og femte ledd i forskriften her. Finanstilsynet skal senest innen tre måneder etter mottak av melding som angitt i finansforetaksloven § 4-2 og § 4-3 informere vertsstaten og betalingsforetaket eller e-pengeforetaket om sin avgjørelse i saken. Dersom Finanstilsynet og myndigheten i vertsstaten ikke har samme oppfatning, skal underretningen inneholde begrunnelsen for beslutningen. Finanstilsynet skal nekte å registrere filialen, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd, dersom foretakets bruk av filialen ikke er forsvarlig. Finanstilsynet skal ved vurderingen ta hensyn til informasjon fra vertsstaten. Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i en vertsstat gjennom filial kan starte når filialen er registrert i Finanstilsynets register. Etter at filialen er registrert i Finanstilsynets register, skal betalingsforetak og e-pengeforetak angi tidspunktet for oppstart av virksomhet gjennom filialen til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal melde fra til vertsstaten. Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks grensekryssende virksomhet kan starte når Finanstilsynet har bekreftet overfor foretaket at det kan starte slik virksomhet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 4-2 første leddFinansforetaksloven § 4-3referert av 1 →

§ 4-4

E-pengeforetaks og betalingsforetaks virksomhet i annen EØS-stat

Finansforetaksloven kapittel 4 og 5 gjelder ikke e-pengeforetak som departementet etter finansforetaksloven § 2-4 fjerde ledd har unntatt fra enkelte eller samtlige bestemmelser i loven eller betalingsforetak med begrenset tillatelse etter finansforetaksloven § 2-10 tredje ledd. Finanstilsynet skal oversende melding etter finansforetaksloven §§ 4-2 til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest én måned etter at melding er mottatt fra betalingsforetaket eller e-pengeforetaket.

Visse e-pengeforetak og betalingsforetak med begrenset tillatelse slipper å følge spesifikke regler for virksomhet i andre EØS-stater. Finanstilsynet skal sende melding til tilsynsmyndighetene i vertsstaten innen én måned etter at de har fått beskjed fra foretaket.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-4Finansforetaksloven § 2-10 første leddFinansforetaksloven § 4-2 første ledd

§ 4-5

Ytelse av betalingstjenester gjennom agent

Betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester i en annen EØS-stat gjennom agent skal melde fra til Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: a) Agentens navn, adresse og organisasjonsnummer b) En beskrivelse av internkontrollordningene som agenten vil benytte for å overholde pliktene etter hvitvaskingsloven c) Opplysninger om personer i foretakets ledelse og personer med ansvar for håndteringen av agenten, samt dokumentasjon på at disse er egnede d) Hvilken stat betalingstjenestene skal tilbys i e) Hvilke tjenester agenten skal tilby f) Opplysninger om de ansvarlige personer hos agenten g) Om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i vertsstaten. Finanstilsynet skal melde fra om agenten til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i annet ledd er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i annet ledd. Finanstilsynet skal innen tre måneder etter mottak av melding etter annet ledd i bestemmelsen her informere vertsstaten og betalingsforetaket eller e-pengeforetaket om sin avgjørelse i saken. Dersom Finanstilsynet og myndigheten i vertsstaten ikke har samme oppfatning, skal underretningen inneholde begrunnelsen for beslutningen. Finanstilsynet skal nekte å registrere agenten, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd, dersom foretakets bruk av agenten ikke er forsvarlig. Finanstilsynet skal ved vurderingen ta hensyn til informasjon fra vertsstaten. Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i et vertsland gjennom agent kan starte opp når agenten er registrert i Finanstilsynets register. Etter at agenten er registrert i Finanstilsynets register, skal betalingsforetak og e-pengeforetak angi tidspunktet for oppstart av virksomhet gjennom agent til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal melde fra til vertsstaten. Betalingsforetak og e-pengeforetak skal melde fra til Finanstilsynet dersom foretaket ikke lenger skal drive virksomhet gjennom en tidligere registrert agent.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

referert av 5 →

§ 4-6

E-pengeforetaks bruk av agenter og distributører

E-pengeforetak kan ikke utstede e-penger gjennom agent. Agent for e-pengeforetak kan yte betalingstjenester på vegne av foretaket, jf. § 4-5. Distribusjon og innløsning av elektroniske penger kan skje gjennom fysiske eller juridiske personer som handler på vegne av foretaket (distributører). E-pengeforetak som ønsker å benytte distributører i andre EØS-land, skal melde fra i henhold til § 4-5.

E-pengeforetak kan ikke utstede e-penger via agenter, men agenter kan gi betalingstjenester. Distribusjon og innløsning av e-penger kan skje gjennom distributører, og bruk av slike i andre EØS-land må meldes fra om.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 4-5 første ledd

§ 4-7

Gjennomføring av forordning

EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/212 om retting av delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2055 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter i forbindelse med betalingsinstitusjoners utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1722 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer rammene for samarbeid og for utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i hjemland og i vertsland i forbindelse med tilsyn med betalings- og e-pengeforetak, som tilbyr betalingstjenester på tvers av grensene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/2055 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer rammene for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i forbindelse med betalingstjenestetilbyderes utøving av etableringsretten og retten til tjenesteyting gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig

Bestemmelsen fastslår at bestemte EU-forordninger om samarbeid og utveksling av informasjon mellom myndigheter gjelder som forskrifter i Norge. Dette gjelder for betalingsinstitusjoner og e-pengeforetak som opererer i flere EØS-land.AI

Endret 19. januar 2026 · i kraft 16. januar 2026
Endringshistorikk (4)
  • 19. januar 2026Endr. i finansforetaksforskriften
  • 23. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften, AIF-forskriften, verdipapirfondforskriften og verdipapirforskriften (retningslinjer for aktivt eierskap mv.)
  • 20. april 2023Endr. i finansforetaksforskriften
  • 5. august 2022Endr. i finansforetaksforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 aug 2022 nr. 1406, endret ved forskrifter 19 april 2023 nr. 515 (i kraft 20 april 2023), 16 jan 2026 nr. 53.

Kapittel 5. Utenlandske foretaks virksomhet her i riket

§ 5-1

Gjenforsikringsvirksomhet

Utenlandske forsikringsforetak kan drive gjenforsikringsvirksomhet her i riket grensekryssende eller gjennom filial uten å sende melding som nevnt i finansforetaksloven § 5-2 og § 5-5.

Utenlandske forsikringsselskaper kan drive gjenforsikring i Norge uten å sende melding om det. Dette gjelder både når virksomheten skjer grensekryssende eller gjennom en filial.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første leddFinansforetaksloven § 5-5 første ledd

§ 5-2

Unntak fra plikt til å opplyse om garantiordning

Finansforetakslovens § 5-2 første ledd bokstav g, og § 5-5 første ledd tredje punktum gjelder ikke for forsikringsforetak.

Forsikringsselskaper slipper å følge bestemte regler om plikten til å gi informasjon om garantiordninger.AI

Endret 6. april 2022 · i kraft 1. oktober 2022
Endringshistorikk (2)

Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første leddFinansforetaksloven § 5-5 første ledd

§ 5-6

Krav til generalagent

Filial av EØS-forsikringsforetak her i riket skal ha en generalagent. Generalagenten skal være myndig og bosatt i en stat i EØS. Generalagenten skal ha vide nok fullmakter til å forplikte forsikringsforetaket overfor tredjemann og representere foretaket overfor myndighetene og domstolene i vertsstaten. Har foretaket en juridisk person som generalagent, skal denne (som sin representant) utpeke en fysisk person som oppfyller vilkårene for selv å være generalagent. En generalagent for Lloyd's skal ha vide nok fullmakter til å kunne møte i retten som saksøkt og til å kunne forplikte de aktuelle Lloyd's-assurandører. Fullmakten må utformes slik at en eventuell tvist med Lloyd's som følge av forsikringsvirksomheten ikke medfører større vanskeligheter for forsikrede enn dersom tvisten gjelder forsikringsforetak.

En filial av et EØS-forsikringsselskap i Norge må ha en generalagent. Denne personen skal være myndig, bo i EØS og kunne representere selskapet overfor myndigheter, domstoler og andre parter.AI

Endret 6. april 2022 · i kraft 1. oktober 2022
§ 5-7

Pensjonsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat

Reglene i finansforetaksloven § 5-5 og bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for pensjonsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som vil forvalte en pensjonsordning som er underlagt norsk pensjonslovgivning. Pensjonsforetak som nevnt i første ledd kan starte forvaltningen av pensjonsordningen når foretaket har mottatt opplysninger om hvilke regler som skal gjelde for virksomheten i Norge og senest seks uker etter at Finanstilsynet har mottatt meldingen fra tilsynsmyndighetene i pensjonsforetakets hjemstat. Finansforetaksloven § 5-5 første ledd annet, tredje og fjerde punktum gjelder ikke.

Pensjonsforetak fra andre EØS-land som vil forvalte norske pensjonsordninger må følge bestemte regler. De kan starte arbeidet når de har fått informasjon om norske regler og etter at Finanstilsynet har fått melding fra hjemlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåFinansforetaksloven § 5-5 første ledd

§ 5-8

Filial, agent og grensekryssende virksomhet for e-pengeforetak og betalingsforetak

Melding om filialer av betalingsforetak og e-pengeforetak skal inneholde opplysningene i finansforetaksloven § 5-2 første ledd med unntak av bokstav f. Det kreves ikke bekreftelse fra hjemstaten på at personer som nevnt i § 5-2 første ledd bokstav d og e oppfyller egnethetskravene. Melding skal inneholde filialens rutiner for internkontroll og filialens virksomhetsplan med budsjetter for hvert av de tre første driftsårene. Meldingen skal også angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i Norge. Finanstilsynet skal svare hjemstaten innen én måned etter mottak av melding. Filialen kan starte sin virksomhet i Norge når den er registrert i hjemstatens nasjonale register. Melding om betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal drive grensekryssende virksomhet skal inneholde opplysninger som nevnt i § 5-2 første ledd bokstav b og h, jf. § 5-5 første ledd tredje punktum. Den grensekryssende virksomheten kan starte når hjemstatens tilsynsmyndigheter har bekreftet overfor foretaket at slik virksomhet kan startes. Meldingen skal også angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i Norge. Melding om agent for betalingsforetak eller e-pengeforetak skal inneholde informasjon som angitt i finansforetaksforskriften § 4-5. Internkontrollordning som angitt i § 4-5 annet ledd bokstav b skal oppdateres fortløpende, og det skal uten ugrunnet opphold gis melding til Finanstilsynet ved vesentlige endringer. Dersom Finanstilsynet har innvendinger mot foretakets bruk av agenten, kan Finanstilsynet melde fra til hjemstaten om dette. Agenten kan starte opp virksomhet når den er registrert i hjemstatens nasjonale register.

Bestemmelsen fastsetter hva utlandske e-pengeforetak og betalingsforetak må opplyse om når de skal etablere filial, agent eller drive grensekryssende virksomhet i Norge. Den beskriver også når virksomheten kan starte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første leddFinansforetaksforskriften § 5-5Finansforetaksforskriften § 4-5 første leddreferert av 1 →

§ 5-9

Gjennomføring av forordning

EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2020/1423 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer kriteriene for å utpeke sentrale kontaktpunkter på området betalingstjenester og om funksjonene til disse sentrale kontaktpunktene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Første ledd er ikke til hinder for at Finanstilsynet kan kreve at det utpekes sentralt kontaktpunkt etter hvitvaskingsforskriften § 7-2.

En EU-forordning om tekniske regler for utnevnelse og funksjoner til sentrale kontaktpunkter for betalingstjenester gjelder som forskrift i Norge. Finanstilsynet kan i tillegg kreve at det utpekes et kontaktpunkt etter hvitvaskingsforskriften.AI

Endret 28. april 2023 · i kraft 28. april 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 april 2023 nr. 626 (i kraft 28 april 2023).

Se ogsåHvitvaskingsforskriften § 7-2

Kapittel 6. Kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak

§ 6-1

Melding om erverv av eierandel i finansforetak

Melding om erverv av kvalifisert eierandel skal inneholde følgende opplysninger: 1) Erververens fulle navn, adresse og organisasjons-, D- eller fødselsnummer. Utenlandske statsborgere som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal opplyse fødselsdato og nasjonalitet. Utenlandske foretak skal opplyse om hovedkontorets hjemstat 2) Finansforetakets navn, adresse og organisasjonsnummer, samt erververens vurdering av finansforetakets økonomiske stilling og virksomhet 3) Erververens samlede eierandel i finansforetaket 4) Størrelsen på den eierandel det tas sikte på å erverve 5) Erververens næringsvirksomhet og tilgjengelige økonomiske ressurser 6) Erververens eierinteresser i andre finansforetak 7) Andre innehavere av eierandel i finansforetaket som erververen skal konsolideres med 8) Formål med ervervet. Medfører ervervet at finansforetaket blir erververens datterforetak, skal det gis opplysninger om organiseringen og virksomheten i det konsern foretaket vil inngå i 9) Om erververen i løpet av de siste ti år har vært begjært konkurs eller underlagt konkurs- eller gjeldsbehandling i Norge eller i utlandet 10) Om erververen i løpet av de siste ti år har vært dømt for et straffbart forhold, herunder ilagt bot eller inndragning for et straffbart forhold, i Norge eller i utlandet 11) Om erververen er tiltalt eller siktet for et straffbart forhold i Norge eller utlandet 12) Om erververen i løpet av de siste ti år har vært skjønnsliknet eller ilagt tilleggsskatt eller tilsvarende i Norge eller utlandet 13) Om erververen i løpet av de siste ti år har blitt ilagt gebyr eller løpende mulkt i henhold til finanstilsynsloven, børsloven, regnskapsloven eller verdipapirlovgivningen eller tilsvarende lover i utlandet 14) Om erververen i løpet av de siste ti år har hatt styreverv eller kvalifisert eierandel i eller vært daglig leder for foretak som i samme periode har vært involvert i forhold som nevnt i punkt 9, 10, 11, 12 eller 13 15) Om erververen tidligere har vært vurdert som innehaver av kvalifisert eierandel i finansforetak i Norge eller utlandet 16) Andre forhold som erververen antar kan ha betydning for vurderingen av om det skal gis tillatelse til gjennomføringen av ervervet. Dersom erververen er et foretak, skal det i tillegg gis opplysninger som nevnt i første ledd nr. 1, 3, 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 om personer i foretakets styre, daglig ledelse og om eiere med en kvalifisert eierandel i foretaket. Dersom noen av disse eierne er en juridisk person, kan Finanstilsynet kreve å få oppgitt tilsvarende opplysninger om personer i dette foretakets styre, daglig ledelse og eiere med kvalifisert eierandel i dette foretaket og dets eventuelle morselskap. Finanstilsynet skal omgående skriftlig bekrefte at melding om erverv av kvalifisert eierandel er mottatt. I saker som skal avgjøres av Finansdepartementet, skal Finanstilsynet ha avgitt sin tilrådning innen førti arbeidsdager etter at Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt melding som nevnt i første ledd, med mindre annet bestemmes av departementet.

referert av 1 →

§ 6-2

Erverver fra annen stat i Det europeisk økonomiske samarbeidsområde

Dersom erververen er en bank, et kredittforetak, forsikringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse i en annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere myndighetene i foretakets hjemstat. Det samme gjelder dersom erververen er morselskap for slikt foretak med tillatelse i en annen EØS-stat eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer et foretak med tillatelse i en annen EØS-stat.

Når en aktør fra et annet EØS-land ønsker å kjøpe en kvalifisert eierandel i et finansforetak, skal Finanstilsynet rådføre seg med myndighetene i kjøperens hjemland. Dette gjelder både for finansielle institusjoner og personer eller selskaper som kontrollerer slike institusjoner.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
§ 6-3

Avhendelse av kvalifiserte eierandeler

I melding om avhendelse av kvalifisert eierandel på annen måte enn over børs, skal avhender oppgi erververs navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer.

Når en kvalifisert eierandel selges på andre måter enn gjennom børs, må det sendes en melding. Denne meldingen skal inneholde navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer til den som kjøper eierandelen.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
§ 6-4

Meldeplikt for finansforetak om nye eiere mv

Finansforetak skal snarest gi Finanstilsynet melding om erverv som innebærer at noen er blitt eier av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Det samme gjelder erverv som innebærer at en eierandel vil utgjøre eller overstige prosentgrensene angitt i finansforetaksloven § 6-1 første ledd. Slik meldeplikt gjelder også ved avhendelse av kvalifiserte eierandeler eller avhendelse som innebærer at prosentgrensene angitt i finansforetaksloven § 6-1 første ledd nås eller passeres. Finansforetak som har aksjer eller egenkapitalbevis notert på et regulert marked skal senest én måned etter avholdt ordinær generalforsamling hvert år oversende Finanstilsynet oversikt over eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket. For finanskonsern kan morselskapet rapportere samlet for alle finansforetakene i konsernet. Oversikten etter første og andre ledd skal inneholde eiernes navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer. Eierandelens størrelse skal framgå av oversikten.

Finansforetak må melde fra til Finanstilsynet når noen kjøper eller selger kvalifiserte eierandeler. Foretak notert på et regulert marked skal hvert år sende en oversikt over slike eiere. Oversikten skal inneholde navn, kontaktinformasjon, identifikasjonsnummer og størrelsen på eierandelen.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 6-1 første leddreferert av 1 →

§ 6-5

Meldeplikt for foretak som eier kvalifiserte eierandeler i finansforetak

Foretak som eier kvalifiserte eierandeler i et finansforetak, skal snarest gi Finanstilsynet melding om endringer i foretakets styre eller daglig ledelse og om nye eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket som foretaket kjenner. Endringen skal inneholde de aktuelle personenes fulle navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer.

Selskaper som eier kvalifiserte eierandeler i et finansforetak, må informere Finanstilsynet om endringer i styret eller ledelsen. De må også melde fra om nye eiere av kvalifiserte eierandeler i eget selskap som de kjenner til.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

Kapittel 7. Etablering av finansforetak

§ 7-1

Unntak fra krav om godkjennelse av vedtekter

Vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre denne forskriften stiller krav om godkjennelse.

Endringer i vedtektene til finansforetak og finansstiftelser krever normalt ikke særskilt godkjennelse. Unntaket er dersom det finnes spesifikke krav om godkjennelse i denne forskriften.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften og forskrift om risikostyring og internkontroll
  • 23. desember 2021Forsikringsformidlingsforskriften
§ 7-2

Krav om godkjennelse av vedtektsendringer

Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven § 7-10 første ledd gjelder vedtektsbestemmelser om: a) foretakets formål og den virksomheten foretaket skal drive, b) at ikke alle aksjer skal gi lik rett i foretaket, c) forbud mot pantsettelse av aksjer, d) overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre, e) at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen, f) strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall, g) bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, dersom foretaket ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. For finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om: a) foretaket skal ha adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis, b) hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, samt regler for fastsettelse av utbytte dersom foretaket skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet, c) hvordan foretaket skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling, d) bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis, e) at underskudd i gjensidige livsforsikringsforetak eller kredittforeninger ikke skal utliknes på medlemmene, f) regler for medlemskap i kredittforening, og i tilfelle regler om medlemsinnskudd, medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser og deres ansvar innbyrdes, g) størrelsen på eventuelle andelsinnskudd i samvirkeforetak, om de skal forrentes, og om de skal tilbakebetales ved utmeldelse, h) om det skal betales medlemskontingent. For gjensidige forsikringsforetak gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om: a) det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte virksomhet, b) reglene for medlemskap og medlemmenes innbyrdes ansvar for foretakets forpliktelser, c) medlemmenes forpliktelser til å innbetale medlemsinnskudd og fremtidige innbetalinger til grunnfondskapitalen.

Se ogsåFinansforetaksloven § 7-10

§ 7-3

Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for finansstiftelser

Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven § 12-20 annet ledd gjelder vedtektsbestemmelser om: a) stiftelsens formål og den virksomhet stiftelsen skal drive, b) stiftelsens grunnfondskapital og hvordan stiftelsens midler skal plasseres, c) hvordan stiftelsen skal avvikles og stiftelsens formue skal disponeres ved avvikling.

Visse endringer i vedtektene til finansstiftelser krever godkjenning. Dette gjelder endringer i stiftelsens formål, kapital, plassering av midler og regler for avvikling.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 12-20

§ 7-4

Organisasjonsform og registrering av betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger

Betalingsforetak og e-pengeforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Opplysningsfullmektiger kan i tillegg organiseres som enkeltpersonforetak. Betalingsforetak med tillatelse etter finansforetaksloven § 2-10 første ledd og fjerde ledd, deres agenter og filialer skal registreres i et offentlig register. Tilsvarende gjelder e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger.

Betalingsforetak og e-pengeforetak må organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Opplysningsfullmektiger kan også være enkeltpersonforetak. Disse foretakene, samt agenter og filialer, skal registreres i et offentlig register.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-10 første leddreferert av 2 →

Kapittel 8. Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer mv.

§ 8-1

Sammensetning av generalforsamling mv

I sparebank som ikke har utstedt eierandelskapital skal minst halvparten av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i banken. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i banken. Tilsvarende gjelder for sparebankstiftelser. Innskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 2 500 kroner, er valgbare og har stemmerett. I sparebanker skal en firedel av medlemmene og varamedlemmene til generalforsamlingen velges av og blant de ansatte i banken. Er antall medlemmer av generalforsamlingen ikke delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må dog ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.

Regelen bestemmer hvordan generalforsamlingen i sparebanker og sparebankstiftelser skal settes sammen. Den fastsetter hvor stor andel av medlemmene som skal velges av henholdsvis innskytere og ansatte.AI

§ 8-2

Valg til generalforsamling mv

Valg skal avholdes innen utgangen av april. Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer velges for fire år. Av de medlemmer som er valgt ved første valg, går minst en firedel ut etter loddtrekning ved hvert av de tre neste valg og deretter ved påfølgende valg de som har gjort tjeneste lengst. Leder av foretakets øverste myndighet fastsetter tid og sted for valget. I foretak hvor det ikke er utpekt en leder av generalforsamlingen skal vedtektene inneholde bestemmelser om hvordan tid og sted for valget skal fastsettes. Informasjon om valget skal sendes ut senest 14 dager før valget gjennomføres og skal inneholde opplysninger om: -) bestemmelser om stemmerett -) hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.

Valg til generalforsamlingen skal skje innen utgangen av april. Medlemmer velges for fire år, og utskifting skjer gradvis. Lederen eller vedtektene bestemmer tid og sted for valget.AI

Endret 25. februar 2021 · i kraft 1. mars 2021
§ 8-3

Unntak fra krav om internrevisjon

Finansforetaksloven § 8-16 gjelder ikke finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner eller inngår i finanskonsern med samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner. Første punktum gjelder ikke forsikringsforetak og pensjonsforetak. I foretak som ikke har internrevisjon, skal revisor gi en årlig bekreftelse til styret om risikostyringen og internkontrollen.

Enkelte finansforetak slipper å ha internrevisjon dersom forvaltningskapitalen er under 10 milliarder kroner over tid. Dette gjelder ikke for forsikrings- og pensjonsforetak. I slike foretak må revisor bekrefte risikostyring og internkontroll årlig til styret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåFinansforetaksloven § 8-16

§ 8-4

Unntak fra adgang til å vedtektsfeste at det samlede styret i foretaket skal fungere som foretakets revisjonsutvalg

Finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner, kan ikke fastsette i vedtektene at det samlede styret i foretaket skal fungere som foretakets revisjonsutvalg, med mindre unntakene i finansforetaksloven § 8-18 annet ledd kommer til anvendelse.

Finansforetak med en forvaltningskapital over 20 milliarder kroner i mer enn 12 måneder kan ikke la hele styret fungere som revisjonsutvalg gjennom vedtektene. Det finnes visse unntak fra denne regelen i loven.AI

Endret 21. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017

Se ogsåFinansforetaksloven § 8-18

§ 8-5

Valgkomité

Finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner, skal ha en valgkomité, jf. finansforetaksloven § 8-4 annet ledd. Første ledd gjelder ikke finansforetak som er datterforetak i finanskonsern.

Finansforetak med en forvaltningskapital over 20 milliarder kroner i mer enn 12 måneder skal ha en valgkomité. Regelen gjelder ikke for finansforetak som er datterforetak i et finanskonsern.AI

Endret 23. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
  • 23. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften, AIF-forskriften, verdipapirfondforskriften og verdipapirforskriften (retningslinjer for aktivt eierskap mv.)
  • 21. desember 2016Endr. i finansforetaksforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2016 nr. 1662 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFinansforetaksloven § 8-4

§ 8-6

Beslutning om utbytte i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

Allmennaksjeloven § 8-2 annet ledd gjelder tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Reglene for beslutning om utbytte i allmennaksjeselskap gjelder også for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.AI

Endret 23. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (3)
  • 23. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften, AIF-forskriften, verdipapirfondforskriften og verdipapirforskriften (retningslinjer for aktivt eierskap mv.)
  • 23. desember 2021Forsikringsformidlingsforskriften
  • 25. februar 2021Endr. i finansforetaksforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 feb 2021 nr. 539 (i kraft 1 mars 2021).

Se ogsåAllmennaksjeloven § 8-2

Kapittel 9. Tillitsvalgte og ansatte

§ 9-1

Forbud mot gjensidig representasjon

Dersom det i henhold til et finansforetaks vedtekter skal være utpekt en leder av generalforsamlingen, skal finansforetaksloven § 9-1 første ledd gjelde tilsvarende for lederen. Det samme gjelder for eventuell nestleder i generalforsamlingen.

Reglene om forbud mot gjensidig representasjon gjelder også for leder og nestleder i generalforsamlingen i et finansforetak, dersom vedtektene krever at slike skal utpekes.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 9-1

§ 9-2

Krav til ledelsen av foretaket

Styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i finansforetak skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i finansforetaket. Ved vurderingen av hvor mange verv og stillinger en person kan ha i tillegg til vervet eller stillingen i finansforetaket, skal det tas hensyn til individuelle forhold og finansforetakets virksomhet. Styremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 200 milliarder kroner beregnet etter reglene i CRR/CRD IV-forskriften § 30 fjerde ledd, eller i finansforetak som har tillatelse til å benytte IRB-metode, kan ikke inneha flere styreverv enn én av følgende kombinasjoner a) lederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlem b) fire verv som styremedlem eller varamedlem. Ved beregning av verv etter annet ledd, skal verv i flere foretak innen samme finansielle gruppe regnes som ett verv. Verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig driver kommersiell virksomhet skal ikke medregnes. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak tillate at styremedlemmer kan inneha inntil et ekstra verv som styremedlem. Foretakets styre skal inneha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder risikofaktorer forbundet med virksomheten. Styremedlemmer skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med de beslutningene som treffes av foretakets daglige ledelse.

Ledelsen i finansforetak må sette av nok tid til oppgavene sine. For store foretak gjelder det begrensninger på hvor mange styreverv en person kan ha. Styret skal ha nok kunnskap til å forstå virksomheten og kontrollere ledelsens beslutninger.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 5 mai 2017 nr. 544, 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019), 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

Se ogsåCRR/CRD-forskriften § 30 første ledd

Kapittel 10. Egenkapital

§ 10-1

Fordelingsnøkkel ved forhøyelse av eierandelskapital

Ved nytegning av egenkapitalbevis i finansforetak som har utstedt egenkapitalbevis fra før, skal positiv differanse mellom bokført verdi per egenkapitalbevis og pålydende verdi overføres til overkursfondet. Positiv differanse mellom tegningskurs og bokført verdi per egenkapitalbevis skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet etter forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og bokført grunnfondskapital. Ved beregningen av eierbrøken skal overkursfondet legges til eierandelskapitalen og kompensasjonsfondet legges til grunnfondskapitalen. Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere bestemmelser om fordelingen av egenkapitaleffekten i forbindelse med anvendelse av nye regnskapsregler, herunder regler om fordeling av det korrigerte årsoverskuddet i etterfølgende år i tilfeller hvor engangseffekten ikke fordeles i henhold til eierbrøken. Til grunn for beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis skal siste reviderte årsregnskap legges til grunn. Siste tilgjengelige delårsregnskap kan legges til grunn dersom det er revisorbekreftet i samsvar med revisjonskravet for medregning av perioderesultat etter forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (beregningsforskriften). I foretak som er pliktige å føre konsernregnskap, kan bokført verdi per egenkapitalbevis beregnes ut fra siste reviderte konsernregnskap. Eierandelskapitalens andel av økningen i annen egenkapital som skyldes inntektsføring i konsernregnskapet av resultatandeler i datterforetak, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis. Tilsvarende kan eierandelskapitalens andel av annen egenkapital som tilsvarer positiv differanse mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for investeringer i tilknyttede foretak og felles kontrollert virksomhet medregnes. Andel av annen innskutt egenkapital som skyldes gevinst ved foretakets salg av egne egenkapitalbevis, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis. Øvrig annen egenkapital tilordnes grunnfondskapitalen ved beregning av eierbrøken. I foretak med hel eller deleide selskap som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden kan eierandelskapitalens andel av fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis. Eventuelle goodwillposter skal trekkes fra i beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis, herunder eventuell goodwill inkludert i balanseverdien av investeringene i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet og eventuelle goodwillposter i selskapsregnskapene til tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet.
§ 10-2

Krav om godkjennelse av økning av vedtektsfestet egenkapital

Finansforetaksloven § 10-4 tredje ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved forhøyelse av aksjekapital innbetalt i penger og ved kjernekapital innbetalt i penger i pensjonsforetak.

Kravet om samtykke gjelder ikke når aksjekapitalen eller kjernekapitalen i pensjonsforetak økes med penger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 10-4

Kapittel 11. Fremmedkapital mv.

IObligasjoner med fortrinnsrett

§ 11-1

Renterisiko

Kredittforetaket skal ha en ramme for renterisiko som er forsvarlig ut fra foretakets ansvarlige kapital og potensielle tap ved renteendringer, herunder endringer som følge av parallelle skift på ett prosentpoeng i alle rentekurver og som følge av vridning i rentekurvene. Rentekurvene skal deles inn i tidsintervaller, og verdiendringene for hvert tidsintervall skal begrenses til en forsvarlig del av total ramme for renterisiko som er satt for foretaket. Rammen for renterisiko skal gjelde for hver sikkerhetsmasse og for foretaket totalt sett. Dersom foretaket har flere sikkerhetsmasser, skal den ansvarlige kapitalen ved denne beregningen allokeres forholdsvis til samlet verdi av den enkelte sikkerhetsmasse. Rammen for renterisiko innenfor den enkelte sikkerhetsmasse skal ikke overstige det nivå for renterisiko som gjelder for foretaket samlet.

Kredittforetak skal ha en forsvarlig ramme for renterisiko basert på kapital og mulige tap ved renteendringer. Det skal være begrensninger for verdiendringer i ulike tidsintervaller, både for hver enkelt sikkerhetsmasse og for foretaket totalt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).
§ 11-2

Likviditet

Likviditetsbufferen skal bestå av eiendeler som kvalifiserer som nivå 1, nivå 2A eller nivå 2B avkortet i henhold til kapitalkravsforordningen artikkel 460. I tillegg kan kortsiktige eksponeringer mot kredittinstitusjoner i risikoklasse 1 eller 2 og kortsiktige innskudd i kredittinstitusjoner som kvalifiserer til risikoklasse 1, 2 eller 3 inngå. Eiendeler i mislighold kan ikke regnes med i likviditetsbufferen.

Bestemmelsen beskriver hva slags eiendeler som kan brukes i en likviditetsbuffer. Den fastslår hvilke kategorier av eiendeler og innskudd som er tillatt, og slår fast at eiendeler i mislighold ikke kan brukes.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022), 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).
§ 11-3

Derivater

Derivatavtaler som nevnt i finansforetaksloven § 11-8 fjerde ledd kan inngås med: 1) Oppgjørssentraler etablert i EØS eller OECD-området 2) Stater og sentralbanker i EØS eller OECD-området 3) Kredittinstitusjoner etablert i EØS eller OECD-området. Slike motparter skal kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre. Finanstilsynet kan tillate at derivatavtaler inngås med kredittinstitusjoner i risikoklasse 3, dersom det kan påvises konsentrasjonsrisiko ved at bare kredittinstitusjoner i risikoklasse 1 og 2 kan benyttes. Derivatavtalene skal være skriftlige. Det skal foreligge dokumentasjon som viser at volumet av rente- og valutaderivatene samsvarer med foretakets sikrede rente- og valutarisiko. Derivatavtalene skal verdsettes til betryggende markedsverdi i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi i IFRS 13. I derivatavtaler som inngår i samme sikkerhetsmasse kan det avtales motregning av kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt mellom partene. Foretaket kan også avtale at løpende derivatavtaler skal erstattes med nye avtaler, så lenge krav til overpantsettelse og likviditet oppfylles. Krav mot kredittforetaket som følge av en derivatavtale, kan for øvrig bare benyttes til motregning mot andre kontrakter i samme sikkerhetsmasse der administrasjonsstyret innfører betalingsstans og motregning kan foretas etter reglene i dekningsloven kapittel 8. Verdipapirhandelloven kapittel 18 om motregning av enkelte finansielle instrumenter gjelder etter at betalingsstans er innført.

Reglene bestemmer hvem finansforetak kan inngå derivatavtaler med og hvilke krav som stilles til slike avtaler. Avtalene må være skriftlige, verdsettes til markedsverdi og dokumenteres mot foretakets risiko. Det er fastsatt regler for motregning av krav i avtalene.AI

Endret 28. juni 2022 · i kraft 8. juli 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser), 28 juni 2022 nr. 1209 (i kraft 8 juli 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 11-8 første ledd

§ 11-4

Sikkerhetsmasse

For obligasjoner med fortrinnsrett premium, jf. finansforetaksloven § 11-6 tredje ledd, kan sikkerhetsmassen bare bestå av fordringer som oppfyller kravene i kapitalkravsforordningen artikkel 129. For obligasjoner med fortrinnsrett standard, jf. finansforetaksloven § 11-6 annet ledd, skal fordringer som inngår i sikkerhetsmassen og ikke oppfyller alle kravene nevnt i første ledd, oppfylle minst følgende krav: a) fordringen skal representere et rettslig bindende betalingskrav, b) fordringen skal være sikret med pant, eiendeler, panterett eller annen garanti som har tvangskraft og gjør det mulig å inndrive fordringen uten unødig opphold, c) der fordringen er sikret med fysiske eiendeler, skal eiendelene være omfattet av hensiktsmessige verdsettelsesstandarder og et offentlig register der eierskap og krav er registrert, og belåningsgraden skal ikke overstige 70 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, og d) der fordringen er et engasjement, skal motparten ha skatterett eller være underlagt offentlig tilsyn. For obligasjoner med fortrinnsrett standard der engasjementer med eller garantert av offentlige foretak er den dominerende typen fordringer i sikkerhetsmassen, skal følgende vilkår være oppfylt: a) De offentlige foretakene yter sentrale offentlige tjenester på grunnlag av en lisens, en lisenskontrakt eller en annen form for oppdrag tildelt av en offentlig myndighet. b) De offentlige foretakene er underlagt offentlig tilsyn. c) De offentlige foretakene har myndighet til å frembringe tilstrekkelige inntekter, som sikres ved at de offentlige foretakene i) har tilstrekkelig fleksibilitet til å innkreve og øke gebyrer, avgifter og fordringer i forbindelse med den ytte tjenesten slik at de kan sikre sin finansielle soliditet og solvens, ii) mottar tilstrekkelige offentlige tilskudd på lovfestet grunnlag slik at de kan sikre sin finansielle soliditet og solvens i bytte mot å te sentrale offentlige tjenester, eller iii) har inngått en avtale om resultatoverføring med en offentlig myndighet. Lån med pant i fritidseiendom behandles som lån med pant i bolig som nevnt i finansforetaksloven § 11-8 første ledd bokstav a, men slik at maksimal belåningsgrad for utlån som inngår i sikkerhetsmassen ikke kan overstige 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om statistiske modeller som nevnt i finansforetaksloven § 11-9 annet ledd fjerde punktum. Foretaket skal ha prosedyrer for å overvåke at de fysiske eiendelene som er stilt som sikkerhet for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen er forsikret mot risiko for skade. Sikkerhetsmassen skal være tilstrekkelig risikodiversifisert. Rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet skal tilordnes den sikkerhetsmassen og det obligasjonslånet som kontraktene og fyllingssikkerheten er knyttet til. Dersom kredittforetaket har tatt opp flere obligasjonslån som ikke har fortrinnsrett til den samme sikkerhetsmasse, skal rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet holdes på atskilte bank- eller VPS-kontoer for hver sikkerhetsmasse. Sikkerhetsmassens renteavkastning skal til enhver tid være høyere enn summen av kostnadene knyttet til obligasjonsinnlånene. Ved beregning av kostnadene skal det også tas hensyn til kontantstrømmene fra inngåtte rente- og valutakontrakter. Utlån som regnes som misligholdt, skal ikke telle med i beregningen av overpantsettelse.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022), 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).

Se ogsåFinansforetaksloven § 11-6Finansforetaksloven § 11-8 første leddFinansforetaksloven § 11-9

§ 11-5

Krav til register og overvåker

Registeret over obligasjoner med fortrinnsrett skal inneholde: 1) En oversikt over utlånene som inneholder opplysninger om a) låntakers navn, b) låntakers fødselsnummer eller organisasjonsnummer, c) låntakers adresse, d) opprinnelig og gjenstående lånesum, e) lånets forfallsstruktur og kontantstrøm, f) hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse til pantobjektet, g) verdien av pantobjektet, h) eventuell garantists navn, organisasjonsnummer og adresse, garantibeløp og garantitype, i) eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet, og j) statistiske opplysninger, takster og annet materiale om løpende verdivurdering av pantobjektene som inngår i sikkerhetsmassen. 2) En oversikt over fordringer og forpliktelser i form av derivatavtaler som inneholder opplysninger om a) motpartens navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating, b) motpartens adresse, c) opprinnelig og gjenstående kontraktssum, d) kontraktens forfallsstruktur og kontantstrøm, e) eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse, og f) eventuelle andre krav kredittforetaket har mot motparten eller hjemmelshaver til pantobjektet. 3) En oversikt over fordringer som utgjør fyllingssikkerhet som inneholder opplysninger om a) låntakers navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating, b) låntakers adresse, c) opprinnelig og gjenstående lånesum, d) lånets forfallsstruktur og kontantstrøm, e) eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse, f) eventuell garantists navn eller firma og adresse, og g) eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet. 4) En oversikt over obligasjoner med fortrinnsrett som inneholder opplysninger om a) nominell verdi, b) rentebetingelser, og c) forfallsdato. Overvåkeren skal minst hver tredje måned kontrollere at kravene til sikkerhetsmasse, overpantsettelse, likviditet, registrering og investorinformasjon er oppfylt. Overvåkeren skal årlig gi Finanstilsynet en redegjørelse for kontrollene. Dersom overvåkeren har grunn til å tro at kravene ikke er oppfylt, skal overvåkeren så snart som mulig underrette Finanstilsynet. Forhold som overvåker rapporterer i aktsom god tro til tilsynet, skal ikke anses som brudd på taushetsplikt og ikke medføre ansvar. Kredittforetakets overvåker må være statsautorisert revisor. Kredittforetakets valgte revisor eller internrevisor kan ikke være overvåker.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).
§ 11-6

Felles gjeldsforfølgning mv

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder obligasjoner med fortrinnsrett premium og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt før 8. juli 2022. Bestemmelsen i finansforetaksloven § 21-12 første ledd bokstav d, om at utbetaling til fordringshavere ikke kan skje uten Finanstilsynets godkjenning og § 21-15 annet ledd om nedsettelse av krav, gjelder ikke overfor eiere av obligasjoner med fortrinnsrett. Kostnader til drift, forvaltning, inndrivelse og realisasjon av sikkerhetsmassen skal dekkes før eierne av fordringer med fortrinnsrett får dekning av sikkerhetsmassen. Administrasjonsstyret skal sørge for en forsvarlig forvaltning av sikkerhetsmassen som sikrer verdiene i sikkerhetsmassen. Styret skal også sørge for at bestemmelsene om sammensetningen av sikkerhetsmassen og at bestemmelsene om likviditets-, valuta- og renterisiko blir løpende overholdt. Administrasjonsstyret skal sørge for at eiere av fordringer med fortrinnsrett får avtalt og rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten. Offentlig administrasjon i kredittforetaket er ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til oppsigelse eller heving fra eiere av fordringer med fortrinnsrett. Lovens krav til at fordringer som inngår i sikkerhetsmassen ikke kan pantsettes eller gjøres til gjenstand for tvangsforfølgning eller motregning gjelder også etter utløpet av fristen i konkursloven § 117 tredje ledd. Dette er ikke til hinder for at derivatavtaler løper videre slik av avtalt motregning kan foretas mellom partene for kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt i samme sikkerhetsmasse. Dette er heller ikke til hinder for at administrasjonsstyret kan inngå avtale om å erstatte en derivatavtale med en ny avtale, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse og likviditetskravet oppfylles. Administrasjonsstyret kan foreta de disposisjonene som anses nødvendig for å kunne innfri krav med fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, herunder å selge aktiva og å utstede nye obligasjoner og derivatavtaler med fortrinnsrett. Styret skal så snart som mulig informere eiere av fordringer med fortrinnsrett om beslutninger som antas å være av vesentlig betydning for disse. Administrasjonsstyret kan kun disponere over fordringer som inngår i sikkerhetsmassen med det formål å oppfylle kravet til rettidig betaling. Dersom det anses nødvendig av hensyn til de øvrige kreditorers dekningsmuligheter, kan styret avhende hele sikkerhetsmassen dersom det oppnås et vederlag som minst gir fulldekning til eiere av fordringer med fortrinnsrett. Med full dekning menes oppgjør av rente- og valutakontrakter til markedsverdi basert på prising av sammenlignbare rente- og valutakontrakter. Full dekning av obligasjonslån innebærer oppgjør av alle påløpte renter og omkostninger samt avtalt fremtidig kontantstrøm (hovedstol og renter) frem til ordinært forfall, neddiskontert med markedsrente for sammenlignbare obligasjoner i den relevante valuta. Administrasjonsboet trer uten særskilt vedtagelse inn i skyldnerens derivatkontrakter. Den annen part har ikke rett til å påberope seg insolvensen som opphørsgrunn etter avtalens art. Størrelsen av fordringer som har fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, skal beregnes på den dato administrasjonsstyret innførte betalingsstans. Beregningen av krav skjer ved neddiskontering til nåverdi i henhold til bestemmelsene i niende ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser), 28 juni 2022 nr. 1209 (i kraft 8 juli 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 21-12Finansforetaksloven § 21-15Konkursloven § 117

§ 11-7

Krav til overpantsettelse

Kredittforetaket skal til enhver tid ha en overpantsettelse på minimum fem prosent av pålydende verdi av utestående obligasjoner med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Dersom kredittforetaket etter vedtektene bare kan gi lån til, eller med garanti fra, den norske stat, norske kommuner eller norske fylkeskommuner, skal kredittforetaket til enhver tid ha en overpantsettelse på minimum to prosent av pålydende verdi av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om beregningen. For obligasjoner med fortrinnsrett standard der engasjementer med eller garantert av offentlige foretak er den dominerende typen fordringer i sikkerhetsmassen, skal overpantsettelsen være minimum ti prosent.

Kredittforetak må ha en viss mengde ekstra sikkerhet for obligasjoner med fortrinnsrett. Hvor mye ekstra sikkerhet som kreves, avhenger av hvem som har lånt penger eller stilt garanti.AI

Endret 31. mars 2017 · i kraft 29. mars 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 mars 2017 nr. 412, endret ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).
§ 11-8

Forlengelse av løpetiden

Løpetiden på en obligasjon med fortrinnsrett standard eller premium kan med samtykke fra Finanstilsynet forlenges i 12 måneder når: a) det er grunn til å anta at kredittforetaket i nær fremtid må ventes å bli kriserammet, jf. finansforetaksloven § 20-15 andre ledd, og det ikke er rimelig utsikt til at andre tiltak kan forhindre at foretaket blir kriserammet, eller b) Finansdepartementet har fattet vedtak etter finansforetaksloven § 20-15 første ledd eller finansforetaksloven § 20-29 første ledd. Forlenget løpetid kan bare benyttes hvis det er rimelig grunn til å anta at forpliktelsene kan dekkes innen 12 måneder. Forlenget løpetid skal ikke endre investorenes prioritetsrekkefølge. Ved beregning av likviditetsbufferkravet etter finansforetaksloven § 11-12 tredje ledd, jf. denne forskrift § 11-2, kan det tas hensyn til muligheten til å få forlenget løpetiden, jf. første ledd.

Løpetiden på visse obligasjoner kan forlenges i 12 måneder med samtykke fra Finanstilsynet. Dette kan skje hvis et kredittforetak ventes å bli kriserammet eller ved spesifikke vedtak fra Finansdepartementet. Det forutsettes at forpliktelsene kan dekkes innenfor denne perioden.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-29Finansforetaksloven § 11-12Finansforetaksloven § 11-2

§ 11-9

Informasjonsplikt for foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett

Kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal offentliggjøre informasjon som setter investorer i stand til å vurdere OMF-programmets profil og risiko. Informasjonen skal offentliggjøres på foretakets nettsider, oppdateres minst hvert kvartal og omfatte minst følgende opplysninger: a) verdien av sikkerhetsmassen og utestående obligasjoner med fortrinnsrett, b) en liste over ISIN-koder for alle utstedte obligasjoner med fortrinnsrett som har et slikt nummer, c) den geografiske fordelingen av, og typer fordringer i, sikkerhetsmassen, samt størrelsen på fordringene og metode for verdiberegning, d) nærmere opplysninger om markedsrisiko, herunder renterisiko og valutarisiko, og kreditt- og likviditetsrisiko, e) forfallstrukturen for fordringene i sikkerhetsmassen og utestående obligasjoner med fortrinnsrett, inkludert en oversikt over kriterier for forlengelse av løpetiden, hvis det er relevant, f) nivået av påkrevd og tilgjengelig dekning, og av lovbestemt, kontraktbestemt og frivillig overpantsettelse, og g) prosentandelen av lån hvor mislighold er vurdert til å ha skjedd i henhold til kapitalkravsforordningen artikkel 178, og i alle tilfeller der lån er mer en nitti dager over forfallsfrist.

Kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett må publisere informasjon på nettsidene sine slik at investorer kan vurdere risiko og profil. Opplysningene skal oppdateres minst hvert kvartal.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).
§ 11-10

Informasjonsplikt for foretak som har eierinteresser i foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett

Finansforetak som har eierinteresser i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal offentliggjøre følgende opplysninger spesifisert på hvert enkelt foretak: a) overføringsgrad for henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån, det vil si bolighypoteklån og eiendomshypoteklån som eierforetaket har overført til kredittforetaket som andel av summen av henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån på eierforetakets balanse og overførte lån, b) gjennomsnittlig belåningsgrad for henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån separat for lån på egen balanse og for overførte lån, c) overpantsettelsesgrad i sikkerhetsmassen, d) tellende sikkerhetsmasses andel av sikkerhetsmasse totalt, e) trukket og ubenyttet engasjementsbeløp for henholdsvis likviditetsfasiliteter, garantier og trekkrettigheter overfor kredittforetak, f) bokført verdi av henholdsvis obligasjoner med fortrinnsrett, aksjer, fondsobligasjonskapital, ansvarlig lånekapital og annen usikret finansiering i kredittforetaket, og g) andre forpliktelser overfor kredittforetak som følge av aksjonæravtaler og lignende. For finansforetak som har eierinteresser i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett der sikkerhetsmassen består av andre typer fordringer enn bolighypoteklån og eiendomshypoteklån, jf. finansforetaksloven § 11-8, gjelder første ledd bokstav c til g.

Finansforetak som eier kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, må offentliggjøre spesifikk informasjon om lån, sikkerhet og økonomiske forpliktelser for hvert enkelt foretak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).

Se ogsåFinansforetaksloven § 11-8 første ledd

IIAnsvarlig kapital

§ 11-11

Endringer i ansvarlig kapital og konvertibel gjeld

Finansforetaksloven § 11-2 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende for etterstilte gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, det vil si konvertibel gjeld med prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4. Finansforetaksloven § 11-2 annet ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved opptak av annen godkjent kjernekapital, tilleggskapital og gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, med unntak av forsikrings- og pensjonsforetak. Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av annen godkjent kjernekapital, tilleggskapital og gjeldsinstrumenter som kan dekke brukes til å minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, krever ikke samtykke fra Finanstilsynet forutsatt opptak av ny kapital der den nye kapitalen a) er av samme eller bedre kvalitet b) minst tilsvarer planlagt tilbakekjøpt eller varslet innfridd beløp c) tas opp før eksisterende kapital med bindende virkning varsles innfridd d) ikke har vilkår som gir en negativ effekt på foretakets mulighet til å opprettholde lønnsomheten.

Reglene beskriver når finansforetak må ha samtykke for å endre kapital eller gjeld. Det er oppstilt vilkår for når tilbakekjøp av kapital kan skje uten godkjenning fra Finanstilsynet, for eksempel ved at ny kapital erstatter den gamle.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019), endret ved forskrifter 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse), 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, tidligere § 11-8).

Se ogsåFinansforetaksloven § 11-2Finansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksloven § 20-32

IIIVerdipapirisering

§ 11-12

Gjennomføring av EØS-regler som utfyller forordning (EU) 2017/2402  (verdipapiriseringsforordningen)

Følgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: 1) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/885 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger som skal gis til en vedkommende myndighet i en søknad om godkjenning av en tredjepart som vurderer oppfyllelse av STS-kriteriene 2) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/1851 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for ensartetheten til verdipapiriseringers underliggende eksponeringer, som endret ved: a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/584. 3) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1224 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger initiativtakere, organisatorer og spesialforetak for verdipapirisering skal gjøre tilgjengelig om en verdipapirisering 4) EØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1225 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet og standardiserte maler som initiativtakere, organisatorer og spesialforetak for verdipapirisering skal bruke for å gjøre opplysninger om en verdipapirisering tilgjengelig 5) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1226 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 og om fastsettelse av tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger som skal gis i samsvar med kravene til STS-meldinger, som endret ved: a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1301. 6) EØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1227 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for malene for framlegging av opplysninger i samsvar med kravene til STS-meldinger, som endret ved: a) kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/1929. 7) EØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1228 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet på søknader om registrering som verdipapiriseringsregister eller om utvidelse av en registrering av et transaksjonsregister i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 8) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1229 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for verdipapiriseringsregistres operasjonelle standarder for innsamling, aggregering og sammenligning av data, tilgang til data og kontroll av dataenes fullstendighet og konsistens 9) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1230 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir hvilke opplysninger som skal inngå i søknaden om registrering av et verdipapiriseringsregister, og hvilke opplysninger som skal inngå i en forenklet søknad om utvidelse av registreringen av et transaksjonsregister 10) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1732 av 18. september 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til avgifter som Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet pålegger verdipapiriseringsregistre 11) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1415 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for samarbeid, utveksling av opplysninger og underretningsplikt mellom vedkommende myndigheter og ESMA, EBA og EIOPA 12) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2175 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som nærmere spesifiserer kravene om tilbakeholdelse av risiko for initiativtakere, organisatorer, opprinnelige långivere og forvaltere 13) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1700 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som for enkle, gjennomsiktige og standardiserte tradisjonelle ikke-ABCP-verdipapiriseringer og enkle, gjennomsiktige og standardiserte balanseførte verdipapiriseringer spesifiserer innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysninger om de viktigste negative påvirkningene på bærekraftsfaktorer av eiendelene som finansieres av de underliggende eksponeringene 14) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/920 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer resultatrelaterte utløsende faktorer og kriteriene for kalibrering av disse utløsende faktorene.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 juli 2025 nr. 1556 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 12. Foretaksendringer, avvikling og omdanning

§ 12-1

Overdragelse av forsikringsportefølje fra norsk forsikringsforetak

Avtale om overdragelse av forsikringsportefølje som er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen krever godkjennelse av departementet også der overdragelsen ikke er av vesentlig omfang. Før det gis tillatelse til overføring av forsikringsportefølje til forsikringsforetak i annen EØS-stat skal Finanstilsynet innhente bekreftelse fra hjemlandsmyndigheten til det overtakende foretaket på at forsikringsforetaket vil oppfylle solvenskravene etter overdragelsen. Ved overdragelse fra et norsk forsikringsforetaks filial i en annen EØS-stat kan gis, skal Finanstilsynet innhente uttalelse også fra tilsynsmyndigheten i filialstaten. Finanstilsynet skal innhente samtykke til overdragelsen fra tilsynsmyndigheten i den eller de stater hvor risikoen eller forpliktelsen består. Dersom uttalelse eller samtykke fra tilsynsmyndigheten ikke er mottatt innen tre måneder etter at anmodningen om dette er kommet frem, anses dette som et samtykke. Ved overdragelse til forsikringsforetak etablert utenfor EØS-området skal Finanstilsynet innhente bekreftelse fra tilsynsmyndigheten til overtakende foretak om at overdragelsen ikke er i strid med lovgivningen i denne staten, samt at tilsynsmyndigheten samtykker i overdragelsen.

Overføring av forsikringsporteføljer fra et norsk selskap til andre foretak krever godkjenning eller bekreftelse fra relevante myndigheter. Dette gjelder både for selskaper innenfor og utenfor EØS-området.AI

§ 12-2

Plikter overfor forsikringstakere i porteføljen som overdras

Ved overdragelse av forsikringsportefølje mellom forsikringsforetak i EØS, skal overdragende foretak informere de forsikringstakere som omfattes av overdragelsen senest fire uker før overdragelsen gjennomføres. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med en forsikringstaker, skal foretaket offentliggjøre tillatelsen til overdragelsen i en avis som er alminnelig lest der risikoen eller forpliktelsen består. Forsikringstakerne har rett til å si opp forsikringsavtalen innen fire uker etter varsel om overdragelsen. Informasjonen fra forsikringsforetaket skal omfatte oppsigelsesfristen, oppgjørsfrist ved oppsigelse, eventuelle forventede endringer i premienivået eller forsikringsytelser og eventuelle andre forhold som kan ha betydning for forsikringstakers vurdering. Dersom informasjonsplikten ikke oppfylles, eller blir oppfylt senere enn fire uker før overdragelsen skal gjennomføres, har forsikringstaker oppsigelsesrett i fire uker etter vedkommende burde kjent til overdragelsen og adgangen til å si opp avtalen.

Når en forsikringsportefølje flyttes mellom selskaper i EØS, skal kundene få beskjed i forkant. Kundene har rett til å si opp avtalen sin etter at de har fått varsel om flyttingen.AI

§ 12-3

Overdragelse av pensjonsordning fra pensjonsforetak i annen EØS-stat til norsk pensjonsforetak

Pensjonsforetak kan bare overta pensjonsordning med tilhørende eiendeler og forpliktelser fra pensjonsforetak hjemmehørende i en annen EØS-stat etter tillatelse fra Finanstilsynet. Før tillatelse kan gis skal Finanstilsynet innhente forhåndssamtykke fra tilsynsmyndighetene i hjemstaten til pensjonsforetaket som ordningen overdras fra. Søknad om tillatelse skal avslås hvis Finanstilsynet finner at a) kostnadene ved overdragelsen belastes medlemmer eller pensjonister i de involverte pensjonsforetakene, b) pensjonsforetakets virksomhet, finansielle stilling eller ledelsens egnethet ikke er forenlig med den planlagte overtakelsen, c) de langsiktige interessene til eksisterende medlemmer og til medlemmer i pensjonsordningen som overdras, ikke er tilstrekkelig beskyttet, d) pensjonsforetaket ikke oppfyller kravene til ansvarlig kapital på overdragelsestidspunktet, e) eiendelene som skal overdras ikke er tilstrekkelige og hensiktsmessige til å dekke forpliktelser, avsetninger og rettigheter. Finanstilsynet skal treffe vedtak innen tre måneder etter at det har mottatt fullstendig søknad. Hvis det ikke er fattet vedtak innen nevnte frist, regnes dette som et avslag som kan påklages. Ved overdragelse av pensjonsordning som er underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat, kan virksomheten starte syv uker etter at tillatelsen er gitt, eller på et tidligere tidspunkt hvis pensjonsforetaket har mottatt opplysninger om lovgivningen som gjelder for pensjonsordningen.

Norske pensjonsforetak må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å overta pensjonsordninger fra andre EØS-stater. Tillatelse krever samtykke fra hjemlandets myndigheter og at visse krav til økonomi, ledelse og medlemsbeskyttelse er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 2 →

§ 12-4

Krav til søknad

Søknad etter § 12-3 skal inneholde a) overdragelsesavtalen mellom pensjonsforetakene, b) en beskrivelse av pensjonsordningen som skal overdras, c) en beskrivelse av pensjonsforpliktelsene eller avsetningene som skal overdras, andre forpliktelser og rettigheter samt tilhørende eiendeler, d) hvilken medlemsstat pensjonsforetaket som ordningen overdras fra er registrert i eller har tillatelse fra, og adressen til foretakets hovedkontor, e) navn på arbeidsgiverforetaket og adressen til arbeidsgiverforetakets hovedkontor, f) dokumentasjon fra pensjonsforetaket som pensjonsordningen overdras fra om at arbeidsgiverforetaket og et flertall av medlemmene har gitt forhåndsgodkjennelse til overdragelsen etter lovgivningen som gjelder for pensjonsordningen, g) opplysninger om relevant lovgivning som gjelder for pensjonsordningen.

Søknad om overføring av pensjonsordninger må inneholde spesifikke dokumenter og opplysninger. Dette inkluderer avtaler, beskrivelser av forpliktelser, eiendeler og informasjon om involverte foretak og lovverk.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 12-3

§ 12-5

Overdragelse av pensjonsordning fra norsk pensjonsforetak til pensjonsforetak i annen EØS-stat

Avtale om overdragelse av pensjonsordning hvor forpliktelsen består i Norge, kan bare inngås hvis arbeidsgiverforetaket og et flertall av medlemmene og et flertall av de forsikrede godkjenner avtalen. Som godkjennelse fra et flertall av medlemmene regnes også godkjennelse fra arbeidstakerrepresentanter som representerer et flertall av medlemmene. Avtale om overdragelse av pensjonsordning hvor forpliktelsen består i annen EØS-stat, skal følge regler om godkjenning der forpliktelsene består. Etter anmodning fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten til det overtakende pensjonsforetaket, skal Finanstilsynet gi forhåndssamtykke til overdragelsen. Slikt forhåndssamtykke kan ikke gis hvis Finanstilsynet finner at a) de langsiktige interessene til eventuelle gjenværende medlemmer og forsikrede, ikke er tilstrekkelig beskyttet, b) medlemmenes eller de forsikredes individuelle rettigheter ikke er de samme etter overdragelsen, c) eiendelene som skal overdras ikke er tilstrekkelige og hensiktsmessige til å dekke forpliktelsene som overdras.

En pensjonsordning i Norge kan bare flyttes til et selskap i et annet EØS-land hvis arbeidsgiver, flertallet av medlemmene og flertallet av de forsikrede godkjenner det. Finanstilsynet må også gi samtykke, forutsatt at rettighetene til medlemmene er ivaretatt og midlene er tilstrekkelige.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

§ 12-6

Overdragelser av porteføljer av individuelle kontrakter

Bestemmelsene i § 12-3 til § 12-5 gjelder tilsvarende for overdragelse av portefølje av individuelle kontrakter utgått fra kollektive pensjonsordninger tegnet etter reglene i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven og porteføljer av kontrakter som omfattes av pensjonsforetakets konsesjon.

Reglene for foretaksendringer gjelder også når porteføljer med individuelle kontrakter overføres. Dette inkluderer kontrakter fra kollektive pensjonsordninger og kontrakter som dekkes av pensjonsforetakets konsesjon.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 12-3Finansforetaksforskriften § 12-5

Kapittel 13. Krav til virksomheten i finansforetak

§ 13-1

Unntak fra krav om risikoutvalg

I finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en forvaltningskapital lavere enn 20 milliarder kroner kan det samlede styret fungere som foretakets risikoutvalg. Med mindre Finanstilsynet bestemmer noe annet gjelder krav om risikoutvalg ikke for: a) finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har et risikoutvalg som vurderer risiko og kapitalbehov etter finansforetaksloven § 13-6 for gruppen under ett b) kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett c) finansieringsforetak som ikke har aksjer eller egenkapitalbevis notert på regulert marked, eller utestående obligasjoner eller sertifikater med samlet pålydende på 100 millioner euro eller mer.

Enkelte finansforetak slipper å ha et eget risikoutvalg. For mindre foretak kan styret utføre denne oppgaven, mens andre foretak er helt fritatt fra kravet med mindre Finanstilsynet bestemmer noe annet.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 13-6 første ledd

§ 13-2

Risikoutvalgets oppgaver

Risikoutvalget skal: a) forberede styrets vurdering av risiko og samlet kapitalbehov, b) ha jevnlig kontakt med risikokontrollfunksjonen og motta relevant rapportering fra foretakets kontrollfunksjoner, c) minst årlig gjennomgå foretakets risikopolicyer, d) overvåke at foretakets risikopolicyer følges, e) vurdere om prisingen av foretakets produkter tar hensyn til foretakets forretningsmodell og risikostrategi.

Risikoutvalget skal forberede styrets vurderinger av risiko og kapitalbehov. De skal følge opp risikopolicyer, ha kontakt med kontrollfunksjoner og vurdere om prising av produkter stemmer overens med strategien.AI

§ 13-3

Sikring av betalingsmidler i betalingsforetak og e-pengeforetak

Betalingsforetak skal sikre betalingsmidler senest ved slutten av virkedagen dagen etter at midlene ble mottatt. Betalingsmidler som mottas av e-pengeforetak, og som ikke er knyttet til utstedelse av e-penger, skal sikres i samsvar med første ledd.

Betalingsforetak og e-pengeforetak må sikre betalingsmidlene de mottar. Dette skal skje senest ved slutten av virkedagen etter at pengene ble mottatt.AI

§ 13-4

Kontroll av foretakets agenter og filialer

Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger skal minst årlig kontrollere, dokumentbasert eller på stedet, at foretakets agenter og filialer i Norge og annen EØS-stat etterlever relevant regelverk.

Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger må minst én gang i året sjekke at deres agenter og filialer i Norge og EØS følger gjeldende regler. Kontrollen kan gjøres gjennom dokumentasjon eller ved fysisk oppmøte.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

referert av 2 →

§ 13-5

Organisering av virksomheten i foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett

Foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, kan utkontraktere kjerneoppgaver til morselskap som er kredittinstitusjon. Utkontrakteringen kan bare skje i den grad det er forsvarlig etter finansforetaksloven § 13-4 første ledd første punktum. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten i samsvar med bestemmelsene i finansforetaksloven kapittel 13, og herunder påse at forholdene som nevnt i finansforetaksloven § 11-7 fjerde ledd annet punktum er ivaretatt.

Foretak som gir ut obligasjoner med fortrinnsrett kan flytte kjerneoppgaver til et morselskap som er en kredittinstitusjon. Dette er tillatt så lenge det er forsvarlig. Styret har ansvaret for at virksomheten er forsvarlig organisert.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).

Se ogsåFinansforetaksloven § 13-4Finansforetaksloven § 11-7 første leddreferert av 1 →

§ 13-6

Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap

Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap som nevnt i finansforetaksloven § 13-22 skal beskrive følgende: a) hvordan aktivt eierskap integreres i investeringsstrategien, b) hvordan foretakene overvåker selskaper det investeres i på relevante områder, c) hvordan foretakene fører dialog med selskapene det investeres i, d) utøvelse av stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjene, e) samarbeid og kommunikasjon med andre aksjeeiere og interessenter, og f) hvordan foretakene håndterer interessekonflikter i relasjon til utøvelsen av eierskap. Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal årlig offentliggjøre hvordan retningslinjene etter første ledd er gjennomført, herunder opplyse om stemmegivning, de viktigste avstemningene og bruken av rådgivende stedfortredere. Dersom en forvalter gjennomfører strategien for aktivt aksjeeierskap, herunder stemmegivning på vegne av foretakene nevnt i annet ledd, skal foretakene angi hvor opplysninger er offentliggjort av forvalteren.

Finansforetak skal ha retningslinjer for hvordan de utøver aktivt eierskap i selskaper de har investert i. Livs- og pensjonsforetak må hvert år offentliggjøre hvordan disse reglene er fulgt.AI

Endret 23. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2023 nr. 1074 (i kraft 1 juli 2023, hjemmel satt i kraft 11 aug 2023 ved res. 11 aug 2023 nr. 1319).

Se ogsåFinansforetaksloven § 13-22referert av 1 →

§ 13-7

Offentliggjøring av investeringsstrategi

Redegjørelsen etter finansforetaksloven § 13-23 første ledd skal vise hvordan hovedelementene i investeringsstrategien er i samsvar med profilen og varigheten av foretakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, og hvordan strategien bidrar til inntjening på mellomlang til lang sikt. Informasjon om hovedelementene i en avtale om utkontraktering av forvaltningen etter finansforetaksloven § 13-23 annet ledd skal omfatte følgende: a) hvordan avtalen sikrer at forvalteren tilpasser forvaltningen til profilen og varigheten av pensjonsforetakets og livsforsikringsforetakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, b) hvordan avtalen gir forvalteren insitament til å ta investeringsbeslutninger basert på vurderinger av det finansielle og ikke-finansielle resultat på mellomlang til lang sikt hos selskapet det investeres i, og til å engasjere seg i investeringsselskaper for å forbedre deres resultat på mellomlang til lang sikt, c) hvordan metoden og tidshorisonten for vurderingen av forvalterens resultater og godtgjørelse for forvalterens tjenester er i samsvar med profilen og varigheten av livsforsikringsforetakets og pensjonsforetakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, og tar hensyn til absolutte langsiktige resultater, d) hvordan livsforsikringsforetaket og pensjonsforetaket overvåker transaksjonskostnader som forvalteren påfører porteføljen, og hvordan den definerer og overvåker en tilsiktet omløpshastighet i porteføljen eller et intervall for omløpshastighet, og e) varigheten av avtalen med kapitalforvalteren. Dersom avtalen med forvalteren ikke inneholder ett eller flere av elementene som nevnt i annet ledd, skal livsforsikringsforetaket og pensjonsforetaket gi en klar og begrunnet forklaring på hvorfor det er tilfellet. Pensjonsforetak kan inkludere informasjon etter finansforetaksloven § 13-23 første og annet ledd i redegjørelse for kapitalforvaltningsstrategien, jf. forskrift om pensjonsforetak § 30.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2023 nr. 1074 (i kraft 1 juli 2023, hjemmel satt i kraft 11 aug 2023 ved res. 11 aug 2023 nr. 1319).

Se ogsåFinansforetaksloven § 13-23Forskrift om pensjonsforetak § 30

Kapittel 14. Kapital- og soliditetskrav

IKapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern

§ 14-1

Kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern

Holdingforetak i forsikringskonsern skal oppfylle et minstekapitalkrav som tilsvarer 45 prosent av kravet beregnet etter finansforetaksloven § 14-10. Finansforetaksloven § 14-1 til § 14-6 gjelder ikke for holdingforetak i forsikringskonsern. Holdingforetak i forsikringskonsern skal innen 15. februar hvert år rapportere status for oppfyllelse av kapitalkrav ved utgangen av foregående år til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til innhold og format for rapporteringen. Finanstilsynet kan bestemme at første og annet ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.

Holdingforetak i forsikringskonsern må ha en viss mengde kapital. De skal hvert år rapportere til Finanstilsynet om de oppfyller dette kravet. Reglene kan også gjelde for enkelte holdingforetak i finanskonsern.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 14-10Finansforetaksloven § 14-1Finansforetaksloven § 14-6

IIKapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak

§ 14-2

Ansvarlig kapital i betalingsforetak

Et betalingsforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av: a) et beløp tilsvarende startkapitalen, jf. finansforetaksloven § 3-4, eller b) det høyeste beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd. Betalingsforetak med begrenset tillatelse skal ha ansvarlig kapital som angitt i finansforetaksloven § 3-4 annet ledd bokstav a. Foretak som kun yter betalingstjeneste som nevnt i forskrift om betalingstjenester § 2 syvende ledd, fastsatt med hjemmel i finansavtaleloven § 9a, skal for denne tjenesten til enhver tid ha ansvarlig kapital som minst utgjør kravet til startkapital, jf. finansforetaksloven § 3-4 annet ledd bokstav b. Med ansvarlig kapital menes kjernekapital og tilleggskapital som nevnt i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 118, jf. CRR andre del, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd. Kjernekapitalen skal bestå av minst 75 prosent ren kjernekapital. Tilleggskapitalen kan maksimalt utgjøre et beløp som tilsvarer en tredjedel av kjernekapitalen. Finanstilsynet kan fastsette vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når betalingsforetaket inngår i finanskonsern.

Betalingsforetak må alltid ha en viss mengde ansvarlig kapital. Denne kapitalen består av kjernekapital og tilleggskapital, der størstedelen må være ren kjernekapital.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 3-4 første leddFinansforetaksforskriften § 14-4 første leddreferert av 1 →

§ 14-3

Ansvarlig kapital i e-pengeforetak

E-pengeforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av følgende beløp: a) startkapitalen, jf. finansforetaksloven § 3-4, eller b) summen av -) to prosent av gjennomsnittsverdien for de siste seks måneder av e-pengeforetakets gjeld knyttet til utestående elektroniske penger, og -) det høyeste beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd for eventuell betalingstjenestevirksomhet som foretaket driver og som ikke er knyttet til utstedelsen av e-penger. Med ansvarlig kapital menes kjernekapital og tilleggskapital som nevnt i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 118, jf. CRR andre del, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd. Kjernekapitalen skal bestå av minst 75 prosent ren kjernekapital. Tilleggskapitalen kan maksimalt utgjøre et beløp som tilsvarer en tredjedel av kjernekapitalen. Finanstilsynet kan fastsette vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når e-pengeforetaket inngår i finanskonsern.

E-pengeforetak må til enhver tid ha en viss mengde ansvarlig kapital. Beløpet skal være det høyeste av startkapitalen eller en beregning basert på gjeld knyttet til e-penger og annen betalingstjenestevirksomhet.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 3-4 første leddCRR/CRD-forskriften § 2 første leddFinansforetaksforskriften § 14-4 første ledd

§ 14-4

Beregning av krav til ansvarlig kapital for betalingsforetak og e-pengeforetak

Betalingsforetak og e-pengeforetak skal til enhver tid inneha en ansvarlig kapital beregnet i samsvar med bokstav a, b eller c nedenfor: a) Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst 10 prosent av det foregående års faste kostnader. Finanstilsynet kan tilpasse dette kravet ved vesentlige endringer i et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i forhold til foregående år. Når et betalingsforetak eller e-pengeforetak har utøvd sin virksomhet i mindre enn ett år på beregningstidspunktet, skal kravet være at betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst 10 prosent av de tilsvarende faste kostnadene som forespeilet i forretningsplanen, med mindre vedkommende myndigheter krever en justering av nevnte plan. b) Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst summen av følgende poster multiplisert med faktoren k definert i annet ledd, der betalingsvolum (BV) representerer en tolvtedel av det samlede beløpet av betalingstransaksjoner utført av betalingsforetaket i foregående år: a) 4,0 prosent av den del av BV som ikke overstiger 5 millioner euro, b) 2,5 prosent av den del av BV over 5 millioner euro som ikke overstiger 10 millioner euro, c) 1 prosent av den del av BV over 10 millioner euro som ikke overstiger 100 millioner euro, d) 0,5 prosent av den del av BV over 100 millioner euro som ikke overstiger 250 millioner euro og e) 0,25 prosent av den del av BV som overstiger 250 millioner euro. c) Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal minst beløpe seg til relevant indikator som definert under bokstav a, multiplisert med den multipliseringsfaktoren som er definert under bokstav b og med faktoren k definert i annet ledd. a) Relevant indikator er summen av følgende: -) renteinntekter, -) rentekostnader, -) mottatte provisjoner og honorarer, og -) andre driftsinntekter. Alle postene skal medregnes i summen, sammen med dens positive eller negative fortegn. Inntekter fra ekstraordinære eller irregulære poster kan ikke benyttes til beregning av relevant indikator. Utgifter ved driftsutsetting av tjenester som utføres av tredjemenn, kan redusere relevant indikator dersom utgiftene er pådratt fra et foretak som er underlagt tilsyn i henhold til EØS-regler som svarer til direktiv 2007/64/EF. Relevant indikator blir beregnet på grunnlag av observasjon over tolv måneder ved avslutningen av forrige regnskapsår. Relevant indikator skal beregnes over forrige regnskapsår. Ansvarlig kapital som er beregnet i overensstemmelse med metode c, skal likevel ikke være mindre enn 80 prosent av gjennomsnittet av de tre forrige regnskapsårene for relevant indikator. Når reviderte tall ikke er tilgjengelig, kan virksomhetsestimater benyttes. b) Multipliseringsfaktoren skal være i) 10 prosent av den del av relevant indikator som ikke overstiger 2,5 millioner euro, ii) 8 prosent av den del av relevant indikator som er over 2,5 millioner euro og ikke overstiger 5 millioner euro, iii) 6 prosent av den del av relevant indikator som er over 5 millioner euro og ikke overstiger 25 millioner euro, iv) 3 prosent av den del av relevant indikator som er over 25 millioner euro og ikke overstiger 50 millioner euro, v) 1,5 prosent over 50 millioner euro. Faktoren k som skal benyttes etter første ledd bokstav b og c, skal være a) 0,5 i de tilfeller der foretaket bare yter de betalingstjenestene som er oppført i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav d, b) 1,0 i de tilfeller der foretaket yter de betalingstjenestene som er oppført i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav a-c.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

referert av 2 →

Kapittel 15. Godtgjørelsesordninger i finansforetak

IGodtgjørelsesordninger for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak

§ 15-1

Virkeområde og generelle krav til godtgjørelsesordninger

Holdingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak skal ha en godtgjørelsesordning for alle ansatte som er tilpasset foretakets størrelse og organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet. Godtgjørelsesordningen skal ha særlige regler for ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil. Foretaket skal vurdere å la de særlige reglene gjelde for alle ansatte i foretaket. Foretaket skal offentliggjøre på sine hjemmesider hvordan det oppfyller kravene til godtgjørelsesordning etter finansforetaksloven kapittel 15 og forskriften her. Godtgjørelse omfatter alle godtgjørelser og fordeler til en ansatt, herunder lønn og andre kontantgodtgjørelser, naturalytelser, godtgjørelse i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter, tegningsretter og opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i foretaket eller i andre foretak innenfor samme konsern. pensjonsordninger og sluttvederlag. Godtgjørelsesordninger skal oppfylle følgende generelle krav: a) godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med og fremme forsvarlig og effektiv styring av risiko, og motvirke for høy risikotaking b) godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, mål og langsiktige interesser, og bidra til å unngå interessekonflikter c) styret skal fastsette og regelmessig evaluere prinsippene for godtgjørelsesordningen, og ha ansvar for å overvåke praktiseringen av den d) minst én gang i året skal det gjennomføres en uavhengig intern kontroll av om praktiseringen av godtgjørelsesordningen er i tråd med styrets fastsatte prinsipper og retningslinjer e) ansatte som utfører kontrollfunksjoner, skal være uavhengig av forretningsområdene de kontrollerer, ha tilstrekkelig myndighet til å utføre sine oppgaver, og godtgjøres i samsvar med måloppnåelse knyttet til deres funksjoner uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerer f) godtgjørelsen til øverste ledelse i risikostyrings- og etterlevelsesfunksjonene skal være underlagt direkte tilsyn av godtgjørelsesutvalget, eller av styret dersom et godtgjørelsesutvalg ikke er opprettet g) godtgjørelsesordningen skal skille klart mellom kriteriene for å fastsette henholdsvis fast og variabel godtgjørelse, slik at a) den faste godtgjørelsen primært fastsettes på bakgrunn av relevant erfaring og avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver, og b) den variable godtgjørelsen gjenspeiler bærekraftige og risikotilpassede prestasjoner, samt prestasjoner utover det som kreves for å oppfylle avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

referert av 2 →

§ 15-2

Ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil

Som ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil regnes: a) medlemmer av styret og daglig ledelse b) ansatte med lederansvar for foretakets kontrollfunksjoner eller vesentlige forretningsenheter, c) ansatte som har rett til en betydelig godtgjørelse i det forutgående regnskapsåret, forutsatt at i) samlet godtgjørelse til den ansatte er lik eller høyere enn 500 000 euro, og er lik eller høyere enn gjennomsnittlig godtgjørelse til personer som nevnt i bokstav a, og ii) den ansatte utfører arbeid i en vesentlig forretningsenhet og arbeidets art har vesentlig innflytelse på forretningsenhetens risikoprofil.

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som ansatte med vesentlig innvirkning på et finansforetaks risikoprofil. Dette inkluderer styret, daglig ledelse, visse ledere og ansatte med høy lønn og stor innflytelse på risiko.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

referert av 2 →

§ 15-3

Godtgjørelsesutvalg

Foretak som ikke er mindre og ikke-komplekse etter CRR/CRD IV-forskriften § 2a annet ledd, skal ha et eget godtgjørelsesutvalg. Godtgjørelsesutvalget skal være sammensatt på en slik måte at det skal kunne foreta en sakkyndig og uavhengig vurdering av godtgjørelsesordningene, praktiseringen av disse og incentivene for styring av risiko, kapital og likviditet slike ordninger medfører. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle beslutninger om godtgjørelse som skal treffes av styret. Leder og medlemmer av godtgjørelsesutvalget skal bestå av medlemmer av styret som ikke deltar i den daglige ledelsen av det aktuelle foretaket. I foretak der ansatte inngår i styret etter finansforetaksloven § 8-4, skal godtgjørelsesutvalget ha én eller flere representanter for de ansatte. Godtgjørelsesutvalget skal ved saksforberedelsen ta hensyn til de langsiktige interessene til aksje- eller egenkapitalbeviseiere, investorer og andre interessenter i foretaket, og til allmenhetens interesser. Finanstilsynet kan tillate ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.

Større og komplekse finansforetak må ha et eget utvalg som forbereder beslutninger om lønn og godtgjørelse for styret. Utvalget skal bestå av styremedlemmer som ikke leder selskapet daglig, og skal sikre sakkyndige og uavhengige vurderinger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019), 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

Se ogsåCRR/CRD-forskriften § 2aFinansforetaksloven § 8-4

§ 15-4

Krav til variabel godtgjørelse

For variabel godtgjørelse til ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil gjelder bestemmelsene i paragrafen her i tillegg til og på samme vilkår som de generelle kravene til godtgjørelsesordninger som følger av § 15-1 fjerde ledd. For godtgjørelse som er resultatavhengig, skal den totale godtgjørelsen baseres på en kombinert vurdering av personens finansielle og ikke-finansielle resultater og resultatene for den aktuelle forretningsenheten, samt foretakets totale resultater. Resultatvurderingen etter annet ledd skal baseres på en flerårsperiode som sikrer at vurderingen skjer på grunnlag av resultater over tid, og at faktisk utbetaling av resultatbaserte godtgjørelseselementer fordeles over en periode som tar hensyn til foretakets underliggende konjunktursyklus og forretningsrisikoer. Total variabel godtgjørelse skal ikke redusere foretakets evne til å styrke sitt kapitalgrunnlag. Garantert variabel godtgjørelse skal ikke inngå som en del av foretakets vanlige godtgjørelsesordning. Garantert variabel godtgjørelse kan likevel i særlige tilfelle avtales ved nyansettelser, forutsatt at den garanterte variable godtgjørelsen er begrenset til det første året etter ansettelsen, og at foretaket har et tilstrekkelig solid kapitalgrunnlag. Sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse skal være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen i sin helhet. For daglig leder og ansatte med lederansvar for foretakets kontrollfunksjoner eller vesentlige forretningsenheter i en bank skal det fastsettes at variabel godtgjørelse ikke kan utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. For øvrig skal den variable godtgjørelsen ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den faste godtgjørelsen. Generalforsamlingen eller tilsvarende organ kan likevel beslutte at variabel godtgjørelse kan utgjøre inntil 200 prosent av den faste godtgjørelsen, forutsatt at: a) styret i foretaket har gitt en begrunnet anbefaling av løsningen og omfanget, herunder skal anbefalingen angi antall personer som vil omfattes, og deres arbeidsområde, samt forventet effekt på krav om et forsvarlig kapitalgrunnlag b) generalforsamlingens beslutning er gitt med tilslutning fra minst to tredeler av de stemmene som er representert, men dersom mindre enn 50 prosent av eierne er representert i generalforsamlingen, kreves tilslutning fra 75 prosent av de stemmene som er representert c) styret i innkalling til generalforsamling opplyser om at det vil bli anmodet om å treffe vedtak om at variabel godtgjørelse kan utgjøre mer enn 100 prosent av fast godtgjørelse d) foretaket snarest mulig informerer Finanstilsynet om styrets anbefaling til generalforsamlingen eller til tilsvarende organ, og legger ved styrets anbefaling samt begrunner hvorfor en høyere andel av variabel godtgjørelse er i samsvar med lov- og forskriftsbestemte kapitalkrav e) foretaket snarest mulig informerer Finanstilsynet om generalforsamlingens beslutning, herunder hvilke størrelser på variable godtgjørelser som er bestemt f) personer som berøres av styrets anbefaling, ikke direkte eller indirekte kan stemme som aksjonær eller eier når styrets anbefaling behandles i generalforsamlingen eller i tilsvarende organ. For inntil 25 prosent av den variable godtgjørelsen som utgjør instrumenter og hvis overføring til den ansatte er utsatt over en periode på minst fem år, kan foretak ved beregningen av forholdet mellom fast og variabel godtgjørelse etter syvende ledd benytte en neddiskonteringsfaktor som fastsettes av Finanstilsynet. Sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater eller forsømmelser ikke blir belønnet. Godtgjørelsesavtaler knyttet til kompensasjon eller utløsning fra arbeidskontrakt i tidligere arbeidsforhold må være i samsvar med foretakets langsiktige interesser, herunder hva gjelder tilbakeholds-, utsettelses-, resultats- og tilbakebetalingsordninger. Metoden for måling av resultater som legges til grunn for beregningen av variable godtgjørelseselementer, skal justere for alle former for eksisterende og fremtidige risikoer, og det skal tas hensyn til kostnadene til nødvendig kapital og likviditet. Fordelingen av variable godtgjørelseselementer internt i foretaket skal også ta hensyn til alle former for eksisterende eller fremtidige risikoer. En vesentlig andel og minst halvparten av variabel godtgjørelse skal bestå av en kombinasjon av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, instrumenter knyttet til aksjeverdi eller andre instrumenter som ikke er kontantinstrumenter, og, hvis mulig, instrumenter som kvalifiserer til annen godkjent kjernekapital eller ansvarlig lånekapital, eller andre instrumenter som fullt ut kan konverteres til ren kjernekapital eller nedskrives og som i hvert enkelt tilfelle avspeiler foretakets kredittverdighet ved fortsatt drift og er egnet til å benyttes som variabel godtgjørelse. Instrumentene skal være omfattet av en tilbakeholdsordning som samordner incentivene med foretakets langsiktige interesser. Dette gjelder uansett om instrumentene er omfattet av en utsettelsesperiode etter fjortende ledd eller ikke. En betydelig andel og minst 40 prosent av samlet variabel godtgjørelse skal utsettes utbetalt eller overført med bindende virkning over en periode på minst fire eller fem år. For medlemmer av styret og daglig ledelse i store foretak som nevnt i CRR/CRD IV-forskriften § 2a første ledd, skal utsettelsesperioden etter første punktum være minst fem år. Dersom den variable godtgjørelsen utgjør et særlig stort beløp sett i lys av blant annet foretakets virksomhet og lønnsnivået i foretaket, skal minst 60 prosent av samlet variabel godtgjørelse utsettes. Utsettelsesperioden skal fastsettes ut fra foretakets underliggende forretningssyklus, og virksomhetens art og risiko samt den aktuelle personens arbeidsoppgaver. Variabel godtgjørelse underlagt utsettelsesordninger skal ikke utbetales eller overføres med bindende virkning hyppigere enn årlig og skal være proporsjonalt fordelt over den aktuelle utsettelsesperioden. Utsatt variabel godtgjørelse skal også være omfattet av tilbakeholdsordning som nevnt i trettende ledd annet punktum. Variabel godtgjørelse, inkludert utsatt variabel godtgjørelse, skal bare utbetales eller overføres med bindende virkning til den ansatte dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling, og berettiget ut fra foretakets, den aktuelle forretningsenhetens og den ansattes resultater. Dersom foretaket har et svakt eller negativt resultat, skal samlet variabel godtgjørelse reduseres vesentlig, sett hen til både nåværende godtgjørelse og reduksjoner i utbetaling av tidligere opptjente beløp blant annet gjennom fradrags- og tilbakebetalingsordninger. Foretakene skal fastsette spesifikke kriterier for fradrag i og tilbakebetaling av opptil 100 prosent av den samlede variable godtgjørelsen. Slike kriterier skal særlig omfatte situasjoner der den ansatte deltok i eller var ansvarlig for adferd som resulterte i et betydelig tap for foretaket, eller hvor den ansatte ellers ikke opptrådte på en egnet og hensiktsmessig måte. Foretakets pensjonsordning skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, overordnede mål, verdier og langsiktige interesser. Ved opphør av arbeidsforholdet før oppnådd pensjonsalder, skal eventuelle skjønnsmessig fastsatte pensjonsbidrag holdes hos foretaket i form av instrumenter som omhandlet i trettende ledd i en periode på fem år. Når en ansatt med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil oppnår pensjonsalder, skal eventuell skjønnsmessig fastsatt pensjonsytelse i form av instrumenter som nevnt i trettende ledd først utbetales etter en periode på fem år. Ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil skal ikke ha avtaler eller forsikringer som undergraver den risikoreduserende effekten av godtgjørelsesordningen, eller som sikrer mot bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse. Variabel godtgjørelse skal ikke utbetales gjennom eierandeler i tilknyttede selskaper (indre selskap), eller gjennom andre finansielle ordninger eller metoder som innebærer en omgåelse av reglene om godtgjørelse i finansforetaksloven kapittel 15 og forskriften her eller av CRR, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019), 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

Se ogsåFinansforetaksloven § 15-1CRR/CRD-forskriften § 2aCRR/CRD-forskriften § 2 første leddreferert av 1 →

§ 15-5

Delvis unntak fra § 15-4 for visse foretak og grupper av ansatte

Bestemmelsene i § 15-4 syvende ledd annet og tredje punktum gjelder ikke for verdipapirforetak som kun har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 (1) nr. 1, nr. 2, nr. 4, nr. 5, eller en kombinasjon av disse, ikke besitter kundemidler og ikke kan yte den tilknyttede tjenesten oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter, og holdingselskap som kun eier slike verdipapirforetak. For foretak som ikke er et stort foretak etter CRR/CRD IV-forskriften § 2a første ledd og som over en fireårsperiode forut for inneværende regnskapsår på ikke-konsolidert grunnlag har en gjennomsnittlig forvaltningskapital på 5 milliarder euro eller mindre, gjelder ikke § 15-4 trettende og fjortende ledd, og sekstende ledd annet og tredje punktum. Finanstilsynet kan i enkeltvedtak senke terskelverdien på 5 milliarder euro som nevnt i annet ledd hvis foretaket ikke er et stort foretak etter CRR/CRD IV-forskriften § 2a første ledd, og det anses som hensiktsmessig ut fra arten, omfanget og kompleksiteten i foretakets virksomhet, interne organisasjon eller forhold ved konsernet foretaket er en del av. For ansatte med vesentlig innvirkning foretakets risikoprofil med en årlig variabel godtgjørelse på inntil 20 000 euro og som ikke utgjør mer enn en tredjedel av den ansattes samlede årlige godtgjørelse, gjelder ikke § 15-4 trettende og fjortende ledd, og sekstende ledd annet og tredje punktum.

Visse typer verdipapirforetak, holdingselskaper og mindre finansforetak er fritatt fra enkelte regler om godtgjørelse. Noen ansatte med lav variabel lønn og begrenset innvirkning på risiko er også unntatt fra disse reglene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 15-4 første leddVerdipapirhandelloven § 2-1CRR/CRD-forskriften § 2a

§ 15-6

Særregler for foretak som mottar statlig støtte

Dersom et foretak mottar ekstraordinær statlig støtte, herunder støtte etter finansforetaksloven § 20-28, gjelder følgende krav i tillegg til § 15-1 og § 15-2: a) variabel godtgjørelse skal begrenses til en andel av nettoinntekt når slik godtgjørelse er uforenlig med ivaretakelse av et forsvarlig kapitalgrunnlag og en rettidig avvikling av statlige støttetiltak b) Finanstilsynet kan gi foretak pålegg om å justere sin godtgjørelsesordning på en måte som er i samsvar med forsvarlig risikostyring og langsiktig vekst, herunder kan det settes grenser for godtgjørelse til medlemmer av styret og daglig ledelse. c) variabel godtgjørelse skal ikke utbetales til medlemmer av styret og daglig ledelse med mindre det kan begrunnes.

Finansforetak som får ekstraordinær statlig støtte må følge særskilte regler for lønn og bonuser. Variabel lønn kan begrenses, og Finanstilsynet kan pålegge endringer i godtgjørelsen for å sikre forsvarlig drift.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-28 første leddFinansforetaksforskriften § 15-1 første leddFinansforetaksforskriften § 15-2

§ 15-7

Godtgjørelse til ansatte med ansvar for kredittvurderinger

(1) Finansforetak må ikke avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes. (2) Godtgjørelsesordninger til ansatte som foretar kredittvurdering av kunder, og for ledere til slike ansatte, skal være i tråd med følgende prinsipper: a) Godtgjørelsesordningen skal være forenelig med og fremme en forsvarlig og effektiv risikostyring. b) Godtgjørelsesordningen skal ikke oppmuntre til risikotaking som overskrider virksomhetens risikoprofil. c) Godtgjørelsesordningen skal være i tråd med foretakets forretningsstrategi, målsettinger, verdier og langsiktige interesser, og den skal omfatte tiltak for å unngå interessekonflikter. d) Godtgjørelse kan ikke være avhengig av antall eller andelen av innvilgede lån eller andre salgsmål.

Lønn og bonus for ansatte som gjør kredittvurderinger må ikke gå på bekostning av kundens interesser. Ordningene skal fremme forsvarlig risikostyring og kan ikke være basert på hvor mange lån som blir innvilget.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).
§ 15-8

Godtgjørelse til ansatte som gir rådgivning til forbrukere

Godtgjørelsesordninger til ansatte i finansforetak som gir råd til forbrukere om lån, skal ikke påvirke ansattes evne til å handle i tråd med forbrukerens interesser. Godtgjørelsen skal ikke være avhengig av salgsmål.

Lønns- og bonusordninger for ansatte som gir låneråd til forbrukere skal ikke hindre dem i å handle til forbrukerens beste. Betalingen skal ikke være basert på salgsmål.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften og forskrift om risikostyring og internkontroll
  • 21. desember 2016Endr. i finansforetaksforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).
§ 15-9

Pålegg og sanksjoner

Finanstilsynet kan gi foretak som nevnt i § 15-1 første ledd pålegg om utforming, endring og reversering av godtgjørelsesordning. Finanstilsynet kan sette kvantitative grenser for foretakets omfang av variabel godtgjørelse i forhold til foretakets nettoinntekt for å sikre kapitalgrunnlaget i foretaket. Hvis et pålegg fra Finanstilsynet med hjemmel i denne forskriften ikke blir etterkommet, kan tilsynet fastsette at foretaket skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Finanstilsynet kan fastsette pålegg om avståelse fra variabel godtgjørelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Finanstilsynet kan pålegge finansforetak å endre eller reversere sine lønns- og bonusordninger. Tilsynet kan sette grenser for variabel lønn for å sikre selskapets kapital. Hvis pålegg ikke følges, kan selskapet pålegges daglige bøter eller krav om at bonus ikke utbetales.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften og forskrift om risikostyring og internkontroll
  • 16. desember 2021Endr. i finansforetaksforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, tidligere § 15-8), 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, tidligere § 15-7).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 15-1 første ledd

IIGodtgjørelsesordninger i forsikringsforetak og pensjonsforetak

§ 15-10

Godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak

Forsikringsforetak skal ha godtgjørelsesordninger som oppfyller kravene i forordning (EU) 2015/35 om utfylling av Solvens II-direktivet artikkel 258 nr. 1 bokstav l og artikkel 275, jf. forskrift 25. august 2015 nr. 999 til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet § 53 første ledd.

Forsikringsselskaper må ha lønns- og bonusordninger som følger bestemte krav i EU-regelverk og norske forskrifter.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022), 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, tidligere § 15-9).

Se ogsåSolvens II-forskriften § 53referert av 1 →

§ 15-11

Godtgjørelsesordninger i pensjonsforetak

Med «godtgjørelse» i bestemmelsen her menes det samme som «lønn og annen godtgjørelse» som angitt i allmennaksjeloven § 6-16a. § 15-2 annet ledd annet punktum i forskriften her gjelder tilsvarende. Pensjonsforetak skal ha en godtgjørelsesordning for hele foretaket som skal bidra til å fremme god styring og kontroll med foretakets risikoer. Ordningen skal motvirke for høy risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i tråd med de langsiktige interessene til foretaket og medlemmene i pensjonsordningene. Hvis variabel godtgjørelse benyttes for ledende ansatte og ansatte med arbeidsoppgaver som er av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, skal sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert og bygge på resultater oppnådd over tid. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen. Godtgjørelse til ansatte med kontrollansvar skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerer. Godtgjørelsesordningen skal tilpasses virksomhetens organisering, art, omfang og kompleksitet. Foretaket skal gjennomgå godtgjørelsesordningen minst én gang i året. Foretaket skal regelmessig offentliggjøre relevant informasjon om godtgjørelsesordningen, med mindre annet følger av EØS-forpliktelser som tilsvarer forordning (EU) 2016/679 (personvernforordningen).

Pensjonsforetak skal ha lønnsordninger som sikrer god styring og hindrer for høy risiko eller interessekonflikter. For ledere og risikoansatte skal lønnen være balansert mellom fast og variabel del. Lønn til kontrollansvarlige skal være uavhengig av resultatene i området de kontrollerer.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023), 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, tidligere § 15-10).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 15-2Allmennaksjeloven § 6-16 a første ledd

IIIGodtgjørelse til agenter

§ 15-12

Godtgjørelse til finansmeglerforetak og finansagentforetak

(1) Et finansforetaks godtgjørelse til finansmeglerforetak og finansagentforetak skal være i tråd med reglene om god forretningsskikk i finansforetaksloven § 13-5 og lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 7-1. (2) Finansforetak må ikke godtgjøre finansmeglerforetak og finansagentforetak eller evaluere deres prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes. Finansforetaket skal herunder ikke benytte avlønningsordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan påvirke foretakene til å anbefale et bestemt produkt fremfor et annet produkt som er bedre egnet for kunden.

Betaling til finansmegler- og finansagentforetak skal følge reglene om god forretningsskikk. Betaling og måling av resultater skal ikke svekke ivaretakelsen av kundens interesser eller føre til at produkter som er mindre egnet for kunden blir anbefalt.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).

Se ogsåFinansforetaksloven § 13-5Låneformidlingsloven § 7-1

Kapittel 16. Forholdet til kunder, markedsføring mv.

IProduktpakker

§ 16-1

Produktpakker

Et finansforetak kan ikke tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste, eller gi en kunde særlig gunstige vilkår på betingelse av at dette gjøres. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke der det foreligger en tilknytning mellom flere tjenester slik at tilbud av en tjeneste forutsetter samtidig tilbud av en annen tjeneste. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke der særlig gunstige vilkår skyldes at et samlet tilbud av flere tjenester gir kostnadsbesparelser. Finanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om et vilkår er i strid med bestemmelsene her. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen.

Et finansforetak kan som hovedregel ikke kreve at du kjøper én tjeneste for å få en annen, eller gi fordeler kun hvis du kjøper flere ting. Unntaket er hvis tjenestene naturlig hører sammen, eller hvis samlet kjøp fører til faktiske kostnadsbesparelser.AI

IIOpplysningsplikter

§ 16-2

Opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter

Bestemmelsene i forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven kapittel 10 gjelder tilsvarende for finansforetaks salg av og rådgivning med hensyn til sammensatte produkter, med unntak av § 10-19, § 10-21 til § 10-24 og § 10-31 til § 10-37. Finansforetak som tilbyr sammensatte produkter skal gi kundene følgende opplysninger: 1) om det sammensatte produktet: a) Hvilke indekser eller andre nærmere definerte markedsvariabler som benyttes og hvordan disse beregnes, herunder om de er utbyttejustert og valutasikret, samt hvilken effekt dette vil få på den forventede avkastningen av produktet. b) Den forventede prosentvise fordelingen av det innbetalte beløpet i produktets forskjellige deler, herunder til innskudd, derivater og totale kostnader. Denne fordelingen skal også vise forskjellen mellom beløpet som er tilgjengelig for innskudd i bank eller obligasjon og beløpet som faktisk benyttes til slikt innskudd (nåverdien av obligasjons- eller bankinnskuddet). c) Hvordan avkastningen på produktet henger sammen med indeksene eller markedsvariablene og hvordan avkastningsfaktoren er utformet, herunder hvordan denne påvirkes av fordelingen av det innbetalte beløpet, og om det er satt begrensninger på avkastningen. d) Hvor stor prosentandel av innbetalt beløp kunden med sikkerhet kan innløse ved utløpet av løpetiden. e) Motpartsrisikoen og om innbetalt beløp er dekket av Bankenes sikringsfond. 2) om pris og totale kostnader a) Opplysninger om pris og totale kostnader, herunder tegningskostnader. b) Estimert øvre og nedre grense for pris på produktet i prosent av innbetalt beløp, faktisk rente p.a. på obligasjonen eller bankinnskuddet og differansen mellom obligasjons- eller innskuddsrenten og foretakets faktiske innlånsrente for lån med tilsvarende løpetid. c) At ulike tilbydere vil kunne få ulik pris på derivatdelen i produktet avhengig av hvilken strategisk posisjon de har i markedet. d) Kostnader som kommer i tillegg til kostnadene knyttet til produktet, herunder kostnader til VPS. 3) om avkastning: a) Det skal gis en oversikt over historisk avkastning de siste 5 årene for produktets indeks eller andre nærmere definerte markedsvariabler som benyttes. I beregningen av historisk avkastning skal det korrigeres for eventuelle begrensninger, herunder gjennomsnittsberegning av sluttverdi, som produktet legger på indeksen eller markedsvariablene, slik at avkastningene blir sammenlignbare. Det skal også foretas justering for utbytte og valutakurssvingninger for de indeksene og markedsvariablene der dette er aktuelt og det skal tas hensyn til løpetiden for produktet. Avkastningen skal oppgis som effektiv rente p.a. Dersom produktets avkastning er knyttet til indekser eller markedsvariabler der 5 års historikk ikke er mulig å beregne, skal det opplyses at kravet til 5 års historikk ikke er oppfylt. Historisk avkastning skal fremstilles som følger: b) Historisk avkastning fremstilles i diagrams form. En referansegraf for den samme avkastningen uten de begrensninger produktet legger på avkastningen skal vises i samme diagram. c) Dersom historisk avkastning er basert på konstruerte indekser som ikke gir et relevant bilde av avkastningenes historikk, skal denne ikke gjengis i informasjonsmateriellet. d) Det skal presiseres at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. e) Effekten av eventuelle begrensninger i indeksens eller markedsvariabelens avkastning eksempler på positive og negative bevegelser i markedet skal fremgå. f) Det skal oppgis høyeste og laveste mulige avkastning på produktet, samt sannsynligheten for å oppnå denne avkastningen for produkter der dette er aktuelt. g) Det skal oppgis hvilken avkastning en risikofri investering ville gitt i samme periode som produktets løpetid. h) Det skal angis et konfidensintervall for produktets avkastning per anno, hvor produktets avkastning med 70 % sikkerhet vil befinne seg. Intervallet skal angis både uten tegningskostnader og med tilbyders høyeste anslag for tegningskostnader. i) forventet årlig avkastning på produktet uten tegningskostnader, samt forventet årlig avkastning hensyntatt tilbyders høyeste anslag for tegningskostnader. Beregningen skal baseres på rimelige forutsetninger, understøttet av objektive data. j) hvilken avkastning indeksen eller markedsvariabelen må oppnå for at kunden skal få tilbake innbetalt beløp. k) om avbrudd og likviditet: l) i hvilken grad produktet er omsettelig. m) kostnader og mulige tap ved å gå ut av produktet før forfall. Dersom avtalen ved avbrudd ikke gir rett til hele det garanterte beløpet, skal det opplyses hvor stor del av beløpet kunden har rett til å få tilbake. 4) om lånefinansiering av investering med sikkerhet i sammensatte produkter: a) Om institusjonen yter lån, eller medvirker til et låneopptak i en annen institusjon, med helt eller delvis sikkerhet i sammensatte produkter. b) Effektiv rente p.a. på lånet. c) Effektiv rente p.a. på innbetalt beløp inkludert lånekostnader, når det tas hensyn til at bare det garanterte beløpet tilbakebetales. d) Hvilken avkastning produktet må oppnå for at kunden skal få tilbake egenkapitalen. Det skal tas hensyn til alle renter og gebyrer kunden betaler i forbindelse med låneopptaket. 5) om andre forhold a) Relevante skatteregler og at disse kan bli gjenstand for endring under produktets løpetid. b) Selgers særskilte insentivordninger knyttet til formidling av produktet.
§ 16-3

Lenke til Finansportalen

Finansforetak som tilbyr produkter som det informeres om på Finansportalen.no, skal på alle digitale plattformer ha godt synlige lenker til Finansportalen.no. Lenkene skal plasseres på forsiden av selskapets hjemmesider og der hvor priser presenteres. Lenken til Finansportalen.no skal utformes som følger: «Sammenlign våre priser med andre selskaper på Finansportalen.no».

Finansforetak som selger produkter som finnes på Finansportalen.no, må ha godt synlige lenker til denne nettsiden. Lenkene skal ligge på forsiden og der priser vises, med en bestemt tekst.AI

Endret 5. januar 2018 · i kraft 31. mars 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 jan 2018 nr. 9 (i kraft 31 mars 2018).
§ 16-4

Opplysninger om forsikringstjenester til Finansportalen

Forsikringsforetak som tilbyr standardiserte produkter eller produktkombinasjoner som nevnt i forsikringsvirksomhetsloven § 7-5 første ledd og som tilbys forbrukere i Norge, skal holde produktinformasjon tilgjengelig for Finansportalen. Som produktinformasjon regnes opplysninger om premiene, forsikringsvilkårene samt forhold på forsikringstakerens side som etter premietariffen vil bli lagt vekt på ved beregningen av premiene. Opplysningene skal holdes tilgjengelig på den måte som fastsettes av Finansportalen. Finansportalen skal varsle forsikringsforetakene om hvilke standardiserte produkter eller produktkombinasjoner den anser omfattet første ledd. Opplysningene kan ikke kreves gjort tilgjengelig for Finansportalen før to måneder etter at varsel er sendt.

Forsikringsselskaper som selger standardiserte produkter til forbrukere i Norge, må dele produktinformasjon med Finansportalen. Dette inkluderer opplysninger om priser, vilkår og hva som påvirker prisen.AI

Endret 18. april 2018 · i kraft 17. april 2018

Se ogsåForsikringsvirksomhetsloven § 7-5 første ledd

§ 16-5

Opplysninger om sikringsordninger

Kredittinstitusjoner skal gi informasjon som nevnt i finansforetaksloven § 16-5 på et standardisert format fastsatt av Bankenes sikringsfond i samsvar med vedlegg 1 til direktiv 2014/49/EU. Kredittinstitusjoner kan ikke bruke opplysninger om sikringsordninger til reklameformål på en måte som kan påvirke banksystemets stabilitet eller innskyternes tillit.

Kredittinstitusjoner må gi informasjon om sikringsordninger i et bestemt format. Informasjonen om disse ordningene kan ikke brukes i reklame på en måte som kan skade tilliten til innskyterne eller stabiliteten i banksystemet.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 16-5

IIITvisteløsningsordning

§ 16-6

Plikt til å være tilknyttet utenrettslig tvisteløsningsordning

Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger med tillatelse til å drive virksomhet i Norge skal være tilsluttet en utenrettslig tvisteløsningsordning som nevnt i finansforetaksloven § 16-3.

Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge, må være knyttet til en ordning for løsning av tvister utenfor domstolene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 16-3referert av 1 →

IVKontanter

§ 16-7

Løsninger for å møte økt etterspørsel etter kontanter

Banker skal ha løsninger for å kunne oppfylle kravet i finansforetaksloven § 16-4 første ledd også ved økt etterspørsel etter kontanter som følge av svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene. Løsningene skal angis og dokumenteres i en særskilt plan. Løsningene skal tilpasses dokumenterte vurderinger av risiko for økt etterspørsel etter kontanter ved svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene. Det kan tas hensyn til risikoreduserende virkninger av elektroniske beredskapsløsninger. Løsningene skal testes regelmessig, og resultatet av testene skal dokumenteres. Planen med løsningene skal oppdateres minst annethvert år, eller oftere hvis Finanstilsynet pålegger det, og når det har skjedd endringer som gir grunnlag for endringer i planen.

Banker må ha planer for hvordan de skal skaffe nok kontanter dersom elektroniske betalingssystemer slutter å virke. Disse løsningene skal baseres på risikovurderinger, testes jevnlig og dokumenteres i en plan.AI

Endret 23. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 april 2018 nr. 574 (se endringsforskriften for overgangsbestemmelse).

Se ogsåFinansforetaksloven § 16-4

§ 16-8

Bankers tilbud av kontanttjenester

Enhver bank skal gi bankens kunder mulighet til innskudd og uttak av kontanter, enten i egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Plikten til å tilby kontanttjenester omfatter norske foretak med konsesjon som bank, jf. finansforetaksloven § 2-7, norske filialer av utenlandske kredittinstitusjoner som tar imot innskudd i Norge, jf. finansforetaksloven § 5-2, og utenlandske finansforetak som har fått tillatelse av departementet etter finansforetaksloven § 2-7 til å etablere og drive virksomhet gjennom filial i Norge, jf. finansforetaksloven § 5-6.

Alle banker plikter å gi kundene sine mulighet til å sette inn og ta ut kontanter. Dette kan banken gjøre selv eller gjennom avtaler med andre som tilbyr slike tjenester.AI

Endret 6. april 2022 · i kraft 1. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 april 2022 nr. 531 (i kraft 1 okt 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-7Finansforetaksloven § 5-2 første leddFinansforetaksloven § 5-6referert av 1 →

VForsikringsdistribusjon

§ 16-9

Etterutdanning

Finanstilsynet kan godkjenne etterutdanning, jf. finansforetaksloven § 16-12, arrangert av bransjeorganisasjon eller utdanningsinstitusjon. Arrangøren skal gi en beskrivelse av hvordan etterutdanningen skal organiseres og gjennomføres, herunder hvordan arrangøren vil sikre en planmessig etterutdanning i emner som er relevante for forsikringsdistribusjon. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller godkjenne etterutdanning arrangert av forsikringsforetak hvis foretaket kan godtgjøre at det har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å gjennomføre og vedlikeholde etterutdanningen over tid.

Finanstilsynet kan godkjenne etterutdanning som arrangeres av utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner eller i visse tilfeller av forsikringsselskaper. Arrangøren må beskrive hvordan opplæringen skal organiseres og sikre at emnene er relevante for forsikringsdistribusjon.AI

Endret 6. april 2022 · i kraft 1. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 des 2021 nr. 3872 (i kraft 1 jan 2022), endret ved forskrift 5 april 2022 nr. 531 (i kraft 1 okt 2022, tidligere § 16-8).

Se ogsåFinansforetaksloven § 16-12referert av 1 →

§ 16-10

Krav til dokumentasjon

Forsikringsforetaket må til enhver tid kunne dokumentere at kravene til etterutdanning er oppfylt. Dokumentasjonen skal angi a) navn på ansatt og stilling i foretaket b) arrangør av etterutdanningen c) emneområde med kort beskrivelse av kursets innhold d) dato for kursdeltakelser og varighet på kursene.

Forsikringsselskaper må kunne bevise at deres ansatte har gjennomført nødvendig etterutdanning. Dokumentasjonen skal inneholde detaljer om den ansatte, hvem som holdt kurset, hva kurset handlet om og når det ble gjennomført.AI

Endret 6. april 2022 · i kraft 1. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 des 2021 nr. 3872 (i kraft 1 jan 2022), endret ved forskrift 5 april 2022 nr. 531 (i kraft 1 okt 2022, tidligere § 16-9).

referert av 1 →

§ 16-11

Gjennomføring av forordning om produktstyring mv

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13eb (forordning (EU) 2017/2358 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/97 med hensyn til produkttilsyn- og produktstyringskrav for forsikringsforetak og forsikringsdistributører, som endret ved forordning (EU) 2018/541 og forordning (EU) 2021/1257), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Denne bestemmelsen slår fast at EUs regler for produktstyring og produkttilsyn gjelder for forsikringsselskaper og de som selger forsikring i Norge. Reglene gjelder som forskrift med visse tilpasninger.AI

Endret 23. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 des 2021 nr. 3872 (i kraft 1 feb 2022), endret ved forskrifter 5 april 2022 nr. 531 (i kraft 1 okt 2022, tidligere § 16-10), 20 des 2022 nr. 2426 (i kraft 1 jan 2023).

VIKvalifikasjonskrav for ansatte i finansforetak

§ 16-12

Kvalifikasjonskrav for ansatte

(1) Ansatte i finansforetak som utformer, tilbyr eller bevilger boliglån som definert i lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 1-2 bokstav a, eller som gir råd om boliglån til forbrukere, skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse til å utforme, tilby, bevilge og yte en forsvarlig rådgivning om boliglån. Dersom inngåelse av en avtale om boliglån omfatter en tilleggstjeneste, skal ansatte i tillegg ha kunnskap og kompetanse om tilleggstjenesten. (2) Foretaket skal ha interne regler for å sikre at kravene til kunnskap og kompetanse til enhver tid er oppfylt. De interne reglene skal identifisere hvilke ansatte og ledelse som omfattes av kravene.

Ansatte i finansforetak som jobber med boliglån eller gir råd om dette til forbrukere, må ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Det samme gjelder for tilleggstjenester knyttet til lånet. Finansforetaket skal ha interne regler som sikrer at disse kravene er oppfylt.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2023Forskrift om endring i finansforetaksforskriften og forskrift om risikostyring og internkontroll
  • 23. desember 2021Forsikringsformidlingsforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).

Se ogsåLåneformidlingsloven § 1-2referert av 2 →

§ 16-13

Minstekrav til kunnskap og kompetanse

(1) I finansforetak skal ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller gir råd om boliglån, samlet sett ha nødvendig kunnskap og kompetanse om: 1) Boliglån og tilleggstjenester som vanligvis tilbys sammen med boliglån. 2) Lovgivningen som gjelder boliglånsavtaler med forbrukere, og særlig om forbrukervernregler. 3) Prosessen ved kjøp av bolig. 4) Verdsettelsesvurderingen av fast eiendom som stilles som sikkerhet for boliglån. 5) Tinglysning. 6) Boligmarkedet. 7) Regler om god forretningsskikk. 8) Prosedyrene for kredittvurdering av forbrukere, og kompetanse til å foreta kredittvurdering av forbrukere, dersom dette er relevant. 9) Finans og økonomi, herunder om privatøkonomi. (2) Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder i finansforetaket.

Ansatte, ledere og styremedlemmer i finansforetak som jobber med boliglån, må ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Dette gjelder alt fra lovverk og kredittvurdering til boligmarkedet og tinglysning.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).

referert av 3 →

§ 16-14

Kvalifikasjonskrav

(1) Kvalifikasjonskrav som nevnt i § 16-13 innebærer krav til faglige kvalifikasjoner og yrkeserfaring. (2) Yrkeserfaring kan ikke alene danne grunnlaget for oppfyllelse av kravet til kunnskap og kompetanse.

Regelen fastslår at det stilles krav til både faglig utdanning og yrkeserfaring for å være kvalifisert. Erfaring fra jobb er ikke nok alene for å oppfylle kravene til kunnskap og kompetanse.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 16-13

§ 16-15

Filial av kredittinstitusjoner med hovedsete i en annen EØS-stat

Bestemmelsene i § 16-12 til § 16-13 gjelder tilsvarende for ansatte i filial av kredittinstitusjoner her i riket, etablert i en annen EØS-stat. Bestemmelsen i § 16-13 første ledd gjelder for personene som utgjør filialens ledelse.

Reglene for ansatte og ledelse i norske filialer av kredittinstitusjoner fra andre EØS-stater er de samme som for andre finansforetak.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 16-12Finansforetaksforskriften § 16-13

§ 16-16

Grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat

Bestemmelsen i § 16-12 og § 16-13 første ledd nr. 2, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for ansatte i kredittinstitusjoner som yter grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat her i riket.

Reglene for hvordan ansatte i kredittinstitusjoner skal opptre overfor kunder og i markedsføring gjelder også for institusjoner fra andre EØS-land som driver virksomhet i Norge.AI

Endret 29. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 juni 2023 nr. 1155 (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 16-12Finansforetaksforskriften § 16-13

VIITaushetsplikt og behandling av personopplysninger

§ 16-17

Utlevering av opplysninger

(1) Opplysninger som kan utleveres i medhold av finansforetaksloven § 16-2 fjerde og femte ledd, kan også omfatte opplysninger innhentet gjennom kundetiltak etter hvitvaskingsloven. (2) Finansforetak kan også utlevere opplysninger i medhold av finansforetaksloven § 16-2 fjerde ledd til: a) tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, som er registrert i medhold av lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) b) utenlandske foretak som yter betalingstjenester med tillatelser tilsvarende finansforetaksloven kapittel 2, gitt i annen EU/EØS-stat c) Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Brønnøysundregistrene.

Regelen beskriver hvilke opplysninger finansforetak kan gi videre til andre. Dette inkluderer informasjon hentet inn gjennom hvitvaskingskontroller og utlevering av data til spesifiserte etater og selskaper.AI

Endret 30. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2026 nr. 1445 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFinansforetaksloven § 16-2 første ledd

§ 16-18

Samarbeidsordninger for informasjonsdeling

Finansforetak kan behandle opplysninger etter finansforetaksloven § 16-2 fjerde og femte ledd gjennom ordninger for informasjonsdeling, herunder samle inn, bearbeide, sammenstille, analysere og lagre opplysninger. Finansforetaksloven § 9-6 og § 16-2 første til femte ledd og åttende ledd gjelder tilsvarende for ordningen.

Finansforetak har lov til å bruke samarbeidsordninger for å dele informasjon. Dette innebærer at de kan samle inn, bearbeide, analysere og lagre opplysninger gjennom slike ordninger.AI

Endret 30. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2026 nr. 1445 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFinansforetaksloven § 16-2 første leddFinansforetaksloven § 9-6

Kapittel 17. Finanskonsern og samarbeidsavtaler

§ 17-1

Holdingforetak i forsikringskonsern

Holdingforetak i forsikringskonsern skal regnes som forsikringsforetak etter finansforetaksloven. Med forsikringskonsern menes et finanskonsern som utelukkende består av forsikringsforetak. Finanstilsynet kan bestemme at første ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.

Holdingforetak i forsikringskonsern skal anses som forsikringsforetak etter loven. Finanstilsynet kan beslutte at dette også gjelder visse holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra spesifikke kapitalkravsregler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019).
§ 17-2

Eierforetak som morselskap til et finansforetak

Med eierforetak menes i denne bestemmelsen eierforetak som nevnt i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c. Begrensningene som følger av finansforetaksloven § 17-7 første ledd gjelder ikke for eierforetak. Finansforetaksloven § 17-8 gjelder kun mellom eierforetaket og finansforetakene i konsernet. Finansforetaksloven § 17-9 annet ledd og tredje ledd gjelder bare for eierforetak dersom endringene gjelder finansforetak. Når morselskapet i finanskonsernet er et eierforetak, gjelder finansforetaksloven § 17-10 første ledd om konsernforetakets navnebruk bare finansforetakene i konsernet. Når morselskapet i finanskonsernet er et eierforetak, gjelder finansforetaksloven § 18-3 bare transaksjoner der konsernets finansforetak er part. Eierforetak har plikt til å gi de opplysningene som Finanstilsynet finner nødvendig for å gjennomføre et hensiktsmessig og effektivt tilsyn med finansforetakene i konsernet.

Reglene beskriver hvordan visse lover og begrensninger gjelder når et eierforetak er morselskap i et finanskonsern. Eierforetaket må gi nødvendige opplysninger til Finanstilsynet for at tilsynet med finansforetakene skal fungere.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 17-6Finansforetaksloven § 17-7Finansforetaksloven § 17-8Finansforetaksloven § 17-9

§ 17-3

Beregning av terskelverdi for krav til mellomliggende morforetak for datterforetak i tredjelandskonsern

Ved vurderingen av om tredjelandets forvaltningskapital innenfor EØS er mer enn 40 milliarder euro etter finansforetaksloven § 17-8a, skal det tas utgangspunkt i summen av: a) forvaltningskapitalen til banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak etablert innenfor EØS som inngår i tredjelandskonsernet på konsolidert eller ikke-konsolidert grunnlag b) forvaltningskapitalen i tredjelandskonsernets filialer av banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak som har tillatelse til å drive virksomhet innenfor EØS.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner forvaltningskapitalen til et konsern fra et land utenfor EØS. Summen inkluderer kapital i foretak og filialer som er etablert eller har tillatelse til å drive virksomhet innenfor EØS.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 17-8 a

Kapittel 19. Bankenes sikringsfond

IEØS-filialer

§ 19-1

EØS-filialers medlemskap i garantiordningen

Før norsk filial av kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen, skal Bankenes sikringsfond i samarbeid med hjemstatens sikringsordning avklare hvilke innskudd som er sikret i hjemstatens ordning, og hvilke innskudd som skal være sikret i innskuddsgarantiordningen. Bankenes sikringsfond kan avslå søknad om filialmedlemskap, eller sette særlige vilkår for medlemskapet, dersom soliditetssituasjonen hos søker, eller betydelig usikkerhet med hensyn til utviklingen i denne, tilsier det. Filialmedlem kan tidligst opptas seks måneder etter at Bankenes sikringsfond har mottatt søknad om slikt medlemskap. Før filialmedlem opptas, skal dette godkjennes av Finanstilsynet. Bestemmelsen i tredje ledd gjelder ikke ved omdanning til filial av datterselskap som er medlem i innskuddsgarantiordningen. De berørte tilsynsmyndigheter og sikringsordninger skal varsles uten opphold når det er klart at omdanning vil finne sted. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om videreføring av medlemskap i innskuddsgarantiordningen ved slik omdanning.

Norske filialer av EØS-banker må avklare hvilke innskudd som er sikret i hjemlandet og i Norge før de blir medlemmer i garantiordningen. Medlemskap krever godkjenning fra Finanstilsynet og kan bli avslått eller få særskilte vilkår ved dårlig soliditet.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).
§ 19-2

Avgiftsberegning for filialer

Garantert innskudd i filial beregnes som innskyternes samlede innskudd opp til 2 millioner kroner, med et fradrag tilsvarende den del av innskuddet som skal dekkes under hjemstatens garantiordning. Definisjonen av garanterte innskudd i filial i første ledd har ikke betydning for Bankenes sikringsfonds faktiske forpliktelser eller adgang til å dekke innskudd.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner garantert innskudd i filialer. Beregningen tar utgangspunkt i samlede innskudd opp til 2 millioner kroner, minus det som dekkes av garantiordningen i hjemstaten.AI

§ 19-3

Dekning av innskudd i filialer

Bankenes sikringsfond skal dekke tap på innskudd for innskytere i filialen, med fradrag for det som skal dekkes av hjemstatens garantiordning. Det er uten betydning for Bankenes sikringsfonds forpliktelser om eller på hvilket tidspunkt hjemstatens garantiordning dekker sin del. Bankenes sikringsfond har ikke anledning til å dekke tap utover det garanterte beløpet. Som innskyter i filial her i riket regnes innskyter som selv har foretatt innskudd i, og som har naturlig tilknytning til, filialen. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvem som skal anses som innskyter. Finanstilsynet avgjør tvilstilfeller. Filialer skal informere sine innskytere om hvilke typer innskudd som er sikret, hvilket beløp som er sikret, og hvilken sikringsordning som dekker hvilke innskudd eller deler av innskuddet.

Bankenes sikringsfond dekker tap på innskudd i filialer, men bare for det garanterte beløpet og etter fradrag for hjemstatens garanti. Filialer må informere kundene om hvilke innskudd og beløp som er sikret.AI

§ 19-4

Kontakten med myndigheter og garantiordninger i filialens hjemland

Bankenes sikringsfond og hjemstatens sikringsordning skal inngå en avtale der det fremgår hvilke innskudd og hvilke beløp som er sikret i henholdsvis hjemstatens sikringsordning og i Bankenes sikringsfond. Det skal fremgå hvordan motregning av innskudd mot innskyters forfalte forpliktelser overfor filialen skal foretas. Avtalen skal også sikre at Bankenes sikringsfond gis tilgang til den informasjon som er nødvendig for å kunne beregne sikringsfondets dekningsforpliktelser. Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i filialens hjemstat skal inngå en avtale som sikrer Finanstilsynet de opplysninger tilsynet trenger for å ivareta sine funksjoner etter denne forskrift, herunder opplysninger om: 1) hjemstatens sikringsordning og filialens innskudd, 2) filialmedlemmets soliditet, 3) vesentlige negative utviklingstrekk hos filialmedlemmet og/eller dets filial, 4) hvordan Finanstilsynet skal varsles før filialmedlemmet settes under offentlig administrasjon, tas under konkursbehandling eller lignende, og 5) tilstrekkelige opplysninger til å ivareta sine oppgaver i henhold til fjerde ledd. Finanstilsynet skal videreformidle til Bankenes sikringsfond informasjon fra hjemlandets tilsynsmyndigheter som sikringsfondet har behov for i forbindelse med vurdering av søknad om medlemskap.

Bankenes sikringsfond og sikringsordningen i filialens hjemland skal ha en avtale om hvilke innskudd og beløp som er sikret. Det skal også være avtaler mellom Finanstilsynet og hjemstatens myndigheter for å sikre nødvendig informasjonsflyt om bankens tilstand og sikringsordninger.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
§ 19-5

Bidrag ved endringer i virksomheten

Hvis et medlem trer ut av innskuddsgarantiordningen og blir medlem av en innskuddsgarantiordning i en annen EØS-stat, skal innskuddsgarantiordningen overføre de bidrag som medlemmet har betalt de siste 12 måneder før uttreden. Første punktum gjelder ikke tilleggsbidrag etter finansforetaksloven § 19-10 annet ledd eller bidrag fra foretak som er blitt ekskludert etter finansforetaksloven § 19-16 tredje ledd. Hvis overgangen gjelder en del av virksomheten, skal overføringen være proporsjonal med de overførte garanterte innskudd.

Når en bank bytter til en innskuddsgarantiordning i et annet EØS-land, skal bidragene betalt det siste året overføres. Overføringen gjelder ikke for visse tilleggsbidrag eller bidrag fra ekskluderte foretak. Ved delvis overføring av virksomhet skal beløpet være proporsjonalt.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 19-10 første leddFinansforetaksloven § 19-16

§ 19-6

Administrasjons- eller konkurssituasjon hos filialmedlemmet

I en administrasjons- eller konkurssituasjon skal Finanstilsynet sikre at interessene til innskytere i filial her i riket blir ivaretatt. I en administrasjons- eller konkurssituasjon kan filialen ikke ta i mot innskudd, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten Finanstilsynets godkjenning. Finanstilsynet skal konsultere hjemlandets tilsynsmyndigheter før Finanstilsynet godkjenner utbetaling til innskyterne

Finanstilsynet skal passe på pengene til kundene dersom en bankfilial går konkurs eller kommer i en administrasjons-situasjon. Filialen kan da ikke ta imot nye innskudd eller øke lån uten godkjenning fra Finanstilsynet.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 19-5).

IIFilialer utenfor EØS

§ 19-7

Garanterte innskudd

For innskudd mottatt av medlemsforetak med hovedsete her i riket gjennom filial etablert i stat utenfor EØS, er beløpsgrensen for garanterte innskudd et beløp i norske kroner som svarer til 100 000 euro per innskyter per medlemsforetak. Det samme gjelder innskudd som et medlem har mottatt gjennom grensekryssende virksomhet i stat utenfor EØS.

Innskudd i filialer eller gjennom virksomhet utenfor EØS er garantert opp til et beløp som tilsvarer 100 000 euro per person per medlemsforetak.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 jan 2017 nr. 11, 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).

IIIAndre bestemmelser

§ 19-8

Innskyter

Har flere personer felles innskuddskonto, skal hver av dem regnes som en innskyter, og den enkeltes andel av kreditsaldoen legges til grunn ved anvendelsen av grensene i finansforetaksloven § 19-4 første ledd. Det samme gjelder når flere personer har rett til å disponere midler som omfattes av samme innskuddskonto. Medlemmer av et partnerskap, forening eller lignende sammenslutning som ikke er en egen juridisk person, skal anses som én innskyter.

Når flere personer deler en bankkonto eller har rett til å bruke pengene på den, regnes hver person som en egen innskyter. For partnere i et partnerskap eller en forening som ikke er en egen juridisk person, regnes alle medlemmene samlet som én innskyter.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåFinansforetaksloven § 19-4 første ledd

Kapittel 20. Soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern

IAlminnelige bestemmelser

§ 20-1

Virkeområde

Dette kapitlet gjelder foretak og virksomhet som er omfattet av finansforetaksloven kapittel 20.

Denne bestemmelsen bestemmer hvem reglene om soliditets- og solvenssvikt gjelder for. Den gjelder for foretak og virksomhet som er nevnt i finansforetaksloven kapittel 20.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).
§ 20-2

Gjennomføring av forordninger

Med krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU menes europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av rådsdirektiv 82/891/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/24/EF, 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2005/56/EF, 2007/36/EF, 2011/35/EU, 2012/30/EU og 2013/36/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 648/2012. Følgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: 1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/778 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til under hvilke omstendigheter og på hvilke vilkår betaling av ekstraordinære etterhåndsbidrag kan utsettes helt eller delvis, og om kriteriene for fastsettelse av virksomhet, tjenester og transaksjoner med hensyn til kritiske funksjoner og for fastsettelse av forretningsområder og tilknyttede tjenester med hensyn til hovedforretningsområder. 2) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1401 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for metoder og prinsipper for verdsetting av forpliktelser som følger av derivater. 3) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1712 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer et minstesett av opplysninger om finansielle kontrakter som skal inngå i de detaljerte registrene, og under hvilke omstendigheter kravet bør pålegges. 4) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/911 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til formen på og innholdet i beskrivelsen av avtaler om gruppeintern finansiell støtte i samsvar med krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU. 5) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/867 om kategorier av avtaler som skal beskyttes i forbindelse med delvis overføring av eiendom i henhold til artikkel 76 i krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU. 6) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/344 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere forskjeller i behandlingen i forbindelse med krisehåndtering. 7) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/345 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere verdien av institusjoners eller foretaks eiendeler og forpliktelser. 8) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/622 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til ensartede rapporteringsmaler, veiledning og metoder for rapportering av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld. 9) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2015/63 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering, som endret ved: a) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1434 b) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/662 c) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/895. 10) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/860 om ytterligere spesifisering av de omstendighetene der utelukkelse fra anvendelsen av nedskrivnings- eller konverteringsfullmaktene er nødvendig i henhold til artikkel 44 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. 11) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1075 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir innholdet i gjenopprettingsplaner, omstruktureringsplaner og konsernomstruktureringsplaner, de minstekriteriene som vedkommende myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, vilkårene for konsernintern finansiell støtte, kravene til uavhengige takstmenn, den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett, framgangsmåtene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og melding om utsettelse samt omstruktureringskollegienes virkemåte i praksis. 12) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1400 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir minstekravene til en virksomhetsomorganiseringsplan og til innholdet i rapportene om framdriften i gjennomføringen av planen. 13) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1450 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å fastsette minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser. 14) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/1624 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for framgangsmåter, standardskjemaer og -maler for framlegging av opplysninger i forbindelse med krisehåndteringsplaner for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU og om oppheving av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1066, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/365 15) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/348 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av kriteriene for å vurdere konsekvensene for finansmarkedene, andre institusjoner og finansieringsvilkårene av at en institusjon blir kriserammet. 16) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1751 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til ensartede formater og maler for meldinger om konstatering av at det ikke er praktisk mulig å innføre en avtalemessig anerkjennelse av nedskrivnings- og konverteringsfullmakter. 17) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1340 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av innholdet i avtalevilkårene om anerkjennelse av fullmakt til utsettelse under krisehåndtering. 18) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1118 om utfylling av direktiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer metoden som krisehåndteringsmyndighetene skal anvende for å estimere kravet omhandlet i i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU og det kombinerte bufferkravet for foretak som er gjenstand for krisehåndtering, på konsolidert grunnlag for konserner som er gjenstand for krisehåndtering, dersom konsernet som er gjenstand for krisehåndtering, ikke er omfattet av disse kravene i nevnte direktiv. 19) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/763 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tilsynsrapportering og offentliggjøring av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/1618. 20) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1527 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett. Finanstilsynet kan fastsette forskrifter som tilsvarer reglene i forordninger gitt i medhold av direktiv 2014/59/EU med nødvendige tilpasninger.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter 17 jan 2020 nr. 61 (i kraft 23 jan 2020), 22 mai 2023 nr. 720, 28 juli 2023 nr. 1294 (i kraft 1 aug 2023), 5 feb 2024 nr. 189, 22 juli 2025 nr. 1549 (i kraft 23 juli 2025), 3 sep 2025 nr. 1772 (i kraft 4 sep 2025), 5 des 2025 nr. 2818.
§ 20-3

Taushetsplikt

Taushetsplikt for styremedlemmer og tjenestemenn etter finanstilsynsloven § 7 og forvaltningsloven § 13 er ikke til hinder for at opplysninger kan utleveres til Bankenes sikringsfond, andre EØS-staters krisehåndteringsmyndigheter eller Single Resolution Board i den utstrekning det er nødvendig for å utføre oppgaver pålagt i eller i medhold av lov. Ved utlevering av opplysninger til myndigheter som nevnt i første ledd, skal Finanstilsynet stille følgende vilkår: 1) Opplysningene kan bare brukes til å utføre krisehåndteringsoppgaver som nevnt i finansforetaksloven kapittel 20 med tilhørende forskriftsregler. 2) Opplysningene skal være undergitt taushetsplikt hos mottaker. Opplysningene kan bare formidles videre med samtykke fra Finanstilsynet og bare for de formål samtykket omfatter. Opplysninger som Finanstilsynet har mottatt fra utenlandske tilsynsmyndigheter eller krisehåndteringsmyndigheter, kan bare formidles videre med samtykke fra vedkommende myndighet og bare for de formål samtykket omfatter.

Reglene om taushetsplikt hindrer ikke at nødvendige opplysninger deles med Bankenes sikringsfond eller krisehåndteringsmyndigheter i EØS. Slike opplysninger kan kun brukes til krisehåndtering og krever taushetsplikt hos mottaker.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåForvaltningsloven § 13

IIBeredskap

§ 20-3a

Tilrettelegging for nedskrivning og konvertering

Vilkår som gir hjemmel for nedskrivning eller konvertering i avtaler undergitt loven i stat utenfor EØS som nevnt i finansforetaksloven § 20-10 annet ledd skal sikre at kreditoren eller avtaleparten godtar å være bundet av en eventuell reduksjon i hovedstol eller utestående beløp, eller av konverteringer eller annulleringer som følger av vedtak om nedskrivning og konvertering. Finanstilsynet kan unnta foretak fra kravet i finansforetaksloven § 20-10 annet ledd når foretakets minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld kun består av et tapsabsorberingsbeløp, forutsatt at minstekravet i sin helhet kan oppfylles med kapital -og gjeldsinstrumenter som ikke omfattes av finansforetaksloven § 20-10 annet ledd. Dersom et foretak anser at det juridisk eller på annen måte i praksis ikke er mulig å ta inn avtalevilkår i samsvar med finansforetaksloven § 20-10 annet ledd og første ledd i paragrafen her, skal foretaket begrunne dette i melding til Finanstilsynet og samtidig spesifisere hvor i kreditorhierarkiet det aktuelle kapital -og gjeldsinstrumentet inngår. Første punktum gjelder kun for usikrede obligasjoner og andre usikrede omsettelige gjeldsinstrumenter med prioritet som nevnt i finansforetaksloven § 20-32 nr. 3. Finanstilsynet kan innen rimelig tid etter mottak av meldingen be om ytterligere opplysninger for å kunne vurdere eventuelle konsekvenser for muligheten til å krisehåndtere foretaket. Foretakets plikt til å oppfylle finansforetaksloven § 20-10 annet ledd suspenderes når melding etter tredje ledd er mottatt hos Finanstilsynet. Hvis Finanstilsynet likevel vurderer at det er mulig å ta inn avtalevilkårene, skal Finanstilsynet kreve dette innen rimelig tid etter mottak av melding etter tredje ledd. Finanstilsynet kan også kreve at foretaket endrer sin praksis for bruk av unntaket i tredje ledd første punktum. Finanstilsynet skal vurdere muligheten til å krisehåndtere et foretak, herunder etter finansforetaksloven § 20-37, og vurdere behov for pålegg etter finansforetaksloven § 20-6a hvis mer enn ti prosent av en gjeldsklasse som omfatter konvertibel gjeld, består av: a) avtaler eller instrumenter som ikke inneholder kontraktsvilkår som nevnt i finansforetaksloven § 20-10 annet ledd b) innskudd og gjeld som er unntatt fra intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 første ledd c) gjeld som kan unntas fra intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 fjerde ledd. Avtaler eller instrumenter omfattet av finansforetaksloven § 20-10 annet ledd og som ikke oppfyller krav om vilkår som gir hjemmel for nedskriving eller konvertering, eller er unntatt fra krav om slike vilkår, kan ikke benyttes til å oppfylle foretakets minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-10 første leddFinansforetaksloven § 20-32Finansforetaksloven § 20-37Finansforetaksloven § 20-25 første ledd

§ 20-3b

Innholdet i gjenopprettingsplaner

Gjenopprettingsplaner etter finansforetaksloven § 20-5 skal inneholde: a) et sammendrag av hovedpunktene i planen og et sammendrag av den samlede gjenopprettingsevnen, b) et sammendrag av vesentlige endringer i foretaket siden forrige innsendte gjenopprettingsplan, c) en kommunikasjons- og informasjonsplan som beskriver hvordan foretaket har tenkt å håndtere eventuelle negative markedsreaksjoner, d) et utvalg kapital- og likviditetstiltak som er nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette foretakets levedyktighet og finansielle stilling, e) et estimat av tidsrammen for gjennomføring av hver vesentlige del av planen. f) en detaljert beskrivelse av alle vesentlige hindringer for effektiv og rask gjennomføring av planen, inkludert en vurdering av konsekvensene for resten av konsernet, kunder og motparter, g) identifisering av kritiske funksjoner, h) en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten for å fastsette verdien av og omsetteligheten til foretakets hovedforretningsområder, virksomheter og eiendeler, i) en detaljert beskrivelse av hvordan gjenopprettingsplanlegging er integrert i foretakets selskapsstyringsstruktur, samt retningslinjene og prosedyrene for godkjenning av gjenopprettingsplanen og identifisering av de personene i organisasjonen som er ansvarlige for å utarbeide og gjennomføre planen, j) ordninger og tiltak for å bevare eller gjenopprette foretakets ansvarlige kapital, k) ordninger og tiltak for å sikre at foretaket har tilstrekkelig tilgang til nødfinansieringskilder, inkludert potensielle likviditetskilder, en vurdering av tilgjengelig sikkerhet og en vurdering av muligheten for å overføre likviditet mellom ulike konsernforetak og forretningsområder, for å sikre at foretaket kan fortsette sin virksomhet og oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, l) ordninger og tiltak for å redusere risiko og gjeldsgrad, m) ordninger og tiltak for å omstrukturere forpliktelser, n) ordninger og tiltak for å omstrukturere forretningsområder, o) ordninger og tiltak som er nødvendige for å opprettholde kontinuerlig tilgang til finansiell infrastruktur, p) ordninger og tiltak som er nødvendige for å opprettholde løpende drift av foretakets operative virksomhet, inkludert nettverks- og informasjonssystemer som er etablert og forvaltet i samsvar med forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1, q) forberedende tiltak for å legge til rette for salg av eiendeler eller forretningsområder innen en tidsramme som gjør det mulig å gjenopprette foretakets finansielle soliditet, r) andre ledelsestiltak eller -strategier for å gjenopprette finansiell soliditet, og den forventede økonomiske effekten av disse tiltakene eller strategiene, s) forberedende tiltak som foretaket har iverksatt eller planlegger å iverksette for å legge til rette for gjennomføringen av gjenopprettingsplanen, inkludert de som er nødvendige for å muliggjøre rettidig rekapitalisering av foretaket, og t) et rammeverk av indikatorer som identifiserer tidspunktet for når passende tiltak nevnt i planen kan iverksettes. For morforetak i norsk finanskonsern skal gjenopprettingsplanen inneholde informasjon som dekker finanskonsernet og de enkelte konsernforetak, jf. finansforetaksloven § 20-5 fjerde ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-5 første leddDORA-loven § 1

§ 20-3c

Indikatorer i gjenopprettingsplanen

Foretak og morforetak i finanskonsern skal i sine gjenopprettingsplaner fastsette et sett med indikatorer som angir når relevante tiltak i gjenopprettingsplanen kan iverksettes. Finanstilsynet skal godkjenne indikatorsettene i forbindelse med vurderingen av gjenopprettingsplanen etter finansforetaksloven § 20-5. Indikatorene kan være av kvalitativ eller kvantitativ art avhengig av foretakets finansielle stilling, og skal enkelt kunne overvåkes. Finanstilsynet skal sikre at foretakene har et egnet system for regelmessig overvåkning av indikatorene. Uten hensyn til første ledd kan et foretak a) treffe tiltak i henhold til sin gjenopprettingsplan i tilfeller der den relevante indikatoren ikke er oppfylt, men der styret anser det som hensiktsmessig ut fra omstendighetene, eller b) unnlate å treffe slike tiltak dersom styret anser at det ikke er hensiktsmessig ut fra omstendighetene. En beslutning om å iverksette eller unnlate å iverksette tiltak skal meldes til Finanstilsynet uten ugrunnet opphold.

Banker og finanskonsern skal ha faste tegn, såkalte indikatorer, som viser når tiltak i en gjenopprettingsplan må brukes. Finanstilsynet skal godkjenne disse tegnene og sjekke at de overvåkes. Styret kan likevel velge å bruke eller la være å bruke tiltakene selv om tegnene ikke er oppfylt.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-5 første ledd

§ 20-3d

Innholdet i krisetiltaksplaner

Krisetiltaksplaner etter finansforetaksloven § 20-6 skal inneholde alternativer for hvordan krisetiltaksverktøy og -fullmakter kan brukes på foretaket. Krisetiltaksplanen skal inneholde følgende punkter, som kvantifiseres når det er hensiktsmessig og mulig: a) et sammendrag av planens hovedinnhold, b) et sammendrag av de vesentligste endringene som har skjedd i foretaket etter at de seneste krisehåndteringsopplysningene ble innrapportert, c) en beskrivelse av hvordan kritiske funksjoner og hovedforretningsområder, i den utstrekning som kreves, kan skilles ut juridisk og økonomisk fra øvrige funksjoner for å sikre fortsatt drift og digital operasjonell motstandskraft hvis foretaket blir kriserammet, d) en anslått tidsramme for gjennomføringen av hver av planens vesentlige deler, e) en nærmere beskrivelse av Finanstilsynets vurdering av muligheter og hindringer for krisehåndtering etter finansforetaksloven §§ 20-6 og 20-6a, f) en beskrivelse av alle tiltak som kreves i henhold til finansforetaksloven § 20-6a tredje ledd for å håndtere eller fjerne hindringer for krisehåndtering som er påvist ved vurderingen som er utført i henhold til finansforetaksloven § 20-6, g) en beskrivelse av fremgangsmåten for å fastsette verdien av og muligheten for å selge foretakets kritiske funksjoner, hovedforretningsområder og eiendeler, h) en nærmere beskrivelse av ordninger som skal sikre at opplysningene som kan kreves i henhold til finansforetaksloven § 20-6 tredje ledd, til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for Finanstilsynet, i) en redegjørelse fra Finanstilsynet for hvordan krisetiltakene kan finansieres uten at følgende legges til grunn: i) ekstraordinær finansiell støtte fra det offentlige, utenom bruk av krisetiltaksfondet, ii) likviditetsstøtte fra sentralbanken i en krisesituasjon, eller iii) likviditetsstøtte fra sentralbanken på grunnlag av vilkår som avviker fra standardvilkår når det gjelder sikkerhet, løpetid og rentesatser, j) en nærmere beskrivelse av de ulike krisehåndteringsstrategiene som kan brukes i forbindelse med de ulike mulige scenariene og gjeldende tidsfrister, k) en beskrivelse av kritiske innbyrdes avhengigheter, l) en beskrivelse av mulighetene for å opprettholde tilgangen til betalings- og oppgjørstjenester og annen infrastruktur, og en vurdering av muligheten til å overføre kundenes posisjoner, m) en analyse av planens innvirkning på foretakets ansatte, herunder en vurdering av eventuelle tilknyttede kostnader, og en beskrivelse av planlagte prosedyrer for at de ansatte blir hørt under krisehåndteringsprosessen, n) en plan for kommunikasjon med mediene og offentligheten, o) minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i henhold til finansforetaksloven § 20-9 og eventuelt en frist for å nå dette kravet, p) når det er relevant, minstekravet til ansvarlig kapital og avtalefestede interne tapsdekningsinstrumenter fastsatt etter §§ 20-7 og 20-7a i forskriften her og eventuelt en frist for å nå dette nivået, q) en beskrivelse av aktiviteter og systemer som er avgjørende for å opprettholde foretakets operative prosesser, inkludert nettverks- og informasjonssystemer som nevnt i DORA-forordningen, jf. DORA-loven § 1, r) eventuelle uttalelser fra foretaket om krisetiltaksplanen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-6 første leddFinansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksforskriften § 20-7 første leddFinansforetaksforskriften § 20-7a første ledd

§ 20-3e

Informasjon som krisehåndteringsmyndigheter kan be om fra foretak til bruk for utarbeidelse og vedlikehold av krisetiltaksplaner

Krisehåndteringsmyndigheter kan be foretak om å gi følgende informasjon for å utarbeide og vedlikeholde krisetiltaksplaner for foretaket, og der hvor det er relevant, det konsernet det er en del av og konsernets juridiske enheter: a) en detaljert beskrivelse av konsernets organisasjonsstruktur, inkludert en liste over alle juridiske enheter, b) informasjon om de direkte eierne og prosentandelen av stemmeberettigede og ikke-stemmeberettigede rettigheter for hver juridiske enhet, c) lokasjon, jurisdiksjon for registrering, lisensiering og nøkkelpersonell knyttet til hver juridiske enhet i konsernet, d) en oversikt over foretakets kritiske funksjoner og hovedforretningsområder, herunder vesentlige eiendeler og forpliktelser knyttet til slike funksjoner og forretningsområder, for hver juridiske enhet i konsernet, e) en detaljert beskrivelse av foretakets og alle konsernets juridiske enheters forpliktelser, minst delt opp etter typer og beløp for kortsiktig og langsiktig gjeld, sikrede, usikrede og etterstilte forpliktelser, f) en detaljert beskrivelse av om de forpliktelsene som er gjenstand for nedskrivning eller konvertering, g) en beskrivelse av prosessene som trengs for å fastslå hvem foretaket har stilt sikkerhet for, hvem som innehar sikkerheten og i hvilken jurisdiksjon sikkerheten befinner seg i, h) en beskrivelse av foretakets og konsernets juridiske enheters ikke-balanseførte eksponeringer, herunder en oversikt per kritiske funksjon og hovedforretningsområder, i) informasjon om foretakets vesentlige sikringsforretninger, herunder per juridiske enhet i konsernet, j) informasjon om foretakets største eller mest kritiske motparter, samt en analyse av virkningen av en eventuell krise hos disse motpartene på foretakets finansielle situasjon, k) oversikt over hvert system hvor foretaket gjennomfører et vesentlig antall eller verdi av handler, herunder en oversikt per juridisk enhet, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, l) oversikt over hvert betalings-, oppgjørs- eller avregningssystem som foretaket er direkte eller indirekte medlem av, inkludert en kartlegging til juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, m) en detaljert oversikt og beskrivelse av ledelsesinformasjonssystemene, inkludert systemer for risikostyring, regnskap og finansiell og regulatorisk rapportering med kartlegging til juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, n) identifikasjon av eierne av systemene nevnt i punkt 13, tjenestenivåavtaler knyttet til disse samt programvare, systemer og lisenser, herunder per juridisk enhet, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, og identifikasjon av kritiske IKT-tjenesteleverandører som definert i forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1, o) resultatene av foretakenes testing av digital operasjonell motstandsdyktighet i henhold til forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1, p) identifikasjon og kartlegging av juridiske enheter og forbindelser og avhengigheter mellom dem, som for eksempel: i) felles eller delt personale, fasiliteter og systemer ii) kapital-, finansierings- eller likviditetsordninger iii) eksisterende eller betingede kreditteksponeringer iv) kryssgarantiavtaler, krysspantordninger, kryssmisligholdsbestemmelser og krysskonsern-nettingavtaler v) risikooverføringer og back-to-back-handelsordninger; tjenestenivåavtaler, q) tilsynsmyndighet og krisehåndteringsmyndighet for hver juridiske enhet i konsernet, r) medlemmet av ledelsen som er ansvarlig for å gi informasjonen som er nødvendig for å utarbeide foretakets krisehåndteringsplan, samt de som er ansvarlige for ulike juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, s) en beskrivelse av ordningene foretaket har etablert for å sikre at Finanstilsynet ved en eventuell krisehåndtering har all nødvendig informasjon for å bruke krisehåndteringsverktøy og -fullmakter, t) alle med tredjeparter som foretaket og andre selskap i konsernet har inngått, hvor oppsigelse kan utløses av en beslutning om å ta i bruk et krisehåndteringsverktøy, og hvor konsekvensene av oppsigelsen kan påvirke bruken av verktøyet, u) en beskrivelse av mulige likviditetskilder for å støtte krisehåndtering, v) informasjon om beheftede eiendeler, likvide eiendeler, ikke-balanseførte poster, sikringsstrategier og regnskapsføringspraksis.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåDORA-loven § 1

§ 20-3f

Forhold som krisehåndteringsmyndigheten skal ta i betraktning ved vurderingen av muligheten for å krisehåndtere et foretak eller konsern

Når Finanstilsynet vurderer krisehåndteringsmulighetene for et foretak eller et konsern, skal det ta hensyn til: a) I hvilken grad foretaket er i stand til å koble hovedforretningsområder og kritiske funksjoner til juridiske enheter, b) i hvilken grad juridiske og selskapsmessige strukturer er tilpasset hovedforretningsområder og kritiske funksjoner, c) i hvilken grad det finnes ordninger for å sikre tilgang til nødvendig personell, infrastruktur, finansiering, likviditet og kapital for å støtte og opprettholde hovedforretningsområdene og de kritiske funksjonene, d) i hvilken grad tjenesteavtaler, inkludert kontraktsmessige ordninger for bruk av IKT-tjenester, er robuste og fullt håndhevbare ved en eventuell krisehåndtering av foretaket, e) den digitale operasjonelle motstandsdyktigheten til nettverks- og informasjonssystemene som støtter foretakets kritiske funksjoner og kjernevirksomhetsområder, med hensyn til rapporter om større IKT-hendelser og resultater fra testing i henhold til forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1, f) i hvilken grad foretakets styringsstruktur er egnet til å håndtere og sikre etterlevelse av interne retningslinjer knyttet til tjenestenivåavtaler, g) i hvilken grad foretaket har rutiner for å overføre tjenester til tredjeparter levert under tjenestenivåavtaler ved separasjon av kritiske funksjoner eller hovedforretningsområder, h) i hvilken grad det finnes beredskapsplaner og tiltak for å sikre kontinuitet i tilgang til betalings- og oppgjørssystemer, i) hvor godt ledelsesinformasjonssystemene gjør det mulig for Finanstilsynet å innhente nøyaktig og fullstendig informasjon om kjernevirksomhetsområder og kritiske funksjoner for å legge til rette for raske beslutninger, j) ledelsesinformasjonssystemenes evne til å levere nødvendig informasjon for effektiv krisehåndtering av foretaket til enhver tid, selv under raskt skiftende forhold, k) i hvilken grad foretaket har testet sine ledelsesinformasjonssystemer under stresscenarier som definert av Finanstilsynet, l) i hvilken grad foretaket kan sikre kontinuitet i sine ledelsesinformasjonssystemer både for det berørte foretaket og et eventuelt nytt foretak dersom kritiske funksjoner og hovedforretningsområder skilles ut, m) i hvilken grad foretaket har etablert tilstrekkelige prosesser for å gi Finanstilsynet nødvendig informasjon for å identifisere innskytere og beløp dekket av innskuddsgarantiordningene, n) når konsernet benytter konserninterne garantier, i hvilken grad disse garantiene gis på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for disse garantiene er, o) når konsernet gjennomfører back-to-back-transaksjoner, i hvilken grad disse skjer på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for slike praksiser er, p) i hvilken grad bruk av konserninterne garantier eller back-to-back-transaksjoner øker smitteeffekten i konsernet, q) i hvilken grad konsernets juridiske struktur hindrer bruk av krisehåndteringsverktøy på grunn av antall juridiske enheter, kompleksiteten i konsernstrukturen eller vanskeligheter med å tilpasse forretningsområder til konsernenheter, r) mengden og typen av foretakets konvertible gjeld, s) når vurderingen gjelder et holdingforetak i konsern med finansiell og ikke-finansiell virksomhet, i hvilken grad krisehåndtering av konsernforetak som er finansforetak eller finansielle foretak kan påvirke den ikke-finansielle delen av konsernet negativt, t) eksistensen og robustheten til tjenestenivåavtaler, u) om myndigheter i tredjeland har nødvendige krisehåndteringsverktøy for å støtte tiltak fra EØS-myndigheter, og muligheten for koordinert handling mellom EØS og tredjeland, v) muligheten for å bruke krisehåndteringsverktøy på en måte som oppfyller krisehåndteringsmålene, gitt tilgjengelige verktøy og foretakets struktur, w) i hvilken grad konsernstrukturen gjør det mulig for Finanstilsynet, med mål om å maksimere verdien av konsernet som helhet, å krisehåndtere hele konsernet eller én eller flere konsernselskaper uten å forårsake betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, markedstilliten eller økonomien, x) hvilke ordninger og midler som kan lette krisehåndtering i tilfeller der konsernet har datterselskaper i ulike jurisdiksjoner, y) hvor sannsynlig det er at krisehåndteringsverktøy anvendes på en slik måte at krisehåndteringsmålene nås, gitt mulige konsekvenser for kreditorer, motparter, kunder og ansatte, samt mulige tiltak fra myndigheter i tredjeland, z) i hvilken grad det kan foretas en tilstrekkelig vurdering av virkningen av foretakets krisehåndtering på det finansielle systemet og tilliten i finansmarkedene, æ) i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan ha betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, tilliten i markedet, eller økonomien, ø) i hvilken grad smitteeffekter til andre foretak eller finansmarkeder kan begrenses gjennom bruk av krisehåndteringsverktøy og -fullmakter, å) i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan få betydelig innvirkning på driften av betalings- og oppgjørssystemer.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåDORA-loven § 1

§ 20-3g

Fritak fra krav til gjenopprettings- og krisetiltaksplanlegging

Foretak som er tilknyttet et sentralt organ og helt eller delvis er unntatt fra visse nasjonale tilsynskrav i medhold av CRR artikkel 10, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, kan av Finanstilsynet fritas fra kravet til å utarbeide gjenopprettingsplan etter § 20-5 og kravet om at det skal utarbeides krisetiltaksplan etter finansforetaksloven § 20-6. Når det gis fritak etter første punktum, skal kravene til gjenopprettings- og krisetiltaksplaner etter finansforetaksloven §§ 20-5 og 20-6 og forskriften her gjelde på konsolidert basis for det sentrale organet og tilknyttede foretak. Foretak som er medlemmer av en institusjonell beskyttelsesordning som nevnt i CRR artikkel 113 nr. 7, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, kan av Finanstilsynet fritas fra kravet til å utarbeide gjenopprettingsplan etter finansforetaksloven § 20-5. Når det gis fritak etter første punktum, må den institusjonelle beskyttelsesordningen oppfylle kravet i finansforetaksloven § 20-5 og forskriften her til gjenopprettingsplaner i samarbeid med hver av sine medlemmer som er fritatt. Ved fritak etter første eller annet ledd, skal henvisninger til et konsern i lov- eller forskriftsregler om gjenopprettings- eller krisetiltaksplaner forstås som å omfatte et sentralt organ og tilknyttede foretak som nevnt i CRR artikkel 10, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, og deres datterforetak. Tilsvarende skal henvisninger til et morforetak eller foretak underlagt konsolidert tilsyn etter finanstilsynsloven § 1-2 nr. 2 forstås som å omfatte et sentralt organ. Foretak som utgjør en vesentlig del av det finansielle systemet kan ikke fritas etter første eller annet ledd, og skal alltid utarbeide egne gjenopprettingsplaner og være gjenstand for individuell krisetiltaksplanlegging etter finansforetaksloven §§ 20-5 og 20-6 og forskriften her. Med foretak som utgjør en vesentlig del av det finansielle systemet, menes enten a) foretak hvis samlet verdi av eiendeler overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 30 milliarder euro, eller b) foretak hvis totale eiendeler utgjør mer enn 20 prosent av brutto nasjonalprodukt i Norge, med mindre samlet verdi av eiendeler er mindre enn et beløp i norske kroner som tilsvarer 5 milliarder euro.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåCRR/CRD-forskriften § 2 første leddFinansforetaksloven § 20-5 første leddFinansforetaksloven § 20-6 første leddFinanstilsynsloven § 1-2 første ledd

§ 20-3h

Avtaler om konsernintern støtte

En avtale om konsernintern støtte etter finansforetaksloven § 20-8 kan a) omfatte ett eller flere av konsernets datterforetak og inneholde bestemmelser om finansiell støtte fra morforetaket til datterforetak, fra datterforetak til morforetaket, mellom de av konsernets datterforetak som er part i avtalen, eller en kombinasjon av disse foretakene, b) inneholde bestemmelser om finansiell støtte i form av lån, garantier, sikkerhetsstillelse eller en kombinasjon av disse formene for støtte i forbindelse med én eller flere transaksjoner, herunder mellom støttemottakeren og en tredjepart. Dersom et konsernforetak i samsvar med vilkårene i avtalen om konsernintern støtte samtykker i å gi finansiell støtte til et annet konsernforetak, kan avtalen inneholde en tilsvarende klausul om finansiell støtte fra konsernforetaket som mottar støtten, til konsernforetaket som gir støtten. En avtale om konsernintern støtte skal fastsette prinsipper for beregning av vederlag for hver transaksjon som gjennomføres i henhold til den. Prinsippene skal inneholde et krav om at vederlaget skal fastsettes på det tidspunkt når den finansielle støtten gis. I tillegg skal avtalen oppfylle følgende krav: a) alle parter skal inngå avtalen frivillig, b) når avtalen inngås, skal alle parter ivareta sine egne interesser, og de kan ta hensyn til eventuelle direkte eller indirekte fordeler en part kan få som følge av tildelingen av den finansielle støtten, c) alle parter som gir finansiell støtte, skal ha full tilgang til relevante opplysninger fra enhver part som mottar finansiell støtte før vederlaget for tildelingen av finansiell støtte fastsettes og før en eventuell beslutning om å gi finansiell støtte treffes, d) når vederlaget for tildelingen av finansiell støtte fastsettes, kan det tas hensyn til opplysninger som innehas av støttegiveren i kraft av at denne og støttemottakeren er del av samme konsern, og som markedet ikke har tilgang til, og e) prinsippene for beregning av vederlaget som skal betales for tildeling av finansiell støtte kan fastsettes uten hensyn til en eventuelt midlertidig innvirkning på markedsprisene som følge av hendelser utenfor konsernet. En avtale om konsernintern finansiell støtte kan bare inngås så lenge ingen av partenes tilsynsmyndigheter mener at vilkårene for tidlig inngripen etter finansforetaksloven §§ 20-11 til 20-14 er oppfylt på tidspunktet for avtaleinngåelsen, jf. finansforetaksloven § 20-8 første ledd annet punktum. En avtale om konsernintern finansiell støtte er ikke en forutsetning for a) å gi konsernintern finansiell støtte til et konsernforetak som opplever finansielle vanskeligheter, dersom foretaket beslutter å gjøre dette, i enkelttilfeller og i samsvar med konsernets retningslinjer, forutsatt at det ikke utgjør en risiko for konsernet som helhet, eller b) å utøve virksomhet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-8 første leddFinansforetaksloven § 20-11 første leddFinansforetaksloven § 20-14 første ledd

§ 20-3i

Meldeplikter i forbindelse med konsernintern finansiell støtte

Foretakets melding til Finanstilsynet etter finansforetaksloven § 20-8 femte ledd tredje punktum skal også sendes til Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde styrets begrunnede vedtak og andre relevante opplysninger om den foreslåtte støtten, herunder en kopi av konsernstøtteavtalen. Finanstilsynets vedtak etter finansforetaksloven § 20-8 femte ledd tredje punktum om støtten skal godkjennes, forbys eller begrenses skal på tilsvarende måte også sendes til EBA, og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet. En kopi av styrets endelige vedtak om å yte støtte skal oversendes til Finanstilsynet og EBA, og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet.

Når et finansforetak skal gi økonomisk støtte internt i konsernet, må dette meldes til Finanstilsynet, EBA og andre relevante tilsynsmyndigheter. Meldingen skal inneholde styrets begrunnelse og avtalen om støtten. Endelige vedtak om støtten skal også sendes til disse myndighetene.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-8 første ledd

§ 20-4

Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld

Minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 skal beregnes etter en risikovektet og en uvektet metode. Det risikovektede minstekravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp etter risikovektet metode. Det uvektede minstekravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp etter uvektet metode. Minstekravet skal være oppfylt etter både risikovektet og uvektet metode. En krisehåndteringsenhet som er del av et konsern med forvaltningskapital høyere enn 100 milliarder euro (europeiske systemkritiske krisehåndteringsenheter), skal minst ha et risikovektet minstekrav på 13,5 prosent, og et uvektet minstekrav på fem prosent. Finanstilsynet kan bestemme at krav etter annet ledd også skal gjelde for krisehåndteringsenheter i konsern med forvaltningskapital mindre enn 100 milliarder euro, hvor det med rimelig grad av sannsynlighet kan medføre en systemrisiko hvis enheten blir kriserammet (nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter). Finanstilsynet skal vurdere om minstekravet for et foretak som etter krisetiltaksplanen skal avvikles, skal begrenses til kun å bestå av et tapsabsorberingsbeløp etter § 20-5. I vurderingen skal Finanstilsynet ta hensyn til virkningen på finansiell stabilitet og risikoen for smitte til det øvrige finansielle systemet.

Banker og finansforetak må ha en viss mengde ansvarlig kapital og konvertibel gjeld. Dette minstekravet skal beregnes og oppfylles etter både en risikovektet og en uvektet metode.AI

Endret 21. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksforskriften § 20-5referert av 3 →

§ 20-5

Tapsabsorberingsbeløp

Tapsabsorberingsbeløpet etter risikovektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik summen av minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med risikovektet beregningsgrunnlag. Tapsabsorberingsbeløpet etter uvektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel. Dersom foretaket har eierandeler i kredittforetak som omfattes av finansforetaksloven § 11-7, jf. finansforetaksloven § 20-9 fjerde ledd, skal beregningsgrunnlag og eksponeringsmål for beregning av tapsabsorberingsbeløp justeres for dette.

Regelen forklarer hvordan banker og finanskonsern skal beregne et beløp som skal kunne dekke tap. Beløpet kan beregnes enten etter en risikovektet metode eller en uvektet metode. Beregningen skal justeres dersom foretaket eier andeler i visse kredittforetak.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019), 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 14-1CRR/CRD-forskriften § 2 første leddFinansforetaksloven § 11-7 første leddFinansforetaksloven § 20-9 første leddreferert av 2 →

§ 20-6

Rekapitaliseringsbeløp

Rekapitaliseringsbeløpet skal fastsettes på grunnlag av behov identifisert i krisetiltaksplanen for de foretak som etter krisetiltaksplanen skal krisehåndteres. Rekapitaliseringsbeløpet etter risikovektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik summen av minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med risikovektet beregningsgrunnlag. Rekapitaliseringsbeløpet etter uvektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel. Ved fastsettelse av rekapitaliseringsbeløp etter første ledd skal Finanstilsynet ta utgangspunkt i oppdaterte beregningsgrunnlag og eksponeringsmål justert for eventuelle krisetiltak som fastsatt i krisetiltaksplanen for foretaket, og justere den delen av rekapitaliseringsbeløpet som gjelder pålegg etter finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd bokstav b, slik at det samsvarer med pålegget etter finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd slik dette vil være etter krisehåndteringen. Finanstilsynet kan, dersom det er nødvendig for å sikre at foretaket etter en krisehåndtering opprettholder tilstrekkelig tillit i markedene i en periode på inntil ett år, fastsette et høyere risikovektet rekapitaliseringsbeløp enn det som følger av annet ledd. Tillegget for å opprettholde tillit i markedene skal tilsvare det kombinerte bufferkravet som skal gjelde etter anvendelse av krisetiltakene fratrukket kravet til motsyklisk buffer. Tillegget for å opprettholde tillit i markedene etter femte ledd kan settes lavere eller høyere dersom dette etter gjennomføring av krisetiltakene er tilstrekkelig eller nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig tillit i markedene og å sikre ivaretakelse av foretakets kritiske økonomiske funksjoner og tilgang til markedsfinansiering, uten forutgående ekstraordinære offentlige støttetiltak med unntak av bruk av midler fra krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven § 20-52. Dersom foretaket har eierandeler i kredittforetak som omfattes av finansforetaksloven § 11-7, jf. finansforetaksloven § 20-9 fjerde ledd, skal beregningsgrunnlag og eksponeringsmål for beregning av rekapitaliseringsbeløp justeres for dette.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019), 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 14-1CRR/CRD-forskriften § 2 første leddFinansforetaksloven § 14-6Finansforetaksloven § 13-6 første leddreferert av 2 →

§ 20-7

Krav om ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (prioritet)

Rekapitaliseringsbeløpet skal dekkes av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-25 og § 20-7a i forskriften her. Finanstilsynet kan fastsette et minstekrav til etterstillelse slik at summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp helt eller delvis skal dekkes av ansvarlig kapital og etterstilt konvertibel gjeld, dvs. konvertibel gjeld med prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4. For datterforetak av norske finansforetak, der det er fastsatt at morforetaket eller annen enhet i konsernet skal være krisehåndteringsenhet, skal kravet i første ledd oppfylles i tillegg til at ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som oppfyller vilkårene i finansforetaksloven § 20-25a og § 20-7b i forskriften her, skal være utstedt direkte eller indirekte til konsernets krisehåndteringsenhet. Krav til etterstillelse etter første ledd skal fastsettes slik at foretaket står overfor et samlet etterstillelseskrav på minst åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital. Ren kjernekapital som brukes for å oppfylle det kombinerte bufferkravet, kan telles med til dekning av foretakets samlede etterstillelseskrav. For globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, kan Finanstilsynet fastsette et lavere krav til etterstillelse enn det som følger av tredje ledd, dersom hensynet til at foretakets eiere og kreditorer ville ha kommet bedre ut enn ved en avvikling, ivaretas fullt ut. Kravet til etterstillelse kan ikke settes lavere enn det som følger av et samlet etterstillelseskrav på (1-(X1/X2)) x 8 prosent, der X1 er 3,5 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, og X2 er 18 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp og summen av det kombinerte kapitalbufferkravet. For globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, kan Finanstilsynet fastsette et høyere krav til etterstillelse enn det som følger av tredje ledd. Kravet til etterstillelse kan ikke overstige det som følger av et samlet etterstillelseskrav på: a) åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital eller b) resultatet av A x 2 + B x 2 + C, der A og B er minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1 første ledd og C er det kombinerte kapitalbufferkravet. Der åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital utgjør mer enn 27 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, skal krav til etterstillelse for europeiske systemkritiske krisehåndteringsenheter ikke overstige 27 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, gitt at bruk av krisetiltaksfondet ikke vil være et alternativ under krisehåndtering. Krav etter femte ledd skal bygge på en vurdering av om: a) det foreligger vesentlig hindringer for krisehåndtering og i hvilken grad disse kan avhjelpes gjennom andre tiltak, b) en gjennomføring av krisehåndteringsstrategien er vanskelig i lys av foretakets størrelse, kompleksitet, virksomhetsrisiko, juridiske organisering eller eierstruktur, og om c) minstekrav i finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd reflekterer at krisehåndteringsenheten er blant de 20 prosent av foretak som krisehåndteringsmyndigheten fastsetter minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for, som utgjør størst risiko. For øvrige foretak kan Finanstilsynet fastsette krav til etterstillelse etter reglene i femte ledd hvis det antas å være nødvendig for å hindre at eiere eller kreditorer kommer dårligere ut av en krisehåndtering enn ved en avvikling under offentlig administrasjon, jf. finansforetaksloven § 20-38. Før Finanstilsynet fastsetter høyere krav for øvrige foretak eller for mer enn 30 prosent av globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, skal det tas hensyn til: a) markedsdybden for krisehåndteringsenhetens ansvarlig kapitalinstrumenter og etterstilt konvertibel gjeld, prisingen av denne og tiden det vil ta for foretaket å oppfylle et vedtak om høyere krav, b) beholdning av konvertibel gjeld som oppfyller kravene i artikkel 72a i CRR, og har gjenværende løpetid under ett år på tidspunktet for vedtak om høyere krav, c) tilgangen til og beholdningen av instrumenter som oppfyller kravene i artikkel 72a i CRR, unntatt artikkel 72b nr. 2 bokstav (d), d) om forpliktelser som er unntatt intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 første og annet ledd, er betydelig. De unntatte forpliktelsene i første punktum må under normal insolvensbehandling ha samme eller lavere prioritet enn foretakets ansvarlige kapital og konvertibel gjeld. Dersom unntatte forpliktelser ikke overstiger fem prosent av foretakets ansvarlige kapital og konvertibel gjeld, skal beløpet ikke regnes som betydelig, e) krisehåndteringsenhetens forretnings- og finansieringsmodell, risikoprofil og stabilitet, i tillegg til dens evne til å bidra til økonomien, og f) innvirkningen eventuelle restruktureringskostnader vil ha på foretakets rekapitalisering.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-25 første leddFinansforetaksforskriften § 20-7a første leddFinansforetaksloven § 20-32Finansforetaksforskriften § 20-7breferert av 4 →

§ 20-7a

Konvertibel gjeld

Konvertibel gjeld som skal dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd skal oppfylle vilkårene angitt i CRR artikkel 72a, 72b med unntak av nr. 2 bokstav d og artikkel 72c. Finanstilsynet kan gi tillatelse til at gjeld som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 72b nr. 3 og nr. 4, kan kvalifisere som konvertibel gjeld. Forpliktelser som oppstår fra gjeldsinstrumenter med innebygde derivater som oppfyller vilkårene i første ledd med unntak av CRR artikkel 72a (2) bokstav l, kan medregnes forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: a) hovedstolen til forpliktelsen som oppstår fra gjeldsinstrumentet er kjent ved utstedelse, er konstant eller økende, og påvirkes ikke av egenskaper ved det innebygde derivatet. Forpliktelsen kan minst verdsettes daglig ved referanse til et aktivt og likvid marked for tilsvarende instrumenter uten kredittrisiko, i samsvar med CRR artikkel 104 og 105. b) gjeldsinstrumentet har avtalevilkår som angir at verdien av krav i tilfelle insolvens eller krisehåndtering av utsteder er konstant eller økende, og overstiger ikke opprinnelig innbetalt beløp for forpliktelsen. c) forpliktelsen skal ikke omfattes av motregningsavtaler, og verdsettelsen skal ikke foretas etter finansforetaksloven § 20-16 Gjeld som utstedes av datterforetak til aksjeeier som ikke er en del av krisehåndteringskonsernet, og datterforetaket er en del av samme krisehåndteringskonsern som krisehåndteringsenheten, skal kvalifisere forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: a) gjelden er utstedt i samsvar med § 20-7b i forskriften her, b) nedskrivning og konvertering av gjeld vil ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterselskapet, og c) gjelden overstiger ikke: i) summen av gjeld utstedt av foretak innen samme krisehåndteringskonsern og ansvarlig kapital utstedt etter finansforetaksloven § 20-25 bokstav a og b fratrukket ii) beløp fastsatt i samsvar med finansforetaksforskriften § 20-9 andre ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 20-9Finansforetaksloven § 20-16Finansforetaksforskriften § 20-7bFinansforetaksloven § 20-25 første leddreferert av 2 →

§ 20-7b

Konvertibel gjeld for datterforetak

Datterforetak kan oppfylle minstekrav etter finansforetaksloven § 20-25a, jf. finansforetaksloven § 20-9, med gjeld som: a) er utstedt til og kjøpt av konsernets krisehåndteringsenhet direkte eller indirekte via andre enheter i samme konsern, eller som er utstedt til og ervervet av en eksisterende aksjonær som ikke er del av konsernet, forutsatt at intern oppkapitalisering ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterforetaket, b) oppfyller kravene som angitt i kapitalkravsforordningen artikkel 72a, unntatt artikkel 72a nr. 2 bokstav b, c, k, l og m og artikkel 72b nr. 3 til 5, c) har prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4, d) kan være gjenstand for intern oppkapitalisering i samsvar med krisehåndteringsstrategien for konsernet, e) er ervervet uten direkte eller indirekte finansiering fra det relevante datterforetaket, f) har avtalevilkår som hverken eksplisitt eller indirekte gir kreditor rett til å kreve at datterforetaket innløser, tilbakebetaler eller kjøper tilbake gjelden før forfall, annet enn som ledd i insolvensbehandling eller oppløsning av datterforetaket, og der datterforetaket heller ikke gir uttrykk for at gjelden vil bli førtidig innløst, tilbakebetalt eller kjøpt tilbake, g) etter avtalevilkårene ikke gir innehaver rett til å kreve førtidig betaling av renter eller hovedstol, annet enn som ledd i insolvensbehandling eller oppløsning av datterforetaket, og h) er gjenstand for renteberegning som ikke påvirkes av datterforetakets eller morforetakets kredittvurdering.

Bestemmelsen forklarer hvilke krav som må være oppfylt for at et datterforetak skal kunne bruke konvertibel gjeld til å møte minstekrav til kapital. Gjelden må blant annet ha bestemte vilkår for tilbakebetaling og renter.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksloven § 20-32Finansforetaksloven § 20-25 areferert av 3 →

§ 20-7c

Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak som ikke er krisehåndteringsenhet

Foretak som nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd bokstav a og som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal til enhver tid oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 første ledd fastsatt av Finanstilsynet. Minstekravet skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter finansforetaksloven § 20-6, og skal oppfylles med ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som angitt i finansforetaksloven § 20-25a og § 20-7b i forskriften her. Finanstilsynet kan gi unntak fra kravet i første ledd dersom a) både datterforetaket og krisehåndteringsenheten er etablert i samme medlemsstat og medlemmer av samme krisehåndteringskonsern, b) krisehåndteringsenheten oppfyller kravene minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i første ledd, c) det ikke er vesentlige praktiske eller juridiske hindre for en umiddelbar overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld fra krisehåndteringsenheten til datterforetaket, d) krisehåndteringsenheten kan dokumentere for Finanstilsynet at datterforetaket er underlagt forsvarlig styring, og har garantert, med Finanstilsynets samtykke, for datterforetakets forpliktelser, eller at risikoen i datterforetaket er uten betydning, e) krisehåndteringsenhetens rutiner for måling, vurdering og kontroll av risiko også dekker datterforetaket, og f) krisehåndteringsenheten kontrollerer mer enn 50 prosent av stemmerettighetene i datterforetaket, eller har rett til å utpeke eller avsette et flertall av medlemmene i datterforetakets styre. Annet ledd gjelder tilsvarende dersom vilkårene i annet ledd bokstav a, c og d er oppfylt av morforetaket og datterforetaket, og morforetaket oppfyller minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld på konsolidert nivå. Finanstilsynet kan også beslutte at foretak som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal oppfylle minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld på individuelt nivå. Når vilkårene i annet ledd bokstav a og b er oppfylt, kan Finanstilsynet tillate at kravet for datterforetaket helt eller delvis oppfylles med en garanti fra krisehåndteringsenheten som oppfyller følgende vilkår: a) garantien stilles for et beløp som minst tilsvarer beløpet for det kravet som garantien erstatter, b) garantien utløses når datterforetaket ikke kan innfri sin gjeld eller andre forpliktelser etter hvert som de forfaller, eller når datterforetaket oppfyller vilkårene for nedskriving og konvertering i finansforetaksloven § 20-14, alt etter hva som inntreffer først, c) minst halvparten av garantibeløpet sikres gjennom en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse, jf. lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 2 første ledd bokstav a, d) sikkerheten som stilles for garantien, oppfyller kravene i CRR artikkel 197, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, som etter passende konservative avkortinger er tilstrekkelig til å dekke beløpet som det stilles sikkerhet for, jf. bokstav c, e) sikkerheten som stilles for garantien er uten heftelser og benyttes ikke som sikkerhet for andre garantier, f) sikkerheten har en effektiv løpetid som oppfyller samme løpetidsvilkår som i CRR artikkel 72c nr. 1, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, g) det er ingen juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å overføre sikkerheten fra krisehåndteringsenheten til det aktuelle datterforetaket, heller ikke hvis krisetiltak brukes overfor krisehåndteringsenheten. Ved anvendelse av femte ledd bokstav g skal krisehåndteringsenheten, på anmodning fra Finanstilsynet, sørge for en uavhengig skriftlig og begrunnet juridisk betenkning eller på annen tilfredsstillende måte vise at det ikke finnes juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å overføre sikkerhet fra krisehåndteringsenheten til det berørte datterforetaket.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-1Finansforetaksloven § 20-9 første leddFinansforetaksloven § 20-6 første leddFinansforetaksforskriften § 20-7b

§ 20-7ca

Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for globalt systemviktige foretak

Når mer enn ett foretak i et konsern som på konsolidert nivå er utpekt som et globalt systemviktig foretak er krisehåndteringsenheter, skal krisehåndteringsmyndigheten for krisehåndteringsenhetene, krisehåndteringsmyndigheten for konsernet hvis det er en annen myndighet og krisehåndteringsmyndighetene for datterforetak i en krisehåndteringsgruppe som ikke selv er krisehåndteringsenheter drøfte og, hvis det er hensiktsmessig og i tråd med det globalt systemviktige foretakets krisehåndteringsstrategi, i fellesskap ta en beslutning om bruken av CRR artikkel 72e, jf. CRR/CRD-forskriften § 2, og eventuelle justeringer for å redusere eller fjerne differansen mellom: a) summen av beløpene beregnet etter tredje ledd bokstav a og CRR artikkel 12a, jf. CRR/CRD-forskriften § 2, for individuelle krisehåndteringsenheter, og b) summen av beløpene beregnet etter tredje ledd bokstav b og CRR artikkel 12a, jf. CRR/CRD-forskriften § 2. Justeringer etter første ledd kan gjøres for å håndtere forskjeller i beregningen av det samlede risikovektede beregningsgrunnlaget mellom de relevante medlemsstatene ved å justere nivået på kravet, men kan ikke brukes for å fjerne forskjeller som skyldes eksponeringer mellom krisehåndteringsgrupper. Summen av beløpet beregnet etter første ledd bokstav a kan ikke være lavere enn summen av beløpet beregnet etter første ledd bokstav b. Til bruk for justeringer etter første ledd skal de relevante krisehåndteringsmyndighetene beregne tilleggskrav til minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for det globalt systemviktige foretaket etter finansforetaksloven § 20-9: a) for hver krisehåndteringsenhet, og b) for morforetaket innenfor EØS-området som om det var den eneste krisehåndteringsenheten i det globalt systemviktige foretaket.

Regelen beskriver hvordan ulike myndigheter skal samarbeide om å fastsette minstekrav til kapital og gjeld for store, globale finansforetak. De kan gjøre justeringer for å utjevne forskjeller i beregninger mellom ulike land.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåCRR/CRD-forskriften § 2 første leddFinansforetaksloven § 20-9 første ledd

§ 20-7d

Beregning av maksimalt disponeringsbeløp ved brudd på et risikovektet minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4 eller § 20-7

Ved manglende oppfyllelse av risikovektet krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4 eller § 20-7, kan Finanstilsynet kun treffe beslutning som nevnt i finansforetaksloven § 20-9a annet ledd dersom: a) foretaket oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet, eller b) foretaket ikke oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet og den manglende oppfyllelsen av risikovektet krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld overstiger den manglende oppfyllelsen av det kombinerte kapitalbufferkravet. Foretakene skal beregne maksimalt disponeringsbeløp som nevnt i finansforetaksloven § 20-9a annet ledd. Maksimalt disponeringsbeløp er summen av delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital, fratrukket utbetalinger som nevnt i finansforetaksloven § 20-9a annet ledd og påregnelig betalbar skatt gitt at resultatene holdes tilbake, multiplisert med en faktor. Faktoren etter annet ledd skal fastsettes ut fra hvilken andel ren kjernekapital som ikke er benyttet til å oppfylle risikovektet minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4, utgjør i prosent av det kombinerte bufferkravet. Ved brudd på krav til etterstillelse i § 20-7 fastsettes faktoren ut fra hvilken andel ren kjernekapital som ikke er benyttet til å oppfylle krav til etterstillelse utenom kapitalbufferkravet, dvs. som overstiger A x 2 + B x 2, jf. § 20-7 femte ledd, utgjør i prosent av kombinert bufferkrav. Faktoren skal være: a) 0 når andelen er fra 0 inntil 25 prosent, b) 0,2 når andelen er fra 25 inntil 50 prosent, c) 0,4 når andelen er fra 50 inntil 75 prosent, og d) 0,6 når andelen er fra 75 inntil 100 prosent.

Bestemmelsen forklarer når Finanstilsynet kan ta beslutninger ved brudd på krav til kapital i finansforetak. Den beskriver også hvordan man beregner det maksimale beløpet foretaket kan disponere i slike situasjoner.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 20-4Finansforetaksforskriften § 20-7 første leddFinansforetaksloven § 20-9 a første ledd

§ 20-8

Innehav av konvertibel gjeld

Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om grenser for og behandling av et foretaks innehav av konvertibel gjeld som er utstedt av foretaket selv eller andre foretak.

Finanstilsynet har myndighet til å lage detaljerte regler for hvordan finansforetak skal håndtere og begrense konvertibel gjeld. Dette gjelder både gjeld foretaket har utstedt selv og gjeld utstedt av andre.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).
§ 20-9

Offentliggjøring av informasjon

Foretak som har fått fastsatt et minstekrav etter § 20-4 til § 20-6, eller § 20-7 andre ledd, og hvor krisetiltaksplanen angir at foretaket skal krisehåndteres skal minst årlig offentliggjøre informasjon om kravene og om kapitalen og gjelden som dekker kravene, herunder om løpetidsprofil og prioritetsrekkefølge. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om hyppighet og format for offentliggjøringen av informasjon.

Banker og finansforetak som må krisehåndteres etter spesifikke krav, skal hvert år offentliggjøre informasjon om sine krav, kapital og gjeld. Finanstilsynet kan bestemme mer om hvor ofte og hvordan denne informasjonen skal publiseres.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 20-4Finansforetaksforskriften § 20-6 første leddFinansforetaksforskriften § 20-7 første leddreferert av 1 →

III: Tidlig inngripen

§ 20-III

: Tidlig inngripen — opphevet, ikke lenger i kraft.

IV: Krisehåndtering og krisetiltak

§ 20-10

Nedskrivning og konvertering av aksjer og andre eierinstrumenter utstedt ved nedskrivning og konvertering

Finansforetaksloven §§ 20-24 til 20-26 gjelder tilsvarende for aksjer og andre eierinstrumenter som har blitt utstedt eller overført i forbindelse med: a) konvertering av gjeldsinstrumenter til aksjer eller andre eierinstrumenter i henhold til gjeldsinstrumentets opprinnelige avtalevilkår, utløst av en hendelse som inntraff før eller samtidig med at Finanstilsynet traff vedtak om krisehåndtering av foretaket, eller b) nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14.
Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-24Finansforetaksloven § 20-26 første leddFinansforetaksloven § 20-14 første ledd

§ 20-11

Nedskrivning og konvertering av delvis redusert hovedstol

Dersom hovedstolen av et instrument er blitt delvis redusert i tråd med avtalevilkår om reduksjon av hovedstolen som følge av hendelser knyttet til foretakets finansielle stilling, solvens eller graden av ansvarlig kapital, skal Finanstilsynet ved nedskrivning eller konvertering etter finansforetaksloven §§ 20-24 til 20-26 ta utgangspunkt i restbeløpet.

Hvis hovedstolen i et instrument allerede er redusert på grunn av foretakets økonomiske situasjon, skal Finanstilsynet bruke det gjenværende beløpet som utgangspunkt ved senere nedskrivning eller konvertering.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-24Finansforetaksloven § 20-26 første ledd

§ 20-12

Eierbeføyelser mv. ved overføring av aksjer eller andre eierinstrumenter før eierprøving er fullført

Dersom eierprøving etter finansforetaksloven §§ 6-1 til 6-5 ikke er fullført før den datoen aksjer eller andre eierinstrumenter skal overføres i forbindelse med overdragelse av virksomhet etter finansforetaksloven § 20-21, gjelder følgende: a) overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen skal ha umiddelbar rettsvirkning, b) i vurderingsperioden og en eventuell avhendingsperiode etter bokstav f skal erververens stemmerett knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter suspenderes og i sin helhet tildeles Finanstilsynet, jf. finansforetaksloven § 20-14 femte ledd, men uten at Finanstilsynet er forpliktet til å utøve stemmerettene eller på noen måte skal stå til ansvar for å utøve eller avstå fra å utøve stemmerettene, c) i vurderingsperioden og en eventuell avhendingsperiode etter bokstav f får sanksjoner og andre tiltak for overtredelser av krav til erverv eller avhending av kvalifiserte eierandeler, ikke anvendelse på overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter, d) når eierprøvingen er fullført, skal erververen umiddelbart få skriftlig melding om hvorvidt overføring av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen er godkjent eller ikke, e) godkjenner Finanstilsynet overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen, skal stemmerettene knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter anses som tildelt erververen umiddelbart etter at erververen har mottatt melding om en slik godkjenning, f) dersom overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen ikke godkjennes, gjelder følgende: i) stemmeretter knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter, jf. bokstav b, skal fortsatt ha full virkning, ii) Finanstilsynet kan kreve at erververen avhender slike aksjer eller andre eierinstrumenter i løpet av en avhendingsperiode som fastsettes av Finanstilsynet hvor gjeldende markedsvilkår er hensyntatt, og iii) dersom erververen ikke fullfører avhendingen i løpet av avhendingsperioden, kan Finanstilsynet ilegge kjøperen sanksjoner og treffe andre tiltak for overtredelser av kravene til erverv eller avhending av kvalifiserte eierandeler i tråd med finansforetaksloven kapittel 22.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 6-1 første leddFinansforetaksloven § 6-5Finansforetaksloven § 20-21Finansforetaksloven § 20-14 første ledd

§ 20-13

Beregning av terskelverdier for bruk av statlige støttetiltak og krisetiltaksfondet

Hvis det vedtas bruk av krisetiltak overfor en krisehåndteringsenhet, eller i særlige tilfeller som et unntak fra krisetiltaksplanen overfor et foretak som ikke er en krisehåndteringsenhet, skal beløpet som reduseres, nedskrives eller konverteres etter finansforetaksloven § 20-14 og §§ 20-24 til 20-26 i foretaket, inngå i beregningen av om terskelverdiene i finansforetaksloven §§ 20-28 første ledd bokstav b eller 20-52 fjerde ledd er oppfylt for det aktuelle foretaket.

Når det vedtas krisetiltak for en virksomhet, skal beløp som reduseres, nedskrives eller konverteres være med i beregningen av om bestemte terskelverdier er nådd.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-14 første leddFinansforetaksloven § 20-24Finansforetaksloven § 20-26 første leddFinansforetaksloven § 20-28 første ledd

V: Statlige tiltak

§ 20-V

: Statlige tiltak — opphevet, ikke lenger i kraft.

VI: Avvikling under offentlig administrasjon

§ 20-14

Administrasjonsstyrets inntreden i avtaler om elektroniske signatur og eID

Ved avvikling under offentlig administrasjon av foretak som tilbyr sine kunder elektronisk signatur og eID, trer administrasjonsstyret uten særskilt vedtakelse inn i avtaler om elektroniske signaturer og eID. Automatisk inntreden etter første punktum omfatter de avtaler som er nødvendige for å videreføre allerede utstedte elektroniske signaturer og eID tilbudt av banken under avvikling. Dette gjelder likevel ikke dersom administrasjonsstyret senest fire uker etter dagen for vedtaket om avvikling under offentlig administrasjon erklærer at det ikke vil tre inn i avtalene. Erklæring etter tredje punktum kan tidligst meddeles tre uker etter dagen for vedtaket om avvikling under offentlig administrasjon. Administrasjonsstyret skal sørge for å opprettholde nødvendige funksjoner som sikrer kundenes bruk av elektronisk signaturer og eID i samsvar med kundenes inngåtte avtale om elektronisk signaturer og eID, frem til administrasjonsstyret eventuelt erklærer at det ikke vil tre inn i avtalene etter første ledd tredje punktum. Administrasjonsstyret og Bankenes sikringsfond skal om nødvendig inngå nødvendige avtaler om opprettholdelse av lovpålagte funksjoner knyttet til utstedte elektroniske signaturer og eID etter avvikling av administrasjonsboet.

Når en bank avvikles under offentlig administrasjon, overtar administrasjonsstyret automatisk avtalene for elektronisk signatur og eID. Dette gjøres for å sikre at kundene fortsatt kan bruke disse tjenestene, med mindre styret aktivt velger å ikke overta avtalene.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755 (tidligere § 20-10a).

: Rekkefølgen for dekning av fordringer (prioritetsregler)

§ 20-x

: Rekkefølgen for dekning av fordringer (prioritetsregler) — opphevet, ikke lenger i kraft.

VII: Kontraktsinngrep og tilleggsbeføyelser

§ 20-15

Suspensjon av betalings- og leveringsforpliktelser

Finanstilsynet kan pålegge suspensjon etter finansforetaksloven § 20-35 første ledd første punktum dersom: a) foretaket er eller ventes å bli kriserammet, jf. finansforetaksloven § 20-15 annet ledd b) det ikke er rimelig utsikt til at private tiltak kan forhindre at foretaket blir kriserammet c) det anses som nødvendig å gi pålegg om suspensjon for å unngå ytterligere forverring av foretakets økonomiske situasjon d) pålegg om suspensjon er nødvendig for enten å kunne vurdere om allmenne interesser er til stede etter finansforetaksloven § 20-15 første ledd bokstav c, eller for å kunne velge hensiktsmessige krisetiltak etter finansforetaksloven § 20-19. Betalings- eller leveringsforpliktelser med opprinnelig oppfyllelsesfrist i løpet av suspensjonsperioden skal oppfylles umiddelbart etter at suspensjonen har utløpt etter finansforetaksloven § 20-36 første ledd tredje punktum. Finanstilsynet skal straks offentliggjøre vedtaket om suspensjon, herunder fastsatte vilkår og vedtakets varighet.

Finanstilsynet kan bestemme at et foretak midlertidig slipper å betale eller levere det de skylder dersom foretaket er i en krisesituasjon. Dette gjøres for å hindre at økonomien blir verre eller for å vurdere tiltak. Forpliktelsene må oppfylles straks suspensjonen er over.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755 (tidligere § 20-9a).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-35 første leddFinansforetaksloven § 20-15 første leddFinansforetaksloven § 20-19Finansforetaksloven § 20-36 første ledd

§ 20-16

Avtalevilkår om anerkjennelse av suspensjonsadgang mv

Vilkår om anerkjennelse av Finanstilsynets suspensjonsadgang som nevnt i finansforetaksloven § 20-35 femte og sjette ledd og § 20-36 femte og sjette ledd, skal også sikre at avtaleparten godtar seg bundet av endringer og begrensninger i kontraktsforholdet som følger av finansforetaksloven § 20-34.

Avtaler som godtar at Finanstilsynet kan suspendere betalinger, må også sikre at motparten godtar endringer og begrensninger i kontraktsforholdet i henhold til finansforetaksloven.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755 (tidligere § 20-9b).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-35 første leddFinansforetaksloven § 20-36 første leddFinansforetaksloven § 20-34 første ledd

§ 20-17

Utøvelse av hevingsretten ved suspensjonens utløp

Når Finanstilsynet har suspendert hevingsretter etter finansforetaksloven § 20-36 første eller annet ledd og det ikke er gitt bekreftelse i henhold til finansforetaksloven § 20-36 fjerde ledd annet punktum, kan hevingsrettigheter utøves ved utløpet av suspensjonsperioden på følgende måte, med mindre annet følger av finansforetaksloven § 20-34 annet til fjerde ledd: a) hvis rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av kontrakten har blitt overført til et annet foretak, kan en motpart utøve hevingsretten i henhold til vilkårene i kontrakten kun ved et pågående eller etterfølgende mislighold fra mottakerens side som gir hevingsrett, b) hvis rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av kontrakten forblir hos foretaket som krisehåndteres og kontrakten ikke har vært omfattet av intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-24, kan en motpart utøve hevingsretten i henhold til vilkårene i kontrakten ved suspensjonens utløp.

Reglene bestemmer når en motpart kan heve en kontrakt etter at en periode med suspendert hevingsrett er over. Dette avhenger av om kontrakten er overført til et nytt foretak eller forblir hos foretaket som krisehåndteres.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-36 første leddFinansforetaksloven § 20-34 første leddFinansforetaksloven § 20-24

VIII: Vern for eiere, kreditorer og motparter

§ 20-VIII

: Vern for eiere, kreditorer og motparter — opphevet, ikke lenger i kraft.

IX: Finanskonsern og foretak med grenseoverskridende virksomhet

§ 20-IX

: Finanskonsern og foretak med grenseoverskridende virksomhet — opphevet, ikke lenger i kraft.

X: Krisetiltaksfond

§ 20-18

Risikojustering av bidrag til krisetiltaksfondet

Ved risikojustering av bidrag til krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven § 20-51 tredje ledd, skal Finanstilsynet benytte tilleggsindikatorer som angitt i EØS-regler som svarer til forordning (EU) 2015/63 artikkel 6 nr. 5. Henvisninger til beløp i euro skal forstås som henvisninger til et tilsvarende beløp i norske kroner.

Finanstilsynet skal bruke bestemte tilleggsindikatorer fra EØS-regler når bidrag til krisetiltaksfondet skal risikojusteres. Beløp oppgitt i euro skal regnes som beløp i norske kroner.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755 (tidligere § 20-10).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-51 første ledd

§ 20-18a

Finansiering av bistand fra Bankenes sikringsfond til Finanstilsynet

For å dekke kostnader ved bistand som Bankenes sikringsfond yter til Finanstilsynet etter finansforetaksloven § 20-3 tredje ledd, skal 2 promille av det samlede årlige bidraget til krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven § 20-51 første ledd skilles ut og settes på en særskilt konto før bidraget tilføres fondet. Slike kostnader kan belastes kontoen etter nærmere avtale mellom Finanstilsynet og Bankenes sikringsfond. Dersom innestående på kontoen som nevnt i første ledd overstiger 5 millioner kroner ved årsslutt, skal overskytende beløp overføres til krisetiltaksfondet. Dersom krisetiltaksfondet er lavere enn minstekravet i finansforetaksloven § 20-50 første ledd, skal avsetning etter første ledd stanses inntil minstekravet igjen er oppfylt.

En liten del av bidraget til krisetiltaksfondet skal settes på en egen konto for å dekke kostnader ved at Bankenes sikringsfond hjelper Finanstilsynet. Hvis det er for mye penger på kontoen ved årsslutt, går resten tilbake til fondet. Avsetningen stopper dersom fondet er under minstekravet.AI

Endret 26. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 juni 2026 nr. 1370 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-3Finansforetaksloven § 20-51 første leddFinansforetaksloven § 20-50

§ 20-19

Innholdet i finansieringsplaner

En finansieringsplan etter finansforetaksloven § 20-53 annet ledd skal omfatte a) en verdivurdering foretatt i samsvar med finansforetaksloven § 20-16 for de berørte konsernforetakene, b) de tapene som skal anerkjennes av hvert berørte konsernforetak på det tidspunktet krisetiltakene anvendes, c) for hvert berørt konsernforetak, de tapene som vil bli påført hver klasse av aksjeeiere og kreditorer, d) ethvert bidrag som innskuddsgarantiordninger vil bli pålagt å gi i samsvar med finansforetaksloven § 20-54, e) det samlede bidraget fra finansieringsordningene for krisehåndtering, jf. finansforetaksloven § 20-53 annet ledd, og bidragets formål og form, f) grunnlaget for å beregne det beløpet som hver av de nasjonale finansieringsordningene i de medlemsstatene der berørte konsernforetak er etablert, skal gi til finansieringen av krisehåndteringen av konsernet for å bygge opp det samlede bidraget som nevnt i bokstav e, g) det beløpet som hvert berørte konsernforetaks nasjonale finansieringsordning skal gi til finansieringen av konsernkrisehåndteringen, og disse bidragenes form, h) det beløpet som finansieringsordningene i medlemsstatene der de berørte konsernforetakene er etablert vil låne fra kredittinstitusjoner, finansielle foretak og andre tredjeparter, jf. finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd, i) en tidsramme for bruken av finansieringsordningene for krisehåndtering i de EØS-statene der de berørte konsernforetakene er etablert, som bør kunne utvides dersom det er hensiktsmessig. Med mindre annet er avtalt i finansieringsplanen, skal grunnlaget for fordeling av bidragene nevnt i første ledd bokstav e være forenlig med prinsippene i krisetiltaksplanen, jf. finansforetaksloven § 20-6 første ledd bokstav d. Med mindre annet er avtalt i finansieringsplanen, skal grunnlaget for beregning av bidrag fra hver nasjonale finansieringsordning for krisehåndtering særlig ta hensyn til: a) andelen av konsernets risikovektede eiendeler som innehas av foretak nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd, som er etablert i finansieringsordningens hjemstat, b) andelen av konsernets eiendeler som innehas av foretak nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd, som er etablert i finansieringsordningens hjemstat, c) andelen av tapet som har ført til behovet for krisehåndtering av konsernet, og som oppstod i konsernforetak som er under tilsyn av vedkommende myndigheter i medlemsstaten for den aktuelle finansieringsordningen, og d) andelen av midlene i konsernfinansieringsordningen som i henhold til finansieringsplanen forventes å bli brukt direkte til fordel for konsernforetak som er etablert i medlemsstaten for den aktuelle finansieringsordningen. e) En konsernfinansieringsordning kan inngå avtaler om lån eller andre former for støtte fra kredittinstitusjoner, finansielle foretak eller andre tredjeparter. Krisetiltaksfondet kan garantere for lån som en konsernfinansieringsordning har inngått avtale om i medhold av finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd og fjerde ledd i paragrafen her. Dersom bruken av en konsernfinansieringsordning genererer inntekter eller fordeler, skal disse fordeles på de nasjonale finansieringsordningene i samsvar med deres bidrag til finansieringen av krisehåndteringen i samsvar med finansforetaksloven § 20-53 annet ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-53Finansforetaksloven § 20-16Finansforetaksloven § 20-54Finansforetaksloven § 20-50

§ 20-20

Lån mellom finansieringsordninger for krisehåndtering innenfor EØS

Finanstilsynet kan på vegne av krisetiltaksfondet anmode om lån fra finansieringsordninger for krisehåndtering i andre EØS-stater, hvis a) beløpene som innkreves etter finansforetaksloven § 20-51 første ledd første punktum ikke er tilstrekkelige til å dekke tap, kostnader eller andre utgifter som påløper gjennom bruken av finansieringsordningen, b) ekstraordinære tilleggsbidrag fastsatt etter finansforetaksloven § 20-51 annet ledd ikke umiddelbart er tilgjengelige, og c) alternative finansieringsordninger etter finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd ikke umiddelbart er tilgjengelige på rimelige vilkår. Krisetiltaksfondet kan yte lån til finansieringsordninger i andre EØS-stater som anmoder om lån i henhold til vilkårene i første ledd. Ved anmodninger etter annet ledd bestemmer Finanstilsynet, etter godkjenning fra departementet, om krisetiltaksfondet skal yte lån til den aktuelle finansieringsordningen som har bedt om lånet. Beslutningen skal treffes så raskt som mulig. Rentesats, nedbetalingsplan og andre vilkår for lånene skal avtales mellom den låntakende finansieringsordningen og de øvrige finansieringsordningene som har valgt å delta. Alle de deltakende finansieringsordningenes lån skal ha samme rentesats, nedbetalingsplan og andre vilkår, med mindre alle deltakende finansieringsordninger avtaler noe annet. Beløpet som lånes ut fra hver deltakende finansieringsordning, skal være proporsjonalt med andelen de garanterte innskuddene i den aktuelle medlemsstaten utgjør av størrelsen på de totale garanterte innskuddene i alle medlemsstatene til de deltakende finansieringsordningene. Bidragssatsene som følger av første punktum kan fravikes hvis alle deltakende finansieringsordninger samtykker til det. Et utestående lån til en finansieringsordning for krisehåndtering i en annen EØS-stat etter paragrafen her, skal behandles som en eiendel som tilhører krisetiltaksfondet, og kan medregnes i krisetiltaksfondets målnivå dersom dette er fastsatt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-51 første leddFinansforetaksloven § 20-50

XIOvergangsbestemmelser

§ 20-21

Overgangsbestemmelser

Kravet om lavere prioritet som nevnt i § 20-7 første ledd skal være oppfylt innen 1. januar 2024. Frem til denne datoen skal Finanstilsynet følge opp foretakenes planer for utstedelse av instrumenter som tilfredsstiller kravet, herunder fastsette mellomliggende nivåer for oppfyllelse av kravet per 1. januar 2022 som skal sikre lineær oppbygging mot sluttkravet. Finanstilsynet kan utsette fristen i første ledd første ledd for individuelle foretak på grunnlag av foretakets muligheter for å utstede instrumenter som tilfredsstiller kravet i § 20-7 første ledd, tidspunktet for første vedtak om foretakets minstekrav etter § 20-4 til § 20-6, og andre forhold som tilsier at tilsier at foretaket bør få utsatt frist. For foretak med mindre enn fem milliarder kroner i forvaltningskapital, samt for verdipapirforetak, skal kravet om gjenopprettingsplan etter finansforetaksloven § 20-5 være oppfylt innen 1. januar 2020.

Bestemmelsen setter frister for når banker og finanskonsern må oppfylle krav om lavere prioritet og gjenopprettingsplaner. Finanstilsynet kan i enkelte tilfeller utsette fristen for enkelte foretak.AI

Endret 1. september 2025 · i kraft 29. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022), 29 aug 2025 nr. 1755 (tidligere § 20-11).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 20-7 første leddFinansforetaksforskriften § 20-4Finansforetaksforskriften § 20-6 første leddFinansforetaksforskriften § 20-5

Kapittel 20A. Garantiordninger for forsikringsvirksomhet

§ 20A-1

Garantiordningen for skadeforsikring

Garantiordningen dekker bare krav som gjelder en forsikret risiko som består her i riket. En forsikret risiko anses for å bestå her i riket ved: a) forsikring av fast eiendom eller fast eiendom med innbo som er dekket av samme avtale, når eiendommen ligger her i riket, b) forsikring av transportmidler, når transportmidlet er registrert her i riket, c) forsikring som dekker risikoer i forbindelse med reiser eller ferier, dersom forsikringen er tegnet her i riket og avtalen har en varighet på maksimalt fire måneder, eller d) annen forsikring enn forsikring som nevnt i bokstav a, b og c, når forsikringen dekker forsikringstaker eller sikret som har sitt vanlige bosted her i riket eller, dersom forsikringstaker eller sikret er en juridisk person, når den virksomhet som avtalen gjelder befinner seg her i riket. Garantiordningen dekker ikke: a) kredittforsikring, b) livsforsikringer som kan tilbys av skadeforsikringsforetak etter tillatelse fra Finanstilsynet, c) energiforsikringer, d) luftfartsforsikringer, e) sjøforsikring, unntatt når forsikringen gjelder skip som ikke er registreringspliktige jf. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 11 annet ledd, eller fiskefartøyer opp til og med 50 bruttotonn som er registrert i Skipsregisteret, jf. sjøloven § 11 første ledd første punktum, f) næringslivsforsikringer, når forsikringen gjelder foretak som ved avtaleinngåelsen eller senere fornyelser oppfyller minst to av følgende vilkår -) har flere enn 250 ansatte, -) har en omsetning på minst 100 millioner kroner i følge siste årsoppgjør, eller -) har eiendeler i følge siste balanse på minst 50 millioner kroner, g) forsikringskrav som er reassurert i forsikringsforetak som har tillatelse som egenforsikringsforetak etter finansforetaksloven § 2-12 tredje ledd når forsikringsavtalen er inngått av en som tilhører den krets som egenforsikringsforetaket er opprettet for, h) forsikringskrav fra offentlige organer. Garantiordningen dekker likevel ansvarsforsikring tegnet for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring). Garantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikringer som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent. Garantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle, jf. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 1-2 bokstav c første punktum.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-1), 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåSjøloven § 11 første leddFinansforetaksloven § 2-12Forsikringsavtaleloven § 1-2referert av 1 →

§ 20A-2

Medlemskap i garantiordningen for skadeforsikring

Følgende foretak skal ikke være medlem av garantiordningen: a) Forsikringsforetak som er unntatt fra forsikringsvirksomhetslovens og finansforetakslovens bestemmelser, b) gjensidige foretak som har rett til og årlig foretar etter avregning overfor forsikringstakerne, og c) foretak som ikke dekker risiko som faller innenfor garantiordningens dekningsområde. Foretak skal likevel være medlem av garantiordningen hvis de dekker ansvarsforsikring tegnet for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring). Norsk filial av skadeforsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat er unntatt fra plikten til medlemskap dersom foretaket er medlem av en garantiordning for skadeforsikring hjemlandet og filialen dokumenterer at ordningen i tilnærmet samme utstrekning dekker forsikringer som faller inn under den norske garantiordningen.

Regelen bestemmer hvilke forsikringsselskaper som ikke kan eller trenger å være med i garantiordningen for skadeforsikring. Selskaper som tilbyr lovpålagt ansvarsforsikring må imidlertid være medlemmer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-2).
§ 20A-3

Medlemmenes opplysningsplikt overfor forsikringstaker

Finanstilsynet gir regler om opplysningsplikt for medlemmene av garantiordningen om hvilken garantiordning som gjelder for virksomheten og om hvilken garanti for forsikringsforpliktelsene ordningen gir.

Finanstilsynet bestemmer hvilken informasjon selskaper som er med i en garantiordning må gi til kundene sine. Dette gjelder informasjon om hvilken garantiordning som gjelder og hvilken garanti kundene har for forsikringene sine.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-3).
§ 20A-4

Medlemmenes ansvar overfor garantiordningen

I beregningsgrunnlaget for medlemmenes ansvar overfor garantiordningen skal det gjøres fradrag for premieinntekter fra energiforsikringer, luftfartsforsikringer, sjøforsikringer unntatt kystkasko og forsikret risiko som ikke består her i riket. Hvert medlem skal på egen passivapost i balanseregnskapet avsette 1 prosent årlig av beregningsgrunnlaget inntil medlemmets maksimale ansvar er dekket. For senere år skal det avsettes manglende beløp, eller avsetningen eventuelt reduseres, slik at den samlede avsetning til enhver tid tilsvarer medlemmets maksimale ansvar. Etter innkalling av midler gir Finanstilsynet regler om gjenoppretting av volumet. Avkastning av de avsatte midler skal tilfalle foretaket. Annet til femte ledd gjelder ikke for filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat.

Reglene bestemmer hvordan medlemmer i en garantiordning skal beregne og sette av penger for å dekke sitt ansvar. Visse typer forsikringer holdes utenfor beregningen. Midlene skal justeres årlig til det maksimale ansvaret er dekket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-4).
§ 20A-5

Utbetaling fra garantiordningen

Garantiordningens styre kan basere sitt vedtak om utbetaling på at forsikringskravet er godkjent av administrasjonsstyret. Dersom et forsikringskrav bestrides av administrasjonsstyret, kan den som fremsetter kravet henvises til å reise sak mot forsikringsselskapet eller boet. Garantiordningens styre kan avtale at administrasjonsstyret skal foreta utbetalinger på garantiordningens vegne. Innbetalinger fra garantiordningen til administrasjonsboet for videreformidling til dekningsberettigede inngår ikke i administrasjonsboets formuesmasse. Garantiordningen dekker ikke rentekrav. Dette gjelder likevel ikke rentekrav knyttet til forsikring som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring. Styret kan fastsette terminer for utbetaling. Ved utbetaling fra garantiordningen kan styret beslutte først å dekke inntil 5 millioner kroner, inkludert renter, av hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle. Dersom styret finner det nødvendig kan det beslutte å bare dekke deler av et krav (avkortning). I vurderingen av om krav skal avkortes og i hvilket omfang tas det hensyn til den dekningsberettigede, type forsikring og forholdene for øvrig. Vedtak om utbetaling fra garantiordningen kan påklages til Finansdepartementet.

Reglene bestemmer hvordan utbetalinger fra garantiordningen for forsikring skal skje. Styret kan bestemme utbetalingsdatoer, begrense beløpet per krav eller avkorte utbetalingen. Vedtak om utbetaling kan påklages til Finansdepartementet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-5).
§ 20A-6

Garantiordningens styre og dets arbeid

Finanstilsynet er styresekretariat for garantiordningen. Finanstilsynet kan sammenkalle styret når det finner det nødvendig. Finanstilsynet skal sammenkalle styret når det er grunn til å frykte for at et medlem av garantiordningen ikke vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringskontraktene. For å sikre garantiordningens likviditet, kan styret etablere en rammekreditt. Dersom innbetalingene fra medlemmene ikke er tilstrekkelig til å dekke garantiordningens ansvar, kan styret ta opp likviditetslån for å dekke ansvaret. Garantiordningen skal utarbeide årsregnskap og årsmelding. Disse skal være gjenstand for revisjon. Lov 19. mai 2006 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) får anvendelse for garantiordningens virksomhet. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel II, § 13 til § 13f, § 18 til § 21 og § 35 gjelder for garantiordningens virksomhet. I forhold til vedtak om utbetaling fra garantiordningen gjelder § 23 – § 25 og § 27, samt kapittel VI så langt de passer.

Finanstilsynet fungerer som sekretariat og kan kalle inn til styremøter i garantiordningen. Styret kan skaffe penger gjennom kreditt eller lån for å sikre utbetalinger. Virksomheten følger regler for innsyn og forvaltningssaker, og skal ha revidert regnskap.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-6).

Se ogsåForvaltningsloven § 13Forvaltningsloven § 18Forvaltningsloven § 21Forvaltningsloven § 35

§ 20A-7

Filialers medlemskap og samordning med garantiordninger i foretakets hjemland

Norsk filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat skal årlig rapportere til Finanstilsynet brutto opptjent premie knyttet til forsikringer som dekkes av garantiordningen. Dersom en slik filial også er medlem av en garantiordning i hjemstaten, skal den norske garantiordningen, hvis mulig, inngå en avtale med hjemstatens garantiordning om følgende: a) hvilke krav som skal dekkes av henholdsvis den norske garantiordningen og hjemstatens garantiordning, b) at garantiordningen sikres informasjon fra hjemstatens garantiordning som er nødvendig for å kunne beregne den norske garantiordningens dekningsforpliktelser i situasjoner der slike forpliktelser utløses, I en administrasjons- eller konkurssituasjon skal Finanstilsynet sikre at interessene til forsikringstakerne i filial her i riket blir ivaretatt. I en administrasjons- eller konkurssituasjon kan filialen ikke tegne nye eller fornye forsikringer uten Finanstilsynets tillatelse. Finanstilsynet skal konsultere hjemlandets tilsynsmyndigheter før Finanstilsynet godkjenner utbetaling til forsikringstakerne

Norske filialer av EØS-forsikringsselskaper må rapportere premieinntekter til Finanstilsynet. Ved konkurs skal Finanstilsynet ivareta forsikringstakernes interesser. Filialer trenger tillatelse for å selge nye forsikringer i slike situasjoner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-7).
§ 20A-8

Dekning av krav mot det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S, dets konkursbo

(1) Krav etter lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) tegnet av norske arbeidsgivere direkte (ved grensekryssende virksomhet) i det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S, skal dekkes av garantiordningen på samme vilkår som krav som dekkes av garantiordningen etter § 20A-1. (2) Utbetalinger fra garantiordningen i henhold til første ledd skal belastes statskassen, ikke garantiordningens medlemmer. Staten trer ved utbetaling inn i de skadelidtes krav mot Alpha Insurance A/S, dets konkursbo. (3) Statskassen skal også dekke garantiordningens administrative kostnader knyttet til behandling og utbetaling av krav etter første ledd.

Krav om yrkesskadeforsikring tegnet i det danske selskapet Alpha Insurance A/S dekkes av en garantiordning. Utbetalinger og administrative kostnader skal betales av statskassen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2243 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 20A-1 første ledd

Kapittel 21. Soliditetssvikt og offentlig administrasjon

§ 21-1

Offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i fremmed stat

Når en bank med hovedsete i fremmed stat og med filial i Norge ikke dekker sine forpliktelser i Norge etter hvert som de forfaller, samtidig som banken dekker sine forpliktelser etter hvert som de forfaller i hjemlandet, eller de tiltak som er iverksatt fra hjemstatens myndigheter overfor banken med sikte på å sikre fortsatt drift ikke har effekt for filialen i Norge, kan Finansdepartementet treffe vedtak om at filialen settes under offentlig administrasjon. Vedtak om offentlig administrasjon omfatter alle bankens eiendeler og forpliktelser i Norge. Vedtak om offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i annen EØS-stat kan treffes når Finansdepartementet anser det som et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å sikre at sentrale hensyn etter EØS-regler som svarer til direktiv 2001/24/EF blir overholdt. Bestemmelsene i finansforetaksloven § 21-7, § 21-11 første ledd tredje og fjerde punktum, tredje og fjerde ledd og § 21-12 til § 21-20 gjelder tilsvarende for offentlig administrasjon av filial i Norge av bank med hovedsete i fremmed stat. I vedtaket om offentlig administrasjon kan det gis nærmere bestemmelser om lovens anvendelse på filialen. Administrasjonsstyret kan inngå avtale med hjemstatens myndigheter eller med bankens representanter i hjemstaten om gjennomføringen av administrasjonsbehandlingen av filialen i Norge med sikte på å ivareta de sentrale hensyn og bestemmelser i direktiv 2001/24/EF. Avtalen skal godkjennes av Finanstilsynet. Konkursloven § 87 om sikkerhetsstillelse for bostyrer gjelder tilsvarende for administrasjonsstyrets medlemmer. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av administrasjonen.

Finansdepartementet kan sette en utenlandsk banks filial i Norge under offentlig administrasjon dersom banken ikke betaler sine forpliktelser i Norge. Dette gjelder også hvis tiltak fra hjemlandet ikke fungerer for den norske filialen. Vedtaket omfatter alle bankens eiendeler og forpliktelser i Norge.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 21-7Finansforetaksloven § 21-11Finansforetaksloven § 21-12Finansforetaksloven § 21-20 første ledd

Kapittel 21a. Lovvalg ved reorganisering eller avvikling av forsikringsforetak, kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak

§ 21a-1

Virkeområde

Dette kapittelet gjelder for: a) kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som omsetter finansielle instrumenter for egen regning eller gir fulltegningsgarantier ved emisjon og tilbud om kjøp av finansielle instrumenter (kredittinstitusjoner), og b) forsikringsforetak. Hvis det iverksettes krisetiltak etter regler som gjennomfører direktiv 2014/59/EU gjelder kapittelet også for holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern som omfatter bank, kredittforetak og verdipapirforetak som nevnt i første ledd bokstav a, og som ikke er forsikringskonsern.

Bestemmelsen forklarer hvem reglene for lovvalg ved reorganisering eller avvikling gjelder for. Dette inkluderer forsikringsforetak, visse kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, samt enkelte morselskaper ved krisetiltak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).
§ 21a-2

Definisjoner

I dette kapittelet menes med: a) reorganiseringstiltak: tiltak fattet av offentlig myndighet med formål å bevare eller sikre soliditeten til en kredittinstitusjon, et verdipapirforetak eller et forsikringsforetak når vedtaket får eller kan få virkning for eksisterende rettigheter for andre enn foretaket selv. b) avviklingstiltak: felles prosedyrer for frivillig og tvungen avvikling av en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som innledes og overvåkes av forvaltnings- eller rettsmyndighetene i en medlemsstat med formål å realisere eiendeler under tilsyn av disse myndighetene, også når disse felles prosedyrene avsluttes ved akkord eller andre tilsvarende tiltak.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med reorganiseringstiltak og avviklingstiltak for finansforetak. Reorganisering handler om å sikre soliditeten til foretaket, mens avvikling handler om felles prosedyrer for å avslutte foretaket og realisere eiendeler.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).
§ 21a-3

Lovvalg ved reorganiseringstiltak

Bare forvaltningsmyndighetene eller rettsmyndighetene i hjemstaten skal ha myndighet til å treffe vedtak om ett eller flere reorganiseringstiltak i en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak, herunder i filialer etablert i andre medlemsstater. Reorganiseringstiltakene skal anvendes i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer i hjemstaten, med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet. Reorganiseringstiltak skal få virkning i hele EØS-området fra det tidspunkt de får virkning i medlemsstaten der de er vedtatt.

Kun myndigheter i hjemstaten kan vedta reorganiseringstiltak for kredittinstitusjoner og forsikringsforetak. Slike tiltak skal følge hjemstatens lover og gjelder i hele EØS-området fra det tidspunktet de trer i kraft i hjemstaten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

§ 21a-4

Lovvalg ved avviklingstiltak

En kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak skal avvikles i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer i hjemstaten, med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet. Lovgivningen i hjemstaten skal særlig legges til grunn for: a) hvilke eiendeler som inngår i boet, og hvordan eiendeler som er ervervet av kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket etter at vedtak om avvikling er fattet, skal behandles, b) avviklingsstyrets og kredittinstitusjonens eller forsikringsforetakets respektive fullmakter, c) vilkårene for å kreve motregning, d) virkningene av avviklingstiltak for løpende avtaler der kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket er part, e) virkningene av avviklingstiltak for individuelle søksmål anlagt av kreditorer, med unntak for pågående rettssaker som omtalt i § 21a-15, f) hvilke fordringer som skal anmeldes i boet, og behandlingen av fordringer som er oppstått etter vedtak om avvikling er fattet, g) reglene for fordringers anmeldelse, kontroll og godkjenning, h) reglene for fordeling av provenyet etter realisering av eiendeler, fordringens prioritet og rettighetene til kreditorer som i henhold til en tinglig rett eller ved motregning har fått delvis dekning etter at vedtak om avvikling er fattet, i) vilkårene for og virkninger av avslutningen av avviklingstiltak, særlig ved akkord, j) kreditorenes rettigheter etter avslutningen av avviklingstiltak, k) hvem som skal bære kostnadene og utgiftene ved avviklingstiltak, l) reglene for ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for alle kreditorer.

Når en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak avvikles, skal lovene og reglene i hjemstaten gjelde. Dette inkluderer hvordan verdier fordeles, hvilke avtaler som påvirkes og hvem som betaler kostnadene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 21a-15

§ 21a-5

Virkninger for visse avtaler og rettigheter

Virkningene av reorganiserings- eller avviklingstiltak for a) arbeidsavtaler og arbeidsforhold skal utelukkende reguleres av den medlemsstats lovgivning som gjelder for arbeidsavtalen, b) en avtale som gir bruksrett eller rett til å erverve fast eiendom, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium den faste eiendommen befinner seg. Denne lovgivningen avgjør om en eiendel er løsøre eller fast eiendom, c) rettigheter med hensyn til fast eiendom, et skip eller et luftfartøy som er registreringspliktig i et offentlig register, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat under hvis myndighet registeret føres.

Bestemmelsen fastslår hvilken medlemsstats lover som gjelder ved reorganisering eller avvikling av finansforetak. Dette gjelder spesifikt for arbeidsforhold, bruksrett til eiendom og rettigheter knyttet til registrerbare eiendeler.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020).
§ 21a-6

Tredjemanns tinglige rettigheter

Reorganiserings- eller avviklingstiltak skal ikke påvirke fordringshaveres eller tredjemanns tinglige rettigheter til materielle eller immaterielle eiendeler, løsøre eller fast eiendom – både bestemte eiendeler og løsørekomplekser – som tilhører kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket, og som på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium. Rettighetene nevnt i første ledd er særlig a) retten til å realisere eller få realisert eiendelen og få dekning fra provenyet eller avkastningen av eiendelen, særlig med grunnlag i håndpant eller underpant, b) eneretten til å inndrive en fordring, særlig ved pant i fordringen eller overdragelse av fordringen til sikkerhet, c) retten til å kreve eiendelen tilbake og/eller kreve tilbakebetaling fra enhver som er i besittelse av den eller benytter den mot rettighetshavers vilje, d) den tinglige rett til avkastningen av eiendelen. Rett til å oppnå en tinglig rettighet etter første ledd, som er innført i et offentlig register, med tvangskraft overfor tredjemann, skal likestilles med en tinglig rett. Første ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.

Tiltak for reorganisering eller avvikling skal ikke påvirke rettighetene til eiendeler som befinner seg i en annen medlemsstat. Dette gjelder både faste eiendommer og løsøre.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).
§ 21a-7

Eiendomsforbehold

Reorganiseringstiltak eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som kjøper en eiendel, berører ikke selgers rettigheter når de bygger på eiendomsforbehold når eiendelen på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium. Reorganiserings- eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som selger en eiendel skal, etter at denne er levert, ikke danne grunnlag for heving eller annullering av salget, og skal ikke være til hinder for at kjøperen overtar eiendomsretten til den solgte eiendelen når eiendelen på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium. Første og annet ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.

Reglene bestemmer hvordan eiendomsrett til ting fungerer når en bank eller et forsikringsselskap blir reorganisert eller avviklet. Dette gjelder spesielt når tingene befinner seg i et annet EU/EØS-land.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).
§ 21a-8

Motregning

Reorganiserings- eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak berører ikke kreditors rett til å motregne sine fordringer når lovgivningen som gjelder for kredittinstitusjonens eller forsikringsforetakets fordringer tillater slik motregning. Første ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.

Kreditorer kan i mange tilfeller motregne sine krav mot fordringer i en bank eller et forsikringsselskap som er under reorganisering eller avvikling. Dette gjelder dersom lovgivningen tillater slik motregning. Det kan likevel reises søksmål om motregningen er ugyldig eller til skade for kreditorfellesskapet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).
§ 21a-9

Loven på stedet

Håndheving av eiendomsretten til instrumenter eller andre rettigheter til slike instrumenter hvis eksistens eller omsettelighet forutsetter innføring i et register, på en konto eller i en verdipapirsentral som administreres eller befinner seg i en medlemsstat, skal reguleres av lovgivningen i den medlemsstat der dette registeret, kontoen eller verdipapirsentralen administreres eller befinner seg.

Regler for hvem som eier verdipapirer eller andre rettigheter som er registrert i en medlemsstat, bestemmes av lovene i det landet hvor registeret, kontoen eller verdipapirsentralen befinner seg.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020).

referert av 2 →

§ 21a-10

Avregningsavtaler

Med forbehold for finansforetaksloven § 20-5 femte ledd, § 20-6 sjette ledd, § 20-34, § 20-36 skal avregningsavtaler utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike avtaler.

Avregningsavtaler skal som hovedregel reguleres av lovene som gjelder spesifikt for slike avtaler. Dette gjelder ved reorganisering eller avvikling av forsikringsforetak, kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåFinansforetaksloven § 20-5 første leddFinansforetaksloven § 20-6 første leddFinansforetaksloven § 20-34 første leddFinansforetaksloven § 20-36 første ledd

§ 21a-11

Gjenkjøpsavtaler

Med forbehold for § 21a-9 og finansforetaksloven § 20-5 femte ledd, § 20-6 sjette ledd, § 20-34 og § 20-36 skal gjenkjøpsavtaler utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike avtaler.

Gjenkjøpsavtaler skal som hovedregel reguleres av lovene som gjelder spesifikt for slike avtaler. Det finnes enkelte unntak fra denne regelen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 21a-9Finansforetaksloven § 20-5 første leddFinansforetaksloven § 20-6 første leddFinansforetaksloven § 20-34 første ledd

§ 21a-12

Regulerte markeder

Med forbehold for § 21a-9 skal transaksjoner som foretas innenfor rammen av et regulert marked, utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike transaksjoner.

Transaksjoner i et regulert marked følger lovene som gjelder for slike transaksjoner. Dette gjelder selv ved reorganisering eller avvikling av finansforetak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 21a-9

§ 21a-13

Skadelige rettshandler

§ 21 a-4 får ikke anvendelse på reglene om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for kreditorene sett under ett, når den som får fordel av rettshandlene fremlegger bevis for at -) rettshandelen hører inn under lovgivningen i en annen medlemsstat enn hjemstaten, og -) denne lovgivningen ikke gir noen mulighet for å angripe den aktuelle rettshandelen. Når reorganiseringstiltak som er vedtatt av en rettsmyndighet omfatter regler for ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for kreditorene sett under ett, og som er inngått før tiltaket er vedtatt, gjelder § 21a-3 annet ledd ikke i tilfeller som nevnt i første ledd.

Bestemmelsen gjelder når rettshandlinger er til skade for kreditorene. Den beskriver når visse regler om ugyldighet og omstøtelse ikke kommer til anvendelse ved reorganisering eller avvikling.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 21a-3

§ 21a-14

Vern av tredjemann

Når en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak, ved en rettshandel inngått etter vedtakelsen av et reorganiserings- eller avviklingstiltak, mot vederlag avhender -) fast eiendom, -) et skip eller et luftfartøy som er registreringspliktig i et offentlig register, eller -) instrumenter eller rettigheter til slike instrumenter hvis eksistens eller omsettelighet forutsetter innføring i et register, på en konto eller i en verdipapirsentral som administreres eller befinner seg i en medlemsstat, reguleres gyldigheten av denne rettshandelen av lovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium den faste eiendommen befinner seg, eller under hvis myndighet registeret, kontoen eller verdipapirsentralen administreres.

Regelen bestemmer hvilket lands lover som gjelder når en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak selger eiendom, skip, fly eller registrerte verdipapirer etter et vedtak om reorganisering eller avvikling. Gyldigheten av salget avgjøres av lovene i landet der eiendommen ligger eller der registeret er administret.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).
§ 21a-15

Pågående rettssaker

Virkningene av reorganiserings- eller avviklingstiltak for en pågående rettssak om en eiendel eller en rettighet som kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket ikke lenger råder over, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat der rettssaken pågår.

Hvis det pågår en rettssak om en eiendel eller rettighet som et finansforetak ikke lenger råder over under reorganisering eller avvikling, skal lovene i landet der saken føres avgjøre resultatet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

Kapittel 23. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 23-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2017.AI

§ 23-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for de foretakene og den virksomheten som er dekket av finansforetaksloven.

Åpne § 1-1
Gjelder finansforetaksloven for all forsikring av husdyr?

Finansforetaksloven gjelder ikke for forsikring av husdyr dersom foretaket er et samvirkeforetak som oppfyller bestemte vilkår om vedtekter, premieinntekter og medlemskap.

Åpne § 1-2
Gjelder finansforetaksloven for begravelseskasser?

Begravelses- og hjelpekasser som gir støtte opp til folketrygdens grunnbeløp, er som hovedregel unntatt fra finansforetaksloven. Finanstilsynet kan likevel kreve informasjon om driften eller bestemme at loven skal gjelde for ordningene.

Åpne § 1-3
Gjelder finansforetaksloven for sjøtrygdelag?

Finansforetaksloven gjelder ikke for forsikringsforeninger som er organisert som sjøtrygdelag etter lov om sjøtrygdelag.

Åpne § 1-4
Trenger kraftleverandører som fellesfakturerer konsesjon?

Kraftleverandører som fellesfakturerer nettjenester og strøm trenger ikke konsesjon. De kan gi kreditt til egne kunder for betaling av nettleie, men har begrensninger på hvor de kan låne penger og plikt til å gi informasjon til Finanstilsynet.

Åpne § 1-5
Trenger AutoPASS-utstedere konsesjon for å gi kreditt til kunder for avtalepasseringer?

AutoPASS-utstedere trenger ikke konsesjon for å gi kreditt til sine kunder for avtalepasseringer. Slike foretak må likevel gi opplysninger til Finanstilsynet.

Åpne § 1-6
Hvem må varsles dersom verdien av betalingstransaksjoner overstiger 1 million euro?

Enkelte foretak som driver betalingstjenester uten konsesjon, må melde fra til Finanstilsynet. Noen må sende årlig revisorbekreftelse, og visse krav gjelder ved utstedelse av e-pengetoken.

Åpne § 1-8
Hvem skal registrere foretakene?

Finanstilsynet skal registrere foretak som har sendt melding, forutsatt at vilkårene for unntak er oppfylt.

Åpne § 1-9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2021

  6. 2020

  7. 2019

  8. 2018

  9. 2017

  10. 2016

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.